Årsberetning Romedal Almenning.

Transkript

1 Årsberetning 2014 Romedal Almenning

2 Innhold Dagsorden for årsmøtet... 3 Årsberetning... 4 Resultatregnskap Balanse pr Kontantstrømoppstilling Noter til regnskapet Avdelingsregnskap Revisjonsberetning Bruksrettsytelser i almenningen Foto forside: Ekorn i skumring. Foto Jørn H. Sørli. 2

3 DAGSORDEN FOR ÅRSMØTET på Herredsvang mandag den 13. april 2015 kl Styreleder åpner årsmøtet og refererer dagsorden 2. Valg av møteleder 3. Valg av 2 bruksberettigede til å underskrive protokollen 4. Årsberetning, regnskap og revisjonsberetning 5. Orientering om planer for kommende års virksomhet 6. Fastsettelse av styrets godtgjørelse (Forslag fra valgkomitè) 7. Oppnevning av revisor for neste års regnskap samt fastsettelse av revisors godtgjørelse 8. Fastsettelse av valgkomiteen godtgjørelse (forslag fra styret) 9. Behandling av eventuelle innkomne saker til årsmøtet. (Saker som ønskes behandlet på årsmøtet må leveres skriftlig på almenningskontoret senest 1 uke før årsmøtet.) 10. Avgi uttalelse i andre saker som framlegges av almenningsstyret med anmodning om uttalelse fra årsmøtet.. Etter årsmøtet vil det bli servert middag Velkommen til årsmøte! 3

4 Årsberetning 2014 Virksomheten Romedal almenning er en bygdealmenning og underlagt Lov om bygdealmenninger av 19. Juni Eiendommen ligger i Stange kommune. Skogbruk og utmark er hovednæringer. Bygdealmenningen driver en langsiktig næring og fortsatt drift ligger til grunn for utarbeidelse av årsberetning og regnskap. Styret Styret har hatt følgende sammensetning fram til valget 7. april 2014: Sigurd Hagen, leder, Kåre Kristian Sagen, nestleder, Ole Johan Klafstad, Kristian Narum, Frank Monsen, Terje Enger og Jim Roger Lillemo. De ansattes representant har vært Bjørn Ramseth. Valgkomite: Kari Hagen, Ivar Hveem, Even Haugsrud og Oddvar Pettersen. Vararepresentant(nytt): Håvard Bjørgen. Håvard Bjørgen har fungert som vanlig medlem i valgkomiteen på grunn av at Ivar Hveem trakk seg. Etter valget 7. april har styret hatt følgende sammensetning: Sigurd Hagen, leder, Ole Johan Klafstad, nestleder, Kristian Narum, Frank Monsen, Terje Enger, Jim Roger Lillemo og Arne Elias Østerås. De ansattes representant har vært Bjørn Ramseth. Styremedlemmer bygger biler. Fra LEAN-introduksjon. Foto Rune O. Brenna. Valgkomite: Even Haugsrud, Oddvar Pettersen, Kristian Sagen og Trygve Håland. Det var 110 bruksberettigede, ansatte og gjester til stede på årsmøtet på Herredsvang. Lars Bryhni ledet årsmøtet. Romedal almenning har følgende representasjon i ulike styrer: Hedalm Holding AS: Sigurd Hagen og Kristian Narum. Bruksrettsutvalg: Ole Johan Klafstad og Terje Enger Kontroll av uttak på bruksrett: Jim Roger Lillemo og Ole Johan Klafstad Felles flisutvalg med alm. i LA, SA og VA: Terje Enger Landbruksrådet: Styreleder Romedal og Vallset JFF: Jim Roger Lillemo Interne utvalg. Finans: Arne Elias Østerås (felles med SA) Seterutvalg: Frank Monsen og Arne Elias Østerås Beiteutvalg: Frank Monsen Styret har i 2014 hatt 9 styremøter og behandlet 106 saker. 2 styremøter har vært felles med Stange. Ett var i forbindelse med gjennomgangen av finansforvaltningen og ett felles møte om elgjakt/bruksrett. Sigurd Hagen takker Kåre Kristian Sagen for innsatsen i styret. Foto Rune O. Brenna. Styret har vært på befaring av oppmålte bruksretter for å vurdere inndragninger. 4

5 Styret har også vært på befaring og sett på det nye utstyret for vegvedlikehold. Styret arbeidet aktivt med rasjonalisering av organisasjonen i Styret har hatt en gjennomgang av hva som er oppnådd. Den viser at de fleste tiltakene som ble bestemt er gjennomført og har gitt god effekt på økonomien i almenningen. Det jobbes aktivt gjennom LEANprosesser for ytterligere effektivisering av bedriften. Styret har hatt en gjennomgang av målsettinger og strategier. Det ble ikke gjort noen store endringer i strategiene. Styret er spesielt godt fornøyd med måloppnåelsen på økning i bruksrettsytelsene og finansforvaltningen. Styret har sammen med styret i Stange vedtatt nytt opplegg for finansforvaltningen og elgjakta. Styret la fram valgordningen for årsmøtet i 2014 med anmodning om en uttalelse fra årsmøtet som grunnlag for hvordan framtidige valg bør organiseres. Årsmøtet kom med følgende uttalelse: Årsmøtet anmoder om at framtidige valg tilrettelegges slik at stemmegivningen kan skje fra tidlig på årsmøtedagen og eventuelt en kortere periode etter ordinære årsmøteforhandlinger. Utvikling i bruksrettsytelser Ved Flis Jordveien Gjerdehold Fordeling av bruksrettsytelser i 2014 Jordvegen 31 % Flis 11 % Ved 3 % Våningshus 17 % Driftsbygning 36 % Gjerdehold 2 % Rep. driftsbygning Nybygg driftsbygning Rep. våningshus Nybygg våningshus Styret tar uttalelsen med seg i tilretteleggingen av neste valg. Sigurd Hagen representerte Romedal almenning på Mjøsens årsmøte. Sigurd Hagen og Arne Elias Østerås representerte Romedal almenning på Norsk Almenningsforbunds årsmøte på Eidsvoll. Arbeidsutvalget bestående av styrelederne i Stange og Romedal og bestyrer har hatt møter etter løpende behov. Arbeidsutvalget utgjør også styret i Lindstad KS som skal stå for utbyggingen av nytt byggevareutsalg og boligutbygging på Lindstadsaga. Bruksrettssaker Styret har befart 8 eiendommer som ble kartlagt i 2012 og Av disse ble 4 bruksretter inndratt og en fikk en frist til å sette tilstrekkelig areal i jordbruksmessig drift. 3 eiendommer fikk beholde bruksretten. Det er 638 bruk som kan utøve bruksrett i Romedal almenning pr Stor aktivitet i jordbruket i Stange har gitt store uttak også i Det har vært en voldsom økning på ytelser til grøfting. Også på reparasjon av våning har det vært en stor økning. Til sammen med stor aktivitet også på de andre områdene har dette medført en økning fra Utbetalt ytelse til de bruksberettigede i 2014 er fordelt på følgende formål: Nybygg våning Rep. våningshus Nybygg driftsbygn Rep. driftsbygning Gjerdehold Jordveien Flis Ved Tilbakebetaling 0 0 Totalt Tilskudd utgjør kr ,-. 5

6 Styret er godt fornøyd med et så høyt uttak. Det er en ønsket utvikling at bruksrettsytelsene skal være store, og de ligger nært opp til strategimålet styret har satt. Bruksrettsuttakene gir et betydelig bidrag til det aktive jordbruket i Romedal almennings område. Styret mener at det har vært stort behov på flere områder som nå har gitt så store uttak. Dette vil tilpasse seg over tid. Til sammen er det utbetalt 23,1 mill de siste 3 årene. Styret ser på forenklinger i regelverket for å rasjonalisere behandlingen av bruksrettssaker. Det er gjennomført små justeringer av regelverket for bruksrett fra Beiting Beiting er en viktig bruksrett. Styret i Stange har sammen med styret i Romedal vedtatt å bidra til en vegetasjonskartlegging av deler av beiteressursene i almenningene. Prosjektet foregår i samarbeid med beitelagene og skal utføres av Skog og Landskap. Det skal også foregå et prosjekt for storfe som skal kartlegge beitedyras bruk av utmarksbeitene i regi av Høyskolen i Hedmark. Med en god oversikt over beiteressursen kan beitedyrene kanaliseres til de områdene med best egnet beite for de ulike dyreslagene. Mulighetene for å utnytte beitene er i fare på grunn av utviklingen i rovdyrbestandene. I almenningene i Stange ble det sluppet 2348(2820) sau, 301(364) ammekyr m/kalv og ungdyr på utmarksbeite i 2014(tall fra 2013 i parentes). Det er en stor nedgang for sau og en betydelig nedgang også for storfe. På noen få år er antallet sau på utmarksbeite i almenningene nesten halvert. Dette er foruroligende i forhold til et sauehold som blir sterkt presset av rovdyrpolitikken i Norge. Saueholdet er det dyreholdet som er mest avhengig av utmarksbeite, og en så stor nedgang tyder på at mange gir opp på grunn av rovdyra. Stange kommune var den kommunen i Hedmark som hadde størst tap av beitedyr på grunn av rovdyrskader i Det var vesentlig bjørn og ulv som sto for skadene. Det ble felt en ulv på skadefelling i juni, og det er skutt en ulv under lisensjakt høsten 2014(Stange). Det ble også felt en bjørn(i Løten)som gjorde skader i Romedal. For å vise hva beitinga betyr samlet for bruksretten i de to almenningene i Stange, er det utført en beregning av produksjonsverdi basert på tilvekst av kjøtt/ull og vedlikeholdsfor for disse dyrene på utmarksbeite som viser en verdi på ca 1,5(1,7) millioner kroner. For å kunne utøve beiteretten må de som vil slippe dyr på beite i almenningen være medlem av beitelag. Det er utarbeidet felles retningslinjer for utøvelsen av beite. Eiendomssaker Den store saken i 2014 er regulering av tomta på Lindstadsaga og planlegging av oppgradering av byggevarebutikken for Optimera AS. I tillegg til oppgradering av byggevarebutikken, planlegges det utbygging av boliger på en del av arealet. Utbyggingen skjer gjennom et selskap som eies 50/50 sammen med Stange almenning Almenningen har gitt Stange kommune innspill til mulig boligutbygging i Hekne på almenningens arealer. Det har vært en del problemer med innbrudd i hytter og koier de siste årene uten at politiet har klart å ta noen av dem som står bak problemene. Derfor skrev almenningene til Politimesteren i Hedmark og ba om en bedre oppfølging. Politiet har Befaring av restaureringsobjekt - dammer og bruer. Foto Rune O. Brenna. 6

7 senere ved flere anledninger intensivert etterforskningen. Det har også vært organisert oppsyn i helger og på hverdager med almenningenes ansatte og elgjegere. Så langt er ingen arrestert, men mer intensivt oppsyn på almenningsarealene vil fortsette. Økonomi og industriengasjement Industriengasjementet i Romedal almenning er samlet i Hedalmsystemet. Fra heter morselskapet Hedalm Holding AS. Romedals andel er 42,99%. Hedalm Anebyhus AS og Hedalm Byggtech AS ble fusjonert til Hedalm AS pr Både bolig og moduldelen hadde store markeds- og driftsmessige utfordringer første halvår Ny fabrikk på Hjellum ble ferdigstilt og igangkjørt med modulproduksjon etter ferien. Ut i fra status etter første halvår samt vurderinger i forhold til framtidig strategi ble virksomheten og garantiansvaret som var knyttet til boligdelen solgt pr Styret er svært lite tilfreds med driften og de svært dårlige resultatene i 2014, og det er iverksatt en rekke tiltak for å forbedre driften av selskapet. Forvaltningen av store deler av overskuddslikviditeten er fortsatt delt mellom 3 ulike forvaltere slik at resultatene deres over tid kan sammenlignes. I tillegg til Formuesforvaltning har almenningen plassert midler gjennom Pareto AS og Sparebanken Hedmark. Alle fikk samme mandat pr. mars Kontaktutvalget for skogbruk i kommunen å finansiere en ordning hvor alle 5. og 6. klasser i Stange får komme til Klevfoss industrimuseum og Norsk Skogmuseum. Romedal almenning støtter også Ut i naturen -prosjektet ved Romedal ungdomsskole. R&VJFF har fått tilskudd på kr med hovedvekt på Jeger- og fiskerskolen, oppsyn, viltutvalg og rovviltkontroll. I tillegg er almenningen fortsatt med i det store reveprosjekt med kr årlig. R&VJFF disponerer også inntektene fra fiskekort og krepsekort. Utmark Av de 19 tomtene RA har klargjort syd i Harasjøen, er det gjort avtale på 15 (inkludert opsjoner). 7 hytter er oppført / under bygging. Det ble skrevet kontrakt på 2 nye tomter i 2014 Det er bestemt å innføre serviceavgift på hytteområdene i almenningen for å få et bedre grunnlag til å drifte hytteområdene best mulig. Ved utgangen av 2014 var det 77 koier utleid og 5 ledige koier i Romedal Almenning. Mange av leietakerne som hadde kontrakter med utløp valgte å fornye for en periode på 5 år. Prisene er justert i henhold til det vi mener er markedsprisen. Resultatet siden oppstart er følgende: Verdi pr % avkastning siden oppstart Totalt 57,3 mill 23,3% Det er gitt støtte til ulike gode formål i bygda som ligger innenfor målsettingene. Satsing på kunnskap om skogbruk og utmark hos ungdom og i skolene i Stange er et viktig utadrettet tiltak for Romedal almenning. Sammen med Stange almenning og Skogeierlaget i Stange fortsetter Romedal almenning gjennom Restaurering koie på Sverkjedammen. Fotograf Jørn Harald Sørli. Personale Romedal Almenning har sammen med Stange Almenning et aktivt internkontrollsystem for å ivareta 7

8 arbeidsmiljøet i bedriften. Sykefraværet i bedriften i 2014 var på: 3,33 % Det har ikke vært rapportert om noen alvorlig skadetilfeller på arbeidsplassen som har medført sjukemelding. Almenningen har som mål å være en arbeidsplass der det råder full likestilling mellom kvinner og menn. Almenningen har innarbeidet policy som tar sikte på at det ikke forekommer forskjellsbehandling grunnet kjønn. Det administrative samarbeidet mellom Stange og Romedal fungerer godt. Pr hadde almenningen følgende ansatt: Funksjonærer: 4 Andre fast ansatte: 4 Pr har bedriften 1 ansatt som tar ut AFP. Almenningenes pensjonsforpliktelser forvaltes av DNB forsikring. Tilgangen på restaureringsoppdrag i 2014 har ikke vært så stor som den var foregående år. Men mange mindre oppdrag har gjort det mulig å opprettholde full sysselsetting av våre produksjonsarbeidere gjennom hele vinterhalvåret. Fortsatt er det reparasjon av eldre laftebygg som er vårt fagfelt. Styret har vedtatt at dette skal være et satsingsområde i årene framover. I tillegg til de ansatte har det gjennom året vært flere entreprenører i arbeid i Romedal almenning. Styret takker alle ansatte og samarbeidspartnere for innsatsen som har gitt grunnlag for årets resultat. Utsikter for 2015 Skogbruket i Norge har vært gjennom en høykonjunktur, spesielt på skurtømmer. Høykonjunkturen har gitt seg utslag i gode priser på skurtømmer i Massevirkeprisene har fortsatt ligget lavt. Situasjonen for norsk skogbruk er sårbar. Årsaken er at vi ikke har innenlandsk avsetning for mer enn en liten andel av det massevirket vi produserer. Også høykonjunkturen på skurtømmer har hatt sitt utspring i utenlands etterspørsel. I tillegg ser vi at sagbrukene sliter med avsetningen på sine biprodukter. Når vi i stor grad blir marginalleverandører til utenlandsk industri, kan vi ikke regne med stabile avsetningsforhold i årene framover. De første tegnene til lavere etterspørsel på skurtømmer har gjort at prisene fra årsskiftet er redusert i store deler av landet. Romedal almenning vil fortsatt hogge det volumet den nye driftsplanen legger opp til. Det legges opp til en viss tynningsaktivitet av skogbruksmessige årsaker selv om det ikke gir overskudd på tynningsdriftene. Vi fortsetter med utbedring av vegnettet i almenningen. I 2015 vil vi gjøre ferdig en veg i Tyriberget og i Pervalseterberget i tillegg til vanlig vedlikehold. Samarbeid med Statens Vegvesen og Veidekke AS gir oss også muligheter til å få gjort en del tiltak langs FV 24 i forbindelse med opprustingen langs Harasjøen. På hyttefeltet syd i Harasjøen vil arbeidet med infrastrukturen i trinn II starte opp kommende sommer. Gjennomføringen av utbyggingen på Lindstadsaga blir en hovedsatsing i Økonomien i Romedal almenning er meget god og vil danne grunnlag for en fortsatt stabil bruksrett framover. Vallset Sigurd Hagen Ole Johan Klafstad Kristian Narum Styreleder Nestleder. Frank Monsen Terje Enger Jim Roger Lillemo Arne Elias Østerås 8

9 Skogbruk og Miljø Romedal almenning er medlem av Mjøsen Skogs FSC gruppe-ordning (FSC-C103764) og skogforvaltningen på eiendommen skjer i tråd med FSC Prinsipper og Kriterier. Mjøsen Skogs gruppeordning er FSC sertifisert av Soil Association Woodmark. I tillegg er Romedal Almenning medlem av Mjøsen Skogs PEFC gruppe-ordning, og følger Norsk PEFC Skogstandard. Almenningen har egen forvaltningsplan og skogbruksplan for eiendommen. Planene inkluderer kartlegging og beskrivelse av miljø- kulturminne- og flerbrukshensyn. Planene blir revidert regelmessig. Siste skogstakst, fra 2012, viser en beregnet årlig tilvekst på m3. Følgende verneområde berører almenningen: Orrkjølen Naturreservat (6340 daa). Det er gjennomført miljøregistrering med kartlegging av biotoper, og 8971 daa er avsatt som nøkkelbiotoper, restaureringsbiotoper og hensynsområder. Av dette skal 6810 daa være urørt, mens 2161 daa kan skjøttes etter spesiell instruks. Aktiviteter Almenningens ressurser skal forvaltes slik at de kan yte et størst mulig økonomisk utbytte til bruksretten på kort og lang sikt. Det drives et aktivt skogbruk og utnyttelse av utmarksressurser gjennom beiting, jakt, fiske og hyttefelt. Veinettet er tilgjengelig for alle som betaler veiavgift. Forvaltningen av arealene skal gjennomføres på en slik måte at levemulighetene for den stedegne flora og fauna ikke forringes. Det skal tas rimelig hensyn til samfunnets og allmenhetens interesser, behov og ønsker i almenningen. All skog- og annen arealforvaltning skal skje i tråd med FSCs prinsipper og kriterier. Lover og forskrifter for skog og friluftsområder skal følges. Ved gjennomføring av skogbrukstiltak gjøres det en før- og ettervurdering. I dette ligger konsultasjon av aktuelle miljødatabaser. Alle driftsområder befares på barmark før drift. Aktuelle miljøhensyn beskrives i driftsinstrukser, og det fylles ut miljørapporter for hver enkelt skogsdrift. Foryngelsesmetodikk/skogkultur blir ivaretatt under selve driftsplanleggingen og etter vedtatt foryngelsesstrategi. Metodikken blir nedfelt i driftsinstruksen for så å bli registrert inn i digital skogbruksplan ved ajourføring av tømmerdrift. Søkbare behandlingskoder for hvert enkelt tiltak blir tillagt på bestandsnivå i PAN skogbruksplan. Oppdatert skogbruksplan og hogstprognoser fra UMB, ligger i stor grad til grunn for den årlige avvirkning. Treslagsvalg er basert på sunnhet, prisbilde og andel som til enhver tid er registrert i skogbruksplanen. Etter at hogst og utkjøring er ferdig, gjennomføres sporutbedring og grøfterensk på hogstfeltene så raskt det er praktisk gjennomførbart. Sosiale Aspekter Det arrangeres møter med ulike interessegrupper som har virksomhet i almenningen fra regelmessige møter flere ganger pr. år (Romedal og Vallset JFF) til møter etter behov med ulike andre grupper som vel-foreninger på hyttefelt og badeplasser, lokale idrettslag om løypetraseer, HHT (også egen samarbeidsavtale), Vallset/Stange orienteringslag, hundekjørere osv. Overvåkning Fylkesmannens Miljøvernavdeling har ansvar for overvåkning av Årkjølen Barskogreservat. Overvåkningen er årlig, men det utarbeides ikke rapport med mindre noe særskilt er oppdaget. Nøkkelbiotoper overvåkes av Romedal Almenning selv, og kontrolleres dessuten i forbindelse med miljørevisjoner eller driftskontroller i regi av sertifikatholder (Mjøsen Skog SA). Romedal Almenning har ikke hatt miljørevisjon eller driftskontroll i Reirbiotoper befares årlig i samarbeid med skogbrukssjefen i kommunen og ornitologisk forening. Samtlige reir er koordinatfestet og ivaretatt i PAN skogbruksplan. Tiurleikene på almenningen er kartlagt og koordinatfestet av Romedal & Vallset JFF. Disse er ivaretatt i PAN skogbruksplan, og der det er aktuelt med skogbrukstiltak gjøres dette etter avtale med biolog. 9

10 Romedal & Vallset JFF vil foreta ny leikregistrering i Almenningen foretar i egen regi årlig plantekontroll av samtlige 2-årige plantefelt større enn 5 daa. I tillegg kommeroppfølging av bestand lagt ut for naturlig foryngelse. Hvor tett oppfølgingen er, baseres på bonitet. I tillegg trekkes Romedal almenning hvert år ut til foryngelseskontroll i regi av kommunal skogbruksmyndighet. Skogens tilvekst og dynamikk ivaretas gjennom tilvekstfunksjoner i og digital skogbruksplan for øvrig. Det innhentes opplysninger om elg- hjort- rådyr- og småviltbestandene gjennom rapportering fra jegerne. Vannkvalitet overvåkes gjennom egne program på brønner i hyttefelt. Romedal & Vallset JFF gjennomfører prøvetaking i forbindelse med kalking av flere fiskevann i samarbeid med Fylkesmannen i Hedmark. Almenningen har ikke egne overvåkningsprogrammer for skadegjørere og fremmede arter, men problematikk rundt hyll, snutebiller og beiteskader avdekkes i forbindelse med de systematiske foryngelseskontrollene. Skogbruket Avvirkning og salg SKURTØMMER: Gran skurtømmer m3 Furu skurtømmer 8813 m m m3 MASSEVIRKE: Gran massevirke m3 Furu massevirke 3611 m3 Løv massevirke 192 m m m3 SPESIALVIRKE: Spesialtømmer 384 m3 Stolper 373 m3 757 m m3 ANNET VIRKE: Ved 1213 m m3 TOTALT SALG m m3 Selvhugst ved 150 m3 150 m3 Beholdningsendring 1835 m m3 SUM AVVIRKNING m m3 m Sammensetning av avvirkningen Tynning Sortementsfordeling Ved Spesialvirke Massevirke Sluttavvirkning Skurtømmer

11 Det er avvirket m3 i Av dette er m3 maskinell sluttavvirkning. Det er avvirket m3 i veglinjer, hyttetomter og lignende. Det er felt en del manuelt for hogstmaskin i vanskelig terreng. Areal Gravemaskin Markberedning Tynning Det er ikke tynnet noe i SKOGKULTUR Stripebereder Markberedning Totalt ble det markberedt 1432 daa i daa ble markberedt med Karl Oscar-aggregat (gravemaskinmontert aggregat for hauglegging og inversmarkberedning), mens det ble brukt Donar (lassbærermontert harv) på 1408 daa. Romedal Almenning markbereder både i forbindelse med naturlig foryngelse og planting. Vi har mottatt statsbidrag på tiltaket. Planting/suppleringsplanting Alt foryngelsesarbeid i Romedal Almenning tar utgangspunkt i vedtatt foryngelsesstrategi for Romedal og Stange almenninger. Denne strategien er blant annet utviklet gjennom erfaringer fra G14-prosjektet ( ) som ligger til grunn for utvelgelse av bestand for henholdsvis planting eller naturlig foryngelse for gran. For furu satser vi alltid på naturlig foryngelse. Vedtatt strategi er også utgangspunkt for valg av planteantall ved planting, planteantallet varierer hovedsakelig ut ifra bonitet og forholdene på den enkelte hogstflate. I 2014 ble det satt ut totalt granplanter, disse er blitt satt ut på totalt 570 daa. Av dette var 70 daa suppleringsplanting og 500 daa nye hogstflater. Det ble brukt ulike plantetyper planter var av svensk proviniens, med Conniflex-behandling (planter dekket med lim og sand) mot gransnutebille. De resterende plantene var norske planter av provenienser tilpasset vår geografi. Det ble brukt to forskjellige plantestørrelser, M95 og M60, hvor de største plantene (M60-plugg) ble brukt på ikke markberedte arealer, høyproduktive marker og i suppleringsplanting. De norske plantene var beskyttet mot gransnutebille enten ved hjelp av voks ( planter) Antall Areal Areal Planting Ungskogpleie Gjødsling

12 eller insekticidet Merit Forest ( planter). Mesteparten av plantingen er utført av egne ansatte, men det har også vært noe innleid hjelp. Ungskogpleie Det ble utført ungskogspleie på totalt 1163 daa i Arbeidet ble utført av egne ansatte med hjelp fra lokale skoleungdommer som hadde sommerjobb i Romedal og Stange almenninger og annen innleid hjelp. På lik linje med tidligere år har vi mottatt statsbidrag på tiltaket. Gjødsling Det er ikke utført gjødsling av skog i Romedal i Sprøyting/kjemikaliebruk Det er ikke utført sprøyting i Romedal i Det har heller ikke vært noen bruk av rotstopp, urea eller andre kjemikalier som er rapporteringspliktige i forhold til FSC. Veier FV24 Parsellen Egerud Støa er nå i gang og skal ferdigstilles høsten Almenningen har god dialog med Statens Vegvesen og utførende entreprenør Veidekke AS om deponeringsplasser, støyvoller, velteplasser, avkjøringer til hytter og parkeringsplasser på denne strekningen. Det er viktig å kunne utnytte godt samarbeid til gode løsninger for felles beste. Egne veger Anlegget i Slaggerudberget med opprusting av privat veg og nyanlegg på 850 meter er ferdig bygd og gruset. I tillegg er veg i Brunstadmarka utbedret klar til grusing. Ved Muggerudrønningen er det bygd 200 meter med ny veg og ny rundkjøring klart til grusing. Ellers er det bygd om 11 rundkjøringer for å tilpasse seg nye krav til lengde og tyngde på tømmerbilene. Dette er utført med ekstraordinære bevilgninger til såkalte flaskehalser på skogsbilvegnettet. Alle snuplasser er ferdig gruset i Det er åpnet nytt uttak av fjellmasser ved Åmyrdammen. Totalt er det knust og kjørt ut ca tonn veggrus på vegnettet i år. Store deler av vegnettet i nordre og østre del er vedlikeholdsgruset. Kostnadene til dette er aktivert og blir fordelt over 3 år. Vi oppnådde store fordeler ved å knuse og kjøre ut så store volum på en gang. Vegavdelingen har skiftet ut alt utstyr både til sommer- og vintervedlikehold. Utstyret er nå kjørt gjennom et helt år, og fungerer bra. Vi ser at det trengs godt utstyr for å vedlikeholde et så stort vegnett på en god måte. Vegnettet i Romedal Almenning framstår i dag som godt vedlikeholdt. Jakt og fiske Elgjakt var det siste året i denne 3-års perioden. Kvoten var på 105 dyr Den ordinære elgjakta gikk fra 5.oktober til 10. november. Etter flere år med høye kvoter har vi fått den reduksjonen i elgstammen som vi mener er nødvendig av hensyn til både skogbruket og elgstammen. Stadig lavere slaktevekter tyder på at stammen har vært for stor til beitegrunnlaget Jakta ga følgende resultat (res i parentes): Kjønn Aldersgruppe hann hunn Sum Eldre dyr 17 (33) 25 (15) 42 ( 48) Ungdyr 7 (17) 13 (11) 20 ( 28) Kalv 17 (18) 17 (13) 34 ( 31) Sum 41 (68) 55 (39) 96 (107) 12

13 Antall 140 Fordeling avskyting elg Det ble ikke felt noen hjort i Romedal almenning i Kalv Ungdyr Eldre ku Eldre okse Fellings%: 91 Andeler i uttak: Ungdyr/kalv(%): 61 (54) Eldre ku(%): 26 (15) Eldre okser: 18 (33) Hjortejakt Hjortejakta var i sin helhet tillagt elgjaktlagene. Kjønn Beverjakt. Det ble felt 24 bever i Romedal almenning i 2013/2014. Romedal har en felles forvaltningsplan med Stange almenning. Tildeling og rapportering om bestanden foregår i samarbeid med jeger- og fiskerforeningene. Rådyrjakt. Romedal almenning har kvotefri jakt på rådyr. Rådyrjakta settes bort på 3-års kontrakter. En ny organisering av terrengene på almenningearealet har gitt en langt bedre uttelling. Her presenteres resultatene samlet. Jakta ga følgende resultat(res i parentes): Aldersgruppe hann hunn Sum Eldre dyr 11 ( 2) 4 ( 2) 15 ( 4) Kalv 3 ( 0) 1 ( 0) 4 ( 0) Sum 14 ( 2) 5 ( 2) 19 ( 4) Rovdyrjakt. Det ble felt en ulv under skadefelling sommeren 2014 i Romedal og en under lisensjakt på senhøsten(i Stange). Det ble også felt en bjørn i Løten der jakta startet i Romedal almenning. Småvilt. Småviltjakta startet fra med vinterjakt på hare og rovvilt. Vanlig småviltjakt startet både med og uten hund. Det er ikke meldt om noen problemer med å slippe til hund så tidlig. Jakta gikk fram til 23/12. Opplegget for predasjonskontroll utviklet i samarbeid med Stange almenning og de to jeger- og fiskerforeningene har fortsatt. I tillegg er almenningene med på et større reveprosjekt i Hedmark for å øke uttaket av rev. Følgende fellingstall er registrert. Art Hare Orrhane Orrhøne 4 25 Tiur Røy 4 23 Jerpe 5 2 Due 5 0 Rugde 2 1 Ender 3 4 Rev Mink 2 1 Gaupe 0 0 Røyskatt 0 0 Grevling 5 7 Mår

14 Kråkefugl Måke 1 0 Canadagås 1 0 Ekorn 1 1 Det ble solgt 272 jaktkort inkl. dagskort og gjestekort. Rapporteringen tyder på en enda lavere bestand av hønsefugl i 2014 enn i Fredning av brunfugl ble innført etter forslag fra de lokale JFF. Harebestanden er fortsatt lav. Revejegerne gjør en god jobb, men det kan fremdeles tas ut mer rev. Almenningen har lagt inn store ressurser i det store reveprosjektet og legger forholdene meget godt til rette for revejakt. Traner og sangsvaner deler våtmarka. Fotograf Jørn H. Sørli. Jaktaktiviteten har gått ytterligere ned som en følge av den lave småviltbestanden. Antall jaktdager Vinter Juli 5 0 August September Oktober November Desember Totalt Fiske: Krepsefisket i Harasjøen går fortsatt i R&VJFF s regi. Det er en stabil god krepsebestand i Harasjøen, men fangsten kan variere mellom år avhengig av sommertemperaturene og dermed om skallutviklingen hos krepsen er slik at krepsen er tilgjengelig i den vanlige krepseperioden. Bestandsutviklingen blir fulgt nøye slik at beskatningen kan reguleres hvis nødvendig. R&VJFF har ansvaret for fiskeforvaltningen i almenningen. I 2014(2013) fikk foreningen inn inntekter fra fiskekort på kr ,- (kr ,-) og krepsekort kr ,- (kr ,-) som går til fiskestell i almenningen. Organisering 2015 Rune O. Brenna Almenningsbestyrer Hedalm Holding AS Organisering 2015 Hedalm AS 100% Hedalm Holding AS Beiseservice AS 52% Treimpregneringen Eiendom AS 43% Oplandske Bioenergi AS 8% Aksjonærer i Hedalm Holding AS: Løiten Almenning 43,5 % Romedal Almenning 43,0 % Vang Almenning 7,5 % Stange Almenning 6,0 % Aksjonærer i Hedalm AS: Hedalm AS 100% Treimpregneringen Løiten Almenning Eiendom AS Romedal Almenning 43% Oplandske Bioenergi 43,5% AS 43,0% 8% Vang Almenning 7,5% Stange Almenning 6,0% Beiseservice AS 52% Aksjonærer i Hedalm AS: 14

15 Resultatregnskap DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekt tømmer Annen inntekt Sum driftsinntekter Driftskostnader Beholdningsendring tømmer Varekostnad Lønnskostnad Note Avskrivning Note Annen driftskostnad Note 5, Sum driftskostnader DRIFTSRESULTAT Inntekt fra investering i tilknyttet selskap Note Renteinntekt Note Annen finansinntekt Note Rentekostnader RESULTAT AV FINANSPOSTER ORDINÆRT RESULTAT FØR SKATTEKOSTNAD Skattekostnad på ordinært resultat Note ORDINÆRT RESULTAT ÅRETS RESULTAT Opplysninger om: Bruksrettsytelser Note Overført til eiendomsfond Note Overført til skogkulturfond Note Overført fra/til annen egenkapital Note Sum

16 Balanse BALANSE PR E I E N D E L E R ANLEGGSMIDLER Immaterielle eiendeler Driftsplaner Note Sum immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Fast eiendom Note Anlegg Note Driftsløsøre Note Sum varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Investering i tilknyttet selskap Note Investeringer i aksjer og andeler Note Andre fordringer Note 3, Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler OMLØPSMIDLER Lager Note Fordringer Kundefordringer Andre fordringer Sum fordringer Innestående i aksjefond og andre verdipapirer Note Bankinnskudd, kontanter Note Sum omløpsmidler SUM EIENDELER

17 Balanse forts. BALANSE PR. (forts.) G J E L D O G E G E N K A P I T A L EGENKAPITAL Opptjent egenkapital Skogkulturfond Note Eiendomsfond Note Annen egenkapital Note Sum egenkapital GJELD Avsetning for forpliktelser Pensjonsforpliktelser Note Utsatt skatt Note Avsetning for forpliktelser Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Betalbar skatt Note Skyldig offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld SUM GJELD OG EGENKAPITAL Vallset den 26. februar 2015 Sigurd Hagen Ole Johan Klafstad Arne Elias Østerås Kristian Narum Styreleder Nestleder Frank Monsen Jim Roger Lillemo Terje Enger Rune O. Brenna allmenningsbestyrer 17

18 Kontantstrømoppstilling KONTANTSTRØMMER FRA OPERASJONELLE AKTIVITETER Ordinært resultat før skattekostnad Resultat fra tilknyttet selskap Årets betalte skatt Avskrivninger Endring i lager Endring kundefordringer Endringer i leverandørgjeld Endringer i pensjonsforpliktelser Endring i andre poster Netto likv.endring fra virksomheten KONTANTSTRØMMER FRA INVESTERINGSAKTIVITETER Investeringer i varige driftsmidler Endring aksjefond/obligasjoner Betalinger ved kjøp og salg av aksjer og andeler Fordring tilknyttet selskap Påløpne renter 0 Netto likv.endring fra investeringer Utbetalte bruksrettsytelser Netto endring i likvider gjennom året Kontant, post og bank Kontant, post og bank Årets endring

19 Noter til regnskapet NOTE 1 - REGNSKAPSPRINSIPPER Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk. Følgende regnskapsprinsipper er anvendt: Aksjer og andeler Andel i tilknyttede selskap er vurdert etter egenkapitalmetoden i almenningsregnskapet. Andel i selskapenes resultat er inntektsført i resultatregnskapet under finansposter, mens andelene i balansen er vist under finansielle anleggsmidler. Aksjer i andre selskap er bokført til anskaffelseskost. Mottatt utbytte er i disse tilfeller ført som utbytte under finansinntekter i utbetalingsåret Salgsinntekter Inntektsføring ved salg av varer skjer på leveringstidspunktet. Tjenester inntektsføres etter hvert som de leveres. Klassifisering av balanseposter Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter normalt poster som forfaller til betaling innen ett år etter balansedagen. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmiddel/langsiktig gjeld. Kundefordringer Kundefordringer er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Varebeholdninger Tømmerlager er vurdert til påløpne driftskostnader. Andre lager er verdsatt til laveste av anskaffelseskost etter FIFO-prinsippet og virkelig verdi. Andeler i aksjefond/obligasjoner Andeler i aksjefond, obligasjoner og andre verdipapirer som inngår i en handelsportefølje er vurdert til kursverdi pr , mens andre omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Varige driftsmidler Varige driftsmidler balanseføres og avskrives over driftsmidlets levetid dersom de har levetid over 3 år. Direkte vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende under driftskostnader, mens påkostninger eller forbedringer tillegges driftsmidlets kostpris og avskrives i takt med driftsmidlet. Pensjoner Almenningens pensjonsforpliktelser ovenfor nåværende ansatte er dekket ved en kollektiv pensjonsforsikring. Årets innbetalte pensjonspremie og innbetaling til pensjonspremiefond er kostnadsført i resultatregnskapet. NOTE 2 - EIERFORHOLD Almenningen hadde pr , 638 bruksberettigede. NOTE 3 - TILKNYTTET SELSKAP Anskaffelses- Forretnings- Eierandel Stemmeandel Anskaffelsestidspunkt kontor kost Hedalm Holding AS Hamar 42.99% 42,99% Almenningens eierandel i Hedalm AS har endret seg slik: Bokført verdi Resultatandel Bokført verdi Hedalm AS eier følgende datterselskap og tilknyttede selskap: Hedalm AS 100% Treimpregneringen Eiendom AS 43% Hovedtall fra regnskapene for 2014 (tall i hele tusen) Hedalm AS konsern Resultatregnskap Sum driftsinntekter Driftsresultat Resultat før skatt Årsresultat

20 Balanse Anleggsmidler Omløpsmidler Sum eiendeler Egenkapital Lån fra aksjonærer Annen langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Sum egenkapital og gjeld NOTE 4 - AKSJER OG ANDELER I ANDRE FORETAK Eierandel Anskaffelses- Balanseført kost verdi Mjøsen Skog SA Norske Skog AS aksjer Andre poster 900 Sum NOTE 5 - LØNNSKOSTNADER, ANTALL ANSATTE, GODTGJØRELSER Lønnskostnader Lønninger Folketrygdavgift Pensjonskostnader Andre lønnskostnader Sum Antall årsverk 8 9 Allmenningen er pliktig å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Almenningen har en pensjonsordning som dekker 9 ansatte. Almenningen har i tillegg en ytelsesbasert pensjonsordning som er dekket gjennom et forsikringsselskap. Ordningen inkluderer 1 ansatte og gir rett til definerte fremtidige ytelser. I tillegg er det 10 pensjonister i ordningen Pensjonsforpliktelse knyttet til underdekning i gammel AFP-ordning Utover dette har almenningen ingen pensjonsforpliktelser. Årets premie til kollektiv pensjonsordning Herav dekket av premiefond Inntrukket fra medlemmer Kostnadsført premie til kollektiv pensjonsordning Saldo på premiefondet pr Romedal Almenning har felles bestyrer med Stange Almenning. Romedal Almenning er belastet med 57 % av hans lønn. Ytelser til ledende personer Almenningsbestyrer Styre Lønn belastet regnskapet til Romedal Almenning Pensjonskostnader Annen godtgjørelse Revisor Kostnadsført revisjonshonorar utgjør kr I tillegg kommer honorar for andre tjenester med kr

21 NOTE 6 - ANNEN FINANSINNTEKT OG FINANSKOSTNAD Renter av bankinnskudd og andre renter Renter av pengeplasseringer Beregnet rentefordring Hedalm Holding AS Sum renteinntekt Verdistigning aksjefond/obligasjoner Annen finansinntekt Sum annen finansinntekt Det er reralisert aksjer og verdipapirer med en gevinst på kr i Beholdning av andeler i aksjefond/obligasjoner er vurdert til kursverdi og består av følgende aktivaklasser: Pengemarked, rente- og obligasjonsfond Enkeltobligasjoner Sum rentebærende investeringer Aksjefond Aksjer i eiendomsselskaper Sum egenkapitalinvesteringer Sum aksjefond, obligasjoner og andre verdipapirer Anskaffelseskost på disse andelene er MNOK 52,9. NOTE 7 - VARIGE DRIFTSMIDLER Inventar Fast Driftsplaner driftsløsøre Veganlegg eiendom Sum Anskaffelseskost Tilgang Anskaffelseskost Akkumulerte avskrivninger Balanseført verdi pr Avskrivninger NOTE 8 - ANNEN DRIFTSKOSTNAD I beløpet inngår kostnader avvirkning tømmer (skogsentreprenører) med kr (kr i 2013). NOTE 9 - SKOGFONDSKONTO Planting Statsbidrag Rydding - regulering - ungskogpleie Statsbidrag Markberedning Statsbidrag Gjødsling 0 0 Sommervedlikehold veger Skogforsikring Sum forbruk Avsatt på årets avvirkning Tilført renter på kulturfond Årets forbruk Årets endring godskrevet/belastet drift

22 NOTE 10 - EGENKAPITAL Bunden egenkapital: Årets endring Eiendomsfond Kulturfond Sum bunden egenkapital Annen egenkapital Sum egenkapital Mottatte erstatninger Renter på eiendomsfond Årets endring eiendomsfond NOTE 11 - SKATT Årets skattekostnad fremkommer slik: Betalbar skatt Endring i utsatt skatt For lite/mye avsatt tidligere år Årets totale skattekostnad Grunnlag for beregning av utsatt skatt Beregnet utsatt skatt, 27 % Alle midlertidige forskjeller kan utlignes, og dette er gjennomført i beregningen av utsatt skatt. Det er også tatt hensyn til almenningens skatteforhold. NOTE 12 - VARELAGER Tømmer i skogen Hyttefelt Sum NOTE 13 - BUNDNE BANKINNSKUDD Av almenningens bankinnskudd er kr inntrukne skattetrekksmidler. NOTE 14 - FORDRINGER MED FORFALL SENERE ENN ETT ÅR Andre langsiktige fordringer består av fordring på Hedalm AS etter kapitalnedsettelse i Kapitalnedsettelsen betales over 6 år og hovedstol på fordringen er kr Fordringen renteregnes på maskedsmessige vilkår og årets renter på fordringen utgjør kr Fordringen er i 2014 nedbetalt med kr og rest bokført verdi utgjør kr

23 Avdelingsregnskap SKOGEN Inntekter Salg skur- og spesialtømmer Salg massevirke og ved Bonuser Måleavgifter Vegavgifter Salg grus/masse Tilskudd Innkjørt med eget transportutstyr Andre inntekter Sum inntekter Kostnader Kostnader avvirkning Kostnader skogkultur Drift eget utstyr inkl. kostn. vegvedlikehold Andre kostnader Avskrivninger Beholdningsendring tømmer Sum kostnader Driftsresultat UTMARK Inntekter Inntekter jakt Inntekter fester Innfestningsavgift hyttefelt Inntekter skogshusvære Inntektsreduksjon Andre inntekter Sum inntekter Kostnader Kostnader jakt Drifts-/utviklingskostnader hyttefelt Kostnader fester Kostnader skogshusvære Andre kostnader Sum kostnader Driftsresultat

24 ANNEN VIRKSOMHET Inntekter Leieinntekter Egerom Inntekter Tingplassen/Malungen Salg eksterne tjenester Andre inntekter Sum inntekter Kostnader Vedlikehold og drift Egerom Kostnader Tingplassen/Malungen Kostnader eksterne tjenester Andre kostnader Sum kostnader Driftsresultat ADMINISTRASJON Inntekter Bidrag fra Stange Almenning Andre inntekter Sum inntekter Kostnader Lønnskostnader Styrehonorar og andre styrekostnader Andel lønnskostnader Stange Almenning Kontorkostnader fellesadministrasjonen Husleie Andre driftskostnader egen administrasjon Administrasjonskostnader bruksrett Sum kostnader Driftsresultat OPPSUMMERING Inntekter Skogen Utmark Annen virksomhet Administrasjonen Sum inntekter Kostnader Skogen Utmark Annen virksomhet Administrasjon Sum kostnader Totalresultat årets drift

25 25

26 26

27 Bruksrettsytelser - Romedal Almenning 2015 Her følger en oppstilling på hvilke produkter og prosjekter man kan få Bruksrettsytelser på. Bruksreglene er gitt med hjemmel i Lov om bygdeallmenninger av 19. juni 1992 (finnes på og bruksregler for Romedal Almenning av Retningslinjer for bruksretten i RASA er gjengitt i slutten av heftet. 1. Driftsbygning: Søknad vedlagt målsatte tegninger sendes almenningskontoret før prosjektet settes i gang. Nybygg driftsbygning: Ytelse pr. m² grunnflate uisolert bygg. Vanlige uisolert bygning Uten vegger med støpt gulv Med vegger uten støpt gulv Uten vegger uten støpt gulv Som halvtak ut fra eksisterende bygning med støpt gulv Som halvtak ut fra eksisterende bygning Antall m² grunnflate skal være beskrevet i søknad. Ytelse pr. m² grunnflate isolert bygg. Antall m² grunnflate skal være beskrevet i søknad. Driftsbygning utover 4 m innvendig takhøyde på laveste punkt. Sats: Pr. m 2 Kr 400,- Kr 300,- Kr 300,- Kr 200,- Kr 200,- Kr 100,- Pr. m² Kr 800,- 10% pr. m 2. Vedlikehold driftsbygninger: Varegruppe: Sats: Ubehandlet trelast/impregnert/stolper: Skurlast 75 % Konstruksjonsvirke Utvendig kledning - ubehandlet Innvendig panel - ubehandlet Høvellast Impregnert trelast Stolper/laftetømmer Listverk - ubehandlet Behandlet trelast/limtre/plater Listverk - malt, grunnet eller lakkert 40 % Høvellast - malt, grunnet eller lakkert Innvendig panel - malt, grunnet eller lakkert Utvendig kledning - malt, grunnet eller lakkert Konstruksjoner (limtre/takstoler) Trebaserte plater, inkl. utforinger Innvendige plater i driftsbygninger Isolasjon brukt i byggverk; isopor, asfaltplater, markplater, sydde innv. matter, 40 % vindtett på rull (TYVEK). Innblåst isolasjon ekskl. arbid. Betong: Betong: Antall m 3 x kr 440,- = Ytelse m 3 Kummer for husdyrgjødsel: Antall m3 x kr. 70 = Ytelse 70,- m³ Sement og tørrbetong 75 % Taktekking (takstein, takplater, shingel, takrenner, stiger og alt blikkbeslag er inkludert) 70,- m² Stålkonstruksjoner 30 % Korntørkeplater og siloseksjoner i metall eller tilsvarende for kraftfôrsilo og 30 % korntørke. Korntørke i metall 130,- m 3 Nye innkjøpte utvendige porter 300,- m 2 27

28 3. Boliger: Søknad vedlagt målsatte tegninger sendes almenningskontoret før prosjektet settes i gang. Nybygg boliger: Oppføring av ny bolig/kårbolig/arbeiderbolig: Arealgrense ytelse pr. m² BRA Sats: Kr 750,- pr. m² 4. Vedlikehold/tilbygg boliger: Varegruppe: Ubehandlet trelast/impregnert/stolper: Skurlast Konstruksjonsvirke Utvendig kledning - ubehandlet Innvendig panel - ubehandlet Høvellast Impregnert trelast Stolper, laftetømmer Listverk - ubehandlet Behandlet trelast/limtre/plater: Utvendig kledning - grunnet, malt eller lakkert Innvendig panel - grunnet, malt eller lakkert Høvellast - grunnet, malt eller lakkert Listverk - grunnet, malt eller lakkert Konstruksjoner (limtre/takstoler) Trebaserte plater, inkl. utforinger Innvendige plater inkl. sponplater og gipsplater Isolasjon brukt i byggverk; isopor, asfaltplater, markplater, sydde innvendige matter, vindtett på rull (TYVEK). Innblåst isolasjon ekskl. arbeid. Betong: Betong: Antall m 3 x kr 440,- = Ytelse. Sement og tørrbetong Sats: 75 % 40 % 40 % m 3 75 % Taktekking (takstein, takplater, shingel, takrenner, stiger og alt blikkbeslag er inkludert) 70,- m² Stålkonstruksjoner 30 % Terrasser inntil 30 m 2 120,- m 2 5. Andre produkter: Produkt: Sats: Flis løsvekt Flis i bunt 70 % 40 % Grøfterør inkl. deler (t.o.m. 40 cm - rør over 40 cm etter søknad) inkl. nedgravde 85 % vanningsrør Drenskummer inkl. kjerneboring fakturabeløp 40 % Gjerdemateriell nasjonalgjerde/sauegjerde 60 % Potetkasser og grønnsakskasser 50 % Brakker (moduler): - Nye moduler - Brukte moduler 400,- m 2 300,- m 2 Råved levert fra Romedal Almenning - skal fyres opp på den bruksberettigedes eiendom. Tørrgran, bjørk eller blandingsved. 2 lass pr bruk 40 % Videreforedlet tømmer fra egen skog eller innkjøpt tømmer. 75 % 28

29 Viktig informasjon: Prinsipper for behandling og utbetaling av ytelser: Det er den bruksberettigedes eget ansvar å sette seg inn i gjeldende regler og retningslinjer for utøvelse av bruksrett. Alle ytelser utbetalt på feil grunnlag skal tilbakebetales i sin helhet. Misbruk medfører inndragning av bruksretten i inntil 5 år. Bruksrettsytelser skal kun utbetales på materialkostnader ytelser gis IKKE på arbeidskostnader! Hva som er materialkostnader skal komme klart frem av fakturaen. Stikkprøvekontroll kan forekomme. Det kan tas ut for kr ,- i ytelser pr. bruk pr. år uten søknad, men hvis større enkeltprosjekter / større reparasjoner/tilbygg og nybygg der ytelsen vil overstige kr ,- pr. år, skal det søkes almenningstyret før prosjektet settes i gang. Overholdes ikke søknadsplikten kan det ilegges et gebyr på inntil kr 5.000,- som fastsettes av styret. Utbetaling av ytelse: Den bruksberettigede skal bruke almenningens søknadsskjema for utbetaling av bruksrettsytelser enten ved å fylle ut skjemaet manuelt eller helst ved innlevering av dette elektronisk via vår web-løsning på (Fra innføres gebyr på kr 300,- for de som ikke leverer i Portalen eller ønsker assistanse fra almenningen.) Den bruksberettigede fyller ut skjemaet med etterspurte data på det man krever ytelse på. Man sender kopi av fakturaene sammen med manuelt utfylt skjema, eller scanner fakturaene og sender disse med det elektroniske web-skjemaet. Faktura som er mer enn 2 år gamle gir ikke grunnlag for ytelser. Det skal ikke brukes samme skjema på lere formål. På de prosjektene som overstiger kr ,- slik at man må ha et vedtak for å få utbetalt ytelse, gjelder de samme reglene for utbetaling. Her er det viktig at vedtaksnummer blir påført skjemaet. Ved større prosjekter kan man søke almenningen om å få deler av ytelsen utbetalt underveis for forskutterte kostnader. Informasjon om utbetalingsprosessen, skjema og tilgang til web-løsning inner man på Skjemaene vil bli behandlet, og ytelse utbetalt, 6 ganger pr. år. Innlevering av skjemaet før: 1. februar, 1. april, 1. august, 1. oktober og 1. desember - gir utbetaling den 15. i disse mnd. 29