Namsosmodellen gjelder for alle ansatte i Namsos kommune, når de har en undring eller bekymring for et barn eller en forelder. Namsosmodellen gjelder

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Namsosmodellen gjelder for alle ansatte i Namsos kommune, når de har en undring eller bekymring for et barn eller en forelder. Namsosmodellen gjelder"

Transkript

1 Namsosmodellen gjelder for alle ansatte i Namsos kommune, når de har en undring eller bekymring for et barn eller en forelder. Namsosmodellen gjelder også for foreldre, barn og ungdom som ønsker hjelp. Dette dokumentet er laget for barnehageansatte og viser hvordan man går frem ved undring eller bekymring for et barn. Skjema og kontaktopplysninger til aktuelle samarbeidspartnere finnes vedlagt. Prosjektkoordinator Hege Aar og Kommunepsykolog Lotte Fossland, februar 2014

2 Innhold Innhold Bakgrunn og forankring av Namsosmodellen Flytskjema Når vi undrer oss Når undrer vi oss? En undringssamtale med foreldre Forberedelse til samtalen Gjennomføring av samtalen Beskyttelsesfaktorer Beskyttelsesfaktorer hos barnet Beskyttelsesfaktorer hos foreldre/foresatte og nær familie Beskyttelsesfaktorer i barnehagen Risikofaktorer Risikofaktorer hos barnet Risikofaktorer hos foreldre/foresatte og nær familie: Risikofaktorer i øvrig nettverk og samfunn: Tegn på mistilpasning / skjevutvikling hos barn Barnets atferd Barnets motorikk Barnets følelsesmessige regulering Søvn, spising og dotrening Sosiale forhold ved barnet Psykiske vansker hos foreldre Samarbeid med andre instanser Førskoleteam Utvidet helsestasjon Familieteam Pedagogisk Psykologisk Tjeneste Midtre Namdal samkommune barnevern Felles retningslinjer for en Kontaktperson Felles retningslinjer for et Samarbeidsmøte VEDLEGG 1; Skjema for Loggføring VEDLEEGG 2; Skjema for Samarbeidsplan... 17

3 1 Bakgrunn og forankring av Namsosmodellen Modellkommuneforsøket ( ) er en nasjonal satsning for å nå barn fra graviditet til førskolealder som har foreldre/foresatte med har psykiske vansker, rusmiddel problematikk eller hvor det er vold i nære relasjoner. Målet er å utvikle en modell for systematisk, langsiktig, tverrfaglig oppfølging av barn 0-6 år og deres familier. Namsosmodellen når vi undrer oss, er en videreføring av modellkommuneforsøket. Namsosmodellen er gjeldende for alle barn i alle aldre der det er behov for ekstra hjelp og støtte. Dette dokumentet omhandler de minste barna, 0-6 år. Produktet er et resultat av arbeid gjort fra 2007 gjennom arbeidsgruppa, styringsgruppa og prosjektleder for modellkommuneforsøket. TSG opprettet i juni 2013 en tverretatlig arbeidsgruppe for arbeidet med og implementering av Namsosmodellen. Namsosmodellen skal gjelde for alle tjenesteområder i Namsos kommune, både de som har kontakt med barn og de som møter foreldrene. Målet er å komme til så tidlig så mulig med gode og hjelpsomme tiltak. Namsosmodellen er inspirert av andre modellkommuner, vi vil rette en stor takk til; Aurskog-Høland-, Lørenskog- og Steinkjer kommune, som vi har hentet mye inspirasjon fra! Namsosmodellen 0-6 år består av et flytskjema med hyperkoblinger til beskrivelser og aktuelle skjemaer og kontaktinformasjon. Det er også laget en handlingsveileder som er rettet mot barnehageansatte. Namsosmodellen er gjort tilgjengelig slik: Flytskjema i A3 format som skal være synlig på alle tjenestesteder Elektronisk versjon i kvalitetssystemet (intranett) og kommunens hjemmesider (internett) En papirversjon i ringperm i alle barnehager Modellkommuneforsøket er administrativt og politisk forankret på kommunalt nivå. Det er vedtatt at kommunen skal være en foregangskommune i forhold til barn som har foreldre med psykiske vansker og/ eller rusproblemer. Modellkommuneforsøket er beskrevet i alle handlingsplaner som Omsorgsplanen 2015, Ruspolitisk handlingsplan, Handlingsplan for Forebyggende arbeid, barn og unge 0-23 år ( ), Handlingsplan mot vold og Handlingsplan for psykisk helsearbeid ( ). Ansvarlig for videre implementering, vedlikehold og evaluering av modellen ligger hos Tverrfaglig styringsgruppe (TSG). TSG har ansvar for alt forebyggende arbeid i forhold til barn og unge i Namsos kommune. TSG består av Helse- og omsorgssjef, oppvekstsjef, barnehagesjef, kultursjef, leder helsestasjonen, leder for PPT i Midtre Namdal Samkommune, leder for barnevernstjenesten MNS og SLT koordinator for Namsos kommune. I løpet av våren 2014 skal TSG sikre at nødvendig rapportering skjer til administrativt/politisk nivå. Alle ansatte i Namsos kommune skal være kjent med Namsosmodellen og vite hva de skal gjøre når de undrer seg, eller får en bekymring for et barn, ungdom eller en forelder. Målet er tidlig innsats med et fokus på at sammen blir vi bedre tverrfaglig samhandling. Foreldre skal gjøres kjent med hvor de tar kontakt for hjelp. Barn og ungdom skal også vite hvordan de kommer i kontakt med voksne som kan hjelpe dem når ting er vanskelig. Vi vil videre skrive foreldre som samlebetegnelse for foreldre/foresatte. Namsosmodellen skal evalueres kontiunuerlig, og første gang høsten 2014.

4 2 Flytskjema Når vi undrer oss over et barn skal vi undre oss sammen med foreldre, kollegaer og samarbeidspartnere Undring eller bekymring skal føre til tidlig innsats og riktige tiltak Dette flytskjemaet forplikter alle som jobber med barn og familier Ved mistanke om rus, vold eller seksuelle overgrep skal barneverntjenesten meldes direkte For lavterskelhjelp kan foreldrene selv ta kontakt med Familieteam eller Utvidet helsestasjon. Klikk på understreket tekst for å lese retningslinjer og skjema 1. Vi klarer det selv i samarbeid med foreldre/ foresatte Barnehager: Ved undring/bekymring rundt et barn skal man skrive ned det man ser og reflektere over eget samspill med barnet (Loggføring). Innen tre uker skal man invitere foreldre/foresatte til en undringssamtale der man sammen snakker om situasjonen til barnet. Foreldre/ foresatte er våre viktigste samarbeidspartnere! Lag en samarbeidsplan sammen med foreldrene. Gjør avtale om å evaluere planen innen kort tid (2 uker?) Helsestasjons- og svangerskapskontroller: Ved undring/bekymring tar helsesøster/jordmor det opp med foreldre/den gravide med en gang, setter opp ekstrakonsultasjoner eller drøfter saken internt på helsestasjonen for avklaring av hjelpebehov. 2.1 Barnet får det bedre 2.2 Barnet får det ikke bedre. Saken drøftes i førskoleteam 2.3 Ikke tegn til bedring/forverring: Henvisning til andre Foreldre og barnehage/helsestasjon fortsetter å samarbeide om å støtte barnet/den gravide i den positive utviklingen. Invitere foreldre til en ny samtale der det formidles at man ikke ser tegn til endring som forventet Barnehagen foreslår å drøfte barnet i førskoleteam som er et tverrfaglig rådgivende team, be om samtykke fra foreldre. Barnehage/helsesøster/jordmor foreslår henvendelse til Utvidet helsestasjon eller Familieteam Foreldrene skal ha en kontaktperson Saker for PPT, Fysio-/ ergoterapi, Barnevern, Familievernkontoret, Utvidet helsestasjon eller Familieteam kan meldes inn av foreldre, barnehage eller Helsestasjon Barnet henvises BUPP eller HAB av foreldre gjennom fastlege eller barnevern. 3.1 Barnet får det bedre. Samarbeidspartnere er gode på å involvere og informere hverandre og foreldre slik at barnet fortsetter å bli støttet i sin utvikling 3.2 Barnet får det ikke bedre. Fokus på samarbeidet Kontaktperson inviterer til et samarbeidsmøte der man går gjennom saken. Se på om man har en felles forståelse og felles mål for arbeidet. 3.3 Tiltakene hjelper ikke Henvisning til Barne og ungdomspsykiatrisk poliklinikk, Habiliteringstjenesten for barn Vurdere bekymringsmelding til barnevern 4. Det samtykkes ikke i å søke hjelp fra andre fagpersoner. Lytt til foreldres vurdering, og anerkjenner deres rett til å takke nei til tilbud om hjelp. Vær tydelig på barnets behov slik du vurderer det. Fortelle at du som offentlig ansatt har meldeplikt til barnevernet ved alvorlig bekymring. Melding kan sendes barnevern uavhengig av foreldrenes samtykke. Vi har alle en selvstendig meldeplikt.

5 3 Når vi undrer oss Når vi undrer oss eller har en bekymring for et barn skal vi ikke vente og tenke at det vil gå over av seg selv, men skrive ned undringen og drøfte med kolleger og foreldre. Selv små signaler fra barn kan bety at barnet trenger ekstra støtte og oppfølging. Vi har som mål å skape gode relasjoner og rammer for barnet. Slik kan vi hindre at barn utvikler vansker i utgangspunktet. 3.1 Når undrer vi oss? Det kan være mange grunner til at vi begynner å undre oss over et barn. Det kan starte med en følelse vi får når vi er sammen med barnet. Du kan kjenne at det er vanskelig å få til et psoitivt samspill, at barnet viser sinne, gir lite av seg selv eller vil trøstes hele tida. Det kan være at du blir sittende igjen med en følelse av noe, du føler deg kanskje litt oppgitt, utålmodig eller tom og trist? Da er det lurt å sortere egne tanker og følelser; hvorfor har jeg det slik, hva kan det være i kontakten min med dette barnet som skaper denne undringen? Noen barn gir mer tydelige signaler på hvordan de har det. Da er det lettere å sortere hva det handler om. Det kan også være ting i kontakten din med foreldrene du reagerer litt på, eller rollen din i en hente-bringe situasjon. Det kan være at vi registrerer mange risikofaktorer som omgir barnet/familien eller mangel på beskyttelsesfaktorer. Dette gir også grunn til å snakke med foreldrene, for å se om de trenger hjelp til å redusere risiko/eller at vi er ekstra opptatt av å se og forstå barnet (beskyttelsesfaktor). I alle tilfeller der vi undrer eller bekymrer oss over et barn skal vi skrive ned det vi tenker. Vi skal også ha gode rutiner for å diskutere med kolleger og foreldre. 3.2 En undringssamtale med foreldre Ansatte i barnehagen inviterer foreldre til det vi har kallt en undringssamtale så tidlig som mulig når man begynner å undre seg. Bruk litt tid på å observere barnet og tenk over egen kontakt med barnet, men ikke lengre enn 3 uker. Noen ganger kan man ikke vente så lenge men ta det opp med kolleger og foreldrene raskt. Relasjonen til foreldre er den første og viktigste relasjonen et barn deltar i. Barnets samspill med foreldre er den enkeltfaktoren som betyr mest for barnets psykiske helse. Derfor er det viktig at man alltid involverer foreldrene for å kunne gi barnet god støtte, og forebygge psykososiale vansker hos barnet. Målet med en undringssamtale er å åpne opp for felles undring og stille hypoteser i stedet for å gi tolkninger og svar. En hypotese kan være slik; jeg lurer på om Ola syns det er greit å sitte ved storbordet når han spiser? Jeg har lagt merke til at møter sjelden motstand, men åpner opp for undring hos foreldre. Dermed gjør vi foreldre til likeverdige parter og legger grunnlag for godt samarbeid. Barna er det kjæreste folk har, og det er lett å føle seg mistenkeliggjort og utilstrekkelig som forelder. En god regel er å ta opp undringen så tidlig som mulig, på en respektfull måte. Barnehagepersonalets evne til å lytte og anerkjenne er med å påvirke hvordan samarbeidet med foreldrene blir. Er man godt kjent med foreldrene og har en god relasjon er det lettere å ta opp undring/bekymring hvis det skulle oppstå.

6 3.2.1 Forberedelse til samtalen o En god forberedelse til en undringssamtale med foreldrene er å ha reflektert/tenkt over egen rolle i relasjonen til barnet o Hvordan påvirker barnet meg? o Hvordan påvirker jeg barnet? o Skriv ned ulike observasjoner av barnet, både det som er vanskelig for barnet og det som han/hun er god på o Sørg for at du har drøftet undringen din med en eller flere kollegaer o Benytt gjerne kartleggingsverktøy for å ha et faglig grunnlag for det du vil ta opp der dette er aktuelt. o Man skal kun undre seg og reflektere, ikke starte med fastlåste oppfatninger på forhånd. Vi skal beskrive det vi ser, ikke tolke. o Oppfordre begge foreldrene til å delta i samtalen sammen, evt hver for seg Gjennomføring av samtalen En undringssamtale er å undre seg sammen med foreldrene om hvordan barnet har det. Det er ikke den ansatte som er eksperten på barnet, men i fellesskap med foreldre kan vi få frem helheten barnet lever i, og utifra dette finne gode måter å møte barnet på. Kanskje skyldes vanskene noe på hjemmebane? Eller er det omvendt- at barnet ikke har gode nok rammer og voksne rundt seg i barnehagen? Ofte gir barnet uttrykk for mistrivsel både hjemme og i barnehagen, og vil ha god nytte av at alle voksne møter barnet på samme måte. Innledning; o Si hva som er årsaken til samtalen, f.eks jeg har undret meg litt over noe hos Ola i det siste og lurer på om dere har sett noe av det samme o Si noe om strukturen for samtalen; først vil jeg si noe om det jeg har sett og så vil jeg høre hva dere tenker om dette o Si at det er viktig å høre hva foreldrene mener og hvordan de forstår barnet sitt. Vi har ikke fasiten på hvordan ditt barn skal følges opp. Innhold; o Vi undrer oss sammen o Vi lytter o Vi sjekker ut om vi har forstått riktig o Vi anerkjenner foreldrenes meninger og respekterer at de kan ha andre meninger enn oss Avslutning; o Sjekke ut om samtalen ble grei: Er det noe vi har glemt å snakke om? Hvordan var det for dere å snakke om dette? Hvordan kan vi samarbeide godt om barnet ditt fremover? o Avslutte med å fylle ut en samarbeidsplan (se nedenfor) o Avtal neste møte Tilbake til flytskjema

7 4 Beskyttelsesfaktorer Med beskyttelsesfaktorer menes alt det som skaper gode og trygge omsorgs- og oppvekstvilkår. Beskyttelsesfaktorer kan fungere som et skjold mot at barn og unge utvikler psykiske vansker. Beskyttelsesfaktorer finner vi på flere nivå. 4.1 Beskyttelsesfaktorer hos barnet Medfødt robusthet og gode sosiale ferdigheter Kognitiv kapasitet og opplevelse av sammenheng Lett temperament Kreativitet og interesser Mestring og følelse av egenverd Selvstendighet og opplevelse av å styre viktige aspekter ved eget liv 4.2 Beskyttelsesfaktorer hos foreldre/foresatte og nær familie Foreldres varme og utviklingsstøttende omsorg Foreldrenes deltagelse og interesse i barnets liv Konsistens i oppdragelse Foreldre som tillater barnet å motta hjelp fra andre Foreldre som selv får god sosial støtte fra naboer, venner og familie. 4.3 Beskyttelsesfaktorer i barnehagen Barnehageansatte er ofte sammen med barnet store deler av døgnet og får en spesiell rolle i forhold til å se og bekrefte barn på en positiv måte. Relasjoner som er preget av varme og omsorg vil være en viktig beskyttelsesfaktor for barnet. Dette kan man kalle at den voksne har god omsorgskompetanse. Omsorgskompetanse betyr at den voksne er sensitiv ovenfor barnets signaler, det kan være atferd, følelsesuttrykk eller måten barnet viser initiativ/engasjement på. Omsorgskompetanse handler også om en evne til å kjenne igjen og forstå sine egne reaksjoner slik at vi kan møte barnet med den riktige hjelpa.

8 5 Risikofaktorer Med risikofaktor menes forhold hos barnet eller i oppvekstmiljøet som kan gi økt sannsynlighet for negativ utvikling i fremtiden. En hovedregel er at jo flere risikofaktorer et barn utsettes for, dess større er sannsynligheten for at det utvikler psykiske vansker. Det er imidlertid store individuelle forskjeller i sårbarhet når barn utsettes for risiko. Man må se på summen av risikofaktorer både i barnet, hos foreldrene, i samspillet og i miljøet rundt dem, for å vite hvor stor risiko eller sannsynlighet det er for videre skjevutvikling. De fleste barn har vansker på ett eller flere områder iløpet av oppveksten, og er omgitt av flere risikofaktorer. Det er når dette varer over tid at det er grunn til bekymring. 5.1 Risikofaktorer hos barnet Faktorer som innebærer økt risiko: Medfødte egenskaper som genetisk sårbarhet, sykdom eller funksjonshemminger Prematurt fødte barn Reservert temperamentstil som å være sky, aktivt tilbaketrekkende og utrygg. Utviklingsmessige milepæler nås ikke til rett tid som språk, motorikk etc. Oppmerksomhets- og konsentrasjonsvansker samt hyperaktivitet/ impulsivitet Lave intellektuelle evner som f.eks en generell utviklingsforsinkelse Forståelsesvansker både når det gjelder språk og sosiale -og emosjonelle utrykk Har vært vitne til eller utsatt for vold eller seksuelle overgrep Utsatt for alvorlig og langvarig mobbing Adoptert eller fosterhjemsplassert Virker forsømt, dårlig oppfølging i forhold til klær, mat, renslighet. Høyt fravær i barnehagen, kommer ikke til kontroller på helsestasjon osv. 5.2 Risikofaktorer hos foreldre/foresatte og nær familie: Manglende nærhet i relasjon til foreldrene. Foreldre fremstår som rigide i holdninger, verdier og meninger når det gjelder oppfatning av barns utvikling, eller uklare og inkonsistente regler Arbeidsløshet og dårlig økonomi, evt. fattigdom Hyppig skifte av bolig eller utilstrekkelige boforhold Lite støtte i familien og/eller nettverket Konfliktfylt forhold mellom foreldrene Kriminalitet hos foreldre Rusmisbruk Vold eller trusler om vold mot barnet, mot barnets søsken eller mellom foreldre Moderat eller alvorlig psykiske lidelser hos en eller begge foreldrene Alvorlig somatisk sykdom eller dødsfall i familien Familier med uavklart status knyttet til oppholdstillatelse i landet

9 5.3 Risikofaktorer i øvrig nettverk og samfunn: I barnehagen o Stort gjennomtrekk av personale i barnehagen o Høy grad av stress og travelhet hos de ansatte kan føre til nedsatt sensitivitet ovenfor barna o Store barnegrupper i barnehagen o Voksne lite følelsesmessig tilgjengelig overfor barna, eller har lav omsorgskompetanse o Voksne gir lite støtte til barnets utforskning og samlek med andre barn o Betydelige motsetninger mellom den kulturen barnet vokser opp med i familien, versus den som er i barnehagen o Lite samhandling mellom hjemmet og barnehagen I nettverk/nabolag o Utrygt nærmiljø med svake sosiale nettverk o Liten eller ingen tilgang til andre støttende voksne i oppvekstmiljøet utenom barnehagen o Fattigdom, etnisk diskriminering og sosiale ulikheter

10 6 Tegn på mistilpasning / skjevutvikling hos barn Når et barn ikke har det bra merkes det på kontakten vår med barnet. Hvis den voksne er sensitiv for barnets signaler, for følelsesmessige uttrykk, gjensidighet i samspillet (blikkontakt, nysgjerrighet og initiativ) har man et godt utgangspunkt for å forstå barnet. Med tegn på mistilpasning/skjevutvikling menes atferd/oppførsel, følelsesmessige uttrykk, motorisk eller sosial fungering hos barnet. Listen nedenfor viser noen viktige tegn hos barn i aldersgrupen 1-6 år. Det som er normalt for ett barn trenger ikke være normalt for et annet. Det er når vi oppdager en endring i væremåte hos barnet, at barnet ikke fungerer som forventet ut fra alder eller at en uheldig utvikling varer over litt tid at det er grunn til undring eller bekymring. 6.1 Barnets atferd Vansker med å tilpasse seg forandringer i rutiner Lite avledbar i situasjoner Forkjærlighet for repetisjoner, mangel på variasjon Selvstimulerende atferd som f.eks repeterende bevegelser Stor frustrasjon hos barnet hjemme etter endt barnehagedag I leken: o o o o Ingen eller lite lek/rollespill. Mye avbrudd i leken. Lek som ikke er aldersadekvat Liten evne til egenledelse i frilek og/eller under organiserte rammer, avhengighet av voksne til støtte til utforskning Ofte lek med traumatiserende innhold, uten at det ender bra 6.2 Barnets motorikk Motorisk urolig Dårlig motorisk planlegging og klossethet Muskulære spenninger og/eller tilstivning Apatisk fremtoning Underreaksjon på sanser, for eksempel lyd/syn/berøring. 6.3 Barnets følelsesmessige regulering Engstelighet og/eller tristhet Irritabilitet og/eller raserianfall Lite følelsesuttrykk/ansiktsmimikk Har uforklarlige og raske humørsvingninger Påfallende klengete og sutrete, gråt 6.4 Søvn, spising og dotrening Problemer i forhold til dotrening som vegring, tisser på seg, hard mage/løs mage Vansker med å falle i søvn eller å sove, eller rastløs utilfredsstillende søvn Forstyrret spisemønster/spisevansker

11 6.5 Sosiale forhold ved barnet Ingen foretrukket tilknytningsperson i barnehagen, henvender seg lite til voksne Vansker med å etablere langvarige, gjensidige og positive vennskap med jevnaldrende Søker ikke trøst og/eller er vanskelig å trøste Svært pliktoppfyllende og ansvarsfull Lite selvhevdende overfor andre, barn og/eller voksne, barnet kommer lite til utrykk og gjør ikke egne behov gjeldende. Er styrende og kontrollerende overfor andre og i leken Liten eller manglende evne til innlevelse i andres følelsesmessige tilstand Har vansker med å se situasjoner fra flere sider, sort/hvit tenkning 7 Psykiske vansker hos foreldre Hvordan foreldrene har det påvirker hvordan barna har det! Hvis foreldre over en tid har det vanskelig i livet sitt kan dette påvirke barna. Men det trenger ikke være slik at barna påvirkes negativt om foreldre sliter med egne ting, det kommer an på graden av vansker og hvordan foreldrene takler egne vansker. Mange foreldre er flinke til å se og ivareta barna sine selv om de har det vanskelig. En viktig faktor for påvirkningen av foreldres psykiske vansker på barn er om foreldre/familien har god sosial støtte rundt seg. Foreldre med sosiale nettverk og støtte fra familie/venner klarer seg godt til tross for psykiske plager. Barnehagen bør ta en prat med foreldre om det hvis det kommer frem at familien lever isolert- kanskje er de nyinnflyttet i byen/bygda- og trenger litt hjelp med å bli kjent med andre. Dette vil være en beskyttelsesfaktor for barnet også. Samspillet med barnet kan i seg selv også være en årsak til at foreldre strever og føler lite mestring i foreldrerollen. Barn tilpasser seg i stor grad den situasjonen de lever i og de voksne de bor sammen med. Barnet kan ha ulike strategier for å oppnå trygghet og tilknytning. Noen ganger hjelper barnet mor og far og fungere best mulig i foreldrerollen. Noen tegn på at voksne har det vanskelig kan være at de er stresset og urolig ved bringing /henting av barnet i barnehage, er følelsesmessig svingende i kontakten med barnet og/eller personalet eller opleves trist/engstelig / deprimert/sliten. Hvis foreldre lukter alkohol/virker ruset skal man melde barneverntjenesten- i likhet med mistanke om alvorlig omsorgsvikt (rus, vold, seksuelle overgrep). Når du blir bekymret for foreldre skal vi på en respektfull måte spørre hvordan de har det- og om vi kan være til hjelp. Kanskje kan barnehagen legge noe til rette en periode? Eller kanskje trenger foreldre hjelp med å komme i kontakt med hjelpeapparat for sin egen del.

12 8 Samarbeid med andre instanser 8.1 Førskoleteam Førskoleteamet er et rådgivende team. Teamet er tverrfaglig sammensatt av representanter fra helsestasjon, PPT og barnevern. Ved behov bes det om deltagelse fra fysio- og ergoterapitjenesten, flyktningetjenesten eller rus- og psykisk helsetjeneste. Tidlig tverrfaglig drøfting av barn og familier det er bekymring rundt Problemstillinger kan være knyttet til søvn og mat, følelsesmessig fungering, kontaktevne, motorikk, språk, lekferdigheter, bekymringer rundt familieforhold eller andre ting. Førskoleteamet gir råd og veiledning om hva som bør være videre arbeid i saken og fyller ut en samarbeidsplan som barnehage og foreldre får en kopi av Førskoleteam er tilgjengelig ukentlig på torsdager: Kl i sommerhalvåret (16 mai til 15 september) Kl i vinterhalvåret (16 september til 15 mai) Møtene er på Familiens hus rom 9/10 eller i barnehagen etter avtale med førskoleteam Det er en fordel at saken er drøftet med foreldrene først, og at samtykke er innhentet. Hvis barnehagen er usikker på hvordan de skal ta opp sin bekymring med foreldre/foresatte, kan problemstillingen tas med til førskoleteamet anonymt. Foreldre og andre er også velkommen til å delta sammen med barnehagen. Du kan kontakte, innen dagen før møtet: Trude Thorsen (teamleder) tlf.: Bente S Rosset, tlf.: Tilbake til flytskjema

13 8.2 Utvidet helsestasjon Målgruppen er barn som har vansker eller foreldre som strever med relasjonen og samspillet med barnet sitt. Utvidet helsestasjon er en styrking av det ordinære tilbudet ved helsestasjonen. Teamet består av familieterapeut, psykolog, psykologspesialist og helsesøster (i barn som pårørende stilling). Utvidet helsestasjon tilbyr samtaler og veiledning, utredning og behandling av barn i et korttidsperspektiv. Dette er en lavterskeltjeneste som skal bistå med tidlig intervensjon når det oppdages tegn til vansker hos barnet. Utvidet helsestasjon kan kontaktes av foreldrene selv, eller av førskoleteamet og andre samarbeidspartnere. Du kan kontakte: Hilde Ramstad (teamleder) Tlf.: Familiens Hus ekspedisjon: Familieteam Målgruppen er familier med barn 0-6 år der foreldrene har psykiske problemer og/ eller rusproblemer. Familieteam er et tverrfaglig team med fokus på tidlig intervenering, tilgjengelighet og samhandling. Teamet består av fagpersoner fra Helsestasjonen, Barnevern, Rus- og psykisk helsetjeneste og Fysio-/ Ergoterapitjenesten. Familieteamet samarbeider med andre og er et tillegg til det eksisterende hjelpetilbudet. Familieteamet tar imot henvendelser fra samarbeidspartnere eller fra foreldrene selv. Teamet gir også råd og veiledning til andre ansatte i forhold til utfordringer i familier der det er rus, vold eller psykiske vansker. Teamet kan treffes hver tirsdag og torsdag på Familiens Hus. Forespørselsskjema finnes her. Du kan kontakte: Heidi Hatland Nysæter: Familiens Hus ekspedisjon: Tilbake til flytskjema

14 8.4 Pedagogisk Psykologisk Tjeneste PPT skal sørge for at det blir utarbeidet sakkyndig vurdering der loven krever det. Dette gjelder først og fremst vurdering av behov for spesialpedagogisk tiltak for barn i førskolealder. PPT har som hovedmålsetting å ha et forebyggende perspektiv gjennom : Utredning, kartlegging, veiledning og sakkyndigvurdering, knyttet til enkeltbarn. Systemarbeid, kompetanse og organisasjons utvikling knyttet til barnehage. Samarbeide med andre kommunale hjelpe innstanser samt fylkeskommunale og statlige hjelpeinnstanser.( PHBU, Habiliterings tj og Rehab tj. Statlige ped. Støtte system) Du kan kontakte: PPT sin ekspedisjon på tlf Henvisningsskjema finnes her. 8.5 Midtre Namdal samkommune barnevern Formålsparagraf 1-1. Formålet med denne loven er: Å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid Å bidra til at barnog unge får trygge oppvekstvilkår Mer av aktuelt lovverk finnes her. Skjemaet «Bekymringsmelding» til barnevern finnes her. Du kan kontakte barnevernstjenesten på tlf: (hovednr) Tilbake til flytskjema

15 8.6 Felles retningslinjer for en Kontaktperson Kontaktperson oppnevnes når et barn/familie mottar hjelp fra en instans utenom barnehage/ordinær helsestasjonskontroll. Kontaktperson kan endres over tid men da skal foreldre vite dette og gjerne selv være med å bestemme hvem som skal ha denne rollen Den som er kontaktperson for familien/barnet har som ansvar å: Holde oversikt over hvilke samarbeidspartnere som er involvert i oppfølgingen Koordinere tiltakene rundt barnet/familien Kaller inn til samarbeidsmøter Spesielt ansvar for å sikre brukermedvirkning gjennom å lytte ordentlig til hva foreldre mener, og hva de trenger av hjelp og på hvilken måte hjelpa best kan gis. SAMTYKKE innnhentes fra foreldre på tverretatlig samarbeid. Før et samarbeidsmøte skal foreldrende være informert om møtet og hva som skal tas opp, og ha anledning til å møte hvis de ønsker det og det er formålstjenelig. Et samarbeidsmøte kan også avholdes som et rent fagmøte, uten foreldre tilstede. Samtykkeskjema finnes her. Tilbake til flytskjema

16 8.7 Felles retningslinjer for et Samarbeidsmøte Alle som jobber med barn og familier har gjennom Namsosmodellen forpliktet seg på å samarbeide med andre instanser såfremt det er gitt samtykke til dette fra foreldrene. Dette betyr at vi kan etterspørre samarbeid med hverandre, og vi skal prioritere å delta på samarbeidsmøter. Den som er kontaktperson klargjør med foreldre hva som er hensikten med et samarbeismøte, inviterer foreldrene med eller bringer inn deres synspunkter i møtene. Ofte når et barn strever og ikke får det bedre, kan samarbeidet settes på prøve. Det er lett å bli frustret og maktesløs, kanskje føler man seg lite flink i jobben sin. Da er det ekstra viktig å samarbeide med andre, og være åpen på at man som fagperson også kan stå fast. I vanskelige og komplekse saker er vi helt avhengig av innspill fra hverandre. Det skal ikke være noe nederlag å diskutere fremgangen i en sak med hverandre, kanskje er dette nøkkelen til ny innsikt og utvikling i arbeidet rundt barnet. Målsetning med et samarbeidsmøte er: Å få en felles forståelse av barnet og vanskene det har Å få en felles forståelse av hvilke tiltak som bør settes inn Avklare hvem som gjør hva fremover; ansvar og oppgaver Avklare når neste samarbeidsmøte skal være; vær tydelig på når vi forventer å se fremgang/endringer slik at ikke det drøyer ut for lenge før vi evaluerer. Retningslinjer for møtet: Vi lytter til hverandre Vi viser våre samarbeidspartnere respekt Vi deler på fagkunnskapen vår Vi viser barnet/foreldrene/familien respekt ved måten vi snakker om dem på Foreldre er våre viktigste samarbeidspartnere! Vi deler informasjon som er nødvendig for å samarbeide godt, men ikke all informasjon om barnet/foreldrene trenger å deles med alle. Vær forsikitig med særlig sensitiv informasjon som ikke er avtalt med foreldrene at det er greit å dele. Tenk over om informasjonen er viktig for fremgang i saken. Tilbake til flytskjema

17 9 VEDLEGG 1; Skjema for Loggføring Barnets navn og alder: Navn på ansatt: Dato: Beskrivelse av undring/bekymring Beskriv hvordan du tror barnet har det? Trivsel/mestring eller mistrivsel og hvordan uttrykker barnet dette. Konkretiser om du undrer deg over barnets atferd, lek, følelser, motorikk, språk, søvn eller spising? (beskriv) Hvordan er kontakten din med barnet? Har barnet tydelige initiativ/signaler? Hvilke signaler bruker han/hun? Undring rundt barnets samspill med ansatte, andre barn eller foreldrene? (beskriv) Tilbake til flytskjema

18 10 VEDLEEGG 2; Skjema for Samarbeidsplan Barnets navn og alder: Navn på barnehagen: Navn på kontaktperson: Mål Tiltak ansvarlig innen Evaluering/resultat Tilbake til flytskjema Sted: Dato: Navn på ansatt: Navn på foreldre/foresatte: Navn på andre samarbeidspartnere:

NÅR VI UNDRER OSS OVER BARN 0-6 ÅR SÅNN GJØR VI DET!

NÅR VI UNDRER OSS OVER BARN 0-6 ÅR SÅNN GJØR VI DET! NÅR VI UNDRER OSS OVER BARN 0-6 ÅR SÅNN GJØR VI DET! -Samarbeid for barnets beste -En handlingsveileder for ansatte som jobber med barn 0-6 år - Når vi undrer oss over barn 0-6 år, er en plan for alle

Detaljer

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6 Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt

Detaljer

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide BARN SOM PÅRØRENDE Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide Del 1 Om barna Hvem er barn som pårørende? Hvordan har de det? Hva er god hjelp? Lovbestemmelsene om barn som pårørende Hvor mange Antall barn

Detaljer

NITTEDALSBARNEHAGENE -Med skrubbsår på knærne og stjerner I øynene

NITTEDALSBARNEHAGENE -Med skrubbsår på knærne og stjerner I øynene NITTEDALSBARNEHAGENE -Med skrubbsår på knærne og stjerner I øynene Informasjon til foreldre om oppstartsamtale Barnehagens formålsparagraf fremhever i 1 at «Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med

Detaljer

Hvordan snakker jeg med barn og foreldre?

Hvordan snakker jeg med barn og foreldre? Hvordan snakker jeg med barn og foreldre? Samtale med barn Å snakke med barn om vanskelige temaer krever trygge voksne. De voksne må ta barnet på alvor slik at det opplever å bli møtt med respekt. Barn

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer

HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer 1. JEG ER BEKYMRET Hver dag et barn vi er bekymret for blir gående uten at vi gjør noe, er en dag for mye. Hensynet til

Detaljer

PROSEDYRE VED BEKYMRING

PROSEDYRE VED BEKYMRING PROSEDYRE VED BEKYMRING Bekymring oppstår hos den enkelte medarbeidar Informer næraste leiar- seinast neste avdelingsmøte Leiar bestemmer framdrift, (anonym diskusjon med PPT/barnevern, undringssamtale,

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

Tverrfaglig koordinering er vanskelig

Tverrfaglig koordinering er vanskelig Tverrfaglig koordinering er vanskelig 1 November 20, 2017 PROSJEKT FRA BEDRE TVERRFAGLIG KOORDINERING TIL BTI 2015 2016 2017 2018 - 11/20/2017 Hovedmål: Kort vei mellom uro og gode tiltak! Oversikt og

Detaljer

Henvisning til Pedagogisk-psykologisk tjeneste

Henvisning til Pedagogisk-psykologisk tjeneste Halden og Aremark kommuner Henvisning til Pedagogisk-psykologisk tjeneste Skjema for barn før opplæringspliktig alder Hvilke tjenester ønskes fra Enhet PPT? Pedagogisk-psykologisk undersøkelse/veiledning

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune. Barn som pårørende. Intern-kontrollbeskrivelse

Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune. Barn som pårørende. Intern-kontrollbeskrivelse Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune Barn som pårørende Intern-kontrollbeskrivelse Utarbeidet av: Camilla Bauge, prosjektleder Side: 1/1 Vedlegg: 0 Godkjent av: Trude Lønning. Dato: 12.12.2012

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag 27.08.13 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og

Detaljer

Henvisning til PP-tjenesten 0-6 år

Henvisning til PP-tjenesten 0-6 år Henvisning til PP-tjenesten 0-6 år Hvilke tjenester ønskes fra PPT? Sakkyndig vurdering av behov for spesialpedagogisk hjelp Veiledning Vurdering av behov for viderehenvisning Logoped Annet Postadresse

Detaljer

MELDING TIL BARNEVERNTJENESTEN

MELDING TIL BARNEVERNTJENESTEN Tjenesteenhet barnevern Tlf 74 16 90 00 Unntatt offentlighet Offl. 13 jf. Fvl. 13 MELDING TIL BARNEVERNTJENESTEN 1. HVEM GJELDER BEKYMRINGEN BARNETS navn (etternavn, fornavn): Fødselsnummer Kjønn Gutt

Detaljer

Utarbeidet våren 2017 FRA UNDRING TIL HANDLING. Rutine for tidlig innsats i barnehagen

Utarbeidet våren 2017 FRA UNDRING TIL HANDLING. Rutine for tidlig innsats i barnehagen Utarbeidet våren 2017 FRA UNDRING TIL HANDLING Rutine for tidlig innsats i barnehagen FRA UNDRING TIL HANDLING MÅL Sikre en tidlig og sammenhengende innsats for alle barn som går i en kommunal barnehage

Detaljer

Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt

Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt -Forutsetninger for å lykkes i et barnehageperspektiv Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt Kristine Moen, styrer i Volla barnehage Idun Marie Ljønes, prosjektleder Tidlig intervensjon Innhold: Kort

Detaljer

Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10.

Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10. Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10. Definisjoner: Barn som pårørende: Skal tolkes vidt, uavhengig av formalisert omsorgssituasjon omfatter både biologiske barn, adoptivbarn, stebarn og fosterbarn.

Detaljer

NITTEDALSBARNEHAGENE -Med skrubbsår på knærne og stjerner I øynene

NITTEDALSBARNEHAGENE -Med skrubbsår på knærne og stjerner I øynene NITTEDALSBARNEHAGENE -Med skrubbsår på knærne og stjerner I øynene Informasjon om barnehagens pedagogiske arbeid og tilknytningsperioden må ivaretas gjennom for eksempel oppstartsmøte/foreldremøte for

Detaljer

Forebyggende HANDLINGSPLAN MOT MOBBING BARNEHAGENE I SKAUN KOMMUNE

Forebyggende HANDLINGSPLAN MOT MOBBING BARNEHAGENE I SKAUN KOMMUNE HANDLINGSPLAN MOT MOBBING BARNEHAGENE I SKAUN KOMMUNE INNLEDNING: Skaun kommune har forpliktet seg til å motarbeide mobbing ved og underskrive Manifest mot mobbing 2011-2014. Denne er utarbeidet av regjeringen

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem? Når en person bruker

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

Stafettloggen. Handlingsveileder

Stafettloggen. Handlingsveileder Stafettloggen Handlingsveileder Generelt: Loggen kan følge barnet fra opprettelse og ut grunnskole. Loggen kan avsluttes når foresatte og/eller stafettholder anser dette som riktig for barnet/eleven. Det

Detaljer

Barn som bekymrer - En handlingsveileder for innbyggere

Barn som bekymrer - En handlingsveileder for innbyggere B A Barn som bekymrer - En handlingsveileder for innbyggere RN SOM BEKYMRER Handlingsveileder for Sauherad kommune FORORD Dette er en veileder for deg som er bekymret for et barn. Er du bekymret for et

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing og krenkende atferd. Barnehagene i Lillehammer kommune

Handlingsplan mot mobbing og krenkende atferd. Barnehagene i Lillehammer kommune Handlingsplan mot mobbing og krenkende atferd Barnehagene i Lillehammer kommune 1 1. DEFINISJON, MÅL, SUKSESSKRITERIER OG VURDERING. Krenkende atferd defineres ulikt, men noen av trekkene i ulike definisjoner

Detaljer

Pedagogisk-psykologisk tjeneste Unntatt offentlighet April 2011 Offentlighetslova 13. jf. Fvl. 13

Pedagogisk-psykologisk tjeneste Unntatt offentlighet April 2011 Offentlighetslova 13. jf. Fvl. 13 Pedagogisk-psykologisk tjeneste Unntatt offentlighet April 2011 Offentlighetslova 13. jf. Fvl. 13 Det ønskes kontakt med Pedagogisk - psykologisk tjeneste vedrørende Sakkyndig vurdering iht opplæringslova

Detaljer

PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNHAGER

PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNHAGER PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNHAGER I forbindelse med henvisning til Pedagogisk-psykologisk tjeneste for kommunene Hobøl, Skiptvet og Spydeberg. Barnets navn: vedrørende: Fødselsdato: Barnehage: Avdeling/telefon:

Detaljer

PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE

PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TENESTE Unntatt offentlighet: Offl. 13, jfr. fvl. 13.1.1 PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE Legges ved henvisning til Pedagogisk Psykologisk Teneste (PPT) Barnets namn:. Fødselsdato:

Detaljer

Vestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen

Vestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen Vestråt barnehage Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen Alle barn i Vestråt bhg skal oppleve å bli inkludert i vennskap og lek Betydningen av lek og vennskap Sosial kompetanse Hva er

Detaljer

ROAN KOMMUNE SKOLEHELSETJENESTEN I BARNESKOLEN. Informasjon til elever og foreldre / foresatte

ROAN KOMMUNE SKOLEHELSETJENESTEN I BARNESKOLEN. Informasjon til elever og foreldre / foresatte ROAN KOMMUNE SKOLEHELSETJENESTEN I BARNESKOLEN Informasjon til elever og foreldre / foresatte Koordinerende enhet for barn og unge Februar 2015 SKOLEHELSETJENESTEN I BARNESKOLEN ROAN KOMMUNE Side 2 Skolehelsetjenesten

Detaljer

Ny modell for tverrfaglig innsats

Ny modell for tverrfaglig innsats Ny modell for tverrfaglig innsats Metodebok for Tidlig innsatsteam Sammen for barn og unge 2015-2019 Forord Tiltaksplan sammen for barn og unge 2015-2019 er politisk vedtatt og gir føringer for kommunens

Detaljer

HENVISNINGSSKJEMA TIL PPT BARNEHAGE

HENVISNINGSSKJEMA TIL PPT BARNEHAGE Unntatt off jf Offl 13, Forvl 13 HENVISNINGSSKJEMA TIL PPT BARNEHAGE Søknaden behandles konfidensielt. Når du har fylt ut skjema skal det sendes i lukket konvolutt til: PPT Tysvær, postboks 94, 5575 Aksdal

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge Sjumilsstegkonferansen 2015 Psykolog Dagfinn Sørensen Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress - Nord Rus- og psykisk helseklinikk

Detaljer

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Film Erfaringer fra bruker Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/ Artikkel 12: Medbestemmelse 1) Hvilke systemer har kommunen etablert der barn og unge kan utøve medbestemmelse og hvilke saker behandles der? 2) Hvordan sikres reell medbestemmelse for barn og unge? 3)

Detaljer

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse.

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse. Bedre for barn Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland www.tysver.kommune/helse.no bedre oppvekst for barn For å skape bedre forhold for barn

Detaljer

Henvisning til PP-tjenesten

Henvisning til PP-tjenesten Henvisning til PP-tjenesten 0-6 år Hvilke tjenester ønskes fra PPT: Veiledning Sakkyndig vurdering Logoped Annet Postadresse: Besøksadresse: Telefon: E-post: Nettside: Postboks 8001, 4068 Stavanger Torgveien

Detaljer

Godkjent av: Kenneth Arntzen, oppvekstsjef. Prosedyre nr: Godkjent Dato: Revisjonsnr:

Godkjent av: Kenneth Arntzen, oppvekstsjef. Prosedyre nr: Godkjent Dato: Revisjonsnr: STEINKJER KOMMUNE Gjelder for etat oppvekst Prosedyrenavn: Oppfølging av bekymringsfullt fravær i grunnskolen Godkjent av: Kenneth Arntzen, oppvekstsjef Sist Revidert: Prosedyre nr: Godkjent Dato: 06.02.2019

Detaljer

HENVISNING TIL PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE Avd. Førskole

HENVISNING TIL PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE Avd. Førskole Unntatt offentlighet etter offl. 13 j.f. personoppl.loven HENVISNING TIL PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE Avd. Førskole Hvilke tjenester ønskes fra PPT? Kartlegging Sakkyndig vurdering Logoped Annet Postadresse:

Detaljer

Tidlig innsats i barnehagen Fra bekymring til handling

Tidlig innsats i barnehagen Fra bekymring til handling Tidlig innsats i barnehagen Fra bekymring til handling 1 Hvorfor tidlig innsats i barnehagen? Problematisk bruk av rusmidler hos om lag 300.000 nordmenn og kvinner, i hovedsak alkohol. (SIRUS 2009) Rundt

Detaljer

til helsestasjoner og barnehager KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager 1

til helsestasjoner og barnehager KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager 1 KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager 1 KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager Barn i Norge har hovedsakelig gode oppvekstsvilkår. De har omsorgsfulle

Detaljer

MNS PPT. Henvisning til pedagogisk-psykologisk tjeneste individrettede saker barn

MNS PPT. Henvisning til pedagogisk-psykologisk tjeneste individrettede saker barn Bedriftsnavn: Midtre Namdal Samkommune tjeneste Individrettede saker barn Personalia Fornavn, mellomnavn Postnr/sted Søsken navn og fødselsår Opprinnelsesland Morsmål Skole Barnehage Er det behov for tolk,

Detaljer

- et mer inkluderende utviklingsmiljø i Stjørdal

- et mer inkluderende utviklingsmiljø i Stjørdal - et mer inkluderende utviklingsmiljø i Stjørdal BARNEHAGELOVEN Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

Henvisning til PP-tjenesten 0-6 år

Henvisning til PP-tjenesten 0-6 år Henvisning til PP-tjenesten 0-6 år Hvilke tjenester ønskes fra PPT? Veiledning Sakkyndig vurdering Logoped Annet Postadresse: Besøksadresse: Postboks 8001, 4068 Stavanger Torgveien 23, 3. et, 4016 Stavanger

Detaljer

HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk

HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk HVA NÅ? Når en mor eller far blir alvorlig syk eller ruser seg, fører dette vanligvis til store utfordringer for den andre forelderen. Dette er en brosjyre

Detaljer

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» 1) Veilederen 2) www.tidligintervensjon.no 3) Opplæringsprogrammet, Tidlig Inn 4) MI 5) Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) 6) Foreldrestøtte 7) Annet?

Detaljer

1D E L. OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G

1D E L. OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G D A G OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» 1D E L EN Banana Stock Ltd Dag 1 del en side 1 Opplæringen handler om: Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmiddelbruk, og vold i nære relasjoner.

Detaljer

Mobbing, konflikt og utagerende atferd

Mobbing, konflikt og utagerende atferd Tiltakskort 2-01 Mobbing, konflikt og utagerende atferd HANDLING: Hva gjør du hendelser oppstår? Mobbing Mobbing er når enkeltpersoner eller grupper gjentatte ganger utsetter et offer for psykisk og/eller

Detaljer

Håndbok. Tverrfaglig samarbeid og samhandling i arbeid med barn, unge og deres familier. Ørland kommune

Håndbok. Tverrfaglig samarbeid og samhandling i arbeid med barn, unge og deres familier. Ørland kommune Håndbok Tverrfaglig samarbeid og samhandling i arbeid med barn, unge og deres familier Ørland kommune "Der skal ikke stor skarpsindighet til for å innse, at når to mennesker drøfter en ting sammen, må

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage. 1. Forebygging s Handling ved mobbing s Vær varsom plakat s. 4

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage. 1. Forebygging s Handling ved mobbing s Vær varsom plakat s. 4 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage Revidert 9.04.18 Innhold 1. Forebygging s. 2 2. Handling ved mobbing s. 3 3. Vær varsom plakat s. 4 Formål: 1. Handlingsplanen har som mål å forebygge mobbing

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I BARNEHAGEN. -EN PLAN FOR HVORDAN MAN FOREBYGGER, OG SETTER I GANG TILTAK.

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I BARNEHAGEN. -EN PLAN FOR HVORDAN MAN FOREBYGGER, OG SETTER I GANG TILTAK. HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I BARNEHAGEN. -EN PLAN FOR HVORDAN MAN FOREBYGGER, OG SETTER I GANG TILTAK. 1 Definisjon på mobbing: 1. «mobbing er når en person gjentatte ganger over en viss tid blir utsatt

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15. Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR LYNGSTAD OG VEVANG BARNEHAGER

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR LYNGSTAD OG VEVANG BARNEHAGER HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR LYNGSTAD OG VEVANG BARNEHAGER Mobbing er et samfunnsproblem som har blitt satt på dagsorden av regjeringen og barneombudet. Barneombudet har laget et manifest mot mobbing.

Detaljer

Tverrfaglig plattform i Sarpsborg kommune for ansatte som arbeider med barn og unge det er knyttet bekymring til

Tverrfaglig plattform i Sarpsborg kommune for ansatte som arbeider med barn og unge det er knyttet bekymring til Tverrfaglig plattform i Sarpsborg kommune for ansatte som arbeider med barn og unge det er knyttet bekymring til Tverrfaglig plattform er et fundament for alle ansatte i Sarpsborg kommune som arbeider

Detaljer

BTI Siljan. Nivå 2 TPO med involverte hjelpetjenester. Nivå 1 TPO Internt tiltaksarbeid. Nivå 0 Identifisere barn/ungdom

BTI Siljan. Nivå 2 TPO med involverte hjelpetjenester. Nivå 1 TPO Internt tiltaksarbeid. Nivå 0 Identifisere barn/ungdom BTI Siljan Avslutter 1) Avslutte interne tiltak 2) Fortsette interne 3) Fortsette nivå 2 1) Avslutte/fortsette 2) Systemtiltak 3) Melde til tiltaksteam 1) Avslutte/fortsette 2) Systemtiltak 3) Melde til

Detaljer

Innsatsteam Mandat. Utarbeidet av Sigrun Klausen Godkjent i Styringsgruppa

Innsatsteam Mandat. Utarbeidet av Sigrun Klausen Godkjent i Styringsgruppa Innsatsteam Mandat Utarbeidet av Sigrun Klausen 12.05.17 Godkjent i Styringsgruppa 29.06.17 Beskrivelse av formål, mandat og roller I Ørland kommune skal vi arbeide ut fra en systemisk grunnforståelse

Detaljer

Stafettloggen. Oslo 18. november 2015. Bedre tverrfaglig innsats. 24.11.2015 informasjon fra Haugesund kommune 1

Stafettloggen. Oslo 18. november 2015. Bedre tverrfaglig innsats. 24.11.2015 informasjon fra Haugesund kommune 1 Stafettloggen Bedre tverrfaglig innsats Oslo 18. november 2015 24.11.2015 informasjon fra Haugesund kommune 1 24.11.2015 informasjon fra Haugesund kommune 2 24.11.2015 informasjon fra Haugesund kommune

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOBBING

HANDLINGSPLAN MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING EVENTYRSKOGEN BARNEHAGE 1 Innhold 1. Innledning 2. Hva er mobbing i barnehagen 3. Forebyggende arbeid mot mobbing/ ekskludering i barnehagen 4. Tiltak hvis mobbing oppdages 2

Detaljer

Metodebeskrivelse. Midtre Namdal. Eli- Anne T.Willard, Hege Aar, Bente Brauten, Tone Refsnes

Metodebeskrivelse. Midtre Namdal. Eli- Anne T.Willard, Hege Aar, Bente Brauten, Tone Refsnes Metodebeskrivelse Midtre Namdal BAPP er gjøre- og snakkegrupper/ mestringsgrupper for barn 8-12 og ungdommer 13-16 år. Styrke barnas forståelse og mestring, for å forebygge psykiske problemer og rusproblemer.

Detaljer

F I R F O T M O D E L L E N Kartleggings-verktøy

F I R F O T M O D E L L E N Kartleggings-verktøy F I R F O T M O D E L L E N Kartleggings-verktøy til hjelp i daglig arbeid og samarbeid når vi er bekymret for barnets helse og utvikling Fylles ut sammen med foresatte Aktuelle samarbeidspartnere: familien

Detaljer

Ullensaker kommune. Henvisning til PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE Jf. Opplæringslovens 5-4. Barnehage/skole: Ped. leder/kontaktlærer: Avdeling/trinn:

Ullensaker kommune. Henvisning til PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE Jf. Opplæringslovens 5-4. Barnehage/skole: Ped. leder/kontaktlærer: Avdeling/trinn: Ullensaker kommune Unntatt offentlighet Jf. Offentleglova 13 Henvisning til PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE Jf. Opplæringslovens 5-4 Henvisningen gjelder: Navn: Født: Kjønn: Skoleår: Adresse: Postnr og

Detaljer

Vedlegg 1 forslag til grunnmodell og beskrivelse

Vedlegg 1 forslag til grunnmodell og beskrivelse Rapport fra forprosjekt høsten 2017: Handlingsveileder for ansatte i Bamble kommune: Rapport fra forprosjekt høsten 2017: Vedlegg 1 forslag til grunnmodell og beskrivelse 1 grunnmodell minimert/ utgangspunkt

Detaljer

MOBBEPLAN. Hovedmål: Eplekarten Steinerbarnehage har nulltoleranse mot mobbing

MOBBEPLAN. Hovedmål: Eplekarten Steinerbarnehage har nulltoleranse mot mobbing MOBBEPLAN Hovedmål: Eplekarten Steinerbarnehage har nulltoleranse mot mobbing Delmål: Alle ansatte skal jobbe aktivt for å opprettholde et mobbefritt oppvekstmiljø i barnehagen. HVA ER MOBBING? Mobbing

Detaljer

27.11.2012 BARNEANSVARLIG. En ressurs for barn og unge som er pårørende til alvorlig syke foreldre. Nettadresser:

27.11.2012 BARNEANSVARLIG. En ressurs for barn og unge som er pårørende til alvorlig syke foreldre. Nettadresser: Spesialisthelsetjenesteloven 3-7a Barn og unge pårørende Ragnhild Thormodsrød Kreftsykepleier Helseinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten pålegges å ha tilstrekkelig barneansvarlig personell. Den barneansvarlige

Detaljer

PP-tjenesten for Holmestrand og Sande

PP-tjenesten for Holmestrand og Sande PP-tjenesten for Holmestrand og Sande Unntatt offentlighet ihht. Offentlighetsloven 13 Forvaltningsloven 13, 1.ledd Postadresse: Holmestrand rådhus Postboks 312 3081 Holmestrand Besøksadresse: Langgaten

Detaljer

VEILEDER FOR ANSATTE OG RESSURSTEAM NÅR DET OPPSTÅR BEKYMRING RUNDT BARN I BARNEHAGEN

VEILEDER FOR ANSATTE OG RESSURSTEAM NÅR DET OPPSTÅR BEKYMRING RUNDT BARN I BARNEHAGEN VEILEDER FOR ANSATTE OG RESSURSTEAM NÅR DET OPPSTÅR BEKYMRING RUNDT BARN I BARNEHAGEN Innhold: Rutiner: - Rutiner når bekymring rundt barn i barnehagen oppstår S.2 - Avtale etter bekymringssamtale/handlingsplan

Detaljer

Stafettloggen. Handlingsveileder

Stafettloggen. Handlingsveileder Stafettloggen Handlingsveileder Generelt: Loggen følger barnet fra opprettelse og ut grunnskole. Loggen kan avsluttes. Det tas PDF utskrift ved alle overganger, bytte av barnehage, skole, kommune og ved

Detaljer

Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern. Tilpasninger til målgruppen: Barn/unge i spesialisthelsetjenesten

Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern. Tilpasninger til målgruppen: Barn/unge i spesialisthelsetjenesten Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern Tilpasninger til målgruppen: Barn/unge i spesialisthelsetjenesten Hvorfor arbeidet er igangsatt Nasjonale retningslinjer for forebygging

Detaljer

Trivselsplan. Audnedals barnehager. Handlingsplan ved mobbing og krenkende atferd i barnehagene

Trivselsplan. Audnedals barnehager. Handlingsplan ved mobbing og krenkende atferd i barnehagene Trivselsplan Audnedals barnehager Handlingsplan ved mobbing og krenkende atferd i barnehagene 01.08.2016 Pass på hva du sier. Ord kan ingen viske ut. De blir der. For alltid! Innholdsfortegnelse Innledning...

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

BLLINGSTAD BARNEHAGE VIRKSOMHETS PLAN

BLLINGSTAD BARNEHAGE VIRKSOMHETS PLAN BLLINGSTAD BARNEHAGE VIRKSOMHETS PLAN INNHOLD Innledning side 3 Rammeplan side 4 Asker Kommune side 4 Barnehagens visjon side 5 Våre verdier side 6 Mål side 7 Sosial kompetanse side 8 Barn med individuelle

Detaljer

PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE

PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE Legges ved henvisning til Pedagogisk Psykologisk Tjeneste ( PPT). Ved henvisning skal det være opprettet stafettlogg. Barnets navn: Fødselsdato: Morsmål: Barnehage: Nb!

Detaljer

Plan for barnehagetilbud

Plan for barnehagetilbud Stavanger kommune Oppvekst og levekår Gjennomgang av Plan for barnehagetilbud Innledning - Mette Sømme fagstab barnehage Pedagogisk plan - Berit Refsland, pedagogisk psykologisk tjeneste Henvisningsskjema

Detaljer

BARN SOM PÅRØRENDE PROSJEKTRAPPORT FRA PROSJEKTET BARN SOM PÅRØRENDE MESTRINGSENHETEN I SANDNES KOMMUNE PROSJEKTLEDER: CAMILLA OFTEDAL BAUGE

BARN SOM PÅRØRENDE PROSJEKTRAPPORT FRA PROSJEKTET BARN SOM PÅRØRENDE MESTRINGSENHETEN I SANDNES KOMMUNE PROSJEKTLEDER: CAMILLA OFTEDAL BAUGE BARN SOM PÅRØRENDE PROSJEKTRAPPORT FRA PROSJEKTET BARN SOM PÅRØRENDE MESTRINGSENHETEN I SANDNES KOMMUNE PROSJEKTLEDER: CAMILLA OFTEDAL BAUGE SANDNES 21.12.12 Innholdsfortegnelse: 1. Bakgrunn for prosjektet:...

Detaljer

Skape et samarbeid med foreldrene, for å sikre barnets utvikling og trivsel. Avklare om det er behov for ytterligere støtte fra andre instanser

Skape et samarbeid med foreldrene, for å sikre barnets utvikling og trivsel. Avklare om det er behov for ytterligere støtte fra andre instanser Den nødvendige samtalen Å samtale med foreldre om bekymringer for et barn, kan kanskje oppleves som en vanskelig samtale. Men den er helt nødvendig for barnet. Samtalens deltakere Det er en fordel å være

Detaljer

Veileder til Startsamtale

Veileder til Startsamtale Veileder til Startsamtale Dette skal være en veileder til spørreskjemaet, som kan gi deg noen tanker om hvordan skjemaet kan brukes og hvordan samtalen kan gjennomføres. Husk: Målet med denne samtalen

Detaljer

HVOR KAN JEG FÅ HJELP???

HVOR KAN JEG FÅ HJELP??? HVOR KAN JEG FÅ HJELP???? En oversikt over instanser - for enklere å finne den hjelpen man trenger når livet oppleves som vanskelig BÆRUM KOMMUNE Helsestasjonen, Bærum kommune Kontakt egen helsestasjon

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Oslostandard for. Samarbeid mellom helsestasjon, barnehage og barneverntjeneste

Oslostandard for. Samarbeid mellom helsestasjon, barnehage og barneverntjeneste Oslostandard for Samarbeid mellom helsestasjon, barnehage og barneverntjeneste Innhold Forord... 3 Om Oslostandarden... 4 Samarbeid og taushetsplikt... 5 Hva skal medarbeidere gjøre ved bekymring for barnet?...

Detaljer

HVA ER BUP? TIL FORELDRE OG SAMARBEIDSPARTNERE HVEM ARBEIDER PÅ BUP?

HVA ER BUP? TIL FORELDRE OG SAMARBEIDSPARTNERE HVEM ARBEIDER PÅ BUP? TIL FORELDRE OG SAMARBEIDSPARTNERE Det er viktig at barn og ungdom vet litt om BUP før de kommer til oss. Brosjyrene Hva med meg da? og Kan BUP hjelpe meg? gir informasjon om BUP som er tilpasset barn

Detaljer

Barne- og Familietjenesten, Heimdal

Barne- og Familietjenesten, Heimdal Barne- og Familietjenesten, Heimdal Foto: Helén Geir Hageskal Eliassen Organisering av Barne- og Familietjenesten i Trondheim kommune Barne- og Familietjenesten Ulike faggrupper som jobber i Barne- og

Detaljer

Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 1. Se hva jeg ser. om barnets sosiale utvikling

Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 1. Se hva jeg ser. om barnets sosiale utvikling Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 1 Se hva jeg ser om barnets sosiale utvikling Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 2 Tidlig utvikling av sosiale ferdigheter Allerede i første leveår samhandler

Detaljer

HVA ER BUP? TIL FORELDRE OG SAMARBEIDSPARTNERE

HVA ER BUP? TIL FORELDRE OG SAMARBEIDSPARTNERE Bokmål Voksen TIL FORELDRE OG SAMARBEIDSPARTNERE Det er viktig at barn og ungdom vet litt om BUP før de kommer til oss. Brosjyrene Hva med meg da? og Kan BUP hjelpe meg? gir informasjon om BUP som er tilpasset

Detaljer

Handlingsplan mot Mobbing

Handlingsplan mot Mobbing Handlingsplan mot Mobbing For barnehagene i Rennesøy kommune Utarbeidet juni 2012 INNLEDNINGG Alle barn og unge har rett til et oppvekstog læringsmiljø uten mobbing. FNs Barnekonvensjon slår fast at barn

Detaljer

Hvor kan barn/ungdom/familie få hjelp med psykiske vansker?

Hvor kan barn/ungdom/familie få hjelp med psykiske vansker? Hvor kan barn/ungdom/familie få hjelp med psykiske vansker? Utarbeidet av psykologtjenester i familiesentrene i Larvik Kommune, 2014 Hvor kan barn/ungdom/familie få hjelp med psykiske vansker? Det er mange

Detaljer

BTI (Bedre tverrfaglig innsats) Handlingsveiledere Helsestasjon- og skolehelsetjenesten Siljan kommune

BTI (Bedre tverrfaglig innsats) Handlingsveiledere Helsestasjon- og skolehelsetjenesten Siljan kommune BTI (Bedre tverrfaglig innsats) Handlingsveiledere Helsestasjon- og skolehelsetjenesten Siljan kommune BTI Siljan Avslutter 1) Avslutte interne tiltak 2) Fortsette interne 3) Fortsette nivå 2 1) Avslutte/fortsette

Detaljer

Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014. Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling

Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014. Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014 Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling Oppdraget mitt: Rus i familien Dialog med barn/unge som pårørende

Detaljer

Hvordan jobber vi med forbygging av mobbing på småbarnsavdelingen

Hvordan jobber vi med forbygging av mobbing på småbarnsavdelingen Hvordan jobber vi med forbygging av mobbing på småbarnsavdelingen Hvorfor mobbing skjer kan ha mange grunner og bestå av flere konflikter som er sammensatte og vanskelig å avdekke. En teori tar for seg

Detaljer

alle barn har rett til a bli hort i alt som handler om dem. - FNs barnekonvensjon - EN BROSJYRE OM FAMILIERÅD

alle barn har rett til a bli hort i alt som handler om dem. - FNs barnekonvensjon - EN BROSJYRE OM FAMILIERÅD alle barn har rett til a bli hort i alt som handler om dem. - FNs barnekonvensjon - EN BROSJYRE OM FAMILIERÅD Innhold 5 Hva er et familieråd 7 Når kan familieråd brukes 9 Spørsmål til familierådet 11

Detaljer

Vi ser Vi samhandler. Veilederen for ansatte der det er bekymring for gravide og familier med barn 0-6 år. Vi ser Vi samhandler 31.01.

Vi ser Vi samhandler. Veilederen for ansatte der det er bekymring for gravide og familier med barn 0-6 år. Vi ser Vi samhandler 31.01. Veilederen for ansatte der det er bekymring for gravide og familier med barn 0-6 år Revidert 31.01.15 Formål med Modellkommuneprosjektet og veilederen Økt kompetanse på målgrupper som vekker bekymring

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

Ressursteam skole VEILEDER

Ressursteam skole VEILEDER Ressursteam skole VEILEDER Innhold 1. Innledning... 2 2. Mål, fremtidsbilder og hensikt... 2 3. Ressursteam... 2 2.1 Barneskole... 2 2.2 Ungdomsskole... 3 2.3 Møtegjennomføring... 3 Agenda... 3 2.4 Oppgaver...

Detaljer

Spesialpedagogisk hjelp

Spesialpedagogisk hjelp Enhet Barnehage og Spesialpedagogiske team Veileder til våre samarbeidspartnere Spesialpedagogisk hjelp til barn under opplæringspliktig alder Spesialpedagogisk team INNHOLD Innledning...s. 5 Tiltakstrapp

Detaljer

Barn som pårørende. Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15. Kerstin Söderström

Barn som pårørende. Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15. Kerstin Söderström Barn som pårørende Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15 Kerstin Söderström Psykologspesialist PhD, prosjektleder Barnet i mente v/si og postdoktor i Mosaikkprosjektet v/hil

Detaljer

Foreldremøte 26.09.13. Velkommen «Å skape Vennskap»

Foreldremøte 26.09.13. Velkommen «Å skape Vennskap» Foreldremøte 26.09.13 Velkommen «Å skape Vennskap» Husk: en må skrive referat Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer