zignet, dat.idag. gjort for tvende beskikkelsevltner, dat. 9. febr. l-685. til at avvart.e hvis denne si-nde uti sarnme saker kunne forefinnes

Transkript

1 den. Hvilket han sa saledes ved sin ed at vil-le oq kunne bekrefte nar pafordres. S.69 b. Torger Breien som ogsil tj-1 provs innstevnet, var med oss ig6r hos de tvende del-estener ved Aklangen og Skjersjoen. Moter dog ikke idag at avlegge sin provning, videre enn at han ved Johannes Egge fremsent hans skriftl-ige tilstand med hans bomerke undertegnet, samt Mads Pedersens hand og Johannes Egges zignet, dat.idag. Claus Alant derimot fremla wn annen hans tilstand, som han skalha gjort for tvende beskikkelsevltner, dat. 9. febr. l-685. Den 22.juti var vi atter til rettens betjenelse pa Ask utinnen forinnbemelte saker. Kom da igjen i rette citanten Tomas Asks fullmektig Claus Al-ant. Av vederpartene fremstillet seg Albrit Kruse pa sin husbonds, sa og pa de innstevnte bonder av HoIe prestegjeld, deres vegne, item Kristoffer Royseng og Mads Lerberg, til at avvart.e hvis denne si-nde uti sarnme saker kunne forefinnes etc. Da efterdi monsr. Jorgen Larsen som landherre til den nest angrensende gard pa den sondre side, nemlig Hjelle, sa og monsr. Jacob Lut som bade pa den ssndre og nordre side formener seg interessert, beroper seg pa endel prov og vidnesbyrd, som de lgar her for retten har latt navngi, hva seg angar det del-e pa den nordre si-de at begranske og efterse, da har veledle hr. lagmann Sr. Jaxgen Phillipsen gjort sin innsigelse, at han for sin g&rd Lerberg er nest angrensende, med pastand at ei noe 1 des fa1l S.70 a. kan foretages, fsrenn han og andre nestliggende loddeiere dert j-l blir gitt lovlig kal-1 oq varsel. Sa kunne nu av slike Arsaker ei denne sinde videre uti samme saker foretas eller vedqj axes, men videre oppsatt og forflstt til den B.oktober nestkommende, hvorforinnen Tomas Ask har at gi hr. lagmann Sr. Jarqen Phillipsen, og om flere vedkommende interessanter, lovlig kafl- og varsel. Hvor og da aile de andre j-nnstevnte vederparter, savelsom de innstevnte prov og vidnesbyrd, har seg her igjen at innstille. Serlig er ogsi Torger Breien forelagt seg til samme tid personlig at innstille, til at avlegge sin provning og sannhets vidskap som han er tilstevnet, safremt han ikke med pafolgende bster vil vorde ansett. GAes da videre uti saken hva lov oq rett kan tale oq medfsre. Den sak som monsr. Jorgen Larsen ved femte stevne nestleden 11-. juni sakte j-mot Tomas Ask, for tsmmerhugst i Hjelmerud skog, som Albrit Kruse nu iqjen pa hans veqne i rette fordret, sa er den og ved ovenmelte tid, sasom til- den l-0.oktober forfj.att. S.87 a. ALMINNELIG SAKE- OG SKATTETING PA TROGSTAD TINGSTUE 37,

2 I NORDERHOV 30.september S.87 b. Var ove k Pettersen samt efternevnte lagrettesmenn: Erik Aurdal, Erik Stiksrud, Gudbrand Stiksrud, Blarn Flekshaug, Malte Kittel-sby og O1e Knestang. Hvor da Ol-e Kristensen Mo pa frr. assessor veledle Anders Simensens vegne, lot tj-nglyse et pergaments skjote av Jonas Ni1sen Tue til velermel-te hr. assessor utstedt, pa efternevnte gods heruti Norderhovs prestegjeld: Li en skippund tunge og en hal-v bismerpund homie, nok endel- uti Samsjo, item halvannen sagl uti Honnefoss med des tilligge1se, som han arvelig tilfall-en. Samme brev dat. Kizbenhavn lb.august t684 under hans og tvende vltners hender og segl. ALMTNNELTG SAKETING PA TROGSTAD TINGSTUE T NORDERHOV 1. oktober 1685 Var oververendes ko.ma. fogd Sr. Henrik Pettersen, samt uti denne nestfalgende sak imelj.em Hr..commissar Lars Larsen og AsIe Halvorsen, som nestleden 10.juli fra Asteden vesten Urulsefv ved Nes i Adalen hit til tinget forflstt, var nu tilstede overvarendes de samme tolv lagrettesmenn som retten samme tid betj ente. S.BB a. Kom nu igjen for oss uti rette citanten hr. commissar Lars Larsen, savel vederparten AsIe Halvorsen uti egne personer. Hr. commissar Lars Larsen begjerte at hans pa Asteden fsrte og forhorte prov matte tas ved.ed, eftersom han hadde dem nu tilstede. Asle.Halv"orsen derlmot protesterte, dt Gudbrand Ellingsen Nes har Iver Engrers datter til- hustru. Item Ole Asets kvinne er ssster til Rangdi Nes. Halvor Gudbrandsens kvinne er og Ole Asets datter. Og eftersom bemelte prov er sa nar besvogret til dem som bor pa grarden, formente han de ei heruti burde stedes til ed. Ellers til-sto Asl-e Halvorsen, at hans kvinne er ssster til_ Erik Nes's kvinne, og Erik Nes er Rangdi Nes'es broder. Derimot protesterte Sr. Lars Larsen, at denne sak er direkte hans egen sak til hans eigedelers forsvar, og de Nes besiddere hverken odelsb&rne el-l-er ringeste l-oddeiere derutl, AsIe og se1v besvogret med dem som bor pa garden, sa formente han at sadant hans forebrj-ngende, i kunne hindre hans provs edtagelse. Har sa de trende prov, nem11g Iver Enger, OIe Siversen og Halvor Gudbrandsen seg for retten fremstil-let. Er sa av protocollen for dem opplest deres provning og tilstand, som de gjorde pa Asteden S.BB b. nestl,eden 10. ju1i, hvorp6 de nu avl_a deres bogered at vere uti sannhet. AsIe Hal-vorsen ble tilspurt om han hadde nu til-stede noen av de documenter.som han seq senesten paberopte. Hvortil- han svarte nei, og sa derhos at han har siden des av Christen Christensen vart begl.arendes hans suppl. til hans exel-. Banner med de pafulgte resolutioner, men ikke hos ham kunne erlange videre enn en l-ss copi derav, som han nu for retten anviste. 3E.

3 PA Christen Christensens veqne, som og uti saken innstevnet, matte ei noen tilstede. Sr. Henrik Pettersen, som og tillike stevnet, uti rette produserte en bevillingsseddel, som Sr. Christen Christensen gitt Asl-e Hal-vorsen pa et radsls kalles Strand, dat.26.okl Var derhos Sr. Pettersens pastand, at efterdi Christen Chrj-stensen har utgitt sin bevillingsseddel p& fornevnte radsla, sa formente han at han den og selv burde forsvare. Og at sadant des full-kommeligere kan skje, da var han begjerende sakens oppsettelse til- neste ting. Hr. commissar Lars Larsen pasto, at sasom han har bevist ved hoy kongellg skjote og dom, at vare berettiget de eigedeler til- Nes pa vestsiden Urula, dernest med lovli-g farte og edtaqne prov bevist, hvormed seg strekker, foruten det at Asle Halvorsen S.B9 a. selv frivillig for en sittende rett har tilstatt, dt han pa det sted han b.ygt, i finner noen tomt eller.tomt.ested, item og bekjent at ha betalt Gudbrand Nes og vert uti hans minde for en brate som han der hadde felt, med videre som uti acten innfort etc, thi pastar og formener han, at efterdi Asle Hal-vorsen ingen fovmessig hjemmel av rette proprieterer til slik hans svende formastenhet har bevi-st, at han derfor bar lide og undqjell-e efter forrige irettesettelse, samt og at innsta hans for6rsakede omkostning, som han in alies estimerer til fargetiufg.e (80) riksdaler, sasom for hans omkostning og tidsspille all-ene. Uti det ovrige refererte han seg ti1 sin pastand uti hans erverbede stevningr 09 var derpa en endelig dom begjarendes. Saken er oppsatt til betenkni-ng og doms til nestkommende 3.november, og Asle Halvorsens avl oq avgrade desforinnen at forbli uti den forrig kjente sequestration, hvil-ket hr. commissar med vidne kan la granske hva det rr om noe derav skulle forrykkes eller forkommes. S.89 b. AngAende den sak som iligemade fra nest innbemelte Asted, kal-t Fossholm, hit til tinget forflotte sak r soltr Asle Halvorsen stevnet hr. commissar Lars.Larsen, for han skull.e ha Iatt avbrenne hans huse, fremstj-lte seg nu igjen bade citant og vederpart. Men sasom Asl-e Halvorsen ej- finnes at ha lov1ig hitstevnt de prov som han pa Asteden den 10.juli seg piberopt, nemlig Gudbrand Auren, OIe Knestang og Ole Eriksen Buhane, sa er denne sak til videre og endeligere retts kjennelse iligemade forfjatt til nestkommende 3. november. Uti efterskrevne saker og forretninger b1e retten betjent med efterskrevne lagrettesmenn, nemlig de saflrme seks som retten igar betj ente. Hr. commissar Lars Larsen her for retten pa eqne, og samtlig magistratens av Christianj-a, deres vegne, gd monsr. Jargen Larsen ful-lmakt til at sake og t11ta1e en person ved navn Hans Larsen, tilholdende ved Heieren, for ulovlig handling og bruk, som han imot Christiania bys privilegier begatt. 3q

4 S.90 a. Ko.ma.fogd Sr. Henrik Pettersen efter lensmanns stevnemal, fordret dom over Ol-e Knutsen Hval-s kvinne, Barbro Andersdattewr, formedefst hun for ungefehr tre uker siden har slatt Ole Haraldsen Hvals kvinne. Birgitte Gudbrandsdatter, som seq nu for retten beklaget, at hun ikke all-ene slo henne mange slag med en kjepp sa tyt<t< som en "bandstage", bade i hennes hode savelsom pa akslene og kroppen, sa hun var bade b1a og blodig, men ogsa rysket meget har av henne r og beklaget at hun derover har mistet sin helse, sa og sin horelse pa den ene side. Anviste ogsa sin linhatt s.om var meget blodig, sa og sitt hode, som syntes kjendelig saret og bulken. Den innstevnte Barbro Andersdatter mstte i rette, oq sa at det var ei annet enn en avbrsten gammel vidje som hun sl-o henne med. BIe sa eirgitte Gudbr.andsdatter tilspurt, hvor mang.e slag hun fikk. Da svarte hun at hun vei kunne kjenne pi sin kropp, at hun hadde fatt mange slag...men eft.ers.om hun med det far.st.e.slag slo henne.omkull, sa hun 1A i svime, sa kunne hun ikke sanse hvor S.90 b. mange slag hun fikk siden der.efter. Ble sa Barbro Andersdatter tilspurt av hva Arsak hun sal-edes sl-o henne. Svarte hun at hun.gav noen vandringsfolk en po1s.e, og Birgitte skulle sagt at det var en "gorpuise". Annen Arsak sa hun ei dertil at ha hatt. Da efterdi den i-nnstevnte Barbro Andersdatter ei kan benekte at hun jo har slatt Birgitt.e Gudbrands.datt.er, som er.en qammel svak kvinne, og det uten all bevislig skyld og Arsak r ag det befinnes noksom at hun er har vert ill-e sl.ag.en, og efter h.ennes v-emo.dig.e beklagelse fatt manqe hugg, sa er bemelte Barbro Andersdatter tilfunnen for slik hennes onde og.usammelige adfer.d,.at bot.e tilko.ma. 8 ortuger og l-3 mark sslv efter m.tt.b.vi 5.capit., og til Birgitte Gudbrandsdatter seks riksdaf,er. Hvilket hun innen halrrmanedsdag bor betale, safremt det ei ved vordrings adferd skal- utsskes. Monsr. Claus Alant, procurator av Christiania, pa Paul Tostensens vegne i rette fordret den fra nestleden ting oppsatte sak imot.de bonder av Haugsbygden, for den avvirkede rugbrate ved Katnos, som S.91 a. han dem stevnet og tiltaler for. Vederpartene Engebret Toen, Paul Hval-, Anders Ferden, ltens Hval, Peder Be,rgr Paul- Kl-ekken, Sven Lo og Jon Opperud mstt.e.selv tilstede, 09 inngav den seneste paberopte suplication, dat.l-9. 7br. med.hans exel-. hr. visestatholders pafulgte resol-ution, dat. 30. dito. Derefter fremla fornevnte bonderne en sorenskrivers, Bent Pedersens og lagrettesmenns utstedte dom av Astedene, imellem Hadeland og Ringerike den 5.ju1i 1680, hvoruti finnes inndratt et gammelt brev om skjelne imellem Hadeland og Ringerike, utstedt i kong Ol-avs tid av tvende lagmenn og tvende canniitzer med flere utstedt. Efter tilspzrgel-se hadde ingen av partene pa enten sj-der noe videre skrif lig at i-nngive. Ellers var Claus Alant f ore.givende.at Paul- Tostensen ogsa hadde brever og bevislighet pa eigedelene, og ell-ers refererte seg til sin forrige pastand, savel muntlig som efter stevningens medfsr. Og var derefter dom begjerendes. Utinnen denne sak er s&ledes forefunden og avsagt, dt efterdi (o

5 S.91 b. her innfaller den fornemste tvist og stridighet om de eigedeler pa sstsiden ved Katnosvannetr sofil den omtvistige rugbrate er Avirket, se at citanten PauI Tostensen sier at vere hans eiendom til hans gard Bratval pa Uadeland beliggende, og de innstevnte bander foregir og pastar at det hsrer under Ringerike, og de til deres garder alltid hatt uti hevd oq bruk, hvorom i-ngen fullkommen el-ler efterrettelig bevislighet pa enten sider er forestillet, hvem ei-endelene med rette tilhorig, undtagen det gamle del-esbrev, som uti den av bondene produserte sorenskrivers Bent Pedersens dom er inndragen, hvis beskaffenhet dog ei anderledes enn ved Astedens erfaring egentlig kan vites, og sasom hans exel. hr. statholder ved tv.ende hay.respective resolutj-oner pa Paul Tostensens underdanigst andraqende, henviser det til l-andsl-ov og rettes ordentlige patale, sa eraktes det for lovlig og rett, dt dersom den dannemann Paul Tostensen vj-l seg disse omtvistige eig.edel.er og Avirkede rugbrat.e til-vj-nne, da bur det skje ved behorlig stevnemal og ordentliq prosess med samt Iovlig bevislighet til- Asteden. Kan han da vinne eiedelene i seg selv, sa falqer og derpa hans 5.92 a. rett til den past.evnte r.ugt, s.om.der befinnes at v&r.e Avirket gg frafart. Sa oq om kost og tarings erstatning pa hvil-ken si-de kan utfal-le. SAKETING PA TROGSTAD TINGSTUE I NORDERHOV 2.oktobeT Oe Hvor da Anders Olsen av Strsms@en seg for retten fremstillet, og uti rette fordret den fra nestleden ting oppsatte sak imot Paul Klekken, og atter anviste sin regrnskapsbok til hans fordrings klaring. Vederparten Paul Kl-ekken var her selv tilstede pa tinget igar. Men idag fremsendte han en seddel- med begjaring, at saken matte til neste ting forflottes, at han seg regnskapen tii des narmere kunne erkyndige. Hvilket ham ei hell-er med billighet kan nekt.es, efterdi 'Paul- ei fzrend iqar bekommet Anders Olsens regning. El-lers bl-e ennu av Anders Olsen fremlagt en contrakt med Paul Klekkem om to tusen bord, datert den 12.august Item i-nngav en regning.under sin hand, pa hvis han imot den fordrende qjeld av Paul Klekken bekommet. Er sa saken oppsatt til neste alminnelige saketing efter fornevnte Paul Klekkens begjering. Nok i rette fordret.anders Olsen de andre debitorer som til nestleden ting innstevnet somfolger: Torger Breien finnes efter boken at skulle ha bekommet til 5.92 b. L9 daler 2 skilling. Derav benektet han fsrst 3 ort B skilling, som Peder Ekornrud pa hans vegrre skull-e ha bekommet den 26.mai L679. ftem 2 daler som Ole Vehol-t sanrme dito pa hans vegne skulle ha bekommet. Bl-ir igjen 16 daler 18 skilling. Derimot levert in anno LGB2 1, L/2 tylt 18 alen bjelker for 6 rdl, tre tylter 16 alen bjelker for 6 rdl-. Bl-ir sa igjen som som Torger 4/.

6 Breien blir skyldig 4 rd1.18 skilling, hvilket han er tilfunden at betale med en rdl-. uti omkostning, ell-er ved vorderings adferd at utsskes. Iver Hjelle efter avregning og forening her for retten b1e skyldig med omkostning.og alt.ti1 4 rdi., som han ved like adferd er tilfunnen at betale. Krist.offer Royseng efter avregning og vedgaelse nu her for retten ble skyldig 3-L-2, hvilket han er til-funnen at bet.ale med 3 ort i omkostning innen l/2 mlnedsdag, under l-ike adferd som forbemel-dt. Hvorimot Anders Olsen og selv har seg at tilfare de 4 daler som han sier at Kristoffer skulle godsagt for Marte Hauge r og Kristof fer.ei gest.endig. Peder Gundersen Berg var her ig&r tilstede, men idag fremsendte han en skriftlig undskyldning om hans forfall. Og ellers derved nu.l-ikesom pa nestleden ting vedgar ei vj-dere enn de 3 rdl 3 ort, hvilke han ved like adferd som forbemeft r et til-funnen at betale med3ortiomkostninq. S.93 a. ALMINNELIG SAKETING PA GOMNES TINGSTUE I HOLE 3.september Var oververendes ko.ma.fogd Sr. Henrik Pettersen, samt efternevnte lagrettesmenn: Anders Asterud, Rasmus Gomnes, Engebret Qpsa1, Taral.Solberg, Krist.off.er Bili og Siver.Gomnes. Hvor da Ole Kristensen Mo pa veledle hr. assessor Anders Simensens vegne, 1ot tinglyse Jonas Nilsen Tues til- ham utstedte skjote, i blant annet, lydende pa Leine her i Hol-e gjeid, skyldende fem fjerding mal-t med bygsel. Dat.Haffnia 18.aug.L684. Kom da for oss uti rette Anders O1sen, borger av Stramsaen, som efter en riqens citatlon i rette fordret endel bsnder her i Hole prestegjeld for restands.og gjeld de ham skyldig, efter hans nu uti retten anviste regnskapsbok, er disse efterskrevne: Anders By skyldig efter boken 5 rdl. Motte oq gjel-den vedgikk. Ba om dag, sa vil-le han gjerne betale. Johannes Svarstad skyldig efter boken 2-L-12. Mstte oq gjelden vedgikk. Siver Gjesvold efter avregning som bevises bade med boken og Sivers eqen hand under en.avr.egningss.e.ddet av dato 21..febr.1683 skltldi.g, l-3 rdl. 12 skilling. Siver mstte uti rette og ei kunne fraga det han jo safirme.avregningss.eddel underskreven.. S.93 b. Efter hvil-ken leilighet de er tilfunnen forskrevne fordrende og vedgatte gjetd.at b.etal-.e med fire rdl..uti omkostnj-ng. Hvoruti enhver betal-er efter gjeldens proportion, og det innen halvmanedsdag, s6fremt det ikke ved vorderi-ngs adferd utsokes eft.er loven. Elsebe, salig Jens Andersens av Strsms@er,t ved bygdelensmannen Johannes Svarstad, i rette fordret Siver Gjesvold for gjeld han henne skyldi-g, efter avregning uti hennesr nu iretten anviste, //2.

7 regnskapsbok den 21.febr.1683, sa og Sivers utgivne avreqningsseddel sanme dato, skyldig L Siver Gjesvold motte uti rette, og l-ovet at han for samme qjeld skulle stil-l-e El-sebe, Jens Andersens, tilfreds. Hvj-l-ket han ogsa bar at efterkomme, safremt han ikke vi1 lide dom til des betaling med omkostninq. Kri-stoffer Svendsen Tveten efter l-ensmanns stevnemal-, i rette fordret Toll-e Haug for endel penge som han av ham : t6 rdl. oq av hans fader, 6 rdl, oppebaret, for hans hustrus l-odd og tilstand uti Tveita, og,jacob Heggens arvinger seg allikevel sanrme gods tilhol-der. S.94 a. Hvorfor Kristoffer formener at Tolle bor ham bemel-te oppebarne penge igjen at betale. Tol-le Haug matte selv uti rette r og ei benektet det han jo fornevnte 22 riksdaler av Kr.istoffer Tveten og hans fader oppebaret for hans kvinnes rett og tilstand uti Tveita, som han mente ham nok at kunne hjemle, og sier at han intet derfor av Jacob Heggen har oppebaret. Ellers anviste Kristo.ffer en forrig sorenskriver salig Tomes Tomessens dom, dat.6.juni Herom bl-e de sa "obschediget", at Tol-fe Haug skal- sske og ved dom frelse godset fra Jacob Heggens arvinger, sa han kan hjemle Kristoffer det frelseli-g, eller ogsa svare ham til sine penger. RETTERGANG PA SESSRUD T SOKNEDALEN 5.oktober Lagrettesmenn:enffiHaghaug,o1eSnoda1,HansRosby, PauI Haukedal og H&vord Bjarke. PA lensmannens veqne mstte Fredrik LundesgArd. Kom da for oss uti rette Amund Siversen Veksal/ som p& egne ogl sin svoger Jargen Oppens veqne, uti rette produserte en rigens citation dat.2l.aug.1685, ved hvil-ken de hitstevnet og uti rette fordret Anders BArnAs, ham tj-1ta1ende for ulovlig bratehugst S.94 b. og Avirke uti deres odel-s plasser Sessrud og Modalens tilliggende skog og mark. Item ved samme stevning hitstevnet hr. Iaqmann Sr. Jaxgen Phillipsen, som Anders BArnAs skal vi1le paskyte til hjemmel- til samme Avirke. Nok hitstevnet hr. commissar Lars Larsen, som en interessent for den plass Tranby. Sammeledes hitstevnet ko.ma.fogd Sr. Henrik Pettersen med den over Rinqerike forfattede matrikel-. /j.

8 Item hitstevnet Ole Hovland, Ole Pukerud, Torger Halkj-nrud og Stsrk Ssrsdal, dt til-sta hva dem er bevisst om noen plass eller xad,sta kalfes Gjo1lAs, efter derom santme stevnings videre bemel-d, som efter des oppskrift befj-nnes for de vedkommende lovlig at vare forkyndt, og fra nestl-eden 2.hujus formedelst lov1ig forfall med almj-nnelig saketi-ng' til idag forflalt-. Den innstevnte Anders B&rnAs motte uti rette og ei benektet' dt han jo forteden Ar tiltike med leilendingene pa Sessrud og Modal-en, har hugget og sadd en brate som i&r oppskaret' item et tite stokke som nu er i.ug(?) list. Og sa at hr. lagmann Sr..Torgen Phillipsen hadde blrgslet ham et.rsdsla vesten elven'.og S.95 a. derom fremta en bygselseddel av vel-ermelte hr. Iagmann til Paul Greqersen utstedt, pa en plass kalles Asserud, til-l-ikemed en rodningsplass kalles Gj.allAs, dat.25.april Nok en bygs.elseddel av velermef,te hr. laqrmann Sr. Jorgen Phillipsen til Anders Jacobsen utstedt. PA den plass Asserud og den rodningsplass GjollAs. Ble sa Anders BArnAs tilspurt hvor den radningsplass GjollAs skul-le vare, oq at han det for lagrettet ville anvise' oq som derefter ble gransket og f.orsket. Og bl.e ei anvist ell-.er befunden noen slik rodnj-ngsplass, som enten har vart ell-er kunne eragtes ti-i noen rodningsplass, som enten var gjort elfer kunne til aker og enq, men all-ene med brate og skoghugst. Sa og at han atdri hadde lett efter noe rodsto, eller ha forhapning at finne der noe. PA hr. lagmann,jargen Phillipsens vegne mstte ei noen til-stede. Men hr. commissar Lars Lars.en mstter 09 pa hans interesserede plass Tranbys vegne, gjorde den Samme protestation som de andre S.95 b. citanterr rn d formening.at.anders B&rnAs burde.for hans Avirke lide og undgjel-le efter l-andsl-oven og hsy.kongl. forordninge-r. Derefter fremstilte seg uti saken innstevnte prov. Ol-e Hovland' OIe Pukerud, Torger Halkinrud, pa.hvis vegne motte.hans s@nn Gudbrand, hvj-lke efter avlagt bogered provet, sasom Ol-e Pukerud og OIe Hovland provet enst.emmig, at Erik Finne som bodde pa B&rn&s, han inngav seg at rodde j- Hovlands6rsen, oq det er over tjuge Ar siden, og de harte at han den tid skulle.ha.tatt.det for et radsla som de kal-ler GsIIAs r og som han der hadde utrodd og gjort stor skade. Item oppbrent endel- tommer i Vellen.elv (Va1a) for Jaxgen Phillipsen og Simen Larsen. Da romte han bort, oq de ikke vet han kom her tilstede igjen. Oq pa det at hr. lagmann Jorgen Phil1i-psen ikke skull-e innsette noen annen til- at gj@re dem skade pa deres skoger.og.eiendeler, da bl-e de saledes med ham forlikt, dt de skul-le gi ham samtlige av Hovland, Pukerud, Ssrsdal- og Halklnrud en tylt tommer, pa.det de m&tte behol-de deres ei-gedeter ubehindret' hvilket tsmmer de 5.96 a. ogsa noen Ar til hr. lagmann betalte. Gudbrand Halkinrud provet sin faders ord likesom fornevnte Ol-e Hovland o.g OIe Pukerud omprovet har. Sa seg og selv det sanrme noksom vitterlig. Stsrk Sarsdal efter avlagt ed provet, at han for hans egen person intet vet om dette radsla GsllAs, videre enn han har hart av hans kvinne, dt Erik Finne han brukte J- HauglandsAsen med hugst og britebrenning, sa lenge der var noe til skog og mark at bruke pa. Provet ogsa at han pi hans formanns, salig Jon Ssrsdals vegne' 4(.

9 hadde for noen Ar betalt hans anpart i den tylt tylt tommer til hr. lagmann Sr. Jaxgen Phillipsen, som Ol-e Pukerud og OIe Hovland omprovet har. Den 6.oktober utinnen sarnme fornevnte sak, b1e pa Sessrud retten betjent med samme lagrette som igar. Hvor da Amund Siversen Veksal pa egne og consortes Vegne, fordret dom i saken. Vederpartene Anders B&rnAs motte og selv uti rette. Og ble ei videre pa enlen sider inngiven eller paberopt' men avvartet dom i saken. Da efter tiltale, gjensvar og denne saks leilighet' er herom S.96 b. sal.edes for.rett.e damt og avsaqt, at efterdi den innstevnte Anders B&rnAs ej- har kunnet anvise noe slikt rodsla ptt denne vestside elven, som enten til aker el-l-er eng.oppradt og forbedret, el-ler dertil tjenlig, men allene med bratehugst og brenning fra et st.ed.til.et annet overfaret, og sas.om ei annet kan sees eller skjonnes, enn den nu pastevnte Avirke og bratehugst j.o er skje.dd uti.diss.e garders, nemli-g Sessrud og Modalens og Tranbys utrast og eigedeler, sa bor den, der, av Anders BArnAs Avirkede.avgrode,.til-.ci.tantene oq vedkommende.at vere hjemfallen, med samt B riksdaler av Anders BArnAs for denne prosess' s omkostning.at.erstattes. Belangende den skogskade som citantene urgeret pa, sa b1e den nu ikke, for tidens korthets sklrld,.overs.eet ell-er takser.t, hvilket om ei i minnelighetr Sofit formodes, kan avtal-es og bilegges' da deres rett ved l-ovliq adferd dem dertil herved ubehindret. RETTERGANG pa ASK I NORDERHOV B.oktober 1685, uti den Era nestleden 2I. j uli f or flstte sak. Var hos og overvarendes bygdelensmannen Vil-l-ads Trogstad og de samme seks lagrett.esmenn.som retten i.safllme sak sist betjente. Hvor da Tomas Ask befantes sjuk og sengeliggende, og hans hustru Marte Ask b.erettet,.a.t.hans fullmektig Claus Al-ant er ei ennu kommen.her tilstede. Av vederpartene motte uti rette disse efternevnte: Monsr. Jacob Lut oq monsl. Jargen Larsen i egne personer. Item HAvor Mo, Ped.er Hamnor og Engebret Ullernr Som svarte pa egne og de andre innstevnte av Roysebygden, deres veqne. BIe sa av monsr. Jaxgen Larsen fremstillet tvende prov ved navn Nils Olsen Lj-a og Peder Jensen Hollerudstoen. Nok Marte Jonsdatter tilholdende pa Rayseng. Item Torger Breien, som bade av Tomas Ask og Jzrgen Larsen til provs innstevnt. Hvilkes provning ble tatt til forhar uten edsavlegg, dog eden for dem opplest med alvorlig formening, at prove og tilsta deres sannhet' som de ve.d samme ed med en god samvittiqhet kan vedsta og bekrefte. Nil-s Lia provet, at for ungefehr tjuge Ar siden, da anviste salig Engebret Hjelte ham de steder som Engebret sa for ham, at skulle vare d.el-e imellem Ask og Hjelles ej-gede1er. Anviste ham ogsa sanme deles begynnelse i bekken i almannveien ved Kaggestad risgirden pa nsrdre kanten i bekken. Derifra opp i Svahel-l-en {u.

10 S.97 b. til en sten Som finnes nedsatt uti en "bergsgloffue" i Svahellen. Derj-fra et lite stykke opp i hallingen' vj-ste han ham atter en delesten, hvilket dei-e han for ham berettet, dt bade han og han fader hadde holt for rette dele imellem Ask og Hjette. Videre var ei hans provning. Peder.Tensen Hol-lerudstoen provet og tilsto, at for ungefehr tjuge og fire Ar siden, da feide salig Engebret Hjelle ham til at hugge tsmmer for seg. Og Peder hugg tommer for ham nedenfor "Kindsdipelen" og Tomas Ask merket samme tsmmer' men Engebret Hjel1e beholt dog tommeret r og solgte det til salig Frands Nil-sen. Siden hugg han atter tsnuner for salig Engebret Rud (Engebret var da flyttet til Rud, seinere til Havik i Soknedalen, egen bemerkning) omkring "Kindsdipelen" r og siden Tomas hadde merket den fornevnte forste.hugst, da anvist.e Engebret Peder.'Jensen.de steder som Engebret sa at skul-le vere rette skjelne og dele j-mellem Ask og Hje11e eigedeler. Og anviste ham de steder og Stener lj-kesom fornevnte Nils Lia derom provet har. Sa og for ham, at delet gikk pa nardre side.av "Kindsdipelen", hvor Engebret lot siden hugge, oq han ikke hsrte noen formente ham idet. Marte Jonsdatter sa seg ei annet herutj- hadde at prover rlrl salig Engebret Hjel1e sa for henne, at delet imell-em Ask.og Hj.elle skutte vere i bekken i almannveien. Torger Breien tilsto at hans salige fader Gaute, han bodde i langsommelig tid pa Hje1le, alt inntil- han dode, og alt det han S.9B a. bodde der, da holt han.for.rette dele.imellem Ask og Hjelle eiger, efter de samme steder og stener som N1l-s Lia og Peder Jensen derom provet og tilstatt har. Harte og av hans fader, dt hans faders formann, Som bodde pa gsrden far ham, at han ogsfl hadde.hol-.t s.eg efter samme del.e. Og Torger og andre hugg tommer for hans fader efter samme del-er som ingen i de tider enten anket eller patalte. Etlers berettet hans fader, dt det fsrste han kom at bo pa HjeIIe, da var den farstg del-esten, s.om star i bergsgloven, med topp pa. Men slden ble toppen avslag o, og hans fader sa seg ei vitterliq hvem der hadde slatt den av. Tilsto og at hans fader lot hugge tsmmer pa nordre side "Kin di pelen", og ingen den tid anket derpa. Derefter b1e Torger Breien tilspurt om han hadde noen videnskap om de tvende stener, som Tomas Ask forleden i sommer anviste ved Aklangen og SkjersJa,en. Dertil svarte han, at han aldri har vj,sst at de har vert holt el-ler fulgt for. noe dele. Men for lang tid siden, da han var hjemme hos sin fader, da snakket en viss mann ved navn Hellik med hans fader om Gudbrand Ask, at han ville fiske s@r i bekken. Da sa Hellik, der star to stener noe S.9B b. lenger nord pa marken. De formener ham vel at ga der s@t o.g fiske. Men han ikke anviste hverken ham elfer hans fader hvor sanrme stener sto. Tilsto og at sanrme Hellik hadde sitt tilhold pa nkornrud ungefehr tre el-ier fire 5rs tid. Monsr. Jacob Lut formente, dt de prov og forklaring som Jorgen Larsen j-rettefsrt, noksom gfat den opplysning om dele ang&ende Asks eiqedeler, savidt pa vestre og s@re side, dl han ei holt fornoden at fare vj-dere prov derom. 46.

11 Har vi sa besett og efterfaret de dele og delestener fra hjemrasten, som de fornevnte prov, Nil-s Lia, Peder Jensen, Marte Jonsdatter og Torger Breien har provet om. Og befantes det ene efter det annet mest at skulle ga efter den strek pa compassen uti- vest nordvest opp i "Kindipe1en". Derefter gikk vi efter samme strek, og kom like nord pa en helde osten el-ier sst Sydsst ved Aklangsmyren, hvor der 1& en liten stenroys r og midt i sanrme stenroys la en storre sten, som vert noe spidsig oppadf dog syntes var avslagen. Hvi-Iken monsr. Jorgen Larsen.formente al ha vert en delesten, efterdi han svaler l-ike imot de andre. Fornevnte dele, som befinnes imellem hjemrasten og den,sten som Tomas Ask i forleden sommer ved Aklangen anvistr I et temmelig langt stykke, sisom uti vest sydv-est derifra r og ikke overensstemmende med det fornevnte omprovede hjemrastens del-e. S.99 a. Da sasom de al]erede uti.saken forte prov pa.ent.en sider ei forklaret, at ha noen full-kommen vj-denskap om rette dele imeltem Ask og Hjelle, vider.e enn som de av andre.hart, sasom Hans Averoen og Anders Karlsrud ei har visst at navngi hvem de har hzrt det av. De andre prov om.hjemrastens dele, pr.ovel efter Engebret og Gaute HjeIle, deres beretning og anvisning. Hvorfor inqen av Samme prov ennu er tagen ved ed. Og eftersom de tvende av Tomas esk anviste delestener ved Akl-angen og Skjerslaen ikke er blit1 efterfaret ved compassgangr. hvorledes de.med.hiemrasten kunne accordere, og oss ingen hjemrastdele-av Tomas Ask er anvist, fsrenn den sten han viste oss ved Aklangen' Som ungefehr en god fjerdings vei hjemmefra garden, da vil det nciyere oql eigentligere ved compassqiang eftersees og erfares. Som Arsens tid uti sadan vidlaftig oq urlende mark ei nu kunne bevilge, sa er saken derfor end nu forflott til nestkommende 11.juni, til samme Asteds bedre erfaringr og videre rettens kj ennelse. Uonsr. Jacob Lut foregav, at han hadde l-att hitkalle Hivord Moe, at gf@re hans tilstand hva han har lnart om deleslener uti diss.e fornevnte omtvistige marker. Hvilken uten ed gjorde hans tilstand saledes, dt for ungefehr to eller tre Ar siden han kjorte forbi S.99 b. Averoen, da spurte Hans Aversen ham, om han ikke visste eller hadde sett noen detestener uti Aslcnarken. Dertil svarte han nei. IligemAde sa HAvord at i sanrme Ar, da sendte Tomas Ask sin sonn til ham ned til sorgefoss, og bad ham komme opp til Ask. Da svarte HAvord, jeg vet vel hva han vil meg. Det er om de stene som Hans spurte meg om. Jeg har ingen vidskap derom, og bad han skulle svare hans fader det saflime- Nok tilsto H&vard, at som nu til vlnteren blir to Ar til' da var Morten Skomaker hos ham at arbeide, og sa til H5vard at Tomas Ask han onskte til Gud, at han kunne fa at vite av HAvard, om de delestener som HAvard skulle ha videnskap olllr og at Tomas ville gi en god ting til, at han kunne fa det at vite. RETTERGANG PA TROGSTAD I NORDERHOV 3.november oppsatte sak imellem og Asle Halvorsen. uti den fra nestleden 10. hr. commissar Lars ffioktober Larsen 47.

12 I Var oververendes ko.ma.fogd Sr.Henrj-k Pettersen, samt de Sanrme lagrettesmenn som retten betjente pa Asteden den 1-0.juli, undtagen Jon VAgArd, som nu ei tifstede. Kom da for oss uti relte Knut Ol-sen Ryber pa hans husbond hr. commissar Lars Larsens vegne, og fordret dom i Saken, efter hans husbonds forrig inngivende og pastand. Vederparten Asle Hal-vorsen mstte ogsfi uti rette, og innqav en a. cgpie under tvende menns hender, av en annen copie under Sr. Christen Christensens hand, av en supl. med tvende hans exel. Banners resolutioner og Christen Christensens erklering I dat. 14. og 26.mai samt 1-5. juni El-lers var Asfe Halvorsens pastand, at efterdi her er nu ikkun tilstede de 11- Iagrettesmenn, utav hvilke han formener at vere villige i saken, sasom Ole Blakstvet at vere besvogret til Gudbrand Ellingsen Nes, oq at Ole har hans soster til hustru. Item RoIf Heen og OIe Ringerud at vere commissar Lars Larsens landbsnder, sa formente han at saken ikke nu kunne foretages til doms, faxend, retten betjenes med et ful-lkommen lagrett av tolv uvillige menn. Knut Olsen Ryber derimot p6sto, dt sadan Asles foregivende ei kunne e1ler burde ansees til noen opphold eller forhindring, efterdi retten har tvende ganger i saken vert betjent med de sanme lagrettesmenn. pa Sr. Christen Christensens vegner sorl ogsa i saken innstevnt' mstte hans tjener Christen Christensen.og svarte, dt hans til S.100 b. Asle Halvorsen utgivne seddel-, utviser vel- i Seg selv, at den er utstedt efter Asles egen beretning og hans exel. Erik Banners befaling. og hadde ei videre hertil at svare. Av de forinnforte AsIe Halvorsens forebrakte Arsaker, synes ei med billighet at kan oppholde saken med videre oppsettelse imot citantens vilje og strikte pastand, men foretagen til pakjennefse som folger. Da efter tiltale, gjensvar og denne saks leilighet, er herom, savidt denne sj-nde efter d.en bevislighet og forkjaring for oss fremfsrt kunne sluttes og skjonnes, saledes dsmt og forefunden: At sasom citanten, veledle hr.commissar Lars Larsen med den irettelagte videmerte copie av hans holrexel. haybarne hr.statholder Gyldenlove til ham utstedte skjote, beviser sin hjemmel og adkomst til den gard Nes i Adalen med underliggende euren og Lindelj-, med al-l des rette tilliggelser som av alders tid tilligget r og der under vart brukt og fulgt' derimot de trende i saken fariue prov' navnlig fver Enger, Ole Si-versen og Halvor Gudbrandsen, tre eldgamle menn i bygden a. oppvoksen, som har provet og tilstatt' at de aldri har visst, dt der skulle vere noen almennj-ng pe vestsiden Urulaelven' som den innstevnt AsIe Halvorsen rsddet og bygd' og ei visst noen annen der har hatt noen bruk e1ler tilkaldelse, annet enn til Nes, og det alt i fra Ramberg og til Heda]s eiger vedtar' og at de pa Nes alltid fulgt det med rolighet, inntil Hans Pedersen og denne Asl-e Halvorsen satte seg derinn etc. Dog atlikevel at samme marker og eigedeler finnes av en stor og vidlsftig begrep, Si er del ikke for oss fremfart noen nermere ell-er efterretteligere bevislighet og forklaring, at der skul-le vere noen serdeles ko.ma. almenning Som fra gardenes eigedeler adskilt, eller hvorvit seg skulle strekke, sa kan efter sl-ik 49.

13 forbemelt bevislighets anledning, ei annet sluttes' enn hr. commissar Lars taisen jo kan ha hatt foye L1L at soke og tiltale Asle Halvorsen, som imot hans vilje og minde seg der innsatt med rodning og til beboelse. Hvorimot Asle Halvorsen ikke har bevist seg noen lovlig adkomst s.101 b. eller hjemmel til sadant hans begangne avirke, videre enn der er skjedd Asles egen beretning og angj-vende' Thi den ham av forrige "it.t fogd sr. christen christensen meddelte bevil-lingsseddel, meldet om en rodningsplass kallet Strand' men efter Asl-es eget foregi-vende at sku}ie vere uti ko.ma' almenning' Samme bevillingsseddei fj-nnes og med den condition, om det ei kan komme noen til innpass eller fortrengsel, skulle han bekomme videre fullkommenhet pa behorig forseglet papi-r etc. Item den ham av Jens Hansen meddelte seddel, som ei heller er noen ful-ikommen bygsel- el-ler bevillingsseddel' men allene interimsvis efter Asles egen beretning, inntil des beskaffenhets bedre erkyndigel-se etc. Av dette foroilrsrte, saver som Asl-es eqen tistand for retten pa asteden som forinnfsrt, kan ei annet sees og sluttes, enn at han efter sitt eget tykke, og ei efter noen rett hjemmel og lovli-g adgang, seg den.re-pastevnte avirke op plass'es bruk og beboelse har anmastet. SA bor bemelte Asle Halvorsen at ha til hr'commissar Lars Larsen s.102 a. forbrutt hans avl oq avgrsde, som der befinnes pa fornevnte eigedeler av ham avirket, med samt ti riksdaler for denne prosess's omkostning. Og sanrme hans tiltagne rodni-ngsplass at entvj-ke, og ei uten landheirens vilje og tillatelse videre til bruks eller beboelse seg med befatte' Item skogskaden efter lovriq begranskning og taksering til landherren at restituere. Angaende den annen sak, som fornevnte Asle Halvorsen hadde stevnet hr.commissar Lars Larsen for hans huses avbrennelse, derom fremviste AsIe nu en ny citation, dat br.1-685' hvormed han til neste alminnelige saketing innstevner endel prov' og hr.commissar til sarnme provs pahorelse. Hvorfor nu intet i den sak kunne foretas. RETTERGANG VED HEIEREN L2.ogt 13-nove@' sa og pa noen Ier om skoghugst som Tomas As k ' og hans svoger Hans Larsen skal ha beqatt synden og sslen ved at vere beq&tt BJ arns k j enn t, Som mon Sr. J7rgen Larsen f ormener pa hans qarders Hj elmeruds og Tronruds eigedeler. Var oververende til rettens betjenelse disse efternevnte lagrettesmenn: s:102 b. Kristoffer Haldum, Knut veien, Jacob Li, Erik Tandberg, Tomas Haugen,,Jens S@rum, Iver Halsteinrud' NiIs Follum, Knut Ve og Johannes Ve' Kom for oss uti rette monsr. Jargen Larsen, vohnhaftiq pa Honen, og efter en for oss uti retten inngiven og fra nestleden 9'okt' f6rflstte rigens citation dat.17.sept.16b5, i rette fordret Tomas 4q,

14 Gudbrandsen Ask oq Hans Larsen, tilholdende ved Heieren, for ulovlig skoghugst, som han formener med at hugge og Avirke uti hans eigende plasser i Soknedalen, Hjelmerud og Tronruds vederliggende eigedeler. Formenende de derfor til-bsrliq bar lide og innsta. Item dertil stevnet den nest angrensende loddeiger monsr. Jacob Lut, for hans gard Roysenq, om han noe deruti kunne ha at svare ^+^ Nok produserte Jorgen Larsen en annen ri-gens citation, dat. 13.okt.1685, hvorved han til nerverende tid stevnet hr.lagmann Jorgen Phillipsen og Sr. Eggert Stochflet, om de noe for deres garder Lerberg og Hole i sanrme sak kan ha noe at si etc. Av de innstevnte mstte Hans Larsen, som pa sin verfaders Tomas Asks vegne svarte og formente, dt Jargen Larsen burde ogsa hertil ha stevnet alfe interesserende loddeigere pa den nordre side, a. efterdi at Joxgen Larsen og,.lacob Lut har tilforn ved deres strikte pastand spilt tvende stevninger for ham, formedelst de interesserende og angrensende loddeigere ei var stevnet. Derfor mener han ogsa at dette stevnemal- burde vare spilt. Derimot svarte Jorgen Larsen, at han ei kjenner noen annen angrensende loddeiger tit fornevnte hans garder, og der som denne pastevnte Avirke er skjedd, enn Royseng, hvis eigedeler at ga imellem Asks oq fornevnte hans garders eigedeler. Og efterdi han har stevnet og gitt varsel- bade til Jacob Lut, savelsom hr.lagmann Jzrgien Phillipsen og Sr. Eggert Stochflet, formente han hans stevnem&l noksom at vere lovlig. Og til at bevise at fornevnte hans eigedeler grenser til Raysengs eiger, da fremla han en dom som er gaen pa Asteden imellem hans gard Drolshammer og Li, samt seterplassene, den 20.oq 2L. 9br.1-676, hvorutj- bemeldes at Drolshammers eiger grenser imot Roysengs eiger etc. Og foregav,jorgen Larsen, at Drolshammers eiger falger jevnseds med Hjelmeruds og Tronruds eiger, eftersom ingen andre garder ligger derimellem, og derfor al-l-e tre mster Roysengs eiger. P& hr.lagmann Sr. Jargen Phillipsens veqne, mstte nu ingen tilstede. PA Eggert Stochflets vegne mstte Mads Lerberg med hans skriftlige innlegg, dat.9.hujus. P& Jacob Luts vegne mette hans landbonde Kristoffer Royseng, som S.103 b. foregav at Roysengs eigedeler grenser med den nordli-ge og ostlige side til- fornevnte Jargen Larsens trende garder, Drolshammer, Hjelmerud og Tronruds eigedeler, og pa den ssndre side angrenser Hole eigedeler og Lerberg dernest, imot Asks eigedeler. Hr.commissar Lars Larsen ved sj-n tjener Ole Hansen, 1ot glate innsigelse, at efterdi han har garden Ask med all des tilliggelse uti pant, da formente han at han hertil burde vart stevnet til hva patale om gardens eigedeler kunne f al-l-e. Dertil svarte Jorgen Larsen, at han ssker Tomas Ask og hans svoger Hans Larsen, som har beg6tt Avirke uti- hans garders eigedeler, og hr.commissar Lars Larsen som allene har girden Ask til underpant og ei uti possisjon, visste han ei fornevnte Avirke vedkommende at burde stevnes til. Men ville han ellers svare noe pa deres vegne, kunne det statt ham fritt fore. fo,

15 Hans Larsen ble tilspurt om han hadde noen bevislighet til at utelukke de metlemliggende tre garder, Lerberg, HoIe og Royseng. Hvortil han svarte, dt efterdi Jargen Larsen ikke hadde stevnet alle angrensende og interesserende loddeigere, da hadde Tomas Ask nu ikke kunne fare tilstede hvis bevislighet og prov han derom kunne ha, nemlig Peder Skottand, Ol-e Stuveren. Sven Tveita, OIe Tangen, Amund Veksal, Jon Jonsrud, Anders BrAten pa Holeeige' Hans Korsdalen og hans soster EIi a. Derimot svarte Jorgen Larsen med formeninqi' at eftersom Tomas Ask har for lang tid siden vart stevnet b&de med femte og rigens stevning, som noen qanger vart prolongeret og forflatt, dt han derfor har hatt tid og respit nok til- at fremfzre si-ne plov og bevislighet, ofr han noen kunne ha hatt. Formente at stik hans paskudd ei burde ansees til videre sakens opphold eller forhal, efterdi Asteden noksom utviser des beskaffenhei ved oyensynlig granskning, som idag ble erfaret' at disse eigedeler hvor det pastevnte tzmmer finnes at vere hugget' straks synden ved og omkring Bjarnkjenn, som ligger pa en liten fjerdings vei nar Hjelmerud, og Ask skal ligge vel ungefehr en mils vei der synden fox, og der gar tre g5rders eigedeler' Som innbemelt, j-mellem hans garder og Ask' sa formente han at aft hvis tsmmer som Tomas Ask og Hans Larsen der har hugget' bide det som nu ligger tilsteder 09 hvis der tilforn kan vare avfart, burde ham restj-tueres og vare hjemfallen' med samt kost og tarings erstatning. Hans Larsen foregav at Jorgen Larsens stevning tilholder' at s.104 b. de skulle mate p& Hj elmeruds anpart, som ikke skjedde. Men der syndenfor sa formente han at det var Askskogen p& de sted-er som vi idag besiktet, og dette omtvistj-ge tommer er hrrnnalrruyyv u. JOrgen Larsen derimot foregav, at vi var pi den As som tommeret finnes huggen, ved og omkri-ng Biornkjenn' som ligger til- Hjelmerud. Han var dom i saken begjerendes. AngAende Astedens begranskning, da har vi samtlige rettens betjente, titlikemed de forinnfzrte i rette motte citant og vederparter, det savidt pa Asteden beseet og erfart' at denne pastevnte tsnmerhugst er skjedd synden omkring, og ikke langt itra, Bjornekjennet. Og efter opptelling fantes beliggende pa en vei at v.ere tilsammen kjort tolv tyfter, hvorpa de sa ei annet merke enn Hans Larsens hugne merke oq J7tgen Larsens holakse. Nok pa et annet sted osten ved Holmekjenn, IA sammenkjort ti tylter, som ei annet enn Tomas Asks hugne merke pi. Videre var nu ei i saken inngiven eller forebragt. Da efterdi Hans Larsen pa Tomas Asks og egne vegne beropte Seg prov og vidnesbyrd, som han nu her for retten har navngj-tt, SA kunne ikke vegres ham respit og sakens oppsettelse til dem at fort. SA er saken derfor forflztt til tingstuen til- neste S.105 a. alminnelige saketing. Imidlertid og inntil videre sakens endskap, bsr Tomas Ask ei bruke noe Avj-rke pa disse omtvistige eigedeler, Som ennu' uten nermere lovlig bevislighet, ei kan synes el-ler skjonnes at vere hans eigedeler til Ask, eller vare med hans gards landrem og "formerche" (?) overenskommende. T syndertighet og de forinnfsrte tre garder, Lerberg, Hole og Royseng derimellem skal vare a pa 7O ra,/,

16 beliggendes, som ei hel-l-er noen bevislighet foresees utelukt fra den der angrensende utrast etc Item forblir og imidlertid det pa steden Avirkede og tsmmer uti- den derpa gjorte arrest til- videre sakens at vare beliqgende ends kap. RETTERGANG PA MARIGARD den L6.november 1685, ang6ende noen omtvistige tommerhugst imellem Kavlebro og Graverdat pa vestsiden Buttenkjenns bekken i UllerAI i Norderhov. Lagrettesmenn: Ole Siversen Vaker, Tron Vaker, Lars Veisten, Ole Skoyen, Ole Vestern, Ol-e Knestang, Gudbrand Setrang, Ole Amundrud, Jens Sarum, Nils Follum, Jon Opperud og Johannes Ve. Kom da for oss uti rette monsr. Jorgen Larsen, vohnhaftiq pa b. Hsnen i UlIerAI, og i rette produserte en rigens citation, dat okt. 1685, ved hvilken han til Asteden hitstevnet Anders J@rgensen, tilholdende ved Viul, sa og Truls ^Aserud, Torger.fammerdal, Erik BrAten, Rolf Nokleby og Peder Knestang, dem tiltalende for ulovlig tommerhugst uti Marigirds skog og eiendeler. Item dertil stevnet hr.lagmann Sr. Jargen Phillipsen, om han seg ti1 samme tommerhugst vil innlate i hjemmels sted, sa og bevise hvorvidt han seg ti1 VAgArd vi1 tilegne. Item om endel tsmmer som han in anno 1680 skal vere fratagen. Item hitstevnet Ole og Anders Berger, dt bevise hva hjemmel de har til at innfalle uti bemelte MarigArds eiendeler, med derom vidloftigen stevningens innhol-d og bemeld. Av de innciterede mstte pa Asteden Anders Jorgensen, samt Ole og Anders Berger uti eqne personer. Se og alle de innstevnte bonder, undtagen Rolf Nokleby, p& hvis vegne OIe Berger svarte. Og pa hr.lagmann Sr.Jorgen Phillipsens veqne motte hans tjener Nils Jacobsen med hans innlegg, dat.idag. Ble sa av citanten Jaxgen Larsen irettelagt en gjenpart under sorenskriveren Bent Pedersens hand og segl av hans og tolv menns dom, dat.22.7uni 1668, angaende Nokl-eby og Berger, hvoruti finnes inndragen et gammelt delebrev ime}lem Berger samt Egge og MarigArd, dat. in anno Nok fremla Jargen Larsen en rettens forhandlj-ng, som den ll.juni 1680 er passeret pa dj-sse omtvistige eigedeler, des utdrag av S.106 a. protocollen under min hand og seg1, hvoruti endel prov samt Barge Berger og Rolf Noklebys tilstand angaende de fornevnte eigedeler. Videre fremla han en arrestseddel pa det omtvistiqe tommer, dat.20. okt.l-685. Den oss anviste oq nu pastevnte tommerhugst, har vi til-like med aiie forinnbemel-te irette mstte citant og vederparter beseet, og befantes at vare huggen pa vestsiden av Buttenkjenns bekken, mest ut.i nordvest fra "Kablebroen" (Kavlebrua) r og opp imot Graverdal. Hvor Anders Jorgensen vedsto at ha latt hugge, som der pa stedet ennu beliggende, ungeferligt ti tylter r og sa at han dertil hadde forl-ov av hans husbond hr.lagmann Jorqen Phillipsen, at hugge uti de utmarker ved Hovsseteren, som er Hadel-ands almenning efter den sorenskriver Bent Pedersens dom. {2,

17 Truls Aserud vedsto at ha huqget der fire tylter saqtommer, og det efter Anders Jorgensens begjering. Men Anders var ham det ei gestendig. Torger Jammerdal vedsto at ha hugget der fire tylter, Erik BrAten halvfjerde tylt. Dette hugget i5r og pa stedet beliqgende. Peder Knestang vedsto at ha der i forleden Ar hugget oq f remk1 art fire tvlter tsmmer. S.1-06 b. Nils Jacobsen pa sln husbond hr.lagmann Phillipsens vegne, fremla en min og lagrettesmenns VAgArds eigedeler, dat.l2.1un.- og 24.juli L673. Nok freml-a han en den sorenskrivers Bent Pedersens og lagrettemenns utstedte dom dat.5.og 6.juli 1680, angaende skoghugst av endel Ringerikes folk begatt. Ole Borgesen Berger inngav RoIf Noklebys innlegg Iligem&de inngav han Lars Madsen Haugers innlegg, Jargen Larsen derimot protesterte, at efterdi han irettelagte documenter har forklart om delemerker og hans gard MarigArd med fl-ere garders eigedeler' han at vare ufornoden at stevne andre enn dem som gj ort. Jsrgen dom anqaende dat. idag. dat.14. 9br.B5. med de imellem Berger sa f ormente Avirket har O1e Borgesen Berger sa at han kjenner seg ikke til noen eiendom pa det sted som dette omtvistige tsmmer er huggen, men holder seg efter det sailrme som hans salige fader Barge Berger har derom for retten tilstatt, som uti den av Jorgen Larsen fremlagte rettens forhandling finnes innfart. Videre ble ei av enten partene inngivell. Saken er opptagen og forflstt til tinqstuen til neste alminnelige S.107 a. saketing. Imidlertid og desforuten forblir dette pastevnte tsmmer uti den derpa qj orte arrest. RETTERGANG VED SALIG JENS PEDERSENS SAGER I HONEFOSS lb.november 1685 Monsr. Jorgen Larsen, vohnhaftig pa Hsnen har igjen stevnet salig Jens Pedersens arvinger samt Mr.Tomas Russell- og Halvor Tollesen, angaende den grunn som kjorselbroene og damstokken pa astre til sanrme sager er pabeliggender sorl Jargen Larsen esker deres adkomst til-, eftersom det pa Honen gards qrunn skal vare beliggende. Var hosvarende fogdens fullmektige tjener Christian Tomassen, bygdelensmannen Vil-tads Trogstad, samt efternevnte lagrettesmenn: OIe Vestern, O1e Skzyen, Gudbrand Setrang, Osten Alme, Simen Al-me og Hans Rua. Hvor da pi citanten monsr. Jorgen Larsens vegne compareret Vill-ads Trogstadr soltr foregav at Jorqen Larsen er i lovlig forfall uti Christiania, til en oppsatt sak som han har med hr.commissar Lars Larsen. Pa salig Jens Pedersens arvingers vegne mstte ei noen i rette. Men pa Tomas Rysells og Halvor Tol-l-esens vegne inngav Jon Simensen deres skriftlige i-nniegg, dat.13.hujus. Vil-tads Tragstad var begjerendes pa Jargen Larsens vegne, dt S.107 b. Asteden ma besiktiges hvorledes fornevnte kjorselbro, sagvelte og damstokk er beliggende, som vi ogsa har gjort. s3.

18 Da befantes kjorselbroene og sagvelten til fornevnte saqer at ligge pa Honens qrunn. Item ogsa des damstokk der at ligge pa den sanrme grunn som Hovsagen er bestaende. Sflsom citanten Jarqen Larsen er i forfall og ei selv tilstede r og ingen pa hovedvederpartenes, salig Jens Pedersens arvinqers veqne moter i rette, kunne nu ei noe i saken vedgj ares, men til tingstuen til- neste alminnelj-ge saketing f orf lstt. RETTERGANG PA GOMNES TINGSTUE I HOLE 5.dCSCMbCT Lagrette: Ole RudsodegArden, Tol-l-e Gjevold, Kristoffer BiIi, Peder Laken, Gunvald Vik og Engebret Ullern. Hvor da hans arverdj-ghet prosten hr.otte Jacobsen ved hans barns preceptor Soren Nilsen. efter en i- rette inngiven rigens citation, dat.13. 9br.1685, hadde hitstevnt lieutenant Anders Bron, til at hore pa endel prov' som nu til-stede. Fornevnte l-ieutenant Anders Bron motte tilstede, og protesterte imot stevnemalet, at han ei lovlig stevnt, eftersom stevningen a. ham fsrst ankyndi-get den 20. 9br., og han bor uti et annet tinglag, og burde ha maneds varsel. Og derfor formente at ingen prov efter dette stevnmal burde tas til forhsr, fsrend han dertil- vorder lovlig stevnet. Da efterdi loven foresier at den bsr stevnes med maneds varsel, som bor uten tj-nglaget, og lieutenanten ei har hatt sa lang stevnerum, sa kunne nu ei noen prov efter dette stevnemal tas til forhar. ALMINNELIG SAKETING OG ALMUENS FORSAMLING PA TROGSTAD TINGSTUE Var hos og overvarende vorj-s gunstige hr.amtmann velbr. Mathias Tonsberg, samt ko.ma.fogd Sr. Henrik Pettersen, og efternevnte lagrettesmenn: Anders Ferden, Engebret Toen, Ole Knestang' Peder Berg, Erik Stiksrud, Gudbrand Stiksrud, Erik Aurdal, AIf Gundersby, Malte Kittelsby, Torger Skaug, Amund Honerud og Ole Amundrud. Ble da for almuen opplest og forkynt ko.ma.nadigste forordning S.108 b. om landskyld taksten i Norger I datert Haffnia den 3.oktober Item opplest den anordnede capittels takst for nerverende Ar 1685 uti Akershus stift, pa alle slags landskyld, leding og tiende korn, neml j-g: 1 skippund rug e.l-ler bygg, malt eller mel bor at betales 7 rdl. 5f.

19 1 tanne rug, hvete eller erter 3 rdl. 1 skippund blandkorn malt eller mel 6 rdl. 1 tonne bygg - 2 7/2 rdl. l- tsnne blandkorn - 1 rdl. 3 ort. 1- skippund havre, havremel eller malt 5 rdf' I tonne havre I rdl.l- ort. Kirkenes korntiende: 1 tonne rug, hvete "torekorn", eller erter 2 rdl-.l ort. 1 tonne bygg 1 rd1.3 ort. I tsnne bl-andkorn - 1 rdl. I ort. 1 tonne lettkorn - 1 rdl. l- tsnne havre 1- rdl. Er datert Christiania den l6.november 1685' Des copie med voris gunstige hr.amtmanns hand testeret. Velermel-te voris gunstlge hr.amtmann foreholt afmuen, dt noksom her bade p& tingene og hestegardene er publi-sert og ankyndiget hans tco.ma.nadigste forordning om vekt og mai, des innrettelse, sa oq velermel-te hans velbr.hets befaling oq tilhold om des undeidanigste og horsommeligste efterl-evelse, og til des innrettelse er afmuen enn ydermere tilsagt, til dette ting at mote med deres hittil hatte gamle vekt og m&i til at casseres' s.109 a. og med det anordnede nye vekt o9 mal seg igjen at forsyne. og derhos gjorde sj-n alvorlig erindring og advarsel- til dem om hva straff og uleilighet de seg deruti kan forarsake og paforer oill noen efter nestkommende nyttarsdaq understar seg at bruke annen vekt og mal enn det forbemelte nyanordnede. Tor Kristensen ved Hsnefoss lot tinglyse sitt skjote av monsr' Jorgen Larsen, pa et hus ved hans saq ved Hsnefoss, med videre en Lskke og annen tilbehzr, dat.13-juni 1685' Narve Veme lot tinglyse et makeskiftebrev, hvoruti TruIs Erj-ksen Sl-evik til- Narve uislat og overdrar et halvt skippund, et remal oq 4 4/5 bismerpund med bygset og 6sete uti Narves paboende gard,it" Veme. Sa og truls's broderlodd uti Bfirdrud:2 lispund' og uti Tveita 2 lispund uten bygsel. Derimot Truls av Narve igjen bekommet en gard i Krodsherad, kall-es B@e, skylder med underliggende Bseseter halvannen riksdaler eller en hud med bygsel. Item til mellemlags penge 2OO riksdal-er. Er datert den g.oktober 1683' Derefter tilbod Narve veme Kristoffer Tveten de fornevnte to tispund i Tveita, om han seg det vil tilforhandfe. Dertil svarte Kri-stoffer at han aldr vet at enten Truls Slevik elter hans fader vert noe eiendes uti hans gard Tveita. S.109 b. Monsr. Anders Jacobsen av Bragernes lot tinglyse en obligation og pantebrev av Peder Engebretsen Nerstad til ham utst6ot pa et hundrede riksdaler. Hvorfor ham til forsikring og underpant lnnstill-et et skippund byggmalt med bygsel uti Nerstad' dat. 22.1unl- L684. ;f.

20 Nok lot han tinglyse en transport av monsr. Christen Stillesen til ham utstedt, pa en fjerdepart uti den ovre sag uti Honefoss' dat.l-1. april Monsr.Peder Sarensen pi Bragernes lot tinglyse et skjote av Nils Vill-adsen til ham utstedt pa en halv sag uti Hsnefoss, som Nils Rasmussens sag kallet, dat.21.febr Nok lot han tinglyse et losnj-ngsbrev av Birgitte, salig Hans Halvorsens, til Peder Sorensen utstedt, dt han pi Ingeborg' salig Hans Hansens vegne, til henne betalt halvtniende hundrede riksdaler, og dermed til Peder overdrager det der forhavende pant, samt derpa fulgte dom og taxeringer, dat.29.oktober Nok lot ermelte Pedr Sorensen tinglyse en obligation og pantebrev av Hans Hansen Arctander til ham utstedt, pa 200 riksdaler. Derfor ham t.il et bruketig underpant innstilet en fjerdepart uti en sag i Hsnefoss, kallet Hans Larsens sag. Dat.13 9br Nok l-ot han tinglyse en transport av Nils Vill-adsen til ham a. utstedt, pa et halvt skippund uti nedre Skaugstad, dat.2l.februar Truls Aslesen Semmen l-ot tinglyse et skjote av hans broder Ole Aslslesen, samt hans ssster Lisbet Aslesdatter, og Torger Nokleby pa sin salige hustru Kirsten Aslesdatters vegne, til ham utstedt' pa aii deres broder og sssterl-odder uti saxe Semmen, bade efter deres fader og moder og avdode saskende, dat.19.oktober MarigArd. Uff den-efternevnte sak som nestleden 16.november fra Asteden MarigArd hit til tinget forflott, ble nu retten igjen betjent med de samme da overvarende L2 lagrettesmenn. Kom nu for oss igjen irette citanten monsr. Jarqen Larsen, og ennu i sailrme sak inngav sitt skriftlige innlegg, som idag dateret. Vederpartene Anders Jorgensen, sa og de andre innstevnte bonder, som den pastevnte tommerhugst i MarigArd skog skal ha begatt' mstte uti rette, undtagen RoIf Nokleby, sa og p& hr.iagmann Sr. Jorgen Phillipsens vegne, fornevnte Anders Jorqensen, til vedermals tale. Bl-e av Jorqen Larsen fremstillet Simen Egge og Marta Lundstad' som av ham bl,e tilspurtr orn de har noe ved eds avlegg provet og vundet uti den sak som den 5.og 6.juli 1680 for den sorenskriver S.11-0 b. Bent Pedersen pa Asteden skal vere ageret om skjelne og dele imellem Ringerike og Hadeland. Dertil svarte de, at de vel efter stevningen mstte der samme tid, men de avla aldeles l-ngen provning, enten ved ed eller i andre mater. Ei hel-l-er bl-e de noe derom tilspurt. Anders Jorgensen pe hr.lagmann Sr.,Jorgen Phillj-psens vegne' forskjat seg til hans forrige pa Asteden innqivne innlegg. Og hadde nu ei videre pa enten sider at inngive, men avvartede dom i saken. Da efter tiltale, gjensvar og denne saks leilighet' efter Astedens, samt de i rettelagte documenter og bevisligheter, des f6,