biovitenskap og akvakultur Søknadsfrist

Transkript

1 NO EN Havbruk-master Er du interessert i en bærekraftig havbruksnæring? Er du interessert i å jobbe med spennende oppdrettsarter? Den raskt voksende og kunnskapsintensive havbruksnæringen har økende behov for personer med høy kompetanse. Som masterstudent i havbruk blir du en del av et internasjonalt forskningsmiljø med mulighet for spennende masteroppgaver innenfor fiskehelse og fiskevelferd, sjømatkvalitet, marin genomikk og reproduksjonsbiologi. Masteroppgaver gjennomføres ofte i samarbeid med næringslivet. MASTER I HAVBRUK Studiepoeng 120,0 Type studium Mastergrad Startsemester Høst 2015 Språk Engelsk Fakultet Studiested Fakultet for biovitenskap og akvakultur Bodø Søknadsfrist Studieprogramansvarlig Studieveileder YRKESMULIGHETER Mastergraden gir mulighet til videre forskningsarbeid. Du kvalifiseres også for mange ulike stillinger i norsk og internasjonal havbruksnæring. Bygger du på med praktisk-pedagogisk utdanning, kan du bli lektor i videregående skol...e. VIDERE UTDANNING - Ph.d. i akvakultur ved UiN - Studiet gir også grunnlag for videre doktorgradsutdanning ved andre norske eller utenlandske læresteder. OPPTAKSKRAV Masterstudiet bygger på en treårig bachelorgrad eller tilsvarende innen biologi, akvakultur, fiskerifag, næringsmiddelkjemi, biokjemi, molekylærbiologi eller andre relaterte studier. Bachelorgraden må inneholde min 5 sp matemati...kk, min 5 sp statistikk, 10 sp kjemi, biokjemi eller molekylærbiologi, samt 60 sp biovitenskapelige emner.karakterkrav: Gjennomsnittskarakteren på den faglige fordypningen som danner grunnlag for opptaket må være C eller bedre. For tallkarakter gjelder 2,7 eller bedre. Side 1 av 52

2 Programoversikt 1. STUDIEÅR OVERSIKT Høst 2015 Vitenskapelig kommunikasjon og forskningsmetode BI300F Akvakultur AK303F Laboratoriesikkerhet master KJ301F 10 SP 10 SP 0 SP Obligatoriske emner 20 Studiepoeng Valgfrie emner 40 Studiepoeng Masteroppgave 30 Studiepoeng VELG EMNE Molekylær cellebiologi - Valgfrie emner Individuelt spesialpensum - Valgfrie emner Individuelt spesialpensum - Valgfrie emner Akvakulturernæring - Valgfrie emner Fiskehelse og velferd - Valgfrie emner Fiskemuskelkvalitet og biokjemi - Valgfrie emner Utvalgte vitenskapelige metoder - Valgfrie emner Vår 2016 VELG EMNE Reproduksjonsbiologi og genetikk hos fisk - Valgfrie emner Akvagenomikk og bioinformatikk - Valgfrie emner Kromatografi - Valgfrie emner Akvatisk økofysiologi - Valgfrie emner Evolusjonær atferdsøkologi - Valgfrie emner Helse hos akvatiske oppdrettsorganismer - Valgfrie emner Marinbiologi - Valgfrie emner Molekylær økologi - Valgfrie emner Fiskeernæring og foring - Valgfrie emner Marine pattedyr - Valgfrie emner Masteroppgave i havbruk (1/3) - Masteroppgave Masteroppgave i havbruk (1/2) - Masteroppgave Side 2 av 52

3 2. STUDIEÅR Høst 2016 VELG EMNE Masteroppgave i havbruk (2/3) - Masteroppgave Masteroppgave i havbruk (2/2) - Masteroppgave Vår 2017 VELG EMNE Masteroppgave i havbruk (3/3) - Masteroppgave Side 3 av 52

4 Studieplan BESKRIVELSE AV STUDIET Masterstudiet i havbruk bygger på bachelorgrad innen biovitenskapelige fag som danner grunnlaget for opptak. Studiet har et omfang på 120 studiepoeng og består av masteremner og masteroppgave. Alle masteremnene undervises i blokker (samlingsbasert), slik at studiet kan tas på heltid eller på deltid (min. 50% progresjon). Masteremnene: Masteremnene utgjør normalt 60 sp av studiet hvorav 20 sp er obligatoriske emner og 40 sp valgfrie emner. Minimum 20 sp av valgemnene må være på 300-nivå. De to obligatoriske emnene er BI300F Vitenskapelig kommunikasjon og metode samt AK303F Akvakultur, som avlegges i første semester. Det kan søkes fritak fra AK303 Akvakultur dersom man fra før har 30 studiepoeng eller mer grunnleggende akvakultur emner fra bachelor. AK303 må da erstattes med ett annet 300 nivå kurs ved FBA. Valgemner (40 evt. 70 studiepoeng avhengig av oppgavens størrelse): Emnene velges fra Universitetet i Nordland sin emneportefølge i samråd med veileder og skal støtte opp under masteroppgaven. Emnene må ha 200-eller 300-kode. Kun masteremnene (3xx-kode) blir undervist i bolker. 2xx-emner egner seg derfor ikke for tilreisende masterstudenter. For studenter som velger 30 sp masteroppgave, utvides gruppen valgfrie emner til 70 sp. I studiemodellen er kun engelskspråklige 2xx-emner lagt inn, men norsktalende studenter kan også ta 2xx-emner som undervises på norsk. Disse er imidlertid ikke hensyntatt når det gjelder timeplanlegging, og kan derfor kollidere med andre emner. Masteroppgaven: Masteroppgaven vil normalt være et veiledet selvstendig vitenskapelig arbeid på 60 studiepoeng, men studentene kan også velge en mindre oppgave på 30 studiepoeng. Ved 30 studiepoengs masteroppgave utvides gruppen valgbare emner til 70 studiepoeng. For nærmere informasjon om masteroppgavene, se beskrivelse av masteroppgavene AK306F (60 sp) og AK305F (30 sp): Liste med forslag til masteroppgaver kan fås ved henvendelse til fakultetet, og er lagt ut på Fronter. Se også eksempler på gjennomførte oppgaver for Master i havbruk. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Kandidaten skal Ha generell kunnskap om havbruk på verdensbasis, inkludert biologien til de viktigste oppdrettsarter og oppdrettteknologi Ha tilegnet seg kunnskap om hele verdikjeden i akvakultur slik som reproduksjon, oppdrett, ernæring, helse, sykdomskontroll og kvalitet Ha utviklet ekspertise innen utvalgte akvakulturemner avhengig av masteroppgavens innhold Ferdigheter Kandidaten skal Kunne bruke sin tilegnete kunnskap innen biologi for å tolke og kritisk vurdere problemstillinger innen havbruk og forslå praktiske løsninger Ha intellektuelle og praktiske ferdigheter for å innhente, analysere, tolke og forstå biologiske, fysiske og kjemiske data relatert til havbruk Ha ferdigheter i å innhente og anvende vitenskapelige informasjon, evaluere ulike forskningsstrategier og metoder, samt bruke dette i forskning Generell kompetanse Kandidaten skal kunne Kommunisere aktuelle havbruksrelaterte problemstillinger både til havbruksnæringen, vitenskapelig miljø og med allmennheten Arbeide i oppdrettsnæringen, i relaterte bransjer som fôr eller bioteknologiske bedrifter, administrative stillinger eller rådgiverstillinger innnen statlige eller ideele organisasjoner Bygge opp en vitenskapelig karriere og forsette til phd studier innen havbruk og biovitenskap VIDERE UTDANNING - Ph.d. i akvakultur ved UiN - Studiet gir også grunnlag for videre doktorgradsutdanning ved andre norske eller utenlandske læresteder. UTENLANDSOPPHOLD Studenter kan ta inntil ett semester ved et utenlandsk samarbeidsuniversitet. Side 4 av 52

5 KOSTNADER Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. EKSAMENSBESTEMMELSER, VURDERING OG KARAKTERFASTSETTING Eksamensbestemmelser finnes i "Forskrift om studier og eksamen for Universitetet i Nordland (UiN)" samt "Retningslinjer for eksamenskandidater ved UiN". Vurdering og karakterfastsetting skjer ut fra bokstavkarakterer A-F, der A er best og F er ikke bestått. Karakter kan også gis som bestått/ikke bestått eller godkjent/ikke godkjent. EKSAMEN OG VURDERINGSFORMER Emnene som inngår i studiet har forskjellige vurderingsformer, bl.a. mappevurdering, skoleksamen, hjemmeeksamen og muntlig eksamen. Etter innlevering av masteroppgaven, skal studenten forsvare sin oppgave i en offentlig prøveforelesning med en påfølgende muntlig eksamen. Masteroppgaven og emner på mastergradsnivå vurderes av intern og ekstern sensor. AVSLUTTENDE EKSAMEN Etter fullførte emner tilsvarende 60 studiepoeng/evt. 90 studiepoeng og innlevering av masteroppgaven, skal studenten forsvare sin oppgave i en offentlig prøveforelesning med en påfølgende muntlig eksamen (MO), masteroppgaver med justerende muntlig. Det skriftlige arbeidet får en foreløpig (ikke sensurregistrert) karakter som inngår i endelig karakter. Endelig karakter er én samlet karakter. Masteroppgaven vurderes av intern og ekstern sensor. PROGRAMEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser og av studieprogramansvarlig. Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. AKTUELLE FORSKRIFTER OG SENTRALE BESTEMMELSER 'Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Nordland (UiN)' og lokale reglement og retningslinjer på administrer-dine-studier/loverforskrifter-retningslinjer/ Side 5 av 52

6 Emnebeskrivelser (22) Vitenskapelig kommunikasjon og forskningsmetode BI300F Emnet gir en innføring i grunnleggende akademiske arbeidsmetoder som er relevante for gjennomføring av masteroppgaven. Emnet gir innsikt i forsøksplanlegging og analyse av biologiske data, og vektlegger praktisk øvelse i innhenting, kritisk drøfting og sammenfatning av faglig informasjon. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur VITENSKAPELIG KOMMUNIKASJON OG FORSKNINGSMETODE BI300F Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Mastergrad Obligatorisk: Master i havbruk (inklusiv deltid) Master i marin økologi Høst 2015 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Engelsk NILS THORSTEIN HAGEN Emneansvarlig Professor Tlf: E-post: nils.t.hagen@nord.no EMNEEVALUERING Hvert semester foretas minst én muntlig midtevaluering (dialogmøte med referat) og en elektronisk sluttevaluering i henhold til høgskolens kvalitetssikringssystem. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap ha praktisk kunnskap om relevante forskningsmetoder og vitenskapelig kommunikasjon forstå vanlige statistiske analysemetoder og kjenne til de underliggende forutsetningene for både parametriske og ikke-parametriske analyser forstå etiske utfordringer involvert i forskning og formidling av nye vitenskapelige resultater Ferdigheter skal beherske effektiv innhenting, kritisk drøfting og sammenfatning av faglig informasjon kunne bruke relevante referanseverktøy, presentasjonsteknikker og skriftlige uttrykksformer kunne delta i kvantitative utredninger av publiserte resultater fra akvakultur eller marin økologi Generell kompetanse beherske grunnleggende akademiske arbeidsmetoder og kommunikasjonsferdigheter som er relevante for gjennomføring av masteroppgaven i havbruk eller marin økologi kunne utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innen akvakulturforskning eller marin økologi og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis kjenne til nytenking og innovasjonsprosesser innen ansvarlig kommunikasjon av nye forskningsresultater fra akvakultur eller marin økologi Side 6 av 52

7 FORKUNNSKAPSKRAV Bachelorgrad eller tilsvarende innen biologi, akvakultur eller lignende. UNDERVISNINGSFORM Ansikt-til-ansikt-undervisning. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Samlingsbaserte forelesninger og selvstendige innleveringsoppgaver Forelesninger, innleveringsoppgaver og tilbakemelding på oppgavebesvarelsene. PENSUM Crawley, M.J Statistics: An introduction using R. 2nd edition. Wiley. Selected references provided for the assignments. Anbefalt støttelitteratur: Barnard, C., F. Gilbert and P. McGregor Asking questions in biology. A guide to hypothesis-testing, experimental design and presentation in practical work and research projects. 4th edition. Benjamin Cummings. ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Innføringskurs i matematikk, statistikk og dataprogrammering. VURDERINGSORDNING Sammensatt vurdering (første gang 2013 høst, siste gang 2016 høst). Hjemmeeksamen, 3 Dager. Teller 70/100 av karakteren (første gang 2013 høst, siste gang 2016 høst). Mappeevaluering, teller 30/100 av karakteren (første gang 2013 høst, siste gang 2016 høst). OVERLAPPENDE EMNER BI300F-001 Metodekurs for masterstudenter - 8 studiepoeng. BI300F-002 Metodekurs for masterstudenter - 2 studiepoeng. BI300F-001, BI300F-002 Metodekurs for masterstudenter - 10 studiepoeng. Side 7 av 52

8 Akvakultur AK303F Forståelse av prinsippene for vannkvalitetforvaltning, oppdrett av forskjellige fiskearter, oppdrett av invertebrater, systemdesign og -konstruksjon, grunnleggende ernæringskunnskap, reproduksjon, muskelkvalitet, fiskehelse og - velferd og miljøkonsekvenser. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur AKVAKULTUR AK303F Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Mastergrad Obligatorisk: Master i havbruk (inklusiv deltid) Høst 2015 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk 1. studieår Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Engelsk OLE TORRISSEN Emneansvarlig Professor II Tlf: E-post: ole.torrissen@nord.no Søknadsfrist EMNEEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveisevaluering og sluttevaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Studenten skal ha en bred generell kunnskap og oversikt over arter i oppdrett og praksis over hele verden ha nødvendig faktakunnskap om grunnleggende prinsipper i havbruk, konsepter bak produksjonsplanlegging og problemstillinger knyttet til akvakultur forstå noen av de etiske utfordringene for bærekraftig utvikling knyttet til kommersielt oppdrett Ferdigheter Studenten skal kunne anvende teknisk kunnskap og relevant informasjon fra forskning og utvikling på praktiske og/eller teoretiske problemstillinger i havbruk vise evne til å analysere tekstlig materiale fra relevant faglitteratur kunne praktisere yrket i sine viktigste applikasjoner ved å gjøre kvantitative vurderinger av publiserte resultater fra havbruk kunne dokumentere kunnskap og arbeidsprosesser som er involvert i nye vitenskapelige forsknings resultater Generell kompetanse Studenten skal beherske de metoder som er nødvendig for å utvikle en produksjonsplan og planlegge et akvakulturanlegg kunne kommunisere om de viktigste problemstillinger, utfordringer og løsninger innen akvakultur kunne utveksle synspunkter og erfaringer og presentere kunnskapsbaserte meninger med andre som er involvert i akvakultur og dermed bidra til fortsatt utvikling av god forskningsskikk UNDERVISNINGSFORM Ansikt-til-ansikt-undervisning. Side 8 av 52

9 LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesninger og seminarer. Undervisningen er samlingsbasert, 4 samlinger hver på 2-3 dager. PENSUM Lucas, JS and Southgate, PC Aquaculture. Farming aquatic animals and plants. Blackwell Publishing Co. ISBN Pillay, TVR Aquaculture. Principles and practices. Blackwell science Ltd. ISBN Timmons, M.B et al Recirculating aquaculture systems. Cayuga Aqua Ventures ISBN Leknang Aquaculture technology Beveridge, M Cage aquaculture. Blackwell science Ltd ISBN VURDERINGSORDNING Sammensatt vurdering (første gang 2010 høst). Hjemmeeksamen, 2 Dager. Teller 60/100 av karakteren (første gang 2010 høst). Mappe - 2 oppgaver teller hver 20%, teller 40/100 av karakteren (første gang 2010 høst). OVERLAPPENDE EMNER AK303F-001 Akvakultur - oppgaver - 4 studiepoeng. AK303F-002 Akvakultur - hjemmeeksamen - 6 studiepoeng. AK303F-001, AK303F-002 Akvakultur - oppgaver - 10 studiepoeng. Side 9 av 52

10 Laboratoriesikkerhet master KJ301F KJ301 Laboratoriesikkerhet er et emne over en dag. Emnet skal gi nødvendig informasjon til nye studenter og gi opplæring i hvordan man skal arbeide på laboratoret for å unngå ulykker og personskade. Det vil også bli gitt en introduksjon til ulike typer sikkerhetsutstyr og hvordan dette skal brukes. Det gis også opplæring i bruk av fakultetets kjemikalieregister og i fakultetets avfallsrutiner. Må tas i starten av første semester av studiet. Laboratorieøvelser kan ikke gjennomføres i andre emner før KJ301F Laboratoriesikkerhet er gjennomført/godkjent. Ingen kostnader utover semesteravgift. LABORATORIESIKKERHET MASTER KJ301F Studiepoeng 0,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Mastergrad Obligatorisk for masterstudenter i akvakultur og marin økologi. Høst 2015 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Engelsk EINAR SKARSTAD EGELAND Emneansvarlig Førsteamanuensis Tlf: (+47) E-post: einar.s.egeland@nord.no EMNEEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (kun sluttevaluering for KJ301F). Evalueringen inngår som en del av universitetets kvalitets sikringssystem. Side 10 av 52

11 LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Studenten skal ha kunnskap om hvilke farer som kan oppstå i et laboratorium hva slags arbeidsrutiner som må følges hva slags verneutstyr som finnes og når det skal brukes å kjenne til sikkerhetsdatablad og hva slags informasjon som finnes der branninnstruksen ved UIN og varslingsrutiner ved uhell/skade Ferdigheter Studenten skal kunne jobbe sikkert på laboratoriet, under oppsyn av en ansvarlig lærer vite hva som skal gjøres om et uhell eller en ulykke skulle oppstå vite hvordan man skal opptre i tilfelle brann Generell kompetanse Studenten skal forstå at ved å følge arbeidsrutinene så er laboratoriearbeid sikkert og trygt det kan lett skje skader på personer og utstyr om sikkerhetsregler ikke følges UNDERVISNINGSFORM Undervisning ansikt til ansikt. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Obligatorisk oppmøte. Emnet gjennomføres som kombinert forelesning og laboratorieøvelse. PENSUM Deles ut på laboratoriet. VURDERINGSORDNING Praktisk arbeid - laboratoriesikkerhet (første gang 2015 høst). Obligatorisk deltakelse - laboratoriesikkerhet, 1 Dager (første gang 2015 høst). Side 11 av 52

12 Molekylær cellebiologi BI210F Emnet tar opp eukaryot cellebiologi med utgangspunkt i moderne molekylærbiologi. Laboratoriekurset gir en innføring i PCR-teknologi og proteomikk. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. MOLEKYLÆR CELLEBIOLOGI BI210F Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Lavere grad Obligatorisk: Bachelor in Animal Science BSc i Biologi: Spesialisering i bioteknologi MSc: Valgemne Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Engelsk MONICA FENGSRUD BRINCHMANN Emneansvarlig Førsteamanuensis Tlf: E-post: monica.f.brinchmann@nord.no Undervisningsseme ster Høst 2015 EMNEEVALUERING Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Kandidaten skal: Ha bred kunnskap om struktur og funksjon av celler på et molekylært og organellenivå Ha kunnskap om grunnleggende forskningsfelt i cellebiologi, utvalgte verktøy og metoder for å studere celler Ferdigheter Kandidaten skal: Kunne anvende molekylære cellebiologiske kunnskaper i analyse og forståelse av biologiske problemer Være i stand til å gjennomføre molekylære cellebiologiske eksperimenter, forstå biologi bak observasjoner og kunne skrive rapporter Bruke sentral molekylær cellebiologisk terminologi Generell kompetanse Kandidaten skal: Kunne finne, evaluere og sitere relevant litteratur Være i stand til å bruke sine egne ord muntlig og skriftlig for å diskutere et cellebiologisk problem FORKUNNSKAPSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. Emnet er primært forbeholdt studenter som har emnet i studieplanen. Side 12 av 52

13 UNDERVISNINGSFORM Undervisning ansikt til ansikt. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Emnet tar opp eukaryot cellebiologi med utgangspunkt i moderne molekylærbiologi. Sentrale tema er: Lagring og uttrykk av genetisk informasjon Struktur og funksjon av cellulære membransystemer Cellulære interaksjoner og ekstracellulær matriks Cytoskjelett og cellulær bevegelse Cellesyklus Cellesignalering Utvikling fra zygote til individ Laboratoriekurset gir en innføring i PCR-teknologi og proteomikk Forelesninger: 28 t Studentseminar: 10 t Laboratorieøvelser: 2 øvelser x 6 t PENSUM Pensum og anbefalt litteratur Molecular Biology of The Cell. 6th edition (2014) Bruce Alberts, Alexander Johnson, Julian Lewis, David Morgan, Martin Raff, Keith Roberts, Peter Walter ISBN (paperback) or (hardback) Note: You need background knowledge on cells, membranes and organelles. If you have not had cell biology before you will need to read about membranes and membrane structure (Eg. Chapter 10), organelles (function and structure of all cell organelles and structures), basic biochemistry (structure of nucleic acids, proteins, carbohydrates, fat/lipid, eg. chapter 2 and 3 and 4). Curriculum in Molecular Biology of the Cell by Alberts et al.: Chapter 3 Proteins. P 109 and From p & & Chapter 4 DNA: figure 4-5 p Chapter 5,6,7 Chapter 12 Chapter 13 Chapter 14 Chapter 15: Principles of Cell signaling p (+ figure 15-55), , 876 (bottom figure Chapter 17 pages , Chapter 18 pages , 1029 (mid)-1032 Chapter , , 1119 (bottom)-1120, Chapter 24 Proteomics and PCR. Side 13 av 52

14 ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Emnet bygger på kunnskaper tilsvarende BI124F Cellebiologi og biokjemi. VURDERINGSORDNING Skriftlig skoleeksamen, 4 Timer (første gang 2015 høst). Mappeevaluering - 2 labrapporter (første gang 2015 høst). OVERLAPPENDE EMNER BI210F-002 Molekylær cellebiologi - 2 studiepoeng. BI210F-001 Molekylær cellebiologi - 8 studiepoeng. BI210F-001, BI210F-002 Molekylær cellebiologi - 10 studiepoeng. Side 14 av 52

15 Individuelt spesialpensum BI307F Tilegne seg kunnskap innen relevant litteratur, trekke ut viktig informasjon fra publikasjoner og syntetisere dette som en skriftlig rapport. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur INDIVIDUELT SPESIALPENSUM BI307F Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Mastergrad Valgemne: Master i marin økologi og Master i akvakultur Høst 2015 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Engelsk GALICE GUILLAUME HOARAU Emneansvarlig Professor Tlf: E-post: galice.g.hoarau@nord.no EMNEEVALUERING Midtsemesterevaluering og standard elektronisk evaluering ved semesterslutt. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskaper og forståelse Ha en oversikt over teori og problemstillinger innen et område innen biologi, kjemi eller relaterte tema på masternivå Kunne velge ut relevant litteratur for å forstå et spesifikt tema Ferdigheter Kunne demonstrere oversikt over problemstillinger innen et område innen biologi, kjemi eller et relatert tema på masternivå Kunne søke etter relevant litteratur Kompetanse Kunne kommunisere muntlig om viktige teoretiske og empiriske aspekter ved et emne innen biologi, kjemi eller et relatert tema på masternivå. Kunne kommunisere skriftlig om viktige teoretiske og empiriske aspekter ved et emne innen område innen biologi, kjemi eller et relatert tema på masternivå. FORKUNNSKAPSKRAV Alle masterstudenter ved Fakultet for biovitenskap og akvakultur, Universitetet i Nordland er kvalifisert for dette emnet. UNDERVISNINGSFORM Ansikt-til-ansikt-undervisning. Side 15 av 52

16 LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Selvstudier i samarbeid med veileder. PENSUM Individuelt pensum bestemt av veileder. ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Obligatoriske emner som inngår i programmet. VURDERINGSORDNING Sammensatt vurdering (første gang 2011 vår). Muntlig eksamen, teller 60/100 av karakteren (første gang 2010 høst). Oppgave, teller 40/100 av karakteren (første gang 2010 høst). Side 16 av 52

17 Individuelt spesialpensum BI308F Målet for dette emnet er å tilegne seg kunnskap om et tema som er relevant for masteroppgaven. Dette kurset vil være relevant for å fylle kunnskapshull fra grunnutdanningen i forhold til masteroppgaven eller andre aktuelle fagområder for å styrke sin kompetanseprofil. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur INDIVIDUELT SPESIALPENSUM BI308F Studiepoeng 5,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Mastergrad Valgemne: Master i marin økologi og Master i havbruk Høst 2015 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Engelsk JARLE TRYTI NORDEIDE Emneansvarlig Professor Tlf: E-post: jarle.t.nordeide@nord.no EMNEEVALUERING Midtsemesterevaluering og standard elektronisk evaluering ved semesterslutt. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskaper Ha en oversikt over teori og problemstillinger innen et område på masternivå Området kan være relevante tema innen akvakultur, biologi, kjemi eller statistikk Evne å sette seg inn i ny kunnskap innen dette feltet Ferdigheter Kunne demonstrere oversikt over problemstillinger innen dette område på masternivå Kjenne til hvor man finner relevant litteratur innen dette feltet Kompetanse Kunne bruke denne kunnskapen inn i sin masteroppgave Kunne kommunisere på masternivå med andre biologer om dette tema UNDERVISNINGSFORM Ansikt-til-ansikt-undervisning. Side 17 av 52

18 LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Selvstudium under veiledning. PENSUM Individuelt pensum bestemt av veileder. ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Kunnskaper som kvalifiserer for opptak til masterstudier ved Fakultet for Biovitenskap og akvakultur, UiN. VURDERINGSORDNING Muntlig eksamen. Side 18 av 52

19 Akvakulturernæring AK320F Emnet omfatter: Betydning av fôr og ernæring for en bærekraftig utvikling av akvakulturnæringen. Metoder for å studere fôr og næringsbehov. Fordøyelsesfysiologi, metabolisme av næringsstoffer og omsetning av energi. Ulike grupper av næringsstoff funksjon og behov av individuelle næringsstoffer. Ernæring i forhold til helse. Alternative fôrråvarer, fordøyelighet og tilgjengelighet. Akvatisk fôr - formulering og teknologi. Fôr i forhold til kvalitet på oppdrettsfisk. En oversikt over ernæring og fôr til fiskelarver. En oversikt over ernæring og fôr til skalldyr. Ny kunnskap og framskritt i akvakulturernæring. Ingen kostnader utover semesteravgift og litteratur. AKVAKULTURERNÆRING AK320F Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Mastergrad Valgemne: Master i havbruk Høst 2015 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk 1. studieår Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Engelsk KIRON VISWANATH Emneansvarlig Prodekan Tlf: E-post: kiron.viswanath@nord.no Søknadsfrist EMNEEVALUERING Hvert semester foretas minst én muntlig midtevaluering (dialogmøte med referat) og en elektronisk sluttevaluering i henhold til høgskolens kvalitetssikringssystem. Tilbakemeldingene fra disse evalueringene legger grunnlaget for eventuelle endringer. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Studenten skal ha: Få en generell forståelse for betydningen av fôr og fôring for en bærekraftig utvikling i havbruksnæringen Oversikt over fordøyelsesfysiologi og energiomsetning, behov for makro og mikronæringsstoffer til fisk, næringsbehov til fiskelarver Få innsikt i betydningen av næringsstoffer, fôr og tilsetningsstoffer for å sikre god helse hos oppdrettsfisk Få g kunnskap om fôrråvarer, fôrteknologi og kvalitet på fisk som mat Få kunnskap om utviklingstrender i fôrindustrien og behov for forskning innen ernæring hos akvakulturarter Ferdigheter: Fra et akademisk ståsted skal studentene få kunnskap om ulike aspekter av fiskeernæring, herunder design av ernæringseksperimenter, samt optimalisering og produksjon av forsøksdietter Sett fra et industriperspektiv forventes det at studentene skal være kjent med ulike typer fôr, produksjonsteknologi, og fôring i praksis Fra et miljømessig perspektiv forventes det at studentene skal være i stand til å vurdere ulike alternative bærekraftige fôrressurser Generell kompetanse: Studenten skal kunne gjøre bruk av kunnskap ervervet gjennom dette emnet, enten til å gjennomføre videre studier i akvakulturernæring, arbeid i fôrindustrien, eller anvendt kunnskap i forbindelse med produksjon av fisk Være i stand til å diskutere profesjonelle diskusjoner knyttet til fôr og fôring i oppdrettsnæringen Side 19 av 52

20 FORKUNNSKAPSKRAV KJ301F Laboratoriesikkerhet må være bestått før labarbeidet starter. UNDERVISNINGSFORM Ansikt-til-ansikt-undervisning. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Samlingsbasert undervisning. Fire samlinger med cirka 12timers undervisning over to dager hver gang. I tillegg er det laboratorieøvelser cirka 8 timer. PENSUM Obligatory literature Nutrient Requirements of Fish and Shrimp (2011. National Research Council, The National Academy Press, Washington, D.C., ISBN-13: ) Dietary Nutrients, Additives and Fish Health (2015. Edited by Cheng-Sheng Lee et. al., Wiley-Blackwell, ISBN: ) Additional literature Fiskeernæring ( Red. Waagbø, R., Espe, M., Hamre, K. og Lie, Ø. Kystnæringen Forlag & bokklubb AS, ISBN ) Fish Nutrition (Third Edition; Edited by Halver, J.E. and Hardy R.W. Academic Press, ISBN ) ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Emnet bygger på emnet AK220F Fiskeernæring og fôring eller tilsvarende. Det er forventet at studentene skal ha grunnleggende kunnskap om biokjemi og metabolisme. Informasjon om egnet undervisningsmateriale og internettressurser egnet til selvstudie på disse temaene vil bli lagt ut på fronter i forkant av undervisningen. VURDERINGSORDNING Sammensatt vurdering (første gang 2010 høst). Oppgave, teller 30/100 av karakteren (første gang 2010 høst). Skriftlig skoleeksamen, 4 Timer. Teller 70/100 av karakteren (første gang 2010 høst). OVERLAPPENDE EMNER AK320F-001 Akvakulturernæring - innleveringsoppgave - 3 studiepoeng. AK320F-002 Akvakulturernæring - skriftlig skoleeksamen - 7 studiepoeng. AK320F-001, AK320F-002 Akvakulturernæring - innleveringsoppgave - 10 studiepoeng. Side 20 av 52

21 Fiskehelse og velferd AK205F Sykdomslære, sykdommer, behandling og profylakse. Velferdsdelen kjøres separat av Labora AS, og gir sertifikat på godkjent opplæring som krevd av Mattilsynet for alle som jobber med oppdrett. Ingen spesielle. FISKEHELSE OG VELFERD AK205F Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk: Bachelor i havbruksdrift og ledelse (inklusiv Y- vei). Valgemne: Master i havbruk (inklusiv deltid) Høst 2015 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk 1. studieår Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Norsk Søknadsfrist :00:00 KJETIL KORSNES Emneansvarlig Førsteamanuensis Tlf: E-post: kjetil.korsnes@nord.no EMNEEVALUERING Hvert semester foretas minst én muntlig midtevaluering (dialogmøte med referat) og en elektronisk sluttevaluering i henhold til universitetets kvalitetssikringssystem. Tilbakemeldingene fra disse evalueringene legger grunnlaget for eventuelle endringer. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskaper Ha oversikt de viktigste sykdommene i norsk oppdrettsnæring Kunne redegjøre for hvilke forebyggende tiltak som kan gjøres Kunne redegjøre for hvilke behandlinger som kan gjøres Ha forståelse for hvordan sykdomsorganismer blir overført og spredt Ha grunnleggende kunnskap om hvordan oppdrettsnæringen bekjemper sykdom Ferdigheter Kunne identifisere når det er risiko for sykdomsutbrudd og gjøre tiltak for å motvirke dette Kunne iverksette spesifikke og generelle tiltak for å forebygge sykdom Bidra til å bedre fiskehelse på anleggsnivå Generell kompetanse Studenten skal kunne forstå: Betydning av god fiskehelse i oppdrettsnæringen Hvordan sykdom forebygges og bekjempes Side 21 av 52

22 UNDERVISNINGSFORM Ansikt-til-ansikt-undervisning. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesninger og obligatorisk oppgave PENSUM Poppe, T. (ed.) Fiskehelse og fiskesykdommer. Universitetsforlaget. ISBN Døving, K., Reimers, E. (red) Fiskens fysiologi, John Grieg Forlag AS, s Pensum på velferdsdelen deles ut på kurset. ANBEFALTE FORKUNNSKAPER AK203F Oppdrett av laksefisk, AK204F Oppdrett av marin fisk, BI124F Cellebiologi og biokjemi og BI205F Fiskefysiologi. VURDERINGSORDNING Sammensatt vurdering (første gang 2010 høst). Oppgave, teller 30/100 av karakteren (første gang 2010 høst). Muntlig eksamen, teller 70/100 av karakteren (første gang 2010 høst). OVERLAPPENDE EMNER AK205F-008 Fiskehelse - semesteroppgave - 3 studiepoeng. AK205F-009 Fiskehelse - muntlig eksamen - 7 studiepoeng. AK205F-008, AK205F-009 Fiskehelse - semesteroppgave - 10 studiepoeng. Side 22 av 52

23 Fiskemuskelkvalitet og biokjemi BI320F Kurset skal gi grunnleggende kunnskap om fiskemuskelens kjemiske, biokjemiske og strukturelle sammensetning. Etter fullført kurs skal studenten være i stand til å forstå hvordan kvaliteten på fisk som råstoff kan variere, og være i stand til å måle og dokumentere denne variasjonen. Den kjemiske, biokjemiske og strukturelle sammensetning av fiskemuskel, med hovedfokus på muskelproteiner og lipider. Post mortale endringer, is- og fryselagring. Viktige kvalitetsaspekter i fisk som farge, tekstur, filet spalting, væskebindingskapasitet og harskning. Påvirkning av sesong, kjønnsmodning, kosthold, fôringsregimer, photoperiode og slakteprosedyrer på kjøttkvalitet hos fisk. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur FISKEMUSKELKVALITET OG BIOKJEMI BI320F Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Mastergrad Valgemne: Master i havbruk. Høst 2015 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk 1. studieår Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Engelsk MARIT BJØRNEVIK Emneansvarlig Visedekan Tlf: E-post: marit.bjornevik@nord.no Søknadsfrist EMNEEVALUERING Muntlig midtveis evaluering med skriftlig rapport, elektronisk sluttevaluering ved semesterets slutt. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Studenten skal ha: Kunnskap om fiskemuskelens iboende kvaliteten Kunnskap om eksterne og interne faktorer som påvirker filetkvalitet generelt God teoretisk og praktisk kunnskap om metodene som brukes til å evaluere filetkvalitet hos fisk Ferdigheter Studentene skal kunne: kommunisere og anvende rett terminologi med både akademisk forskning og private aktører innen fiskeri og havbruk Være i stand til å utføre klassisk kvalitetsvurderinger av fisk ved hjelp av ulike analysemetoder. Være i stand til å utføre histologiske og enzymatisk analyse av fiskemuskel Kompetanse Studentene skal: Ha en bred kunnskap om fiskekvalitet generelt Ha tilstrekkelig kompetanse til å delta i FoU-prosjekt innen sjømatkvalitet Ha omfattende kunnskap om faget og evne til å holde seg à jour med ny kunnskap innen feltet. Side 23 av 52

24 FORKUNNSKAPSKRAV For studenter som tilfredstiller opptakskravene til master i havbruk og master i marin økologi ved Fakultet for biovitenskap og akvakultur, UiN. Krever at KJ301F Labsikkerhet eller tilsvarende er bestått innen labarbeidet starter. UNDERVISNINGSFORM Ansikt-til - ansikt undervisning og laboratorieøvelser. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Undervisning gis over fire blokker pr semester, 2-3 hele dager per blokk ( totalt 10 dager). I hver blokk vil det være obligatorisk laboratoriearbeid. Fem laboratorieøvelser utgjør en viktig del av kurset. Analyse av protein, fett og vann Histologiske fryse teknikker, histokjemiske og immunhistokjemisk farging Proteolytiske enzymer Væskebindingsevne Analyse av farge og tekstur PENSUM Alle forelesninger vil være tilgjengelig på Fronter. Utvalgte bokkapitler og artikler. ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Kunnskap i kjemi og biokjemi er nødvendig. VURDERINGSORDNING Sammensatt vurdering (første gang 2014 høst). Skriftlig skoleeksamen, 4 Timer. Teller 70/100 av karakteren (første gang 2014 høst). Multiple Choise, teller 30/100 av karakteren (første gang 2014 høst). Mappe, 1 Semestre. Teller 0/100 av karakteren (første gang 2014 høst). OVERLAPPENDE EMNER KV301F Fiskemuskelutvikling og -vekst - 5 studiepoeng. KV300F Kvalitetsvariasjoner i marint råstoff - 5 studiepoeng. Side 24 av 52

25 Utvalgte vitenskapelige metoder BI319F Emnet organiseres som seminarundervisning, med praktiske øvelser i fortrinnsvis kjemisk/biologisk analysearbeid eller dataanalysearbeid. Skriftlige innleveringer må påregnes. Pensum og opplegg bestemmes av ansvarlig fagperson, og det forutsettes mye egen jobbing med pensum. En eller flere studenter kan delta, og emnet bør fortrinnsvis være tilknyttet studentenes masteroppgaver. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. UTVALGTE VITENSKAPELIGE METODER BI319F Studiepoeng 5,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Mastergrad Valgemne: Master i havbruk. Master i marin økologi. Høst 2015 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Engelsk MARIT BJØRNEVIK Emneansvarlig Visedekan Tlf: E-post: marit.bjornevik@nord.no EMNEEVALUERING Emneevaluering Hvert semester foretas minst én muntlig midtevaluering (dialogmøte med referat) og en elektronisk sluttevaluering. I tillegg gjennomføres det en skriftlig startevaluering hvert høstsemester. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskaper og forståelse Kandidaten skal: kjenne til teori og problemstillinger innen et område på masternivå. Området kan være relevante tema innen akvakultur, biologi, kjemi eller statistikk. Evne å sette seg inn i ny kunnskap innen dette feltet Ferdigheter Kunne demonstrere oversikt over problemstillinger innen dette område på master nivå. Ha praktisk kunnskap om relevante metoder for dataanalyse eller kjemiske/biologiske- analyse metoder innen det oppgitte tema. Generell kompetanse Ha innsikt i et spesielt fagområde og kunne formidle sentralt fagstoff både skriftlig og muntlig innen dette feltet Kunne kommunisere på masternivå med andre biologer om dette tema. FORKUNNSKAPSKRAV Alle studenter tatt opp på Master i havbruk eller Master i marin økologi ved FBA eller lignende studier ved andre institusjoner er kvalifisert. Side 25 av 52

26 LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Emnet er en blanding av selvstudium, seminarer og praktiske øvelser. PENSUM Individuelt pensum defines av faglærer. Side 26 av 52

27 Reproduksjonsbiologi og genetikk hos fisk BI304F Reproduksjon - klassifisering og strategier. Genetisk kjønnsbestemmelse. Kjønnsdifferensiering. Utvikling av gonader. Endokrin kontroll og modning av gameter. Anatomi og fysiologi hos gameter. Reproduksjonsmetoder. Kontrollert modning og gyting. Behandling av gameter. Befruktning og dens mekanismer. Utvikling av embryo. Reversering av kjønn. Manipulering av kromosomer. Polyploidisering, gynogenese og androgenese. Kontroll av fenotypisk kjønn. Produksjon av enkjønnete bestander. Bioteknologi og reproduksjon: manipulering med primordiale bakterieceller og transgenesis. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur REPRODUKSJONSBIOLOGI OG GENETIKK HOS FISK BI304F Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Mastergrad Valgemne: Master i havbruk Vår 2016 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Engelsk IGOR SZCZEPAN BABIAK Emneansvarlig Professor Tlf: E-post: igor.s.babiak@nord.no EMNEEVALUERING Hvert semester foretas minst én muntlig midtevaluering (dialogmøte med referat) og en elektronisk sluttevaluering i henhold til høgskolens kvalitetssikringssystem. Tilbakemeldingene fra disse evalueringene legger grunnlaget for eventuelle endringer. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Etter fullført emne skal studentene ha følgende læringsutbytte Reproduksjonsbiologi med vekt på fiskearter: reproduksjonsmodeller, strategier og mekanismer Prinsipper for kjønnsbestemmelser Kjønns differensiering, gametogenesis, inkludert ploidinummer manipulasjoner, kjønnsreversering, nedfrysing, indusert gyting og kontroll av germline utvikling Prinsipper for reproduksjon av fiskearter innen akvakultur, med hovedvekt på arter som er viktige i Norge Ferdigheter Praktisk kunnskap om evaluering av fiskens sædkvalitet, inkludert undersøkelse av sædcellers mobilitet og konsentrasjon Praktisk kunnskap om nedfrysing av sæd Generell kompetanse Teoretisk og praktisk kunnskap om operasjoner i klekkeri knyttet til reproduksjon av fisk Gir kompetanse for å ta kurs på høyere nivå innen reproduksjon Evne til å lese faglitteratur innen kursets fagområde Side 27 av 52

28 FORKUNNSKAPSKRAV BI102F Celle- og molekylærbiologi og BI205F Fiskefysiologi UNDERVISNINGSFORM Ansikt til ansikt undervisning LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesninger, laboratorieøvelser og gruppearbeid: Torsdager og fredager, tidspunkt kunngjøres senere. PENSUM Bøker Reproductive Biotechnology in Finfish Aquaculture Edited by C.-S. Lee, and E.M. Donaldson, Elsevier. Handbook of Fish Biology and Fisheries (Volume I) Fish Biology. Edited By: P. J. B. Hart and J. D. Reynolds, Blackwell Publishing. Kunz, YW Developmental Biology of Teleost Fishes. Springer-Verlag. Gilbert, SF. Developmental Biology. 7th or 8th edition. Sinauer Associates. Kapoor BG, Khanna B. Ichthyology Handbook. Springer-Verlag, Tidsskriftsartikler Devlin R.H., Nagahama Y Sex determination and sex differentiation in fish: an overview of genetic, physiological, and environmental influences. Aquaculture 208: Bobbe J, Labbe C Egg and sperm quality in fish. General and Comparative Endocrinology 165: Falcón J,Migaud H, Muñoz-Cueto JA, Carrillo M. Current knowledge on the melatonin system in teleost fish. General and Comparative Endocrinology 165: Lubzens E, Young G, Bobe J, Cerda J Oogenesis in teleosts: How fish eggs are formed. General and Comparative Endocrinology 165: Mylonas CC, Fostier A, Zanuy S Broodstock management and hormonal manipulations of fish reproduction. General and Comparative Endocrinology 165: Schulz RW, de França LR, Lareyre JJ, LeGrac F, Chiarini-Garcia H, Nobrega RH, Miura T Spermatogenesis in fish. General and Comparative Endocrinology 165: Zohar Y, Muñoz-Cueto JA, Elizur A, Kah O. Neuroendocrinology of reproduction in teleost fish. General and Comparative Endocrinology 165: ANBEFALTE FORKUNNSKAPER BI210F Molekylær cellebiologi VURDERINGSORDNING Sammensatt vurdering (første gang 2011 vår). Muntlig eksamen, teller 70/100 av karakteren (første gang 2011 vår). Mappe, teller 30/100 av karakteren (første gang 2011 vår). Side 28 av 52

29 Akvagenomikk og bioinformatikk BI311F Emnet tar for seg grunnleggende dataprogrammering, analyse av DNA-sekvenser, sekvenssammenstillinger, annotering av genomer, konstruksjon av fylogenetiske trær, fylogenetisk footprinting, synteni-analyse, storskala ekspresjons- og epigenomisk-analyse, proteomikk og eksperimental genfunksjonsanalyse på genomnivå. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. AKVAGENOMIKK OG BIOINFORMATIKK BI311F Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Mastergrad Valgemne: Master i havbruk Master i marin økologi Vår 2016 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Engelsk JORGE MANUEL DE OLIVERIA FERNANDES Emneansvarlig Professor Tlf: E-post: jorge.m.fernandes@nord.no EMNEEVALUERING Hvert semester foretas minst én muntlig midtevaluering (dialogmøte med referat) og en elektronisk sluttevaluering i henhold til høgskolens kvalitetssikringssystem. Tilbakemeldingene fra disse evalueringene legger grunnlaget for eventuelle endringer. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap og forståelse Studenten skal Ha en oversikt over de viktigste sidene ved komparativ og funskjonell genomikk Mestre essensielle bioinformatiske konsepter og ha kjennskap til de riktige bioinformatiske verktøy Ha kunnskap om relevante aspekter innen molekylærbiologi og biokjemi Forstå hvordan genomforskning kan brukes til å løse aktuelle problemer innen akvakultur Kjenne til prinsipper for dataanalyse av storskala funksjonell genomikk data Ferdigheter Studenten skal Ha ferdighet innen databehandling og kunne bruke ulike bioinformatiske applikasjoner Vite hvordan man analyserer store DNA-sekvenserte datasett Være i stand til å undersøke og forutsi strukturen i eukaryote-gener Være i stand til å undersøke evolusjonære relasjoner mellom gener og genomer fra ulike arter Vite hvordan du henter data fra elektroniske databaser Være i stand til å få tilgang og forstår vitenskapelig litteratur tilknyttet feltet Generell kompetanse Studenten skal Forstå og anvende genomikk og bioinformatiske konsepter knyttet til "cutting edge" havbruksforskning Kunne diskutere og presentere vitenskapelige artikler i genomikk og bioinformatikk Har kompetanse til å delta på forskningsprosjekter innen i bioinformatikk og genomikk Side 29 av 52

30 FORKUNNSKAPSKRAV Studenten må være kvalifisert for Master i Marin økologi eller Master i havbruk. UNDERVISNINGSFORM Samlingsbasert undervisning. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesninger, veiledning og datalab. PENSUM Campbell AM and Heyer LJ (2006). Discovering Genomics, Proteomics and Bioinformatics. Benjamin Cummings (2nd ed.). ISBN Hunt S and Livesey R (2000). Functional Genomics: A Practical Approach. Oxford University Press, USA (1st ed.). ISBN X. Xiong J (2006). Essential Bioinformatics. Cambridge University Press. ISBN Brown T (2006). Genomes 3. Garland Publishing Inc,US. ISBN Forelesningsnotatene utgjør pensum. ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Evne til å gjøre utregninger, samt kunnskap om moldkylær biologi, biokjemi er en fordel. VURDERINGSORDNING Sammensatt vurdering (første gang 2011 vår). Laboratoriearbeid, teller 30/100 av karakteren (første gang 2011 vår). Presentasjon, teller 20/100 av karakteren (første gang 2011 vår). Skriftlig skoleeksamen, 3 Timer. Teller 50/100 av karakteren (første gang 2011 vår). OVERLAPPENDE EMNER BI311F-001 Akvagenomikk og bioinformatikk - skoleeksamen - 5 studiepoeng. BI311F-002 Akvagenomikk og bioinformatikk - laboratoriearbeid - 3 studiepoeng. BI311F-003 Akvagenomikk og bioinformatikk - muntlig presentasjon - 2 studiepoeng. BI311F-001, BI311F-002, BI311F-003 Akvagenomikk og bioinformatikk - skoleeksamen - 10 studiepoeng. Side 30 av 52

31 Kromatografi KJ270F De fleste typer kromatografi med vekt på høypresisjonsvæskekromatografi og gasskromatografi. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. KROMATOGRAFI KJ270F Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Valgemne: Bachelor i biologi, Master i havbruk og Master i marin økologi. Vår 2016 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Campus Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Engelsk EINAR SKARSTAD EGELAND Emneansvarlig Førsteamanuensis Tlf: (+47) E-post: einar.s.egeland@nord.no EMNEEVALUERING Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Studenten skal ha kunnskap om de vanlige kromatografiske prosessene, herunder HPLC og GC ulike typer stasjonærfaser og deres innvirkning på kromatografisk separasjon hvordan kromatografisk separasjon skjer i praksis på laboratoriet Ferdigheter Studenten skal kunne foreslå egnede separasjonsmetoder for ulike blandinger av kjemiske stoffer planlegge og gjennomføre et labprosjekt innen kromatografi skrive detaljerte rapporter etter labforsøk Generell kompetanse Studenten skal forstå hvilke nytte de ulike kromatografiske separasjonsmetodene har hvilke begrensninger de ulike kromatografiske metodene har i ulike typer analyser FORKUNNSKAPSKRAV Grunnleggende kjemi (KJ100F, KJ104F eller tilsvarende), samt KJ200F Organisk kjemi eller tilsvarende. Dersom studenten ikke har tatt eget emne i organisk kjemi må dette tas samme semester som KJ270F Kromatografi. Bestått kurs i laboratoriesikkerhet (KJ105F Laboratoriesikkerhet) kreves for adgang til laboratorieundervisning (gjelder studenter som starter studiet i 2015 eller senere). UNDERVISNINGSFORM Ansikt-til-ansikt-undervisning. Side 31 av 52

32 LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesning og labundervisning, inkludert prosjektarbeid. Samlige av fire laboratorieøvelsene med etterfølgende rapporter må være bestått. Ved ikke-bestått/frivillig gjentak av én eller flere oppgaver, må hele oppgaven (laboratorieøvelse og etterfølgende rapport) utføres på nytt. PENSUM Elsa Lundanes, Léon Reubsaet, Tyge Greibrokk: Chromatography. Basic principles, sample preparations and related methods. Wiley-VCH, Weinheim, 1. utgave Tilleggspensum vil deles ut i forelesninger og legges ut på Fronter. OVERLAPPENDE EMNER KJ270F-001 Teoretisk kromatografi - muntlig eksamen - 4 studiepoeng. KJ270F-002 Manuell kromatografi - laboratorieøvelser - 1 studiepoeng. KJ270F-003 Gasskromatografi - laboratorieøvelser - 1 studiepoeng. KJ270F-004 Høypresisjonsvæskekromatografi - laboratorieøvelser - 2 studiepoeng. KJ270F-005 Prosjektarbeid - 2 studiepoeng. KJ270F-001, KJ270F-002, KJ270F-003, KJ270F-004, KJ270F-005 Teoretisk kromatografi - muntlig eksamen - 10 studiepoeng. Side 32 av 52

33 Akvatisk økofysiologi BI303F Emnet omhandler organfunksjoner hos invertebrater og vertebrater, og disse organismers fysiologiske tilpasning til miljøet. Følgende emner vil bli gjennomgått: Osmotisk regulering, ernæring og fordøyelse, respirasjon, metabolisme, bevegelse, sansefysiologi, sirkulasjon, temperaturregulering, nervøse og endokrine kontrollmekanismer, biologiske rytmer og læren om dyrevelferd. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur AKVATISK ØKOFYSIOLOGI BI303F Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Mastergrad Valgemne: MSc i havbruk, MSc i marin økologi Vår 2016 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Engelsk MARTIN HAUGMO IVERSEN Emneansvarlig Førsteamanuensis Tlf: E-post: martin.h.iversen@nord.no EMNEEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveisevaluering og sluttevaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitets sikringssystem. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap ha grundig kjennskap til de generelle prinsippene for dyrs fysiologi i vann forstå noen av de viktigste utfordringer som møter akvatiske dyr i et ustabilt miljø Ferdigheter kunne tilegne seg og anvende spesifikk vitenskapelige kunnskap og relevant informasjon fra forskning innen feltet akvatisk økofysiologi vise evne til å tekst analyse fra relevant faglitteratur kunne utforme eksperiment for å demonstrere noen viktige prinsipper for akvatisk økofysiologi kunne dokumentere kunnskap og arbeidsprosesser som er nyttet innen nye vitenskapelig litteratur Generell kompetanse beherske de metoder som er nødvendig for å utvikle eksperimenter for å vurdere fysiologiske responser på endringer i vannmiljø kunne kommunisere de viktigste problemstillinger, utfordringer og løsninger innen akvatisk økofysiologi kunne utveksle erfaringer og presentere evidens baserte meninger med andre som er involvert i akvatisk økofysiologi og dermed bidra til fortsatt god utvikling av god forskningspraksis innen biologiske fag Side 33 av 52