Undervisningsmateriell for ungdomsskolen

Transkript

1 Undervisningsmateriell for ungdomsskolen 1

2 Earth Hour klimaundervisning Verden slukker lyset for klimaet, slukker du? Lørdag 27. mars 2010 ønsker vi at en milliard mennesker over hele jordkloden skal slukke lyset som en markering for klimasaken. Budskapet går til verdens ledere og til alle verdens innbyggere, med klar beskjed: Klimautfordringen møter vi sammen. I Norge ble Earth Hour arrangert første gang i 2009 med rundt to millioner deltakere, og til sammen slukket vi lys tilsvarende 5 millioner 40W pærer. Nå vil vi engasjere landets barnehager, barneskoler, ungdomskoler og videregående skoler. Som en hjelp til pedagoger og andre som jobber med barn, presenterer vi her undervisningsmateriell som kan styrke og øke forståelse i klimaundervisningen med fokus på Earth Hour. Vi ønsker å bidra til å gjøre det mulig å ha en Earth Hour-uke, det vil si at hele uken frem til den 27. mars blir en klimauke. Meld på din klasse allerede i dag, på. Det handler om å vite, å ville og å kunne. Se gjerne også for mer inspirasjon

3 Hva kan skolen gjøre? Slukk lyset, bli en del av løsningen! Klimaendringene kommer til å ramme natur og mennesker på mange måter. Når vi vandrer mot fremtiden kan tilværelsen oppleves som mørk. Det gjelder for alle, ung som gammel, fattig som rik, å dra sin del av lasset. Man skal enkelt og greit tenne håpets og mulighetenes lys. Så hva kan skolen gjøre? Hvilke tanker, handlinger og valg har elevene, personalet og de foresatte for fremtiden? Her er noen forslag til hva skolen kan gjøre: - melde seg som deltaker på - slukke lys i eget bygg 27. mars - informere ansatte og oppfordrer dem til deltakelse i Earth Hour. - informer de foresatte om Earth Hour, og tips gjerne om, hvor de kan finne tips til hva familien kan gjøre sammen lørdag kveld. Dere kan også: -Informere om Earth Hour på deres nettsider, i nyhetsbrev, på foreldremøter, under arrangementer og lignende. - Snakke med elevene om klima, og bruke oppgavene -benytte muligheten for å profilere det klimaarbeidet man gjør resten av året, både for egne ansatte, foreldre og lokalmiljø -arrangere tegne- eller skrivekonkurranse for unge i nærmiljøet, med miljø som tema. Her kan man også samarbeide med skoler, gamlehjem, fritidsklubber - Skriv til lokalavisen/lokal-tv, vis hva dere gjør før og under EH, men også resten av året. -Har dere kantine? Server grønn mat -...eller ta initiativ til et eget arrangement, kanskje i samarbeid med skoler, barnehager, organisasjoner, institusjoner eller bedrifter. Både før og ikke minst under selve Earth Hour kan man samle folk til kulturelle, politiske eller folkeopplysende happenings av alle slag. fra WWF-Sverige

4 Formål og pedagogiske grunnstener Formål Å skape en dypere kunnskap om energi og klima med fokus på Earth Hour i tillegg til å engasjere og motivere barn og ungdom til å gjøre aktive, klimasmarte valg. Pedagogiske grunnstener Seks byggestener er sentrale når vi lærer om en bærekraftig utvikling: 1. Livslang læring. Vi lærer stadig noe nytt i ulike sammenhenger. Vi bærer alle på personlige erfaringer som er viktige å løfte fram. Nysgjerrighet blir en bro mellom oss og virkeligheten. 2. Eleven i sentrum. Eleven skaper selv sin kunnskap i samspill med sine omgivelser. 3. Helhetlig bilde. Ettersom en bærekraftig utvikling berører både økologiske, sosiale og økonomiske aspekter, vil alle fag ved skolen også berøres. 4. Demokratiske arbeidsformer. En bærekraftig utvikling forutsetter delaktighet og engasjement fra alle. 5. Reflektere. Gjennom å dokumentere, forholde seg kritisk og nysgjerrig stille spørsmål, utvides vår kjennskap til miljøsaken. Det er når vi reflekterer at erfaring blir til kunnskap. 6. Ulike perspektiv. Et emne kan ses fra ulike perspektiv, for eksempel historiske, etiske og miljømessige.

5 Oppvarmingsøvelser 1. Slukk lyset, tenn et lys Slukk lyset i rommet og samle barna i en ring. Tenn et stearinlys, eller enda bedre, et bivokslys. Tenn det for håpet, for mulighetene, for fremtiden. Fortell kort om målet med Earth Hour: - Earth Hour (jordens time) er 60 minutter der mennesker over hele verden slukker lyset - Vi vil vise at vi bryr oss om jorda vi bor på - Jordkloden har vi alle til felles, og det er den eneste vi har - Be barna fortelle hva de tenker om fremtiden Refleksjon Be elevene reflektere og diskutere omkring spørsmål som: - Hvor kommer energien til våre lamper fra? - Finnes det bra og dårlig energi? - Er energien rettferdig fordelt på jordkloden? - Energi og klima henger sammen, hvordan? - Sammenlign et moderne kjøkken i Norge i dag (komfyr, mikrobølgovn, kaffetrakter, elektriske artikler m.m) med et kjøkken i en liten by på landsbygda i Zambia (ildsted, 1-2 gryter, emaljerte blikktallerkener, mugger m.m) - Jordens befolkning øker til ca. 9 milliarder mennesker i år Hvordan ser du på framtiden? Hva kan du gjøre? Grupper på rundt ca 5 elever snakker i minutter om hva man kan gjøre for å få stopp på klimaendringene. Deretter kan de presentere sine forslag, og hele klassen kan diskutere hvordan de ville gått frem for å løse klimaproblemene.

6 Oppvarmingsøvelser 2. Hva er energi? Gni hendene mot hverandre og kjenn at det blir varmt. Forsøk å svare på spørsmålene: - Hva er energi? - Hvordan henger vår energibruk sammen med klimaet? Be barna holde og kjenne hvordan varmeenergien sprer seg - Hvordan varmer vi opp hjemmene våre? - Hva bruker vi energi på i hverdagen? Dere kan også prøve å «sende» energi rundt mens dere står i ring. En voksen begynner med å klemme hånden til barnet til høyre for seg, som klemmer hånden til barnet ved siden av seg, og så videre, til det har gått rundt hele ringen. Energi handler om forholdet mellom arbeid, varme og bevegelse. Vi trenger energi for å få noe til å skje. Vår energibruk er direkte koblet til klimaendringene. Vår store bruk av fossile brennstoff skaper en drivhuseffekt som øker den globale oppvarmingen. Vi kan sammenligne det med å legge et varmt teppe over en jord som har feber. 6

7 Praktiske øvelser 3. Bilder til refleksjon Jorden sett fra en satelitt Se vedlegg 1 - Hvilke tanker vekker bildet? - Hvordan ser jorden ut om 50 år? Isbjørn på isflak Se vedlegg 2 - Hvilke tanker vekker bildet? - Hvordan ser arktis ut om 50 år? Assosiasjonskort Se vedlegg 3 - Velg et bilde som illustrerer energi/ikke-energi eller klima - Fortell om en energifull opplevelse som ga deg mye energi, eller et miljø som gir deg kraft og vilje til å kjempe videre 7

8 Praktiske øvelser 4. Om 60 år en vurderingsøvelse Earth Hour handler om 60 minutter hvor vi slukker lyset for klimaet. Denne øvelsen tar sikte på framtiden, hvordan ser det ut i Norge og i verden om 60 år? Forslag til spørsmål som kan diskuteres - Hvor gammel er du om 60 år? - Kjenner du noen i dag som er så gammel? - Hvordan tror du det var å bo i Norge for 60 år siden? - Hvordan lever du om 60 år? - Hvordan styres verden? Øvelsen kan også gjøres som intervju, hvor elevene intervjuer eldre personer om hvordan det var før, barn om hvordan de tror eller ønsker at det blir, jevnaldrende om hva de mener man burde gjøre.

9 Praktiske øvelser 5. Ta et standpunkt Heng opp lapper med enig, uenig, vet ikke og kanskje på fire forskjellige steder i klasserommet. Alle elevene samles på midten, og når en påstand leses opp, må de velge. Forslag til påstander - Om 60 år bruker biler vann istedenfor bensin - Om 60 år har bilene solcellepanel på taket - I dag er vi 6 milliarder mennesker på jorda, om 60 år er vi 12 milliarder - Om 60 år er det like varmt i Norge som ved Middelhavet - Om 60 år går man ikke Birkebeinerrennet, for det er ikke snø - Om 60 år bor vi i hus som varmes opp av solenergi og vindkraft - Om 60 år har vi isbjørner rundt Mjøsa - Om 60 år er det slutt på oljen, så vi bruker bare kull Spør elevene hvorfor valgte som de gjorde. Del tanker, reflekter. Kommentar Vurderingsøvelsene gjøres alltid i tre steg: - Elevene tenker først selv - Elevene tar stilling - Bygg opp til argumentasjon og refleksjon over påstandene.

10 Praktiske øvelser 6. Bilder og bærekraftig kraftig utvikling Samle på uttrykksfulle bilder fra aviser og tidsskrifter. Legg tallene 1-6 på gulvet, der 1 står for IKKE bærekraftig, mens 6 markerer bærekraftig. - Elevene velger et bilde de liker eller finner interessant - Elevene stiller seg ved det tallet de mener passer sitt bilde - Så forteller de til noen i nærheten, eller i klassen, om sine tanker rundt bildet, og hva det er å være bærekraftig. Spør elevene hvorfor de valgte som de gjorde. Del tanker, reflekter. Kommentar Vurderingsøvelsene gjøres alltid i tre steg: - Elevene tenker først selv - Elevene tar stilling - Bygg opp til argumentasjon og refleksjon over påstandene. 10

11 Klimaoppgaver 7. Er klimaendringene ekte? - Det finnes ingen klimaendringer! -Vi kan ikke stole på datasimulerte fremtidsutsikter! Flere tusen forskere er overbevist om at klimaendringene er her, og at de kommer til å påvirke fremtiden vår på en dramatisk måte. Men det finnes også de som kritiserer og hevder det motsatte; de mener for eksempel at klimaendringene er naturlige, og i grunnen positive. Bruk av kilder og kildekritikk er viktig på flere måter. Og når man leter etter fakta og kunnskap, lærer man mer. Bruker kunnskapen aktivt. Se for sammendrag av skeptiske argumenter. Bruk materiellet til å lage deres eget opplegg tilpasset klassen. Forslag: - Sjekk fakta, vær kildekritisk - Gjør det til et rollespill der noen er enige og noen uenige. - Lag en veggavis eller hold et foredrag - Vil noen elever fordype seg i stoffet? La dem levere inn en skriftlig oppgave. 11

12 Klimaoppgaver 8. Verden slukker lyset for klimaet 27. mars, hva vil du gjøre resten av året? Earth Hour setter fokus på klimaet, og det er lett å ta et standpunkt bare ved å slå av en bryter. Men hva gjør vi resten av året? Earth Hour har fokus på klimaet, og vi slukker lyset i en time som en symbolhandling for en fremtid på påvirkningen av klimaet er en positiv retning. Klimaforandringer kommer til å påvirke natur og mennesker på en avgjørende måte. Diskuter i klassen: a) Hva ønsker du å gjøre selv? Hva kan klassen gjøre sammen? b) Hva ønsker du at andre skal ta ansvar for? De voksne, politikerne, lærerne osv c) La elevene tegne hånden sin på et fargeark, og skrive/tegne det ene tiltaket de synes er viktigst å gjøre. Klipp ut, og heng alle hendene opp i klasserommet, eller kanskje på en vegg for hele skolen? Eller lim de på pinner og plant som trær i skolegården. d) Send inn bilder av elevenes hender til earthhour@wwf.no hvis dere vil se deres tiltak sammen med andre fra hele landet.

13 Klimaoppgaver 9. Vær journalist for en dag Bruk en dag på å fordype deg i temaet Earth Hour, og skriv en tekst som forteller noe om hva du har lært, hva du brenner for, hvilke temaer du ønsker at man skal ha fokus på i fremtiden osv. Tenk selv og reflekter, men samarbeid gjerne med andre. Forslag til typer tekster: - Debattinnlegg avis - Debattinnlegg til talerstol - Artikkel - Intervju - Brev - Kåseri - Barnebok - Poesi - Gravende journalistikk - Novelle Hvem kan du skrive til? - Statsministeren - Presidenten i USA - Ordføreren - Rektor - Mamma og pappa - FN Finn informasjon Lokalmedia - miljøorganisasjoner Skrivetips: - Når man jobber med å skrive er det alltid en fordel å lese ulike tekster av den typen man selv vil skrive. - La lærere og/eller andre elever lese teksten og komme med konstruktive tilbakemeldinger. (Hva vil leserne vite mer om, hva kan kuttes ut?)

14 Klimaoppgaver 10. Gjør noe lokalt Bruk nærmiljøet til skolen, og arranger noe i samarbeid med lokale organisasjoner, speidere, feltbiologer, idrettsklubbereller andre. Tips til aktiviteter - Åpen skole med global kveld - Lommelykt-race - fortellerkveld eller sangaften på det lokale eldrehjem/sykehus - Nattorientering - Lokal safari, sjekk med lokale dyrevenner og fugletittere. Hva slags dyr finnes i nærområdet? Se for mer inspirasjon

15 Konkurranse 11. One hour of change Send inn klassens beste idè og gjennomføring av hvordan dere mener vi skal være med og påvirke klimaet, så ikke temperaturen stiger og klimaet forandres. Beskriv ideen i tekst og bilder. Premie: kroner til klassekassen for den beste ideen! OBS! Gjennomføringen av ideen må ha skjedd senest den 27.mars og konkurransebidraget må ha kommet inn til WWF senest den 15. april. Send inn: 1. Klasse og skole 2. Adresse og telefonnummer 3. Kontaktperson 4. Kontaktpersonens epost adresse 5. Rubrikk for klassens bidrag til konkurransen. 6. Beskrivelse av ideen og gjennomføring av One hour of Change 7. Eventuelt, bilder eller video! Send til : earthhour@wwf.no

16 Vedlegg 1 Oppvarmingsøvelser, bilder til refleksjon Jorden sett fra en satelitt

17 Vedlegg 2 Oppvarmingsøvelser, bilder til refleksjon Isbjørn på isflak 17

18 Vedlegg 3 Oppvarmingsøvelser, bilder til refleksjon Assosiasjonskort Alt skolematerialet er hentet 18

19 WWF WWF i Norge WWF-Norge ble grunnlagt i 1970 med daværende kronprins Harald som president. Fram til 1986 var organisasjonen kjent i Norge som "Verdens Villmarksfond". Idag har WWF-Norge over medlemmer og en omsetning på ca.100 millioner kroner årlig. Vårt sekretariat i Oslo er et av de største naturvernfaglige miljøene blant frivillige organisasjoner i Norge. WWF-Norge Kristian Augusts gate 7 a Pb 6784 St. Olavs Plass 0130 Oslo info@wwf.no Vårt arbeid i Norge har som mål å beskytte og bevare naturverdiene og det biologiske mangfoldet i hav- og kystområder, på land og i ferskvann. Vi arbeider kontinuerlig for å forbedre norsk klima- og energipolitikk og vårt lovverk. I tillegg støtter vi naturvern- og utviklingsprosjekter over hele verden i samarbeid med lokalbefolkning, lokale organisasjoner og myndigheter. WWF - hele verdens miljøorganisasjon WWF, World Wide Fund for Nature, ble stiftet i september 1961, og er i dag en av verdens største og mest respekterte uavhengige miljøvernorganisasjoner. Med nær 5 millioner støttespillere på fem kontinenter, aktiviteter i mer enn 90 land, over 4000 ansatte og mer enn aktive naturvernprosjekter, spiller WWF en viktig rolle for verdens miljø. WWF driver et svært aktivt naturvernarbeid i felt, men også bak skrivebord, i laboratorier, i maktens korridorer og ved internasjonale forhandlingsbord. På kan du lese mer om WWFs internasjonale arbeid.