Økonomiplan

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Økonomiplan 20112010-2013"

Transkript

1 Økonomiplan Budsjett 2010 Adm. forslag Budsjett 2011 Administrasjons forslag

2

3 Innholdsfortegnelse 1 VEDTAK I KOMMUNESTYRET RÅDMANNENS INNLEDNING ORGANISASJON HAMMERFEST KOMMUNE VISJON, STRATEGI OG MÅL FOKUSOMRÅDER I PLANPERIODEN SAMFUNNSUTVIKLING BRUKERE OG TJENESTER MEDARBEIDERE KOMMUNEØKONOMI ØKONOMISK ANALYSE NASJONALØKONOMISKE RAMMER FOR KOMMUNEØKONOMIEN UTVIKLINGEN I HAMMERFEST KOMMUNES ØKONOMI KONSEKVENSJUSTERT DRIFTSBUDSJETT ENDELIG ØKONOMIPLAN SENTRALADMINISTRASJON ORGANISASJON STATUS OG UTVIKLINGSTREKK UTFORDRINGER OG SATSNINGSOMRÅDER I BUDSJETTPERIODEN UTFORDRINGER OG SATSNINGSOMRÅDER I ØKONOMIPLANPERIODEN UTFORDRINGER OG SATSNINGSOMRÅDER UTOVER ØKONOMIPLANPERIODEN DRIFTSENDRINGER Prioriterte tiltak Tiltak som det ikke er funnet rom til i planperioden BUDSJETT 2011 FOR SEKTOREN NAV ORGANISASJON STATUS OG UTVIKLINGSTREKK UTFORDRINGER OG SATSNINGSOMRÅDER I ØKONOMIPLANPERIODEN BUDSJETT 2011 FOR SEKTOREN KOSTRA ANALYSER Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger Brutto driftsutgifter pr. sosialhjelpmottaker BARN OG UNGE ORGANISASJON STATUS OG UTVIKLINGSTREKK UTFORDRINGER OG SATSNINGSOMRÅDER I BUDSJETTPERIODEN UTFORDRINGER OG SATSNINGSOMRÅDER I ØKONOMIPLANPERIODEN DRIFTSENDRINGER Prioriterte tiltak Tiltak som det ikke er funnet rom til i planperioden BUDSJETT 2011 FOR SEKTOREN KOSTRA - ANALYSER Brutto driftsutgifter i kroner pr. barn i kommunal barnehage - opphold og stimulering Netto driftsutgifter per innbygger 6-15 år i kroner, grunnskoleopplæring Barnevern - Netto driftsutgifter til sammen pr. innbygger HELSE OG PLEIE ORGANISASJON STATUS OG UTVIKLINGSTREKK UTFORDRINGER OG SATSNINGSOMRÅDER I BUDSJETTPERIODEN

4 10.4 UTFORDRINGER OG SATSNINGSOMRÅDER I ØKONOMIPLANPERIODEN UTFORDRINGER OG SATSNINGSOMRÅDER UTOVER ØKONOMIPLANPERIODEN DRIFTSENDRINGER Prioriterte tiltak Tiltak som det ikke er funnet rom til i planperioden BUDSJETT 2011 FOR SEKTOREN KOSTRA - ANALYSER Plasser i institusjon i prosent av innbyggere over 80 år Brutto driftsutgifter, institusjon pr. kommunal plass SAMFUNN OG UTVIKLING ORGANISASJON STATUS OG UTVIKLINGSTREKK UTFORDRINGER OG SATSNINGSOMRÅDER I BUDSJETTPERIODEN UTFORDRINGER OG SATSNINGSOMRÅDER I ØKONOMIPLANPERIODEN UTFORDRINGER OG SATSNINGSOMRÅDER UTOVER ØKONOMIPLANPERIODEN DRIFTSENDRINGER Prioriterte tiltak Tiltak som det ikke er funnet rom til i planperioden BUDSJETT 2011 FOR SEKTOREN KOSTRA - ANALYSER Brutto driftsutgifter pr. km vei Netto driftsutgifter for kultursektoren pr. innbygger IKKE PRIORITERTE TILTAK DRIFT SENTRALADMINISTRASJON BARN OG UNGE HELSE OG PLEIE SAMFUNN OG UTVIKLING INVESTERINGER I ØKONOMIPLANPERIODEN INVESTERINGSRAMME BESKRIVELSE AV INVESTERINGSBUDSJETT, ENDRINGER INVESTERINGSPROGNOSE OG PRIORITERINGER INVESTERINGSTILTAK Investeringer Hammerfest kommune Investeringer som foretas av Hammerfest eiendom KF, som får driftskonsekvenser for Hammerfest kommune IKKE PRIORITERTE TILTAK INVESTERING HAMMERFEST EIENDOM KF HAMMERFEST KOMMUNE

5 1 Vedtak i Kommunestyret

6 2 Rådmannens innledning Det er svært positiv utvikling i Hammerfest. Folketallet økte kraftig i 2009, og vi ser den samme utviklingen i Hittil i år (pr ) antydes det at folketallet har passert 9900 innbyggere, noe som gir en folketallsvekst på over 1,8% hittil i år. Denne veksten gir oss store økonomiske utfordringer både på drift- og investeringsområdene. Det satses tungt på flere barnehageplasser, og organiseringa og drift av pleietjenesten vurderes endret for å sikre framtidige gode og effektive tjenester. Det sentrale for å legge til rette for utviklingen blant annet med hensyn til boområder, industriområder og annen nødvendig infrastruktur, betyr å sikre at det er tilstrekkelig med planleggingsmidler/prosjektmidler i kommunen. Det har skjedd vesentlige endringer i dette budsjettet i forhold til det som ble lagt fram for ett år siden. Budsjettet inneholder ikke innsparingsposter som vakansesparing og sparing i forhold til prosjektet Forbedret ressursbruk. Områdene vann, avløp, renovasjon og feiing (VARF) er budsjettert med selvkost. Kommunen fikk en skattesmell i 2009 som ikke var forutsatt, noe som medvirket til et underskudd i Junivedtaket i kommunestyret i 2010 resulterte i store innsparinger, samt at det la noen føringer for framtidig drift og investeringer. Det er blant annet viktig at all merverdiavgift knyttet til investeringsområdet tilbakeføres investeringene, samt at det gjennomføres ytterligere 10 prosent egenfinansiering av investeringene. Vannkrisen vinteren 2010 resulterte i økte utgifter. Utfordringen for Hammerfest kommunes budsjett er å ha reserver som takler slike forhold. Administrasjonen arbeider svært aktivt for å ha kontroll med budsjettet. Budsjettdisiplin er sentralt og må være et endelig prinsipp i kommuneorganisasjonen. Siden kommunen fikk et underskudd i 2009, må det helst dekkes inn i 2010 for ikke å bli en ROBEK-kommune. Det er dermed svært viktig at vi kommer positivt ut i Videre i budsjettsammenheng er det verdt å merke seg at Hammerfest kommune i større grad bruker ressursene på våre kjerneområder. Tabellen under viser at Hammerfest kommune på konsernnivå har 5,6 % flere årsverk enn eksempelvis Sør Varanger. Tallene viser at kommuneadministrasjonens andel av årsverk i Hammerfest er på 13,9 %, noe som er lavere enn gjennomsnitt i Finnmark, kommunegruppe 12 og i Sør Varanger. Tallet kan gi en indikasjon på at den nye organisasjonen vår er mindre topptung og effektiv, samtidig som en skal vokte seg for å bli underadministrert. Kostra 2009: Sysselsetting i kommunene årsverk i Hammerfest Sør- Varanger Gj.snitt alle kommuner Gj.snitt Finnmark Gj.snitt kommunegr 12 Antall avtalte årsverk i kommunen som konsern 1089,3 1028, Antall avtalte årsverk i kommunen i alt 992,6 1000, Andel avtalte årsverk i 13,9 16,9 13,6 17,1 14,8 kommuneadministrasjonen Andel avtalte årsverk i barnehager 13,6 12,4 11,7 11,1 12,6 Andel avtalte årsverk i grunnskolen 28,8 28, ,1 26,3 Andel avtalte årsverk i helse- og sosialtjenester 34,2 34,7 41, ,2 Andel avtalte årsverk i tekniske tjenester 5,3 3, ,2 Andel avtalte årsverk i kultur 3,6 2,3 2,1 2,3 2,3 Andel avtalte årsverk annet 0,5 2,3 1,3 2,3 1,6 6

7 Driftsbudsjettet for 2011 og for årene fremover er en utfordring. Sektorene etterspør økte driftsmidler på nærmere 15 millioner kroner. Det er ikke funnet rom for dette i budsjettet. Det vises til sektorenes beskrivelser vedrørende disse forholdene. Driftsendringer vedrørende brannvesenet og mulig økte driftsutgifter i forbindelse med det nye hybelbygget, samt endret statlig finansieringsordning i forbindelse med innføring av lovpålagt krisesentertjenester, fører til økte driftskostnader. Det er avsatt kr 5 millioner som eget tiltak for å dekke disse tre forholdene. Det er avsatt nødvendige midler til lønnsøkning i 2011; 1%. Pensjonsutgiftene utvikler seg positivt og vi ser en forholdsvis nedgang i nivået. Det er ikke budsjettert med økning på eiendomsskatteinntektene. Skatteinntektene og rammeoverføringene baserer seg på et forsiktig anslag på skatt; 106,7 %. Kommunens egne lån har en rentesats på 5 %, noe som skyldes gamle fastrentelån. Overføringer til Hammerfest Eiendom KF er i tråd med tidligere vedtak. I forslaget fra administrasjonen ligger følgende investeringstiltak inne for 2011; digitalisering av tekniske arkiver, investeringsbehov IT (blant annet legetjenesten), sentrumsgater, vegbelysning, trafikksikkerhet, vann, avløp, skredsikring, 3d utstyr kinoen, prosjektmidler til Rypklubben næringsområde, fortau/gatelys Storvannsveien, investeringer storsvingen, investeringer legeutstyr (Allmed) og digital kino. Følgende investeringstiltak er foreslått gjennomført gjennom Hammerfest Eiendom KF: Reindalen barnehage, Skihuset barnehage, utvidelse Tyven lekeplass, tomtekostnader barnehage, midler til Baksalen skole, museet og hybelhus. Konsekvensene av dagens drift og av foretatte og planlagte investeringer framkommer i kapitlet konsekvensjustert budsjett. Rådmannen viser til endelig driftsbudsjettoversikt for perioden. Konklusjonen er at kommunen har betydelige økonomiske utfordringer i årene som kommer. Det vises også til netto driftsresultat som har utviklet seg svært negativt de siste tre årene og var for 2009 negativt. Dette er en økonomisk situasjon som vi ikke vil takle på kort og lang sikt. Rådmannen konkluderer med at det må gjennomføres en innsparingsprosess tidlig i Saken bør legges fram for kommunestyret i juni Innsparingstiltakene må være i størrelsesorden millioner kroner. Videre mener rådmannen at det må arbeides med å innføre aktive handlingsregler som skal følges av administrasjonen og det politiske. Dette må gjøres for å sikre nødvendige reserver og handlefrihet. Videre er hensikten å sikre økonomisk langsiktighet. Eksempler på slike handlingsregler kan være; Eiendomsskatteinntekter. Disse inntektene skal ikke knyttes til ordinær drift, men til kommunens renter og avdrag, overførte kapitalkostnader til Hammerfest Eiendom KF, egenkapital til utbyggingsprosjekter og utviklingsmidler. Netto driftsresultat skal være på minimum 3 prosent. Brutto driftsresultat skal være positivt 7

8 3 Organisasjon Hammerfest kommune Detaljert organisasjonskart for de enkelte sektorene finnes under de enkelte kapitlene. 8

9 4 Visjon, strategi og mål Kommunestyret vedtok 23. mai 2006 ny Kommuneplan for Hammerfest , Samfunnsdelen. Planen finnes på kommunens nettsider: Her gjengis noen hovedpunkter: Visjon: Sammen for Hammerfest! Verdier: - LAGÅND - STOLT - ÅPEN - HA TRUA Hammerfest skal være en attraktiv kommune å bo i og å besøke. Bildet av Hammerfest - Hammerfest skal være kjent og ha et godt omdømme. Lokalsamfunnet for alle - Et aktivt lokalsamfunn med tilhørighet for alle og en sterk identitet. - Fysisk aktivitet som gir helse og trivsel. - Et mangfoldig kulturtilbud preget av kvalitet; møteplasser som inspirerer, underholder, gir kunnskap og gode opplevelser. Privat og offentlig tjenestetilbud - Konkurransedyktig og variert tilbud innen varehandel og privat tjenesteyting. - Kvalitet, bredde og tilgjengelighet i offentlige tjenester. - Trygghet og verdighet i alle livets faser. Fysiske omgivelser - Gjennom felles innsats skal kommunens tettsteder ryddes og forskjønnes Kommunens distrikt bosetting - Livskraftige bygder med tilgjengelige basistjenester og gode kommunikasjoner. Befolkningsutvikling - Et folketall i kommunen som i 2012 passerer og ved utgangen av planperioden viser Hovedmål Hammerfest skal være utviklingsrettet og miljøbevisst Innsatsområder (uthevet) og Delmål (strekpunkt) Hammerfest i verden - Hammerfest har en tydelig og aktiv rolle i nettverk og samarbeid innad i fylket, nasjonalt og internasjonalt. Nærings- og kompetanseutvikling - Positiv utvikling i de tradisjonelle næringer - fiskeri, handel, reiseliv mm. - Nye bedriftsetableringer, maksimal nedstrømsaktivitet og ringvirkninger fra petroleumsvirksomheten. - Høy kompetanse og nettverk som bidrar til ny utvikling; nye bedrifter og arbeidsplasser og et spennende og variert arbeidsliv. Infrastruktur uten flaskehalser fokus på kvalitet og miljø - Tilstrekkelig med byggearealer for ulike formål og boliger i ulike prisklasser. - Et kommunikasjonstilbud som fremmer næringsutvikling og bolyst. - Fokus på kvalitet og miljø i måten vi bygger i og bruker byen/tettstedene. - Vi tar vare på arealer, natur, bygg og annen infrastruktur med tanke på framtidige generasjoner. Hammerfest kommune skal ha en sunn kommuneøkonomi og en bedriftskultur som fremmer de gode løsninger. Kommunens folkevalgte - En politisk organisering og en arbeidsform som sikrer gode beslutninger. - Kommunens folkevalgte skal gjenspeile et tverrsnitt av befolkningen i Hammerfest kommune. Kommunens medarbeidere - Et godt arbeidsmiljø med høy trivsel og friske medarbeidere. - Myndiggjorte medarbeidere som utfordres til å finne gode løsninger i samarbeid med brukere og kolleger. - Medarbeidere med riktig kompetanse som står for en effektiv drift. Kommunens tjenester og produksjon - Kommunen skal produsere effektive, moderne og forutsigbare tjenester. - Innbyggerne skal ha tilgang på gode tilbud og tjenester i forhold til individuelle og varierende behov. - Miljøfokus i virksomheten. - Fokus på beredskap; god kriseforebygging, - planer og -håndtering. Kommuneøkonomi - Langsiktighet og forutsigbarhet i den økonomiske planlegging av drift og investeringer og gode systemer for økonomistyring. - Inntektsøkningen fra petroleumvirksomheten skal sette varige spor og bidra til en ny giv i Hammerfest. 9

10 Figuren under viser perspektiver og strategier. Økonomi Medarbeidere Brukere og tjenester Fornyelse og utvikling Samfunn Tæring etter næring Gode budsjettprosesser Attraktiv arbeidsgiver Friske arbeidsplasser Kvalitet i alle ledd Høy selvbetjeningsgrad Forbedring gjennom målinger og sammenligninger Utnytte mulighetene i IKT Søke samarbeid Vekstsenter i Barentsregionen Fokus på miljø, ressurs og estetikk 10

11 5 Fokusområder i planperioden Samfunnsutvikling Strategi: Vekstsenter i Barentsregion Den utvikling Hammerfest-samfunnet har vært gjennom de siste årene, først og fremst skapt av Snøhvitutbyggingen, har gjort at Hammerfest er i en unik situasjon i Finnmark og Nord- Norge. Vi har opplevd en solid økonomisk vekst, mange nye næringsetableringer og positiv utvikling i arbeidsmarkedet. Det har også vært en positiv befolkningsutvikling. Gjennom følgeforskning Snøhvit og andre undersøkelser er det også dokumentert at ungdommers og unge voksnes holdning til det å bo i Hammerfest har hatt en klar positiv tendens i de siste årene. Dette er kanskje en av de viktigste endringene med tanke på en framtidig positiv utvikling i vår kommune. Goliatutbyggingen, en betydelig økning i leteaktiviteten i Barentshavet, og en eventuell utbygging av Snøhvit trinn 2, vil forsterke denne veksten ytterligere. Utbyggingsperioden på Melkøya fra 2002 og fram til i dag, har gitt Hammerfest kommune ny og viktig kunnskap om hvilke muligheter og utfordringer kommunen og samfunnet for øvrig møter ved store utbygginger. Det er viktig å kunne utnytte denne kunnskapen godt dersom en skal utnytte potensialet i denne aktiviteten. Andre vikrige næringer for Hammerfest er fiskeri og oppdrett har også hatt en positivutvikling de senere årene, med økt antall registrerte fiskere i kommunen, og flere ansatte innenfor oppdrettsnæringen. Tilgjengelige arealer til ulike utbyggingsformål er en utfordring vi har allerede, og som vi vet vil forsterke seg framover om vi ikke er proaktiv. De naturgitte forhold i Hammerfest kommune, så som topografi, klima, skredfare og reindriftas arealbehov, gjør at vi har få og små områder i tilknytning til eksisterende bebygde områder, som er enkle og rimelige og ta i bruk til utbyggingsformål. Potensialet for en høyere utnyttelse i de allerede utbygde områdene, vil bli utnyttet gjennom flere større utbyggingstiltak i Hammerfest og Rypefjord. Det er likevel helt nødvendig også å ta i bruk nye områder om vi skal kunne møte framtidens behov. Befolkningsutvikling Etter mange år med nedgang i folketallet fra midten av 90-tallet og framover, nådde vi en bunn i 2002 med 9020 innbyggere. I årene etter dette har vi hatt vekst hvert år, dog noe ujevn. Tabellen under viser befolkningsutvikling også i andre kommuner/regioner i samme periode. Som en ser er det kun Alta, Sør-Varanger og Hammerfest som kan vise til en solid økning. For Finnmark som helhet er det no en positiv tendens. 11

12 Region Hammerfest Alta Kvalsund Sør-Varanger Vadsø Øvrige kommuner i V-Finnmark Øvrige kommuner i Ø-Finnmark Midt-Finnmark Finnmark * Tallene er pr.1/7 hvert år. Den positive tendensen i befolkningsutviklingen synes å fortsette også i andre halvår Fremskriving av folketallet i Hammerfest I grafen er lagt til grunn en befolkningsvekst på 1,50 % i året. Dette er noe under veksten i 2009 og prognosen for Boligbygging For få boliger tilgjengelig, slik vi opplevde fra , medførte et så stort press på boligmarkedet at det sannsynligvis var en av hovedårsakene til at vi fikk en lavere befolkningsvekst enn forventet i denne perioden. Det er bygd et betydelig antall boliger i årene fram til Siden det har det vært bygd få boliger, noe som skyldes en kombinasjon av boligoverskudd og finanskrisa. Det er viktig å arbeide for en god balanse mellom tilbud og etterspørsel, både når det gjelder boliger totalt, men også når det gjelder forholdet mellom eneboliger og leiligheter. Tallene fra 2009 og 2010 kan tyde på at vi får en raskere befolkningsøkning i årene framover, enn vi har opplevd tidligere. For ikke å komme i en boligmanglesituasjon igjen, er det viktig å legge til rette for bygging av flere boliger framover. Næringsutvikling Historisk har Hammerfest kommunes arbeid i næringsutviklingssammenheng vært rettet mot å forsøke å få bedrifter til å etablere seg i vår kommune. På petroleumssiden har vi allerede oppnådd et stort forsprang på resten av fylket og landsdelen med hensyn til å utvikle en kritisk masse som vil virke selvforsterkende på miljøet. Dette vil også kunne tiltrekke seg 12

13 andre miljøer, både innenfor tilgrensende miljøer, så som energisektoren, med også andre bedriftsetableringer som følge av at vi oppfattes som et spennende vekstsenter. Mye tyder derfor på at vi i framtidig i langt større grad må konsentrere oss om å håndtere alle som ønsker seg til Hammerfest-området. Igjen er tilgjengelige arealer en avgjørende faktor for å lykkes godt. Også her er det viktig å ha et godt samspill, slik at kommunale og private tilbud utfyller hverandre på en best mulig måte. Strategisk næringsplan, vedtatt i 2009, med tilhørende handlingsplan, er kommunens viktigste overordnede plan for næringsarbeid fram til Det er i denne planen vedtatt fire satsingsområder; Energi- og leverandørindustri, Hav- og kystnæringer, Kultur-, reiselivs- og opplevelsesnæringer samt Service og tjenesteyting. Sysselsetting og kompetanse Mangel på arbeidskraft kan være en veksthemmende faktor. Det er derfor viktig at vi setter oss i en posisjon som gjør at vi oppfattes som et samfunn det er attraktivt å komme til og å bli i. De senere års solide satsing på skolesiden og kultursiden, med bygging av flotte skolebygg og Arktisk Kultursenter, har gjort oss betydelig mer attraktiv. Videreføring av skolesatsingen er viktig. Mangel på barnehageplass, slik vi er i ferd med å oppleve, slår negativt ut i forhold til det å betraktes som attraktiv. Det er vedtatt en betydelig satsingen på utbygging av barnehagetilbudet, noe som er svært viktig for å tiltrekke seg nødvendig kompetanse. En annen viktig forutsetning for å lykke med nødvendig rekruttering til næringslivet og ikke minst det offentlige, er at vi har et boligmarked som gir alle yrkesgrupper mulighet til å skaffe seg bolig til priser det går an å leve med. Tilstrekkelig og riktig kompetanse er et nøkkelord for en positiv utvikling. Petroleumsnæringens inntog, og satsingene innenfor fornybar energi, gjør at det stilles krav til kompetanse som bare i liten grad finnes i regionen fra før. Arbeidet med nye og forbedrede undervisningstilbud, både innenfor videregående skole og høyskole, må forsterkes. Energi Campus Nord vil kunne spille en sentral rolle her, dersom nødvendige utviklingsmuligheter gis. Også innenfor andre nye og også tradisjonelle næringer vil kompetanseutvikling bli av avgjørende betydning. Strategi: Fokus på miljø, ressurs og estetikk Kommunikasjonsmessig infrastruktur En forutsetning for å kunne håndtere framtidige utfordringer, er å få på plass gode kommunikasjonsløsninger. Arbeidet med ny flyplass ved Grøtnes må fortsatt ha høy prioritet. Når nå dokumentasjonen på områdets egnethet som flyplass, etter hvert ser ut til å komme på plass, er det viktig å sette større trykk på planarbeidet og finansieringsløsningene. Dette arbeidet må gjøres i tett samarbeid med Kvalsund kommune. I tillegg til å gi oss en sikkerhetsmessig forsvarlig kommunikasjonstilbud, vil ny flyplass frigjøre store og svært verdifulle arealer i Hammerfest, samtidig som det vil kunne vitalisere arealene langs RV 94 fra Rypefjord mot Grøtnes. Den overordnede planlegging av ny innfartsvei til Hammerfest nærmer seg slutten, og endelige trasevalg vil kunne tas tidlig i En slik vei vil være av stor betydning for å kunne løse de transportmessige utfordringer. I tillegg vil en ny veitrase, særlig dersom den 13

14 kombineres med et parkeringsanlegg i Salenfjellet, gi en meget stor miljøgevinst, spesielt for Hammerfest sentrum. Forskjønning/miljø Tiltalende omgivelser er en ofte undervurdert faktor. Det har stor betydning for innbyggernes trivsel og selvfølelse, og det har også stor betydning omdømmemessig. Mange prosjekter er på gang, både lyssetting, strandpromenade, gangveier, forskjønning av gater og fortau i sentrum, tilrettelegging for friluftsliv, osv. Men med det etterslepet vi har på dette området, vil det her være behov for en sterk satsing i lang tid framover. Det er de senere årene blitt et stadig større fokus på miljø, både globalt, nasjonalt og lokalt. Det være seg global oppvarming, ubalanse i økosystemene, langtransporterte miljøgifter, lokal forurensning, osv. Som et hvert annet samfunn, vil vi måtte forholde oss til disse utfordringene. Av lokale utfordringer kan nevnes Hammerfest havn, som er sterkt forurenset av tidligere tiders bruk av miljøgifter. Tilstandsundersøkelser og kildekartlegging pågår, og vil bli fulgt opp med planlegging av tiltak for å fjerne/låse de forurensede massene. Omkjøringsvei gjennom sentrum er også et viktig miljøprosjekt for bedring av luftkvalitet, støy og sikkerhet. Arbeidet med Energi- og klimaplan er blitt strekt forsinket, men vil, når den er ferdig kunne bli et godt verktøy for gjennomføring av tiltak innen energisparing, reduserte utslipp av klimagasser, og gode tilpasninger til dagens og framtidens klima. 5.2 Brukere og tjenester Strategi: Kvalitet i alle ledd Kvalitetsforbedring er viktig. Hammerfest kommune har som mål å forbedre både interne og eksterne tjenester. Da må brukerne av tjenestene kunne gi tilbakemeldinger. Det er derfor et mål å få på plass brukerundersøkelser for alle virksomhetene. Brukerundersøkelser Ansvaret for gjennomføring av brukerundersøkelser er desentralisert til sektor- og virksomhets nivå. Barnehagesektoren gjennomførte en brukerundersøkelse i Undersøkelsen er sammenfattet av sektoren og de enkelte barnehagene har arbeidet videre med resultatene og iverksatt tiltak. Strategi: Høy selvbetjeningsgrad Innbyggere og brukere skal i størst mulig grad kunne utføre tjenester også utenom vanlige åpningstider. En start på dette er å sikre at det skal være mulig å fylle ut søknader eller innhente nødvendig informasjon fra kommunen via hjemmesiden. Innbyggere og brukere forventer i stadig større grad at slike tjenester er tilgjengelige. Skjemaportalen er valgt som en indikator på selvbetjeningsgraden i kommunen. Antall skjemaer i skjemaportalen Skjemaportalen er en interaktiv nettportal som legger til rette for at innbyggerne kan søke om kommunale tjenester via internett. I 2009 var det ca 100 skjema tilgjengelig i skjemaportalen. Av disse var det 53 såkalte dialogskjema som kan leveres elektronisk. 14

15 Bruk av e-skjemaer i skjemaportalen Til sammen 1149 skjema ble innsendt via portalen i Tilsvarende var det levert 590 skjema i 2008 og 231 skjema i Det blir innlevert skjema via skjemaportalen døgnet rundt. Barnefamiliene er fortsatt den største brukergruppen av dialogskjemaene. Det er skjema for innmelding til skole (109 skjema i 2009 mot 98 i 2008), SFO (302 skjema i 2009 mot 170 i 2008), barnehage (204 skjema i 2009 mot 112 i 2008) og kulturskole (171 skjema i 2009 mot 45 i 2008) som er de hyppigst brukte dialogskjemaene. Et nytt skjema som brukes ofte er "Søknad om permisjon fra undervisning". Her mottok vi hele 142 skjema i Skjemaportalen er etablert som følge av et regionrådssamarbeid og skjemaserveren ligger i Alta. I 2009 forekom det ved flere anledninger at innsendte skjema ikke kom fram til Hammerfest selv om skjemaet var registrert på serveren i Alta. Dette problemet er redusert i Delmål 1-6: Kvalitet, bredde og tilgjengelighet i offentlige tjenester På kommunens hjemmeside er de fleste kommunale tilbud og tjenester beskrevet. Vi har ingen tilgjengelig statistikk for bruken av siden, men henvendelser fra publikum viser at siden benyttes både av innbyggere som søker informasjon om tjenester og tilbud, og av personer som vurderer Hammerfest som turistmål eller som framtidig bosted/arbeidssted. Til tross for mye nyttig innhold har hjemmesiden vår de tre siste årene kun oppnådd 3 av 6 stjerner i den nasjonale kvalitetsvurderingen av offentlige nettsteder som utføres av Norge.no. Det svake resultatet skyldes i hovedsak at den tekniske løsningen ikke støtter de nasjonale kravene til tilgjengelighet og brukertilpasning, de såkalte WAI-kravene (Web Accessibility Initiative). I februar 2010 gikk hjemmesiden vår ned. Som en midlertidig løsning er det kjøpt inn en internettløsning fra CustomPublish, som den tidligere hjemmesiden er kopiert over på. Etter kopieringen har det vist seg at lenkene ikke fungerer som forutsatt. Sakspapierer og protokoller samt arealplaner har vært prioritert ved opprettingen. Det er nedsatt en arbeidsgruppe som arbeider med prosjektbeskrivelse og kravspesifikasjon for ny hjemmeside/intranettløsning. Ny løsning kan tidligst være på plass i Servicekontoret: Fra 2010 omfatter virksomheten Servicekontoret også sentralarkivet, budog kopisentralen, boligkontoret og økonomisk rådgiver. Servicekontoret (publikumsmottaket) ditt første stopp i kommunen, er kommunens knutepunkt for alle typer publikumshenvendelser. Servicekontoret svarer på spørsmål og utfører tjenester på vegne av alle sektorer. Kontoret har flest henvendelser på saksområdene til teknisk drift og byggsak/plan. Kontoret driver også mye veiledning som berører kommunens nettsider og skjemaportalen. Startlån er en låneordning som skal bidra til at kommunens innbyggere skal kunne skaffe seg og bli boende i en egen bolig Boligkontoret har ved utgangen av oktober 2010 behandlet 97 søknader om startlån (totalt 81 saker i 2009), og det er foreløpig lånt ut ca 42 mill av en ramme på totalt 50 mill. Ca 20% av vedtakene om startlån gjelder refinansiering pga gjeld (kredittkort o.a.). Dette er en bekymringsfull tendens. Boligkontoret har merket stor økning i etterspørselen etter startlån etter at privatbankene fikk innskjerpet sine muligheter til fullfinansiering av boligkjøp våren For 2011 har Servicekontoret bedt om en låneramme på totalt 60 mill. 15

16 Boligkontoret er også kommunens bostøttekontor. Per september 2010 mottok 185 husstander i kommunen bostøtte (183 husstander i 2009). Samlet utgjør den totale ytelsen som disse husstandene mottar kr ,- per måned. Gjeldsrådgivning i Servicekontoret: Ved utgangen av august 2010 har økonomisk rådgiver sluttført utenrettslige gjeldsforhandlinger for totalt 46 husstander i kommunen (59 husstander totalt i 2009). Dette omfatter 521 enkeltinkassosaker (snitt 11,3 sak pr. husstand). 5.3 Medarbeidere Strategi: Attraktiv arbeidsgiver Kampen om arbeidskraften -rekrutterings- og stabiliseringstiltak Kommunens store satsningsområder fremover må være rekrutterings- og stabiliseringstiltak. Kommunen trenger arbeidskraft og samfunnsutviklingen med Goliat-utbygging og Snøhvit tog 2 tilsier også at Hammerfest vil få et arbeidsmarket preget av større konkurranse om arbeidskraften. Kommunen må derfor iverksette tiltak for å ha en helhetlig rekrutteringsstrategi. Medarbeidere vil ha tillitt, medbestemmelse og glede i arbeidshverdagen og for å være en attraktiv arbeidsgiver må vi derfor fortsette å ha fokus på omdømme, godt arbeidsmiljø, god lønnspolitikk, og mere fleksible arbeidstidsordninger. Blant annet vil økt innflytelse og kontroll over egen arbeidssituasjon føre til at arbeidstakerne blir mer fornøyd og engasjert. Våre unge arbeidstakere ønsker blant annet å jobbe i en organisasjon som er endringsorientert og som har stort fokus på utvikling. I hvilken grad kommunen klarer å være visjonær vil være avgjørende for om vi lykkes med rekrutteringsutfordringene våre samt om vi klarer å stimulere til bolyst. Det er viktig at vi setter oss mål om å være en utviklings- og endringsorientert kommune og det er viktig at vi ikke senker kravene til dette selv om vi står overfor en utfordrende økonomisk situasjon. Ledelse Kommunen må arbeide for å utvikle trygge og tydelige ledere, og den nylig vedtatte lederutviklingsplanen har flere tiltak innenfor sentrale tema som blant annet ledelse, arbeidsmiljø, kommunikasjon, LØFT metodikk, HMS og kultur. Hensikten med lederprogrammet er bla å sikre felles utvikling og felles kulturbygging av organisasjonens ledergruppe samt sikre at alle lederne får samme kompetanse. Det er viktig at vi utvikler dyktige ledere som kan utfordre, stille krav og støtte sine medarbeidere. Samspillet mellom den politiske ledelsen og den administrative toppledelsen er også viktig i denne sammenheng. Godt samarbeid og dialog på dette området er avgjørende for utvikling av organisasjonen og lokalsamfunnet. Kompetanse Riktig og god kompetanse sikrer oss kvalitet i tjenestene, innovasjon og utvikling og et godt omdømme som en attraktiv arbeidsplass. Fokus på faglig utvikling, tilrettelegging for læring på arbeidsplassen, og muligheten for refleksjon og kollegaveiledning er viktig for å øke trivselen for de ansatte og beholde og utvikle medarbeidere. 16

17 Man må vurdere om kommunen besitter de nødvendige kunnskaper, ferdigheter, evner og holdninger for å kunne ivareta det ansvaret og utføre de oppgaver man er satt til. Det er derfor viktig at kommunen arbeider planmessig og systematisk med kompetanseutvikling fremover, og eventuelt iverksetter tiltak for å anskaffe, utvikle eller bedre anvendelsen av kompetansen internt. I forbindelse med sentrale lønnsforhandlinger i 2008 ble det inngått avtale mellom partene at det skal gjennomføres en kompetansekartlegging av samtlige ansatte i kommunal sektor. Dette kartleggingsarbeidet er ennå i planleggingsfasen i Hammerfest kommune og må ferdigstilles i Strategi: Friske arbeidsplasser Helse, miljø og sikkerhet Hammerfest kommune må arbeide systematisk for å fremme en kultur hvor helse, miljø og sikkerhet ivaretas og HMS- og kvalitetssystemet må driftes godt og fortsatt videreutvikles. Både det fysiske og psykososiale arbeidsmiljø skal ivaretas og vår HMS koordinator skal bidra med faglig bistand, veiledning og opplæring overfor ledere og andre. Arbeidet med å redusere sykefraværet er krevende og utfordrende. Årsakene til fraværet er mange og sammensatte og dermed er også virkemidlene for sykdomsforebygging og fraværsreduksjon mangfoldige. IA arbeid og oppfølging av sykemeldte er ordinære driftsoppgaver der kommunen har interne rutiner og handlingsplaner. Dette arbeidet krever kontinuerlig fokus både fra strategisk ledergruppe, virksomhetsledere, stabsfunksjoner og ikke minst den enkelte ansatte selv. Det er viktig at lege, tillitsvalgt, hovedverneombud, bedriftshelsetjenesten og NAV arbeider godt sammen om dette.. Systematisk arbeid er avgjørende for å lykkes med å redusere sykefraværet. Kommunen må i denne forbindelse heve sin kompetanse innen statistikk for bedre å kunne beskrive og analysere data og samt ta i bruk de eksisterende rapportverktøy mer hensiktsmessig. 5.4 Kommuneøkonomi Strategi: Tæring etter næring Vi må dersom vi også i fremtiden ønsker å ha en akseptable økonomisk handlefrihet ikke øke lånegjelden ytterligere i årene fremover. Delmål: Langsiktighet og forutsigbarhet i den økonomiske planlegging av drift og investeringer og gode systemer for økonomistyring. Dagens drift - konsekvensjustert budsjett (KJB) KJB uttrykker hva det koster å videreføre driften med det tjenestenivå, de personellressurser, bygg og utstyr som vi har i dag. Dette inkluderer tidligere vedtatte drifts- og investeringstiltak. Tiltaksdelen som legges frem utgjør større og mindre endringsforslag. Videreføres dagens drift går Hammerfest kommune så vidt i balanse i

18 Delmål: Inntektsøkningen fra petroleumvirksomheten skal sette varige spor og bidra til en ny giv i Hammerfest. Delmål: Øke det økonomisk handlingsrommet Dagens drifts og investeringsnivå i Hammerfest kommunen er så høy at handlingsrommet er begrenset. Dersom vi fortsetter den høye investeringstakten i de neste årene vil kommunen miste den allerede begrensede handlefriheten vi har i dag. Alternativet er enten å investere mindre eller redusere driften. I økonomiplanen er det forutsatt en moderat renteøkning forhold til dagens rente. Dette vil nok være tilstrekkelig for 2011 og muligens også for I et lengre perspektiv er dette en stor usikkerhetsfaktor som vil kunne få betydelig innvirkning på budsjettbalansen. Den gode inntektsposisjonen Hammerfest kommune har hatt i forhold til andre kommuner allerede er disponert i den sterke økningen i lånegjelden de siste årene. Strategi: Gode budsjettprosesser Årets budsjettprosess har vært svært krevende, men grundig og god. Økt fokus på økonomistyring Det er det siste året vært økt fokus på økt mål- og ressursstyring og budsjettdisiplin. Administrative ledere og politikere har utviklet en kultur som har medført store løpende endring av driften bl.a. ved stadig nye tiltak og store budsjettreguleringer ved tertialene. Dette medfører at kommunen mister den nødvendige styringen som budsjett og økonomioppfølgingen av budsjett skal gi. Dette har bedret seg det siste året, men fremdeles er kostnadene for høye i forhold til inntektene. Det bør heller avsettes en økonomisk buffer som skal dekke ekstraordinære tiltak som oppstår i perioden. Utover dette bør økonomiplanene og budsjettrammene som vedtas være gjeldende og benyttes som styringsdokument i perioden. Hammerfest har på grunn av den spesielle situasjonen vi er i blitt marginalt rammet av finanskrisen, men har på grunn av en svært høy lånegjeld nytt godt av den kraftige rentenedgangen vi fikk i Dette kan fort snu, og en renteøkning vil få store konsekvenser for vår kommune. Vi fikk i 2009, og 2010 en svikt i skatteinntektene som følge av for høye fordelingstall tidligere år. Vi regner med at vi ikke vil komme i samme situasjon i årene fremover, og dermed kan få en mer forutsigbar situasjon. 18

19 6 Økonomisk analyse 6.1 Nasjonaløkonomiske rammer for kommuneøkonomien Norge har så langt vært et av industrilandene som i minst grad er blitt rammet av den internasjonale konjunkturnedgangen og finanskrisen. En vesentlig mer ekspansiv finanspolitikk en i andre land, i form av økt pengebruk over offentlige budsjetter, er en viktig grunn til dette. Med et fortsatt stramt arbeidsmarked vil ikke kostnadsnivået i Norge komme tilsvarende ned som i andre land. Det vil svekke konkurranseevnen til Norsk industri, noe som kan gi langsiktige uheldige virkninger. For å dempe kostnadsveksten er det forventet at vi vil få en høyere rente i årene fremover. Dette vil styrke kronen, svekke konkurranseevnen, og øke kostnadene for de med høy lånegjeld. Dette vil påvirke rammebetingelsene for kommunesektoren. Sektoren kan ikke regne med at økte inntekter vil løse alle de utfordringene den allerede står ovenfor: Mange år med sterkere vekst i aktiviteten enn i inntekten Stort vedlikeholdsetterslep Påløpte pensjonskostnader Store utfordringer i å beholde og rekruttere arbeidskraft Utviklingen tilsir nå økt fokus på sunn kommuneøkonomi. Sektoren vil selv måtte øke sitt fokus på bedre resursutnyttelse. I statsbudsjettet legges det opp til en vekst på om lag 17 mill for Hammerfest kommune. Dette gir ikke rom for store tiltak utover de som allerede er vedtatt. Det er tvert i mot behov for at Hammerfest kommune ser på egen drift med sikte på å kunne redusere kostnadene ytterligere også i Det anbefales derfor at det gjennomføres en budsjettregulering før sommeren med sikte på å bedre budsjettbalansen. 19

20 6.2 Utviklingen i Hammerfest kommunes økonomi Grafisk fremstilling av netto driftsresultat Netto driftsresultat Korrigert for MVA-kompensasjon investering. Tallene for 2009 er også korrigert for ekstraordinære kostnader vedrørende vei til Melkøya på 12,5 mill. 20 % Handlefrihet 15 % 10 % 5 % 0 % -5 % -10 % Handlefrihet er netto driftsresultat i % av frie inntekter. Netto driftsresultat, og vår handlefrihet har hatt en sterk negativ utvikling de siste 3 årene. I 2010 er trenden snudd, men vi anser fremdeles ikke situasjonen som tilfredsstillende. Staten anbefaler at kommunene har en handlefrihet på 3 5 %. Hammerfest kommune har høy finansiell risiko på grunn av høy gjeldsgrad, og bør derfor ha en handlefrihet på minimum 6 %. 20

Økonomiske handlingsregler

Økonomiske handlingsregler Økonomiske handlingsregler Vedtatt xx/xx-2011 Økonomiske handlingsregler Hammerfest kommune Innhold 1. Innledning... 3 2. Brutto driftsresultat... 3 3. Netto driftsresultat... 5 4. Finansiering av investeringer...

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

BUDSJETT- OG ØKONOMIPLAN LEBESBY KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret PS sak 68/12 Arkivsak 12/899

BUDSJETT- OG ØKONOMIPLAN LEBESBY KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret PS sak 68/12 Arkivsak 12/899 BUDSJETT- OG ØKONOMIPLAN 2013-2016 LEBESBY KOMMUNE Vedtatt i Kommunestyret 18.12.2012 PS sak 68/12 Arkivsak 12/899 1 Lebesby kommune Sentraladministrasjonen 9790 KJØLLEFJORD Økonomi Rådmannen Saksnr. Arkivkode

Detaljer

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen.

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen. NOTAT Røyken 15.02.2017. Til Formannskapet Fra rådmannen FORELØPIG ORIENTERING OM REGNSKAPSRESULTATET. Kommunen avlegger regnskapet for til revisjonen 15.02.2017. Resultatet er nå klart og rådmannen ønsker

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

Økonomiplan 2010-2013. Økonomiplan 2011-2014 Budsjett 2010 Adm. forslag

Økonomiplan 2010-2013. Økonomiplan 2011-2014 Budsjett 2010 Adm. forslag Økonomiplan 2010-2013 Økonomiplan 2011-2014 Budsjett 2010 Adm. forslag Budsjett 2011 Formannskapets Kommunestyrets innstilling vedtak Innholdsfortegnelse 1 VEDTAK I KOMMUNESTYRET 20.12.2010... 5 1.1 VEDTAK...

Detaljer

Økonomiplan 2015-2018. Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF

Økonomiplan 2015-2018. Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF Økonomiplan 2015-2018 Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF Innholdsfortegnelse Organisasjon... 1 Innledning... 2 Drift og innvestering... 3 Budsjettet... 4 Oppsett budsjett... 5 Oppsummering... 6 1 1

Detaljer

VI TAR ANSVAR FOR FREMTIDEN. Økonomiplan for Halden kommune Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne

VI TAR ANSVAR FOR FREMTIDEN. Økonomiplan for Halden kommune Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne VI TAR ANSVAR FOR FREMTIDEN Økonomiplan for Halden kommune 2013-2016 Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne Forord Halden kommune er i en vanskelig økonomisk situasjon,

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2013 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2013 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 41,5 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var

Detaljer

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Utgangspunktet Strategi for økonomisk balanse Et regnskapsmessig underskudd i 2011 på 52,4 mill kr Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Et høyere driftsnivå enn sammenlignbare kommuner,

Detaljer

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14)

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14) Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune Beskrivelse Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 L1 Skatt på inntekt og formue 37 306 000 37 344 000 36 335 570 L2 Ordinært rammetilskudd 80 823 000 81

Detaljer

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING Ordinært Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Merforbruk/mindreforbruk HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING innstilling: Budsjettskjema 1A Investeringer Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Áššedieđut/Saksframlegg Beaivi/Dato Čuj./Referanse 08.11.2013 2013/418-0 / 145 Kari Moan 40 44 05 94 kari.moan@nesseby.kom mune.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

Kommunestyrets vedtak Økonomiplan

Kommunestyrets vedtak Økonomiplan 1 INNHOLD INNHOLD... 2 1. INNLEDNING:... 5 1.2 Prosess:... 5 1.3 Organisasjon:... 5 1.3.2 Politisk struktur: (Org.kart)... 5 1.3.3 Administrativ struktur: (Org kart)... 5 2. RAMMEBETINGELSER... 8 2.2 Befolkningsutvikling...

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Ureviderte tall per 15. mars 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Ørland kommune TERTIALRAPPORT

Ørland kommune TERTIALRAPPORT Ørland kommune TERTIALRAPPORT 1-2015 Til behandling : Formannskapet 28.05.2015 Kommunestyret 28.05.2015 Rapporteringsdato: pr. 30.04.2015 Innledning Tertialrapport 1-2015 er administrasjonens aktivitets-

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003 Budsjett 2013 Levanger Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 31 219 040 29 076 860 28 758 389 Andre salgs- og leieinntekter 117 337 699 115 001 361 110 912 239 Overføringer

Detaljer

3. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF

3. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF 3. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF Innholdsfortegnelse 3. kvartal 2014... Feil! Bokmerke er ikke definert. Driftsregnskapet... 3 Drift og vedlikehold... 4 Renhold... 5 Utleieboliger... 4 Sykefravær...

Detaljer

Verdal kommune Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017

Verdal kommune Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Økonomisk oversikt drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 41 585 40 471 40 251 Andre salgs- og leieinntekter 81 807 75 059 78 293 Overføringer med krav til motytelse 183 678 98 086 156 242 Rammetilskudd

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

Houvudoversikter Budsjett Flora kommune

Houvudoversikter Budsjett Flora kommune Økonomisk oversikt - Drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 29 133 29 545 29 825 Andre salgs- og leieinntekter 80 476 77 812 79 404 Overføringer med krav til motytelse 132 728 117 806 94 270 Rammetilskudd

Detaljer

Brutto driftsresultat

Brutto driftsresultat Økonomisk oversikt - drift Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Driftsinntekter Brukerbetalinger 37 682 005 38 402 072 35 293 483 Andre salgs- og leieinntekter 121 969 003 111 600 559 121 299 194

Detaljer

Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016

Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Økonomiske oversikter Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Driftsinntekter Brukerbetalinger 40 738 303,56 42 557 277,00 40 998 451,00 Andre salgs- og leieinntekter 72 492 789,73 69 328 000,00 77 259

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2011 Reviderte tall per 15. juni 2012 Konserntall Fylkesmannen i Telemark Forord Vi presenterer økonomiske nøkkeltall basert på endelige KOSTRA-rapporteringen for kommunene

Detaljer

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE Versjon 204 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

Økonomiplan

Økonomiplan Økonomiplan 20112010-2013 - 2014 Budsjett 2010 Adm. forslag Budsjett 2011 Formannskapets innstilling Formannskapets forslag til vedtak: Hammerfest kommunestyre vedtar: 1. Budsjettbalanse Budsjett 2011

Detaljer

Rådmannens forslag til økonomiplan Satsingsområder, mål og tiltak for 2018

Rådmannens forslag til økonomiplan Satsingsområder, mål og tiltak for 2018 Rådmannens forslag til økonomiplan 2018-2021 Satsingsområder, mål og tiltak for 2018 Økonomisjef Toril V. Sakshaug Rådmann Trude Andresen 1.11.17 Endring rundt oss = vi må endre oss Øvre Eiker har besluttet

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286 Budsjett 2013 Verdal Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 34 661 062 31 808 515 32 180 964 Andre salgs- og leieinntekter 65 774 130 59 623 880 74 118 720 Overføringer med

Detaljer

Økonomiplan for Steinkjer kommune. Vedlegg 3 Forskriftsrapporter

Økonomiplan for Steinkjer kommune. Vedlegg 3 Forskriftsrapporter Steinkjer kommune Vedlegg 3 Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjett Frie disponible inntekter Skatt på inntekter og formue -403 323-534 327-435 888-441 118-446 412-451 769 Ordinært rammetilskudd

Detaljer

Kvartalsrapport 2. kv 2014. Hammerfest Parkering KF

Kvartalsrapport 2. kv 2014. Hammerfest Parkering KF Kvartalsrapport 2. kv 2014 Hammerfest Parkering KF Innholdsfortegnelse 2 Hovedoversikt drift 2. kvartal... 2 3 Drift... 3 4 Sykefravær... 4 5 Kontrollvirksomhet.... 4 6 Klagebehandling og HC behandling...

Detaljer

Rådmannens forslag/foreløpig forslag Formannskapet

Rådmannens forslag/foreløpig forslag Formannskapet Levanger kommune ØKONOMIPLAN 2007 2010 s forslag/foreløpig forslag Formannskapet 20.09.2006 Presentasjon av foreløpig forslag 1 Levanger kommune Hovedtrekkene i rådmannens forslag - 1 Offensiv økonomiplan

Detaljer

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017 Handlings- og økonomiplan 2017-2020 og budsjett 2017 Formannskap 12. oktober 2016 Agenda 1. Oppsummering av budsjettprosessen hittil 2. Budsjettdokumentet del I hovedutfordringer og strategier i planperioden

Detaljer

Økonomisk oversikt - drift

Økonomisk oversikt - drift Økonomisk oversikt - drift Bruker: 512WISA Klokken: 17:00 Program: XKOST-H0 Versjon: 67 1 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 8.588,12 7.524,00 8.682,00 8.682,00 8.682,00 8.682,00

Detaljer

Handlingsregler i budsjettprosessen

Handlingsregler i budsjettprosessen Handlingsregler i budsjettprosessen Dialogmøte Fylkesmannen 20.02.2013 Jan Magne Langseth Seniorrådgiver Ringebu kommune Bakgrunn 2008 et vendepunkt Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter 0,0

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

Tjeldsund kommune. Møteinnkalling. Utvalg: Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Tjeldsund rådhus Dato: Tid: 12:30 14:00

Tjeldsund kommune. Møteinnkalling. Utvalg: Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Tjeldsund rådhus Dato: Tid: 12:30 14:00 Tjeldsund kommune Møteinnkalling Utvalg: Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Tjeldsund rådhus Dato: 31.10.2016 Tid: 12:30 14:00 Forfall meldes til sentraladministrasjonen, på telefon 76 91 91 00 eller

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2014 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2014 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 5,4 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var satt

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Hvaler kommune Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens presentasjon 23. nov 2011 1 Tema for gjennomgangen Bakgrunn for møtet i dag Budsjett og økonomiplanprosessen Frie inntekter og disponible midler

Detaljer

Drammen kommune Økonomiplan Gode overganger og helhetlige tjenester

Drammen kommune Økonomiplan Gode overganger og helhetlige tjenester Drammen kommune Økonomiplan 2016-2019 Gode overganger og helhetlige tjenester 13.11.2015 1 Programområdene rammeendringer 2016 Programområde Nye tiltak Innsparing P01 Barnehage 0,6-2,0 P02 Oppvekst 3,5

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Rådmannens budsjettforslag for 2015 1. Innledning Budsjettundersøkelsen er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til rådmenn i et utvalg av kommuner.

Detaljer

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2018

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2018 Handlings- og økonomiplan 2018-2021 og budsjett 2018 Formannskap 18. oktober 2017 Agenda 1. Prosess og involvering hittil 2. Forslag til statsbudsjett 2018 3. Finansutgifter - investeringsnivået 2018-2021

Detaljer

STYRINGSDOKUMENT 2018 RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG ÅRSBUDSJETT 2018 ØKONOMIPLAN

STYRINGSDOKUMENT 2018 RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG ÅRSBUDSJETT 2018 ØKONOMIPLAN STYRINGSDOKUMENT 2018 RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG ÅRSBUDSJETT 2018 ØKONOMIPLAN 2018-2021 Rådmannen 1. november 2017 Innholdsfortegnelse... 1 Forord... 3 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet... 4 Budsjettskjema

Detaljer

Teknisk Næring og miljø Brannvern Eiendomsforvaltning Finans

Teknisk Næring og miljø Brannvern Eiendomsforvaltning Finans Sør-Odal kommune Politisk sak Handlingsprogram med økonomiplan 2016-2019 og årsbudsjett 2016 Saksdokumenter: SAKSGANG Vedtatt av Møtedato Saksnr Saksbeh. Kommunestyret RHA Formannskapet 01.12.2015 094/15

Detaljer

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017 Handlings- og økonomiplan 2017-2020 og budsjett 2017 Felles komitemøte 17. oktober 2016 Agenda 1. Oppsummering av budsjettprosessen hittil 2. Budsjettdokumentet del I hovedutfordringer og strategier i

Detaljer

Strategidokument

Strategidokument Strategidokument 2017-2020 14.11.2016 1 Utgangspunktet er politisk vedtatt Må legge til grunn at gjeldende økonomiplan er en ferdig politisk prioritert plan, både hva gjelder mål, tiltak og økonomi. Det

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 KLÆBU KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 29.04.2009 i sak 13/2009 Plan for forvaltningsrevisjon for 2009 ). (Endret og vedtatt i kommunestyrets møte 28.05.2009

Detaljer

2. kvartal Hammerfest Eiendom KF

2. kvartal Hammerfest Eiendom KF 2. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF 30.06.2013 Side 2 Innholdsfortegnelse 2. kvartal 2014... 4 Driftsregnskapet... 4 Drift og vedlikehold... 6 Renhold... 6 Utleieboliger... 6 Sykefravær... 7 Salg av

Detaljer

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Reviderte tall 15.06.2011 Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

ØKONOMIPLAN RØMSKOG KOMMUNE

ØKONOMIPLAN RØMSKOG KOMMUNE ØKONOMIPLAN RØMSKOG KOMMUNE 3.3.16 God kobling mellom samfunnsdel og økonomiplan To prinsipielt forskjellige måter å bygge opp handlingsdel med økonomiplan i forhold til samfunnsdelens satsingsområder

Detaljer

Hovudoversikter Budsjett 2017

Hovudoversikter Budsjett 2017 Hovudoversikter Budsjett 2017 Økonomisk oversikt - drift Rekneskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Driftsinntekter Brukerbetalinger 38 993 38 285 38 087 Andre salgs- og leieinntekter 100 745 101 955 105

Detaljer

Årsbudsjett 2012 DEL II

Årsbudsjett 2012 DEL II Årsbudsjett 2012 DEL II Innhold Generelle forutsetninger for årsbudsjettet 51 Årsbudsjett drift 2012 53 Årsbudsjett investeringer 2012 55 Øvrige obligatoriske skjemaer 57 Vest-Agder fylkeskommune 50 Generelle

Detaljer

Kommunestyre 1. november Rådmannens forslag til årsbudsjett Økonomiplan

Kommunestyre 1. november Rådmannens forslag til årsbudsjett Økonomiplan Kommunestyre 1. november 2010 Rådmannens forslag til årsbudsjett 2011 Økonomiplan 2012-2014 Statsbudsjett Deflator 2,8 % Mindre andel av finansieringen av kommunene skal skje via skatt. Det kommunale skatteøret

Detaljer

PRINSIPPER FOR ØKONOMISTYRING I DANGEDAL KOMMUNE

PRINSIPPER FOR ØKONOMISTYRING I DANGEDAL KOMMUNE Arkivsak-dok. 12/01168-1 Saksbehandler Jens Arnfinn Brødsjømoen Saksgang Formannskapet Kommunestyret Møtedato PRINSIPPER FOR ØKONOMISTYRING I DANGEDAL KOMMUNE Rådmannens innstilling 1. Alle omstillingsvedtak

Detaljer

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF 1. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF 31.03.2013 Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 3 1. kvartal 2014... 4 Driftsregnskapet... 4 Investeringsregnskapet... 5 Drift og vedlikehold... 6 Renhold...

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Endelige tall per 15. juni 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Saksbehandler: controllere Ann-Kristin Mauseth og Kirsti Nesbakken

Saksbehandler: controllere Ann-Kristin Mauseth og Kirsti Nesbakken Arkivsaksnr.: 17/1366 Lnr.: 12251/17 Ark.: Saksbehandler: controllere Ann-Kristin Mauseth og Kirsti Nesbakken Handlingsregler for finansielle måltall Lovhjemmel: Rådmannens innstilling: 1. Netto driftsresultat

Detaljer

Økonomiplan 2012-2015

Økonomiplan 2012-2015 Økonomiplan 2012-2015 Budsjett 2012 Administrasjons innstilling Økonomiplan 2012 2015 Budsjett 2012 INNHOLD 3 INNHOLD INNHOLD... 3 FORMANNSKAPETS VEDTAK TIL ENDRINGER I ØKONOMIPLANEN... 4 RÅDMANNENS INNLEDNING...

Detaljer

Formannskapets sak 073/16: Økonomiplan og handlingsprogram:

Formannskapets sak 073/16: Økonomiplan og handlingsprogram: Formannskapets sak 073/16: Økonomiplan og handlingsprogram: Representanten Rene Rasfhol (H) fremmet følgende forslag på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre: Rådmannens forslag med følgende endringer:

Detaljer

Kvartalsrapport 3. kv Hammerfest Parkering KF

Kvartalsrapport 3. kv Hammerfest Parkering KF Kvartalsrapport 3. kv 2014 Innholdsfortegnelse 2 Hovedoversikt drift 3. kvartal... 2 3 Drift... 3 4 Sykefravær... 4 5 Kontrollvirksomhet.... 5 6 Klagebehandling og HC behandling... 5 1 Organisasjon. Hovedmål

Detaljer

KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal

KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal Økonomisk status - Bedre og billigere Kostra What we do is important, so doing it well is really important Budsjettprosessen er i gang Hvordan få puslespillet til å gå

Detaljer

Råde kommune årsbudsjett 2014 og økonomiplan

Råde kommune årsbudsjett 2014 og økonomiplan Råde kommune 1640 RÅDE Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 13/976-FE-151/PGWE Vår ref.: 2014/78 331.1 BOV Vår dato: 26.03.2014 Råde kommune årsbudsjett 2014 og økonomiplan 2014-2017 Årsbudsjettet

Detaljer

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017 Handlings- og økonomiplan 2017-2020 og budsjett 2017 Kommunestyremøtet 24. oktober 2016 Agenda 1. Oppsummering av budsjettprosessen hittil 2. Statsbudsjettet 2017 3. Investeringsnivået i planperioden 4.

Detaljer

Kvartalsrapport 2. kv 2013. Hammerfest Parkering KF

Kvartalsrapport 2. kv 2013. Hammerfest Parkering KF Kvartalsrapport 2. kv 2013 Innhold 2 Hovedoversikt drift 2. kvartal... 2 4 Sykefravær... 4 5 Kontrollvirksomhet.... 4 6 Klagebehandling og hc behandling... 5 1 Organisasjon. Hovedmål Drift og kundeservice

Detaljer

Konsekvensjustert årsbudsjett NORDKAPP KOMMUNE

Konsekvensjustert årsbudsjett NORDKAPP KOMMUNE Konsekvensjustert årsbudsjett 2007 NORDKAPP KOMMUNE Konsekvensjustert budsjett. Med dette legger rådmannen frem konsekvensjustert årsbudsjett 2007. Budsjettet tar sikte på å vise hva det koster å videreføre

Detaljer

Økonomiske resultater Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017

Økonomiske resultater Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017 Økonomiske resultater 2016 Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017 Økonomisk oversikt - Drift Tall fra hovedoversikt Drift Regulert budsjett 2016 Opprinnelig budsjett 2016 Regnskap 2015 Differanse

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00

Detaljer

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet:

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet: Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 DRAMMEN Arkivsak Arkivkode Etat/Avd/Saksb Dato 15/3760 151 SADM/STO/GA 10.12.2015 MELDING OM VEDTAK Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende

Detaljer

Lørenskog kommune ØKONOMIDIREKTØR GRETE OLSEN ØSTERENG. TEMA: Lørenskog kommune OMRÅDE: EFFEKTIV ØKONOMISTYRING

Lørenskog kommune ØKONOMIDIREKTØR GRETE OLSEN ØSTERENG. TEMA: Lørenskog kommune OMRÅDE: EFFEKTIV ØKONOMISTYRING Lørenskog kommune PUBLISERT: 30. MAI 2016 ØKONOMIDIREKTØR GRETE OLSEN ØSTERENG TEMA: Lørenskog kommune OMRÅDE: EFFEKTIV ØKONOMISTYRING Tema for presentasjonen Kort info om kommunen / nøkkeltall Kommunens

Detaljer

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 ÅRSREGNSKAP 2014 Innholdsfortegnelse - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 Økonomiske oversikter - Hovedoversikt driftsregnskap Side 4 - Hovedoversikt investeringsregnskap Side 5 - Regnskap

Detaljer

Sør-Aurdal kommune Årsregnskap Tekst Kapittel Regnskap 2010 Regnskap 2009

Sør-Aurdal kommune Årsregnskap Tekst Kapittel Regnskap 2010 Regnskap 2009 BALANSEREGNSKAPET Tekst Kapittel Regnskap 2010 Regnskap 2009 Eiendeler A. Anleggsmidler 2.2 425 761 730 404 712 637 Faste eiendommer og anlegg 2.27 188 472 204 185 302 657 Utstyr, maskiner og transportmidler

Detaljer

22 mill kr i overskudd for Drammen bykasse i fjor

22 mill kr i overskudd for Drammen bykasse i fjor 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Drammen bykasses regnskap for 2011: 22 mill kr i overskudd for Drammen bykasse i fjor Drammen bykassess

Detaljer

Kommunereform - Utredningsrapport «Ressurser»

Kommunereform - Utredningsrapport «Ressurser» Kommunereform - Utredningsrapport «Ressurser» Innhold Arbeidsgruppen:... 2 Mandat arbeidsgruppe ressurser... 2 Innledning... 2 Økonomisk effekt av selve sammenslåingen... 2 Inndelingstilskuddet... 2 Arbeidsgiveravgiftssone...

Detaljer

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1 Kommuneøkonomi Sentrale økonomiske begreper Styringsdokumentene hvordan henger disse sammen? Arbeidet med Økonomiplan og Budsjett 2012 Noen økonomiske størrelser 1 Drift eller investering?: Sentrale begreper

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 3. mars 2014 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner Fra: Kommuneøkonomi 5.4.2016 2016 et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner De foreløpige konsernregnskapene for 2016 viser at kommunene utenom Oslo oppnådde et netto driftsresultat

Detaljer

Fylkesmannen i Møre og Romsdal atab

Fylkesmannen i Møre og Romsdal atab Fylkesmannen i Møre og Romsdal atab Vår dato 02.02.2016 2015/7184/SIHO/331.1 Saksbehandler, innvalgstelefon Deres dato Deres ref. seniorrådgivar Sissel Hol, 71 25 84 49 Vår ref. Rauma kommune Vollan 8

Detaljer

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling Namsos kommune Økonomisjefen Saksmappe: 2007/4749-1 Saksbehandler: Ronald Gåsvær Saksframlegg Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Rådmannens

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

Økonomiske nøkkeltall

Økonomiske nøkkeltall Økonomiske nøkkeltall Økonomisk balanse Netto driftsresultat Netto driftsresultat i % av driftsinntektene (regnskap korrigert for VAR-fond / T-forbindelsen) Netto driftsresultat i % av driftsinntektene

Detaljer

Halsa kommune. Saksframlegg. Budsjett 2018 og økonomiplan

Halsa kommune. Saksframlegg. Budsjett 2018 og økonomiplan Halsa kommune Arkiv: 150 Arkivsaksnr: 2017/342-10 Saksbehandler: Odd Eirik Hyldbakk Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Halsa formannskap 85/17 28.11.2017 Halsa kommunestyre 14.12.2017 Halsa driftsstyre

Detaljer

Drammen bykasse Foreløpig regnskap Presentasjon for Formannskapet 14. februar 2017

Drammen bykasse Foreløpig regnskap Presentasjon for Formannskapet 14. februar 2017 Drammen bykasse Foreløpig regnskap 2016 Presentasjon for Formannskapet 14. februar 2017 Driftsoverskudd i 2016 på 186 millioner kroner o Drammen bykasses foreløpige driftsregnskap for 2016 viser et netto

Detaljer

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 INNLEDNING... 3 2 STATISTIKK OG UTVIKLINGSTREKK... 3 2.1 BEFOLKNINGSPROGNOSE... 4 2.2 BEFOLKNINGSTALL FOR MÅSØY KOMMUNE

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 25. februar 2013 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Handlingsprogram 2015-2018

Handlingsprogram 2015-2018 Handlingsprogram 2015-2018 HP-seminar for komiteene April 2014 Agenda 1. Foreløpige rammebetingelser og økonomisk opplegg 2. Status og sentrale utfordringer for tjenesteområdet 3. Fremdriftsplan for HP-prosessen

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Resultat: Arkiv: 150 Arkivsak: 14/5267-7 Tittel: SP - BUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL

Detaljer

Forfall meldes snarest på tlf 78 42 25 07 til formannskapssekretær Svanhild Moen, som sørger for innkalling av varamedlemmer.

Forfall meldes snarest på tlf 78 42 25 07 til formannskapssekretær Svanhild Moen, som sørger for innkalling av varamedlemmer. Hammerfest kommune 1 Møteinnkalling 14/04 Ekstraordinært møte Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Dato: Torsdag 11.11.04 Tidspunkt: 8:15 Forfall meldes snarest på tlf 78 42 25 07 til formannskapssekretær

Detaljer

Økonomiplan gjennomføring og konsolidering. Presentasjon

Økonomiplan gjennomføring og konsolidering. Presentasjon Økonomiplan 2017-2020 - gjennomføring og konsolidering Presentasjon 10.11.2016 Målsettinger Etablere handlingsrom (resultatmål) som sikrer en forsvarlig økonomisk utvikling både på kort og lang sikt Finne

Detaljer

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 2014/4035-15 Vår ref.: 2014/5606 331.1 BOV Vår dato: 09.02.2015 Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Detaljer

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter.

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter. Rekneskap 2009 Bokn for kommune Inkl. Noter. Innhald Driftsrekneskap... 3 Investeringsrekneskap... 4 Anskaffelse og anvendelse av midler... 5 Balanse... 6 Regnskapsskjema 1A - drift... 7 Regnskapsskjema

Detaljer

Fra: Avd. kommuneøkonomi

Fra: Avd. kommuneøkonomi Fra: Avd. kommuneøkonomi 7.12.2016 Budsjettforslag for 2017 - fylkeskommunene 1. Innledning Budsjettundersøkelsen til fylkeskommunene er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til økonomisjefene

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2017 og økonomiplan , vedtatt i bystyremøte 14.desember 2016.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2017 og økonomiplan , vedtatt i bystyremøte 14.desember 2016. Saksbehandler, telefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 10.03.2017 Deres dato 15.01.2017 Vår referanse 2017/862 331.1 Deres referanse Bergen kommune, Postboks 7700, 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE - BUDSJETT

Detaljer

Budsjett 2016 Økonomiplan Rådmannens forslag

Budsjett 2016 Økonomiplan Rådmannens forslag Budsjett 2016 Økonomiplan 2016-2019 Rådmannens forslag Innhold Prosess for budsjettarbeid 2016 Generelt om rådmannens forslag Budsjettmål i henhold til KST sak 17/15 Budsjettforslaget Foreslåtte tiltak

Detaljer

Selbu kommune. Saksframlegg. Budsjettrammer Utvalg Utvalgssak Møtedato

Selbu kommune. Saksframlegg. Budsjettrammer Utvalg Utvalgssak Møtedato Selbu kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: 2014/774-1 Saksbehandler: Kolbjørn Ballo Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 24.06.2014 Budsjettrammer 2015-2017 Rådmannens innstilling Formannskapet

Detaljer

Planrammer og forutsetninger Handlingsprogram Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 17/

Planrammer og forutsetninger Handlingsprogram Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 17/ Planrammer og forutsetninger Handlingsprogram 2018-2021 Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 17/01620-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Formannskapet 14.06.2017 Rådmannens innstilling: 1. Prosessen med

Detaljer

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017 Handlings- og økonomiplan 2017-2020 og budsjett 2017 Formannskapets forslag KST 12. desember 2016 Agenda Prosessen Handlings- og økonomiplan 2017-2020 del I Budsjettprofil Investering Driftsrammer Oppsummering

Detaljer

Drift + Investeringer

Drift + Investeringer Budsjett og økonomi v/budsjettsjef Øystein Hagerup, 30 oktober 2011 2 547 698 000 63 400 0 Drift + Investeringer Kommunen har to budsjetter og to regnskaper. Utgifter i driftsbudsjettet 2011: 2235,8 mill.

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

Regnskap mars 2012

Regnskap mars 2012 Regnskap 2011 13. mars 2012 Hovedstørrelser i bykassens regnskap 2011 *inntekter med negativt fortegn Regnskap 2011 Budsjett 2011 Avvik Programområdene 1-14 2740,8 2793,7 52,9 Skatt og rammetilskudd -2571,2-2559,6

Detaljer