Boreus Eiendom AS. Kvartal 21 i Bodø. Støyutredning ifm reguleringsarbeid Oppdragsnr.:

Transkript

1 Boreus Eiendom AS Kvartal 21 i Bodø Støyutredning ifm reguleringsarbeid Oppdragsnr.:

2 0 Oppdragsnr.: Kommentar fra kommune innarbeidet; oppdatert tabell 2 og vedlegg 1 AMF IvVer SOFRA Støyutredning AMF IvVer SOFRA Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Pb. 626, NO-1303 Sandvika Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Side 2 av 13

3 0 Oppdragsnr.: Innhold 1 BAKGRUNN 4 2 GRENSEVERDIER Utendørs støynivå Innendørs støynivå 5 3 BEREGNINGER TRAFIKKSTØY Flystøysoner Støy i byggefasen 9 4 RESULTATER Stille side og støy på private balkonger Fasadetiltak 11 5 OPPSUMMERING OG VIDERE ARBEIDER Side 3 av 13

4 1 BAKGRUNN I forbindelse med reguleringsarbeider for den sørlige delen av Kvartal 21 i Bodø, har Norconsult utført støyberegninger og -vurderinger for planlagt bebyggelse. Rapporten belyser eiendommens egnethet til boligformål. Underlag for støyutredningen er digitalt kartgrunnlag over området sammen med følgende foreløpige tegningsmateriale utarbeidet av Norconsult seksjon Arkitektstudio: Situasjonsplan, datert Snitt, datert Plan U1, og plantegninger for 1.etg, 2., 3. og 4. etg, alle datert Perspektiv 1, datert GRENSEVERDIER Klima- og miljødepartementets "Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging" T- 1442:2012 med veileder M-128 er lagt til grunn for behandling av trafikkstøy. Dette er i tråd med kommuneplanens arealdel for Bodø kommune. 2.1 UTENDØRS STØYNIVÅ I retningslinje T-1442:2012 er støynivået inndelt i to støysoner: Rød sone: Angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone: Vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Grenseverdiene for gul og rød sone avhenger av støykilde. Retningslinjenes kriterier for soneinndeling av støy fra vei og flyplass er gjengitt i tabell 1: Side 4 av 13

5 Tabell 1 Kriterier for soneinndeling iht. T-1442 Støykilde Gul sone Rød sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl Vei 55 db L den 70 db L 5AF 65 db L den 85 db L 5AF Flyplass 52 db L den 80 db L 5AS 62 db L den 90 db L 5AS L den er det ekvivalente støynivået for dag - kveld - natt (day - evening - night) med 10 db og 5 db ekstra tillegg på henholdsvis natt og kveld. L 5AF er det statistiske maksimale støynivået som overskrides av 5 % av hendelsene. Krav til maksimalt støynivå i nattperioden gjelder der det er mer enn 10 hendelser per natt. Retningslinjene anbefaler at støynivå på uteplass ikke overstiger nedre grenseverdi for gul støysone og at hver boenhet har en stille side der støynivå ikke overskrider nedre grenseverdi for gul støysone. For vegtrafikk innebærer dette støynivåer L den 55 db, mens for flyplasstøy er grenseverdien L den 52 db. Rom med støyfølsom bruk, som soverom og stue, anbefales å vende mot en stille side. Gul sone er en vurderingssone der støyfølsom bebyggelse kan føres opp dersom man gjennom en støyfaglig utredning kan vise at det som minimum er mulig å oppnå følgende for hver planlagte boenhet: En stille side, dvs en side av bygningen der støynivå ikke overskrider nedre grenseverdi for gul støysone; dvs 55 db Lden for vegtrafikkstøy og 52 db Lden fra flyplass Uteplass med tilfredsstillende lydnivå, dvs der støynivået ikke overskrider nedre grenseverdi for gul støysone. Innendørs lydnivå fra utendørs støykilder tilfredsstiller L paeq24t 30 db. Dette gjelder i rom med 'støyfølsom bruk' og rom for 'varig opphold'. Se nærmere omtale i avsnittet 'Innendørs støynivå' nedenfor. Kontor og næring anses ikke som 'støyfølsom bebyggelse' og har ingen støykrav til uteplass. Allikevel skal det påses at fasaden støyisoleres tilstrekkelig til at innendørs lydkrav som gitt i NS 8175 kan tilfredsstilles. 2.2 INNENDØRS STØYNIVÅ Grenseverdier for lydforhold internt i bygninger, inkludert innendørs lydnivå fra utendørs støykilder er angitt i Norsk standard NS 8175:2012 Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike bygningstyper. Standarden opererer med lydklasser fra A til D der klasse A gir de strengeste kravene og klasse D de minst strenge. For å oppfylle funksjonskrav i TEK10 må standardens lydklasse C være tilfredsstilt. Innendørs lydnivå fra utendørs støykilder skal iht. standardens lydklasse C ikke overskride L paeq24t 30 db. Kravet gjelder i oppholdsrom som soverom, gjesterom, stue samt i kjøkken. For soverom gjelder i tillegg et krav til maksimalt støynivå i nattperioden på Lp AFmax 45 db Side 5 av 13

6 For bad, garderobe, lagerrom etc stilles ingen spesielle forskriftskrav mht støy. For kontorer og møterom gjelder kravet Lp AT 35 db i brukstid. 3 BEREGNINGER Støyberegningene for vegtrafikk er utført med utgangspunkt i et 3D-kart over området (eksisterende veier og bebyggelse inkludert) og mottatt situasjonsplan, snitt- og perspektivtegning for ny bebyggelse i Kvartal 21. Sammen har dette dannet grunnlaget for en digital beregningsmodell. Beregningene er utført i tråd med Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy ved hjelp av beregningsprogrammet CadnaA versjon 4.5. Beregninger av støykoter er utført i høyde 4m over terreng iht T Det er i tillegg beregnet fasadenivåer foran alle etasjer. For økt lesbarhet av vedlagte støykart er kun høyeste beregnede støynivå per fasade av næringsetasjene vist. Dette er tallene i små sirkler rundt bygningen. Fasadenivåer rundt boligetasjene er sammenstilt i vedlegg 2. For beregning av støynivå på takterrasser er beregningshøyde satt til 1,5m over takterrassegulv. De fire nederste etasjene i Kvartal 21 er primært tenkt benyttet til kontorlokaler. I tilfelle det skulle bli aktuelt å få annen næring eller handel inn i bygget, gjøres det oppmerksom på at enkelte virksomheter skaper ekstra støy og kan gjøre det svært krevende å oppnå tilfredsstillende demping av luft- og strukturlyd opp til overliggende boligetasjer. Dette gjelder spesielt treningssentre, serveringssteder med høyt lydnivå og lange åpningstider samt dagligvarehandel med tilhørende varelevering. Det er ikke gjort beregninger av flystøy knyttet til denne utredningen. Flystøy er vurdert overordnet med utgangspunkt i foreliggende miljøkart fra Avinor. 3.1 TRAFIKKSTØY Det er gjort beregninger for framtidig støysituasjon, 10 år fram i tid. Framtidig trafikkmengde er summen av eksisterende trafikk framskrevet til prognoseår, og ny trafikk som genereres av utbyggingen i Kvartal 21. I tillegg er det tatt hensyn til ny trafikk som genereres ved utbygging av tilgrensende Kvartal 22. Eksisterende trafikkmengder (ÅDT) for nærmeste omkringliggende veier er basert på trafikkmålinger utført av Byteknikk og egne tellinger utført av Norconsult i Trafikkmengdene er framskrevet til prognoseår 2025 med forventede årlige endringsrater for trafikkutvikling i Nordland, i henhold til TØI-rapport 'Grunnprognoser for persontransport, '. Skiltede hastigheter per 2015 er lagt til grunn for beregningene. Disse er oppsummert i tabell 2. Sjøgata og Hålogalandsgata er modellert som veggruppe 1 iht. T-1442s veileder, dvs typisk riksveg med følgende døgnfordeling av trafikken: Side 6 av 13

7 Total ÅDT i 2025 [kj/døgn] Eksisterende trafikk, framskrevet til 2025 ÅDT [kj/døgn] Nygenerert trafikk, nytt kvartal 21 ÅDT [kj/døgn] Nygenerert trafikk, nytt kvartal 22 ÅDT [kj/døgn] Hastighet [km/t] Tungtrafikkandel [%] Oppdragsnr.: Dag (kl ): 75% Kveld (kl ): 15% Natt (kl ): 10% Øvrige veglenker er modellert som veggruppe 2 iht. T-1442s veileder, dvs typisk byvei med følgende døgnfordeling av trafikken: Dag (kl ): 84% Kveld (kl ): 10% Natt (kl ): 6% Eksakt tungtrafikkandel for de ulike veilenkene er ikke kjent, så her er det antatt 10% tungtrafikkandel på de største gatene (Hålogalandsgata og Sjøgata) og 5% på øvrige veger. Tungtrafikkandel for Kollektivgata er satt med utgangspunkt i antall busspasseringer med dagens bussrute. Alle trafikkdata benyttet i støyberegningen er oppsummert i tabell 2 under. Tabell 2: Trafikktall benyttet i beregning for framtidig situasjon. Vegstrekning Hålogalandsgata * 1750* 30/40 a) 10 Sjøgata * Moloveien Dronningens gt. v/kv Dronningens gt. v/kv Storgata 0/ Sandgata 1930/ ** Professor Schyttes gate Kollektivgata * Fordelt likt mellom nord- og sørgående retning ** Mellom Sjøgata og Dronningens gate a) Trettisone fra Sjøgata til kryss med Dronningens gate, førtisone sørover fra kryss med Dronningens gate. Vedrørende ny generert trafikk for Kvartal 21 vises det til trafikkanalyse utført av Norconsult. Det er lagt til grunn at Kvartal 21 genererer en ÅDT på ca kjøretøy/døgn Side 7 av 13

8 For turproduksjon generert av Kvartal 22 er det tatt utgangspunkt i overslagsberegninger utført i 2015 i forbindelse med støyberegning for Kvartal 22 som gir en samlet ÅDT for Kvartal 22 på ca kjøretøy/døgn. 3.2 FLYSTØYSONER Det er ikke gjort beregninger av flystøy knyttet til denne utredningen. Flystøy er vurdert overordnet med utgangspunkt i foreliggende miljøkart fra Avinor, se figur 1. Flystøy har noen egenskaper som er forskjellige fra andre typer trafikkstøy. Varigheten av en enkelt støyhendelse er lang, og nivåvariasjonene er store. Man kan oppleve lange perioder uten støyende aktivitet. Flytrafikken følger ikke faste baner i samme grad som biler og tog. Lydinnfall fra andre sider av bygninger stiller utvidede krav til fasadeisolasjon, og kan i noen grad vanskeliggjøre støydempings-tiltak i forhold til utearealer. Flystøyens spesielle frekvensinnhold er slik at store energibidrag ligger i ørets mest følsomme område, og gjør at flystøy ved lave nivåer lettere kan oppfattes selv gjennom høyere bakgrunnsstøy. I forhold til flystøy kan skjerming av uteplass eller fasader være vanskelig. Den reduserte muligheten for denne type tiltak er delvis kompensert ved strengere krav til flystøy enn til støy fra veg og bane. Likevel må muligheter for hensiktsmessig arealdisponering og tilgang på lokale friområder i nærområdet prioriteres ved regulering av boliger og boligområder i gul sone for flystøy. Romdisponering i bygninger bør også tilpasses støysituasjonen. Bygninger kan brukes som effektive støyskjermer, og bruk av innglasset balkong som privat uteplass kan aksepteres. Figur 1 viser at Kvartal 21 ligger i nedre halvdel av gul flystøysone; dvs med støynivåer i intervallet db L den Side 8 av 13

9 Figur 1: Flystøysonekart fra Avinors nettside STØY I BYGGEFASEN Kommuneplanens arealdel viser til kapittel 4 i retningslinje T-1442:2012 vedrørende håndtering av støy fra bygge- og anleggsvirksomhet. Støy i byggefasen må vurderes før eventuell byggestart Side 9 av 13

10 4 RESULTATER Resultatene (Lden) fra trafikkstøyberegningene viser at ny bebyggelse i Kvartal 21 ligger i gul støysone fra vegtrafikk. Beregningsresultater for Lden-nivåer fra veg er vist grafisk i vedlegg 1. Det er også beregnet maksimalnivåer Lmaks fra vegtrafikk. Disse vil være dimensjonerende for å ivareta kravet til innendørs lydnivå på soverom der det gjelder krav til maksimalnivå på natt ved flere enn 10 hendelser iløpet av nattperioden. Gjennom dimensjonering av fasadetiltakene vil krav til innendørs lydnivå på soverom ivaretas. Flystøykartet i avsnitt 3.2 viser at området ligger i nedre halvdel av gul flystøysone, dvs med nivåer i intervallet Lden db. 4.1 STILLE SIDE OG STØY PÅ PRIVATE BALKONGER Det er utført beregninger av framtidig trafikkstøysituasjon fra gatenettet omkring Kvartal 21. På de nederste fire etasjene er det beregnet støynivåer inntil 60, 61 og 62 db Lden mot henholdsvis Professor Schyttes gate, Dronningens gate og Sandgata. Mot bakgård er det beregnet støynivåer under nedre grenseverdi for gul støysone, Lden 55 db, med unntak av på hjørnet nærmest innkjørsel fra Sandgata, hvor nivået er på 56 db Lden. En detaljert oversikt over beregnede støynivåer Lden og Lmaks for de rene boligetasjene er vist i vedlegg 2. I boligetasjene fra femte etasje og oppover oppnås Lden 55 db mot bakgård/storgata og mot Professor Schyttes gate. Her kan rom med støyfølsom bruk ha luftemulighet mot stille side mht vegtrafikkstøy uten spesielle støyavbøtende tiltak. For soverom utløses i tillegg krav om maksimalnivå på natt, slik at lydkrav til soveromsvinduer må dimensjoneres ut i fra beregnede maksimalnivåer som vist i vedlegg 2. Mot Dronningens gate er det beregnet fasadenivåer Lden inntil 58 db, og fra Sandgata inntil 56 db. I mottatt tegningsunderlag er det vist innglassing av alle balkonger. Dette gir tilfredsstillende lydforhold på privat uteplass for alle boenheter både mht vegtrafikkstøy og flystøy, samtidig som krav til stille side ivaretas. Det anbefales å velge en innglassingsløsning med ventilasjon, slik at det kan luftes uten å skyve til side glassfeltene. Ved utarbeiding av planløsninger bør det legges til rette for at flest mulig soverom og rom med støyfølsom bruk kan luftes mot fasader der beregnet Lden 55 db for vegtrafikk. Dette gjelder spesielt leiligheter som vender mot Sandgata eller Dronningensgate. For å kunne lufte mot stille side både i forhold til vegtrafikk- og flystøy må det luftes ut mot innglasset balkong. Det anbefales at minimum ett, men gjerne flere soverom i hver leilighet har luftemulighet mot innglasset balkong. Takterrasse ut for 5.etasje ligger i gul støysone fra vegtrafikk. Denne kan skjermes helt ut av gul sone for vegtrafikkstøy ved å etablere tett rekkverk rundt hele takterrassen. Rekkverket må Side 10 av 13

11 minimum ha høyde 1m over takterrassegulv, og det må slutte tett mot underlaget. Utførelsen kan om ønskelig være helt eller delvis i glass. Figur 2: Typisk snitt kvartal 21. Til venstre; Sandgata, til høyre: Professor Schyttes gate. På takterrasse ut for 5.etasje kreves 1m høyt tett rekkverk. 4.2 FASADETILTAK Beregnede støynivå Lden og Lmaks foran fasade i de ulike boligetasjene er oppsummert i vedlegg 2. For kvartal 21 utløses krav for soverom om maksimalt støynivå fra vei på natt, slik at lydkrav til soveromsvinduer må dimensjoneres ut i fra beregnede maksimalnivåer som vist i vedlegg 2. For øvrige oppholdsrom gjelder Lden nivåer for dimensjonering av lydkrav til vinduer og andre fasadeelementer. I tabell 4 nedenfor er det gitt en generell oversikt over hvilke lydkrav som må stilles til fasade for å tilfredsstille krav til innendørs støy i oppholdsrom iht. NS8175 klasse C. Som det fremgår av tabellen vil lydkravene til fasaden avhenge av støynivå Lden foran fasade. Ctr indikerer at det er lydisolasjonsegenskaper mot trafikkstøy. Kravene til vegger og vinduer kan variere nokså mye som følge av romvolum, veggareal og vindusareal. Små rom med store vegg- og vindusarealer kan trenge bedre konstruksjoner enn beskrevet nedenfor. Tabellen må derfor kun leses som en generell veiledning. Alle verdier forutsetter bruk av balansert ventilasjon, og at vinduene er uten spalteventiler Side 11 av 13

12 Tabell 3: Typiske fasadetiltak mot vegtrafikkstøy Støynivå utenfor fasade L den Lydkrav vinduer R w +C tr Konstruksjonseksempel yttervegg 55 db Ingen spes. krav * Alm. moderne, isolerte yttervegger gir tilstrekkelig lydisolering db Ingen spes. krav * Alm. moderne, isolerte yttervegger gir tilstrekkelig lydisolering db db Alm. moderne, isolerte yttervegger gir normalt tilstrekkelig lydisolering. I enkelte tilfeller kan det være behov for ekstra lag med gips. * Alm. isolerglassvinduer gir tilfredsstillende lydisolering. For å sikre at krav til innendørs lydnivå fra utendørs støy kan tilfredsstilles, må det utføres detaljerte beregninger av nødvendige fasadetiltak før igangsettelse av bygging. Beregningene må baseres på endelige plan- og fasadetegninger. Også for kontor- og næringsetasjene må det utføres nærmere beregninger av nødvendige lydkrav til fasadeelementer basert på endelige plan- og fasadetegninger Side 12 av 13

13 5 OPPSUMMERING OG VIDERE ARBEIDER Ut i fra mottatt tegningsunderlag er det planlagt innglassing av alle balkonger. Dette vil gi tilfredsstillende lydnivå på alle balkonger både mht flystøy og vegtrafikkstøy. Det bør benyttes en innglassingsløsning som har ventilasjon, slik at det kan luftes uten å skyve til side glassfeltene. Leiligheter i 5.etasje og høyere etasjer som vender mot bakgård/storgata og mot Professor Schyttes gate har naturlig stille side og uteplass med tilfredsstillende støynivå fra veg. Her er det ikke behov for spesielle støytiltak mot trafikkstøy. Dersom det i disse etasjene også skal sikres luftemulighet mot stille side fra flystøy, vil det være behov for å utarbeide planløsninger som sikrer at minst ett soverom per leilighet får åpningsbart vindu mot innglasset balkong. På fasade mot Dronningens gate og Sandgata er det ingen naturlig stille side fra vegtrafikk. Her er det nødvendig at minimum ett soverom per leilighet får luftemulighet ut mot innglasset balkong. Det anbefales at man på samtlige innglassede balkonger monterer lydabsorberende himling under tak. Dette vil være et relevant tiltak for å minimere støy på balkongene både fra fly og fra vegtrafikk i situasjoner der åpningsbare glassfelt er skjøvet til side. Generelt for Kvartal 21 gjelder et krav til maksimalt støynivå på natt, og lydreduserende egenskaper til vinduer og fasadeelementer for soverom må dermed dimensjoneres med hensyn til beregnede maksimalnivåer. For øvrige oppholdsrom gjelder Lden nivåer for dimensjonering av lydkrav til vinduer og andre fasadeelementer. I en senere fase av prosjektet må det gjøres mer detaljerte beregninger av nødvendig lydreduksjonsegenskaper i fasade for å tilfredsstille gjeldende krav til innendørs lydnivå. Dette må gjøres på grunnlag av endelige plan- og fasadetegninger. Vedlegg Vedlegg 1: Støykart, framtidig vegtrafikkstøy L den 4m over terreng. Høyeste fasadenivåer Lden for kontoretasjene er vist Vedlegg 2: Etasjevis oversikt over beregnede Lden og Lmaks støynivåer for boligetasjene Side 13 av 13

14 6360 Professor Schyttes gate Sandgata Sjøgata Kvartal Kollektivgata Hålogalandsgata Storgata Kvartal etasjer Dronningens gate kv.22 Dronningens gate kv Sandgata 61 Tegnforklaring Støynivå Kvartal 21 Produsert for Tegningsdato Boreus Eiendom AS Moloveien Road Building Contour Line Building Evaluation Calculation Area... < <=... < <=... Beregnet framtidig vegtrafikkstøy Lden Dagens trafikk framskrevet til prognoseår Prognoseår 2025 Ny generert trafikk fra Kvartal 21 og 22 inkl. Beregningsoppløsning: 5 x 5 m Støynivå Lden [db] 4.0 m.o.t. Høyeste fasadenivå kontoretasjer Lden [db] Prosjektnummer Produsert av Kontrollert av Målestokk Tegningsnummer AMF IvVer 1:750 (A3) Vedlegg 01 rev.01

15 VEDLEGG 2: ETASJEVIS OVERSIKT OVER BOLIGETASJER, MED FASADENIVÅER FRA VEG Oversikten er basert på arkitektens tegninger datert Plan 5 og 14 er justert iht senere informasjon. Beregnede framtidige fasadenivåer Lden fra vegtrafikk rundt boligetasjene VEDLEGG 2 Plan 5 Plan 5: Stedvis ca. 3 db overskridelse av nedre grenseverdi for gul sone mot Dronningens gate. For øvrig stille med Lden 55 db. Plan 6 Plan 7 Plan 8 Plan 6, 7 og 8: Stille side med Lden 55 db på alle fasader unntatt mot Dronningens gate. Mot Dronningens gate overskrides nedre grenseverdi for gul støysone med inntil ca. 3 db. Plan 9 Plan 10 Plan 11 Plan 9, 10 og 11: Stille side med Lden 55 db mot bakgård og mot Professor Schyttes gate. Overskridelse av nedre grenseverdi for gul støysone med inntil ca. 1 db på fasade mot Sandgata, og inntil ca. 2 db mot Dronningens gate. Plan 12 Plan 13 Plan 14 Plan 12, 13 og 14: Stille side med Lden 55 db mot bakgård og mot Professor Schyttes gate. Overskridelse av nedre grenseverdi for gul støysone med inntil ca. 1 db på fasader mot Sandgata og Dronningens gate. Vedlegg 2 - Etasjevis oversikt over fasadenivåer Lden og Lmaks

16 VEDLEGG 2: ETASJEVIS OVERSIKT OVER BOLIGETASJER, MED FASADENIVÅER FRA VEG Beregnede Lmaks-nivåer fra vegtrafikk rundt boligetasjene VEDLEGG 2 Plan 5 Plan 6 Plan 7 Plan 8 Plan 9 Plan 10 Plan 11 Plan 12 Plan 13 Plan 14 Vedlegg 2 - Etasjevis oversikt over fasadenivåer Lden og Lmaks