Trondheim helseklynge mulige samhandlingsområder Grunnlagsdokument for samarbeidsavtale

Transkript

1 Trondheim helseklynge mulige samhandlingsområder Grunnlagsdokument for samarbeidsavtale Trondheim, 4. september 2009

2 2

3 1 Bakgrunn Norge står overfor store demografiske, økonomiske og samhandlingsmessige utfordringer i forhold til å kunne innfri befolkningens forventninger om effektive og tilgjengelige helse- og omsorgstjenester av høy kvalitet. Utfordringene må løses i fellesskap av et bredt spekter aktører, som både er problemeiere og en del av løsningene. Trondheim kan vise til vellykket samhandling over lengre tid innen helse og omsorgssektoren på tvers av fag, institusjoner og forvaltningsnivåer. Det integrerte universitetssykehuset er ett av flere eksempler på Trondheimsmiljøer som er internasjonalt ledende på sine felt. Dette gir en god startposisjon for å videreutvikle samhandlingsflatene mellom aktørene innen helse og omsorgssektoren. Sentrale aktører i Trondheim innenfor helse- og omsorgsområdet vil etablere et tettere og mer forpliktende samarbeid om utvikling innen vitale innsatsområder. I september 2009 signerte de ni aktørene i Trondheim helseklynge en samarbeidsavtale om å sikre samhandling og utvikling innen helse- og omsorgssektoren. Avtalepartnerne er Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST), Trondheim kommune, St. Olavs Hospital, Norges teknisknaturvitenskapelige universitet (NTNU), SINTEF, Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT), Sør-Trøndelag fylkeskommune, Næringsforeningen i Trondheim (NiT) og Næringslivets hovedorganisasjon i Trøndelag (NHO). Trondheim helseklynge skal bidra til å oppnå merverdi for hver enkelt aktør og for samfunnet. Et langsiktig mål er at Trondheim helseklynge skal bli et internasjonalt fyrtårn for verdiskapende samhandling innenfor innsatsområdene. Helseklyngen har ambisjoner om å etablere sterke nettverk regionalt, nasjonalt og internasjonalt for å nå sine mål og for at den nye kunnskapen skal komme flere til gode. Det foreliggende dokumentet risser opp bakgrunn og perspektiver som ligger til grunn for samarbeidsavtalen, og gir føringer for det videre arbeidet i helseklyngen. Bredt sammensatte arbeidsgrupper har innenfor følgende områder foreslått viktige samhandlingstiltak: 1. Helse- og omsorgstjenester 2. Forebyggende og helsefremmende arbeid 3. Utdanning 4. Forskning og utvikling 5. Kunnskapsformidling 6. Innovasjon og næringsutvikling 7. Campus- og byutvikling På bakgrunn av arbeidsgruppenes rapporter og drøftinger i prosjektgruppe og interimsstyre foreslår dette dokumentet to satsinger som bør prioriteres i første fase: etablering av et Nasjonalt forskningssenter for samhandling og innovasjon i helsetjenesten og utdanningstiltak basert på samhandling og pasientforløp. Som vedlegg til dette dokumentet finnes mer utdypende beskrivelser av de prioriterte områdene, samt en oversikt over flere viktige samhandlingstiltak i Trondheim helseklynge. 3

4 2 Utfordringer i helse- og omsorgssektoren i Norge Flere brukere færre hender Antall eldre over 80 år øker med 50 % fra 2007 til Tallet på pasienter med sammensatte, dels alders- og livsstilsrelaterte diagnoser øker kraftig. De lever med diabetes, kols, demens, kreft og andre sykdommer. Ut fra dagens behandlingsfilosofi og oppgavefordeling mellom primær- og spesialisthelsetjenesten vil sengebehovet ved norske sykehus øke med 2300 plasser allerede fram mot Innen 2035 vil det være behov for ca nye sykehjemsplasser i kommunene hvis dagens oppgavefordeling videreføres. Ut fra dagens nøkkeltall vil Norge trenge mellom og nye årsverk fram mot 2030 innen helse- og omsorgssektoren. En slik personelløkning er neppe samfunnsøkonomisk mulig å gjennomføre. I framtiden blir det derfor færre hender for hver pasient og omsorgsbruker enn det er i dag. Helse- og omsorgssektoren må følgelig effektivisere tjenestene, primært gjennom bedre organisering og vesentlig mer bruk av moderne teknologi. Systemene ivaretar ikke behovet for helhetlige tjenester Dagens helse og omsorgssystemer understøtter ikke pasientens behov for helhetlige tjenester. Det er fragmenterte organisasjons- og ansvarsstrukturer med prioriterings-, beslutnings- og informasjonsverktøy som ikke samhandler. Mellom spesialist og kommunehelsetjenesten er det en uhensiktsmessig fordeling av oppgaver og ressurser. Primærhelsetjenesten skal behandle flere pasienter, spesialisthelsetjenesten mindre. Bieffekter av system- og institusjonsgrenser er: en uforsvarlig høy forekomst av koordineringsfeil når pasient, pasientopplysninger og/eller biologisk materiale utveksles over institusjonsgrenser utfordringer med å formidle kunnskap og lære opp personell når pasientene forflytter seg i omsorgskjeden utfordringer med å utveksle erfaringer knyttet til gjennomføring av pasientforløp på tvers, slik at denne samhandlingsarenaen også kan bli en lærende arena. 4

5 For lite fokus på forebygging Neste generasjon kan bli den første med kortere levetid enn sine foreldre. Helsetilstanden i den norske befolkningen er gjennomgående god, men sammen med velstanden kom livsstilssykdommer. For mange bruker for lite tid til fysisk aktivitet. Inaktivitet gjør flere overvektige, og flere blir utsatt for diabetes og hjerte - og karsykdommer. Helsepolitikken i Norge har hatt gjennomgående fokus på sykdom, ikke på forebygging og langtidsfriskhet. Helse og omsorgspolitikken bør få en sterkere vridning mot helsefremming og forebygging. Positiv helse er et gode i seg selv. God helse er effektiv medisin mot sykdom. God helse forkorter sykdomsperioden når sykdom inntreffer. 5

6 3 Trondheims forutsetninger og fortrinn Partene i Trondheim helseklynge har utviklet felles målforståelse og høyt engasjement for de utfordringene helsetjenesten står overfor. En rekke vellykkede utviklingsprosjekter og samhandlingstiltak mellom Trondheim kommune, St. Olavs Hospital og omkringliggende kommuner er blitt nasjonalt kjent og videreført i andre kommuner og helseforetak. Det nye universitetssykehuset og Øya helsehus, begge integrert med NTNU og samlokalisert med deler av HiST, sammen med en bevisst satsing på helsehus 1 som arenaer for utvikling, har bidratt til at både utdanning og forskning skjer i nært samarbeid med pasienter og helsepersonell. Gjennom dette utviklings- og utbyggingsarbeidet har Trondheimsregionen fått på plass en rekke sær- og tverrfaglige kompetansemiljøer, institusjoner og infrastrukturer som har fokus på helse og helsetjenester og teknologi. Regionen har bygget opp en stor kapasitet og evne til forskningsbasert kunnskapsutvikling og innovasjon. 3.1 Samlokalisering som fortrinn I Trondheim har samhandlingen i helse og omsorgssektoren også blitt virkeliggjort gjennom bevisste lokaliseringsgrep og arkitektonisk utforming. Få steder i verden kan vise til tilsvarende geografisk nærhet mellom aktørene som på Øya. Samlokaliseringen styrker samarbeid mellom aktørene innen helse og omsorgssektoren. Helsefaglig forskning og utdanning ved SINTEF, NTNU og HiST er samlokalisert og tett integrert i helsetjenestene. Det medisinske fakultet (DMF) og Medisinsk bibliotek er NTNUs aktører på Øya. HiST har i dag Bioingeniør, radiograf og sykepleierutdanning på Øya, og har vedtatt å flytte Avdeling for helse- og sosialfag (AHS) dit. SINTEF har sine avdelinger for Medisinsk teknologi, Forebyggende helseforskning og Helsetjenesteforskning på Øya. Sentermodellen som ble valgt for sykehusutbyggingen har som mål å gi et universitetssykehus etter pasientens behov. Sykehus og universitet integreres tett slik at behandling og pleie skjer i tett kontakt med undervisning og forskning. Øya helsehus utgjør en ny og fremtidsrettet arena i helseklyngen ved at sykehjem, høgskole, universitet og legekontor er organisert under samme tak. Øya helsehus skal videreutvikle gode og helhetlige omsorgs- og behandlingstilbud på tvers av forvaltningsnivå, utdanningsnivå og profesjoner. Primær- og spesialisthelsetjenesten er fysisk bundet sammen med bro mellom St. Olavs Hospital og Øya helsehus. 1 Helsehusene gir korttidsopphold med tjenester som behandling, medisinsk observasjon, rehabilitering og avlastning/vedlikeholdstrening. Noen helsehus har dagrehabilitering, lindrende behandling, intermediær avdeling, bufferplasser eller trygghetsplasser. 6

7 NTNU, HiST og SINTEF har i dag til sammen ca 1200 ansatte og 3400 studenter på Øya. De fysiske omgivelsene støtter opp om strategiene til utdannings og forskningsinstitusjonene. På Øya driver SiT kafé og storkiosk i Medisinsk-teknisk forskningssenter og i Øya helsehus. SiT planlegger å utvide tilbudet og bidra til en attraktiv og helhetlig campus med campusbokhandel, idrettstilbud, studentboliger, formelle og uformelle møteplasser. Øya er i internasjonal sammenheng en svært kompakt helsecampus. Det er korte avstander til andre sentrale samarbeidspartnere som er viktige for å styrke samhandlingen og utviklingen innen helsesektoren. Rett øst for Øya ligger NTNU sin campus på Gløshaugen med sine teknologimiljøer, Studentersamfundet, Gløshaugen idrettssenter og mindre studentboligkomplekser. Sørover og vestover er det randsonevirksomhet og også ekspansjonsmuligheter. Nord for Øya har HiST sin hovedcampus og NTNU sitt Vitenskapsmuseum og et bibliotek på Kalvskinnet. Ved et tett samarbeid mellom aktørene i helseklyngen om campus- og bydelsutvikling på Øya og tilknyttede områder vil det kunne videreutvikles en enda sterkere og mer samlet helsecampus, godt integrert med omgivelsene rundt. Målet er å gjøre Trondheim til det mest attraktive stedet å studere, forske og arbeide innen helse. 3.2 Helsehusene som sentrale utviklingsarenaer I tillegg til Øya helsehus har Trondheim kommune etablert helsehus på Søbstad, Nidarvoll og Leistad. Søbstad helsehus har vært etablert som Undervisningssykehjemmet i Midt- Norge siden 2004, med mandat å være ressurssenter for fagutvikling, forskning og kompetanseutvikling innen kommunale helse- og omsorgstjenester. Undervisningssykehjemmet i Midt-Norge skal bidra til faglige nettverk i regionen, sammen med undervisningssykehjemsatelitter i hvert fylke. Helsedirektoratet intensiverer nå arbeidet med å etablere undervisningshjemmetjenester, og Åfjord og Stjørdal har allerede fått status som Undervisningshjemmetjeneste. Helsehusene i Trondheim viderefører undervisningssykehjemskonseptet og kjennetegnes med tverrfaglighet, oppgradert utstyr og forsterket kompetanse. Helsehusene har intermediære og rehabiliterende funksjoner og har blant annet som intensjon å gi tilbud til pasienter som ellers ville ha krevd sykehusinnleggelse. Gjennom disse etableringene framstår Trondheim kommune som framtidsrettet og handlekraftig aktør innen helse og omsorgssektoren. 3.3 Teknologi med IKT-virksomhet som sterke forutsetninger Teknologimiljøet i Trondheim er i front på utvalgte områder innen IKT, medisinsk teknologi og omsorgsteknologi. FoU-kapasiteten omfatter blant annet NTNU, HiST, SINTEF, St. Olavs Hospital, Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) og Uninett, Norsk senter for elektronisk pasientjournal (NSEP). FoU Infrastrukturer: NSEP; NSEPs helse-it brukbarhetslaboratorium; Institutt for sirkulasjon og billeddiagnostikk; DMF; andre tverrfaglige samarbeidsarenaer og laboratorier; fagmiljøet rundt HUNT- undersøkelsen og HUNT databasen. Arbeidsfysiologisk laboratorium, SINTEF. Sykehus, sykehjem og primærhelsetjeneste som er åpen for at forskere kan drive forskning og bruke sektoren som et levende laboratorium; Framtidens operasjonsrom; Enhet for anvendt klinisk forskning; Forskningspost, Bare en-sengsrom i nytt sykehus og UB-rom i poliklinikkområdene; NTNU areal med forskningslaboratorier integrert med Sykehusarealene, Ortogeriatrisk enhet, Geriatrisenger i sengepost for geriatri og Fosen distriktsmedisinske senter. 7

8 Arenaer for FoU Basert utvikling av helsetjenester: Mange enheter ved St. Olavs Hospital, Søbstad helsehus, Øya helsehus, Helse- og velferdssektoren i Trondheim kommune m.fl. IT-infrastrukturer: St. Olavs Hospital, HEMIT, Norsk helsenett / Norsk helse IKT, Uninett, Trådløse Trondheim Helse-IT kompetansemiljø, forsknings- og rådgivningskapasitet: KITH, SINTEF IKT, SINTEF Teknologi og samfunn. Helse-IT bedrifter og miljøer for bedriftsetablering: Innovasjonsmiljø. SINTEF IKT, FAST. Extend. Mison. Flere bedrifter innen Medical imaging. Norsk helseinformatikk, MedAxess/Visma, SamPro. Det er sterkt behov for å utvikle og innføre brukervennlige teknologiske løsninger innen helse- og omsorgssektoren. Det samlede teknologimiljøet i Trondheim har de beste forutsetninger for å kunne bidra med gode løsninger på området. God tilgang på nye kandidater fra teknologi så vel som fra helse- og humanistiske fag sikrer nyrekruttering til de helseteknologiske fagmiljøene. 3.4 Innovasjon i helse og omsorgssektoren Trondheim helseklynge utgjør til sammen et spennende FoU-miljø der innovasjon er en viktig og integrert del, og der det er kort geografisk avstand mellom partnerne. Det er sterk kobling mellom næringsliv, forskning og utdanningsinstitusjoner, og det offentlige politiske og administrative apparatet. Trondheim kommune har betydelig innovativ erfaring gjennom deltakelse og ledelse av flere større innovasjonsprosjekter. Det er etablert store samhandlingsprosjekter for drift og felles finansiering mellom sykehus og kommune. Havstein sykehjem med avdeling for lindrende behandling og Søbstad helsehus med intermediære plasser er to resultater av samarbeidet. Kommunen har vært og er en pådriver og utvikler som er i front på flere store innovasjonsprosjekter innen IKT; blant annet Digitale Trøndelag og Elektronisk medisinkort. Sju av ti utviklingseksempler som trekkes frem i nasjonal sammenheng, kommer fra Trondheim. St.Olavs Hospital har mer enn 60 års erfaring med samarbeid mellom klinikere og teknologer om forskning og innovasjon. Dette samarbeidet vekker betydelig oppmerksomhet internasjonalt. Et utstillingsvindu for helseteknologi er under etablering. Helsetjenesten, FoU-miljø og industri skal sammen vise at teknologi bidrar til et bedre helsevesen. St. Olavs Hospital har sammen med Rikshospitalet søkt Forskningsrådet om finansiering til å bli nasjonal infrastruktur for industri knyttet til innovasjon og uttesting og utprøving av nye løsninger. InnoMed er helsesektorens apparat for behovsdrevet innovasjon i helsesektoren på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet. Hovedsete for InnoMed er i Trondheim, gjennom sekretariatsfunksjonen. InnoMed har fått en sentral rolle i Regjeringens 10-innovasjonssatsing. Sammen med Sør-Trøndelag fylkeskommune, utvikler InnoMed fagområdet innovasjon og næringsutvikling i helsesektoren. SINTEF Helse har inngått et strategisk samarbeid med Helsedirektoratet om kunnskapsutvikling og kunnskapsformidling av gode metoder og verktøy til støtte i arbeidet med behovsdrevet innovasjon i helsesektoren. De regionale helseforetakene er i ferd med å slutte seg til dette samarbeidet. Det vil også bli jobbet med å kople kommunehelsetjenesten tettere på gjennom Kommunenes sentralforbund (KS). 8

9 Gjennom NTNU Technology Transfer AS (TTO), SINVENT og Leiv Eiriksson Nyskaping (LEN) har vi et godt apparat for kommersialisering av forskningsresultater fra NTNU, St. Olavs Hospital, HiST og SINTEF. De etablerte innovasjonsmiljøene representerer betydelige fortrinn i det videre arbeidet med å utvikle helse- og omsorgssektoren. Med de store investeringer som allerede er gjort i Trondheim vil det være naturlig å videreutvikle dette gjennom noen prioriterte satsinger. 9

10 4 Satsingsområder Foto: SINTEF Teknologi og samfunn En kjerneaktivitet i Trondheim helseklynge er FoU og innovasjon. Hver for seg har aktivitetene forskning, utvikling og innovasjon forskjellig definisjon og sine karakteristiske mål og metoder. Realisering av intensjonene i Samhandlingsreformen krever helt nye produkter og løsninger, basert på dokumentert kunnskap. De nødvendige resultatene kan oppnås gjennom prosesser der aktørene innen forskning, utvikling og innovasjon har omforente målsettinger for sitt arbeid. Iverksetting av helsereformen vil kreve innovasjoner der kunnskapsgrunnlaget er mangelfullt, og der nye løsninger og produkter skal implementeres i en infrastruktur som ennå ikke er på plass. Reformen forutsetter samarbeid mellom aktører som ikke har samarbeidet tidligere. Forebyggende og helsefremmende arbeid skal styrkes i forhold til kurativ virksomhet, og fokus skal rettes mot eldre og utsatte grupper. Dette innebærer nye utfordringer for FoU og innovasjon. På mange områder har vi fortsatt mangelfull kunnskap om hvordan vi skal begrense og forebygge sykdom. Spesielt mangler vi kunnskap om hvilken pedagogisk tilnærming og hvilke tiltak som virker best. Vi mangler gode nok systemer for analyse og beslutninger om hvordan ressursene bør settes inn i kjeden fra forebygging til rehabilitering. Fragmenterte tjenester kan utvikles i en lineær prosess fra kunnskap og utvikling til innovasjon. For å sikre gode tjenester i det omfattende pasientforløpet mellom helse- og omsorgstjenestene, må vi utvikle tverrfaglige samarbeid innen og mellom FoU og innovasjon (fig. 1). Et slikt samarbeid må være basert på de beste metodene fra hvert fagområde. For at samarbeidet skal gi de ønskede resultatene, bør virksomheten samlokaliseres fysisk i et Nasjonalt forskningssenter for innovasjon og samhandling i helsetjenesten. 10

11 Figur 1: Verdiskapningskjeden med involverte aktører; Fra behov til innovasjon av helse- og omsorgstjenester. 4.1 Nasjonalt forskningssenter for innovasjon og samhandling i helsetjenesten Gjennom samlokalisering blir aktørene kjent med hverandres metoder og kunnskapsgrunnlag. Gjennom det daglige samvirket utvikles tillit til hverandres ekspertise, og åpenhet i forhold til å ta i bruk nye metoder. Senteret bør lokaliseres i tilknytning til aktørene på Øya. Dagens utfordringer krever også samhandling med private aktører som bidragsytere på flere nivå i helsetjenesten. De private behandlings- og omsorgstjenestene har en plass i det norske samfunn og samarbeidet mellom privat og offentlig helsetjeneste vil utvikles. Nasjonalt forskningssenter for innovasjon og samhandling i helsesektoren vil også ha fokus på utvikling og erfaring med privat/offentlig samarbeid i norsk helsevesen. Dette vil omfatte både tilbudet til befolkningen, men også videre utvikling av løsninger knyttet til en effektiv koordinering av pasientforløp (effektivitet) og formidling av pasientinformasjon (kvalitet). Dette reflekteres også i sentrale forutsetninger for samhandling slik det er definert i norsk helsepolitikk Trondheim helseklynge har som ambisjon at senteret blir navet i et sterkt nasjonalt nettverk innen helsetjenesteforskning med fokus på samhandling. Gjennom forskningssenteret og et tilknyttet utstillingsvindu for samhandling og innovasjon skal virksomheten bli en attraktiv arena for samarbeid mellom helsesektor og næringsliv. Det nasjonale forskningssentret skal ha tematisk fokus på hovedutfordringene i helse- og omsorgssektoren: Samhandling mellom nivåene i helsetjenesten Endring av aldersammensetningen i befolkningen med en økende andel eldre som har behov for helse- og omsorgstjenester Relativt sett færre unge og arbeidende som kan utføre helse- og omsorgsoppgaver noe som medfører behov for nye løsninger innen helse- og omsorgstjenester Helsefremmende og forebyggende arbeid for å redusere behov for helse- og omsorgstjenester 11

12 For å svare på disse utfordringene skal Forskningssentret omfatte forskere med spisskompetanse i områdene samhandling, IKT, helsefremmende og forebyggende arbeid, og innovasjon. Forskning innen samhandling bør fokusere på samhandling i helsetjenesten. I første rekke samhandling mellom nivåene i helsetjenesten. Forskningen bør ha som mål å utforme og prøve ut nye løsninger for samhandling til beste for pasientene. Nye løsninger kan være nye pasientforløp, nye samarbeidsformer mellom nivåene og nye måter å kommunisere og dele informasjon på. Det er for eksempel behov for å prøve ut nye IKT-løsninger i en faktisk klinisk arena som omfatter mange aktører i helsevesenet. Med utgangspunkt i eksisterende forskningsresultater og nye etablerte praksiser i Trondheimsregionen bør dette tas videre i nye runder med utvikling, forskning og innovasjon. Mulige tema er mange og spenner bredt; teknologiutvikling, -utprøving og implementering, undersøkelse av brukertilfredshet, kompetanseutvikling blant ansatte i helse- og omsorgstjenestene og å øke pasientens kompetanse for å sikre samhandling rundt pasienten. Hovedfokuset bør være på pasientens mestring, pasientens funksjon og pasientforløp. Kunnskapsformidling til alle aktuelle brukere av ny kunnskap og nye innovasjoner skal være sentral virksomhet for Forskningssenteret. FoU og innovasjon skal rettes mot helheten i pasientens behov gjennom alle deler av pasientforløpet (fig. 2). Helsehusene i Trondheim vil være naturlig arena for videre forskningsaktivitet sammen med kommunens øvrige helse- og omsorgstjenester og St. Olavs Hospital. Andre kommuner og mindre sykehus i regionen bør også være mulige forskningsarenaer. Figur 2: KOLS Heim, scenario med IKT-løsninger for hjemmeboende KOLS-pasienter. 12

13 Utvikling av IKT-baserte løsninger FoU-basert utvikling av IKT-løsninger innen helse skal gi verktøy som forenkler dokumentasjon og deling av praksis, erfaringer og av kunnskap. Det er behov for løsninger som gjør det mulig å: nå ut med kunnskap og opplæring til helsepersonell, også etter at de er ferdige med sin grunnutdanning styrke og videreutvikle digitale nettverk mellom fagpersonell, slik at faglig meningsfull kontakt kan opprettholdes over avstand og tid nå ut til og bygge nettverk mellom pasienter, slik at sektoren kan høste flere pasienterfaringer og at pasientene kan gi støtte til og lære av hverandre. Det er nødvendig å utvikle IKT-baserte løsninger som forenkler pasientforløpet, herunder kunnskaps- informasjons- og pasientflyt mellom institusjonene. Pasientlogistikken må forenkles ved at flere gis innsyn og at flere derfor kan gis mulighet til å foreta handling ved behov. Ansvarlighet vedrørende medikamenthåndtering er ett aktuelt tema hvor det er mulig å oppnå vesentlig forbedring. Det er stort potensial for å forbedre sektorens evne til bygge og spre kunnskap av informasjon den selv har innhentet. Dette kan oppnås ved å utvikle løsninger som forenkler dynamiske informasjonssøk og kunnskapsbygging i pasientjournaldatabaser, og som forenkler innsamling, bearbeidelse og klinisk gjenbruk av tidligere erfaringer. Det er med andre ord behov for utvikling av IKT-løsninger som skaper en transparent helsesektor samtidig som viktige personverninteresser blir ivaretatt. Gjennom et Nasjonalt forskningssenter for innovasjon og samhandling i helsesektoren ønsker vi å utvikle IKTbaserte innovasjoner i tett samarbeid med personer og organisasjoner, slik at IKTløsningene får sin endelige form gjennom tester mot virkeligheten. Dermed bidrar IKTløsningene til å utvikle nye måter å organisere helsetjenester på. Helsefremmende og forebyggende arbeid For at vi skal utvikle gode tiltak for helsefremmende og forebyggende arbeid, må vi etablere indikatorer som innebærer øket sjanse for å unngå sykdom/øket risiko for å utvikle sykdom. Indikatorene skal brukes i evaluering av tiltak. Det vil gå noen tid før helsefremmende og forebyggende innsats får målbar effekt. Det vil derfor være nødvendig å satse på noen tiltak som gir effekt på kort sikt og noen som har et mer langsiktig perspektiv. Effekten må gjelde for grupper som innebærer store kostnader for helse- og omsorgssektoren og for grupper der gode helsetjenester kan redusere kostnader ellers i samfunnet. For at tiltakene skal få effekt, kreves kunnskap, kompetanse og aktører som kan samhandle om gjennomføring og infrastruktur. HUNT-data og Øya helsehus er unike ressurser som bør utnyttes i et slikt utviklingsarbeid. Vi mener det er naturlig å starte med de to gruppene hvor en kan gjøre mest og få størst effekt: unge, for der vil problemer som oppstår tidlig få størst konsekvenser (feil helseatferd, manglende mestring) eldre; fordi det er denne gruppen som viser sterkest vekst og som har behov for en stadig større andel av de helsetjenestene som tilbys. Barn og unge: For å lykkes med det helsefremmende og forebyggende arbeidet, må vi utvikle tiltak rettet mot barn og unge for å øke kunnskap om ernæring og forebygge fedme, rusavhengighet, utstøting/ensomhet og frafall i skole og sosialt. Tiltakene skal være evidensbaserte og bygge på ny kunnskap om mestring, avhengighetsproblematikk og bruk av fysisk aktivitet i forebyggende helsearbeid. Tiltakene vil utvikles for et samarbeid mellom 13

14 de ulike aktørene i pasientforløpet i tillegg til kommunale arenaer der vi kan nå barn og unge; helsestasjon, skolehelsetjenesten og fastlegen. Eldre: På kort sikt vil vi utvikle tiltak som gir bedre trygghet og livskvalitet for eldre hjemmeboende og eldre i sykehjem gjennom å utvikle omsorgsteknologi som gir varsling om symptomer og helseindikatorer, bevegelse, fall og lignende, og som muliggjør kommunikasjon mellom pasient, kommunehelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste. Vi vil utvikle metoder som motiverer til fysisk aktivitet og mestring, og fokusere på et fullverdig kosthold for eldre. Øya helsehus kan være en sentral arena for utprøving av tiltak med oppfølging etter at pasientene har flyttet hjem. Prosjektet KOLS Heim: Kunnskap som er etablert gjennom prosjektet KOLS Heim bør utvikles videre slik at resultatene fra prosjektet kan bidra til mer effektive helsetjenester og bedre livskvalitet for en stor og økende gruppe kronikere som i dag innebærer betydelige kostnader for spesialisthelsetjenesten. Prosjektet gjennomføres i et samarbeid mellom flere aktører i Trondheim helseklynge, og har markert seg positivt både lokalt og nasjonalt. På lengre sikt ønsker vi å utvikle følgende tiltak innenfor rammen av det nasjonale forskningssenteret: A. Minimumsstandard med kravspesifikasjon for helsefremmende arbeid i kommunene, som vil være et grunnlag for sertifisering av helsefremmende kommuner. B. Et nasjonalt forsknings- og tiltaksformidlingssenter for god praksis i helsefremmende arbeid. Innovasjon Ut fra spisskompetansen og erfaringer i Trondheimsmiljøet ønsker vi å ha en behovsdrevet tilnærming til innovasjonsaktiviteten. Pasienter, pårørende og helsepersonell skal være sentrale ressurspersoner i innovasjonsprosjektene. Industripartnere velges på grunnlag av kompetanse og kvalitet nasjonalt. For at vi skal lære av erfaringene vi gjør, må effektene av innovasjonsprosjektene dokumenteres. Vi vil videre arbeide for at for at vellykkede piloter og løsninger faktisk blir implementert og tatt i bruk. 4.2 Utdanning og forskningsbasert endringsarbeid Utvikling og endring i helsesektoren stiller nye krav til helsepersonellets kompetanse. Det er kritisk viktig at dagens og morgendagens helsepersonell har oppdaterte kunnskaper, ferdigheter og holdninger som basis for sin profesjonsutøvelse. De foreslåtte endringene i kommunenes rolle (Samhandlingsreformen) vil kreve økt behov for spesialisert kompetanse og en økt satsning på forskning. Dette forutsetter endringer både i helseprofesjonsutdanningenes innhold, og i den kontinuerlige kompetanseutviklingen som skjer på arbeidsplassen. Endringsarbeidet i utdanningene bør gjøres i gjennom tett samspill og samhandling mellom utdannings- og forskningsinstitusjoner, kommunehelsetjeneste og helseforetak. Vi ønsker at utviklingsarbeidet i våre helsefagutdanninger knyttes til Nasjonalt forskningssenter for innovasjon og samhandling i helsetjenesten. Tett samvirke mellom forskningssenter og utdanningene er nødvendig, fordi endringer i utdanningen må baseres på nyutviklet og etterprøvbar kunnskap. Samtidig vil utviklingsarbeidet i utdanningene gir muligheter og behov for følgeforskning. Helsehusene i Trondheim vil fungere som sentrale, utprøvende laboratorier i utviklingsarbeidet i helseprofesjonsutdanningene. 14

15 Pasientforløp i helsefagutdanningene Et sentralt element i Samhandlingsreformen er å sikre helhetlige og sammenhengende pasientforløp. Partene i Trondheim helseklynge mener at pasientforløpstenkningen bør bli et sentralt element i alle helsefagutdanningene. Bygging av nytt universitetssykehus i Trondheim med sentermodell, færre senger og kortere liggetid, bidro til at man kom tidlig i gang med å forberede kommunene på å ta i mot stadig mer behandlingskrevende pasienter fra sykehuset. Trondheim kommune og St. Olavs Hospital har gjennomført en rekke utviklingsprosjekter, som har gitt viktig kunnskap om hvilke betingelser som må være tilstede for å få til helhetlige og sammenhengende pasientforløp på tvers av sykehus, helsehus og hjemmetjeneste. Prosjekter som har fått nasjonal oppmerksomhet er opprettelsen av Intermediærenhet på Søbstad, Enhet for lindrende behandling ved Havstein helse- og velferdssenter, Samhandlingskjeden kronisk syke pasienter, mv. Også Fosen distriktsmedisinske senter (DMS) og det interkommunale samarbeidet på Fosen har vakt stor oppmerksomhet. Så langt har St. Olavs Hospital i samarbeid med kommunene utviklet 11 pasientforløp. Disse gjøres etter hvert tilgjengelig for samarbeidspartnere gjennom et elektronisk kvalitetssystem (EQS-public). Her beskrives en planlagt samhandling i behandlingskjeden for en bestemt diagnose eller diagnosegruppe, fra sykdom oppstår og til behandling avsluttes. Forløpet skal gi effektiv ressursutnyttelse og målbare resultater. Standardiserte pasientforløp er forankret i faglig evidens og dokumentert i prosedyrer. Pasientforløp blir følgelig en viktig del av helsefagutdanningene og for helsepersonell som tar etter- og videreutdanning. I tillegg til det rent medisinskfaglige omkring ulike diagnoser, læres hvilke intervensjoner som iverksettes gjennom hver fase av sykdommen, og hvordan tverrfaglig interaksjon og utveksling av informasjon skjer mellom profesjoner og pasienter, og mellom profesjoner på tvers av nivåer. Det er gjennomført et prosjekt i samarbeid mellom St. Olavs Hospital og Spekter som beskriver kompetansearenaer og kompetansebehov langs et sykdomsforløp for pasienter med hjerneslag. Den metodikken som er i ferd med å utvikles for å beskrive hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger som kreves gjennom et forløp, vil kunne anvendes gjennom utdanningstiltak. Mål for utdanningstiltakene Målet med utdanningstiltakene er at studentene skal gjennom utdanningen bli gitt en grunnleggende forståelse og motivasjon for senere å se sin yrkesutøvelse som et ledd i et behandlingsforløp studentene skal få innsikt i og erfaring med samhandling og pasientforløp i reelle praksissituasjoner studentene skal få innsikt i og erfaring med kliniske koblinger mellom ulike fagområder studentene skal få forståelse av egen yrkesrolle og tverrfaglig samarbeid studentene skal bidra til å forbedre pasientforløp Studentene skal forene egne faglige mål med pasientens mål gjennom dialog. Beskrivelser av læringsutbytte skal knyttes opp til det nye, fastsatte nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Rammeverket skal være ferdig implementert i universitets og høgskolesektoren innen utgangen av

16 Utdanningstiltakets sentrale elementer Læring gjennom handling: Samhandling og pasientforløp erfares og læres igjennom handling. Sammensatte studentgrupper (ulike profesjonsgrupper) skal følge pasienter gjennom forløp over tid, og de skal møte tjenesteytere som har ulike systemrasjonaler. Læringsarenaer vil være hjemmet, helsehuset, DMS, ambulante team, sykehuset og andre eventuelle arenaer i og mellom tjenesteyterne. Tjenestetrykket skal flyttes fra spesialist til primærhelsetjenesten. På sikt skal hjemmetjenesten være en større del av tjenestearenaen enn det den er i dag, noe som også må gjenspeiles i utdanningen. Profesjonskjennskap, holdninger, refleksjon: Kjennskap til helsearbeidere og - profesjoner, utvikling av holdninger og profesjonenes ulike betoninger vil stå sentralt i undervisnings- og praksisoppleggene, gjennom diskusjon og refleksjonsnotater. Pasientforløpet ser forskjellig ut for de ulike profesjonene, og denne forskjelligheten skal studentene diskutere og reflektere over, der dette er vesentlig for pasienten og tjenesteytingens kvalitet. Innholdselementer vil dreie seg om aksene profesjonskunnskap og -etikk, faglig kvalitet, kvalitetssikring, informasjonsstrøm, kommunikasjon, pasientens opplevelser, og begrunnede bidrag til forbedringer og endringer. Plassering i utdanningsløpet: Utdanningstiltak knyttet til pasientforløp og samhandling bør komme et stykke ut i studiene, på en tid der studentene har fått etablert en brukbar forståelse av og trygghet i forhold til fag- og profesjonsrollen. Etter og videreutdanning (EVU) for helsepersonell Helsepersonell må få oppgradert sine kunnskaper om pasientforløp, på samme måte som nye kandidater får gjennom oppdaterte grunnutdanninger. Derfor bør pasientforløp, samhandling og interaksjon mellom ulike tjenesteytere få større plass innen alle aktuelle videreutdanninger enn det som er tilfellet per i dag. Utvikling av videreutdanningene må gjøres i nært samvirke mellom læresteder og arbeidsgivere i kommuner og helseforetak. Trondheim er avhengig av omliggende kommuner, og omliggende kommuner har i stor grad de samme kompetansebehovene som Trondheim kommune. Nettbaserte studier er en kostnadsbesparende utdanningsform som sikrer at ingen blir ekskludert på grunn av geografiske, fysiske eller sosiale grunner. Et eksempel er prosjektet NettOpp Fosen, som skal sette Fosen-kommunene i stand til å møte de kompetansemessige utfordringene som vil oppstå som følge av samhandlingsreformen. Det IKT-baserte kompetansprogrammet NettOpp Fosen er en fleksibel læringsplattform, koblet til Intensjonen er å utvikle kompetanseprogrammer, fagnettverk, forlesningsserier og kurs. Trondheim helseklynge har som ambisjon om å utvikle EVU-tilbud særskilt tilrettelagt for helsepersonell, der moderne teknologi inngår som sentralt premiss for undervisningsorganisering og læringsprosesser. 16

17 5 Konklusjon I dette dokumentet har vi foreslått samhandlingstiltak som vi mener vil være viktige og riktige steg på veien mot å møte de utfordringene helsesektoren i Norge står overfor. Forskningsbasert kunnskap må ligge til grunn for utvikling av bedre helsetjenester. Trondheim har gode forutsetninger for å bidra til dette ved å bygge videre på sine sterke fagmiljøer og samhandlingen mellom primær- og spesialisthelsetjeneste. Vi foreslår derfor at det etableres et Nasjonalt forskningssenter for innovasjon og samhandling i Trondheim, og at det prøves ut piloter på utdanningstiltak basert på samhandling og pasientforløp. Samtidig mener vi det er viktig å fortsette arbeidet med den fysiske tilretteleggingen for mulighetsarenaen Øya å videreutvikle en helhetlig campus og bydel som legger til rette for styrking av hovedaktivitetene og mer samhandling mellom aktørene i helseklyngen. Trondheim helseklynge vil videre vurdere andre framtidige samhandlingstiltak både fra foreliggende forslag gjengitt i vedlegg, men også være åpen for nye initiativ. 17

18 Vedlegg 1: Organisering av arbeidet med grunnlagsdokumentet Trondheim helseklynge har siden 4.november 2008 hatt et interimsstyre bestående av rektor Trond Andersen, HiST (leder) dekan Stig Slørdahl, NTNU DMF adm.dir. Gunnar Bovim/kons. adm.dir. Gudmund Marhaug (fra ) St. Olavs Hospital kommunaldirektør Tor Åm, Trondheim kommune direktør for regional utvikling Ida Munkeby, Sør-Trøndelag fylkeskommune medisinsk rådgiver Bjørn Buan, SINTEF adm.dir. Berit Rian, Næringsforeningen i Trondheim konsernsjef Knut Solberg, Studentsamskipnaden i Trondheim leder Marit F. Johannessen/Thea I. Mæhlum, Velferdstinget Interimsstyret nedsatte i februar 2009 en prosjektgruppe med det mål å utarbeide et grunnlagsdokument som basis for en samarbeidsavtale. Prosjektgruppen har bestått av to representanter fra hver av partene i Trondheim helseklynge: prorektor Arnulf Omdal og dekan Hilde Gade (AMMT), HiST instituttlederne Hilde Grimstad (ISM) og Geir Arild Espnes (ISH), NTNU helsefaglig sjef Grete Samstad og professor Arild Faxvaag, St. Olavs Hospital Liv Marit Løkken og Harriet Andrea Sørum, Brukerutvalget ved St. Olavs Hospital rådgiverne Marit Ringseth Berg og Anne Reinton, Trondheim kommune rådgiverne Ole Harris Hanssen og John Tore Vik, Sør- Trøndelag fylkeskommune Forskningssjef Randi Eidsmo Reinertsen og seniorrådgiver Merete Rørvik, SINTEF Leder Fagråd helse Yngvar Andresen og medl. fagråd helse Anne Margrethe Paulsen, Næringsforeningen i Trondheim informasjonsdirektør Halvard Danielsen og adm dir SiT kafe Kjell Erik Ronæss, Studentsamskipnaden i Trondheim student Kristin Sandal Berg, NTNU Studentutvalget DMF student Jørund Båtsvik, HiST Studentutvalget ASP (fra Norsk senter for optimisme) Prosjektleder Paul Hellandsvik, Helse Midt-Norge, tiltrådte 1.mars Anne Reinton har fungert som prosjektgruppens og interimsstyrets sekretær. Det er avholdt fire møter i prosjektgruppen. I tillegg har arbeidsgrupper utarbeidet rapporter med forslag til tiltak innenfor de ulike områdene: 1. Helse- og omsorgstjenester 2. Forebyggende og helsefremmende arbeid 3. Utdanning 4. Forskning og utvikling 5. IKT 6. Kunnskapsformidling 18

19 7. Innovasjon og næringsutvikling 8. Campus- og byutvikling Prosjektleder oppnevnte en redaksjonskomité som har sammenstilt dette i det foreliggende grunnlagsdokumentet, basert på de prioriteringene som er kommet fram i arbeidsgruppene, prosjektgruppen og interimsstyret. Arbeidsgruppenes rapporter finnes også i sin helhet som vedlegg. Redaksjonskomitéen har bestått av Arnulf Omdal, HiST Randi Eidsmo Reinertsen, SINTEF Grete Samstad, St. Olavs Hospital Anne Reinton, Trondheim kommune (leder) I tillegg har Tore Christian Storholmen, SINTEF, bistått med grafisk utforming. 19