Økonomiplan Økonomiplan Budsjett 2010 Adm. forslag

Transkript

1 Økonomiplan Økonomiplan Budsjett 2010 Adm. forslag Budsjett 2011 Formannskapets Kommunestyrets innstilling vedtak

2

3 Innholdsfortegnelse 1 VEDTAK I KOMMUNESTYRET VEDTAK RÅDMANNENS INNLEDNING ORGANISASJON HAMMERFEST KOMMUNE VISJON, STRATEGI OG MÅL FOKUSOMRÅDER I PLANPERIODEN SAMFUNNSUTVIKLING BRUKERE OG TJENESTER MEDARBEIDERE KOMMUNEØKONOMI ØKONOMISK ANALYSE NASJONALØKONOMISKE RAMMER FOR KOMMUNEØKONOMIEN UTVIKLINGEN I HAMMERFEST KOMMUNES ØKONOMI KONSEKVENSJUSTERT DRIFTSBUDSJETT ENDELIG ØKONOMIPLAN SENTRALADMINISTRASJON ORGANISASJON STATUS OG UTVIKLINGSTREKK UTFORDRINGER OG SATSNINGSOMRÅDER I BUDSJETTPERIODEN UTFORDRINGER OG SATSNINGSOMRÅDER I ØKONOMIPLANPERIODEN UTFORDRINGER OG SATSNINGSOMRÅDER UTOVER ØKONOMIPLANPERIODEN DRIFTSENDRINGER Prioriterte tiltak Tiltak som det ikke er funnet rom til i planperioden BUDSJETT 2011 FOR SEKTOREN NAV ORGANISASJON STATUS OG UTVIKLINGSTREKK UTFORDRINGER OG SATSNINGSOMRÅDER I ØKONOMIPLANPERIODEN BUDSJETT 2011 FOR SEKTOREN KOSTRA ANALYSER Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger Brutto driftsutgifter pr. sosialhjelpmottaker BARN OG UNGE ORGANISASJON STATUS OG UTVIKLINGSTREKK UTFORDRINGER OG SATSNINGSOMRÅDER I BUDSJETTPERIODEN UTFORDRINGER OG SATSNINGSOMRÅDER I ØKONOMIPLANPERIODEN DRIFTSENDRINGER Prioriterte tiltak Tiltak som det ikke er funnet rom til i planperioden BUDSJETT 2011 FOR SEKTOREN KOSTRA - ANALYSER Brutto driftsutgifter i kroner pr. barn i kommunal barnehage - opphold og stimulering Netto driftsutgifter per innbygger 6-15 år i kroner, grunnskoleopplæring Barnevern - Netto driftsutgifter til sammen pr. innbygger HELSE OG PLEIE ORGANISASJON STATUS OG UTVIKLINGSTREKK

4 10.3 UTFORDRINGER OG SATSNINGSOMRÅDER I BUDSJETTPERIODEN UTFORDRINGER OG SATSNINGSOMRÅDER I ØKONOMIPLANPERIODEN UTFORDRINGER OG SATSNINGSOMRÅDER UTOVER ØKONOMIPLANPERIODEN DRIFTSENDRINGER Prioriterte tiltak Tiltak som det ikke er funnet rom til i planperioden BUDSJETT 2011 FOR SEKTOREN KOSTRA - ANALYSER Plasser i institusjon i prosent av innbyggere over 80 år Brutto driftsutgifter, institusjon pr. kommunal plass SAMFUNN OG UTVIKLING ORGANISASJON STATUS OG UTVIKLINGSTREKK UTFORDRINGER OG SATSNINGSOMRÅDER I BUDSJETTPERIODEN UTFORDRINGER OG SATSNINGSOMRÅDER I ØKONOMIPLANPERIODEN UTFORDRINGER OG SATSNINGSOMRÅDER UTOVER ØKONOMIPLANPERIODEN DRIFTSENDRINGER Prioriterte tiltak Tiltak som det ikke er funnet rom til i planperioden BUDSJETT 2011 FOR SEKTOREN KOSTRA - ANALYSER Brutto driftsutgifter pr. km vei Netto driftsutgifter for kultursektoren pr. innbygger IKKE PRIORITERTE TILTAK DRIFT SENTRALADMINISTRASJON BARN OG UNGE HELSE OG PLEIE SAMFUNN OG UTVIKLING INVESTERINGER I ØKONOMIPLANPERIODEN INVESTERINGSRAMME BESKRIVELSE AV INVESTERINGSBUDSJETT, ENDRINGER INVESTERINGSPROGNOSE OG PRIORITERINGER INVESTERINGSTILTAK Investeringer Hammerfest kommune Investeringer som foretas av Hammerfest eiendom KF, som får driftskonsekvenser for Hammerfest kommune IKKE PRIORITERTE TILTAK INVESTERING HAMMERFEST EIENDOM KF HAMMERFEST KOMMUNE

5 1 Vedtak i Kommunestyret Vedtak Hammerfest kommunestyre vedtar: 1. Budsjettbalanse Budsjett 2011 vedtas i balanse. Rådmannen legger frem en revidert økonomiplan innen juni 2011 som er i balanse også for perioden Oppstilling av budsjett Første året i økonomiplan vedtas som årsbudsjett Kommunestyret vedtar årsbudsjettet på programområdenivå. I tråd med delegasjonsreglementet fordeler administrasjonen rammene videre på detaljpostnivå innenfor sentraladministrasjon og sektorene. 3. Investeringer Investeringene vedtas i samsvar med foreliggende investeringsplan. 4. Låneopptak For finansiering av investeringer i hovedplan vann og hovedplan avløp tas opp lån på kr i Løpetid 30 År. Øvrige investeringer finansieres av overførsel fra Hammerfest eiendom KF i forbindelse med overtakelse av pågående byggeprosjekter. Resterende beløp som overføres fra Hammerfest eiendom KF benyttes til nedbetaling av gammel gjeld i Hammerfest kommune. Det legges frem egen sak på dette når regnskap 2010 er avsluttet. Det opptas nye startlån på inntil kr.60 mill. Administrasjonen kan fordele låneopptaket utover året ettersom behovet melder seg. 5. Skatt Hammerfest kommunes skatteøre for formue og inntekt for 2011 skal være lovens maksimumssats. 6. Eiendomsskatt Med hjemmel i eiendomsskatteloven 2 og 3 fastsetter kommunestyret eiendomsskatten for 2010 slik: Eiendomsskatten skrives ut på verker og bruk i hele kommunen. På øvrige eiendommer utskrives eiendomsskatten innenfor grensert som er satt i kommunestyrevedtak av (sak 105/03) Skattesatsen settes til 7 promille av takstgrunnlaget. For boliger som er bygd de siste 15 årene skal følgende skattesatser gjelde: a. For boliger som er mellom 0-5 år gamle settes skattesatsen til 4 promille. b. For boliger som er mellom 6-10 år gamle settes skattesatsen til 5 promille. c. For boliger som er mellom år gamle settes skattesatsen til 6 promille. Bunnfradrag for boliger fastsettes slik: 5

6 Det gis et bunnfradrag på kr ,00 for en boenhet pr eiendom. For de neste boenhetene er bunnfradraget på kr ,00 Eiendomsskatten betales i fire terminer. 7. Driftsendringer Hammerfest kommunestyre vedtar de driftsendringer som fremgår av dokumentet Økonomiplan , årsbudsjett Handlingsregler Rådmannen legger innen juni 2011 frem forslag til handlingsregler for økonomistyringen i Hammerfest kommune. Endringer i drift/beskrivelse SA12 Sommerjobb for ungdom Hammerfest kommune bør profilere seg som arbeidsgiver og synliggjøre mangfoldet kommunen er satt til å løse. Det er viktig å videreutvikle tilbudet om sommerjobber for ungdom på flere områder. Dette ikke minst innenfor park og idrett. I tråd med dette settes det av kr per år i hele økonomiplanperioden til dette formålet. SA15 Oppretting av flere lærlingeplasser Hammerfest kommune har 10 lærlingeplasser. Vi trenger ungdommer for å møte framtidens behov for arbeidskraft. Videre trenger vi deres kreativitet og nytenking for å videreutvikle organisasjonen vår. Vi bør derfor øke antall unge arbeidstakere for å sikre oss framtidig faglært arbeidskraft og foreslår å utvide ordningen med 2 plasser til per år i hele økonomiplanperioden Det settes inn et beløp på kr per år i hele perioden. Tilskudd til venterom på DS-kaia En privat aktør har over en rekke år drevet venterom/oppbevaring og noe kiosksalg på DSkaia i Hammerfest. Venterommet er åpent allerede fra tidlig morgen før hurtigruta kommer. Dette er et godt tilbud der også buss- og båtpassasjerer til lokale og regionale ruter venter da det heller ikke er noe busskur eller andre venteromsfasiliteter i området. De har de siste årene slitt med å holde virksomheten i gang og vurderer nedlegging. I 2009 gikk kommunen inn med et tilskudd på kr for å holde det i drift. Vi ønsker at driften skal sikres og legger fra kommunens side inn kr per år i to år framover. Det er en dialog med havnevesenet om en deling av tilskuddet slik at de legger inn tilsvarende beløp slik at det samlede tilskuddet blir kr per år. Tilskuddet gjelder for budsjett årene 2011 og SU22 Sommerfeber Administrasjonen har foreslått tilskuddet til sommerfeber redusert med kr ,- fra budsjettåret Hammerfest kommunestyre går inn for en lavere reduksjon slik at kuttet blir på kr ,-. Det settes inn en økning på kr per år i forhold til administrasjonens forslag. Totalt vil det da være et samlet tilskudd på kr per år som videreføres i hele økonomiplanperioden. Prosjektmidler dugnadsinnsats idretten Hammerfest kommunestyre viser til arbeidet med å realisere en overtrykkshall ved tidligere Drikkevann v/forsølhøgda og turnhall i deler av Flerbrukshallen. Det vises videre til at kommunestyret har skjøvet hallprosjektet ut i tid i forhold til gjennomføringstidspunkt. Dette 6

7 med bakgrunn i den økonomiske situasjonen og at en ville få vurdert hvorvidt det var et billigere alternativ å realisere prosjektet ved Breidablikkvannet i Rypefjord. Det foreligger nå grovkalkyler som viser at dette etter all sannsynlighet ikke blir rimeligere enn hallprosjektet ved tidligere Drikkevann på Fuglenes. Det foreligger også vedtak om å se nærmere på måten idrettsanleggene er organisert på i Porsanger gjennom PIAS (Porsanger Idrettspark) Status for prosjektet ved Drikkevannet på Fuglenes er nå at utkast til reguleringsplan er ferdigstilt, det samme gjelder skisseprosjekt. Framdriften videre er at reguleringsplanen skal førstegangsbehandles på nyåret og være ferdig før sommeren Det er ønske om at idrettene som vil ha nytte av en ny overtrykkshall og turnidretten som vil få en turnhall i eksisterende flerbrukshall, trekkes inn i prosjektet sammen med andre aktuelle idretter. En sentral oppgave vil bli å se på kombinasjonsmuligheter av ulik typer virksomhet og organisering som kan gi prosjektet økonomis soliditet for gjennomføring. Videre arbeide med alternative finansieringskilder gjennom bidrag fra private bedrifter og organisasjoner. Det settes foreløpig av kr i 2011 der idretten gjennom idrettsrådet sammen med berørte idretter (spesielt turn og fotballmiljøet) kan jobbe med prosjektet for å finne løsninger som bringer disse prosjektene nærmere en realisering. Generelt er det ønske om en sterkere involvering fra idretten selv for realisering av denne type tiltak. Det forutsettes at idretten gjennom idrettsrådet kommer med en tilbakemelding innen 15.mai neste år der det skisseres opplegg for større deltakelse fra idrettens side. Saken behandles deretter politisk innen sommeren 2011 der også det økonomiske aspektet vurderes. SU27 Tilskudd til Hammerfest Alpinklubb I administrasjonens forslag er det ikke funnet rom for å videreføre tilskuddet til Hammerfest Alpinklubb på ,-. Dette på linje med en rekke andre gode formål. Hammerfest kommunestyre går inn for at tilskuddet delvis videreføres med kr per år i hele økonomiplanperioden. SA.05 Restaurering av maleri bystyresalen (endret tekst og omgjort til driftstiltak) Hammerfest kommunestyret viser til tidligere vedtak i kommunestyret der en skulle komme tilbake til konservering/restaurering av maleri i bystyresalen i forbindelse med budsjettbehandlingen for I tråd med dette avsettes kr til renoveringen i Det forutsettes at resten dekkes med innsamlede midler og eventuelle tilskudd. Kostnaden på kr ,- dekkes ved bruk av avsatte midler på disposisjonsfond. Endringer i investeringer/beskrivelse IN.SU07 Skredsikring/rasforebygging /Nyanlegg I adminisstrasjonens forslag til budsjett er det foreslått bruttoinvesteringer med 12 mill.kr per år i hele økonomiplanperioden Vi foreslår at investeringen reduseres med 2 mill.kr per år i hele økomomiplanperioden. Finansiering og netto driftskonsekvenser endres i tråd med dette. IN.SU12 Opparbeidelse av næringsareal Rypklubben Administrasjonen foreslår avsatt 1 mill.kr til utarbeiding av reguleringsplan og prosjektering for arealet på Rypklubben. Vi foreslår igangsettelse av dette arbeidet forskjøvet med ett år slik at budsjetteringen med 1 mill.kr forskyves fra 2011 til Beløpet som er avsatt til formålet i 2014 beholdes uendret. IN.HE13 Venterom Lotre 7

8 Her er situasjonen at hytta som skal benyttes som venterom i Lotre er kjøpt og lagret allerede i 2009 da dette ansvaret lå under teknisk drift. Det er også kommet til enighet med grunneier som har avstått grunn til en tomt til venterom. Lotre har veldig utilfredsstillende venteromsfasiliteter. Dette er et falleferdig skur uten toalettforhold. Tiltaket er i administrasjonens forslag ikke prioritert. Det foreslås at venterommet settes opp våren/sommeren Det er anslått at kostnadene til å rive gammel bygning, oppsett av lagret venterom og ordning med sanitære forhold vil beløpe seg til kr Det er forutsatt at Hammerfest eiendom forestår denne investeringen. Kommunens egenandel investeringen i 2011 blir kr Husleie fra 2012 vil beløpe seg til kr per år. IN.HE14 Garasje til brannbil i Akkarfjord Det foreslås at det settes av midler til å bygge ny garasje til brannbil i Akkarfjord i regi av Hammerfest Eiendom. Garasjen bygges fortrinnsvis slik at en bygning kan kombinere garasje og venterom ved ekspedisjonskaia. HE budsjetterer med 0,9 mill.kr til formålet i Kommunens egenandel investeringen blir i 2011 kr Det settes av husleie på kommunens budsjett med kr fra og med budsjettåret Verbale forslag: IN.SU26 Mellomvannet boligfelt Hammerfest kommunestyre viser til sitt tidligere vedtak om salg av tomter i Mellomvannet boligfelt til selvkost. Kommunestyret ber om at det snarest kommer en egen sak til politisk behandling der en får vurdert løsninger i forbindelse med kostnadene snarest mulig, slik at tomtene kan legges ut for salg i tråd med kommunestyret vedtak. Her må tomtekostnadene vurderes i forhold om det er behov for subsidiering eller ikke. Kommunestyret ber om at en slik vurdering også sees i sammenheng med at dette er ferdig opparbeidede tomter og det er lagt til rette for tilknytning til fjernvarme. Hammerfest kommunestyre er kjent med at kommunens administrasjon har kontakt mot entreprenør som har anleggsporsjekt som starter opp 1.kvartal 2011 og som har behov for masse. Dette for å samkjøre kommunens behov for å fjerne masse i boligfeltet og anleggsprosjektets behov for masse. Kommunestyrets ber om at en slik avklaring gis høy prioritet. Hammerfest kommunestyre er sterkt opptatt av at arbeidet med boligfeltet kommer i gang senest 2.halvår Dette sett i sammenheng med at befolkningsveksten klart viser at det er behov for flere boliger. I tråd med dette, bes administrasjonen senest ved vårens budsjettregulering som er bebudet av rådmannen, fremme forslag i forhold til finansiering av tomtefeltet slik at arbeidet kommer videre. Det tas sikte på at nødvendig finansiering sikres fra høsten 2011 og budsjettåret SU29 Økte driftsutgifter næringsavdelinga Avdeling for Samfunn og utvikling redegjør for at forpliktelser i forhold til bindende avtaler og øvrige politiske vedtak er større enn avdelingens budsjett på dette feltet. Det vises til eget notat fra administrasjonen der det framgår at underdekningen på kr kan reduseres ved nedprioritering eller reduksjoner av budsjettposter i forhold til enkelttiltak. Fra politisk siden ønsker vi å legge føringer på tiltak som kan reduseres eller utgå. Dette er følgende: Avsatte midler til Styringsgruppe Goliat reduseres med kr slik at det gjenstår kr Avsatt beløp til Tilskudd festivaler/kulturnæringer økes med kr slik at det samlet budsjetteres med kr Tiltaket på kr til å Videreutvikle Rypefjord som fiskerihavn utgår i 2011 da det foreløpig er byggeforbud i området som følge av arbeidet med vei og tunnelløsninger. Tiltaket tas inn igjen når bygge- og deleforbudet oppheves. 8

9 Prosjektet i forhold til Utvikling av ny industri basert på avfallshåndtering reduseres til kr Omdømmeprosjektet reduseres med kr slik at det gjenstår kr HE.10 Museet Det vises til at det er avsatt 3,5 mill kr til å kle inn museet slik at det blir tett. Av disse midlene disponeres kr ,- til prosjektering (utredning) i tilknytning til magasinet i Museet. BU15 Vakant utekontakt tilbake Etter tidligere vedtak i kommunestyret skal stillingen som utekontakt holdes vakant til og med Utfordringene i Hammerfest i forhold til narkotika og rus for øvrig, viser tydelig at det er behov for denne stillingen. Hammerfest kommunestyre ber ut fra dette om at administrasjonen finner midler innenfor egne rammer og det forutsettes at stillingen besettes fra 1.september HE? Endringer i investeringsprioritering barnehager Det er et økende behov for barnehageplasser som følge av befolkningsøkning og fødselstall. Utviklingen viser det allerede neste år vil bygge seg opp ventelister dersom en ikke finner snarlige løsninger for å øke antall plasser. Det er mulig å sette opp modulbarnehager med til sammen 4 eller 5 avdelinger Dersom en forutsetter en leietid på 3 år er dette rimeligere enn å bygge om Skihuset til barnehage og flytte Båthuset skole. Kostnadene per plass ved Båthuset beregnes til kr per plass, mens de er kr per plass ved modulbarnehager. Et eller flere modulbygg kan ha inntil 90 plasser, mens Båthuset gir en økning på 36 plasser. I tråd med dette vedtar Hammerfest kommunestyre at en går bort fra alternativet ved bruk av Båthuset og utsetter renoveringen og utvidelsen av Reindalen barnehage (HE.01) Investeringsmidlene som er avsatt til disse to prosjektene i 2011 rettes inn mot modulbarnehagen. Modulbarnehagene med inntil 5 avdelinger plasseres ved eksisterende barnehager. Plasseringen skjer samleteller delt i forhold til arealets beskaffenhet. Det er beregnet av kostnadene ved modulbarnehager vil beløpe seg til ca. 12,5 mill. kr. Investeringsmidler i 2011 omdisponeres slik for å ha dekning for dette: HE.01 Reindalen barnehage utsettes, omdisponering 4 mill. kr HE.02 Skihuset barnehage utgår, omdisponering 6 mill. kr HP.06 Tomtek. barnehage, noe omdisp mill. kr HE.03 Tyvenutvidelse Breidablikk utsettes 0,6 mill. kr Rådmannen kommer tilbake til saken i sin budsjettregulering våren 2011 dersom det er behov for driftsmidler for modulbarnehager fra medio august dersom det er behov for driftsmidler utover det som er lagt inn i budsjettet. 9

10 2 Rådmannens innledning Det er svært positiv utvikling i Hammerfest. Folketallet økte kraftig i 2009, og vi ser den samme utviklingen i Hittil i år (pr ) antydes det at folketallet har passert 9900 innbyggere, noe som gir en folketallsvekst på over 1,8% hittil i år. Denne veksten gir oss store økonomiske utfordringer både på drift- og investeringsområdene. Det satses tungt på flere barnehageplasser, og organiseringa og drift av pleietjenesten vurderes endret for å sikre framtidige gode og effektive tjenester. Det sentrale for å legge til rette for utviklingen blant annet med hensyn til boområder, industriområder og annen nødvendig infrastruktur, betyr å sikre at det er tilstrekkelig med planleggingsmidler/prosjektmidler i kommunen. Det har skjedd vesentlige endringer i dette budsjettet i forhold til det som ble lagt fram for ett år siden. Budsjettet inneholder ikke innsparingsposter som vakansesparing og sparing i forhold til prosjektet Forbedret ressursbruk. Områdene vann, avløp, renovasjon og feiing (VARF) er budsjettert med selvkost. Kommunen fikk en skattesmell i 2009 som ikke var forutsatt, noe som medvirket til et underskudd i Junivedtaket i kommunestyret i 2010 resulterte i store innsparinger, samt at det la noen føringer for framtidig drift og investeringer. Det er blant annet viktig at all merverdiavgift knyttet til investeringsområdet tilbakeføres investeringene, samt at det gjennomføres ytterligere 10 prosent egenfinansiering av investeringene. Vannkrisen vinteren 2010 resulterte i økte utgifter. Utfordringen for Hammerfest kommunes budsjett er å ha reserver som takler slike forhold. Administrasjonen arbeider svært aktivt for å ha kontroll med budsjettet. Budsjettdisiplin er sentralt og må være et endelig prinsipp i kommuneorganisasjonen. Siden kommunen fikk et underskudd i 2009, må det helst dekkes inn i 2010 for ikke å bli en ROBEK-kommune. Det er dermed svært viktig at vi kommer positivt ut i Videre i budsjettsammenheng er det verdt å merke seg at Hammerfest kommune i større grad bruker ressursene på våre kjerneområder. Tabellen under viser at Hammerfest kommune på konsernnivå har 5,6 % flere årsverk enn eksempelvis Sør Varanger. Tallene viser at kommuneadministrasjonens andel av årsverk i Hammerfest er på 13,9 %, noe som er lavere enn gjennomsnitt i Finnmark, kommunegruppe 12 og i Sør Varanger. Tallet kan gi en indikasjon på at den nye organisasjonen vår er mindre topptung og effektiv, samtidig som en skal vokte seg for å bli underadministrert. Kostra 2009: Sysselsetting i kommunene årsverk i Hammerfest Sør- Varanger Gj.snitt alle kommuner Gj.snitt Finnmark Gj.snitt kommunegr 12 Antall avtalte årsverk i kommunen som konsern 1089,3 1028, Antall avtalte årsverk i kommunen i alt 992,6 1000, Andel avtalte årsverk i 13,9 16,9 13,6 17,1 14,8 kommuneadministrasjonen Andel avtalte årsverk i barnehager 13,6 12,4 11,7 11,1 12,6 Andel avtalte årsverk i grunnskolen 28,8 28, ,1 26,3 Andel avtalte årsverk i helse- og sosialtjenester 34,2 34,7 41, ,2 Andel avtalte årsverk i tekniske tjenester 5,3 3, ,2 Andel avtalte årsverk i kultur 3,6 2,3 2,1 2,3 2,3 Andel avtalte årsverk annet 0,5 2,3 1,3 2,3 1,6 10

11 Driftsbudsjettet for 2011 og for årene fremover er en utfordring. Sektorene etterspør økte driftsmidler på nærmere 15 millioner kroner. Det er ikke funnet rom for dette i budsjettet. Det vises til sektorenes beskrivelser vedrørende disse forholdene. Driftsendringer vedrørende brannvesenet og mulig økte driftsutgifter i forbindelse med det nye hybelbygget, samt endret statlig finansieringsordning i forbindelse med innføring av lovpålagt krisesentertjenester, fører til økte driftskostnader. Det er avsatt kr 5 millioner som eget tiltak for å dekke disse tre forholdene. Det er avsatt nødvendige midler til lønnsøkning i 2011; 1%. Pensjonsutgiftene utvikler seg positivt og vi ser en forholdsvis nedgang i nivået. Det er ikke budsjettert med økning på eiendomsskatteinntektene. Skatteinntektene og rammeoverføringene baserer seg på et forsiktig anslag på skatt; 106,7 %. Kommunens egne lån har en rentesats på 5 %, noe som skyldes gamle fastrentelån. Overføringer til Hammerfest Eiendom KF er i tråd med tidligere vedtak. I forslaget fra administrasjonen ligger følgende investeringstiltak inne for 2011; digitalisering av tekniske arkiver, investeringsbehov IT (blant annet legetjenesten), sentrumsgater, vegbelysning, trafikksikkerhet, vann, avløp, skredsikring, 3d utstyr kinoen, prosjektmidler til Rypklubben næringsområde, fortau/gatelys Storvannsveien, investeringer storsvingen, investeringer legeutstyr (Allmed) og digital kino. Følgende investeringstiltak er foreslått gjennomført gjennom Hammerfest Eiendom KF: Reindalen barnehage, Skihuset barnehage, utvidelse Tyven lekeplass, tomtekostnader barnehage, midler til Baksalen skole, museet og hybelhus. Konsekvensene av dagens drift og av foretatte og planlagte investeringer framkommer i kapitlet konsekvensjustert budsjett. Rådmannen viser til endelig driftsbudsjettoversikt for perioden. Konklusjonen er at kommunen har betydelige økonomiske utfordringer i årene som kommer. Det vises også til netto driftsresultat som har utviklet seg svært negativt de siste tre årene og var for 2009 negativt. Dette er en økonomisk situasjon som vi ikke vil takle på kort og lang sikt. Rådmannen konkluderer med at det må gjennomføres en innsparingsprosess tidlig i Saken bør legges fram for kommunestyret i juni Innsparingstiltakene må være i størrelsesorden millioner kroner. Videre mener rådmannen at det må arbeides med å innføre aktive handlingsregler som skal følges av administrasjonen og det politiske. Dette må gjøres for å sikre nødvendige reserver og handlefrihet. Videre er hensikten å sikre økonomisk langsiktighet. Eksempler på slike handlingsregler kan være; Eiendomsskatteinntekter. Disse inntektene skal ikke knyttes til ordinær drift, men til kommunens renter og avdrag, overførte kapitalkostnader til Hammerfest Eiendom KF, egenkapital til utbyggingsprosjekter og utviklingsmidler. Netto driftsresultat skal være på minimum 3 prosent. Brutto driftsresultat skal være positivt 11

12 3 Organisasjon Hammerfest kommune Detaljert organisasjonskart for de enkelte sektorene finnes under de enkelte kapitlene. 12

13 4 Visjon, strategi og mål Kommunestyret vedtok 23. mai 2006 ny Kommuneplan for Hammerfest , Samfunnsdelen. Planen finnes på kommunens nettsider: Her gjengis noen hovedpunkter: Visjon: Sammen for Hammerfest! Verdier: - LAGÅND - STOLT - ÅPEN - HA TRUA Hammerfest skal være en attraktiv kommune å bo i og å besøke. Bildet av Hammerfest - Hammerfest skal være kjent og ha et godt omdømme. Lokalsamfunnet for alle - Et aktivt lokalsamfunn med tilhørighet for alle og en sterk identitet. - Fysisk aktivitet som gir helse og trivsel. - Et mangfoldig kulturtilbud preget av kvalitet; møteplasser som inspirerer, underholder, gir kunnskap og gode opplevelser. Privat og offentlig tjenestetilbud - Konkurransedyktig og variert tilbud innen varehandel og privat tjenesteyting. - Kvalitet, bredde og tilgjengelighet i offentlige tjenester. - Trygghet og verdighet i alle livets faser. Fysiske omgivelser - Gjennom felles innsats skal kommunens tettsteder ryddes og forskjønnes Kommunens distrikt bosetting - Livskraftige bygder med tilgjengelige basistjenester og gode kommunikasjoner. Befolkningsutvikling - Et folketall i kommunen som i 2012 passerer og ved utgangen av planperioden viser Hovedmål Hammerfest skal være utviklingsrettet og miljøbevisst Innsatsområder (uthevet) og Delmål (strekpunkt) Hammerfest i verden - Hammerfest har en tydelig og aktiv rolle i nettverk og samarbeid innad i fylket, nasjonalt og internasjonalt. Nærings- og kompetanseutvikling - Positiv utvikling i de tradisjonelle næringer - fiskeri, handel, reiseliv mm. - Nye bedriftsetableringer, maksimal nedstrømsaktivitet og ringvirkninger fra petroleumsvirksomheten. - Høy kompetanse og nettverk som bidrar til ny utvikling; nye bedrifter og arbeidsplasser og et spennende og variert arbeidsliv. Infrastruktur uten flaskehalser fokus på kvalitet og miljø - Tilstrekkelig med byggearealer for ulike formål og boliger i ulike prisklasser. - Et kommunikasjonstilbud som fremmer næringsutvikling og bolyst. - Fokus på kvalitet og miljø i måten vi bygger i og bruker byen/tettstedene. - Vi tar vare på arealer, natur, bygg og annen infrastruktur med tanke på framtidige generasjoner. Hammerfest kommune skal ha en sunn kommuneøkonomi og en bedriftskultur som fremmer de gode løsninger. Kommunens folkevalgte - En politisk organisering og en arbeidsform som sikrer gode beslutninger. - Kommunens folkevalgte skal gjenspeile et tverrsnitt av befolkningen i Hammerfest kommune. Kommunens medarbeidere - Et godt arbeidsmiljø med høy trivsel og friske medarbeidere. - Myndiggjorte medarbeidere som utfordres til å finne gode løsninger i samarbeid med brukere og kolleger. - Medarbeidere med riktig kompetanse som står for en effektiv drift. Kommunens tjenester og produksjon - Kommunen skal produsere effektive, moderne og forutsigbare tjenester. - Innbyggerne skal ha tilgang på gode tilbud og tjenester i forhold til individuelle og varierende behov. - Miljøfokus i virksomheten. - Fokus på beredskap; god kriseforebygging, - planer og -håndtering. Kommuneøkonomi - Langsiktighet og forutsigbarhet i den økonomiske planlegging av drift og investeringer og gode systemer for økonomistyring. - Inntektsøkningen fra petroleumvirksomheten skal sette varige spor og bidra til en ny giv i Hammerfest. 13

14 Figuren under viser perspektiver og strategier. Økonomi Medarbeidere Brukere og tjenester Fornyelse og utvikling Samfunn Tæring etter næring Gode budsjettprosesser Attraktiv arbeidsgiver Friske arbeidsplasser Kvalitet i alle ledd Høy selvbetjeningsgrad Forbedring gjennom målinger og sammenligninger Utnytte mulighetene i IKT Søke samarbeid Vekstsenter i Barentsregionen Fokus på miljø, ressurs og estetikk 14

15 5 Fokusområder i planperioden Samfunnsutvikling Strategi: Vekstsenter i Barentsregion Den utvikling Hammerfest-samfunnet har vært gjennom de siste årene, først og fremst skapt av Snøhvitutbyggingen, har gjort at Hammerfest er i en unik situasjon i Finnmark og Nord- Norge. Vi har opplevd en solid økonomisk vekst, mange nye næringsetableringer og positiv utvikling i arbeidsmarkedet. Det har også vært en positiv befolkningsutvikling. Gjennom følgeforskning Snøhvit og andre undersøkelser er det også dokumentert at ungdommers og unge voksnes holdning til det å bo i Hammerfest har hatt en klar positiv tendens i de siste årene. Dette er kanskje en av de viktigste endringene med tanke på en framtidig positiv utvikling i vår kommune. Goliatutbyggingen, en betydelig økning i leteaktiviteten i Barentshavet, og en eventuell utbygging av Snøhvit trinn 2, vil forsterke denne veksten ytterligere. Utbyggingsperioden på Melkøya fra 2002 og fram til i dag, har gitt Hammerfest kommune ny og viktig kunnskap om hvilke muligheter og utfordringer kommunen og samfunnet for øvrig møter ved store utbygginger. Det er viktig å kunne utnytte denne kunnskapen godt dersom en skal utnytte potensialet i denne aktiviteten. Andre vikrige næringer for Hammerfest er fiskeri og oppdrett har også hatt en positivutvikling de senere årene, med økt antall registrerte fiskere i kommunen, og flere ansatte innenfor oppdrettsnæringen. Tilgjengelige arealer til ulike utbyggingsformål er en utfordring vi har allerede, og som vi vet vil forsterke seg framover om vi ikke er proaktiv. De naturgitte forhold i Hammerfest kommune, så som topografi, klima, skredfare og reindriftas arealbehov, gjør at vi har få og små områder i tilknytning til eksisterende bebygde områder, som er enkle og rimelige og ta i bruk til utbyggingsformål. Potensialet for en høyere utnyttelse i de allerede utbygde områdene, vil bli utnyttet gjennom flere større utbyggingstiltak i Hammerfest og Rypefjord. Det er likevel helt nødvendig også å ta i bruk nye områder om vi skal kunne møte framtidens behov. Befolkningsutvikling Etter mange år med nedgang i folketallet fra midten av 90-tallet og framover, nådde vi en bunn i 2002 med 9020 innbyggere. I årene etter dette har vi hatt vekst hvert år, dog noe ujevn. Tabellen under viser befolkningsutvikling også i andre kommuner/regioner i samme periode. Som en ser er det kun Alta, Sør-Varanger og Hammerfest som kan vise til en solid økning. For Finnmark som helhet er det no en positiv tendens. 15

16 Region Hammerfest Alta Kvalsund Sør-Varanger Vadsø Øvrige kommuner i V-Finnmark Øvrige kommuner i Ø-Finnmark Midt-Finnmark Finnmark * Tallene er pr.1/7 hvert år. Den positive tendensen i befolkningsutviklingen synes å fortsette også i andre halvår Fremskriving av folketallet i Hammerfest I grafen er lagt til grunn en befolkningsvekst på 1,50 % i året. Dette er noe under veksten i 2009 og prognosen for Boligbygging For få boliger tilgjengelig, slik vi opplevde fra , medførte et så stort press på boligmarkedet at det sannsynligvis var en av hovedårsakene til at vi fikk en lavere befolkningsvekst enn forventet i denne perioden. Det er bygd et betydelig antall boliger i årene fram til Siden det har det vært bygd få boliger, noe som skyldes en kombinasjon av boligoverskudd og finanskrisa. Det er viktig å arbeide for en god balanse mellom tilbud og etterspørsel, både når det gjelder boliger totalt, men også når det gjelder forholdet mellom eneboliger og leiligheter. Tallene fra 2009 og 2010 kan tyde på at vi får en raskere befolkningsøkning i årene framover, enn vi har opplevd tidligere. For ikke å komme i en boligmanglesituasjon igjen, er det viktig å legge til rette for bygging av flere boliger framover. Næringsutvikling Historisk har Hammerfest kommunes arbeid i næringsutviklingssammenheng vært rettet mot å forsøke å få bedrifter til å etablere seg i vår kommune. På petroleumssiden har vi allerede oppnådd et stort forsprang på resten av fylket og landsdelen med hensyn til å utvikle en kritisk masse som vil virke selvforsterkende på miljøet. Dette vil også kunne tiltrekke seg 16

17 andre miljøer, både innenfor tilgrensende miljøer, så som energisektoren, med også andre bedriftsetableringer som følge av at vi oppfattes som et spennende vekstsenter. Mye tyder derfor på at vi i framtidig i langt større grad må konsentrere oss om å håndtere alle som ønsker seg til Hammerfest-området. Igjen er tilgjengelige arealer en avgjørende faktor for å lykkes godt. Også her er det viktig å ha et godt samspill, slik at kommunale og private tilbud utfyller hverandre på en best mulig måte. Strategisk næringsplan, vedtatt i 2009, med tilhørende handlingsplan, er kommunens viktigste overordnede plan for næringsarbeid fram til Det er i denne planen vedtatt fire satsingsområder; Energi- og leverandørindustri, Hav- og kystnæringer, Kultur-, reiselivs- og opplevelsesnæringer samt Service og tjenesteyting. Sysselsetting og kompetanse Mangel på arbeidskraft kan være en veksthemmende faktor. Det er derfor viktig at vi setter oss i en posisjon som gjør at vi oppfattes som et samfunn det er attraktivt å komme til og å bli i. De senere års solide satsing på skolesiden og kultursiden, med bygging av flotte skolebygg og Arktisk Kultursenter, har gjort oss betydelig mer attraktiv. Videreføring av skolesatsingen er viktig. Mangel på barnehageplass, slik vi er i ferd med å oppleve, slår negativt ut i forhold til det å betraktes som attraktiv. Det er vedtatt en betydelig satsingen på utbygging av barnehagetilbudet, noe som er svært viktig for å tiltrekke seg nødvendig kompetanse. En annen viktig forutsetning for å lykke med nødvendig rekruttering til næringslivet og ikke minst det offentlige, er at vi har et boligmarked som gir alle yrkesgrupper mulighet til å skaffe seg bolig til priser det går an å leve med. Tilstrekkelig og riktig kompetanse er et nøkkelord for en positiv utvikling. Petroleumsnæringens inntog, og satsingene innenfor fornybar energi, gjør at det stilles krav til kompetanse som bare i liten grad finnes i regionen fra før. Arbeidet med nye og forbedrede undervisningstilbud, både innenfor videregående skole og høyskole, må forsterkes. Energi Campus Nord vil kunne spille en sentral rolle her, dersom nødvendige utviklingsmuligheter gis. Også innenfor andre nye og også tradisjonelle næringer vil kompetanseutvikling bli av avgjørende betydning. Strategi: Fokus på miljø, ressurs og estetikk Kommunikasjonsmessig infrastruktur En forutsetning for å kunne håndtere framtidige utfordringer, er å få på plass gode kommunikasjonsløsninger. Arbeidet med ny flyplass ved Grøtnes må fortsatt ha høy prioritet. Når nå dokumentasjonen på områdets egnethet som flyplass, etter hvert ser ut til å komme på plass, er det viktig å sette større trykk på planarbeidet og finansieringsløsningene. Dette arbeidet må gjøres i tett samarbeid med Kvalsund kommune. I tillegg til å gi oss en sikkerhetsmessig forsvarlig kommunikasjonstilbud, vil ny flyplass frigjøre store og svært verdifulle arealer i Hammerfest, samtidig som det vil kunne vitalisere arealene langs RV 94 fra Rypefjord mot Grøtnes. Den overordnede planlegging av ny innfartsvei til Hammerfest nærmer seg slutten, og endelige trasevalg vil kunne tas tidlig i En slik vei vil være av stor betydning for å kunne løse de transportmessige utfordringer. I tillegg vil en ny veitrase, særlig dersom den 17

18 kombineres med et parkeringsanlegg i Salenfjellet, gi en meget stor miljøgevinst, spesielt for Hammerfest sentrum. Forskjønning/miljø Tiltalende omgivelser er en ofte undervurdert faktor. Det har stor betydning for innbyggernes trivsel og selvfølelse, og det har også stor betydning omdømmemessig. Mange prosjekter er på gang, både lyssetting, strandpromenade, gangveier, forskjønning av gater og fortau i sentrum, tilrettelegging for friluftsliv, osv. Men med det etterslepet vi har på dette området, vil det her være behov for en sterk satsing i lang tid framover. Det er de senere årene blitt et stadig større fokus på miljø, både globalt, nasjonalt og lokalt. Det være seg global oppvarming, ubalanse i økosystemene, langtransporterte miljøgifter, lokal forurensning, osv. Som et hvert annet samfunn, vil vi måtte forholde oss til disse utfordringene. Av lokale utfordringer kan nevnes Hammerfest havn, som er sterkt forurenset av tidligere tiders bruk av miljøgifter. Tilstandsundersøkelser og kildekartlegging pågår, og vil bli fulgt opp med planlegging av tiltak for å fjerne/låse de forurensede massene. Omkjøringsvei gjennom sentrum er også et viktig miljøprosjekt for bedring av luftkvalitet, støy og sikkerhet. Arbeidet med Energi- og klimaplan er blitt strekt forsinket, men vil, når den er ferdig kunne bli et godt verktøy for gjennomføring av tiltak innen energisparing, reduserte utslipp av klimagasser, og gode tilpasninger til dagens og framtidens klima. 5.2 Brukere og tjenester Strategi: Kvalitet i alle ledd Kvalitetsforbedring er viktig. Hammerfest kommune har som mål å forbedre både interne og eksterne tjenester. Da må brukerne av tjenestene kunne gi tilbakemeldinger. Det er derfor et mål å få på plass brukerundersøkelser for alle virksomhetene. Brukerundersøkelser Ansvaret for gjennomføring av brukerundersøkelser er desentralisert til sektor- og virksomhets nivå. Barnehagesektoren gjennomførte en brukerundersøkelse i Undersøkelsen er sammenfattet av sektoren og de enkelte barnehagene har arbeidet videre med resultatene og iverksatt tiltak. Strategi: Høy selvbetjeningsgrad Innbyggere og brukere skal i størst mulig grad kunne utføre tjenester også utenom vanlige åpningstider. En start på dette er å sikre at det skal være mulig å fylle ut søknader eller innhente nødvendig informasjon fra kommunen via hjemmesiden. Innbyggere og brukere forventer i stadig større grad at slike tjenester er tilgjengelige. Skjemaportalen er valgt som en indikator på selvbetjeningsgraden i kommunen. Antall skjemaer i skjemaportalen Skjemaportalen er en interaktiv nettportal som legger til rette for at innbyggerne kan søke om kommunale tjenester via internett. I 2009 var det ca 100 skjema tilgjengelig i skjemaportalen. Av disse var det 53 såkalte dialogskjema som kan leveres elektronisk. 18

19 Bruk av e-skjemaer i skjemaportalen Til sammen 1149 skjema ble innsendt via portalen i Tilsvarende var det levert 590 skjema i 2008 og 231 skjema i Det blir innlevert skjema via skjemaportalen døgnet rundt. Barnefamiliene er fortsatt den største brukergruppen av dialogskjemaene. Det er skjema for innmelding til skole (109 skjema i 2009 mot 98 i 2008), SFO (302 skjema i 2009 mot 170 i 2008), barnehage (204 skjema i 2009 mot 112 i 2008) og kulturskole (171 skjema i 2009 mot 45 i 2008) som er de hyppigst brukte dialogskjemaene. Et nytt skjema som brukes ofte er "Søknad om permisjon fra undervisning". Her mottok vi hele 142 skjema i Skjemaportalen er etablert som følge av et regionrådssamarbeid og skjemaserveren ligger i Alta. I 2009 forekom det ved flere anledninger at innsendte skjema ikke kom fram til Hammerfest selv om skjemaet var registrert på serveren i Alta. Dette problemet er redusert i Delmål 1-6: Kvalitet, bredde og tilgjengelighet i offentlige tjenester På kommunens hjemmeside er de fleste kommunale tilbud og tjenester beskrevet. Vi har ingen tilgjengelig statistikk for bruken av siden, men henvendelser fra publikum viser at siden benyttes både av innbyggere som søker informasjon om tjenester og tilbud, og av personer som vurderer Hammerfest som turistmål eller som framtidig bosted/arbeidssted. Til tross for mye nyttig innhold har hjemmesiden vår de tre siste årene kun oppnådd 3 av 6 stjerner i den nasjonale kvalitetsvurderingen av offentlige nettsteder som utføres av Norge.no. Det svake resultatet skyldes i hovedsak at den tekniske løsningen ikke støtter de nasjonale kravene til tilgjengelighet og brukertilpasning, de såkalte WAI-kravene (Web Accessibility Initiative). I februar 2010 gikk hjemmesiden vår ned. Som en midlertidig løsning er det kjøpt inn en internettløsning fra CustomPublish, som den tidligere hjemmesiden er kopiert over på. Etter kopieringen har det vist seg at lenkene ikke fungerer som forutsatt. Sakspapierer og protokoller samt arealplaner har vært prioritert ved opprettingen. Det er nedsatt en arbeidsgruppe som arbeider med prosjektbeskrivelse og kravspesifikasjon for ny hjemmeside/intranettløsning. Ny løsning kan tidligst være på plass i Servicekontoret: Fra 2010 omfatter virksomheten Servicekontoret også sentralarkivet, budog kopisentralen, boligkontoret og økonomisk rådgiver. Servicekontoret (publikumsmottaket) ditt første stopp i kommunen, er kommunens knutepunkt for alle typer publikumshenvendelser. Servicekontoret svarer på spørsmål og utfører tjenester på vegne av alle sektorer. Kontoret har flest henvendelser på saksområdene til teknisk drift og byggsak/plan. Kontoret driver også mye veiledning som berører kommunens nettsider og skjemaportalen. Startlån er en låneordning som skal bidra til at kommunens innbyggere skal kunne skaffe seg og bli boende i en egen bolig Boligkontoret har ved utgangen av oktober 2010 behandlet 97 søknader om startlån (totalt 81 saker i 2009), og det er foreløpig lånt ut ca 42 mill av en ramme på totalt 50 mill. Ca 20% av vedtakene om startlån gjelder refinansiering pga gjeld (kredittkort o.a.). Dette er en bekymringsfull tendens. Boligkontoret har merket stor økning i etterspørselen etter startlån etter at privatbankene fikk innskjerpet sine muligheter til fullfinansiering av boligkjøp våren For 2011 har Servicekontoret bedt om en låneramme på totalt 60 mill. 19

20 Boligkontoret er også kommunens bostøttekontor. Per september 2010 mottok 185 husstander i kommunen bostøtte (183 husstander i 2009). Samlet utgjør den totale ytelsen som disse husstandene mottar kr ,- per måned. Gjeldsrådgivning i Servicekontoret: Ved utgangen av august 2010 har økonomisk rådgiver sluttført utenrettslige gjeldsforhandlinger for totalt 46 husstander i kommunen (59 husstander totalt i 2009). Dette omfatter 521 enkeltinkassosaker (snitt 11,3 sak pr. husstand). 5.3 Medarbeidere Strategi: Attraktiv arbeidsgiver Kampen om arbeidskraften -rekrutterings- og stabiliseringstiltak Kommunens store satsningsområder fremover må være rekrutterings- og stabiliseringstiltak. Kommunen trenger arbeidskraft og samfunnsutviklingen med Goliat-utbygging og Snøhvit tog 2 tilsier også at Hammerfest vil få et arbeidsmarket preget av større konkurranse om arbeidskraften. Kommunen må derfor iverksette tiltak for å ha en helhetlig rekrutteringsstrategi. Medarbeidere vil ha tillitt, medbestemmelse og glede i arbeidshverdagen og for å være en attraktiv arbeidsgiver må vi derfor fortsette å ha fokus på omdømme, godt arbeidsmiljø, god lønnspolitikk, og mere fleksible arbeidstidsordninger. Blant annet vil økt innflytelse og kontroll over egen arbeidssituasjon føre til at arbeidstakerne blir mer fornøyd og engasjert. Våre unge arbeidstakere ønsker blant annet å jobbe i en organisasjon som er endringsorientert og som har stort fokus på utvikling. I hvilken grad kommunen klarer å være visjonær vil være avgjørende for om vi lykkes med rekrutteringsutfordringene våre samt om vi klarer å stimulere til bolyst. Det er viktig at vi setter oss mål om å være en utviklings- og endringsorientert kommune og det er viktig at vi ikke senker kravene til dette selv om vi står overfor en utfordrende økonomisk situasjon. Ledelse Kommunen må arbeide for å utvikle trygge og tydelige ledere, og den nylig vedtatte lederutviklingsplanen har flere tiltak innenfor sentrale tema som blant annet ledelse, arbeidsmiljø, kommunikasjon, LØFT metodikk, HMS og kultur. Hensikten med lederprogrammet er bla å sikre felles utvikling og felles kulturbygging av organisasjonens ledergruppe samt sikre at alle lederne får samme kompetanse. Det er viktig at vi utvikler dyktige ledere som kan utfordre, stille krav og støtte sine medarbeidere. Samspillet mellom den politiske ledelsen og den administrative toppledelsen er også viktig i denne sammenheng. Godt samarbeid og dialog på dette området er avgjørende for utvikling av organisasjonen og lokalsamfunnet. Kompetanse Riktig og god kompetanse sikrer oss kvalitet i tjenestene, innovasjon og utvikling og et godt omdømme som en attraktiv arbeidsplass. Fokus på faglig utvikling, tilrettelegging for læring på arbeidsplassen, og muligheten for refleksjon og kollegaveiledning er viktig for å øke trivselen for de ansatte og beholde og utvikle medarbeidere. 20

21 Man må vurdere om kommunen besitter de nødvendige kunnskaper, ferdigheter, evner og holdninger for å kunne ivareta det ansvaret og utføre de oppgaver man er satt til. Det er derfor viktig at kommunen arbeider planmessig og systematisk med kompetanseutvikling fremover, og eventuelt iverksetter tiltak for å anskaffe, utvikle eller bedre anvendelsen av kompetansen internt. I forbindelse med sentrale lønnsforhandlinger i 2008 ble det inngått avtale mellom partene at det skal gjennomføres en kompetansekartlegging av samtlige ansatte i kommunal sektor. Dette kartleggingsarbeidet er ennå i planleggingsfasen i Hammerfest kommune og må ferdigstilles i Strategi: Friske arbeidsplasser Helse, miljø og sikkerhet Hammerfest kommune må arbeide systematisk for å fremme en kultur hvor helse, miljø og sikkerhet ivaretas og HMS- og kvalitetssystemet må driftes godt og fortsatt videreutvikles. Både det fysiske og psykososiale arbeidsmiljø skal ivaretas og vår HMS koordinator skal bidra med faglig bistand, veiledning og opplæring overfor ledere og andre. Arbeidet med å redusere sykefraværet er krevende og utfordrende. Årsakene til fraværet er mange og sammensatte og dermed er også virkemidlene for sykdomsforebygging og fraværsreduksjon mangfoldige. IA arbeid og oppfølging av sykemeldte er ordinære driftsoppgaver der kommunen har interne rutiner og handlingsplaner. Dette arbeidet krever kontinuerlig fokus både fra strategisk ledergruppe, virksomhetsledere, stabsfunksjoner og ikke minst den enkelte ansatte selv. Det er viktig at lege, tillitsvalgt, hovedverneombud, bedriftshelsetjenesten og NAV arbeider godt sammen om dette.. Systematisk arbeid er avgjørende for å lykkes med å redusere sykefraværet. Kommunen må i denne forbindelse heve sin kompetanse innen statistikk for bedre å kunne beskrive og analysere data og samt ta i bruk de eksisterende rapportverktøy mer hensiktsmessig. 5.4 Kommuneøkonomi Strategi: Tæring etter næring Vi må dersom vi også i fremtiden ønsker å ha en akseptable økonomisk handlefrihet ikke øke lånegjelden ytterligere i årene fremover. Delmål: Langsiktighet og forutsigbarhet i den økonomiske planlegging av drift og investeringer og gode systemer for økonomistyring. Dagens drift - konsekvensjustert budsjett (KJB) KJB uttrykker hva det koster å videreføre driften med det tjenestenivå, de personellressurser, bygg og utstyr som vi har i dag. Dette inkluderer tidligere vedtatte drifts- og investeringstiltak. Tiltaksdelen som legges frem utgjør større og mindre endringsforslag. Videreføres dagens drift går Hammerfest kommune så vidt i balanse i

22 Delmål: Inntektsøkningen fra petroleumvirksomheten skal sette varige spor og bidra til en ny giv i Hammerfest. Delmål: Øke det økonomisk handlingsrommet Dagens drifts og investeringsnivå i Hammerfest kommunen er så høy at handlingsrommet er begrenset. Dersom vi fortsetter den høye investeringstakten i de neste årene vil kommunen miste den allerede begrensede handlefriheten vi har i dag. Alternativet er enten å investere mindre eller redusere driften. I økonomiplanen er det forutsatt en moderat renteøkning forhold til dagens rente. Dette vil nok være tilstrekkelig for 2011 og muligens også for I et lengre perspektiv er dette en stor usikkerhetsfaktor som vil kunne få betydelig innvirkning på budsjettbalansen. Den gode inntektsposisjonen Hammerfest kommune har hatt i forhold til andre kommuner allerede er disponert i den sterke økningen i lånegjelden de siste årene. Strategi: Gode budsjettprosesser Årets budsjettprosess har vært svært krevende, men grundig og god. Økt fokus på økonomistyring Det er det siste året vært økt fokus på økt mål- og ressursstyring og budsjettdisiplin. Administrative ledere og politikere har utviklet en kultur som har medført store løpende endring av driften bl.a. ved stadig nye tiltak og store budsjettreguleringer ved tertialene. Dette medfører at kommunen mister den nødvendige styringen som budsjett og økonomioppfølgingen av budsjett skal gi. Dette har bedret seg det siste året, men fremdeles er kostnadene for høye i forhold til inntektene. Det bør heller avsettes en økonomisk buffer som skal dekke ekstraordinære tiltak som oppstår i perioden. Utover dette bør økonomiplanene og budsjettrammene som vedtas være gjeldende og benyttes som styringsdokument i perioden. Hammerfest har på grunn av den spesielle situasjonen vi er i blitt marginalt rammet av finanskrisen, men har på grunn av en svært høy lånegjeld nytt godt av den kraftige rentenedgangen vi fikk i Dette kan fort snu, og en renteøkning vil få store konsekvenser for vår kommune. Vi fikk i 2009, og 2010 en svikt i skatteinntektene som følge av for høye fordelingstall tidligere år. Vi regner med at vi ikke vil komme i samme situasjon i årene fremover, og dermed kan få en mer forutsigbar situasjon. 22