Monika Peetz. Tirsdagsdamene EN ROMAN. Oversatt av Benedicta Windt-Val. Bastion

Transkript

1

2 Monika Peetz Tirsdagsdamene EN ROMAN Oversatt av Benedicta Windt-Val Bastion

3 Originaltittel: Die Dienstagsfrauen 2010 by Verlag Kiepenheuer & Witsch GmbH & Co. KG, Cologne/Germany Underlying rights licensed by the broadcasting corporation ARD/license through Degeto Film GmbH Published by agreement with the Leonhardt & Høier Literary Agency A/S, Copenhagen Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverksloveneller avtale om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel. Alle henvendelser om rettigheter til denne bok stiles til: Bastion forlag Boks 21 Vinderen 0319 Oslo ISBN ISBN (trykk) Oversetter: Benedicta Windt-Val Omslagsfoto: Bokkompaniet AS Tilrettelegging omslag: Bokkompaniet AS/Ola Palm Helland Sats: ScandBook AB, Sweden Skrift: Adobe Garamond Pro 11,4/13,65 Trykk: ScandBook AB, Sweden

4 FORFATTERINNEN Monika Peetz, født 1963, har studert germanistikk, kommunikasjonsvitenskap og filosofi ved universitetet i München. Etter noen runder i reklamebransjen og forlagsbransjen arbeidet hun som dramaturg og redaktør i avdelingen for fjernsynsfilm i Bayerischen Rundfunk fra I 1998 begynte hun som dreiebokforfatter i Tyskland og Nederland, med filmer som for eksempel Ein Baby zum Verlieben og Noch einmal zwanzig sein. Sammen med Christian Jeltsch har hun også skrevet dreieboken til Die Rebellin, en ZDFproduksjon i tre deler. Hun har sittet som rådgiver i Nürnberger Autorenstipendium siden 1997/98

5 BOKEN Hvis de hadde truffet hverandre i dag, ville de antagelig aldri ha blitt venninner. Men disse fem kvinnene, som alle er rundt førti år gamle, har vært bestevenninner siden de møttes på et franskkurs for femten år siden. Den første tirsdagen i hver måned møtes de på yndlingsrestauranten sin den vellykkede, veltalende straffeadvokaten Caroline; Judith, overfølsom og litt av en dramaqueen; Eva, omsorgsfull og kjærlig firebarnsmor med fortrengte karriereambisjoner: den alltid forelskede, alltid like blide Kiki som venter på det store gjennombruddet som designer, og Estelle, den glamorøse apotekerfruen med overfylte klesskap og en herlig skarp tunge. En gang i året reiser de fem venninnene på tur sammen. Men dette året er alt annerledes, for Judith er nettopp blitt enke. Etter ektemannens død finner hun en dagbok han har skrevet om en pilegrimsvandring til Lourdes. Men Arne, som døde av kreft, klarte ikke å gå hele strekningen. De fem venninnene bestemmer seg for å fullføre Arnes reise uten å ane hva de innlater seg på. Skritt for skritt kommer de på sporet av en hemmelighet som snur opp ned på livene deres og konfronterer dem med overraskende sannheter. Pilegrimsreisen, som opprinnelig var ment som en støtte for Judith, som er troende, blir en vekker for de fem venninnene. Ingenting er slik som det gir seg ut for å være.

6 1 Få opp farta, Tom! Lett på liket! brølte Luc. Gjestene kan være her hvert øyeblikk! Eieren av Le Jardin jaget den nye kelneren sin ubarmhjertig rundt i lokalet. Ordrene haglet taktfast ned over den unge mannen. Fem glass, har jeg sagt. Ikke det vanlige bestikket, hører du. Hvor blir det av blomstene? Må jeg ta meg av absolutt alt selv? Tom forsto ikke et kvekk av alt dette. Hvem kunne det være som fikk Luc til å lage så mye oppstyr? Et raskt blikk i bestillingsboken gjorde ham ikke særlig mye klokere. Vi har jo ingen bestilling på peisbordet. Luc så på ham som om dette var den dummeste bemerkningen han hadde hørt så langt i livet. Har du sett på kalenderen? Selvfølgelig. Og? Det er tirsdag i dag. Stemmen til Luc steg. Det er den første tirsdagen i måneden. Og det betyr En eller annen fransk helligdag? forsøkte Tom seg, som om han skulle være deltager i en quizkonkurranse. Luc sukket tungt. Det var kanskje en tabbe å gi en slik sjanse til en arbeidsløs ungdom som hadde droppet ut av skolen. Den eneste erfaringen Tom hadde med gastronomi, stammet helt tilbake fra hans tidligste ungdom. En eller annen hormonstyrt idiot hadde i sin tid avlet ham i sportskafeen i Turn- og Sportsforeningen i Euskirchen. Dessverre var det Luc selv som var denne idioten. Derfor kunne han vanskelig si nei da eksen hans dumpet dette mislykkede produktet av affæren deres på

7 dørterskelen hans. I mellomtiden var hittebarnet blitt nitten år, og han var som snytt ut av nesen på moren sin. Etter Lucs mening. De mest trofaste gjestene mine har bestilt bord til klokken åtte. Slik de gjør hver eneste første tirsdag i måneden. De har kommet hit helt siden den tiden da jeg selv var kelner, fortalte Luc så ivrig at den flate Kølnerdialekten hans tydelig røpet at han absolutt ikke var fransk, og at Luc bare var et kunstnernavn. Men nærheten til Institut Français talte for at man ikke burde forandre noe ved innredningen av restauranten. Tom skjønte fortsatt ikke et mukk. Ja, og så? Luc sukket for annen gang. Han var femtiseks år gammel og burde så smått begynne å tenke på en etterfølger. Men hvordan skulle han gjøre det klart for denne tungnemme sønnen sin hva det var som gjorde disse fem kvinnene så spesielle? I femten år hadde de kommet til restauranten hans. Den første tiden var det hver tirsdag, senere ble det én gang i måneden. Det var en regnfull dag uten særlig omsetning, og Luc hadde akkurat bestemt seg for å stenge restauranten da de fem sto i døren første gang, gjennomvåte og fnisende. Fem kvinner, så forskjellige som det var mulig å tenke seg Caroline, den kjølige, veltrente advokaten med de klassiske ansiktstrekkene; Judith, blek, tynn og gjennomsiktig; Eva, den dyktige, nyutdannede legen; Estelle, umiskjennelig verdensdame og den yngste, Kiki, nettopp ferdig med videregående skole, og med en utstråling som en fargerik sommerfugl. Det var Caroline som overtalte Luc til å trekke opp enda et par flasker. Allerede den gangen var det den veltalende advokaten som førte ordet. Men egentlig var det Judith som hadde kommet på idéen om at de skulle gå ut og ta et glass vin sammen etter franskkurset. Jeg vil nyte frikvelden min til siste sekund, forkynte hun. Senere viste det seg at Judith hadde løyet for sin daværende ektemann og innbilt ham at det var arbeidsgiveren hennes som hadde sendt henne på

8 franskkurs, og som betalte for det. Hun satset på at den pedantiske ektemannen gikk og la seg på slaget halv elleve, og at han ikke ville legge merke til at hun heretter kom senere hjem hver tirsdag. Franskkurset markerte begynnelsen på slutten for ekteskapet deres. Judith diktet opp et påbygningskurs og fortsatte å treffe venninnene sine. Det tok en halv evighet før tirsdagsdamene klarte å gi Judith tilstrekkelig mot til å bryte ut av det ulykkelige ekteskapet for godt. I årenes løp hadde Luc sett hvordan den usikre sekretæren utviklet seg til en kvinne som fant sin egen vei ved hjelp av Østens visdom og åndelige veiledning. Luc fulgte tirsdagsdamene sine gjennom årene. Han så den begavede advokaten Caroline utvikle seg til en beryktet straffejurist, han så den engasjerte medisineren Eva legge legeyrket på hyllen og stifte familie, han så hvordan ungjenta Kiki ble til en voksen kvinne. Alt hadde forandret seg i løpet av disse femten årene. Le Jardin gikk fra å være et sted man bare hørte om via stalltips, til et trendy møtested, Luc gikk veien fra kelner til innehaver. Det var bare luksuskvinnen Estelle, den eldste av tirsdagsdamene, som ikke forandret seg. Hun la vekt på at utseendet hennes skulle gjenspeile rikdommen, ferieboligen i St. Moritz og det gode golfhandikappet. Luc antok at hun var iført en drakt fra Chanel allerede ved fødselen. De fem damene som var her ganske nylig. Tom hadde omsider oppfattet hva det dreide seg om. Han strålte over hele ansiktet. Kommer den minste av dem også? Hun med de lange beina og det korte skjørtet? Kiki? Du holder fingrene fra Kiki, advarte Luc. Men hun virker så hyggelig. Luc visste bedre. Kiki var ikke hyggelig. Kiki var ustabil. Munter, vill, full av energi, alltid i godt humør og som regel forelsket. Avholdenhet gir kviser, pleide hun å påstå. Grunnen til at

9 hun ville lære fransk, var at hun hadde forelsket seg glødende i en Matthieu fra Rouen under en interrailreise etter videregående. Hun håpet at forholdet deres ville få nye impulser hvis de også kunne snakke sammen. Dessverre oppdaget hun allerede etter fire timers fransk for begynnere at Matthieu helst ville snakke om ekskjærestene sine. Hun lot seg trøste av Nick. Og av Michael. Kiki drømte om et fast forhold, men hun elsket sexen høyere enn de mennene hun delte den med. Det gode ved å være singel, er at man kan konsentrere seg helt om karrieren, sa hun til seg selv. Singel var hun, men hun manglet en passende karriere. Den jobben hun hadde nå, som kreativ medarbeider ved det velrenommerte designstudioet Thalberg, hadde ikke gitt henne det etterlengtede gjennombruddet. Kiki var en del av det designerteamet som arbeidet for Johannes Thalberg. Han var den kreative drivkraften bak og grunnleggeren av foretaket, som laget utkast til møbler, lamper, innrednings- og kjøkkentilbehør, og av og til også fullstendige interiører til butikker og hoteller. Foreløpig hadde ikke Kiki klart å gjøre seg spesielt bemerket i designergruppen. Men Kiki trodde på morgendagen. Hver dag rommet nye sjanser. Fortell nå da, oppfordret den unge kelneren. Luc kunne ha fortalt så mange ting. Det var ikke bare Kikis kjærlighetsforhold han hadde kjennskap til. De fem kvinnene hadde ikke den ringeste anelse om hvor mye Luc snappet opp om livene deres. Den oppmerksomme tilhøreren visste til og med om de tradisjonelle reisene som tirsdagsdamene foretok sammen. Det var ikke til å undres over, for anekdotene fra den årlige reisen ble regelmessig hentet frem, og førte like regelmessig til voldsomme latterutbrudd. Første gang de reiste bort sammen, skulle de forberede seg til avslutningsprøven i fransk i de fredelige omgivelsene i Bergisches Land. Denne kollokviehelgen hadde vært en stor suksess for tirsdagsdamene.

10 Fullt så godt gikk det ikke med eksamen. Kiki og Estelle møtte ikke opp engang. Kiki var mer opptatt av fransk kroppsspråk på den tiden, og Estelle hadde oppdaget at det ikke lenger var moderne å ha et feriehus i Frankrike. Nå var det Algarve som var stedet, så hvorfor skulle hun bry seg med å lære fransk? Den unge legen, Eva, var så nervøs at magen slo seg vrang, så hun tilbragte størstedelen av eksamenstiden på toalettet i Institut Français. Senere viste det seg at mageondet ikke egentlig skyldtes eksamen, men derimot den nye eggløsningskalkulatoren hennes. Den var ikke helt pålitelig. Syv måneder senere kom hennes førstefødte, David, til verden. Over fire tusen gram tung, femtisyv centimeter lang, og årsaken til at det ikke ble til noe mer med Eva. Ikke fikk hun eksamen i fransk, og ikke fikk hun begynt i jobben som assistentlege ved hjerteklinikken i Paris. Hun gjemte fremdeles på den underskrevne kontrakten: Som et symbol på det livet som jeg nesten fikk, pleide hun å si. Judith avla prøven i henhold til reglementet og strøk. Den ikke helt ubetydelige summen hun hadde betalt for å bli lammet av eksamensnerver, og som hun hadde knepet fra husholdningspengene bak ryggen på Kai, kunne ha vært anvendt på en bedre måte. Det var bare Caroline, advokaten med toppkarakterer til eksamen, som besto prøven. Som den beste, selvfølgelig. Caroline briljerte med perfekt fransk. Selv om Luc fulgte nøye med i karrieren hennes gjennom avisene, ble han aldri klar over hva hun skulle bruke språket til ingen av de tunge forbryterne hun kom i berøring med som straffeadvokat, hadde noen gang forsøkt å plyndre Louvre, kapre et Air-France-fly eller sprenge Eiffeltårnet. Selv Carolines ektemann, Philipp, allmennpraktiserende lege i Lindenthal, foretrakk å reise til Italia i ferien. Og ingen av de to barna deres hadde bruk for hjelp med hjemmeleksene i fransk. Barna til Caroline hadde ingen problemer med skolearbeidet, slik de fire barna til Eva hadde.