Havbruk - deltid (Master)

Transkript

1 Havbruk - deltid (Master) Studieprogramansvarlig Christel Solberg E-postadresse christel.solberg@hibo.no Opptakskrav Masterstudiet bygger på en 3-årig bachelorgrad eller tilsvarende innen biologi, akvakultur, fiskerifag, næringsmiddelkjemi, biokjemi, molekylærbiologi eller andre relaterte studier. Bachelorgraden må inneholde min 5 sp matematikk, min 5 sp statistikk, 10 sp kjemi, biokjemi eller molekylærbiologi samt 60 sp biovitenskapelige emner. Karakterkrav: Gjennomsnittskarakteren på den faglige fordypningen som danner grunnlag for opptaket må være C eller bedre. For tallkarakter gjelder 2,7 eller bedre. Søknadsfrist: 15. mai. Lokalt opptak ved HBO. Programevaluering Studentene trekkes aktivt inn i evalueringen av emnene i studiet. Studiet som helhet evalueres i tillegg hvert tredje år av en ekstern referansegruppe i hht HBOs kvalitetssikringssystem. Eksamen og vurderingsformer Emnene som inngår i studiet har forskjellige vurderingsformer, bl.a. mappevurdering, skoleksamen, hjemmeeksamen og muntlig eksamen. Etter innlevering av masteroppgaven, skal studenten forsvare sin oppgave i en offentlig prøveforelesning med en påfølgende muntlig eksamen. Masteroppgaven og emner på mastergradsnivå vurderes av intern og ekstern sensor. Beskrivelse av studiet Masterstudiet i havbruk bygger på bachelorgrad innen biovitenskapelige fag som danner grunnlaget for opptak. Studiet har et omfang på 120 studiepoeng og består av masteremner og masteroppgave. Alle masteremnene undervises i blokker (samlingsbasert), slik at studiet kan tas på heltid eller på deltid (min. 50 % progresjon) Mer informasjon om deltidsstudier fås ved henvendelse til jhk@hibo.no. Masteremnene utgjør normalt 60 sp av studiet hvorav 20 sp er obligatoriske emner og 40 sp valgfrie emner. Minimum 10 sp av valgemnene må være på 300-nivå. De to obligatoriske emnene er BI300F Vitenskapelig kommunikasjon og forskningsmetode samt AK303F Akvakultur, som avlegges i første semester. Deltidsstudenter som starter om høsten og kun ønsker å ta ett emne, må ta BI300F først. Masteroppgaven vil normalt være et veiledet selvstendig vitenskapelig arbeid på 60 studiepoeng, men studentene kan også velge en mindre oppgave på 30 studiepoeng. Ved 30 studiepoengs masteroppgave utvides gruppen valgbare emner til 90 studiepoeng. For nærmere informasjon om masteroppgavene, se beskrivelse av masteroppgavene AK306F (60 sp) og AK305F (30 sp): Liste med forslag til masteroppgaver er tilgjengelig på fakultetets nettsider, og er lagt ut på Fronter. Se også eksempler på gjennomførte oppgaver for master i havbruk. Studenter som planlegger å ta kjemirelaterte oppgaver anbefales å ta emnet KJ200F Organisk kjemi som en del av bachelorgraden. Valgemner (40 studiepoeng): Emnene velges i samråd med veileder og skal støtte opp under masteroppgaven. Emnene må ha 200-eller 300-kode. Kun masteremnene (3xx-kode) blir undervist i bolker og 2xx-emner egner seg derfor ikke for tilreisende masterstudenter. For studenter som velger 30 sp-oppgave, utvides gruppen valgfrie emner til 70 sp. I studiemodellen er kun engelskspråklige 2xx-emner lagt inn, men norsktalende studenter kan også ta 2xx-emner som undervises på norsk. Disse er imidlertid ikke hensyntatt når det gjelder timeplanlegging, og kan derfor kollidere med andre emner. Mer informasjon om tilgjengelige masteroppgaver finnes på studieprogrammets hjemmeside. Læringsutbytte: Gjennom studiet vil studentene tilegne seg vitenskapelige og praktiske ferdigheter som er viktige for å utvikle havbruksnæringen. Studentene skal kunne gjennomføre laboratorieanalyser og presentere resultater i form av rapporter og vitenskapelige dokument av internasjonal standard. I tillegg skal studentene utvikle holdninger og ferdigheter som skal styrke deres etiske bevissthet og evne til å til å fungere i samspill med andre. Studentene kan spesialisere seg enten innen reproduksjonsbiologi, helse og velferd, ernæring, sjømatkvalitet eller marin molekylærbiologi. Studiemodell 2010 Høst 2011 Vår 2011 Høst 2012 Vår 2012 Høst 2013 Vår 2013 Høst 2014 Vår Master i havbruk - deltid Obligatoriske emner (20 studiepoeng) Vitenskapelig kommunikasjon og forskningsmetod Akvakultur

2 Valgemner (40 studiepoeng) Akvagenomikk og bioinformatikk Fiskemuskelutvikl og -vekst Kvalitetsstyring i sjømatproduksjon Kvalitetsvariasjon i marint råstoff Reproduksjonsbio og genetikk hos fisk Akvakulturernæri Akvatisk økofysiologi Individuelt spesialpensum Individuelt spesialpensum Fiskehelse og velferd Helse hos akvatiske oppdrettsorganis Fiskeernæring og foring Masteroppgave (60 studiepoeng) Masteroppgave i havbruk Klikk på emnekode for å se emnebeskrivelse, eller trykk "Studieplan med emnebeskrivelse" (øverst på siden) for å se komplett studieplan med alle emnebeskrivelser. Videre utdanning Studiet gir grunnlag for opptak til doktorgrad i akvakultur ved Høgskolen i Bodø eller andre læresteder. Jobbmuligheter Studiet skal kvalifisere til jobb som stipendiat, juniorforsker ved forskningsinstitutt eller større bedrift, produksjonsrådgiver ved fôrindustri- eller oppdrettsanlegg, kvalitetsleder eller produktutvikler innen oppdretts-, foredlings-, eller næringsmiddelbedrift. Mange jobber i det offentlige kan også være aktuelle, for eksempel saksbehandler innen offentlig forvaltning, konsulent eller lektor (under forutsetning av Praktisk pedagogisk utdanning). Revisjoner Studieplanen er revidert i Undervisningsutvalget februar 2008 med nytt obligatorisk emne i akvakultur. Sist oppdatert av:, :17 «Tilbake Emner årstrinn 1 Akvakultur - AK303F

3 Undervisningssemester Høst 2010 Emneansvarlig Mark Darryn Powell E-postadresse Forståelse av prinsippene for vannkvalitetforvaltning, oppdrett av forskjellige fiskearter, oppdrett av invertebrater, systemdesign og -konstruksjon, grunnleggende ernæringskunnskap, reproduksjon, muskelkvalitet, fiskehelse og -velferd og miljøkonsekvenser. Master - og doktorgradsstudenter Forelesninger og seminarer. Undervisning på følgende tidspunkt høsten 2010: Onsdag og torsdag, uke 34 Onsdag, torsdag og fredag uke 38 Onsdag, torsdag og fredag uke 41 Onsdag, torsdag og fredag uke 45 Mappe (40%): 2 oppgaver teller hver 20% Hjemmeeksamen, teller 60% av karakteren Lucas, JS and Southgate, PC Aquaculture. Farming aquatic animals and plants. Blackwell Publishing Co. ISBN Pillay, TVR Aquaculture. Principles and practices. Blackwell science Ltd. ISBN Timmons, M.B et al Recirculating aquaculture systems. Cayuga Aqua Ventures ISBN Leknang Aquaculture technology Beveridge, M Cage aquaculture. Blackwell science Ltd ISBN AK303F-001 Akvakultur - oppgaver, 10 studiepoeng AK303F-002 Akvakultur - hjemmeeksamen, 6 studiepoeng Vitenskapelig kommunikasjon og forskningsmetode - BI300F Undervisningssemester Høst 2010 Emneansvarlig Nils T. Hagen E-postadresse nils.hagen@uin.no Emneevaluering Hvert semester foretas minst én muntlig midtevaluering (dialogmøte med referat) og en elektronisk sluttevaluering i henhold til høgskolens kvalitetssikringssystem. I tillegg gjennomføres det en skriftlig startevaluering hvert høstsemester. Tilbakemeldingene fra disse evalueringene legger grunnlaget for eventuelle endringer. Emnet gir en innføring i grunnleggende akademiske arbeidsmetoder som er relevant for gjennomføring av masteroppgaven. Emnet gir innsikt i forsøksplanlegging og analyse av biologiske data, og vektlegger praktisk øvelse i innhenting, kritisk drøfting og sammenfatning av faglig informasjon. For studenter som tilfredstiller opptakskravene til master i havbruk og master i marin økologi. Emnet bygger på bachelor eller tilsvarende. Forkunnskapskrav

4 Bachelorgrad eller tilsvarende innen biologi, akvakultur eller lignende. Undervisning på følgende tidspunkt høsten 2010: Onsdag og torsdag, uke 34 Onsdag, torsdag og fredag uke 38 Onsdag, torsdag og fredag uke 41 Onsdag, torsdag og fredag uke 45 Sammensatt evaluering som består av en skriftlig hjemmeeksamen (en uke) og muntlig fremlegging av resultatene fra obligatorisk gruppearbeid. Skriftlig hjemmeeksamen som vurderes med bokstavkarakterer. Teller 100% av karakter. Temagruppe med obligatorisk individuell muntlig fremlegging, godkjent/ikke godkjent. Teller 0 % av karakter. Davis, M Scientific papers and presentations. 2nd edition. Academic Press. Sall, J., L. Criegthon & Lehman JMP Start Statistics (Fourth ed.) SAS Press Series. Zar, J.H Biostatistical analysis. Fifth edition. Pearson International Edition. BI300F-001 Metodekurs for masterstudenter, 10 studiepoeng BI300F-002 Metodekurs for masterstudenter, 2 studiepoeng Fiskeernæring og foring - AK220F Nivå Bachelornivå (videregående) Undervisningssemester Vår 2011 Undervisningsspråk Norsk Emneansvarlig Ørjan Hagen E-postadresse orjan.hagen@uin.no Kostnader Ingen spesielle. Emneevaluering Hvert semester foretas minst én muntlig midtevaluering (dialogmøte med referat) og en elektronisk sluttevaluering i henhold til høgskolens kvalitetssikringssystem. Tilbakemeldingene fra disse evalueringene legger grunnlaget for eventuelle endringer. Generell innledning til emnet, fysiologiske og ernæringsmessige særtrekk ved akvatiske organismer. Fôring av larvestadier, bruk av levende fôrorganismer i oppdrett. Adferd relatert til fôring, fôropptak og betydningen av ulike miljøfaktorer. Ernæringsfysiologi, fordøyelse, absorbsjon og utnyttelse av næringsstoffer. Energiomsetning. Behov for næringsstoffer (mikro og makronæringsstoffer). Samspill mellom næringsstoffer. Fôrteknologi, råstoffer, formulering, aktuelle fôrtyper, egenskaper og kvalitet. Fôringsregimer. Ernæringsstudier, gjennomgang av metodikk og aktuelle design. Ny og oppdatert kunnskap om fôr og ernæringsmessige behov for de mest aktuelle oppdrettsartene i Norge. Fortrinnsrett for studenter som har emnet som obligatorisk del av sin studieplan. Ellers basert på ledig kapasitet. Forkunnskapskrav Ingen. Emnet bygger på AK203F Oppdrett av laksefisk. Forelesninger og laboratorieøvelser. Noen av forelesningene vil være på engelsk. Hovedlærer vil være Bjørn Gjellan Nielsen (bgn@kpb.no). Studentene vurderes på grunnlag av:

5 Skriftlig eksamen (4 timer) som teller 70% av karakteren. Det gis bokstavkarakter. Mappe: 2 skriftlige prøver. Tellende 30% av karakteren. Det gis bokstavkarakter. Fiskeernæring ( Red. Waagbø, R., Espe, M., Hamre, K. og Lie, Ø. Kystnæringen Forlag & bokklubb AS, ISBN ). Tilleggslitteratur: Fish Nutrition (Third Edition; Edited by Halver, J.E. and Hardy R.W. Academic Press, ISBN ). Live Feeds in Marine Aquaculture (Edited by Støttrup, J.G. and McEvoy, L.A. Blackwell Science, ISBN ). Nutrient Requirements and Feeding of Finfish for Aquaculture (Edited by Webster, C.D., Lim, C. CABI Publishing, ISBN ). AK220F-003 Fiskeernæring og foring - Skriftlig skoleeksamen, 10 studiepoeng AK220F-004 Fiskeernæring og foring - Mappe (skriftlige prøver), 3 studiepoeng Emnebeskrivelse er ikke publisert Helse hos akvatiske oppdrettsorganismer - AK310F Undervisningssemester Vår 2011 Emneansvarlig Kiron Viswanath E-postadresse Kiron.Viswanath@uin.no Emneevaluering Hvert semester foretas minst én muntlig midtevaluering (dialogmøte med referat) og en elektronisk sluttevaluering i henhold til høgskolens kvalitetssikringssystem. Tilbakemeldingene fra disse evalueringene legger grunnlaget for eventuelle endringer. Temaer som emnet vil belyse: De mest utbredte bakterielle, virale og parasittiske sykdommer hos fisk Sykdommer hos andre akvatiske oppdrettsarter Patologi Immunologi hos fisk Behandling, kontroll and forebygging av sykdom - vaksiner, profylakse og terapi Metoder for deteksjon av patogen. Emnet er forbeholdt studenter som tilfredsstiller opptakskravene til Master i havbruk ved fakultetet, samt doktorgrads- og mastergradsstudenter fra andre tilsvarende institusjoner. AK205F Fiskehelse og BI217F Mikrobiologi eller tilsvarende. Forelesninger og labøvelser. Torsdager og fredager, tidspunkt kunngjøres senere. Skriftlig eksamen (4 timer) som teller 70 % av endelig karakter. Innleveringsoppgave (6 uker) som teller 30 % av endelig karakter. Muntlig presentasjon av innleveringsoppgaven er obligatorisk, men den har ikke karaktervekt. Begge eksamensdeler skal skrives på engelsk, og vurderes med bokstavkarakter. Anbefalt Current Trends in the Study of Bacterial and Viral Fish and Shrimp Diseases (Molecular Aspects of Fish and Marine Biology). Edited by Ka Yin Leung and Leung Ka Yin. World Scientific Publishing Company. ISBN-10: , ISBN-13: The Fish Immune System: Organism, Pathogen, and Environment (Volume 15: Fish Physiology Series) Edited by George Iwama and Teruyuki Nakanishi. Academic Press. ISBN-10: , ISBN-13: Systemic pathology of Fish. 2 nd edition; Edited by H.W. Ferguson. Scotian Press. ISBN ) Ytterlige materiale vil bli delt ut

6 AK310F-001 Helse hos akvatiske oppdrettsorganismer - innleveringsoppgave, 10 studiepoeng AK310F-002 Helse hos akvatiske oppdrettsorganismer - skoleeksamen, 7 studiepoeng Akvatisk økofysiologi - BI303F Undervisningssemester Vår 2011 Emneansvarlig Mark Darryn Powell E-postadresse mark.powell@uin.no Emneevaluering Hvert semester foretas minst én muntlig midtevaluering (dialogmøte med referat) og en elektronisk sluttevaluering i henhold til høgskolens kvalitetssikringssystem. Tilbakemeldingene fra disse evalueringene legger grunnlaget for eventuelle endringer. Undervisningen omhandler organfunksjoner hos invertebrater og vertebrater, og disse organismers fysiologiske tilpasning til miljøet. Følgende emner vil bli gjennomgått: osmotisk regulering, ernæring og fordøyelse, respirasjon, metabolisme, bevegelse, sansefysiologi, sirkulasjon, temperaturregulering, nervøse og endokrine kontrollmekanismer og biologiske rytmer. Kun studenter som fyller kravene for opptak til Master i havbruk ved FBA, har adgang til undervsningen. Emnet bygger på kunnskaper tilsvarende BI105F Zoofysiologi (10 sp) og BI205F Fiskefysiologi (10 sp) Forelesninger, kollokvier og laboratorieøvelser (samlingsbasert undervisning). Studentene vurderes på grunnlag av: Muntlig eksamen som teller 50% av karakteren. Mappe som teller 50% av karakteren. Mappen består av følgende deler: Oppgave og presentasjon av selvvalgt fordypningstema. Laboratorerapporter fra eget arbeid med laboratorieøvelsene Deltagelse og ledelse av undervisning Begge deler må være bestått for at emnet skal være bestått. Det gis bokstavkarakter. Eckert, Randall, Burggren and French, 2002: Animal physiology, mechanism and adaptations. ISBN: Evans, D.H. and Claibourne, J.B. (2006). The physiology of fishes. CRC Press Inc. Boca Raton USA. Artikkelsamling utgies ved kursstart. BI303F-005 Akvatisk økofysiologi - muntlig eksamen, 10 studiepoeng BI303F-006 Akvatisk økofysiologi - mappevurdering, 5 studiepoeng Reproduksjonsbiologi og genetikk hos fisk - BI304F Undervisningssemester Vår 2011

7 Emneansvarlig Igor Szczepan Babiak E-postadresse Emneevaluering Hvert semester foretas minst én muntlig midtevaluering (dialogmøte med referat) og en elektronisk sluttevaluering i henhold til høgskolens kvalitetssikringssystem. Tilbakemeldingene fra disse evalueringene legger grunnlaget for eventuelle endringer. Reproduksjon - klassifisering og strategier. Genetisk kjønnsbestemmelse. Kjønnsdifferensiering. Utvikling av gonader. Endokrin kontroll og modning av gameter. Anatomi og fysiologi hos gameter. Reproduksjonsmetoder. Kontrollert modning og gyting. Behandling av gameter. Befruktning og dens mekanismer. Utvikling av embryo. Reversering av kjønn. Manipulering av kromosomer. Polyploidisering, gynogenese og androgenese. Kontroll av fenotypisk kjønn. Produksjon av enkjønnete bestander. Bioteknologi og reproduksjon: manipulering med primordiale bakterieceller og transgenesis. For studenter som tilfredstiller opptakskravene for master i havbruk og master i marin økologi. Forkunnskapskrav BI102F Celle- og molekylærbiologi og BI205F Fiskefysiologi BI210F Molekylær cellebiologi Forelesninger, laboratorieøvelser og grupperbeid: Torsdager og fredager, tidspunkt kunngjøres senere. Sammensatt evaluering: Muntlig eksamen, teller 70% av karakteren Mappe, teller 30% a karakteren Bøker Reproductive Biotechnology in Finfish Aquaculture Edited by C.-S. Lee, and E.M. Donaldson, Elsevier. Handbook of Fish Biology and Fisheries (Volume I) Fish Biology. Edited By: P. J. B. Hart and J. D. Reynolds, Blackwell Publishing. Kunz, YW Developmental Biology of Teleost Fishes. Springer-Verlag. Gilbert, SF. Developmental Biology. 7th or 8th edition. Sinauer Associates. Kapoor BG, Khanna B. Ichthyology Handbook. Springer-Verlag, Tidsskriftsartikler Devlin R.H., Nagahama Y Sex determination and sex differentiation in fish: an overview of genetic, physiological, and environmental influences. Aquaculture 208: Bobbe J, Labbe C Egg and sperm quality in fish. General and Comparative Endocrinology 165: Falcón J,Migaud H, Muñoz-Cueto JA, Carrillo M. Current knowledge on the melatonin system in teleost fish. General and Comparative Endocrinology 165: Lubzens E, Young G, Bobe J, Cerda J Oogenesis in teleosts: How fish eggs are formed. General and Comparative Endocrinology 165: Mylonas CC, Fostier A, Zanuy S Broodstock management and hormonal manipulations of fish reproduction. General and Comparative Endocrinology 165: Schulz RW, de França LR, Lareyre JJ, LeGrac F, Chiarini-Garcia H, Nobrega RH, Miura T Spermatogenesis in fish. General and Comparative Endocrinology 165: Zohar Y, Muñoz-Cueto JA, Elizur A, Kah O. Neuroendocrinology of reproduction in teleost fish. General and Comparative Endocrinology 165: Akvagenomikk og bioinformatikk - BI311F Undervisningssemester Vår 2011 Emneansvarlig Jorge Manuel de Oliveria Fernandes E-postadresse Jorge.Fernandes@uin.no

8 Emneevaluering Hvert semester foretas minst én muntlig midtevaluering (dialogmøte med referat) og en elektronisk sluttevaluering i henhold til høgskolens kvalitetssikringssystem. Tilbakemeldingene fra disse evalueringene legger grunnlaget for eventuelle endringer. Emnet tar for seg grunnleggende analyse av DNA-sekvenser, %Dmultiple sequence alignments%d, annotasjon av genomer, fylogenetisk footprinting, synteni-analyse, identifisering av nye gener ved SSH (suppression subtractive hybridisation), ekspresjonsanalyse ved mikromatriser, proteomikk, knockdown-teknikker på genomnivå og konstruksjon av fylogenetiske trær. Studenter ved Master i havbruk Samlingsbasert undervisning (kommer med nærmere informasjon om tidspunkt). Skriftlig skoleeksamen, 3 timer. Teller 50% Laboratorierapport, teller 30% Muntlig presentasjon, teller 20% Campbell AM and Heyer LJ (2006). Discovering Genomics, Proteomics and Bioinformatics. Benjamin Cummings (2nd ed.). ISBN Hunt S and Livesey R (2000). Functional Genomics: A Practical Approach. Oxford University Press, USA (1st ed.). ISBN X. Xiong J (2006). Essential Bioinformatics. Cambridge University Press. ISBN Brown T (2006). Genomes 3. Garland Publishing Inc,US. ISBN BI311F-001 Akvagenomikk og bioinformatikk - skoleeksamen, 10 studiepoeng BI311F-002 Akvagenomikk og bioinformatikk - laboratoriearbeid, 3 studiepoeng BI311F-003 Akvagenomikk og bioinformatikk - muntlig presentasjon, 2 studiepoeng Emnebeskrivelse er ikke publisert årstrinn 2 Fiskehelse og velferd - AK205F Nivå Bachelornivå (videregående) Type emne Obligatorisk: Bachelor i havbruksdrift og ledelse (inklusiv Y-vei) Valgemne: Master i havbruk Varighet Ett semester Undervisningssemester Høst 2011 Hvilket år i studieprogrammet 1.studieår. Undervisningsspråk Norsk Emneansvarlig Kjetil Korsnes E-postadresse Kjetil.Korsnes@uin.no Kostnader Ingen spesielle. Emneevaluering Hvert semester foretas minst én muntlig midtevaluering (dialogmøte med referat) og en elektronisk sluttevaluering i henhold til universitetets kvalitetssikringssystem. Tilbakemeldingene fra disse evalueringene legger grunnlaget for eventuelle endringer. Sykdomslære, sykdommer, behandling og profylakse. Velferdsdelen kjøres separat av Labora AS, og gir sertifikat på godkjent opplæring som krevd av Mattilsynet for alle som jobber med oppdrett. Læringsutbytte Kunnskaper Studenten skal: Ha oversikt de viktigste sykdommene i norsk oppdrettsnæring Kunne redegjøre for hvilke forebyggende tiltak som kan gjøres Kunne redegjøre for hvilke behandlinger som kan gjøres

9 Ha forståelse for hvordan sykdomsorganismer blir overført og spredt Ha grunnleggende kunnskap om hvordan oppdrettsnæringen bekjemper sykdom Ferdigheter Studenten skal: Kunne identifisere når det er risiko for sykdomsutbrudd og gjøre tiltak for å motvirke dette. Kunne iverksette spesifikke og generelle tiltak for å forebygge sykdom. Bidra til å bede fiskehelse på anleggsnivå. Generell kompetanse Studenten skal kunne forstå: Betydning av god fiskehelse i oppdrettsnæringen Hvordan sykdom forebygges og bekjempes Alle. Forkunnskapskrav Ingen. AK203F Oppdrett av laksefisk, AK204F Oppdrett av marin fisk, BI124F Cellebiologi og biokjemi og BI205F Fiskefysiologi. Muntlig eksamen. Teller 70 % av karakteren i emnet. Bokstavkarakter. Semesteroppgave. Teller 30 % av karakteren i emnet. Bokstavkarakter. Begge eksamener må være bestått for å få bestått i emnet. Poppe, T. (ed.) Fiskehelse og fiskesykdommer. Universitetsforlaget. ISBN Døving, K., Reimers, E. (red) Fiskens fysiologi, John Grieg Forlag AS, s Pensum på velferdsdelen deles ut på kurset. AK205F-008 Fiskehelse - semesteroppgave, 10 studiepoeng AK205F-009 Fiskehelse - muntlig eksamen, 7 studiepoeng Individuelt spesialpensum - AK309F Studiepoeng 5 Undervisningssemester Høst 2011 Emneansvarlig Marit Bjørnevik E-postadresse marit.bjornevik@uin.no Emneevaluering Hvert semester foretas minst én muntlig midtevaluering (dialogmøte med referat) og en elektronisk sluttevaluering. I tillegg gjennomføres det en skriftlig startevaluering hvert høstsemester. Tilbakemeldingene fra disse evalueringene legger grunnlaget for eventuelle endringer. Emnet organiseres som et individuelt opplegg hvor masterstudenten i samarbeid med sin hovedveileder finne frem til et pensum som er knyttet til masteroppgaven, men ikke er direkte bakgrunn for den. Emnet er forbeholdt studenter som tilfredsstiller opptakskravene til Master i havbruk ved FBA/UiN, samt PhD- og masterstudenter fra andre tilsvarende institusjoner. Forkunnskapskrav Alle studenter tatt opp på Master i havbruk ved FBA eller lignende studier ved andre institusjoner er kvalifisert.

10 Ingen spesielle. Emnet er i hovedsak et selvstudium, med veiledning etter behov fra hovedveileder. Emnet vurderes med en muntlig eksamen i slutten av semesteret. Individuelt pensum som defineres i samråd mellom hovedveileder og student. - Akvakulturernæring - AK320F Undervisningssemester Høst 2011 Emneansvarlig Kiron Viswanath E-postadresse Kiron.Viswanath@uin.no Kostnader Ingen. Emneevaluering Hvert semester foretas minst én muntlig midtevaluering (dialogmøte med referat) og en elektronisk sluttevaluering i henhold til høgskolens kvalitetssikringssystem. Tilbakemeldingene fra disse evalueringene legger grunnlaget for eventuelle endringer. Betydning av ernæringsbehov i akvakultur og fremgangsmåten for å skaffe kunnskap om fôr og ernæringsmessige behov Akvatisk fôr: formulering og teknologi Metabolisme og energetikk Betydning av ernæringsbehov mht proteiner, fett, karbohydrater, vitaminer og mineraler Ernæringsbetinget patologi og ernæringsrolle i fiskehelse Komparative aspekter ved ernæring hos bestemte oppdrettsarter Framskritt i akvakulturernæring: fôr og fiskekvalitet, stamfisk- og larvefôr, miljøvennlig fôr og spesialfôr Emnet er forbeholdt studenter som tilfredsstiller opptakskravene til Master i havbruk ved FBA, samt doktorgrads- og mastergradsstudenter fra andre tilsvarende institusjoner. Emnet bygger på emnet AK220F Fiskeernæring og fôring eller tilsvarende. Samlingsbasert undervisning. Fire samlinger med cirka 11 timers undervisning over to dager hver gang. I tillegg er det laboratorieøvelser cirka 16 timer. Studentene vurderes på grunnlag av: Skriftlig eksamen (4 timer) som teller 70 % av endelig karakter To skriftlige oppgaver som teller 30 % av endelig karakter Begge eksamensdeler skal skrives på engelsk, og vurderes med bokstavkarakter. Obligatorisk Anbefalt Fish Nutrition (Third Edition; Edited by Halver, J.E. and Hardy R.W. Academic Press, ISBN ) Fiskeernæring (Red. Waagbø, R., Espe, M., Hamre, K. og Lie, Ø. Kystnæringen Forlag & bokklubb AS, ISBN ) Fish Disease (Diagnosis and Treatment, Second Edition. E.J.Noga, 2010, Wiley-Blackwell ISBN Nutrition and Feeding of Fish and Crustaceans ( Edited by Guillaume, J., Kaushik, S., Bergot, P. and Métailler, R. Praxis Publishing, ISBN ) Nutrient Requirements and Feeding of Finfish for Aquaculture (Edited by Webster, C.D., Lim, C. CABI Publishing, ISBN ) Tilleggslitteratur vil bli utlevert.

11 AK320F-001 Akvakulturernæring - innleveringsoppgave, 10 studiepoeng AK320F-002 Akvakulturernæring - skriftlig skoleeksamen, 7 studiepoeng Kvalitetsvariasjoner i marint råstoff - KV300F Undervisningssemester Høst 2011 Emneansvarlig Marit Bjørnevik E-postadresse marit.bjornevik@uin.no Emneevaluering Hvert semester foretas minst én muntlig midtevaluering (dialogmøte med referat) og en elektronisk sluttevaluering i henhold til høgskolens kvalitetssikringssystem. Tilbakemeldingene fra disse evalueringene legger grunnlaget for eventuelle endringer. Gjennom kurset vil en få kunnskap om fiskemuskelens biokjemiske sammensetning med vekt på muskelproteiner og lipider. Innvirkning av årstid, kjønnsmodning, fôring og sulting. Post mortale forandringer. Islagring og fryselagring. Faktorer som innvirker på muskelproteiners funksjonelle egenskaper som væskebinding, tekstur og spalting. Kurset vil ha fokus både på vill fisk og oppdrettsfisk. Fire laboratorieøvelser som belyser viktige deler av pensum. Kjemisk sammensetning; Væskebinding og elektroforese; Tekstur og fargemåling; Sensorisk analyse og ferskhetsbedømmelse. Emnet er forbeholdt studenter som tar Master i havbruk. Øvre grense er 12 studenter på grunn av laboratorieøvelser. Bachelor i fiskerifag, sjømat og kvalitet, havbruksdrift og ledelse eller akvakultur ved FBA eller tilsvarende. Forkunnskaper i kjemi og biokjemi er helt nødvendige. Samlingsbasert undervisning. 4 samlinger med cirka 13 timers undervisning over to dager hver gang. I hver samling vil det inngå obligatoriske laboratorieøvelser med skriftlig rapportering. Studentene vil i tillegg bli gitt oppgaver som krever muntlig fremførelse, og som vil bli en del av mappeevalueringen. Skriftlig eksamen (4 timer) som vurderes av intern og ekstern sensor. Teller 60 % av endelig karakter. Mappeinnlevering som vurderes av interne sensorer. Teller 40 % av endelig karakter Alt pensum vil bli tilgjengelig i et kompendium. BI320F Fiskemuskelkvalitet og biokjemi, 5 studiepoeng KV300F Kvalitetsvariasjoner i marint råstoff, 10 studiepoeng Fiskemuskelutvikling og -vekst - KV301F Undervisningssemester Høst 2011 Emneansvarlig Ørjan Hagen E-postadresse orjan.hagen@uin.no Emneevaluering Studentevaluering av kurs midtveis og ved kursavslutning i henhold til UINs rettningslinjer.

12 Organiseringen av strukturen i myotomal muskel hos fisk. Biokjemien til myofibrene, kollagen og cytoplasmiske proteiner. Introduksjon til hvordan myotomal muskel utvikles gjennom forskjellige livsstadier. Fokus på de forskjellige stadiene i myogenesen. Hormonell og genetisk regulering av muskelvekst. Innvirkningen av temperatur, lysstyring og fôring/fôringsregimer på muskelvekst. Sammenheng mellom muskelstruktur, biokjemi og muskel kvalitet. Laboratoriearbeid: Introduksjon til kryosnitting. Histokjemiske fargemetoder. Immunohistokjemiske fargemetoder. Bruk av mikroskop og bildeanalyser. Demonstrasjon av enzymaktivitetsmålinger. Demonstrasjon av bindevevsanalyse. Emnet er forbeholdt studenter som tilfredsstiller opptakskravene til master og/eller PhD i havbruk/økologi ved FBA, samt master- og PhD studenter fra andre tilsvarende institusjoner. Øvre grense for antall studenter er satt til 10 og er begrenset av laboratorieøvelsene. Forkunnskapskrav Studenter tatt opp på master eller PhD i havbruk ved FBA eller lignende studier ved andre høgskoler/universitet er kvalifiserte. Det er en fordel om studentene har gjennomført kurs i fiskefysiologi eller tilsvarende. Samlingsbasert undervisning bestående av totalt 4 samlinger. Hver sampling strekker seg over to dager, ~6 timers undervisning hver dag. I samlingene inngå også obligatoriske laboratorieøvelser. Samlingene vil være hver 3-4 uke igjennom samesteret. Skoleeksamen (50 %) og oppgave (50 %). Relevante vitenskapelige artikler. Liste endres når ny relevant artikkler innen området publiseres (endres ikke etter oppstart). 1. Barral, J.M., Epstein, H.F (1999). Protein machines and self assembly in muscle organization. BioEssays 21, Issue 10, Pages: Caballero, M. J., Betancor, M., Escrig, J. C., Montero, D., Espinosa de sol Monteros, A., Castro, P., Ginés, R., Izquierdo, M. (2009). Post mortem changes produced in the muscle of sea bream (Sparus aurata) during ice storage. Aquaculture, 291, Devoto, S.H., Melancon, E., Eisen, J. S., and Westerfield, M. (1996). Identification of separate slow and fast muscle precursors in vivo, prior to somite formation. Dev. 122, Glass D.J. (2005). Skeletal muscle hypertrophy and atrophy signalling pathways. Int. J. Biochem. Cell Biol. 37, Hagen, Ø., Solberg, C., Sirnes, E., Johnston, I. A. (2007). Biochemical and structural factors contributing to seasonal variation in the texture of farmed Atlantic halibut (Hippoglossus hippoglossus L.) flesh. J. Agric. Food Chem. 55: Hagen, Ø., Vieira, V. L. A., Solberg, S., Johnston, I. A. (2008). Myotube production in fast myotomal muscle is switched-off at shorter body lengths in male than female Atlantic halibut (Hippoglossus hippoglossus L) resulting in a lower final fibre number. J. Fish Biol. 73: Johnston, I.A. (1999). Muscle development and growth: potential implications for flesh quality in fish. Aqua. 177, Johnston, I.A. (2001). Implications of muscle growth patterns for the colour and texture of fish flesh. In. Farmed Fish Quality. (eds.) S. Kestin and P. Warris, pp Blackwells Scientific Oxford. 9. Johnston, I.A., Manthri S., Smart, A., Campbell, P., Nickell, D., & Alderson, R. (2003). Plasticity of muscle fibre number in seawater stages of Atlantic salmon in response to photoperiod manipulation.j. Exp. Biol. 206, Johnston, I.A., Hall, T.E. & Fernàndez, D.A. (2003). Genes regulating the growth of myotomal muscle in teleost fish. In. Aquatic Genomics - Steps Toward a Great Future. ( N. Shimizu, T. Aoki, I. Hirono & F. Takashima eds.). pp Springer-Verlag Tokyo. 11. Johnston, I.A. & Hall, T.E. (2004). Mechanisms of muscle development and responses to temperature change in fish larvae. Pp In J.J. Govoni (Ed). The development of form and function in fishes and the question of larval adaptation. American Fisheries Society Symp. 40: Bethesda, Maryland. 12. Johnston, I.A., Abercromby, M., Vieira, V.L.A, Sigursteindóttir, R.J., Kristjánsson, B.K., Sibthorpe, D., Skúlason, S. (2004). Rapid evolution of muscle fibre number in post-glacial populations of Arctic charr Salvelinus alpinus. J. Exp. Biol. 207, Johnston, I.A. (2006). Environment and plasticity of myogenesis in teleost fish. J. Exp. Biol. 209, (Available at Johnston, I.A., Macqueen, D.J. & Watabe, S. (2008). Molecular biotechnology of development and growth in fish muscle. In. Fisheries for Global Welfare and Environment, 5th World Fisheries Congress (ed. K. Tsukamoto, T. Takeuchi, T.D. Beard jr. & M. J. Kaiser) pp (Available at Koumas, J.T.M., Akster, H. A. (1995). Myogeic cells in development and growth of fish. Comp. Biochem. Physiol Li, X., Bickerdick., R., Lindsay, E., Campbell, P., Nickell, D., Dingwall, A., Johnston, I.A. (2005). Hydroxylysyl Pyridinoline Cross-links Concentration Affects the Textural Properties of Fresh and Smoked Atlantic Salmon (Salmo salar L.) Flesh. J. Agric. Food Chem. 2005, 53, Lopez-Albors. O., Ayala, M. D., Gil, F., Garcia-Alcàzar. A., Abellan, E., Latorre, R., Ramirez-Zarzosa, G., Vázquez. J. M. (2003). Early temperature affects on muscle growth dynamics and histochemical profile of muscle fibres of sea bass Dicentrarchus labrax L., during larval and juvenile stages. Aqua

13 18. Luther, P. K., Munro, P. M. G., Squire, J. M. (1995). Muscle Ultrastructure in the Teleost Fish. Micron, 26 (5) Macqueen, D.J., Robb, D.H.F., Olsen, T., Melstveit, L., Paxton, C.G.M., Johnston, I.A. (2008). Temperature until the eyed stage' of embryogenesis programmes the growth trajectory and muscle phenotype of adult Atlantic salmon. Biol. Lett. 4, (Available at Macqueen, D.J., Kristjánsson, B.K., Johnston, I.A. (2010). Salmonid genomes have a remarkably expanded akirin family, coexpressed with genes from conserved pathways governing skeletal muscle growth and catabolism. Physiol. Genomics 42, (Available at Medeiros E.F., Phelps M.P., Fuentes F.D., Bradley T.M. (2009). Overexpression of follistatin in trout stimulates increased muscling. Am J Physiol. Regul. Integr. Comp. Physiol. 297, R Robb, D.H.F., Kestin, S.C., Warriss, P.D. and Nute, G.R. (2002). Muscle lipid content determines the eating quality of smoked and cooked Atlantic salmon (Salmo salar) Aqua. 205, Issues 3-4, Rodgers B.D., Garikipati D.K. (2008). Clinical, agricultural, and evolutionary biology of myostatin: a comparative review. Endocr. Rev. 29, Rowlerson, A., Mascarello, F., Radaelli, G. and Veggetti, A. (1995). Differentiation and growth of muscle in the fish Sparus aurata (L): II. Hyperplastic and hypertrophic growth of lateral muscle from hatching to adult. J. Muscle Research and Cell Motility 16, Rowlerson, A., Veggetti, A. (2001). Cellular mechanisms of post-embryonic muscle growth in aquaculture species. In Muscle Development and Growth. (ed. I.A. Johnston). Fish Physiol. 18, pp , Academic Press: San Diego. 26. Schiaffino S, Reggiani C. (1996). Molecular diversity of myofibrillar proteins: Gene regulation and functional significance. Physio rev 76 (2): Stellabotte, F., Dobbs-McAuliffe, B., Fernández, D. A., Feng, X., Devoto, S. H. (2007). Dynamic smite cell rearrangement lead to distinct waves of myotomal growth. Dev. 134, Videler, J.J. (1993). The structure of the swimming apparatus: muscles. In Fish swimming. Chapman & Hall. Fish & Fisheries Series 10, Volff J.N. (2005). Genome evolution and biodiversity in teleost fish. Heredity 94, Wood, A.W., Duan, C., Bern, H.A. Insulin like growth factor signalling in fish. Int. Rew. Cyt. 243, BI320F Fiskemuskelkvalitet og biokjemi, 5 studiepoeng KV301F-003 Fiskemuskelutvikling og - vekst - skoleeksamen, 10 studiepoeng KV301F-004 Fiskemuskelutvikling og -vekst - mappe, 6 studiepoeng Masteroppgave i havbruk - AK306F Studiepoeng 60 Undervisningssemester Vår 2012 Emneansvarlig Marit Bjørnevik E-postadresse marit.bjornevik@uin.no Emneevaluering Hvert semester foretas en elektronisk sluttevaluering. Tilbakemeldingene fra disse evalueringene legger grunnlaget for eventuelle endringer. Masteroppgaven skal fortrinnsvis være empirisk og ha relevans i forhold til studiets målsetting. Både kvalitative og kvantitative metoder kan benyttes. Masteroppgaven skal i utgangspunktet være individuell, men det er likevel mulig for flere studenter å samarbeide om oppgaven. Når flere studenter samarbeider om masteroppgaven, må de levere hver sitt selvstendige individuelle arbeid. Studentene velger tema for masteroppgaven i 1. semester av studiet (1. oktober i høstsemesteret / 1. mars i vårsemesteret). Eget skjema er lagt ut i Fronter. Prosjektbeskrivelse: Det forutsettes at du sammen med hovedveileder skriver en grundig prosjektbeskrivelse for masteroppgaven. Prosjektbeskrivelsen skal kort redgjøre for prosjektets teoretiske og empiriske bakgrunn, temaområde, problemstilling, metode, databehandling eller analyseform, forskningsetiske vurderinger, tidsramme og budsjett. Planen skal inneholde relevante vedlegg og referanser. Prosjektbeskrivelsen skal leveres til godkjenning utløpet av 1. semester ved fulltidsstudium (1. desember i høstsemesteret / 2. mai i vårsemesteret). Emnet er forbeholdt studenter som er tatt opp til Master i havbruk ved FBA. Forkunnskapskrav Bachelorgrad eller tilsvarende. Bygger på masterprogrammets fagteoretiske pensum. Masteroppgaven er et selvstendig vitenskapelig arbeid, men du har krav på veiledning, individuelt eller i grupper. Informasjon om mulige oppgaver, frister, skjema og

14 lignende er tilgjengelig i Classfronterrommet "Master i havbruk". Innlevering av masteroppgaven: Masteroppgaven leveres innen 15. mai i vårsemesteret / 15. november i høstsemesteret. Prøveforelesning (arbeidskrav): Etter at masteroppgaven er innlevert, gjennomføres en offentlig presentasjon/ prøveforelesning på rundt 30 minutter hvor kandidatene presenterer sine oppgaver. Denne presentasjonen er et obligatorisk arbeidskrav, og vurderes med godkjent / ikke godkjent. Engelsk og norsk abstract/sammendrag av oppgaven sendes ut elektronisk sammen med invitasjonen til prøveforelsningen. Muntlig eksamen: Muntlig eksamen består av to deler: I første del av muntlig eksamen presenterer studenten sin masteroppgave for eksamenskommisjonen, dvs at den tidligere offentlig gjennomførte prøveforelsningen holdes for eksamenskomiteen. I andre del forsvarer studenten sin oppgave overfor komiteen. Karakterfastsetting av masteroppgaven skjer på grunnlag av det innleverte arbeidet samt avsluttende muntlig eksamen. Karakteren for masteroppgaven fastsettes etter muntlig eksamen. Ved karakterfastsettelsen legges hovedvekten på det skriftlige arbeidet. Masteroppgaven og muntlig eksamen blir bedømt av en kommisjon med tre medlemmer: - En ekstern sensor, leder for eksamenskommisjonen. - Hovedveileder - En intern/ekstern medsensor (NB: Denne kan ikke være medlem av veiledningskomitéen) Ved uenighet i kommisjonen har leder for eksamenskommisjonen avgjørelsesmyndighet. Litteratur spesifiseres som en del av oppgaven. Prosjektbeskrivelsen bør inneholde en preliminær liste over den faglitteraturen oppgaveskriveren vil bruke som diskusjonsbakgrunn for oppgavens problemstilling. Ltteraturen oppgir som regel den kontekst en ønsker å sette oppgavens materiale inn i. AK306F-004 Masteroppgave i havbruk - oppgave, 60 studiepoeng