Pr. m²: Vanlig uisolert bygning. Kr 400,- Uten vegger med støpt gulv. Kr 300,- Med vegger uten støpt gulv. Kr 300,- Uten vegger uten støpt gulv

Transkript

1 Her følger en oppstilling på hvilke produkter og prosjekter man kan få Bruksrettsytelser på. Bruksreglene er gitt med hjemmel i Lov om bygdeallmenninger av 19. Juni 1992 (finnes på og bruksregler for Romedal Almenning av Retningslinjer for bruksretten i RASA er gjengitt i slutten av heftet. 1. Driftsbygning: Søknad vedlagt målsatte tegninger sendes almenningskontoret før prosjektet settes i gang. Nybygg driftsbygning: Ytelse pr. m² grunnflate uisolert bygg: Pr. m²: Vanlig uisolert bygning Kr 400,- Uten vegger med støpt gulv Kr 300,- Med vegger uten støpt gulv Kr 300,- Uten vegger uten støpt gulv Kr 200,- Som halvtak ut fra eksisterende bygning med støpt gulv Kr 200,- Som halvtak ut fra eksisterende bygning Kr 100,- Antall m² grunnflate skal være beskrevet i søknad. Ytelse pr. m² grunnflate isolert bygg. Antall m² grunnflate skal være beskrevet i søknad. Pr. m²: Kr 800,- Driftsbygning utover 4 m innvendig takhøyde på laveste punkt: 10 % pr. m 2. Vedlikehold driftsbygninger: Varegruppe: Ubehandlet trelast / impregnert / stolper: Skurlast 75 % Konstruksjonsvirke Utvendig kledning - ubehandlet Innvendig panel - ubehandlet Høvellast Impregnert trelast Stolper / laftetømmer Listverk ubehandlet Behandlet trelast / limtre / plater: Listverk grunnet, malt eller lakkert 40 % Høvellast grunnet, malt eller lakkert Innvendig panel grunnet, malt eller lakkert Utvendig kledning grunnet, malt eller lakkert Konstruksjoner (limtre/takstoler) Trebaserte plater, inkl. utforinger Innvendige plater i driftsbygninger Isolasjon brukt i byggverk; isopor, asfaltplater, markplater, sydde innv. matter, 40 % vindtett på rull (TYVEK). Innblåst isolasjon ekskl. arbeid. Betong: Betong: Antall m³x kr 440,- = Ytelse. 440,- m³ Kummer for husdyrgjødsel: Antall m3 x kr. 70,- = ytelse. 70,- m³ Sement og tørrbetong. 75 % Taktekking (takstein, takplater, shingel, takrenner, stiger og alt blikkbeslag er 70,- m² inkludert) Stålkonstruksjoner 30 % Korntørkeplater og siloseksjoner i metall eller tilsvarende for kraftfôrsilo og 30 % korntørke. Korntørke i metall. 130,- m³ Nye innkjøpte utvendige porter. 300,- m²

2 3. Boliger: Søknad vedlagt målsatte tegninger sendes almenningskontoret før prosjektet settes i gang. Nybygg boliger: Oppføring av ny bolig/kårbolig/arbeiderbolig: Ytelse pr. m² BRA (arealgrenser) Kr 750,- pr. m² 4. Vedlikehold/tilbygg boliger: Varegruppe: Ubehandlet trelast / impregnert / stolper: Skurlast 75 % Konstruksjonsvirke Utvendig kledning - ubehandlet Innvendig panel - ubehandlet Høvellast Impregnert trelast Stolper / laftetømmer Listverk ubehandlet Behandlet trelast / limtre / plater: Utvendig kledning grunnet, malt eller lakkert 40 % Innvendig panel grunnet, malt eller lakkert Høvellast grunnet, malt eller lakkert Listverk grunnet, malt eller lakkert Konstruksjoner (limtre/takstoler) Trebaserte plater, inkl. utforinger Innvendige plater inkl. sponplater og gipsplater Isolasjon brukt i byggverk; isopor, asfaltplater, markplater, sydde innvendige matter, 40 % vindtett på rull (TYVEK). Innblåst isolasjon ekskl. arbeid. Betong: Betong: Antall m³x kr 440,- = Ytelse. 440,- m³ Sement og tørrbetong 75 % Taktekking (takstein, takplater, shingel, takrenner, stiger og alt blikkbeslag er 70,- m² inkludert) Stålkonstruksjoner 30 % Terrasser inntil 30 m² 120,- m² 5. Andre produkter: Produkt: Flis løsvekt 70 % Flis i bunt 40 % Grøfterør inkl. deler (t.o.m. 40 cm rør over 40 cm etter søknad) inkl. nedgravde 85 % vanningsrør. Drenskummer inkl. kjerneboring fakturabeløp 40 % Gjerdemateriell nasjonalgjerde/sauegjerde 60 % Potetkasser og grønnsakskasser 50 % Brakker (moduler): - Nye moduler - Brukte moduler 400,- m² 300,- m² Råved levert fra Romedal Almenning - skal fyres opp på den bruksberettigedes eiendom. Tørrgran, bjørk eller blandingsved. 2 lass pr bruk. 40 % Videreforedlet tømmer fra egen skog eller innkjøpt tømmer. 75 %

3 Viktig informasjon: Prinsipper for behandling og utbetaling av ytelser: Det er den bruksberettigedes eget ansvar å sette seg inn i gjeldende regler og retningslinjer for utøvelse av bruksrett. Alle ytelser utbetalt på feil grunnlag skal tilbakebetales i sin helhet. Misbruk medfører inndragning av bruksretten i inntil 5 år. Bruksrettsytelser skal kun utbetales på materialkostnader ytelser gis IKKE på arbeidskostnader! Hva som er materialkostnader skal komme klart frem av fakturaen. Stikkprøvekontroll kan forekomme. Det kan tas ut for kr ,- i ytelser pr. bruk pr. år uten søknad, men hvis større enkeltprosjekter / større reparasjoner/tilbygg og nybygg der ytelsen vil overstige kr ,- pr. år, skal det søkes almenningstyret før prosjektet settes i gang. Overholdes ikke søknadsplikten kan det ilegges et gebyr på inntil kr 5.000,- som fastsettes av styret. Utbetaling av ytelse: Den bruksberettigede skal bruke almenningens søknadsskjema for utbetaling av bruksrettsytelser enten ved å fylle ut skjemaet manuelt eller helst ved innlevering av dette elektronisk via vår web-løsning på (Fra innføres gebyr på kr 300,- for de som ikke leverer i Portalen eller ønsker assistanse fra almenningen.) Den bruksberettigede fyller ut skjemaet med etterspurte data på det man krever ytelse på. Man sender kopi av fakturaene sammen med manuelt utfylt skjema, eller scanner fakturaene og sender disse med det elektroniske web-skjemaet. Det skal ikke føres flere formål i samme skjema. På de prosjektene som overstiger kr ,- slik at man må ha et vedtak for å få utbetalt ytelse, gjelder de samme reglene for utbetaling. Her er det viktig at vedtaksnummer blir påført skjemaet. Ved større prosjekter kan man søke almenningen om å få deler av ytelsen utbetalt underveis for forskutterte kostnader. Informasjon om utbetalingsprosessen, skjema og tilgang til web-løsning finner man på Skjemaene vil bli behandlet, og ytelse utbetalt, 6 ganger pr. år. Innlevering av skjemaet før: 1. februar, 1. april, 1. juni, 1. august, 1. oktober og 1. desember - gir utbetaling av ytelsen den 15. i disse mnd.

4 Retningslinjer for oppsetting av gjerde mot Romedal og Stange Almenninger der almenningene har tatt på seg å dekke halv gjerdekostnad 1. Ordningen gjelder kun for gjerdestrekninger på bruksberettigede eiendommer som grenser mot almenningene. 2. Gjerdet skal følge grensa - unntak kun etter avtale med almenningene. Naturgitte forhold som gjør det umulig å sette opp stolper på normalt hvis, gir mulighet for unntak. 3. Erstatninger skal ikke overstige den totale lengden rundt eiendommen. Det betales således ikke erstatning for gjerder som deler vedkommendes eiendom på innsiden av eiendomsgrensa mot almenningene. 4. Gjerde skal minst være av en slik kvalitet: 1 meters høyde - Nasjonalgjerde. Tråd på toppen hvor tråden er festet i gjerdet mellom stolpene. Alternativt kan nyttes et 4 forskalingsbord eller tilsvarende som toppbord. Bordene skal spikres med solid spiker (skråspikring anbefales). Det skal benyttes minimum 45 stolper pr. 100 m gjerde. 5. Sjenerende trær i gjerde traseen kan tas ned. Stående skog skal ikke nyttes som «gjerdestolper». 6. Almenningene vil benytte innrapportert lengde fra bruker/eier på gjerde, sammen med måling på kart som grunnlag for utbetaling av erstatning. Stikkprøvekontroll vil bli foretatt. 7. Erstatning vil bli gitt som en godtgjørelse pr. løpende meter gjerde etter at bruksrettsytelser er fratrukket. Utregning av erstatning foregår slik: Antall løpemeter gjerde x sats 2 = Utbetaling 8. Eiendommer som grenser inn mot almenningene hvor almenningene har fraskrevet seg enhver form for gjerdeansvar, faller utenom denne erstatningsordningen. Gjeldende sats pr dato: kr 30,00

5 Det jordbruksmessige grunnlaget på hvert enkelt bruk ligger til grunn for krav om bruksrettsytelser og defineres som bruksrettsytelser etter almenningsloven. Ved forvaltningen av bruksretten og beregningen av en eiendoms jordbruksmessige behov er det kun eiendommens eget areal som er grunnlaget. Forhold som leiejord og spredeareal skal det ikke tas hensyn til. Det vil si at hus det søkes bruksrettsytelser på, må stå i forhold til gårdens jordbruksareal og drift. Det er eiers eget valg hvordan eiendommen drives. Det viktige for almenningens vurdering er at jorda på eiendommen holdes i hevd, dvs minimum at det høstes en gang i året og avlingen brukes. Det er ingen øvre ramme for bruksrettsytelser. Det vil være det jordbruksmessige grunnlaget på eiendommen som blir begrensende. Andre viktige prioriteringer Det er en klart uttrykt målsetting for begge almenningene at det er det aktive jordbruket som skal støttes. Skille mellom næring og hobby defineres mellom de som leverer næringsoppgave/er MVApliktige eller ikke. For husdyrhold kan det jordbruksmessige grunnlaget kun brukes én gang. Startes det opp en ny dyreproduksjon, eller eksisterende produksjon utvides, vil eksisterende produksjon komme til fratrekk. For grønn produksjon, kan det for å ivareta vekstskifte, bygges fullt ut både til korn og en annen grøntproduksjon som f.eks grønnsaker eller potet. Det gis, med diverse forbehold, bruksrettsytelser til vedlikehold av eksisterende bygninger på bruket. En forutsetning er at det er gitt ytelser eller tilskudd fra allmenningen til oppføring av bygget. Hvis eier velger å vedlikeholde bygninger som ikke er relevante for dagens drift, men som var det tidligere, vil eier få ytelser til ytre vedlikehold. En forutsetning er at huset hører til gardstunet. På denne bakgrunn har en kommet fram til følgende retningslinjer: Våningshus: 1) Vedlikehold på eksisterende våningshus tillates utført med almenningsytelser uansett størrelse. 2) Nybygg: a) Generelt gis det almenningsytelser til nybygg inntil en størrelse på totalt 120 m². b) På bruk som har en jordbruksvirksomhet i egen regi som tilfredsstiller kravene for å få utbetalt produksjonstilskudd i jordbruket gis det almenningsytelser på nybygg inntil 137 m². 3) Mindre påbygg på eldre eksisterende hovedhus: a) Utover overnevnte arealgrenser, for praktisk og ordnet inngang, vaskerom, bad og WC kan tillates på inntil 25 m² på bruk som tilfredsstiller betingelsene i punkt 2b over. Det understrekes at slike tilbygg kun gjelder ovennevnte formål. 4) Beregning av boligens areal skal utføres i henhold til "Arealregler i Husbanken". 5) Ytelsen pr m2 inkluderer drenering rundt hus og samlekummer til både takdrenering og grunndrenering. All videre drenering fra kum hører jordveien til og utbetales under dette formålet. 6) Ytelsen pr m2 inkluderer markisolasjon rundt nybygg og plattinger. Kårbolig og arbeiderboliger: 1) For at det skal eksistere et jordbruksmessig behov for kårbolig kreves det et visst minimum av jordbruksdrift i egen regi som kan sammenfattes i følgende punkter: Bruket må ha en jordbruksvirksomhet i egen regi som tilfredsstiller kravene for å få utbetalt produksjonstilskudd i jordbruket. Bruket må ha et produksjonsomfang på min. 0,4 årsverk, eller må ha et fulldyrket areal på min. 80 daa.

6 2) Vedlikehold på eksisterende kårbolig tillates utført med almenningsytelser på de eiendommer der det er jordbruksmessig behov for kårbolig. 3) Maksimal størrelse på kårbolig er 120 m². 4) Beregning av boligens areal skal utføres i henhold til "Arealregler i Husbanken". 5) Det er det faktiske jordbruksmessige behovet som ligger til grunn når det gjelder behov for arbeiderboliger. Ellers samme regler som for kårbolig. 6) En forutsetning for ytelser er at kårboligen/arbeiderboligen ligger på samme eiendom(gnr/bnr). Brakker (moduler): 1) Det ytes på hele brakkearealet. a) Nye moduler kr 400,- pr m2. b) Brukte moduler kr 300,- pr m2. Driftsbygninger: 1) Vedlikehold på eksisterende driftsbygninger tillates utført med almenningsytelser uansett størrelse. Styret kan begrense almenningsytelsene til vedlikehold på eiendommer med flere driftsbygninger enn det jordbruksmessige behov gir grunnlag for. 2) På mindre bruk der det ikke drives jordbruksdrift i egen regi begrenses uthusets størrelse ved nybygg til 80 m². Dette anses tilstrekkelig til garasje, bod og skåle. Et slikt uthus ansees som berettiget på alle jordbrukseiendommer uansett størrelse. 3) For nybygg av uthus til kårboliger og arbeiderboliger begrenses ytelsene til 55m2. 4) Ved nybygg av driftsbygninger for husdyr med jordbruksdrift i egen regi, er eget jordbruksareal dimensjonerende for størrelsen på bruksretten, jfr. tabell vedlagt dette skrivet. 5) Ytelsen pr m2 inkluderer drenering rundt driftsbygningen og samlekummer for både takdrenering og grunndrenering. All videre drenering fra kum hører jordveien til og utbetales under dette formålet. 6) Ytelsen pr m2 inkluderer markisolasjon rundt nybygg. 7) Ytelsen pr m2 inkluderer også nødvendige plattinger ved inngangsparti, fundament under kraftforsiloer og lignende. 8) Eventuell driftsbygning bygd som fellestiltak mellom flere bruksberettigede, eller basert på leid jord, kan bli vurdert særskilt etter søknad til styret. 9) Det gis ytelser til drivhusproduksjon for plantedyrking til eget behov. Ved vurderingen av behov og dermed bruksrettsytelser til bygging av driftsbygning for husdyr, vil vedlagte beregningsmodell som er vist til slutt i dette skrivet bli lagt til grunn. Gjenoppbygging etter brann: Der hvor bolighus/driftshus er skadet i brann gis det normalt ikke bruksrettsytelser til gjenoppbygging da dette skal dekkes av forsikring eller dekkes av naturskadeordning. Unntak kan være der det bygges større enn det som brant ned. I slike tilfeller bør en, innenfor de retningslinjer vi har, kunne gi ytelse til antall m² nybygg minus antall m² nedbrent hus. Annen bebyggelse: Det gis ikke bruksrettsytelser til oppføring/vedlikehold av hus og anlegg utover det eiendommens jordbruksdrift tilsier. Dette gjelder hytter og hus til utleie og annen næringsvirksomhet. Terrasser: På våningshus og kårboliger/arbeiderboliger kan det gis fulle bruksrettsytelser på terrasser inntil 30 m². Det gis 120 kr/m2 til terrasse på inntil 30 m2 uansett om det bygges tak over eller ikke. Det blir da opp til eier hvilken standard eier vil ha på sin terrasse.

7 Bruksberettiget eiendom der eier/bruker ikke er bosatt: Det som er styrende for vurderingene av bruksrettsbehovet er om jorda blir drevet og hvilket jordbruksmessig behov dette skaper uavhengig av hvem som driver og hvor eier/driver bor. Ut fra en slik vurdering, er det klart at alle behov som går direkte på jordvegen som grøfting, gjerding osv vil det bli gitt ytelser til. Det samme gjelder driftsbygninger som er nødvendig for drifta av eiendommen. Hvis eier/driver ikke bor på eiendommen, er det begrenset hvilket behov det er for boligformål. Det gis uansett ytelser til utvendig vedlikehold når husene er en del av tunet på bruket. Om det skal gis ytelser til innvendig vedlikehold, avhenger av de planer eier har for framtiden, dvs planer for tilflytting. Slike planer vurderes etter søknad til styret. Det vil da bli lagt vekt på følgende: At det i forbindelse med et eiendomsskifte i en tidsperiode ikke bebos av eier/bruker. Om våningen brukes i drifta av eiendommen. Hvilke planer eier har for eiendommen. Hvor lenge eiendommen ikke har vært bebodd av eier/bruker. Eiendom uten hus: Jordbrukseiendom uten hus har i utgangspunktet ingen bruksrett. Jfr. Almenningslovens 2-1. Med dagens rasjonalisering i jordbruket blir kjøp av jordbruksareal (uten hus) i eget eller annet bygdelag enn der en har almenningsrett stadig mer vanlig. Derfor tolker almenningene 2-1 som følger: Almenningene forutsetter at kjøp av tilleggsjord i eget bygdelag legges inn under hovedbølet. Når det gjelder jord som kjøpes av brukere i andre bygdelag se punktet ovenfor om eiendom der eier/bruker ikke er bosatt. Tilskudd: Tilskudd er en overskuddsanvendelse som kommer i tillegg til de lovbestemte bruksrettsytelsene som hver eiendom har krav på. Styret står fritt i sin anvendelse av tilskudd, og vurderer til en hver tid innretning og størrelse på tilskuddene ut fra almenningens økonomiske situasjon. Utviklingen i jordbruket har medført at en god del eiendommer bygger utover eiendommens jordbruksmessige behov. For å bidra til utvikling på slike eiendommer, er det utarbeidet en modell for å gi tilskudd ved bygging av driftsbygninger. Tilskuddet kan utgjøre inntil 90 % av fulle bruksrettsytelser til prosjektet. Det gis maksimalt kr. 1. mill i tilskudd som avskrives over 10 år. Styret har bestemt at tilskudd til tradisjonell jordbruksproduksjon skal prioriteres, men kan også gi tilskudd til utradisjonelle næringer slik som; Grønn omsorg, kenneldrift, videreforedling m.m. etter en fri vurdering i styret. Forutsetningen for alle tilskudd er at eieren tar del i prosjektet passiv utleie gir ikke grunnlag for tilskudd. Det stilles følgende betingelser for å få tilskudd: Eiendommen skal ha en jordbruksdrift av et omfang som berettiger næringsoppgave/mvaregistrering. Prinsipp for tilbakebetaling av ytelse: Krav om tilbakebetaling av ytelser kan gjøres gjeldende ved: Fradeling av hus det er gitt ytelser på. Fradeling/omdisponering av dyrka jord slik at gjenværende jordbruksareal blir så lite at bruket mister bruksretten. Brukets karakter endres til fritidseiendom. Driftsomlegging som medfører at rett til kårbolig/arbeiderbolig bortfaller. Der bruksrettsytelsene er gitt på feil grunnlag.

8 Prinsipper for beregning av beløp som kreves tilbakebetalt: Ved nybygg av boliger/uthus kan det kreves tilbakebetalt ytelse i 30 år etter at bygget er ferdig. Ved større vedlikehold kan det kreves tilbakebetalt ytelse i 15 år, etter at tiltaket er ferdig. Ved beregning av tilbakebetalt beløp, justeres den gitte ytelse til nåverdi ved hjelp av konsumprisindeks, deler på 30/15 år og ganger med gjenværende tid til 30/15 års alder. Ved tilbakebetaling av bruksrettsytelser gitt på feil grunnlag, skal hele ytelsen betales tilbake. Ytelsen skal indeksreguleres med konsumprisindeks fram til tilbakebetalingstidspunktet. Beregningsmodell for vurdering av maksimalt husdyrhold som det gis bruksrettsytelser til: Det er gardens jordbruksareal som danner jordbruksmessig behov for bebyggelse til husdyr. For de fleste husdyrslag er det nødvendig med kraftfor, som i stor grad baseres på innkjøp. Det er således naturlig og i samsvar med praksis, at gardens forgrunnlag økes med en rimelig andel innkjøpt kraftfor. Samme prinsipielle betraktning gjelder også for dyreslag som naturlig inntar en del av forbehovet på utmarksbeite (i almenningen). Det er lagt til grunn følgende forutsetninger: Produksjonsevne på jordbruksareal: Fulldyrka jord: 700 fe/daa Overflatedyrka jord: 500 fe/daa Udyrka beite: 250 fe/daa I enkelte tilfeller der det drives svært ekstensivt eller der forholdene for jordbruk er svært dårlige kan det være aktuelt å redusere produksjonsevnen Eksempler på beregning av dyretall ut fra gardens jordbruksmessige behov: Sauehold: Forutsetninger: Fulldyrka jord 60 daa, overflatedyrka jord 10 daa, udyrka beite 10 daa: o Fulldyrka jord = 60,0 da o Overflatedyrket 10*0,7 = 7,0 da o Udyrket beite, 10*035 = 3,5 da o Til sammen = 70,5da Eter tabellen har denne eiendommen et jordbruksmessig behov for 70,5da*2 (2 sauer pr. dekar) = 141 sauer. Det maksimale jordbruksmessige behov for bebyggelse er til 141 vinterfora sauer. Slaktegris Forutsetninger: Fulldyrka jord 300 daa. Etter tabell har denne eiendommen et jordbruksmessig behov for 300da*5,3 (5,3 griser pr da) = 1590 Det maksimale jordbruksmessige behov for bebyggelse er til 1590 slaktegriser. Slaktekylling: Forutsetninger: Fulldyrka jord 200 daa. Etter tabell har denne eiendommen et jordbruksmessig behov for 200 da *74,7 (dyr pr dekar) =14940 plasser Det maksimale jordbruksmessige behov for bebyggelse er til plasser pr innsett.

9 Ammeku Forutsetninger: fulldyrket 100 da, overflatedyrket 20 da, utmarksbeite 15 da. o Fulldyrket 100,00 da o Overfl. Dyrket 20*0,7 14,00 da o Utmarksbeite 15*0,35 5,25 da o Til sammen 119,25 da Etter tabellen har denne eiendommen et jordbruksmessig behov for 119,25*0,24dyr pr da = 29 kuer Det maksimale jordbruksmessige behov for bebyggelse er 29 kuer. Eventuelle begrensninger på ytelser: Hvis det bygges vesentlig utover norm for areal pr. dyreenhet, forbeholder styret seg rett til å vurdere plassbehovet. Tabell for vurdering av maksimalt husdyrhold som det gis bruksrettsytelser til: Avlingsgrunnlag: 700 fe/daa Dyreslag Fôrbehov totalt, fôrenheter pr % Tillegg i fôrgrunnlag pga utmarks beite og innkjøpt andel fôr Arealkrav pr dyreenhet på eget bruk, mål Antall dyr pr mål dyreenhet Hest ,2 0,24 Mjølkeku inkl. oppdrett ,7 0,18 Ammeku alle raser ,2 0,24 Ammeku uten oppdrett ,1 0,47 Kjøttprod. okse 280kg ,6 0,39 Vinterfora sau, inkl lam ,5 2,00 Purker 23 smågris/år * ,0 0,50 Kombinert produksjon * ,0 0,17 Slaktegris, antall pr.år * ,2 5,30 Eggproduksjon ,0 32,0 Slaktekylling/dyreplasser ,0 74,7 (7x2,2) Oppdrett for rugeegg ,0 32,0 Kalkun, slakt ,0 26,7 Faglig base Faglig/politisk Kilde: Handbok for driftsplanlegging 2010/11, NILF * kilde Norsvin Vallset, Styrene i Romedal og Stange Almenninger