Prosjektarbeid om barn og mobbing

Transkript

1 Prosjektarbeid om barn og mobbing I denne oppgaven ser vi på samfunnsproblemet mobbing og har valgt å dele oppgaven inn i flere deler for å belyse så mange aspekter som mulig. Vi har tatt utgangspunkt i Dan Olweus definisjon av mobbing i vårt arbeid, men er dog klare over at dette kan være vanskelig, da det oppfattes svært subjektivt hva som er mobbing eller ei. Det er det offeret som definerer. Barn og mobbing Siden 2002 har regjeringen og sentrale nasjonale parter sammen forpliktet seg til å bidra til økt oppmerksomhet om mobbing, gjennom programmet «Manifest mot mobbing». (Manifest mot mobbing : 14_hefte_web.pdf) Det er lovfestet at alle barn og unge har rett til et oppvekst- og læringsmiljø uten mobbing. (Se avsnitt om barns rettigheter nedenfor). Det har tidligere vært forsket lite på mobbing blant små barn, og man har vært usikker på om mobbing forekommer allerede i barnehagen. Undersøkelser F.D. Alsaker og R.J. Pettersen har gjort i henholdsvis Bergen og Oslo, konkluderer klart med at det forekommer mobbing i barnehagen. (Alsaker og Pettersen i Eidhamar og Leer-Salvesen, 2008). I undersøkelsen «Den norske barnehagekvaliteten» (Ansvarlige: Høgskolen Dronning Mauds Minne, ved Kari Kvistad) kommer det også frem at 11% av barna i de aktuelle barnehagene opplever å bli mobbet daglig eller flere ganger i uka. (Barnehage.no artikkel I denne oppgaven velger vi å bruke Dan Olweus (professor ved Universitetet i Bergen) definisjon av mobbing: «En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid, blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere personer. ( ) Det er en negativ handling når noen med hensikt påfører, eller prøver å påføre, en annen person skade eller ubehag. ( )

2 For å kunne snakke om mobbing, må det være en viss ubalanse i styrkeforholdet: den som blir utsatt for de negative handlingene, har vanligvis ikke så lett for å forsvare seg og er ofte litt hjelpeløs overfor den eller de som plager ham eller henne.» (Olweus i Eidhamar og Leer-Salvesen, 2008:121). Olweus skiller mellom direkte og indirekte mobbing. Åpne angrep på offeret, verbalt eller fysisk er direkte mobbing. Utfrysing og utestengning fra gruppen er indirekte mobbing. Mobbing er svært traumatiserende og forskning viser at barn som blir mobbet, vil kunne slite med skader for resten av livet. (Pikas og Pettersen i Eidhamar og Leer-Salvesen, 2008). Dette viser viktigheten av å sette fokus på mobbing, også i barnehagen. Barns rettigheter i forhold til mobbing Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter, slås det fast i FNs menneskerettighetserklæring. En slik påstand er ikke en beskrivelse av virkeligheten, men en formulering av en ønsket situasjon (Larsen og Slåtten, 2002:254). Som Slåtten og Larsen skriver, mener også vi at dette ikke er en riktig beskrivelse av virkeligheten, da det er alt for mange mennesker som i dag lever i vanskelige livssituasjoner, og som blir trakassert og mobbet. 1.3 Barnehagens verdigrunnlag Barnehagen skal formidle grunnleggende verdier som felleskap, omsorg og medansvar og representere et miljø som legger opp om respekt for menneskeverd og retten til å være forskjellige. Menneskelig likeverd, likestilling, åndsfrihet og toleranse er sentrale samfunnsverdier som skal legges til grunn for omsorg, oppdragelse, lek og læring i barnehagen (Rammeplanen, 2006:10) Barnekonvensjonen Barnekonvensjonen ble vedtatt av FN i Den peker spesielt på fire sentrale prinsipper, alle fire prinsippene kan vinkles mot temaet vårt: 1. Prinsippet om barnets beste 2. Prinsippet om ikke-diskriminering

3 3. Prinsippet om barns rett til optimal utvikling 4. Prinsippet om barns rett til medbestemmelse FNs barnekonvensjon tar sikte på å verne barns spesielle behov og interesser. Norge ratifiserte FNs barnekonvensjon i 1990 (Lindboe i Slåtten og Larsen, 2002:254). I 2003 vedtok Stortingen at Barnekonvensjonen skulle bli norsk lov, som om konvensjonen var vedtatt av Stortinget selv. Alle barn og unge har rett til et oppvekst og læringsmiljø uten mobbing. FNs Barnekonvensjon slår fast at barn og unge har rett til utvikling, medvirkning, ikke diskriminering, omsorg, beskyttelse og selvrealisering. Mobbing svekker disse rettighetene. (Manifest mot mobbing: 14_hefte_web.pdf ) Barnehageloven 1 Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering (Barnehageloven 1 (3)). Det kommer her frem at barnehagen skal jobbe for å forhindre og stoppe alle former for mobbing og diskriminering. Det er dermed lovfestet at dette er en viktig del av innholdet i barnehagen, noe vi som førskolelærere må rette oss etter. Sosiale og kulturelle ulikheter Det kan være mange årsaker til hvordan og hvorfor mobbing oppstår. Vi ser at sosial ulikhet kan omhandle mange faktorer der mobbing kommer inn i bildet og ønsker derfor å se nærmere på dette. Det kan også være vanskelig å finne en entydig definisjon på hva mobbing faktisk er, da dette er en subjektiv opplevelse for den som faktisk opplever det. Dersom en person føler seg mobbet, trenger ikke opplevelsen av det å bli delt av mennenskene rundt. Litt fakta fra Statistisk Sentralbyrå (

4 - Rundt arbeidstakere utsatt for mobbing på arbeidsplassen ( 2004) - Nesten 28 prosent har høyere utdanning og 60 prosent av dagens studenter er kvinner ( 2010) - 70 prosent av elevene i videregående opplæring fullfører i løpet av 5 år (ibid. 2010) - Den tidelen med lavest inntekt i Norge disponerte i ,0 prosent av de samlede inntektene i landet.( Blant disse er minstepensjonister, sosialhjelpsmottakere, innvandrere, langtidsledige, langtidssyke og unge aleneboende sterkt overrepresentert. - Kvinner tjente igjen i gjennomsnitt 85 prosent av hva menn tjente. ( - Andelen husholdninger med gjeld tre ganger høyere enn årlig inntekt, var i 2009 på 14 prosent. ( Som du ser viser vi til klare tall for sosiale ulikheter. Men er klasseforskjellene noen direkte årsak til at mobbing forekommer? Vi vet at mobbing forekommer blant alle mennesker, uansett alder, bakgrunn, kjønn og nasjonalitet. Nyere forskning viser også til at mobbing også noe uventet forekommer i førskolealderen (Alsaker og Pettersen i Eidhamar og Leer-Salvesen, 2008). Denne aldersgruppen, som kanskje er i det stadiet i barndommen hvor barna er mest mottakelige for impulser og tillegning av kunnskap, er i så måte i en sårbar fase. Vi vet at barns daglige samspill med andre barn og voksne er med på å skape trygghet i sosiale relasjoner. Hva skjer når disse komponentene ikke er der? Og i hvor stor grad har sosiale og kulturelle ulikheter noe å si for ekskludering og mobbing i barnehagen? Hva kan ligge bak/ faktorer for sosial ulikhet? Barn fødes inn til ulike oppvekstmiljø og ulike forutsetninger. Sosal ulikhet handler ikke om et kulturelt mangfold, men om at noen har større muligheter til å gjennomføre sine drømmer eller ha større grad av innflytelse enn andre. Bestemte sosiale strukturer som foreldres lønn eller egen inntekt og generelle livssituasjon, legger føringer for sosial ulikhet. Dette kan gi utslag i for eksempel forskjellig levestandard, levealder, helse og livskvalitet. ( se powerpoint sosial uliket v Pål. Dingstad).

5 Økonomisk og kulturell kapital er to faktorer vi må se på når det kommer til sosial ulikhet. Økonomisk kapital handler om materiell rikdom og penger, mens kulturell kapital dreier seg mer om kunnskaper, språk, verdier, «god» oppvekst og «gode» vaner. Dersom foreldrene har en dagsrytme eller livssituasjon som ikke passer barnehagens, og eller dårlige økonomiske kår/kapital, kan dette føre til brudte sosiale prosesser, vekke irritasjon blant ansatte, og stimulere til negativ kommunikasjon fra personalets side. Dette kan igjen føre til dårlig utvikling av basiskompetanse som for eksempel sosial ferdigheter. se powerpoint sosial ulikhet v/ Pål. Dingstad Avisartikkel i Bergens Tidene: I artikkelen ovenfor kan vi lese om at det i Norge er tre ganger som mange rike som lavtlønnede som er medlemmer i frivillige idrettslag, mens det i Sverige knapt finnes sosiale ulikheter i den frivillige idretten. Dette henger sammen med at kontrasten i Norge mellom gruppen med høyest og lavest inntekt viste seg å være særlig store i forhold til våre naboland. Kan dette føres over til og påvirke barna? Forebygging og tiltak mot mobbing i barnehagen Vi har nå sett at mobbing foregår i barnehagen. Vi skal videre se på hvordan vi kan forebygge mobbing i barnehagen. Deretter se på tiltak som kan iverksettes dersom en oppdager mobbing i barnehagen. Et forebyggende tiltak mot mobbing kan være å ha en samlingsstund med mobbing som tema. Førskolelæreren kan fortelle en fortelling om en som blir mobbet i samlingsstunden og samtale med barna om deres synspunkter etterpå. Ved å gi personene i fortellingen og kanskje spesielt mobbeofferet i fortellingen et ansikt kan det hjelpe barna å identifisere seg med fortellingen, som Levinas nærhetsetikk går ut på (Eidhamar og Leer-Salvesen 2008). I følge Kari Lamer (1997) handler sosial kompetanse å mestre samspill med andre. Hun deler sosial kompetanse opp i fem områder; empati og rolletaking, prososial atferd, selvkontroll, selvhevdelse og lek, glede og humor.

6 Hver dag reagerer barn på en rekke sosiale krav, og de anvender ulike handlingsmønstre for å mestre ulike situasjoner. Mislykkes barn i møtet med slike sosiale krav, kan det føre til avvisning og tap av status. Sosial kompetanse er med andre ord viktig både for å unngå og å stoppe mobbing. Sosial kompetanse betraktes som en ressurs for å mestre stress og motgang. Dette står i heftet Mobbing i barnehagen ( mobbing_skjerm_bokm.pdf). Å jobbe med sosial kompetanse i barnehagen vil hjelpe barna med å leve seg inn i andres følelser, forstå andres perspektiv, hjelpe, dele, vente på tur, takle konflikter og lignende, som igjen kan virke forebyggende mot mobbing. Barna lærer hvordan de skal være i det daglige samspillet (ibid:9). Som voksen i barnehagen vil det være viktig å være klar over hva slags verdier en formidler overfor barna, da de voksne i barnehagen ofte fungerer som rollemodeller for barna. Alle voksne som har kontakt med barn, har et moralsk ansvar i å forhindre at mobbing utvikler seg. (Eidhamar og Leer- Salvesen 2008:125) I norske barnehager er hverdagen preget av mye fri lek. De voksnes deltagelse i leken og observasjon av leken er derfor nødvendig for å oppdage eventuelle uheldige samspillmønstre (ibid: 10). Voksne med tydelige grenser for hva slags adferd som aksepteres er derfor viktig. Når mobbing er registrert i barnehagen er det viktig å sette i gang tiltak for å stoppe mobbingen. «Førskolelærere, lærere og ledere i skole og barnehage har et ansvar for å forhindre og bekjempe mobbing. Foreldre, barn og unge må også bidra aktivt mot mobbing» ( I barnehagen kan ulike tiltaksplaner være aktuelt ved mobbing. Tiltaksplaner for mobbing vil være helt spesifikk for den aktuelle barnehagen, da situasjonene alltid er forskjellige. Når mobbing skjer vil en samtale med mobberen være til hjelp for først og fremst skape innlevelse og forståelse for offeret. Her bør man opplyse mobberen og sette en klar og tydelig grense mot alle former for mobbing. «Ofte trenger mobberen å lære en alternativ atferd ovenfor offeret. Man bør snakke med mobberen og offeret separat, men også sammen. Gjennom samtalen bør offeret få oppleve rettferdighet og oppreisning. Mobberen bør få mulighet til å ta et oppgjør med sine egne handlinger» (Eidhamar og Salvesen 2011:125). Et annet tiltak er å se på miljøet i barnehagen. Er miljøet preget av gjensidig omsorg, anerkjennelse og varme, eller preges det av mye erting og kritiske kommentarer til og om hverandre? Er miljøet i

7 hovedsak inkluderende, eller preges det ofte av ekskludering av enkeltbarn? Spørsmål som dette er viktig å stille seg i barnehagehverdagen. Hva kan du som pedagogisk leder gjøre når mobbing skjer i barnehagen? Den kjente mobbeforskeren professor Dan Olweus ved Universitetet i Bergen sier at det er viktig at den voksne stopper mobbingen og støtter barnet som blir mobbet. Ta opp det som skjer i plenum, gjerne en samlingsstund der man setter navn på det som skjer og bruker begrepet mobbing. Han viser til at man bør bruke fire regler mot mobbing: o o o o Vi skal ikke mobbe andre. Vi skal forsøke å hjelpe barn som blir mobbet. Vi skal også være sammen med barn som lett blir alene. Hvis vi vet om at noen blir mobbet, skal vi fortelle det til pedagogisk leder (eller en annen voksen) og de hjemme. ( Olweus viser videre til at den voksne bør følge opp saken til mobbingen opphører. Om han/hun eventuelt ikke klarer å løse saken kan de bruke for eksempel PPT eller annen ekstern ekspertise. Det er også viktig at styrer er godt informert om saken om det eventuelt skal fattes vedtak. ( Avslutning Vi har måttet føle på at det store og komplekse temaet barn og mobbing har vært omfangsrikt og oppgaveformen har gjort det utfordrende for oss å prioritere hva som skulle tas med. OY-perioden har vært hektisk og lærerik og vi føler at vi til slutt sitter igjen med nyttig informasjon og kunnskap, som vi etter beste evne har formulert og lagt inn i wikien vår. Vi sitter også igjen med refleksjoner rundt egen håndtering og oppførsel i situasjoner med mobbing, som vi vil bære med oss ut i fremtidig yrkesutøvelse. Litteraturliste Eidhamar, L.G og Leer-Salvesen, P (2008): Nesten som deg selv. Barn og etikk. Kristiansand: Høyskoleforlaget.

8 Kunnskapsdepartementet (2006): Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Oslo: Kunnskapsdepartementet. Lamer, Kari (1997): Du og jeg og vi to! Om å fremme barns sosiale kompetanse. Teoriboka. Oslo: Universitetsforlaget. Larsen, Ann Kristin og Slåtten, Mette Vaagan (2002): En bok om oppvekst. Fagbokforlaget Vigmostad og Bjørke AS Internettsider: Barnehage.no artikkel. «1 av 10 mobbes i barnehagen» ( , kl ) Barne- og familiedepartementet: Mobbing i barnehagen. Et hefte for deg som jobber i barnehagen. mobbing_skjerm_bokm.pdf ( , kl ). Kunnskapsdepartementet (2011): Manifest mot mobbing. 4_hefte_web.pdf ( , kl ) Lovdata: ( , kl ) Uni helse (Olweus): ( , kl ) Utdanningsforbundet en artikkel om «Arbeid mot mobbing». ( , kl ) Forelesning ved HiOA: Powerpoint v/ Pål Dingstad om sosial ulikhet (Høgskolen i Oslo og Akershus) ( Kl ) Oppgaven er skrevet av: Veronica Khile, Maria Sandvik, Therese Nystuen, Frikk Juell, Andreas Nærlie, Martine Strømsæther.