Økonomiplan

Transkript

1 Økonomiplan Budsjett Adm. forslag Budsjett Kommunestyrets vedtak

2

3 Hammerfest kommune Økonomiplan og handlingsprogram 2013 Årsbudsjett Kommunestyrets vedtak Innholdsfortegnelse 1 RÅDMANNENS INNLEDNING STRATEGI OG MÅL VISJON OG HOVEDMÅL FOKUSOMRÅDER I PLANPERIODEN SAMFUNNSUTVIKLING BRUKERE OG TJENESTER MEDARBEIDERE KOMMUNEØKONOMI ØKONOMISK ANALYSE NASJONALØKONOMISKE RAMMER FOR KOMMUNEØKONOMIEN UTVIKLINGEN I HAMMERFEST KOMMUNES ØKONOMI HOVEDOVERSIKT DRIFTSBUDSJETTET ENDELIG ØKONOMIPLAN PROSJEKT FORBEDRET RESSURSBRUK SEKTOR INNLEDNING SENTRALADMINISTRASJONEN STATUS OG UTVIKLINGSTREKK ØKONOMI OG RESSURSER SATSINGSOMRÅDER HANDLINGSPROGRAM DRIFTSENDRINGER SOSIALE TJENESTER I NAV STATUS OG UTVIKLINGSTREKK ØKONOMI OG RESSURSER SATSINGSOMRÅDER HANDLINGSPROGRAM DRIFTSENDRINGER SEKTOR FOR BARN OG UNGE STATUS OG UTVIKLINGSTREKK ØKONOMI OG RESSURSER SATSINGSOMRÅDER HANDLINGSPROGRAM DRIFTSENDRINGER TILTAK SEKTOR FOR HELSE OG PLEIE STATUS OG UTVIKLINGSTREKK ØKONOMI OG RESSURSER SATSINGSOMRÅDER HANDLINGSPROGRAM DRIFTSENDRINGER SEKTOR FOR SAMFUNN OG UTVIKLING STATUS OG UTVIKLINGSTREKK ØKONOMI OG RESSURSER SATSINGSOMRÅDER HANDLINGSPROGRAM DRIFTSENDRINGER TILTAK DET IKKE ER FUNNET ROM FOR I INVESTERINGER I ØKONOMIPLANPERIODEN INVESTERINGSRAMME BESKRIVELSE AV INVESTERINGSBUDSJETT, ENDRINGER INVESTERINGSPROGNOSE OG PRIORITERINGER INVESTERINGSTILTAK

4 Hammerfest kommune Økonomiplan og handlingsprogram 2013 Årsbudsjett Kommunestyrets vedtak Vedtak i Kommunestyret Budsjettbalanse Økonpmiplan 2013 inklusiv årsbudsjett vedtas i balanse. 2. Oppstilling av budsjett Første året i økonomiplan 2013 vedtas som årsbudsjett for. Kommunestyret vedtar årsbudsjettet på programområdenivå. I tråd med delegasjonsreglementet fordeler administrasjonen rammene videre på detaljpostnivå innefor sentraladministrasjonen og sektorene. 3. Investeringer Investeringer vedtas i samsvar med foreliggende investeringsplan. 4. Låneopptak Til finansiering av investeringene vedtas opptatt kr (eks. Startlån) i lån som nedbetales over 20 år. 5. Startlån Det opptas i kr ,00 i startlån i Husbanken som nedbetales over 20 år, for videre utlån til innbyggerne. 6. Skatt Hammerfest kommunes skatteøre for formue og inntekt for skal være lovens maksimumssats. 7. Eiendomsskatt Med hjemmel i eiendomsskatteloven 2 og 3 fastsetter kommunestyret eiendomsskatten for slik: Eiendomsskatt skrives ut på verker og bruk i hele kommunen. På øvrige eiendommer utskrives eiendomsskatten innenfor de grenser som er satt i kommunestyrets vedtak av (sak 105/03). Skattesatsen settes til 7 promille av takstgrunnlaget. For boliger som er bygd de siste 15 årene skal følgende skattesatser gjelde: a. For boliger som er mellom 05 år gamle settes skattesatsen til 4 promille. b. For boliger som er mellom 610 år gamle settes skattesatsen til 5 promille. c. Dor boliger som er mellom 1115 år gamle settes skattesatsen til 6 promille. Bunnfradrag for boliger fastsettes slik: Det gis et bunnfradrag på kr for en boenhet pr eiendom. For de neste boenhetene er bunnfradraget på kr Eiendomsskatten betales i fire terminer. 8. Gebyr og avgifter Kommunestyret vedtar gebyr og avgiftsregulativet i henhold til egne saker. 9. Driftsendringer Kommunestyret vedtar de driftsendringer som fremgår av dokumentet Økonomiplan 2013, årsbudsjett. 4

5 Hammerfest kommune Økonomiplan og handlingsprogram 2013 Årsbudsjett Kommunestyrets vedtak Endringer i drift/beskrivelse Økt tilskudd minstepensjonister Dette tiltaket gjelder økning i tilskuddet til minstepensjonister som det ikke er funnet rom for i rådmannens budsjettforslag. Tilskuddet legges inn med (økning) på kr per år i hele økonomiplanperioden. Tilskudd til bygging Forsøl/Bekkeli Tilskuddet til boligbygging med kr per bolig ble fra og med 2008 fjernet for Forsøl og Bekkeli. Etter dette er det ikke startet bygging av en eneste bolig disse to stedene i 2008 og 2009 tiltross for at tomtene er klargjort. Det er for tiden henholdsvis 21 og 17 ledige tomter disse to stedene. Det er kommet henvendelser fra barnefamilier eller unge i etableringsfasen som ønsker å bygge disse to stedene. De synes imidlertid at kostnadene blir høye da tilskuddet er fjernet samtidig med at kvadratmeterprisen på opparbeidelseskostnadene er øket fra 107 kr per m2 til 315 kr i perioden Vi foreslår at tilskuddet på kr gjeninnføres på disse to stedene. Det legges inn en økning i budsjettet med kr i med en økning til per år i resten av budsjettperioden Tilskuddet til bygging på Seiland og Sørøya er beholdt i rådmannens forslag med kr , per boenhet. Økte innfestningsavgifter Det budsjetterer med at innfestningsavgiftene minst dekker utgiftene med at tilskuddet til boligbygging i Forsøl og Bekkeli gjeninnføres. Ekstra stilling i rusomsorgen Rustjenesten i Hammerfest har omfattende oppgaver ikke minst i forhold til forebyggende arbeid i barne og ungdomsgruppene. Det er likevel utfordrende å nå ungdom før de utvikler et alvorlig rusproblem. I samarbeid med SLTjobbes det nå fram en helhetlig plan for kommunen som omfatter forebyggende arbeid helt fra helsestasjon, barneskole, ungdomsskole og opp til videregående skole. Tilsvarende er det en stor økning i antall henvendelser og etterspørselen etter behandlingsplasser er stadig økende. Det er etter vår mening nødvendig å styrke ressursene innenfor rusfeltet og legger inn et nytt årsverk med virkning fra. I tråd med dette, settes det av kr per år i hele økonomiplanperioden. Beløpet inkluderer trygd og pensjonsutgifter. Ungdomsfestivalen Sommerfeber Dette er en festival for og med ungdom som er blitt veldig populær. I dag er det slik at Sommerfeber koster ca kr mer enn det som kommunen har budsjettert til formålet. Det har blitt vanskeligere og vanskeligere å få festivalen fullfinansiert med eksterne midler og framtida for Sommerfeber er veldig usikker. Vi foreslår å legge inn en økning på kr per år for hele økonomiplanperioden for å sikre arrangementets framtid. Nordnorsk landsdelsscene for dans Stellaris Dans Teater søker departementet om økte tilskudd for. For å opprettholde balansen mellom statlige (60 %) og regionale (40 %) tilskudd til Nordnorsk landsdelscene for dans/stellaris Dans Teater, søkes det om økt tilskudd fra fylkeskommunene og vertskommunen Hammerfest. Det søkes om kr fra vertskommunen Hammerfest. 5

6 Hammerfest kommune Økonomiplan og handlingsprogram 2013 Årsbudsjett Kommunestyrets vedtak Økt kommunal andel av utgiftene legges etter dette inn med kr per år i økonomiplanperioden Vedlikehold utendørs anlegg Innenfor området idrett er det i dag en rekke innendørs og utendørs idrettsanlegg som krever regelmessig vedlikehold. Dagens vedlikeholdsmidler strekker ikke til og en rekke av anleggene forfaller. Bevilgningen for vedlikehold av idrettsanlegg økes med kr per år i hele perioden Leie av moduler for Elvetun barnehage I påvente av en avklaring med hvor tunnelinnslaget for RV94 på Elvetunområdet kommer, leies det midlertidig inn moduler slik at barnehagen kan økes med en avdeling. Det budsjetteres med leie av moduler inntil 3 år med nedriggingskostnader i SFOsatser Betalingssatsene for SFOplasser holdes på 2009nivå og økes ikke som forutsatt i rådmannens forslag med ca. 6,6 % eller 100 kr per plass. Dette gjør at det i perioden må legges inn kr per år hver år i økonomiplanperioden Korreksjon avgifter I tråd med vårt forslag til VARFavgifter for økonomiplanperioden, legger vi inn de korreksjoner som må foretas i tråd med dette. Dette i form av en økning i og deretter en reduksjon i perioden Overført lån Strandparken Det foreslås at Strandgt 1 AS avvikles og at eiendommen overføres til Hammerfest Eiendom KF. Samtidig overfører kommunen påhvilende lån til Hammerfest Eiendom KF. Dette vil redusere kommunens utgifter til renter og avdrag ut fra et stipulert lånebeløp på 80 millioner kroner. Saldering av budsjettet Det foreslås at regnskapsmessig mindreforbruk føres på disposisjonsfond og tilsvarende merforbruk mot driftsreduksjoner Endringer i investeringer/beskrivelse Baksalen/Elvetun forskyves Avgjørelsen om Elvetun skole skal slås sammen med Baksalen eller bestå som egen skole avventes til vi har fått en endelig avklaring på hvor tunnelinnslaget for RV94 kommer i Elvetunområdet. Det forventes at denne avklaringen vil foreligge 1.kvartal neste år. Den samlede investeringen for disse skoleprosjektene skyves ut i tid for å fordele de samlede investeringskostnadene i en lengre tidshorisont. Det settes av 15 mill. kr i til akutt opprusting Baksalen skole og eventuelle tilpasninger av modulbygg som er etablert som midlertidig skole for Elvetunområdet. Eventuelle restmidler kan benyttes til prosjektering når løsning for Elvetun skole er endelig avklart. Selve investeringen føres opp fra 2013 med 95 mill. kr og inn i (utenom denne økonomiplanperioden. Elvetun skole er som kjent foreløpig flyttet over i modulbygg som ser ut til å være en tilfredsstillende løsning som kan fungere over flere år. 6

7 Hammerfest kommune Økonomiplan og handlingsprogram 2013 Årsbudsjett Kommunestyrets vedtak Elvetun barnehage Også investeringsmidler for Elvetun barnehage tas foreløpig ut av investeringsbudsjettet. Dette både for å få avklart tunnelinnslaget for RV94 i Elvetunområdet, men også for å forskyve investeringsprosjektene over en lengre tidshorisont. Midler til leie av moduler for en midlertidig avdeling tilknyttet Elvetun legges inn i driftsbudsjettet fra og med. Håja barnehage Rådmannen har ført opp 37 mill. kr til nybygg Håja barnehage i og 2011 (henholdsvis 3 og 34 mill. kr). Forslaget endres slik at det settes av 10 millioner kr til nødvendig rehabilitering av bygningsmassen i, heriblant utbedring av trekkfulle gulv med bedre isolering og varmekabler. Reindalen barnehage Rådmannen har i sitt forslag foreslått avsatt 8 mill.kr til en utvidelse av Reindalen Barnehage i Vi foreslår at denne summen reduseres til 4 mill.kr. Beløpet flyttes fram fra 2011 til. Pleie og omsorgssenter Rådmannen har i sitt budsjettforslag foreslått at de største investeringsbeløpene avsettes i 2012 og 2013 med henholdsvis 100 og 113 mill. kr. Videre har rådmannen foreslått avsatt 2 mill. kr i og 10 mill. kr i Totalt er dette en bruttoinvestering på 225 mill. kr. Vi foreslår at det synliggjøres en raskere framdrift og at totalarealet i selve omsorgssenteret reduseres. Dette er i samsvar med vedtak i eldrerådet og KOU. Tilsvarende at det bygges på en etasje på Rypefjord sykehjem i forhold til flere sykehjemsplasser. Alderspensjonatet og Bokollektivet rustes opp og eventuelt utvides på noe lengre sikt. Det settes av 2 mill kr til prosjektet i, 70 mill kr i 2011 og 123 mill kr i 2012, totalt 195 mill. kr. Det vises for øvrig til eget vedtak der blant annet romprogrammet justeres noe ned for selve omsorgssenteret. Lysplan (Sikksakveien) Det er i rådmannens budsjettforslag ikke funnet rom for oppfølging av lysplanen. Det settes av 1 mill. kr i der bl.a. lyssetting av Sikksakveien gjennomføres. Investering IT Rådmannen har i budsjettet foreslått at det hvert år i årene 2012 avsettes 3 mill kr til investeringer i IT. Vi foreslår at investeringsbeløpet reduseres til 2 mill kr per år i den samme perioden. Boligfelt Mellomvannet (Felt B2) Det settes av 1,5 mill. kr til videre planarbeid/prosjektering i. En kommer så tilbake til hvordan og når prosjektet skal videreføres i forbindelse med økonomiplanperioden En delt løsning av kommunal og privat realisering av feltet kan være et alternativ. Fotballhall Det foreligger tidligere kommunestyrevedtak som legger opp til byggestart på dette prosjektet i, rådmannen foreslår at byggingen formelt starter opp i 2011 og at brukes til arbeid med regulering, prosjektering m.m. Vi slutter oss til rådmannens framdriftsplan, men at det avsettes 5 mill kr til prosjektet i og 57,5 mill. kr i Totalrammen over og 2011 på 62 mill.kr beholdes som i rådmannens forslag, men at 2,5 mill kr framskyves til. 7

8 Hammerfest kommune Økonomiplan og handlingsprogram 2013 Årsbudsjett Kommunestyrets vedtak Driftstilskuddsmidlene til distriktsbutikkene Kommunestyret ber administrasjonen sørge for at driftstilskuddsmidlene til distriktsbutikkene blir videreført som tidligere til butikkene i Akkarfjord, Hønseby og Kårhamn. Skøytebane Det bes om at det tilrettelegges for skøytebane med vant for vintersesongen (naturis) som en forsøksordning i 2 vintre. Rådmannen finner egnet sted. Festeavgifter for naturtomter og ferdigopparbeide tomter Det er stor forskjell mellom industritomter som kommunen har opparbeidet og naturtomter uten opparbeidelseskostnader. Festeavgiften skiller ikke mellom dette. I prinsippet bør festerne/kjøperne betale full pris i forhold til kommunens opparbeidelseskostnader. MUstyret og formannskapet bør kunne innvilge generelle rabatter for å få utnyttet disse tomtene, og differensiere ut fra samfunns og sysselsettingseffekten. Forslaget oversendes Plan og Utvikling samt MUstyret til behandling. Private barnehager Kommunens investeringsevne er under press. Samtidig øker behovet for nye barnehageplasser. På denne bakgrunn bes administrasjonen undersøke muligheten for etablering av private barnehager og komme tilbake med forslag til reising av nye barnehager i privat eller kommunal regi innen mars. I en eventuell avtale med private, bør det ligge en opsjon for kommunen til å kunne overta på et senere tidspunkt. Lekeplasser I Hammerfest Kommune har alle barnehager hatt sikkerhetskontroll på sine lekeapparater. Andre lekeplasser har ikke hatt denne sikkerhetskontrollen, det gjelder både på skoler og de som er ute i borettslagene. Kommunestyret ber administrasjonen utføre sikkerhetskontrollen på alle lekeplasser, samt lage en rullerende plan med tiltak, kostnader og prioriteringer. Denne planen legges frem for KOU til årlig behandling i oktober. Godkjenning av skoler, SFO og barnehager Kommunestyret har ansvaret for skoler, SFO og barnehager etter Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Kommunestyrets vedtak gjøres med bakgrunn i tilsynsrapporter der avvik og frister for utbedring framgår. Tilbakemelding på om avvikene blir lukket er det ingen systematisert tilbakemelding på. Administrasjonen bes derfor etablere årlige tilbakemeldinger om avvikene er lukket eller ikke. Dersom de ikke er lukket må det begrunnes med tid for tiltak og lukking. Hele stillinger Hammerfest kommunestyre ønsker at de ansatte i kommunen, som ønsker det, skal ha 100 % stillinger. Kommunestyre ber om en gjennomgang av stillingene med tanke på å gjøre om stillinger som i dag er deltids og at nye stillinger som lyses ut i størst mulig grad er heltids stillinger. Likelønn En utredning gjennomført av Likelønnskommisjonen i 2008 konkluderte med at det trengs et lønnsløft for kvinnedominerte yrker i offentlig sektor. 8

9 Hammerfest kommune Økonomiplan og handlingsprogram 2013 Årsbudsjett Kommunestyrets vedtak Sentrale myndigheter har et klart mål om at kvinner og menn skal ha samme reelle muligheter, ikke minst i arbeidslivet. Hammerfest kommunestyre mener det er viktig at også Hammerfest kommune som arbeidsgiver har et sterkt fokus på lik lønn for arbeid av sammenliknbar art. Det er viktig at eksempelvis lederstillinger av lønnes etter kompetanse og ansvar, uavhengig av kjønn. Kommunesektoren bør som en stor arbeidsgiver gå foran i likelønnsarbeidet i tråd med sentrale myndigheters mål. Ekspedisjonskaier og venterom i distriktene Hammerfest kommunestyre ber administrasjonen i samarbeid med havnestyret/havneadministrasjonen på en egnet måte komme tilbake til MUstyret og formannskapet med en samlet status over tilstanden for ekspedisjonskaier og venterom i distriktet i Hammerfest. Det kommer med jevne mellomrom henvendelser om at ekspedisjonskaier og venterom i distriktshammerfest ikke er i tilfredsstillende stand. Det må samtidig gjøres en endelig avklaring om hva som sorterer under havnevesenets ansvarsområde når det gjelder venterom og hva som er et kommunalt ansvar som ivaretas av kommunen selv eller skal overføres til Hammerfest Eiendom. Etter kommunestyrets mening bør det være slik at vedlikeholdsansvaret for venterom som ligger på eller i direkte tilknytning til ekspedisjonskaier og som ikke er i privat eie av ekspeditører, må ivaretas av havnevesenet. Det bes samtidig om at administrasjonen og havnestyret/havnevesenet snarlig tar nødvendige grep slik at det bevilges nødvendige midler for å foreta akutte reparasjoner av ekspedisjonskaia i Hellefjord. Det bes videre om at havnestyret/havnevesenet går i dialog med kaier om overtakelse av ekspedisjonskaia. Det er allerede våren/sommeren 2008 kommet henvendelse fra kaieier om denne saken uten at vedkommende har fått svar på henvendelsen. Det er nå gjort fornyet henvendelse fra kaieier om saken. Bunkerssituasjonen i distriktet Hammerfest kommunestyre har registrert at det i mange kystkommuner har vært uro i forbindelse med oljeselskapers nedlegging av bunkersanlegg. Dette har også berørt distriktsbygdene i Hammerfest. Hammerfest kommunestyre ber om at formannskapet for seg forelagt en orientering i forhold til bunkringsmulighetene i bygdene med større bosetting på Sørøya og Seiland. Vei og gatelyssituasjonen Hammerfest kommunestyre ber om at MUstyret og formannskapet for seg forelagt en samlet oversikt over hva som er gjort og må gjøres i forhold til veiutbedringer og gatelyssituasjonen i distriktene. Det bes om at orienteringen inneholder kostnadsberegninger og en prioritert plan for arbeidet. 9

10 Hammerfest kommune Økonomiplan og handlingsprogram 2013 Årsbudsjett Kommunestyrets vedtak 1 Rådmannens innledning Utviklingen i Hammerfest kommune er svært positiv. Her kan nevnes folketallsutviklingen og etablering av nye arbeidsplasser. Dette krever mye av kommuneorganisasjonen, og rådmannen ser eksempelvis et klart behov for å etablere flere barnehageplasser og områder til industriformål. Det er viktig at kommunens økonomi er i stand til å takle denne utviklingen. Rådmannen har hatt sterkt fokus på å legge fram et realistisk budsjett og økonomiplan. Budsjettet må blant annet være i tråd med drifta på den enkelte virksomhet. Det betyr at budsjettet blant annet er korrigert for vakansesparing. Det er sentralt at driftsbudsjettet er på et forsvarlig nivå, samt at investeringsbudsjettet er i tråd med kommunens økonomi og utvikling generelt i samfunnet. Selv om rådmannen legger fram en økonomiplan i balanse, er det nødvendig å starte en grundig prosess med å vurdere nivået på investeringer og lånegjeld. Lånegjelda er allerede for høy. Rådmannen viser til Kommuneplanen for Hammerfest samfunnsdelen hvor det heter at lånegjelda ikke må være høyere enn 600 mill. kroner i Ved vurdering av investeringssida mener rådmannen at følgende må vurderes; antall år i investeringsperioden tiltakene strekkes over eks 8 år, investeringsfrie år og vurdering av det enkelte tiltak i den hensikt å redusere investeringsbehovet. Rådmannen legger fram et budsjett i balanse, men rådmannen er ikke fornøyd med budsjettets profil. Det vises til kapittel 4.4 endelig økonomiplan 2013, hvor det framkommer mulige tiltak for å få budsjettet i balanse. Videre er det ikke nok frie midler og reserver. Nivået bør være på 5 %. Dette for å sikre nødvendig politisk handlefrihet. Driftsbudsjettet Lønn. Kjent lønn pr i dag er lagt inn, det vil si alle kjente lønnsøkninger i 2009 er lagt inn som grunnlag for lønnsbudsjetteringen. Det betyr at en i hovedsak ikke trenger å vurdere overheng og glidning ved lønnsjusteringene i. Lønnsøkninga er lagt inn med 2,5 %, samt at det er lagt inn en sentral pott på 0,5 % 2 mill. kr for sentrale justeringer. Vakansesparinga er redusert fra ca. 8 mill til 3 mill. Potten er lagt på sentraladministrasjonens område. Lønn er også korrigert for lønnsøkning på 1 % som ble fjernet i kommunestyret desember Lønnsøkninga er høy i organisasjonen. Se annet kapittel om stillingsøkninger. Pensjonsutgiftene har ikke den samme økningen som lønn, noe som skyldes den positive verdensøkonomiske utviklingen. Pensjonen er satt til (arbeidsgivers andel) KLP: 14,5 %, KLP sykepl. 15 % og SPK 12,4 %. Her kan vurderes besparelser dersom utviklingen fortsetter. VARF. Kommunale eiendomsavgifter er økt i tråd med kommunestyrevedtak desember 2008: Vann: 15 % økning, avløp: 30 % økning, feiing 10 % økning og renovasjon 3 % økning. Det er fortsatt underdekning på områdene med totalt i overkant av 6 mill. kroner. Eiendomsskatt. I notat av fra eiendomsskattekontoret er økningen beregnet til kr Eiendomsskatten er ikke korrigert for mulig endring av skatteområdet i havområdet (fra 4mila til grunnlinja). For Hammerfest betyr det en reduksjon i inntektene på 69 mill kr. 10

11 Hammerfest kommune Økonomiplan og handlingsprogram 2013 Årsbudsjett Kommunestyrets vedtak Rammeinntekter/ skatt. Skatt er satt til 302 mill kr. og rammeoverføringene til 98 mill kr. Hammerfest taper på utgiftsutjamninga. Totalt 400 mill kr i ramme og skatt er ca 4 mill over det staten har forslått i grønt hefte Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner. Administrasjonen har vurdert en høyere vekst enn staten 1 %. Dette gjøres for å få budsjettet i balanse. Andre inntekter og utgifter. Deflatoren er satt til 0 % på utgiftssiden og 4,1 % på inntektssiden. Dette er gjort for å balansere budsjettet. Dette vurderes som negativt for kommunebudsjettet, og det blir en utfordring for virksomhetene å forholde seg til det. Renter/avdrag. Rentenivået er satt til 3,5 % i perioden, noe som betyr en økning på 1,5 % i løpet av. Et rentenivå på 3,5 % vurderes i utgangspunktet som lavt perioden under ett. Rente og avdragsutgiftene i perioden vurderes som sentralt og kritisk i budsjettsammenheng. Følgende framgår av økonomiplanen: Renteutgifter Avdragsutgifter Som det framkommer i tabellen vil rente og avdragsutgiftene komme opp i 154 mill i slutten av planperioden. Det er det samme beløpet som er beregnet i eiendomsskatt fra Melkøya hvert år i planperioden. Andre forhold. Det er lagt inn 2,5 mill kr. besparelser vedrørende prosjektet Forbedret ressursbruk. 0,5 mill kr. skoleverket og 2 mill kr reduksjon av stillinger. Prosjektet må spisses med hensyn til rekruttering, vikar og turnusgjennomganger. Tilskuddet til ressurskrevende brukere er vurdert til etter rådmannens oppfatning til et maksimalt nivå og er økt med 7,6 mill kr før nye tiltak er vurdert. Stor del av eiendomsmassen, samt renhold, vaktmester og driftskostnader med mer, skal overføres Hammerfest Eiendom KF. De økonomiske konsekvensene for KF et er tatt ut av budsjettet for kommunen og behandles særskilt (se side 59 for overføring av kostnader). Sektorene. Sentraladministrasjonen og Barn og unge har i all hovedsak holdt seg innfor gitte rammer. Plan og utvikling er tilført 3 mill kr. Det fordeler seg på brann 2 mill kr. og 1 mill kr. til andre formål. I tillegg er det gjennomført andre rokkeringer for å få gjennomført påkrevde tiltak. I forbindelse med husleie til Strandparken 1 vil dette behandles sammen med Hammerfest eiendom KF. Det er ikke vurdert å ta ut utbytte fra Strandparken 1 AS. Helse og pleie har fått tilført netto 13,3 mill. kr. som i all hovedsak går til vedtatte tiltak, korrigering av eksisterende arbeidsplaner og ressurskrevende brukere. 11

12 Hammerfest kommune Økonomiplan og handlingsprogram 2013 Årsbudsjett Kommunestyrets vedtak Investeringsbudsjettet Administrasjonen har foretatt justeringer av investeringsbudsjettet. Investeringsbudsjettet og nivået på lånegjeld er ikke på et akseptabelt nivå. Investeringsbudsjettet krever en bredere administrativ og politisk debatt. Lånegjeld pr i dag er kr. Låneopptaket i er korrigert for 30 mill i ubrukte lånemidler. Til sammen utgjør låneopptakene kr. 743 mill kr i perioden. Avdragsutgiftene utgjør 281 mill kr i perioden Nye låneopptak Det var forutsatt 25 mill kr overført fra drift til investering i økonomiplan Dette beløpet er redusert til 6,5 mill kr i perioden Dette for å balansere drifta. Rådmannen mener at tiltakene må strekkes over 8 år, det innføres investeringsfrie år og/eller vurdering av det enkelte tiltak. Hammerfest 1. november 2009 Leif Vidar Olsen Rådmann 12

13 Hammerfest kommune Økonomiplan og handlingsprogram 2013 Årsbudsjett Kommunestyrets vedtak 2 Strategi og mål 2.1 Visjon og hovedmål Kommunestyret vedtok 23. mai 2006 ny Kommuneplan for Hammerfest , Samfunnsdelen. Planen finnes på kommunens nettsider: Her gjengis noen hovedpunkter: Visjon: Sammen for Hammerfest! Verdier: LAGÅND STOLT ÅPEN HA TRUA Hammerfest skal være en attraktiv kommune å bo i og å besøke. Bildet av Hammerfest Hammerfest skal være kjent og ha et godt omdømme. Lokalsamfunnet for alle Et aktivt lokalsamfunn med tilhørighet for alle og en sterk identitet. Fysisk aktivitet som gir helse og trivsel. Et mangfoldig kulturtilbud preget av kvalitet; møteplasser som inspirerer, underholder, gir kunnskap og gode opplevelser. Privat og offentlig tjenestetilbud Konkurransedyktig og variert tilbud innen varehandel og privat tjenesteyting. Kvalitet, bredde og tilgjengelighet i offentlige tjenester. Trygghet og verdighet i alle livets faser. Fysiske omgivelser Gjennom felles innsats skal kommunens tettsteder ryddes og forskjønnes Kommunens distrikt bosetting Livskraftige bygder med tilgjengelige basistjenester og gode kommunikasjoner. Befolkningsutvikling Et folketall i kommunen som i 2012 passerer og ved utgangen av planperioden viser Hovedmål Hammerfest skal være utviklingsrettet og miljøbevisst Innsatsområder (uthevet) og Delmål (strekpunkt) Hammerfest i verden Hammerfest har en tydelig og aktiv rolle i nettverk og samarbeid innad i fylket, nasjonalt og internasjonalt. Nærings og kompetanseutvikling Positiv utvikling i de tradisjonelle næringer fiskeri, handel, reiseliv mm. Nye bedriftsetableringer, maksimal nedstrømsaktivitet og ringvirkninger fra petroleumsvirksomheten. Høy kompetanse og nettverk som bidrar til ny utvikling; nye bedrifter og arbeidsplasser og et spennende og variert arbeidsliv. Infrastruktur uten flaskehalser fokus på kvalitet og miljø Tilstrekkelig med byggearealer for ulike formål og boliger i ulike prisklasser. Et kommunikasjonstilbud som fremmer næringsutvikling og bolyst. Fokus på kvalitet og miljø i måten vi bygger i og bruker byen/tettstedene. Vi tar vare på arealer, natur, bygg og annen infrastruktur med tanke på framtidige generasjoner. Hammerfest kommune skal ha en sunn kommuneøkonomi og en bedriftskultur som fremmer de gode løsninger. Kommunens folkevalgte En politisk organisering og en arbeidsform som sikrer gode beslutninger. Kommunens folkevalgte skal gjenspeile et tverrsnitt av befolkningen i Hammerfest kommune. Kommunens medarbeidere Et godt arbeidsmiljø med høy trivsel og friske medarbeidere. Myndiggjorte medarbeidere som utfordres til å finne gode løsninger i samarbeid med brukere og kolleger. Medarbeidere med riktig kompetanse som står for en effektiv drift. Kommunens tjenester og produksjon Kommunen skal produsere effektive, moderne og forutsigbare tjenester. Innbyggerne skal ha tilgang på gode tilbud og tjenester i forhold til individuelle og varierende behov. Miljøfokus i virksomheten. Fokus på beredskap; god kriseforebygging, planer og håndtering. Kommuneøkonomi Langsiktighet og forutsigbarhet i den økonomiske planlegging av drift og investeringer og gode systemer for økonomistyring. Inntektsøkningen fra petroleumvirksomheten skal sette varige spor og bidra til en ny giv i Hammerfest. 13

14 Hammerfest kommune Økonomiplan og handlingsprogram 2013 Årsbudsjett Kommunestyrets vedtak Figuren under viser perspektiver og strategier som benyttes i Balansert Resultatmåling (BRM). Kommuneplan , strategi/måleindikatorene i BRM, analysen av kommunen i Forbedret Ressursbruk er, sammen med økonomiske vurderinger, lagt til grunn for de prioriteringer som foreslås i denne økonomiplan. 14

15 Hammerfest kommune Økonomiplan og handlingsprogram 2013 Årsbudsjett Kommunestyrets vedtak 3 Fokusområder i planperioden Samfunnsutvikling Strategi: Vekstsenter i Barentsregion Den utvikling Hammerfestsamfunnet har vært gjennom de siste årene, først og fremst skapt av Snøhvitutbyggingen, har gjort at Hammerfest er i en unik situasjon i Finnmark og Nord Norge. Vi har opplevd en solid økonomisk vekst, mange nye næringsetableringer og positiv utvikling i arbeidsmarkedet. Det har også vært en positiv befolkningsutvikling. Gjennom følgeforskning Snøhvit er det også dokumentert at ungdommers holdning til det å bo i Hammerfest har hatt en klar positiv tendens i de siste årene. Dette er kanskje en av de viktigste endringene med tanke på en framtidig positiv utvikling i vår kommune. Stortingets godkjenning av Goliatutbyggingen var meget viktig for å kunne sikre videre vekst innen petroleumssektoren de kommende årene. En eventuell utbygging av Snøhvit trinn 2, vil forsterke denne veksten ytterligere. Utbyggingsperioden på Melkøya fra 2002 og fram til i dag, har gitt Hammerfest kommune ny og viktig kunnskap om hvilke muligheter og utfordringer kommunen og samfunnet for øvrig møter ved store utbygginger. Gjennom Samarbeidsgruppe Goliat, vil også Eni Norge, Finnmark Fylkeskommune og kommunene i influensområdet i større grad kunne tilegne seg og utnytte denne kunnskapen. Tilgjengelige arealer til ulike utbyggingsformål er en utfordring vi har allerede, og som vi vet vil forsterke seg framover om vi ikke er proaktiv. De naturgitte forhold i Hammerfest kommune, så som topografi, klima, skredfare og reindriftas arealbehov, gjør at vi har få og små områder i tilknytning til eksisterende bebygde områder, som er enkle og rimelige og ta i bruk til utbyggingsformål. Potensialet for en høyere utnyttelse i de allerede utbygde områdene, vil bli utnyttet gjennom flere større utbyggingstiltak i Hammerfest og Rypefjord. Det er likevel helt nødvendig også å ta i bruk nye områder om vi skal kunne møte framtidens behov. De avklaringene som nå gjøres gjennom arbeidet med kommuneplanens arealdel, er helt avgjørende for hvilke muligheter vi vil ha på dette området i framtiden. Befolkningsutvikling Etter mange år med nedgang i folketallet fra midten av 90tallet og framover, nådde vi en bunn i 2002 med 9020 innbyggere. I årene etter dette har vi hatt vekst hvert år, dog noe ujevn. Tabellen under viser befolkningsutvikling også i andre kommuner/regioner i samme periode. Som en ser er det kun Alta og Hammerfest som kan vise til en solid økning. Tendensen i Finnmark for øvrig er klart negativ. Region Endring 0509 Hammerfest Alta Kvalsund SørVaranger Vadsø Øvrige kommuner i VestFinnmark Øvrige kommuner i ØstFinnmark MidtFinnmark Finnmark

16 Hammerfest kommune Økonomiplan og handlingsprogram 2013 Årsbudsjett Kommunestyrets vedtak Første halvår 2009 har folketallet i Hammerfest økt med ytterligere 101 innbyggere til Også andre halvår 2009 har veksten fortsatt, og i slutten av oktober 2009 var folketallet ca Dette er en betydelig raskere økning enn vi har sett tidligere år. Framskrevet folketall SSB Middels nasjonal vekst I henhold til SSBs framskrivning av folketall vil kommunen ha 9866 innbyggere i slutten av denne økonomiplanperioden dersom man legger til grunn en middels vekst. Legger man til grunn en høy nasjonal vekst i perioden, vil kommunen øke innbyggertallet til I de prognosene som er lagt til grunn for den økonomiske utviklingen (kapittelet 4.2) er det tatt høyde for en befolkningsvekst på 1,2 %. Boligbygging For få boliger tilgjengelig, slik vi opplevde fra , medførte et så stort press på boligmarkedet at det sannsynligvis var en av hovedårsakene til at vi fikk en lavere befolkningsvekst enn forventet i denne perioden. Det er bygd et betydelig antall boliger de siste årene, og situasjonen i 2008 og 2009 har vært at vi har hatt et boligoverskudd. Det er viktig å arbeide for en god balanse mellom tilbud og etterspørsel, både når det gjelder boliger totalt, men også når det gjelder forholdet mellom eneboliger og leiligheter. Tallene fra 2009 kan tyde på at vi får en raskere befolkningsøkning i årene framover, enn vi har opplevd tidligere. For ikke å komme i en boligmanglesituasjon igjen, er det viktig å legge til rette for bygging av flere boliger framover. De private initiativene som for eksempel Storsvingen og Rypefjord Marina er svært viktig i så måte. Det sammen med kommunens egen tilrettelegging i Bekkeli, Forsøl og Mellomvannet boligfelt. Næringsutvikling Historisk har Hammerfest kommunes arbeid i næringsutviklingssammenheng vært rettet mot å forsøke å få bedrifter til å etablere seg i vår kommune. På petroleumssiden har vi allerede oppnådd et stort forsprang på resten av fylket med hensyn til å utvikle en kritisk masse som vil virke selvforsterkende på miljøet. Dette vil også kunne tiltrekke seg andre miljøer, både innenfor tilgrensende miljøer, så som energisektoren, med også andre bedriftsetableringer som følge av at vi oppfattes som et spennende vekstsenter. Mye tyder derfor på at vi i framtidig i langt større grad må konsentrere oss om å håndtere alle som ønsker seg til Hammerfestområdet. Igjen er tilgjengelige arealer en avgjørende faktor for å lykkes godt. Også her er det viktig å ha et godt samspill, slik at kommunale og private tilbud utfyller hverandre på en best mulig måte. 16

17 Hammerfest kommune Økonomiplan og handlingsprogram 2013 Årsbudsjett Kommunestyrets vedtak Hammerfest kommune har i 2009 vedtatt en strategisk næringsplan som vil være kommunens viktigste, overordnede plan for næringsarbeid fram til Det er i denne planen vedtatt fire satsingsområder; Energi og leverandørindustri, Hav og kystnæringer, Kultur, reiselivs og opplevelsesnæringer samt Service og tjenesteyting. Det vil videre vedtas og igangsettes handlingsplaner basert på de vedtatte strategier. I løpet av 2008 ble det registrert 114 nye virksomhetsetableringer i Hammerfest og én konkursåpning. Per 1. oktober i år er det registrert 92 nye virksomhetsetableringer samt 7 konkursåpninger. Sysselsetting og kompetanse Mangel på arbeidskraft kan være en veksthemmende faktor. Det er derfor viktig at vi setter oss i en posisjon som gjør at vi oppfattes som et samfunn det er attraktivt å komme til og å bli i. De senere års solide satsing på skolesiden og kultursiden, med bygging av flotte skolebygg og Arktisk Kultursenter, har gjort oss betydelig mer attraktiv. Sluttføring av skolerenoveringene og ikke minst bygging av tilstrekkelige og kvalitetsmessige gode barnehagetilbud, vil være sentrale elementer i å beholde og styrke denne attraktiviteten. En annen viktig forutsetning for å lykke med nødvendig rekruttering til næringslivet og ikke minst det offentlige, er at vi har et boligmarked som gir alle yrkesgrupper mulighet til å skaffe seg bolig til priser det går an å leve med. Tilstrekkelig og riktig kompetanse er et nøkkelord for en positiv utvikling. Petroleumsnæringens inntog, og satsingene innenfor fornybar energi, gjør at det stilles krav til kompetanse som bare i liten grad finnes i regionen fra før. Arbeidet med nye og forbedrede undervisningstilbud, både innenfor videregående skole og høyskole, må forsterkes. Energi Campus Nord vil kunne spille en sentral rolle her, dersom nødvendige utviklingsmuligheter gis. Også innenfor andre nye og også tradisjonelle næringer vil kompetanseutvikling bli av avgjørende betydning. Strategi: Fokus på miljø, ressurs og estetikk Kommunikasjonsmessig infrastruktur En forutsetning for å kunne håndtere framtidige utfordringer, er å få på plass gode kommunikasjonsløsninger. Arbeidet med ny flyplass ved Grøtnes må fortsatt ha høy prioritet. Når nå dokumentasjonen på områdets egnethet som flyplass, etter hvert ser ut til å komme på plass, er det viktig å sette større trykk på planarbeidet og finansieringsløsningene. Dette arbeidet må gjøres i tett samarbeid med Kvalsund kommune. I tillegg til å gi oss en sikkerhetsmessig forsvarlig kommunikasjonstilbud, vil ny flyplass frigjøre store og svært verdifulle arealer i Hammerfest, samtidig som det vil kunne vitalisere arealene langs RV 94 fra Rypefjord mot Grøtnes. Den overordnede planlegging av ny innfartsvei til Hammerfest nærmer seg slutten, og endelige trasevalg vil kunne tas tidlig i. En slik vei vil være av stor betydning for å kunne løse de transportmessige utfordringer. I tillegg vil en ny veitrase gi en meget stor miljøgevinst, spesielt for Hammerfest sentrum. 17

18 Hammerfest kommune Økonomiplan og handlingsprogram 2013 Årsbudsjett Kommunestyrets vedtak Forskjønning/miljø Tiltalende omgivelser er en ofte undervurdert faktor. Det har stor betydning for innbyggernes trivsel og selvfølelse, og det har også stor betydning omdømmemessig. Mange prosjekter er på gang, både lyssetting, strandpromenade, gangveier, forskjønning av gater og fortau i sentrum, utbedring av eksisterende og bygging av nye parkanlegg og lekeplasser, osv. Men med det etterslepet vi har på dette området, vil det her være behov for en sterk satsing i lang tid framover. Det er de senere årene blitt et stadig større fokus på miljø, både globalt, nasjonalt og lokalt. Det være seg global oppvarming, ubalanse i økosystemene, langtransporterte miljøgifter, lokal forurensning, osv. Som et hvert annet samfunn, vil vi måtte forholde oss til disse utfordringene. Av lokale utfordringer kan nevnes Hammerfest havn, som er sterkt forurenset av tidligere tiders bruk av miljøgifter. Tilstandsundersøkelser og kildekartlegging pågår, og vil bli fulgt opp med planlegging av tiltak for å fjerne/låse de forurensede massene. Omkjøringsvei gjennom sentrum er også et viktig miljøprosjekt for bedring av luftkvalitet, støy og sikkerhet. Arbeidet med Energi og klimaplan er igangsatt, og vil kunne bli et godt verktøy for gjennomføring av tiltak innen energisparing, reduserte utslipp av klimagasser, og gode tilpasninger til dagens og framtidens klima. 3.2 Brukere og tjenester Strategi: Kvalitet i alle ledd Kvalitetsforbedring er viktig. Hammerfest kommune har som mål å forbedre både interne og eksterne tjenester. Da må brukerne av tjenestene kunne gi tilbakemeldinger. Målet er å få på plass brukerundersøkelser for alle virksomhetene. Brukerundersøkelser I 2009 er det opprettet en gruppe som skal utarbeide lederutviklingsprogram for Hammerfest kommune. Gruppen har foreslått oppstart av arbeid med brukerundersøkelser januar. Strategi: Høy selvbetjeningsgrad Innbyggere og brukere skal i størst mulig grad kunne utføre tjenester også utenom vanlige åpningstider. En start på dette er å sikre at det skal være mulig å fylle ut søknader eller innhente nødvendig informasjon fra kommunen via hjemmesiden. Innbyggere og brukere forventer i stadig større grad at slike tjenester er tilgjengelige. Skjemaportalen er valgt som en indikator på selvbetjeningsgraden i kommunen. Antall skjemaer i skjemaportalen Skjemaportalen er en interaktiv nettportal som legger til rette for at innbyggerne kan søke om kommunale tjenester via internett. I 2008 var det 94 skjema tilgjengelig i skjemaportalen. Av disse var det 49 såkalte dialogskjema som kan leveres elektronisk. En del nye skjema er tilført i Bruk av eskjemaer i skjemaportalen I 2008 ble det mottatt totalt 590 dialogskjema via skjemaportalen mot 231 skjema i 2007, dvs. en økning på 255 %. 18

19 Hammerfest kommune Økonomiplan og handlingsprogram 2013 Årsbudsjett Kommunestyrets vedtak Den gode utviklingen har fortsatt i 2009 med 935 mottatt skjema ved utgangen av oktober måned. Tidspunktene for innleveringer viser at vi har en døgnåpen kommune når det gjelder skjemainnlevering. Det er aktivitet hele døgnet. Barnefamiliene er den største brukergruppen av dialogskjemaene. Det er skjema for innmelding til skole, SFO og barnehage som er de hyppigst brukte dialogskjemaene. Bevillingssøkerne benytter seg også ofte av dialogskjemaene. Delmål 16: Kvalitet, bredde og tilgjengelighet i offentlige tjenester På kommunens hjemmeside er de fleste kommunale tilbud og tjenester beskrevet. De mest leste artiklene har rundt treff i løpet av året (noe usikkerhet rundt tallene). Fordelingen tyder på at siden benyttes både av innbyggere som søker informasjon om tjenester og tilbud, og av personer som vurderer Hammerfest som turistmål eller som framtidig bosted/arbeidssted. Til tross for mye nyttig innhold har hjemmesiden vår de to siste årene kun oppnådd 3 av 6 stjerner i den nasjonale kvalitetsvurderingen av offentlige nettsteder som utføres av Norge.no. Det svake resultatet skyldes i hovedsak at den tekniske løsningen ikke støtter de nasjonale kravene til tilgjengelighet og brukertilpasning, de såkalte WAIkravene (Web Accessibility Initiative). Det anbefales at en ny hjemmesideløsning vurderes for etablering i løpet av. Servicekontoret: Servicekontoret ditt første stopp i kommunen, er kommunens knutepunkt for alle typer publikumshenvendelser. Servicekontoret svarer på spørsmål og utfører tjenester på vegne av alle sektorer. Kontoret har flest henvendelser på saksområdene til teknisk drift og byggsak/plan. Kontoret driver også mye veiledning som berører kommunens nettsider og skjemaportalen. De to siste årene har servicekontoret hatt ansvaret for en større del av informasjonsproduksjonen på kommunens nettsider. Kontoret har som mål å bidra til å gjøre hjemmesiden mer levende gjennom publisering av gladnyheter og presentasjoner av tjenester og ansatte. 3.3 Medarbeidere Strategi: Attraktiv arbeidsgiver Rekrutterings og stabiliseringstiltak Kommunen har et stort behov for ny arbeidskraft som vil kreve en systematisk innsats fremover. Kommunen må iverksette tiltak for å ha en helhetlig strategi vedr rekrutteringsarbeid, tilsettingsprosesser og en eventuell videreutvikling av ekstravaktsentralen. Arbeidet med å være rekruttere nye medarbeidere inkluderer også å arbeide for et godt arbeidsmiljø, dyktige ledere og et godt omdømme. Kompetansekartlegging og tiltaksplaner I forbindelse med sentrale lønnsforhandlinger i 2008 ble det inngått avtale mellom partene at det skal gjennomføres en kompetansekartlegging av samtlige ansatte i kommunal sektor. Kompetansekartleggingen skal kunne nyttiggjøres til flere ulike formål, bl.a. at kommunen som arbeidsgiver faktisk får en oversikt over hvilken kompetanse som forefinnes for eventuell videre intern opplæring, samt at en derigjennom kan legge til rette for og utvikle de riktige opplæringstiltak for den enkelte. Dette kartleggingsarbeidet er ennå i planleggingsfasen og vil bli avsluttet i løpet av første halvår 19

20 Hammerfest kommune Økonomiplan og handlingsprogram 2013 Årsbudsjett Kommunestyrets vedtak Prosjekt Forbedret ressursbruk Arbeidet med organisasjons/bemanningsendringen i prosjektet forbedret ressursbruk er inne i sluttfasen. Arbeidet med å fastsette ny organisasjonsstruktur samt å starte gjennomføringen av endringene har hatt stort fokus. Det har også vært arbeidet mye med å avklare oppgaver og ansvarsområder for enhetene samt regulering av ansvar, myndighet og roller mot sektorene. Strategi: Friske arbeidsplasser Prosjekt sykefravær Kvalitetskommuneprogrammet i Hammerfest kommune skal avsluttes Man er enige om å lage en sluttrapport som skal legges frem for politisk behandling i januar. Sluttrapporten må ha en evaluering av prosjektet i forhold til hva kommunen har hatt av utbytte av prosjektet og hvilke tiltak som bør videreføre i ordinær drift. Rapporten skal omfatte både sykefraværsprosjektet og kvalitetskommuneprosjektet og anbefale noen satsningsområder og plan for det videre arbeidet. Rapporten skal også bygge på resultatet av temadagen som var den 17/6: "Temadag Nærvær eller sykefravær?" 3.4 Kommuneøkonomi Delmål: Langsiktighet og forutsigbarhet i den økonomiske planlegging av drift og investeringer og gode systemer for økonomistyring. Dagens drift konsekvensjustert budsjett (KJB) KJB uttrykker hva det koster å videreføre driften med det tjenestenivå, de personellressurser, bygg og utstyr som vi har i dag. Dette inkluderer tidligere vedtatte drifts og investeringstiltak. sdelen som legges frem utgjør større og mindre endringsforslag. Videreføres dagens drift går Hammerfest kommune så vidt i balanse i. Delmål: Inntektsøkningen fra petroleumvirksomheten skal sette varige spor og bidra til en ny giv i Hammerfest. Strategi: Øke det økonomisk handlingsrommet Dagens drifts og investeringsnivå i Hammerfest kommunen er så høy at handlingsrommet er begrenset. Dersom vi fortsetter den høye investeringstakten i de neste årene vil kommunen miste den allerede begrensede handlefriheten vi har i dag. Alternativet er enten å investere mindre eller redusere driften. I økonomiplanen er det forutsatt en renteøkning på om lag 1,5 % i forhold til dagens rente. Dette vil nok være tilstrekkelig for og muligens også for I et lengre perspektiv er dette en stor usikkerhetsfaktor som vil kunne få betydelig innvirkning på budsjettbalansen. Den gode inntektsposisjonen Hammerfest kommune har hatt i forhold til andre kommuner er allerede disponert i den sterke økningen i lånegjelden de siste årene. Strategi: Tæring etter næring Vi må dersom vi også i fremtiden ønsker å ha en akseptable økonomisk handlefrihet ikke øke lånegjelden ytterligere i årene fremover. Større nyinvesteringer som medfører driftsmessige endringer foreslås som følge av dette utsatt. 20

21 Hammerfest kommune Økonomiplan og handlingsprogram 2013 Årsbudsjett Kommunestyrets vedtak Vekstsenter i Barentshavet tiltak som stimulerer til vekst/gjøre Hammerfest attraktiv Forskjønning av kommunen er viktig å prioriteres Det har skjedd en betydelig nivåheving av tjenestetilbudene, men vi har fortsatt et stort behov for å heve standarden på veier, parker og lekeplasser. Kulturhuset ble tatt i bruk i 2008, og det er god tro på at dette vil bidra til å forsterke bolysten. Sammen med viktige forskjønningstiltak vil Hammerfest kunne lykkes med å øke befolkningsveksten. Slik det ser ut i dag er det ikke behov for å bygge ut nye boligfelt før i slutten av perioden jfr. avsnitt 3.1 om samfunnsutvikling. Attraktiv arbeidsgiver Investeringer i bygg som i dag ikke tilfredsstiller minimumskrav til fysisk arbeidsmiljø bør prioriteres fremfor nybygg. Dette er viktige tiltak for å ivareta kommunalt ansattes helsesituasjon, bidra til trivsel og stabile personellressurser, jfr. avsnitt 3.4 medarbeidere. Konkurransedyktig tjenestetilbud/kvalitet i alle ledd Pleie og omsorgssektoren har hatt en utfordrende arbeidssituasjon de siste årene. Sektorene har bl.a. slitt med mye fravær og vakante stillinger, og det er behov for flere sykehjemsplasser. Det nye omsorgssenteret er et stort og viktig prosjekt som det er viktig å få realisert i økonomiplanperioden. Det vil imidlertid beslaglegge en betydelig andel av kommunens ressurser både på kort og på mellomlang sikt, mens de skisserte besparelsene vil komme på lengre sikt. Gode budsjettprosesser Årets budsjettprosess har vært svært krevende, men grundig og god. Økt fokus på økonomistyring Det er de siste par årene rettet fokus på økt mål og ressursstyring og budsjettdisiplin. Administrative ledere og politikere har utviklet en kultur som har medført store løpende endring av driften bl.a. ved stadig nye tiltak og store budsjettreguleringer ved tertialene. Dette medfører at kommunen mister den nødvendige styringen som budsjett og økonomioppfølgingen av budsjett skal gi. Det bør heller avsettes en økonomisk buffer som skal dekke ekstraordinære tiltak som oppstår i perioden. Utover dette bør økonomiplanene og budsjettrammene som vedtas være gjeldende og benyttes som styringsdokument i perioden. Hammerfest har på grunn av den spesielle situasjonen vi er i blitt marginalt rammet av finanskrisen, men har på grunn av en svært høy lånegjeld nytt godt av den kraftige rentenedgangen vi fikk i Dette kan fort snu, og en renteøkning vil få store konsekvenser for vår kommune. 21

22 Hammerfest kommune Økonomiplan og handlingsprogram 2013 Årsbudsjett Kommunestyrets vedtak 4 Økonomisk analyse 4.1 Nasjonaløkonomiske rammer for kommuneøkonomien Norge har så langt vært et av industrilandene som i minst grad er blitt rammet av den internasjonale konjunkturnedgangen og finanskrisen. En vesentlig mer ekspansiv finanspolitikk en i andre land, i form av økt pengebruk over offentlige budsjetter, er en viktig grunn til dette. Med et fortsatt stramt arbeidsmarked vil ikke kostnadsnivået i Norge komme tilsvarende ned som i andre land. Det vil svekke konkurranseevnen til Norsk industri, noe som kan gi langsiktige uheldige virkninger. For å dempe kostnadsveksten er det forventet at vi vil få en høyere rente i årene fremover. Dette vil styrke kronen, svekke konkurranseevnen, og øke kostnadene for de med høy lånegjeld. Dette vil påvirke rammebetingelsene for kommunesektoren. Sektoren kan ikke regne med at økte inntekter vil løse alle de utfordringene den allerede står ovenfor: Mange år med sterkere vekst i aktiviteten enn i inntekten Stort vedlikeholdsetterslep Påløpte pensjonskostnader Store utfordringer i å beholde og rekruttere arbeidskraft Utviklingen tilsir nå økt fokus på sunn kommuneøkonomi. Sektoren vil selv måtte øke sitt fokus på bedre resursutnyttelse. Regjeringen foreslår en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på om lag 8 mrd. kr i, eller 2,6 pst. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå i 2009 i revidert nasjonalbudsjett Av veksten i de samlede inntektene er 4,2 mrd. kr frie inntekter, en reell vekst i de frie inntektene på 1,9 pst. Av dette er 230 mill. kr begrunnet med en styrking av det forebyggende helsearbeidet i kommunene i tilknytning til samhandlingsreformen. 1 mrd. kr er begrunnet i fylkeskommunens økte ansvar på samferdselsområdet. De frie inntektene legger til rette for videre utbygging av kommunale tjenester bl.a. innen skole, pleie og omsorg og barnevern. 22

23 kr Hammerfest kommune Økonomiplan og handlingsprogram 2013 Årsbudsjett Kommunestyrets vedtak 4.2 Utviklingen i Hammerfest kommunes økonomi Grafisk fremstilling av regnskapsmessig mer/mindreforbruk ,8 30,6 10 6, , ,2 18, år Økonomisk utvikling i Hammerfest kommune i perioden 2001 til Merforbruk/underskudd (), mindreforbruk/overskudd (+). Årene 2002 og 2003 var problematiske hvor kommunen hadde relativt store merforbruk (underskudd). Dette førte til at Hammerfest ble registrert i ROBEK i desember Hammerfest kommune har siden 2004 hatt en positiv økonomisk utvikling og kommunen ble slettet fra registeret for betinget godkjenning og kontroll i begynnelsen av I 2007 ser vi at det har vært en betydelig reduksjon i det regnskapsmessige resultatet hvor overskuddet nå er på 0,9 mill. kr. Kommunen har hatt en sterk vekst i driftsutgiftene (11,6 % fra ). Dette merforbruk på drift fører til at det ikke blir overført de midlene som var planlagt i budsjettet. Det blir foretatt strykninger i henhold til regnskapsforskriften som gjør det slik at vi får et regnskap i balanse. Netto finanskostnader steget med 40 % fra 2007 til 2008 på grunn av store nyinvesteringer de siste årene. Dette er en utvikling som ikke kan fortsette. Når rentene kommer tilbake til et mer normalt nivå vil kommunens situasjon bli dramatisk dersom vi ikke foretar en kursendring, og reduserer kostnadsveksten og investeringstempoet betydelig. Kommunen bør i årene fremover redusere sin totale lånebelastning. Konsekvensene av dette vil være at nye låneopptak i årene fremover må bli mindre enn det vi betaler i avdrag på lån. 23

24 Hammerfest kommune Økonomiplan og handlingsprogram 2013 Årsbudsjett Kommunestyrets vedtak Prognose folketall for neste år og økonomiplanperioden Det er forutsatt en befolkningsvekst på 1,2 % i året i planperioden. Dette er noe over veksten i 2008, men veksten i 2009 ser ut til å bli noe større. Alle tall er pr.1 januar det aktuelle året år år år år år år år år og eldre Totalt Utviklingen i folketallet frem mot år Tabellen over viser prognostisert utvikling i befolkningens alderssammensetning og totale folkemengde. Rammetilskudd Frie inntekter består av rammetilskudd, skatteinntekter (fra private og foretak), eiendomsskatt, momskompensasjon og andre ikke øremerkede statlige tilskudd, og er hovedfinansieringskilden for driftsrammene. Rammetilskuddet baserer seg på tall fra KS som de har beregnet på bakgrunn av det framlagte statsbudsjettet. Den positive befolkningsutviklingen vi har sett i 2009 forventer vi vil fortsette. Enkeltelementene i skatt og rammetilskudd for 2009 og i økonomiplanperioden framkommer i tabellen nedenfor. Frie inntekter Innbyggertilskudd Utgiftsutjevning Overgangs og nyordninger Utenfor overgangsord (inkl oppgavediff) NordNorge tilskudd Veksttilskudd 153 spakken RNB2009 øky innbyggertilskudd Sum rammetilskudd ekskl. inntektsutj Bykletrekket Netto inntektsutjevning Sum rammetilskudd Skatt på inntekt og formue (inkl selskapsskatt) Sum frie inntekter Eiendomsskatt Sum Endring i dr frie inntektene (%) 1,9 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Alle beløp i hele tusen. Det samlede innbyggertilskuddet fordeles med et likt beløp per innbygger til alle kommuner etter at det er tatt hensyn til tilskudd som gis en særskilt fordeling. 24

25 År Hammerfest kommune Økonomiplan og handlingsprogram 2013 Årsbudsjett Kommunestyrets vedtak Utgiftsutjevningen baserer seg på hele 19 kriterier som i inntektssystemet er gitt en vekting fra 0,5 til 30,8 prosent (sum er 100 %). Sammenligninger med landsgjennomsnittet viser at Hammerfest kommune har et utgiftsbehov på ca 90 % i hele perioden. Dette gir oss en reduksjon i det totale rammetilskuddet. Inntektsutjevningen utjevner forskjeller i skatteinntekter mellom kommunene. Det beregnes fortløpende gjennom året etter hvert som skatteingangen foreligger. Se kapittel skatt på formue og inntekt for beregninger av skatteinngang. NordNorge tilskudd er et særskilt regionalt virkemiddel. Tilskuddet skal bidra til å gi kommuner i NordNorge muligheter til å gi et bedre tjenestetilbud og muliggjøre en høy kommunal sysselsetting i områder med et konjunkturavhengig næringsliv. Tilskuddet beregnes på grunnlag av en sats per innbygger, som differensieres mellom fylkene, for Finnmark er denne satsen kr i. Selskapsskatt er fra 2009 lagt inn i skatt på inntekt og formue. Avviklingen kommer på bakgrunn av ujevn fordeling av selskapsskatt. Skatt på formue og inntekt Hammerfest kommune har hatt en positiv utvikling i skatteinngangen de senere årene. Dette uten at folketallet har økt nevneverdig. I 2007 var skatteinngangen på 278,8 mill kroner men i 2008 fikk vi en reduksjon og endte på 269,2 mill kr. Budsjettet for 2009 er på 292 mill. kr Kr Grafen viser utviklingen i skatt på formue og inntekt fra årene For 2009 er det lagt inn revidert budsjett, og for planperioden 2013 er det lagt inn et budsjettanslag på 302 mill kr. Hammerfest kommune hadde i 2007 en skatteinngang på 139,3 % over landsgjennomsnittet, mens tilsvarende tall for 2008 var 127,9 %. For 2009 er beregningen for perioden januar til juli på 128 % i forhold til landsgjennomsnittet. KRD opererer med en skatteinntekt i for Hammerfest kommune på 302 mill kr inklusiv naturressursskatt. Det tilsvarer 131,7 % av landsgjennomsnittet. Dette skatteanslaget bygger på de siste årenes skatteinngang. Hammerfest kommune har de siste årene fått store fordelingsoppgjør i november som har 25

26 Hammerfest kommune Økonomiplan og handlingsprogram 2013 Årsbudsjett Kommunestyrets vedtak medført en relativt høy skatteinngang. Den høye skatteinngangen i forhold til landsgjennomsnittet medfører reduksjon i på rammetilskuddet på 43,8 mill kr som følge av inntektsutjevningen. Eiendomsskatt Det er igangsatt arbeid med å taksere kraftlinjenettet i kommunen. Kraftlinjer defineres som verker og bruk på linje med annen industri, det inkluderer lavspentnettet som knytter kunden til resten av strømnettet. Utfallet av dette er ennå usikkert. Eiendomsskatten på annen fast eiendom er avhengig av byggeaktivitet men med dagens bunnfradrag er det ikke store inntekter dette utgjør for kommunen. Eiendomsskatt R 2008 B 2009 B B 2011 B 2012 B 2013 Annen fast eiendom Verker og bruk Totalt Alle tall i hele tusen Annen fast eiendom gjelder for boliger og næringseiendommer, med dagens bunnfradrag på 1,2 mill kr for boenhet 1 og 0,8 mill kr for boenhet 2. Verker og bruk utgjør 155,7 mill kr i, herav Melkøya kr 154 mill. Andre statlige overføringer I tillegg til ovenstående rammetilskudd får vi følgende øremerkede statlige overføringer. Andre statlige overføringer R Reform Ressurskrevende brukere Statstilskudd flyktninger Overføringer mindreårige flyktninger Sum statstilskudd Alle tall i hele tusen Ressurskrevende bruker er i henhold til vedtak på de enkelte brukere. Fra og med dekker staten 80 % av kostnadene etter at kommunens har finansiert egenandelen på denne tjenesten. Statstilskuddet for flyktninger er basert på antall flyktninger som er bosatt i kommunen. Kommunen får dekt sine kostnader i sin helhet med tilskudd fra staten. 26

27 Hammerfest kommune Økonomiplan og handlingsprogram 2013 Årsbudsjett Kommunestyrets vedtak Lånegjeld Hammerfest kommune har hatt og vil få følgende utvikling av lånegjelden ut fra de investeringer som foreslås og de avdrag som påløper: År Lånegjeld Endring Endring i % Nye lån , , , , , , , , , , , Alle beløp i hele kr Lånegjelden og avdragene inkluderer lån til investeringer og startlån. Nye lån avdras over 20 år med like store avdrag hvert år. Vi ser at den prosentvise endringen avtar fra 2012 som følge av mindre låneopptak. Lånegjeld pr. innbygger Lånegjeld per innbygger har følgende utvikling for årene : Kr År Kr pr innbygger Vi ser at lånegjelden har økt fra kr kr i 2003 til kr pr innbygger i Det er flyttet på investeringer i planperioden for å redusere lånegjeldsutviklingen for kommunen, men vi ser fortsatt en stigning i kurven frem mot

28 Hammerfest kommune Økonomiplan og handlingsprogram 2013 Årsbudsjett Kommunestyrets vedtak Utviklingen i finanskostnadene Til og med 2003 ble rentekostnadene for etableringslånene ført i investeringsregnskapet, mens avdragene på start og etableringslånene hele tiden har vært i investeringsregnskapet. År Renter Avdrag Sum Alle beløp i hele kr Ovenstående viser at finanskostnadene nesten er femdoblet i perioden 2003 til I følge tabellen vil vi i slutten av perioden nesten betale det samme i rente og avdrag som det vi får inn på eiendomsskatt verker og bruk. I investeringsregnskapet får vi følgende kostnader til avdrag på etablerings og startlån: År Renter Avdrag Sum På startlån og etableringslån får vi årlig innbetalt avdrag og renteinntekter. I tillegg får vi renteinntekter ved at vi har en konsernkonto hvor alt innestående blir beregnet renter av til en rentefot som følger NIBOR. Momskompensasjon Investeringene som er foreslått gir følgende momskompensasjon: : kr : kr : kr : kr Momskompensasjonen blir inntektsført direkte i investeringsregnskapet som en del av egenfinansieringen. 28

29 Hammerfest kommune Økonomiplan og handlingsprogram 2013 Årsbudsjett Kommunestyrets vedtak Likviditet Med relativt store overskudd de siste årene og store låneopptak i begynnelsen av året har Hammerfest kommune hatt relativ god likviditet. Det har ikke vært bruk for kassakreditt for å dekke løpende forpliktelser. Så lenge kommunen klarer å opprettholde noen reserver vil denne situasjonen kunne vedvare også i kommende økonomiplanperiode. Dette forutsetter at det ikke blir vesentlig større låneopptak og renteøkning i planperioden. Handlefrihet Handlefrihet defineres som størrelsen på netto driftsresultat. I henhold til normene bør denne ligge på et nivå på 35 % av driftsinntektene. Kommuner med høye investeringer bør budsjettere med høyere driftsresultat for å kunne benytte en andel som egenfinansiering av investeringer for å redusere gjeldsbyrden. Handlingsrommet i økonomiplanperioden er begrenset og i ferd med å forverres betydelig. Kommunen har bygd seg opp en svært høy lånegjeld som følge av gjennomføring av mange investeringstiltak, samtidig som driftsnivået er for høyt for å takle denne lånegjelden. Dette gjør kommunen svært sårbar i forhold til utviklingen i rentenivå og ikke minst helt avhengig av inntektene fra eiendomsskatt. VARF vann, avløp, renovasjon og feiing Vann, avløp, renovasjon og feiing omfattes av kommunens selvkostområde. Kommunen kan bare ta gebyrer for å dekke kostnadene innenfor området. Definisjon av selvkost er: den merkostnaden kommunen påføres ved å produsere en bestemt vare eller tjeneste. Ved overskudd på området skal dette avsettes på fond for så å dekke merforbruk i andre perioder. Hammerfest har pr i dag ingen midler på fond som kan brukes for å redusere kostnaden for brukerne. Innenfor renovasjon er det satt et lovmessig krav om at selvkost skal danne grunnlag for innbyggernes brukerbetaling. Forurensingsloven 34 bestemmer at kommunen skal fastsette gebyrer til dekning av de totale kostnadene ved å produsere tjenesten. For Hammerfest dekkes denne tjenesten i sin helhet av brukerbetalinger. Vann og avløp reguleres av Lov om kommunale vass og kloakkavgifter og forurensingsforskriften kapittel 16. Utgangspunktet for loven og forskriften er at brukerne av tjenesten i kommunen bør bære kostnadene forbundet med tjenestene. For vannområdet er det budsjettert med en dekningsgrad på 87 % i. Det vil si at kommunen subsidierer området med 2,3 mill kr. Avløpsområdet er budsjettert med en dekningsgrad på 69 % i, det betyr en merkostnad for driften i kommunen på kr. 3,9 mill. Feiing styres av Brannvernloven 28 og brukerbetalingene kan maksimalt dekke selvkost. Budsjettet for viser at området går med en underdekning på kr. Det er foreslått store utbedringer innenfor vann og avløpsområdet i planperioden. Investeringene etter hovedplan vann (ny plan er under utarbeidelse) for årene 13 er budsjettert til 57 mill kr og investeringene etter hovedplan avløp for årene 13 er budsjettert til 63,2 mill kr. Selvkostområdet har vært underbudsjettert i flere 29

30 Hammerfest kommune Økonomiplan og handlingsprogram 2013 Årsbudsjett Kommunestyrets vedtak år. For belastes driften til kommunen med 6,2 mill kr. fordi gebyrene ikke dekker alle kostnadene Økning Gebyr vann for leilighet over 50 m2 BRA 1 749, ,40 15 % Fast gebyr boliger vann 1 032, ,40 15 % Gebyr avløp for leilighet over 50 m2 BRA 1 003, ,00 30 % Fast gebyr boliger avløp 608,00 790,00 30 % Fast gebyr renovasjon 1 558, ,30 3 % Gebyr felleskontainer renovasjon 1 079, ,40 3 % Feiing 178,00 196,00 10 % Sum gebyr 7 208, ,50 Tabellen viser økningen for gebyrene fra 2009 til. Fra 2011 og ut planperioden er den prosentvise økningen redusert, det vil si at det er forutsatt en økning på vann med 12 %, avløp med 24 %, renovasjon med 3 % og feiing med 10 % hvert år.. 30

31 Hammerfest kommune Økonomiplan og handlingsprogram 2013 Årsbudsjett Kommunestyrets vedtak 4.3 Hovedoversikt driftsbudsjettet Budsjett 2009 Budsjett Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Brukerbetalinger Andre salgs og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Sum driftsinntekter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenr som inngår i k. tj prod Kjøp av varer og tjen som erstatter k. tj prod Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Renteinntekter, utbytte og eieruttak Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Renteutgifter, provisjoner og andre finansutg Avdragsutgifter Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finansieringstransaksj Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Bruk av tidligere års regnsk. m. mindreforb Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditesreserve Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond Sum avsetninger Regnskapsmessig mer/ mindreforbruk Konsekvensjustert budsjett (KJG) med de nye tiltakene i, viser et budsjett i balanse. For inndekning i planperioden se kapittel 4.4. Reduksjonen skyldes overføring til Hammerfest eiendom KF. 31

32 Hammerfest kommune Økonomiplan og handlingsprogram 2013 Årsbudsjett Kommunestyrets vedtak 4.4 Endelig økonomiplan 2013 Rådmannen plikter å legge fram et budsjett i balanse. Følgende innsparingstiltak er foretatt for å balansere budsjettet i henhold til vedtak i kommunestyret den ; Saldering av budsjettet. Det foreslås at regnskapsmessig mindreforbruk føres på disposisjonsfond og tilsvarende merforbruk mot driftsreduksjoner Formannskapets innstilling Driftsreduksjoner Resultat i planperioden Det er lagt inn driftsreduksjoner på lønn og kjøp av tjenester fra og med 2011 og ut planperioden. Reduksjonen er i budsjettsammenheng lagt inn på fellesområdet for kommunen som ligger under sentraladministrasjonen. 4.5 Prosjekt forbedret ressursbruk Prosjektet Forbedret ressursbruk er det største organisasjonsutviklingsprosjektet Hammerfest kommune har startet i de seneste årene. Kommunen har gjennom prosjektet satt fokus på bedre ressursutnyttelse, noe som skal bidra til å redusere driften og bedre det økonomiske handlingsrommet. Opprinnelig var dette et prosjekt med hovedfokus på å identifisere og iverksette økonomiske tiltak som i sum skal gi kommunen en forutsigbar og sunn kommuneøkonomi. Analysen viste at kommunens hovedutfordringer i like stor grad er knyttet til organisasjonsmessige forhold som ledelse og lederstruktur, myndiggjøring og ansvarliggjøring, mål og resultatstyring og kultur/ verdier/holdninger. I 2009 delte man arbeidet i Forbedret ressursbruk opp i fem hovedområder: Ny organisasjonsmodell Utredninger Lederutvikling Prosesskartlegging Implementering "brukere med tilpassede behov" Disse oppgavene er det arbeidet mye med i 2009, og prosjektet har involvert et bredt spekter av både kommunens ansatte og politikere. Samtidig er det klart at prosjektet har ikke klart å holde den vedtatte tidsplanen, og dermed heller ikke de økonomiske målene slik det foreligger i kommunestyrevedtaket fra desember Dette hindrer ikke at gjennomføringen av elementene i prosjektet vil måtte ha høy prioritet i økonomiplanperioden. 32

33 Hammerfest kommune Økonomiplan og handlingsprogram 2013 Årsbudsjett Kommunestyrets vedtak 5 Sektor innledning I de følgende kapitler presenteres sentraladministrasjon og sektorer presenteres etter følgende form: x.1 Status og utviklingstrekk x.2 Økonomi og ressurser x.3 Satsingsområder Handlingsprogram x.4 Driftsendringer I er det ny organisasjonsstruktur i kommunen som vist nedenfor. Endringer i faste stillinger I budsjettforslaget for er det lagt inn en økning i faste stillinger i den nye Helse og Pleiesektoren. Ressurskrevende brukere er en utfordring som krever en betydelig innsatsøkning og som i budsjettsammenheng tilgodeses med 35 nye årsverk. I tillegg kommer nye årsverk etter byggingen av infeksjonsavdelingen på Rypefjord Sykehjem, og nye årsverk i Legetjenesten som følge av økning av legehjemler i Hammerfest Økning Herav ressurskrevende brukere Pleie og omsorg 53,45 35,02 Helse 3 Total økning 56,45 35,02 33

34 Hammerfest kommune Økonomiplan og handlingsprogram 2013 Årsbudsjett Kommunestyrets vedtak 6 Sentraladministrasjonen 6.1 Status og utviklingstrekk Sentraladministrasjonen er ingen egen enhet, men er en felles betegnelse av enheter som ivaretar sektorovergripende funksjoner og som ligger direkte underlagt rådmannen. Medarbeiderne i sentraladministrasjon har som sin vesentligste arbeidsoppgave å bidra til en mest mulig effektiv drift og å tilby gode administrative støttetjenester til tjenesteenhetene i tillegg til en del tjenester som er rettet mot publikum. Sentraladministrasjonen vil etter gjennomføringen av organisasjonsendringene som følge av forbedret ressursbruk bestå av lønn og personalavdelingen, ITavdelingen, økonomiavdelingen og enheten service og intern utvikling har i stor grad vært preget av arbeidet med prosjektet forbedret ressursbruk. Arbeidet med å fastsette ny organisasjonsstruktur samt å starte gjennomføringen av endringene har hatt stort fokus. Det har også vært arbeidet mye med å avklare oppgaver og ansvarsområder for enhetene samt regulering av ansvar, myndighet og roller mot sektorene. Prosjektet med renovering av rådhuset igangsettes senhøstes 2009 og flytting av rådhuset til midlertidige lokaler har preget arbeidet i sentraladministrasjonen i perioder. I 2009 ble det lagt mye vekt på IKT i barnehage og skole. En har nesten oppnådd målsetningen i forhold til antall maskiner i forhold til antall elever i skolen. Det generelle tjenestetilbudet til IKTbrukerne i Hammerfest kommune er bra. Det er stabile og hurtige dataforbindelser mellom kommunens datasenter og flertallet av kommunens virksomheter. Det jobbes for å bedre dataforbindelsene ut til Kårhamn, Hønseby og Akkarfjord men det er fortsatt ikke fiber ut til disse plassene men nye radioteknologier skal gi brukerne bedre tjenester. Innbyggerne i Hønseby, Kårhamn, Akkarfjord og Forsøl får tilgang til internett via kommunens dataforbindelse, tjenesten leveres av firmaet Direct connect. Hammerfest Kommune har et eget fibernett som omfatter ca 25 km med rørtraseer fra Rypefjord og opp til Prærien. Det jobbes med å etablere et samarbeid mellom Hammerfest energi og Hammerfest kommune om drift/kjøp av nettverk i løpet av. Innføring av IPtelefoni i Hammerfest kommune sluttføres i løpet av året. Alle lokasjoner skal etter hvert være koblet opp mot det samme telefonsystemet med mulighet for å kunne bruke de samme tjenestene. Vi har som målsetning å kunne benytte 5siffret hovednummer med egne innvalgsmenyer ( For rådmann tast 1, for servicekontor tast 2 osv) i løpet av. Det er også et mål å flytte all sentralbordaktivitet til en lokasjon. 34

35 Hammerfest kommune Økonomiplan og handlingsprogram 2013 Årsbudsjett Kommunestyrets vedtak 6.2 Økonomi og ressurser Fellestiltak for hele organisasjonen vil ha fokus kommende år. Prosjektet Forbedret ressursbruk vil fortsatt ha stor betydning for ressursbruken i sentraladministrasjonen i. Den stramme økonomiske situasjonen og arbeidet med forbedret ressursbruk gjør at det ikke iverksettes nye store tiltak eller prosjekter. Man vil prioritere å ha fokus på å gå seg til i den nye organisasjonsstrukturen og optimalisere gode stab og støttetjenester for sektorene. Ved gjennomgang av lisensporteføljen til kommunen ble det avdekket et stort avvikt mellom innkjøpte Microsoft office lisenser og antall benyttede lisenser. Kommunen har hatt en komplisert lisensavtale med Microsoft som gjorde det vanskelig å være à jour med antall lisenser. Dette er nå ordnet opp i og vi disponerer nå et korrekt antall lisenser ihht vårt behov. Det er gjennomført tilsvarende prosesser i forhold til andre systemer. Som følge av dette har kommunen fått en økning i våre utgifter på lisenser og avtaler. Annonseringsprosessen sentraliseres som et ledd i å redusere det faktiske forbruket til annonsering samt å bygge opp en kompetanse om effektene og gevinstene av annonsering. Det er viktig å få på plass sentrale retningslinjer og rutiner for annonsering. En sentral bestillerfunksjon og fellesannonsering vil være virkemiddel for å få til en besparelse. Det er flyttet to årsverk fra sektorene til lønn og personalavdelingen og det gjenstår å flytte et årsverk fra tidligere sektor for teknisk drift til økonomiavdelingen. Dette er et ledd i sentraliseringsarbeidet hvor man overfører funksjoner fra fagstab i sektor til sentraladministrasjonen. ITavdelingen har økt bemanningen som planlagt med 1,5 årsverk. I tillegg vil man flytte både funksjon og stilling vedr et årsverk konsulent på boligkontoret til servicekontoret. Personalavdelingen får i tillegg tilført et nytt årsverk og den fremtidige prosjekt og utviklingsenhet vil få tilført to nye årsverk. 6.3 Satsingsområder handlingsprogram Det viktigste fokusområde vil være å videreutvikle gode administrative støttetjenester til sektorene i samarbeid med kommunalsjefene. Lønn og personalavdelingen, ITavdelingen, økonomiavdelingen og enheten service og intern utvikling skal kontinuerlig arbeide med utvikling av kvalitet og systemer som skal gi en best mulig tjeneste til brukere internt i organisasjonen og utad til befolkningen. Det er viktig at man i det videre arbeidet vurderer kompetansesammensetningen i sentraladministrasjonen. Man må vurdere om man besitter de nødvendige kunnskaper, ferdigheter, evner og holdninger for å kunne ivareta det ansvaret og utføre de oppgaver man er satt til. Sentraladministrasjonen må arbeide systematisk med tiltak for å anskaffe, utvikle eller bedre anvendelsen av kompetansen internt. Hele sentraladministrasjonen skal i det videre arbeid utforme rutinebeskrivelser for alle støtteprosesser/arbeidsoperasjoner og man skal vurdere behov for å etablere fagnettverk der det er hensiktsmessig. 35

36 Hammerfest kommune Økonomiplan og handlingsprogram 2013 Årsbudsjett Kommunestyrets vedtak Hammerfest kommune trenger å styrke kompetansen og styringen av det samlede arbeidet knyttet til prosjekter, samt bidra til å knytte overordnede mål og strategier sammen med prosjekter. Arbeidet med å etablere en prosjekt og utviklingsenhet med ansvar for å utvikle og styre plan og prosjektarbeid internt i organisasjonen vil derfor være viktig fremover. Enheten skal serve toppledelsen og virksomhetslederne med ulike oppgaver knyttet til prosjekter, deriblant veiledning, gjennomføring av prosesser, oppbygging av planer og prosjekter. Koordinering og styring av HMSarbeidet er en sentral oppgave i dette. ITbransjen blir i dag beskrevet som en av de verste bransjene i forhold til forbruk av energi. Kommunens ITavdeling har fokus på dette i forhold til å benytte grønne ITløsninger. Omtrent halvparten av alle servere i kommunen er faset over til virtuell serverteknologi. Gevinsten er både miljømessig og ytelsesmessig for brukerne. Det blir også benyttet serverløsninger som er mer energibesparende enn tidligere modeller. Målsetningen er at datasenteret til Hammerfest kommune skal bli mer stabilt, forbruke mindre energi og gi bedre ytelse overfor brukerne. Samordning av tjenester: IKT skal være et verktøy som gir brukerne gevinster knyttet til å forbedre sine arbeidsprosser. Det jobbes med tiltak innen IKTbasert turnusplanlegging hvor utveksling av timelister mellom dette systemet og lønnssystemet er en automatisk prosess. Tilsvarende system blir tatt i bruk innen skolesektoren i løpet av. Et annet svært viktig satsningsområde for Hammerfest kommune fremover som særlig lønn og personalavdelingen vil være involvert i er rekrutteringsarbeidet. Kommunen har et stort behov for ny arbeidskraft som vil kreve en systematisk innsats fremover. Kommunen må iverksette tiltak for å ha en helhetlig strategi vedr rekrutteringsarbeid, tilsettingsprosesser og en eventuell videreutvikling av ekstravaktsentralen. Arbeidet med å være rekruttere nye medarbeidere inkluderer også å arbeide for et godt arbeidsmiljø, dyktige ledere og et godt omdømme. 6.4 Driftsendringer Sentraladministrasjonen Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Inntekt Utgift Netto Kapittel : Sentraladministrasjonen S Vakansesparing Her legges inn kr , som skal være vakansesparing totalt for hele kommunen (Fellesutgifter) Sum utgifter SUM NETTO TILTAK

37 Hammerfest kommune Økonomiplan og handlingsprogram 2013 Årsbudsjett Kommunestyrets vedtak ØF: Økt tilskudd minstepensjonister Ønsker å øke tilskuddsposten i tråd med utbetalingene. Sum utgifter SUM NETTO TILTAK

38 Hammerfest kommune Økonomiplan og handlingsprogram 2013 Årsbudsjett Kommunestyrets vedtak 7 Sosiale tjenester i NAV 7.1 Status og utviklingstrekk Rusmiddeltjenesten vil fremover søke å satse offensivt på forebyggende virksomhet. I samarbeid med SLTjobbes det nå frem en helhetlig plan for kommunen, som skal innbefatte forbyggende arbeid helt fra helsestasjonen, via barneskole, ungdomsskole og opp til videregående skole. Det er fortsatt en utfordring å få tak i ungdom før de utvikler et alvorlig rusproblem. Og målet er å skape holdninger som fører til at det ikke er aktuelt å teste ut narkotika.. Problematikken innen rusfeltet er sammensatt der rus og psykiatriske lidelser er fremtredende. Etterspørsel etter institusjonsbehandling har økt betraktelig, og tjenesten ser en stor økning i antall henvendelser. 7.2 Økonomi og ressurser Rusmiddeltjenesten har mottatt statsmidler til styrking av ettervern for personer som har vært til behandling i institusjon. Tjenesten vil fortsatt være avhengig av statstilskudd for å opprettholde god booppfølging i boliger til rusmiddelmisbrukere. Når boligene i Baksalen er ferdigstilt i maijuni vil det være behov for styrket oppfølging for å skape ro og trygghet både for beboere og omliggende bebyggelse. Rusmiddeltjenesten har i 2009 også mottatt statsmidler til et prosjekt i samarbeid med Marinor. Denne støtten vil vi kunne få i inntil 4 år. Prosjektet går ut på å få til aktiviteter på dagtid og fritid, og gjennom dette skape motivasjon for et rusfritt liv. Vi registrerer imidlertid at vi ikke har nok ressurser til å hjelpe alle som kontakter oss. Det vil være behov for flere ruskonsulenter med sosialfaglig bakgrunn i årene som kommer. Dette for å kunne møte problematikken i byen på en bra nok måte. 7.3 Satsingsområder Handlingsprogram Rusmiddeltjenesten vil satse på forebyggende arbeid fremover, da vi registrerer at bruken av rusmidler har eksplodert i Hammerfest. Det satses på å styrke samarbeidet med psykiatritjenesten, og vi har fått mandat til å kartlegge en sammenslåing rus og psykiatritjenesten. Frem til annet er avklart vil rusmiddeltjenesten være en del av NAV Hammerfest. Styrking av ettervernet vil også være et viktig satsingsområde for rusmiddeltjenesten. 7.4 Driftsendringer Nav Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Inntekt Utgift Netto

39 Hammerfest kommune Økonomiplan og handlingsprogram 2013 Årsbudsjett Kommunestyrets vedtak ØF: Ekstra stilling rus Ett nytt årsverk på område rustjenesten Sum utgifter SUM NETTO TILTAK

40 Hammerfest kommune Økonomiplan og handlingsprogram 2013 Årsbudsjett Kommunestyrets vedtak 8 Sektor for barn og unge 8.1 Status og utviklingstrekk Sektor Barn og unge dekker følgende kommunale tjenester gjeldende målgruppen 018 år; barnehage, grunnskole med skolefritidsordning (sfo), helsesøstertjeneste, pedagogiskpsykologisk rådgivningstjeneste samt barnevern og utekontakt. Omorganiseringen av sektoren, jfr Forbedret ressursbruk, er igangsatt gjennom endring i administrative roller, oppgaveflytting og tilsettingsprosesser. Forebyggende virksomhet som skal samle ppt, barnevern, helsesøstertjeneste og utekontakt vil bli etablert på nyåret. Samordning av tjenester for barn og unge er i samsvar med både nasjonale og lokale mål om prioritering av forebyggende barne og ungdomsarbeid. Det arbeides med etablering av Overordnet samarbeidsteam og de Tverrfaglige samarbeidsteamene jfr. Plan for Tverrfaglig samarbeid i Hammerfest Kommune Samordnende tjenester til utsatte barn og unge. SLTprosjektet blir nå avsluttet etter 3 år, og målet i er å integrere hensiktsmessige samordningstiltak i drift av tjenester for barn og unge, med et koordineringsansvar i Forebyggende virksomhet. Forøvrig er det fokus på tidlig innsats, overganger barnehage/barnetrinn/ungdomstrinn/videregående. En større satsning på renovering av skolebygg har bidratt til at det fysiske arbeidsmiljøet ved de fleste skolene er svært godt. Elvetun skole har i 2009 flyttet inn i midlertidige lokaler, slik at en også der har hevet arbeidsforholdene vesentlig for både medarbeidere og elever. Imidlertid gjenstår det å få en avklaring om skolestrukturen, slik at man kan få realisert planer for utbygging i midtbyen, samt avklart drift av Forsøl skole. Kommunestyrets vedtak om endelig avgjørelse vedr. skolestruktur knyttet til Elvetun og Forsøl høsten 2009 er forsinket grunnet at man ikke har fått en endelig vurdering av forholdene rundt tunnelutslag ved Elvetun. Seksjon for Miljørettet helsevern er i gang med tilsyn av barnehager og skoler. Dette er en landsomfattende tilsynsrunde initiert av Helsedepartementet og Kunnskapsdepartementet i eget rundskriv av Tilsynet vil være avsluttet i løpet av, og det er en utfordring for kommunen å følge opp avvik og merknader som kommunestyret har vedtatt i forbindelse med godkjenning av barnehager og skoler. 40

41 Hammerfest kommune Økonomiplan og handlingsprogram 2013 Årsbudsjett Kommunestyrets vedtak Etablering av barnehage i Kårhamn, samt realisering av ny bemanningsnorm ved Kårhamn skole har gitt et kvalitativt løft for tilbudet. et kan bidra til vekst og utvikling. Fødselstallet er økende, og dette utviklingstrekket gir utfordringer for tjenesetene. Vi har økt behov for barnehageplasser, og over tid gir dette økt volum også i skole og forebyggende tjenester. Barnehagetilbudet dekker behovet for plasser ved hovedopptak og utover høsten. Nye søkere som trenger plasser våren vil i hovedsak måtte stå på venteliste grunnet mangel på plasser. En arbeider for å finne midlertidige løsninger for å etablere noen ekstra plasser. Arbeidet med iverksetting av ny læreplan er fortsatt hovedoppgaven for ansatte på alle nivåer innenfor grunnskole og ppt. Hovedfokus vil være på tidlig innsats, vurdering og tilpasset opplæring. Gjennom målrettet kompetanseheving av skoleledere og lærere, og ved hjelp av lese og regneveiledere ved den enkelte skole, har vi som målsetting å skape læringsmiljøer som fremmer økt læringsutbytte, helse og trivsel. Tilpasning av nasjonal rammeplan i den enkelte barnehage er fortsatt en prioritert oppgave. Vi er fortsatt en attraktiv kommune for flyktninger. Med bosetting og familiegjenforeninger har det i 2009 ført til at over 80 nye personer er bosatt i kommunen, en stor økning fra i fjor. Som følge av denne økningen av antall innvandrere i kommunen, har antall minoritetselever i grunnskolen økt dramatisk, og det har også ført til at flere barn har behov for særskilt hjelp og støtte i både barnehage og skole. Dette gir nye utfordringer for alle tjenestene i sektoren, bla gjennom særskilt tilrettelegging og nå etablering av innføringsklasser ved enkelte skoler. Kompetanseheving av personalet er også en viktig del av dette arbeidet. 8.2 Økonomi og ressurser Barn /elever Antall barn i barnehage Antall elever i grunnskole Økning i antall barn som har behov for barnehagetilbud, fører til behov for økt ressurstilgang innen tjenesten. Nye barnehager må planlegges og etableres parallelt med renovering av eldre barnehager. Statlige skjønnsmidler til øremerket drift og utvikling av barnehagene, bidrar fortsatt til sikring av kvalitet, likeverdig behandling og vekst. Skjønnsmidlene kan i hht retningslinjene overføres til bundet driftsfond dersom alt ikke brukes i tildelt budsjettår. Dette gir oss handlefrihet også i til en del prioriterte tiltak. Regjeringen har vedtatt å innlemme øremerkede tilskudd til barnehager i rammetilskuddet fra Konsekvensene av dette vil klarlegges kommende år. Nedgangen i antall elever bekrefter prognoser, men den er uten betydning for skolens ressursbehov da antall elever med store hjelpebehov øker. Det er fortsatt en spesiell økning i antall barn / unge med psykososiale problemer, og flere komplekse saker involverer både PPtjenesten, barnevern og andre tjenester. PPtjenesten har relativt lange ventelister. Som følge av en vesentlig økning av minoritetsspråklige barn, er ressursbehovet økende i alle sektorens tjenester. Dette må dekkes av kommunens integreringstilskudd. 41

42 Hammerfest kommune Økonomiplan og handlingsprogram 2013 Årsbudsjett Kommunestyrets vedtak Sektoren har en særlig utfordring med å rekruttere førskolelærere og lærere. En har inneværende år brukt betydelige kostnader på rekruttering, og erfarer hvilke virkemidler som har positiv effekt. Imidlertid er mangel på pedagoger, og særlig førskolelærere, landsomfattende og konkurransen er derfor stor. Kompetanseutvikling er særlig viktig i en sektor hvor opplæring av barn/unge står sentralt. Omdisponering av statlige ressurser, gjør at regionalt kompetansesamarbeid får mye mindre ressurser. Dette krever en sterkere prioritering av virkemidlene. Sykefraværsproblematikken er fortsatt gjeldende, og gode vikarordninger er en forutsetning for at barnehager og skoler skal kunne opprettholde planlagt drift og forventet kvalitet. 8.3 Satsingsområder handlingsprogram Statsbudsjettet for fastslår at grunnopplæringen skal være av høy kvalitet, og at barnehagene skal drives med høy kvalitet og lav pris. Kommunene skal også ha full barnehagedekning. I statsbudsjett for er det fokus på tidlig innsats både i barnehage og skole. I barnehagetilbudet vil en styrke kvaliteten gjennom bl.a. økt tilskudd til private barnehager lederutdanning og andre kvalitetstiltak tilrettelegging for utbygging av flere barnehageplasser For grunnskoleområdet foreslås det kvalitetsforbedringer gjennom bl.a. 8 uketimer leksehjelp fordelt på 1. 4.trinn undervisningstimetallet økes med 1 uketime for 1. 7.trinn økt støtte til kulturtilbud Med utgangspunkt i nasjonale føringer og kommunale planer er sektorens målsetting å opprettholde og videreutvikle et kvalitativt godt tilbud til brukerne, og justere tjenesten i takt med etterspørsel. Av dette kan vi utlede viktige satsningsområder i : Etablere sektor for Barn og unge fullt ut med mål om en mer samordnet og helhetlig tjenesteproduksjon. Bidra til at viktige satsningsområder i prosjektet Forbedret ressursbruk blir gjennomført. Intensivere planlegging /utbygging av barnehageplasser for å møte veksten. Realisere nasjonalt vedtatte kvalitetsforbedringer på grunnskoleområdet. Utnytte gode erfaringer fra Kvalitetskommuneprogrammet / Friskefolkprosjektet mtp videreføring i skoler og barnehager. Forsette arbeidet med kortsiktige og langsiktige tiltak for å rekruttere flere pedagoger til våre virksomheter. Med bakgrunn i endelig vedtak om skolestruktur, realisere planer for utbygging/renovering. Bidra til økt fokus på kommunens utfordringer knyttet til økt bosetting av flyktninger, og utnytte integreringstilskuddet til beste for brukerne. Følge opp avvik og merknader etter nye godkjenninger av den enkelte skole og barnehage, jfr. forskrift om miljørettet helsevern. Forslag til driftsendringer gjenspeiler til en viss grad satsningsområdene. For øvrig er en del forslag til driftsendringer kun sikring av nåværende driftsnivå. 42

43 Hammerfest kommune Økonomiplan og handlingsprogram 2013 Årsbudsjett Kommunestyrets vedtak Statlige skjønnsmidler til barnehagesektoren gjør at man har handlefrihet til kvalitetsutvikling uten å belaste kommunale rammer. Det er ikke funnet rom for alle foreslåtte tiltak, deriblant ikke ressurser til økt timetall i grunnskole eller etterutdanning. 8.4 Driftsendringer tiltak Sektor barn og unge Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Inntekt Utgift Netto Kapittel : Sektor barn og unge BU Badeskyss grunnskolen Badeskyssen fra Elvetun, Baksalen og Reindalen skoler til Isbjørnhallen har vært ute på anbud. Det laveste anbudet lå ca. kr , høyere enn kontrakten for skoleåret 2008/09. Grunnskolene i kommunen har god tilgang på timer i svømmebasseng. Det anbefales derfor at budsjettrammene for badeskyss styrkes med kr , i slik at tidligere svømmeopplæringsfrekvens kan opprettholdes (ca. 26 opplæringstimer per elev per år). Hvis budsjettet ikke styrkes, må antall timer reduseres til ca. 15 per elev per år (Kommunale tilbud) Sum utgifter SUM NETTO TILTAK BU Barnehageavgifter private barnehager Som følge av forslag til økt avgift i kommunale barnehager, vil en tilsvarende spare kommunalt tilskudd til private barnehager 2710 (Ikke kommunale barnehager) Sum utgifter SUM NETTO TILTAK

44 Hammerfest kommune Økonomiplan og handlingsprogram 2013 Årsbudsjett Kommunestyrets vedtak BU Betaling til andre kommuner Posten skal dekke utgiftene til elever i andre kommuner. Mesteparten av utgiftene er utgifter som Hammerfest kommune må dekke som følge av fosterhjemsplasseringer i andre kommuner. Budsjettposten er betydelig overskredet de senere årene. En ajourført oversikt over elever fra Hammerfest som får undervisning i andre kommuner viser at posten bør styrkes med min. kr , fra (Kommunale tilbud) Sum utgifter SUM NETTO TILTAK BU Fleksible avdelinger Viser til sak til politisk behandling vedr. flere barnehageplasser i løpet av året. Netto driftskostnader dekkes av statlige skjønnsmidler (Fleksible avdelinger) Sum utgifter Sum inntekter SUM NETTO TILTAK BU Inventar Felles inventarpost for barnehagene er på minus som følge av tidligere felles sparetiltak. Foreslås satt til null. Dekkes av skjønnsmidler (Barnehageadministrasjon) Sum utgifter Sum inntekter SUM NETTO TILTAK BU Kommunalt driftstilskudd til private barnehager Som konsekvens av økt driftstilskudd til de 4 private barnehagene i 2009 samt forventet prisstigning på 4 %, økes tilskuddsrammen. Økningen dekkes av statlige skjønnsmidler (Ikke kommunale barnehager) Sum utgifter Sum inntekter SUM NETTO TILTAK

45 Hammerfest kommune Økonomiplan og handlingsprogram 2013 Årsbudsjett Kommunestyrets vedtak BU funksjonshemmede Behovet for flere ressurser knyttet til tiltak funksjonshemmede barn er markant, bl.a. som følge av økt antall minoritetsbarn. Det foreslås at en del av de statlige skjønnsmidlene disponeres til dette ( funksjonshemmede) Sum utgifter Sum inntekter SUM NETTO TILTAK BU Lærebøker Budsjettet for lærebøker er redusert med kr for å delfinansiere pålagt statlig styrking av opplæringen i norsk og matematikk på 1.4. Trinn fra høsten En kartlegging som administrasjonen nettopp har gjennomført, viser at skolene samlet må disponere min. kr for å kunne ha en tilfredsstillende innfasing av lærebøker oppdatert etter gjeldende læreplan. Dette gir et beløp på ca. kr per elev per år. Ut fra dette foreslår en at budsjettet til lærebøker samlet sett styrkes med kr (Kommunale tilbud) Sum utgifter SUM NETTO TILTAK BU Rekrutteringsmidler barnehageområdet Rekrutteringsomkostninger polske førskolelærere, igangsatt desentralisert utdanning, stipend til førskolelærere i utdanning og økte rekrutteringskostnader. Annonseringskostnadene overføres til sentraladministrasjonen for samordning. Dekkes av statlige skjønnsmidler til kvalitetshøyning i barnehagesektoren på lik linje med i (Fellesutgifter) Sum utgifter (Barnehageadministrasjon) Sum utgifter Sum inntekter SUM NETTO TILTAK

46 Hammerfest kommune Økonomiplan og handlingsprogram 2013 Årsbudsjett Kommunestyrets vedtak BU Rekrutteringstiltak skoleområdet Regnskap 2008 og regnskap per viser at skoleområdets budsjett til annonsering, er alt for lavt. Budsjettet er på kr ,, mens forbruket per aug. er kr ,. I tillegg er det ikke avsatt øremerkede midler til å iverksatte rekrutteringstiltak som boligtilskudd og besøk ved høgskoler/universitet. Prøveordningen med boligtilskudd (kr ,) i ett år mot 2 års bindingstid ser ut til å fungere og foreslås videreført inntil videre. I tillegg må vi, for å kunne konkurrere med andre kommuner, fortsatt kunne tilby ansatte flyttegodtgjørelse mot bindingstid. Budsjettrammen til dette formålet må også styrkes. Ut fra dette foreslås følgende styrking av budsjettet. Det er behov for økte ressurser til å finansiere ulike rekrutteringstiltak: Boligtilskudd, oppsøkende virksomhet ved høyskoler, flyttegodtgjøring. Vurdering av regnskap viser et samlet økt behov på 200, samt 100 til annonsering (flyttes til sentraladm.) (Fellesutgifter) Sum utgifter (Sektoradministrasjonen) Sum utgifter SUM NETTO TILTAK BU Statstilskudd barnehager Forventet inntektsøkning som følge av prisstigning på statstilskudd pr. barn i barnehage, jfr. statsbudsjett (Barnehageadministrasjon) Sum inntekter SUM NETTO TILTAK BU Styrking av barnevernet Pr. 2.tertial 2009 er barnevernets budsjettrammer til tross for ufrivillige vakanser overskredet med kr Hovedårsaken til overskridelsene er en formidabel økning i utgiftene til ettervern som følge av endringer i barnevernsloven. I tillegg er det også stor økning i utgiftene til forebyggende tiltak utenfor familien (Barnevern) Sum utgifter SUM NETTO TILTAK BU Styrking av mat og drikke Styrking av mat og drikke i alle barnehagene som følge av prisstigning over flere år. Merutgiften dekkes av skjønnsmidler (Barnehageadministrasjon) Sum utgifter Sum inntekter SUM NETTO TILTAK

47 Hammerfest kommune Økonomiplan og handlingsprogram 2013 Årsbudsjett Kommunestyrets vedtak BU Styrking grunnskoleundervis. språklige minoriteter Den store tilflyttingen av barn fra språklige minoriteter medfører også et økt behov for lærerressurser i grunnskolen. Høsten 2009 har vi funnet det nødvendig å etablere en egen innføringsklasse for elever fra trinn (lokalisert til Baksalen skole). I sept. er det 13 elever i klassen. I tillegg får noen nytilflyttede elever undervisning ved den skolen de sokner til (Elvetun: 1.og 2. trinn, Breilia: trinn). Det er behov for 2 lærerstillinger til innføringsklassen. et er iverksatt ved intern omdisponering av lærere høsten Det er imidlertid også behov for å styrke undervisningen for elevene som ikke går i innføringsklassen med en ny lærerstilling. Utgiftene til dette dekkes ved økning i det statlige integreringstilskuddet. Medfører økning på en lærerstilling (Kommunale tilbud) Sum utgifter (Generelle statstilskudd flykninger) Sum inntekter SUM NETTO TILTAK BU Økt foreldrebetaling kommunale barnehager Bruk av nasjonalt fastsatt maksimalsats på kr. 2330, pr. mnd betyr en økning på kr 80, pr. mnd pr barn. Satsen har ikke vært økt i Hammerfest kommune de siste årene. Statens frysing av maksimalsats betyr at prisen reelt sett blir redusert med 75, pr mnd fra 2009 til (Barnehageadministrasjon) Sum inntekter SUM NETTO TILTAK ØF: Leie av moduler Elvetun barnehage Leie av moduler. Drift av 1 ny avdeling. Sum utgifter Sum inntekter (Vedlikehold) Sum utgifter SUM NETTO TILTAK

48 Hammerfest kommune Økonomiplan og handlingsprogram 2013 Årsbudsjett Kommunestyrets vedtak 9 Sektor for helse og pleie 9.1 Status og utviklingstrekk Sektor for helse og pleie består av enhetene som tidligere var i sektor for pleie og omsorg, og i sektor for helse. Sektoren omfatter pr i dag 11 virksomhetsområder. Fagstaben består av både fagspesifikke ansvarsområder og tjenester som i stor grad er tverrsektorielle. Det pågår en vurdering av den administrative organiseringen av de ulike enhetene som en del av det videre arbeidet med Forbedret ressursbruk. Sektoren har i 2009 lagt ned et betydelig arbeid i utarbeidelse av forslag til rom og funksjonsbeskrivelse for omsorgsenter. En videreutvikling av dagens tjenestetilbud, driftsnivå og bygningsmessige forhold vil være sentralt for å imøtekomme behovene for omsorgsboliger og sykehjemsplasser som er pr i dag og som vil komme i nær fremtid, og ikke minst driftsopplegg som sikrer optimal ressursutnyttelse. Dette gjelder drift av sykehjem, alderspensjonat, aldershjem og bokollektiv, og ikke minst fremtidig kjøkkendrift. Gjennom Forbedret ressursbruk er det videre påpekt at det finnes rasjonaliseringsgevinster ved videre utvikling av omsorgsboliger for Tjenesten for funksjonshemmede. Behovet for omsorgsboliger til denne målgruppen er større enn det vi kan tilby pr i dag, og behovet stiger raskt. Med dagens desentraliserte drift av disse boligene utnyttes ikke ressursene optimalt, og desentralisert drift er utfordrende for oppfølgingen av kvaliteten på tjenestene som leveres. En videre konkretisering av dette påbegynte arbeidet i Forbedret ressursbruk er viktig for tjenestens videre utvikling både faglig og økonomisk. Sektoren har betydelige utfordringer knyttet til rekruttering og bemanning. Det er på det rene at turnuser og bemanningsplaner ikke er i tråd med behovene i flere av enhetene, samtidig som tilgangen på personell innen alle kategorier ikke dekker sektorens behov. Periodevis er opptil 20 % av stillingene i sektoren vakante, noe som medfører kostbar drift med betydelig overtidsbruk og innleie av fra vikarbyrå. Det arbeides tungt med identifisering av tiltak for å rette opp denne situasjonen både på kort og lang sikt. 48

49 Hammerfest kommune Økonomiplan og handlingsprogram 2013 Årsbudsjett Kommunestyrets vedtak 9.2 Økonomi og ressurser Virksomhetene i tidligere sektor for pleie og omsorg hadde betydelige økonomiske avvik i 2008, og avvikene er fortsatt i Å oppnå realistiske budsjetter for virksomhetene har en høy prioritet. Sektoren har jobbet med forbedring av arbeidet med enkeltvedtak for å sikre at kommunen får de tilskudd for ressurskrevende bruker som mulig å få, og det legges opp til en fortsatt økning i skjønnstilskudd som vil bidra i finansieringen av nye driftsøkninger. Flere av virksomhetene har ikke bemanningsplaner og turnuser i tråd med endrede behov over tid. For å gi et forsvarlig tilbud har en vært nødt til å bruke mye overtid og innleie av vikarbyrå, noe som har medført økonomiske avvik. Det er som en konsekvens av dette lagt opp flere tiltak for å styrke grunnbemanning som vil være mer i tråd med anbefalte normer for pleiedekning. Dette vil bidra til å redusere overtidsbruk og behov for innleie av personell. I første omgang gjøres slike grep på Pensjonærhjemmet, Rypefjord sykehjem 2.etg og Rypefjord alderspensjonat og bokollektiv. Tjenesten for funksjonshemmede har betydelige faglige og økonomiske utfordringer, kombinert med generelle bemanningsutfordringer som hele sektoren har. I forhold til ressurskrevende brukere foreslås det økninger i tråd med de enkeltvedtak som finnes, og de tilbud som forventes opprettet i løpet av. ene er i stor grad finansiert gjennom økt skjønnstilskudd. Dette vil bidra til realistiske budsjetter i tråd med de tjenester som leveres. Den faglige og kvalitative delen av tjenesten er også en vesentlig utfordring, og det foreslås driftsøkninger for å forbedre kvalitetssikring og ledelse av tjenestene, samt lukke avvik en har fått etter tilsyn. Avlastningen åpner sent 2009 i nye lokaler, og det foreslås driftsøkning i tråd med de vedtak som er fattet om avlastningstilbud. Ergo/fysioterapi har driftsøkninger som konsekvens av nasjonal omlegging av finansieringen av privatpraktiserende fysioterapeuter, og økningen av kommunalt driftstilskudd må sees i sammenheng med rammetilskuddet. 9.3 Satsingsområder Handlingsprogram Sektoren har siste halvår 09 intensivert arbeidet med innføring av programmet Shift manager, som vil bli et godt verktøy for virksomhetene. Programmet vil gi bedre kontroll av personalressursene på tvers av virksomhetsområdene, og forventes å være i full drift i alle enheter tidlig i. Arbeidet med den kulturelle spaserstokken videreføres i, og kommunen er blitt tildelt av statlige midler til formålet. Arbeidet skjer i nært samarbeid med virksomhet kultur og idrett. Bemanningsutfordringene i sektoren er betydelige, noe som synliggjøres gjennom mange vakanser, mye overtidsbruk, og mye leie av eksternt personell. Det er nedsatt en bredt sammensatt arbeidsgruppe som skal jobbe frem forslag til tiltak for å imøtekomme dette. I budsjett har en lagt opp til styrket grunnbemanning på flere enheter, og det vil bidra til forbedringer. Forslagene til videre og mer langsiktige tiltak vil bli presentert tidlig i. Omsorgssentersaken vil avhengig av videre politisk mandat ha høy prioritet i sektoren, og det må i den sammenheng legges opp til snarlige avklaringer omkring videre driftsformer og driftsnivå for berørte virksomhetsområder. Eldrebølgen er nært forestående, og kommunen må tilpasse drifts og investeringstiltak i forhold til dette. 49

50 Hammerfest kommune Økonomiplan og handlingsprogram 2013 Årsbudsjett Kommunestyrets vedtak Tjenesten for funksjonshemmede har store forbedringsområder å ta tak i. Turnover blant ledere i tjenesten er urovekkende høyt, og avvik etter tilsyn gir grunn til bekymring for den kvalitet og faglig standard tjenesten har. Sektoren må ha fokus på å sikre et bedre faglig og kvalitativt nivå på de tjenestene som leveres, og tjenestens videre utvikling må følges nøye i tiden som kommer. 9.4 Driftsendringer Sektor helse og pleie Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Inntekt Utgift Netto Kapittel : Sektor helse og pleie HP Avlastningen Avlastningen åpner igjen i nytt bygg, med full drift hele. Antall søkere og behov er større enn tidligere år, og enheten må bygges opp for å dekke dette behovet. Innebærer økning i statlige refusjoner. Opprettelse av 8 årsverk (Avlastning Turistveien 55) Sum utgifter (Øvrige generelle statstilskudd) Sum inntekter SUM NETTO TILTAK HP Barnebolig 2 Etablering av barnebolig 2, som følge av ny ressurskrevende bruker som flytter til kommunen i. Medfører økte refusjoner jfr. ordningen med ressurskrevende brukere. Medfører opprettelse av 4,83 årsverk. Nytt tiltak som følge av barn som flytter til Hammerfest. Får halvårsvirkning i (Barnebolig 2) Sum utgifter (Øvrige generelle statstilskudd) Sum inntekter SUM NETTO TILTAK

51 Hammerfest kommune Økonomiplan og handlingsprogram 2013 Årsbudsjett Kommunestyrets vedtak HP Etablering barnebolig 1 Etablering av barnebolig 1, og overgang fra prosjektdrift til ordinær drift. Medfører økte refusjoner jfr. ordningen med ressurskrevende brukere. Opprettelse av 10,39 årsverk. Overgang fra prosjekt til drift, som i dag ikke er fullt ut budsjettert i PLO eller skole. Vesentlig del av avvik i (Barnebolig Turistveien 51) Sum utgifter (Øvrige generelle statstilskudd) Sum inntekter SUM NETTO TILTAK HP Hjemtjenesten Ekstraordinært tiltak for ressurskrevende bruker som gir økte skjønnsmidler og nettokostnad på Økning i 5 årsverk, 3 sykepleierstillinger og 2 hjelpepleierstillinger. Må sees i sammenheng med eksisterende overtid, da tiltaket allerede er i gang (og ikke budsjettert), bidrar til avviket i (Hjemmesykepleien) Sum utgifter (Øvrige generelle statstilskudd) Sum inntekter SUM NETTO TILTAK HP Kjøp av tjenester Utbetaling av egenandeler til leger i legevakt. Egenandeler inntektsføres på art egenandeler 3235 (AMK sentralen) Sum utgifter SUM NETTO TILTAK HP Kjøp av tjenester (praksiskomp. fastleger) Forventes økning avtaler med KS På denne utgiftsposten kommer også andre kostnader. 90 % gjelder praksiskomp (Legetjenesten) Sum utgifter SUM NETTO TILTAK

52 Hammerfest kommune Økonomiplan og handlingsprogram 2013 Årsbudsjett Kommunestyrets vedtak HP Kommunalt driftstilskudd Allmed Allmed flytter i nye lokaler og driftsandelen til turnusleger øker. Anslag fra Allmed på kr pr år. Innflytting 1. mars (Legetjenesten) Sum utgifter SUM NETTO TILTAK HP Kommunalt driftstilskudd fastleger(basistilskudd) Utgiften kommer som rammeoverføring NAV 3230 (Legetjenesten) Sum utgifter SUM NETTO TILTAK HP Overføring staten (Hammerfest sykehus) Legevaktavtalen med Hf sykehus skal reforhandles og sykehuset har foreslått en økning fra kr til kr. Kostnaden er hovedsaklig lønn til personale og det er lagt inn en liten økning i bud (AMK sentralen) Sum utgifter SUM NETTO TILTAK HP Pensjonærhjemmet Pensjonærhjemmet har generelt sett pleiedekning i henhold til nasjonale standarder, men i likhet med øvrige virksomheter PLO turnuser med redusert bemanning i helgene. For å ha forsvarlig bemanning også i helg foreslås det opprettelse av 0,3 årsverk (Hammerfest Pensjonærhjem) Sum utgifter SUM NETTO TILTAK

53 Hammerfest kommune Økonomiplan og handlingsprogram 2013 Årsbudsjett Kommunestyrets vedtak HP Rypefjord alderspensjonat/bokollektiv I spesialavdelingen/bokollektivet er det ofte at det kun 1 på jobb med 10 demente. Nasjonalt er det anbefalt en pleietetthet på 1:3 i spesialavdelinger, noe vi ikke har pr i dag. Videre er det for alderspensjonatet pr i dag en grunnbemanning som gjør at en må leie inn ekstra personell for å få en forsvarlig bemanning og drift. Disse elementene er en del av det avviket i For å få inn en forsvarlig bemanning forslås det også her styrket grunnbemanning med 2,5 årsverk, og resterende del av tiltaket til budsjettering av variabel lønn (Rypefjord Alderpensjonat) Sum utgifter (Bokollektivet for senil demente) Sum utgifter SUM NETTO TILTAK HP Rypefjord sykehjem 2. etg. Skjermet avdeling har pr i dag turnus med redusert bemanning i helgene. For å oppnå nasjonal anbefaling på pleiefaktor på skjermede avdelinger må denne styrkes med 0,63 årsverk (Rypefjord sykehjem 2. Etasje) Sum utgifter Sum inntekter SUM NETTO TILTAK HP Salg av materiell Salg materiell (fra fastleger Bryggen og Skarven legesentre) Avtaleregulerte inntekter 3230 (Legetjenesten) Sum inntekter SUM NETTO TILTAK HP Salg av tjenester Avtaleregulerte inntekter. Leieinntekter fra fastleger Bryggen og Skarven. Har lagt inn økning på kr , for å komme opp til sektorens forslag (Legetjenesten) Sum inntekter SUM NETTO TILTAK

54 Hammerfest kommune Økonomiplan og handlingsprogram 2013 Årsbudsjett Kommunestyrets vedtak HP Skaidiveien Skaidiveien har brukere som på bakgrunn av pålegg fra fylkesmannen må ha ekstra ressurser og forbedrede vedtak. et medfører økte refusjoner jfr. ordningen med ressurskrevende brukere, og opprettelse av 2 årsverk. Nettokostnad er (Omsorgsbolig Skaidiveien) Sum utgifter (Øvrige generelle statstilskudd) Sum inntekter SUM NETTO TILTAK HP Statlige refusjoner Statlige refusjoner for turnusleger. Avtaleregulerte inntekter 3230 (Legetjenesten) Sum inntekter SUM NETTO TILTAK HP Tjeneste for funksjonshemmede Tjenesten for funksjonshemmede har alvorlige avvik etter tilsynsbesøk, hvor en må gjøre grep for å styrke faglig kompetanse og kvalitetssikring av tjenestene som leveres. Det er videre behov for ressurser å sikre oppfølgning av refusjoner knyttet til ressurskrevende brukere, samt faglig håndtering av 4asaker (makt og tvang). et vil sikre at kommunen får optimal uttelling av refusjoner for ressurskrevende brukere, samt sikre at driften på enhetene blir på et faglig forsvarlig nivå og at en kan lukke avvikene tjenesten har. Den desentraliserte driften i tjenesten i dag vanskeliggjør tilstrekkelig faglig oppfølging av driften på enhetene. innebærer styrking av faglig ledelse og tilstedeværelse av ledelse på enhetene, og vil bidra til å lukke avvik tjenesten har fått etter tilsyn. Administrasjonen jobber med en administrativ reorganisering av tjenesten samlet, for å oppnå bedre styring og ressursbruk i tjenesten totalt sett. Pr i dag er turnover på ledernivå alarmerende høyt, og utfordringene i tjenesten komplekse og krevende. Ny organisering og styrket faglig ledelse vil være avgjørende for å oppnå forsvarlig faglig kvalitet i tjenesten. Medfører samlet opprettelse av 3 årsverk, som i all hovedsak finansieres gjennom økte refusjoner for ressurskrevende brukere (Omsorgsbolig Turistveien 51) Sum utgifter (Øvrige generelle statstilskudd) Sum inntekter SUM NETTO TILTAK

55 Hammerfest kommune Økonomiplan og handlingsprogram 2013 Årsbudsjett Kommunestyrets vedtak HP Turistveien 51 Midlertidig tilbud til ressurskrevende bruker som skal gis av ekstern part i en annen kommune (Omsorgsbolig Turistveien 51) Sum utgifter SUM NETTO TILTAK HP Veterinærvakten Kostnader til veterinærvakten øremerkede midler (Sektoradministrasjon Helse) Sum utgifter Sum inntekter SUM NETTO TILTAK HP Økte utgifter medisiner/medisinske forbruksvarer Siste endring Justeres opp p.g.a. prisøkning 3230 (Legetjenesten) Sum utgifter SUM NETTO TILTAK HP Leasing av bil ergo og fysioterapitjenesten Tjenesten har ikke leasingbil eller budsjetterte kostnader for leasingbil idag, men har en liten eldre varebil som kommunen eier. Tjenesten har ansvar for utlevering og service på hjelpemidler,. Dagens bil er ikke stor nok til deres behov, og mangler lift. Det er notert flere avviksmeldinger grunnet dette (vekt/løft/manglende arbeidsredskap). Grunnet vekt og størrelse på hjelpemidlene de transporterer må de ha annet og mer egnet kjøretøy 3300 (Ergo og fysioterapitjenesten) Sum utgifter SUM NETTO TILTAK Beskrivelse HP Statstilskudd private fysioterapeuter Økt tilskudd private fysioterapeuter jfr. nasjonal ordning finansiert gjennom rammetilskudd 3300 (Ergo og fysioterapitjenesten) Sum utgifter SUM NETTO TILTAK

56 Hammerfest kommune Økonomiplan og handlingsprogram 2013 Årsbudsjett Kommunestyrets vedtak 10 Sektor for samfunn og utvikling 10.1 Status og utviklingstrekk Sektor for samfunn og utvikling innbefatter virksomhetene, Plan og utvikling, Kommunalteknisk prosjekt og drift, Kultur og idrett, VOsenter/innvandrertjeneste og Brann. I tillegg håndterer sektoren oppgavene innenfor byggforvaltning kommunale bygg, inntil disse oppgaver overtas av Hammerfest Eiendom KF. Dette er en sektor med et meget stort spenn i oppgaver og ansvarsområde. Dette gjør at det ikke oppfattes som hensiktsmessig å opprette en fagstab for sektoren. De ulike virksomhetene må derfor ha den nødvendige fagkompetanse innenfor egne rekker. Plan og utvikling Virksomheten omfatter næringsarbeid, planarbeid, byggesaksarbeid, kart/oppmåling og miljø. Selv om det i de siste to årene har vært relativt rolig når det gjelder byggeaktivitet i kommunen, er det helt tydelig at det i samfunnet er store forventninger til den framtidige utviklingen. Dette gjenspeiles i mange store arealplansaker og planprosesser for øvrig, mange forespørsler/ønsker fra ulike bedrifter om å etablere seg i Hammerfest, osv. Dette er meget positivt, men stiller også store krav til kompetanse og ressurser i egne rekker. Gjennom strategisk næringsplan, arbeid med miljøprosjekter, kommuneplanens arealdel, planlegging av ny flyplass, ny innfartsvei, større boligområder og industriområder m.m, samt å gjøre nødvendige grep i forhold til Goliatutbyggingen, sørger vi for å gjøre kommunens del at arbeidet med å legge til rette for en god og sund vekst i mange år framover. Kommunalteknisk prosjekt og drift. Virksomheten omfatter arbeidet med kommunalteknisk prosjekter, vei/verksted, vann/avløp og park. En lang rekke større og mindre prosjekter håndteres av enheten, så som opprusting av sentrumsgatene, store veiutbedringer, prosjektering og bygging av boligfelt og industriområder, skredsikring, snøskjermer, parkanlegg, lekeplasser osv. Framover vil det måtte gjennomføres store prosjekter for å sikre god vannforsyning og oppfyllelse av krav til rensing av avløp. Solid oppfølging av alle prosjektene er en forutsetning for god økonomisk styring. I tillegg blir det viktig å følge opp statlige og regionale veimyndigheter for å sikre nødvendig framdrift i arbeidet med riksveinettet og fylkesveiene i vårt område. Det er viktig og fortsatt ha fokus på tilstrekkelig og kvalitetsmessig godt utstyr, og tilstrekkelige driftspersonell med kompetanse til å møte kravene til vannkvalitet og rensing av avløpsvann, og også yte gode tjenester innenfor veivedlikehold sommer og vinter, samt tilrettelegging og pleie av eksisterende og nye grøntarealer. 56

57 Hammerfest kommune Økonomiplan og handlingsprogram 2013 Årsbudsjett Kommunestyrets vedtak Virksomheten har også ansvaret for kommunens overordnede beredskapsplanlegging, og det pågående arbeidet med risiko og sårbarhetsanalyser vil ha økonomiske/budsjettmessige konsekvenser i årene fremover. Kultur og idrett. Virksomheten består av biblioteket, Arktisk kultursenter, kulturskolen, ungdomstjenesten og idrett. Målsetningene for virksomheten er beskrevet i hovedmålet i kommuneplanen om at Hammerfest skal være en attraktiv kommune å bo og besøke, og delmålene: Et mangfoldig kulturtilbud preget av kvalitet. Et aktivt lokalsamfunn med tilhørighet for alle og en sterk identitet. Et bredt tilbud av aktiviteter og møteplasser som inspirerer, underholder, som gir kunnskap og gode opplevelser. Virksomheten preges av et høyt aktivitetsnivå med bred faglig spennvidde. Til nå har det vært relativt gode driftsrammer i virksomhetene. Det har vært gjort et grundig arbeid for å tilpasse Arktisk kultursenter til en realistisk økonomisk drift i tiden fremover. Den nylig vedtatte kulturloven fordrer at alle norske kommuner skal utarbeide en kulturlov for sin kommune. Det vil være høyt prioritert å igangsette dette arbeidet. Innen bibliotek er det igangsatt en utredning om planmidler for utbedring av eksisterende bibliotekbygg eller nybygg. Det er behov for en modernisering for å få et moderne og tidsriktig bibliotek i kommunen. På idrettssiden videreføres rehabiliteringsplanen for utendørs idrettsanlegg hvor tidligere vedtatte årlige summer fortsatt ligger inne. Store utbygningsprosjekter som ny fotballhall og turnhall er i planleggingsfasen. VOsenter og innvandrertjenesten Virksomheten består av voksenopplæringssenter og innvandrertjeneste. Hammerfest kommune er en attraktiv bosettingskommune for flyktninger og arbeidsinnvandrere. De fleste nyankomne flyktningene har minimale norskkunnskaper, og mange har lav/ingen grunnutdanning fra hjemlandet. Alle som er bosatt i år, er i en eller annen form for arbeid/tiltak. Voksenopplæringssenteret opererer imidlertid med ventelister når det gjelder norskopplæring. Elevantallet har tredoblet seg på ett år og dette medfølger at vi opplever plassmangel (kontorplasser og klasserom), mange nye tilsettinger og press på de ansatte ved Voksenopplæringssenteret. Det er viktig at mangel på rom og kontorplasser løses så snart som mulig for å sikre undervisningstilbudet og trivsel på jobben for de ansatte. Antall voksne elever med spesialundervisning etter enkeltvedtak er også økende (afasi, stemmevansker, lese og skrivevansker, psykososiale problemer). Dette medfører økt etterspørsel for lærere med spesialundervisnings kompetanse. Hammerfest kommune har også nylig tatt imot de første enslige mindreårige asylsøkere som trenger et tilpasset opplæringstilbud. Vi forventer at vi skal ta imot flere enslige mindreårige i årene fremover og dette medfører utvidelse av grunnskoletilbud for voksne som Voksenopplæringssenteret tilbyr i Videregående skoles lokaler. Brann Virksomheten skal i tillegg til å yte nødvendig brannberedskap og forebygging arbeid til Hammerfestsamfunnet, overholde avtale med Avinor om utførelse av brann/redning og 57

58 Hammerfest kommune Økonomiplan og handlingsprogram 2013 Årsbudsjett Kommunestyrets vedtak plasstjenester på Hammerfest Lufthavn. Avtalen med Avinor gjør at store deler av brannvesenets ressurser låses til flyplassrelaterte forhold. I tillegg gjør krav til kompetanse både for å utføre arbeid for Avinor og for verksomhetens ordinære drift, at det må brukes relativt store ressurser på kursing/skolering. Avtalen oppfattes som overmoden for revidering, og arbeidet med en ny avtale er i sluttfasen. Virksomheten har i all hovedsak godt brannutstyr, men det er nødvendig å gå til innkjøp av ny tankbrannbil og snorkelbil, for å sikre en god brannberedskap. Hammerfest Eiendom KF. Dette er ikke en del av sektorens ansvarsområder, men kommenteres likevel her i og med at deler av tidligere Teknisk drift (forvaltningen av kommunale bygg) overføres til KF et fra. Dette utgjør kr , for år. I tillegg til de personellmessige og økonomiske overføringene, vil det være nødvendig med en god grenseoppgang når det gjelder hva som skal være KF et ansvar og hva som skal være kommunens ansvar i framtiden. Det må lages gode samarbeidsavtaler som sikrer klare linjer, og som også sikrer at en kan ta ut de forutsatte stordriftsfordelene ved en slik organisering Økonomi og ressurser Virksomheten Brann har hatt til dels betydelige økonomiske avvik. Dette skyldes i hovedsak at gjeldende avtale med Avinor medfører bruk av større ressurser enn det som kan håndteres innenfor eksisterende budsjettrammer. Det er all grunn til å tro at en ny avtale med Avinor vil medføre en betydelig økning av inntektene ved salg av tjenester, men også betydelig oppbemanning. I sum vil dette etter all sannsynlighet medføre økte utgifter for Brann i forhold til budsjett 2009, men målet er at det ikke skal øke i forhold til regnskapstallene. For de øvrige virksomhetene på sektoren vil det ikke være aktuelt/nødvendig med driftsøkninger, med unntak av en liten økning i forbindelse med drift av AKS. Innenfor sektoradministrasjonen har det vært nødvendig å redusere budsjettet betydelig for å gi plass til allerede politisk vedtatte tiltak, og nye tiltak som må prioriteres høyere. Innenfor virksomhet Plan og utvikling har det vært vanskelig å få kvalifiserte søkere til vakante stillinger. Dette gjelder særlig innenfor plan og byggesak, områder som er meget viktig for en kommune i vekst. Når det gjelder plan synes dette nå å kunne løse seg, men for byggesak er dette fortsatt en utfordring. Innenfor virksomhet kommunalteknisk prosjekt og drift, vil det hele tiden måtte gjøres en avveiing mellom bruk av eksterne konsulenter og å tilføre virksomheten egne personalressurser. Dette særlig dersom det fortsatt skal gjennomføres et så stort antall prosjekter som nå. Det er ikke tatt høyde i budsjettet for å løse VOsenterets plassmangel, men det blir viktig å følge denne problemstillingen nøye i tiden framover. Det knyttes stor spenning til om Hammerfest Eiendom KF vil kunne yte en bedre tjeneste når det gjelder byggforvaltning, enn det som ble gitt av slike tjenester fra kommunen tidligere. 58