Tilrettelegging av omgivelsene for personer som har ryggmargsbrokk

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tilrettelegging av omgivelsene for personer som har ryggmargsbrokk"

Transkript

1 Tilrettelegging av omgivelsene for personer som har ryggmargsbrokk Heidi Johansen, ergoterapispesialist i allmennhelse TRS 2004, revidert desember 2006 og september Artikkelen inneholder praktiske råd og tips, samt henvisninger til aktuelt lovver k og hjelpeinstanser. Den er ment for de som har diagnosen, pårørende og lokalt tjenesteapparat. Innledning Ryggmargsbrokk, funksjon og praktiske konsekvenser - Tilrettelegging for bruk av rullestol - Barnehage og skole - Arbeidsplass - Nærmiljø Lovverk og støtteordninger - En hensiktsmessig bolig - Hva er utbedring av bolig og hva er tekniske hjelpemidler? - Folketrygden og tekniske hjelpemidler: motorkjøretøy/bil og datahjelpemidler Innledning Tilrettelegging av omgivelsene for personer med fysisk funksjonshemning er en viktig del av rehabiliteringsarbeidet. Arbeidet utgjør flere enkelttiltak i en helhetlig prosess. Mange personer med funksjonsproblemer, kan aldri bli selvhjulpne til tross for omfattende tilrettelegging. Tilretteleggingen vil da måtte ta hensyn til at boligen også skal være en arbeidsplass for hjelpere. De med funksjonshemning bruker mer tid og krefter på daglige aktiviteter enn folk flest. Noen velger å få hjelp/avlastning til noe for å få tid og krefter til å oppnå noe som er viktigere. En tommelfingerregel kan være at omgivelsene er tilstrekkelig tilrettelagt, slik at man også på dårlige dager kan klare det som er helt nødvendig uten hjelp. Det er ofte nødvendig med samarbeid mellom fagpersoner fra flere offentlige etater, private håndverkere og ulike leverandører. Rettighetene til økonomiske støtteordninger er forankret i flere lovverk og krever forskjellige søknadsprosedyrer. Søknadene må begrunnes ut fra faglige vurderinger. Alle ordninger er knyttet til den enkeltes funksjonsproblemer, og ikke til diagnosen ryggmargsbrokk. Noen ordninger er i tillegg økonomisk behovsprøvd. Det anbefales at det lages en plan for arbeidet. Denne bør innarbeides som en del av en individuell plan. For de fleste med ryggmargsbrokk vil tilrettelegging av omgivelsene, og bruk og vedlikehold av tekniske hjelpemidler, være en del av hverdagen, hele livet. Det er ofte nødvendig at familien gjør noen prioriteringer sammen: Hensynet til alle familiemedlemmene. Postadresse: TRS Kompetansesenter Sunnaas sykehus HF 1450 Nesoddtangen Telefon: Telefaks: Internett: E-post: Sunnaas sykehus HF: E-post: Giro: Foretaksnr.:

2 2 Hensynet til familiens økonomi. Hvordan er behovet framover (ulike livsfaser stiller ulikt krav til omgivelsene). Skal boligen fungere som arbeidsplass for hjelpere/assistenter? Hva med vedlikehold av boligen? Tilgjengeligheten i nærmiljøet? Ryggmargsbrokk, funksjon og praktiske konsekvenser Ryggmargsbrokk er en medfødt skade i sentralnervesystemet. Hvor brokket sitter og hvor mye nervevev som er skadet, vil avgjøre hvor stor funksjonshemningen blir. Problemområdene som er nevnt finnes i forskjellig kombinasjon og forskjellig grad hos den enkelte. De vanligste funksjonsproblemene: Hel eller delvis lammelse av musklene nedenfor brokknivået. De fleste har nedsatt gangfunksjon og mange bruker rullestol. Problemer med finmotorikken. Nedsatt blodsirkulasjon og følesans nedenfor brokket kan gi hovne ben, fare for sårskader og trykksår. De er behov for trykkavlastning i stol og rullestol, på toalett og så videre. Mange har utviklingsforstyrrelser i hjernen, og hydrochephalus er vanlig. Dette kan føre til kognitiv funksjonssvikt, for eksempel nedsatt evne til å planlegge/ha struktur i hverdagen og dårligere hukommelse. Hodepine og annet ubehag som følge av trykkproblemer i hjernen. Blærelammelse gir fare for nyreskader og inkontinens, og krever spesielle toalettregimer. Tarmlammelse gir obstipasjon og/eller inkontinens for avføring og kan kreve egne tømmeregimer. Mye tid og energi går med til å planlegge og ivareta daglig egenomsorg. Mye tid går med til kontroller og medisinsk oppfølging. Veiledende prinsipper; tekniske hjelpemidler og tilrettelegging av omgivelser: Fordi de fleste har nedsatt gangfunksjon og mange bruker rullestol, er det viktig med rullestoltilgjengelighet både ute og inne. Nedsatt følesans og redusert finmotorikk gjør at mange er utsatt for hjemmeulykker og skader. Prinsipper for forebygging kan være nyttig. Ved redusert kognitiv funksjon kan evne til planlegging være påvirket. Oversiktlige omgivelser og gode rutiner og systemer kan avhjelpe dette. Spesielle toalettrutiner krever god plass på badet og ekstra skapplass til utstyr. Mange trenger tekniske hjelpemidler og noen er avhengig av personhjelp til tarmtømming. Sammensatte problemer på mange områder gjør at hverdags - aktivitetene tar mye tid og energi. Mange har behov for hjelp både til personlig hygiene og til praktiske gjøremål.

3 3 Egen kartlegging av tilretteleggingsbehov i hjemmet: - For å starte arbeidet med kartlegging av dine behov for tilrettelegging der du bor, kan du ta utgangspunkt i en vanlig hverdag. Fra du står opp om morgenen til du legger deg om kvelden: Hvordan beveger du deg gjennom boligen? Hvilke aktiviteter skal du utføre i hvert enkelt rom? Eller: - Tenk deg en tur fra bilen og inn i huset, gjennom alle rommene du bruker i løpet av en dag, og tenk gjennom de aktivitetene du utfører de forskjellige stedene i boligen. Hvor er det du møter hindringer og praktiske vanskeligheter? Hvilke hindringer er mest belastende, og er det noe som gir smerter? Hva gjør du oftest? Hva skal til for at du skal få det lettere? Lag en liste. De mest brukte arbeidsplassene der du bor bør være særlig godt tilrettelagt og fleksible. Velg redskaper og hjelpemidler som er lette i vekt og ergonomisk utformet. Omgivelsene bør være oversiktlige. Det er viktig med gode arbeidsrutiner. Tilrettelegging for bruk av rullestol Mange med ryggmargsbrokk bruker manuell rullestol. I tillegg har de fleste elektrisk rullestol til utebruk. Noen kan gå korte avstander, ofte med krykker og skinner. Dette er en slitsom og tidkrevende måte å bevege seg på. Det er vanskelig å bære ting samtidig. Erfaringsvis er det lurt å planlegge omgivelsene slik at det er greit å bruke rullestolen både innendørs og ute i nærområdet. Forslag til huskeliste: Tilgjengelig adkomst til garasje/ biloppstillingsplass, plass til manøvrering av rullestol ved bilen. Snø og isfri vei fra garasje til inngangsparti. Tilgjengelig adkomst til huset, evt. terrassen og hagen. Unngå trapper og terskler og sørg for tilstrekkelige dørbredde. Mulighet for å åpne og lukke dører og vinduer når man sitter, hensiktsmessig valg og plassering av lås og håndtak. Hvilken vei bør dørbladet svinge? Nok plass til å manøvrere stolen når døren åpnes. Plass til oppbevaring og mulighet for oppladning og rengjøring av elektrisk rullestol. Tilstrekkelig snuplass i ulike rom, plass til å manøvrere rullestolen inntil og mellom gjenstander. Komme inntil gjenstander og få tak i redskaper i alle nødvendige rom (komme innunder arbeidsbenk, bord, komfyr med knærne). Nå fram til lysbrytere, stikkontakter, åpne og lukke vinduer. Kunne benytte toalett, dusj/badekar. Vurdere behov for tekniske hjelpemidler som stellebenk, toalettstol og annet. Skapplass til utstyr og plass til hjelper.

4 4 Nok støtteanordninger/håndtak og sklisikring for å være trygg ved forflytninger. Arbeidsplass for å tilberede mat. Arbeidsbord med riktig bordhøyde. Vask av tøy, legge på plass og finne igjen. Komme til i skap og skuffer. Slitesterke omgivelser, gulvbelegg som lett holdes rent, dørkarmer som tåler kollisjoner. I Husbankens regler for livsløpsbolig er det krav til dørbredde, høyde på terskler og snuplass på bad. I tillegg er det krav om at nødvendige rom skal være på samme plan. Arealberegningen som er utgangspunkt for husbankforskriftene, er ikke tilstrekkelig dersom det er behov for en noe større rullestol eller behov for flere tekniske hjelpemidler. Derfor er det ofte behov for endringer, til tross for at boligen har livsløpsstandard. Barnehage og skole Her omtales kun behov for fysisk tilrettelegging, praktisk assistanse og tekniske hjelpemidler. Det anbefales en grundig gjennomgang av barnehagen/skolens inne- og uteområde i god tid før barnet starter. Barnet selv, foreldrene, kommunens ergo- eller fysioterapeut og barnehagen/skolens representant bør delta. Hensikten er å se hvordan den fysiske tilgjengligheten er, og så lage en plan for det som bør utbedres. Dette vil gi et bilde av krav til forflytning, og hvordan tilgang til leker/utstyr og hjelpemidler vil fungere. Barna skal også ha overskudd og tid til å delta i sosiale aktiviteter. For å få til dette kan det være nødvendig å få hjelp til forflytning og praktiske gjøremål. I barnehagen trengs ofte noe ekstra voksenressurs til forflytning, ekstra stimulering og sosial trening. På skolen vil det ofte være behov for ekstra hjelp i fag som kroppsøving, kunst- og håndverksfag, heimkunnskap, natur og miljø, samt i forbindelse med uteskole/ -dager og ekskursjoner. I tillegg vil noen ha behov for hjelp til toalettbesøk og i garderoben, samt ved forflytning mellom etasjer og over lengre avstander. Praktisk hjelp fra voksne må gis med klokskap og innsikt. Det må avklares sammen med eleven selv og foreldrene hvilken rolle og funksjon en assistent skal ha. Utgiftene til anskaffelse av nødvendige hjelpemidler til forflytning og læring samt tilpasning av arbeidsplasser, er NAV sitt ansvar. Mens huseier har ansvar for bygningsmessige tilrettelegginger. I grunnskolen er det kommunen som er eier og som dermed har ansvaret for bygningene. De videregående skolene eies av fylkeskommunen. Universiteter og høgskoler er statsinstitusjoner. Mange har egne konsulenter eller egen helsetjeneste for studenter med spesielle behov. Aktuelle tiltak i barnehage og skole: Rydding av snø og is på uteareal, asfalterte gangveier, minst mulig trapper og terskler. Automatiske døråpnere på tunge dører. Tilgang til fellesareal, spesialrom og fellesutstyr i alle rom. Tilpasset stol/bord og hensiktsmessig plassering i klasserommet. Tilpasset opplæring i kroppsøving slik at de i hovedsak kan delta i klassefellesskapet.

5 5 Hensiktsmessig toalett med nødvendige hjelpemidler og eventuelt plass til hjelper. Tilpasset garderobe og dusjforhold. Forståelse for og mulighet til å ta pauser, hvile. Datamaskin (se avsnitt om tekniske hjelpemidler). Utstyr som brukes av flere er kommunens ansvar, utstyr og hjelpemidler som brukes av et barn kan søkes NAV. Behov for individuelt tilpassede hjelpemidler i barnehage og skole blir vurdert og søkt på vanlig måte som tekniske hjelpemidler. Arbeidsplass NAV har en klar målsetting om at flest mulig skal kunne jobbe mest mulig. Det skal satses på mer universell utforming, som betyr at produkter, tjenester, bygninger og omgivelser skal utformes slik at alle mennesker kan bruke dem. Økt satsing på universell utforming vil redusere behovet for særløsninger. Likevel, for at de med nedsatt funksjonsevne skal kunne gjennomføre utdanning, arbeidstrening eller beholde en jobb, kan det gis stønader. Dette gjelder både til anskaffelse av hjelpemidler, ombygging av maskiner og tilrettelegging av det fysiske miljøet på arbeidsplassen. Ordningen med stønader til utdannings - og arbeidsreiser, og bistandsordninger som funksjonsassistent og arbeid med bistand, nevnes også (St. meld. nr. 9, ). I 2011 utarbeider myndighetene en egen sysselsettingsstrategi for personer med funksjonshemninger. De som er i et arbeidsforhold I følge arbeidsmiljøloven har arbeidsgiver ansvar for at arbeidsplassen er hensiktsmessig og tilgjengelig for den enkelte arbeidstaker. Både den fysiske utformingen av arbeidsplassen og arbeidsoppgavenes innhold, skal legges til rette slik at den enkelte kan få og beholde høvelig arbeid (Arbeidsmiljøloven, kapittel 4). De som allerede har et arbeidsforhold, har derfor rettigheter i følge denne loven. Til tross for arbeidsgivers klare ansvar for tilrettelegginger, kan folketrygden bidra med del-finansiering. Er arbeidstakeren nytilsatt, eller har så stor funksjonshemning at det er fare for oppsigelse, kan folketrygden finansiere alle utgiftene til hjelpemidler og tilpasninger. Tilrettelegging kan være Bygningsmessige endringer Individuelt tilpassede tekniske hjelpemidler Tilrettelegging av oppgaver Bruk av personhjelp/funksjonsassistent De som ikke er i et arbeidsforhold Arbeidsmiljøloven, kapittel 13, slår fast at ingen skal diskrimineres som følge av blant annet funksjonshemming. Flere tiltak foreslås for å få personer med nedsatt funksjonsevne i arbeid. Blant annet nevnes holdningsarbeid (mot fordommer og diskriminering), økt bruk av praksis-plasser, lønnstilskudd, samordning av bistandsordninger, ergonomiske tiltak og tekniske hjelpemidler.

6 6 De som ønsker hjelp må registrere seg som arbeidssøker ved sitt lokale NAV-kontor. Både kartlegging av behov, vurdering av tiltak og stønader samt planarbeid er nå forankret hos NAV lokalt. Mange personer med ryggmargsbrokk vil være yrkeshemmet eller yrkesvalghemmet etter Folketrygdens bestemmelser, kapittel 11. Samarbeid mellom ulike instanser og etater er viktig: Lokalt NAV-kontor Hjelpemiddelsentralen Bedriftshelsetjenesten Kommunehelsetjenesten ved fysio- eller ergoterapeut Fastlegen Generelle råd om yrkesvalg er vanskelig. Evner, interesser og motivasjon er de viktigste hensynene for alle som skal velge yrke. Mye kan tilpasses og tilrettelegges også i arbeidslivet. Det er mulig å velge om igjen hvis førstevalget viser seg vanskelig. Flere kan ha nytte av å få hjelp til å finne fram til ressurser og interesser. Mange erfarer at helsemessige forhold krever mye tid og krefter. Behovet for ivaretakelse av helsen kan komme i konflikt med krav fra arbeidslivet. Nærmiljø Det er viktig å ha mulighet for å komme seg til og fra egen bolig, rundt i nærmiljøet og delta i samfunnet forøvrig. Det er en overordnet målsetting at samfunnet skal være tilgjengelig for alle, slik at man på sikt skal slippe å lage individuelle spesialløsninger. Dette prinsippet kalles universell utforming. Ideelt sett skal alle kunne delta i de aktivitetene nærmiljøet har å by på. Det kan søkes Husbanken om økonomisk tilskudd for å utbedre tilgjengeligheten i nærmiljøet. Vi tenker da på mulighet for å benytte offentlige transportmidler; buss, trikk, tog, fly, båt. adkomst til offentlige bygninger som butikker, kontorer, møtelokaler, kirker. tilgjengelighet inne i offentlige bygninger. tilgjengelighet til parkanlegg, badeplasser, idrettsarenaer osv. tilrettelegging for syn -/hørselshemmede, både inne i bygninger og utendørs (belysning, kontrastfarger, tydelig skilting, teleslyngeanlegg osv.). Alle skal kunne bruke betalingsautomater, minibank osv. Lovverk og støtteordninger Flere lovverk hjemler rett til tiltak og støtteordninger: Kommunehelseloven hjemler rett til rehabilitering, rett til individuell plan, samt rett til nødvendig behandling. Sosialtjenesteloven hjemler rett til hjelp for å skaffe en hensiktsmessig bolig og rett til personhjelp/assistanse. Husbankloven (Den Norske Stats Husbank) hjemler rett til økonomiske lån og støtteordninger i tilknytning til bolig og nærmiljø.

7 7 Folketrygdloven (Lov om Folketrygd) hjemler rett til ytelser under medisinsk rehabilitering, herunder tekniske hjelpemidler og bil. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven pålegger kommune, skole og arbeidsgiver å foreta rimelig individuell tilrettelegging av tjenestetilbud, lærested/undervisning og arbeidsplass for å sikre like muligheter for personer med en funksjonshemming. En hensiktsmessig bolig Etter sosialtjenesteloven ( 3-4) har kommunen ansvar for å hjelpe til å skaffe egnet bolig til innbyggere som ikke selv er i stand til det. Staten gir kommunene økonomisk mulighet gjennom Husbankens ulike låne- og tilskuddsordninger. Ordningene skal bidra til at folk har en hensiktsmessig og akseptabel bolig. Stønad kan gis til planlegging (prosjekteringstilskudd), anskaffe (etableringstilskudd, lån, bostøtte) og utbedring av bolig og nærmiljø. De økonomiske rammene som kommunen får tildelt endrer seg noe fra år til år. Alle kommuner har egne saksbehandlere som forvalter Husbankens låne- og tilskuddsordninger. Disse kan være tilknyttet et boligkontor, teknisk etat eller sosialkontoret i kommunen. Saksbehandlerne har informasjonsplikt og oversikt over informasjonsmateriell, aktuelle søknadsskjema og søknadsfrister. Kommuneergoterapeuten kan også bistå med saksutredning og råd vedrørende boligsaker. Hva er utbedring av bolig og hva er tekniske hjelpemidler? Boligtilpasning blir ofte en kombinasjon av tilrettelegging av boligen (husbanksøknad) og anskaffelse av individuelt tilpassede tekniske hjelpemidler (folketrygdsøknad). Det kan være uklart hva som skal søkes hos folketrygden om og hva som skal søkes som spesialtilpasning gjennom Husbanken. I folketrygdloven er det gjort forsøk på å trekke opp retningslinjer. Som tommelfingerregel står at tiltak som har karakter av utstyr/hjelpemidler (løsøre) som avhjelper funksjonshemningen, vil fortsatt finansieres av folketrygden. Husbanken har ansvar for bygningsmessi g og sanitærtekniske endringer i boliger for funksjonshemmede, samt for bygging av boliger for personer med funksjonshemning. Nødvendige utgifter til håndverkere for å få installert tekniske hjelpemidler bør innarbeides i søknaden. Folketrygden og tekniske hjelpemidler Stønad til tekniske og ortopediske hjelpemidler er hjemlet i kapittel 10 i folketrygdloven. Saksbehandler på NAV-kontor og ansatte på hjelpemiddelsentralene i fylket har informasjonsplikt. Litt om paragrafene i folketrygdloven: 10-5 Stønad til bedring av funksjonsevnen i arbeidslivet. Det ytes stønad etter 10-7 til dem som på grunn av sykdom, skade eller lyte (medfødt tilstand) har varig nedsatt evne til å utføre inntektsgivende arbeid, eller har vesentlig innskrenket mulighet til å velge yrke eller arbeidsplass. Stønad gis til tiltak som er nødvendige og

8 8 hensiktsmessige for at medlemmet skal bli i stand til å skaffe seg eller beholde høvelig arbeid Stønad til bedring av funksjonsevnen i dagliglivet De som har vesentlig og varig nedsatt funksjonsevne i dagliglivet på grunn av sykdom, skade eller lyte, kan få stønad etter Stønaden ytes i forbindelse med tiltak som er nødvendig og hensiktsmessig for å bedre funksjonsevnen i dagliglivet, eller for at vedkommende skal kunne bli pleid i hjemmet. Barn og ungdom under 26 år kan få støtte til fritidshjelpemidler Stønadsformer Et medlem som fyller vilkårene i 10-5 eller 10-6, kan få stønad i form av utlån, tilskudd eller lån til blant annet: Hjelpemidler, herunder skolehjelpemidler. Grunnmønster til søm av klær. Motorkjøretøy eller annet transportmiddel. Utgifter til ortopediske hjelpemidler (proteser, sko, fotsenger, ortoser og skinner). Søknad om store og dyre løsninger, for eksempel elektrisk heis til benker på kjøkken eller bad, må synliggjøre de vurderingene og prioriteringene som er gjort i saken. Det er den rimeligste løsningen som skal velges, og den skal være nødvendig og hensiktsmessig. Løsningen skal kompensere (erstatte, avhjelpe) varig, tapt funksjon. Søknadene skal være faglig begrunnet. Det bør komme fram hva du kan gjøre hvis du får dette hjelpemidlet, og hva du ikke kan gjøre hvis du ikke får det. Brukerpass og kontaktpersonsordning Brukerpass er en ordning som skal gi mulighet for større innflytelse i egen hjelpemiddelsak. Man blir tildelt en fullmakt, et Brukerpass, som skal gi mer kontroll og forenkle søknadsprosessen og teknisk service/reparasjon på hjelpemidler. Man må være godkjent som hjelpemiddelbruker og ha en relasjon til hjelpemiddelsentralen for å få brukerpass. Brukerpasset skal inneholde informasjon om passeiers navn, adresse, telefon samt regler for bruk av passet og hvem som kan bistå med hva. Barn, unge og deres foreldre/foresatte kan få oppnevnt en kontaktperson ved hjelpemiddelsentralen. Kontaktpersonen skal bidra til at barn og foreldre får et mest mulig koordinert tilbud. Kontaktpersonen skal gi informasjon om rettigheter, produkter og løsninger, ta seg av saksgangen og fatte vedtak om hjelpemidler. Motorkjøretøy/bil En bilsak begynner med en henvendelse til lokalt NAV-kontor. Saksbehandleren har informasjonsplikt, og skal gi veiledning om utfylling av søknadsskjema. Legeerklæringen er avgjørende for utfallet av bilsaken. Legen skal ta stilling til minst to forhold: Dokumen tere at søker fyller de medisinske krav til stønad til motorkjøretøy. Vurdere egnethet til å kjøre bilen selv, og eventuelt behov for spesielle tilpasninger for å kunne kjøre.

9 9 Vurdering av rett til stønad til bil Hentet fra NAVs internettsider: Stønad til bil kan de få som har en varig funksjonsnedsettelse som gjør at bruk av offentlige transportmidler er umulig, eller fører til urimelige belastninger. Behov knyttes til: Reise til og fra arbeids/utdanningssted. Utføre din funksjon som hjemmearbeidende. Forhindre eller bryte en isolert tilværelse. Avlaste familien når funksjonsnedsettelsen fører til særlig stor pleiebyrde og derved kan forhindre innleggelse i helseinstitusjon. I søknaden må det komme fram: At det er betydelig behov for transport som k un kan dekkes ved hjelp av egen bil. Hvorfor du ikke kan benytte andre ordninger, for eksempel grunnstønad eller TTordning. Legeerklæring (skrives rett inn i skjemaet). Viktige og avgjørende begreper i begrunnelsen for stønad til bil er varighet av behovet, at bilen er nødvendig og at bilen dekker transportbehovet på en hensiktsmessig måte. Dersom søker fyller kriterier for rett til bil, skal det vurderes behov for type bil; standard bil eller spesialtilpasset -/kassebil. Stønad til bil er økonomisk behovsprøvd, så ligningsattest må legges ved. Støtten gis som et rente- og avdragsfritt lån. Etter gjeldende trygderegler skal en bil vare i 11 år. Hvis søkers funksjonsproblemer tiltar eller livssituasjonen endrer seg, kan man søke støtte til ny bil tidligere. Kostnader til individuell tilpasning av bilen eller nødvendig spesialutstyr, blir i sin helhet dekket av folketrygden. Hjelp til å vurdere behovet for tilpasning og utstyr kan man få hos en ergoterapeut, fysioterapeut, hos hjelpemiddelsentralen i fylket eller ved Landsdekkende Bilsenter. Det kan i tillegg søkes om støtte til kjøreopplæring og stønad til drift av bilen. Det siste gis som grunnstønad. Egnethet for å kjøre bil selv Det stilles krav til synsevne, reaksjonsevne, evne til å lese trafikkbildet og reagere adekvat i trafikken. Det anbefales at det gjøres en nevropsykologisk utredning for å vurdere egnethet for bilkjøring. Andre hensyn som bør vurderes er fysisk utholdenhet til å kjøre bil over tid, og mulighet for å betjene bilen, eventuelt ved hjelp av spesialløsninger. Søkere som ikke kan kjøre bilen selv, kan likevel fylle kravene om rett til bilstønad. For eksempel kan familier med funksjonshemmede barn og voksne med assistansebehov få tilskudd til kjøp av bil. Dette gjelder dem som er avhengig av hjelpemidler for å komme inn i og ut av bilen, eller er avhengig av å ha med seg hjelpemidler. Her er begrunnelsen at hjelpemiddelet/bilen gjør det lettere å bo hjemme.

10 10 Huskeliste ved vurdering av bil til personer som har ryggmargsbrokk De som ikke klarer å komme inn og ut av bilen på vanlig måte kan søke kassebil. Du må ha god oversikt framover, til siden, bakover under kjøring, tilstrekkelig speil. Plassering og utforming av betjeningsfunksjoner og brytere. Bilsete som gir god, stabil sittestilling. Obs sittedybde, trykkavlastning, ryggstøtte og eventuell sidestøtte. Noen vil bruke sin elektriske rullestol som bilsete (spesielle krav stolen). Behov for å ha med manuell rullestol I bilen (inn- og utlastningshøyde). Er det aktuelt med motorvarmer, kupévarmer, klimaanlegg? Parkeringstillatelse for bruk av parkeringsplasser for funksjonshemmede. Automatisk åpner til garasjeporten. Momenter for bilsøknad kan være: Personer med ryggmargsbrokk kan ha problemer med å benytte offentlige transportmidler fordi de er rullestolbrukere, eller ikke klarer inn- og utstigning på grunn av krykker og skinner. Det kan være umulig eller urimelig anstrengende å bære med seg varer og bagasje. Det kan være umulig å være ståpassasjer, for eksempel på trikk eller buss. Dårlig utbygget offentlig transporttilbud er ikke god nok grunn til å få innvilget søknad om støtte til bil. Aktuelle instanser i en bilsak kan være: Lokalt NAV-kontor Fastlege og evt. spesialist Fysio-/ergoterapeut Bilfirma Spesialfirma for ombygging av bil Hjelpemiddelsentralen Kjøreskole/kjørelærer Datahjelpemidler Hentet fra NAV sine internettsider: Det kan gis stønad til spesialtilpassede datahjelpemidler og spesielt tilrettelagt programvare for å avhjelpe funksjonsnedsettelser i dagliglivet og arbeidslivet. Tilskudd til standard datautstyr avviklet fra og med 1. juli Spesialtilpassede datahjelpemidler Spesialtilpasning kan være til betjening av standard datautstyr dersom det som følge av funksjonsnedsettelsen er nødvendig for at en skal kunne nyttiggjøre seg eget/arbeidsgivers/skolens datautstyr. Spesialtilpasning vil si å lage nye individuelle løsninger når vanlig tilpasning ikke er tilstrekkelig. Eksempel på spesialtilpasning kan være leselist, skjermleser, skjermstyring til syntetisk tale med mer. Det kan gis stønad til spesielt tilrettelagt programvare. Dette er programmer som skal kompensere for manglende ferdigheter og bedre funksjonsevnen. Hjelpemiddelsentralen vil kunne gi råd i forhold til hvilket datautstyr som vil egne seg for spesialtilpasning.

11 11 Samarbeidspartnere i saker som gjelder datautstyr kan være: NAV Hjelpemiddelsentral Spesialisthelsetjenesten innen forskjellige områder kan bistå innfor sitt spesialfelt Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) Spesialpedagogiske kompetansesentra Datahjelpemidler kan avhjelpe flere funksjonsproblemer Lette selve skriveprosessen (dårlig grep, nedsatt muskelstyrke og utholdenhet). Økonomisere med kreftene. Man antar at det er lettere å skrive på datamaskin enn vanlig håndskrift (etter nok opplæring og med riktig tilpasning av omgivelsene). Aktivisering, stimulering og samvær med andre (bryte en isolert tilværelse). Kan også søkes som synshjelpemiddel med forstørrelsesprogram og stor skjerm. Mange med ryggmargsbrokk kan ha god nytte av datatekniske hjelpemidler, både for å lette selve skriveprosessen og som pedagogisk hjelpemiddel. Ved siden av å velge rett PC, tastatur, skjerm og programvare, er det viktig å se på arbeidsplassen som en helhet. Skal personen sitte i rullestolen, en arbeidsstol eller kanskje også kunne stå ved dataarbeidsplassen? Velges bærbar PC er det viktig å vurdere hvordan PC-en skal fraktes rundt, og vekten av PC-en kan bli avgjørende. Aktuelle nettsteder - Oversikt over lover, forskrifter og rundskriv - Lov om folketrygd - Arbeidsmiljøloven - Plan- og bygningsloven - Arbeids- og velferdsetaten Informasjon om lovverk, tiltak og stønader i dagligliv og arbeidsliv Husbankens lån og stønadsordninger Deltasenteret. Tilgjengelighet og universell utforming Norges Handikapforbund. Rettigheter, funksjonshemning og ulike livs arenaer Funksjonshemmedes fellesorganisasjon. Rettighetssenteret:

NAV Hjelpemiddelsentral Troms. Tromsø 13.11.2013. Brynja Gunnarsdóttir

NAV Hjelpemiddelsentral Troms. Tromsø 13.11.2013. Brynja Gunnarsdóttir NAV Hjelpemiddelsentral Troms Tromsø 13.11.2013 Brynja Gunnarsdóttir Oppdrag: Fysioterapeuters rolle og oppgaver i samarbeid mellom NAV hjelpemiddelsentral og kommunene NAV, 13.11.2013 Side 2 Kommunens

Detaljer

Fagkveld Foreningen for muskelsyke i Buskerud 18.09.14. Hjelpemiddelsentral Buskerud

Fagkveld Foreningen for muskelsyke i Buskerud 18.09.14. Hjelpemiddelsentral Buskerud Fagkveld Foreningen for muskelsyke i Buskerud 18.09.14 Hjelpemiddelsentral Buskerud 1 Mål for kvelden En presentasjon av HMS Buskerud og vår rolle Samarbeid med kommunen og kommunens rolle Lover og regler

Detaljer

En veileder for deg som trenger hjelpemidler

En veileder for deg som trenger hjelpemidler En veileder for deg som trenger hjelpemidler Å få et hjelpemiddel kan i mange tilfelle være en komplisert prosess. Denne veilederen har derfor som hensikt å gi deg generell kunnskap og innsikt i denne

Detaljer

Forberedelser til skolestart hva kan være lurt å tenke på? (både skole og skolefritidsordningen)

Forberedelser til skolestart hva kan være lurt å tenke på? (både skole og skolefritidsordningen) Vedlegg til e-læringskurs om dysmeli for ansatte i skolen Forberedelser til skolestart hva kan være lurt å tenke på? (både skole og skolefritidsordningen) Samarbeid mellom hjem og skole Forventningsavklaringer

Detaljer

Barnehage og skole. Barnehage

Barnehage og skole. Barnehage 1 Barnehage og skole Barnehage Barn med funksjonshemninger har fortrinnsrett ved opptak dersom en sakkyndig vurdering sier at barnet kan ha nytte av opphold i barnehage. Barnehagen bør få beskjed om at

Detaljer

NAV Hjelpemiddelsentral. Hjelpemidler for arbeidsplass. eksempler, vilkår og framgangsmåte

NAV Hjelpemiddelsentral. Hjelpemidler for arbeidsplass. eksempler, vilkår og framgangsmåte NAV Hjelpemiddelsentral Hjelpemidler for arbeidsplass eksempler, vilkår og framgangsmåte 130110 NAV Spesialenheter Innen NAV-organisasjonen har vi en enhet som heter NAV Spesialenheter. Alle spesialenhetene

Detaljer

NAV, 05.10.2010 Side 1

NAV, 05.10.2010 Side 1 NAV, 05.10.2010 Side 1 NAV Hjelpemiddelsentral Nordland Tilbud til elever i videregående skole med spesielle behov Seniorrådgiver Inge Karlsen Bestilling Hvordan fungerer dette i praksis? Hva er Nav Hjelpemiddelsentral

Detaljer

NAV Oslo, NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus. Informasjonsmøte om sykepenger, arbeidsavklaringspenger og hjelpemidler

NAV Oslo, NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus. Informasjonsmøte om sykepenger, arbeidsavklaringspenger og hjelpemidler NAV Oslo, NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus Informasjonsmøte om sykepenger, arbeidsavklaringspenger og hjelpemidler NAV Oslo//Ingeborg Isaksen Sykepenger Innhold Formål Opptjening Beregning Sykepengeperiodens

Detaljer

Konferanse Velferdsteknologi

Konferanse Velferdsteknologi Konferanse Velferdsteknologi NAV Hjelpemiddelsentral En presentasjon ved: Anne Bente Rønningen, Aust-Agder Hallvard Sundsli, Vest-Agder Hallgeir Gjelsvik, Aust-Agder NAV, 03.03.15 Side 1 Historikk Hjelpemiddelsentralene

Detaljer

Hjelpemidler i arbeidslivet. NAV, 06.02.2013 Side 1

Hjelpemidler i arbeidslivet. NAV, 06.02.2013 Side 1 Hjelpemidler i arbeidslivet NAV, 06.02.2013 Side 1 NAV Hjelpemiddelsentral Nordlands bidrag i samhandlingsprosessen med øvrige samarbeidsparter NAV Hjelpemiddelsentral Nordland ønsker å fremstå som en

Detaljer

Barnehage og skole. Pedagogisk psykologisk tjeneste (PP-tjenesten) Informasjon, åpenhet og dialog. Barnehage

Barnehage og skole. Pedagogisk psykologisk tjeneste (PP-tjenesten) Informasjon, åpenhet og dialog. Barnehage 1 Barnehage og skole Noen barn med mindre omfattende dysmeli har lite behov for spesiell tilrettelegging i barnehage eller skole. Barn som har mer omfattende mangler på arm og/eller ben kan imidlertid

Detaljer

Rettigheter og tjenesteapparat Innledning med erfaringsutveksling. TRS Kurs på Frambu om MHE Uke 50 2015 Brede Dammann, sosionom

Rettigheter og tjenesteapparat Innledning med erfaringsutveksling. TRS Kurs på Frambu om MHE Uke 50 2015 Brede Dammann, sosionom Rettigheter og tjenesteapparat Innledning med erfaringsutveksling TRS Kurs på Frambu om MHE Uke 50 2015 Brede Dammann, sosionom 1 Temaer Spilleregler Noen utfordringer i å synliggjøre situasjonen Ulike

Detaljer

NAV Hjelpemiddelsentral Hordaland. Geir Rune Folgerø

NAV Hjelpemiddelsentral Hordaland. Geir Rune Folgerø NAV Hjelpemiddelsentral Hordaland Geir Rune Folgerø Nye lokaler nye utfordringer NAV HJELPEMIDDELSENTRAL HORDALAND // Postadresse: Postboks 121 Kokstad // 5863 BERGEN Besøksadresse: Kokstaddalen 35 //

Detaljer

Tips til tilrettelegging i skolen for barn med dysmeli

Tips til tilrettelegging i skolen for barn med dysmeli Tips til tilrettelegging i skolen for barn med dysmeli Barn med dysmeli er forskjellige og har ulikt behov for tilrettelegging. Under er noen forslag til mulige løsninger ved ulike oppgaver og aktiviteter.

Detaljer

Tilrettelegging for hjemmeboende eldre Drammen Eldreråds konferanse 9. juni 2015. v/birgit C Huse, Husbanken sør

Tilrettelegging for hjemmeboende eldre Drammen Eldreråds konferanse 9. juni 2015. v/birgit C Huse, Husbanken sør Tilrettelegging for hjemmeboende eldre Drammen Eldreråds konferanse 9. juni 2015 v/birgit C Huse, Husbanken sør Husbanken`s visjon Alle skal bo godt og trygd Bo i egen bolig så lenge som mulig Bo i trygge

Detaljer

Samarbeid om hjelpemidler i barnehagen og grunnskolen

Samarbeid om hjelpemidler i barnehagen og grunnskolen Samarbeid om hjelpemidler i barnehagen og grunnskolen Med fokus på grunnarbeid Trond Haagensen, sosionom TRS Mye tekst og mange ord Men det kan være kjekt å ha til senere bruk. Søknader og andre labyrinter

Detaljer

Tilpasning av bolig. Finansieringsmuligheter

Tilpasning av bolig. Finansieringsmuligheter Tilpasning av bolig Finansieringsmuligheter Alle skal bo godt og trygt 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Tilskudd til tilpasning av bolig side 3 Tilskudd (NAV hjelpemiddelsentralen) side 3 Prosjekteringstilskudd side

Detaljer

NAV Hjelpemiddelsentral

NAV Hjelpemiddelsentral Velferdsteknologi for ergoterapeuter 22.05.14 NAV Hjelpemiddelsentral Kompetanse og økonomi NAV Hjelpemidler og tilrettelegging v/ Lise Fjeldvik Hjelpemidler ved nedsatt funksjon Hjelpemidler for alle

Detaljer

Generell tilrettelegging og hjelpemidler NAV Hjelpemiddelsentral Østfold Anne Mette Følkner og Gry Nordmark

Generell tilrettelegging og hjelpemidler NAV Hjelpemiddelsentral Østfold Anne Mette Følkner og Gry Nordmark Psykisk helse og tekniske hjelpemidler Generell tilrettelegging og hjelpemidler NAV Hjelpemiddelsentral Østfold Anne Mette Følkner og Gry Nordmark GAPMODELLEN NAV, 21.01.2010 Side 2 En del av et helhetlig

Detaljer

Sunnaas Sykehus Januar 2000 SUNNAAS ADL INDEX SKORINGSMANUAL

Sunnaas Sykehus Januar 2000 SUNNAAS ADL INDEX SKORINGSMANUAL Sunnaas sykehus HF Ergoterapitjenesten Revidert layout Sunnaas Sykehus Januar 2000 SUNNAAS ADL INDEX SKORINGSMANUAL 1. FØDEINNTAK DELE OPP MAT, INNTA FØDE, TYGGE OG SVELGE. 1.0. Må ha hjelp til alt fødeinntak.

Detaljer

Bildetolktjenesten Et tilbud om tolk i arbeid og fritid

Bildetolktjenesten Et tilbud om tolk i arbeid og fritid Bildetolktjenesten Et tilbud om tolk i arbeid og fritid Fleksibilitet - Tilgjengelighet - Deltagelse NAV, 06.02.2013 Side 2 Hva er Bildetolktjenesten? En nasjonal tjeneste Betjenes av tre regioner (Oslo

Detaljer

Temadag om universell utforming februar 2015 UNIVERSELL UTFORMING, HVORDAN KAN HJELPEMIDDELSENTRALEN BIDRA?

Temadag om universell utforming februar 2015 UNIVERSELL UTFORMING, HVORDAN KAN HJELPEMIDDELSENTRALEN BIDRA? Temadag om universell utforming februar 2015 UNIVERSELL UTFORMING, HVORDAN KAN HJELPEMIDDELSENTRALEN BIDRA? HJELPEMIDDELSENTRALENS ROLLE: Hjelpemiddelsentralene er «et ressurs- og kompetansesenter for

Detaljer

Ve ier til arbe id for alle

Ve ier til arbe id for alle Ve ier til arbe id for alle 191051_BR_Veier til arbeid for alle.indd 1 15-10-08 11:43:12 Hvorfor er arbeid viktig? Arbeid er viktig for de fleste voksne mennesker. Arbeidslivet oppfyller mange verdier

Detaljer

TRANSPORTORDNINGER LOVER

TRANSPORTORDNINGER LOVER TRANSPORTORDNINGER LOVER NAV Pasientrettighetsloven 2-6 Spesialisthelsetjenesteloven 5-5 Rundskriv 71 (Reise, opphold, ledsager) Forskrift om dekning av reiseutgifter nr 788 gjeldende fra 1.9.08 Grunnstønad

Detaljer

REGELVERK BOLIGOMRÅDET. Boligsamling 19.april 2016 NAV Hjelpemiddelsentral Sør Trøndelag Hilde Rønning Seniorrådgiver/jurist

REGELVERK BOLIGOMRÅDET. Boligsamling 19.april 2016 NAV Hjelpemiddelsentral Sør Trøndelag Hilde Rønning Seniorrådgiver/jurist REGELVERK BOLIGOMRÅDET Boligsamling 19.april 2016 NAV Hjelpemiddelsentral Sør Trøndelag Hilde Rønning Seniorrådgiver/jurist AGENDA Søknad Vilkår for rett til hjelpemidler Folketrygdloven 10-8 Tilskuddsordning

Detaljer

NAV Hjelpemiddelsentral Hedmark Virkemidler og fremtidsperspektiv

NAV Hjelpemiddelsentral Hedmark Virkemidler og fremtidsperspektiv Oktober 2014 Morten Sandbakken NAV Hjelpemiddelsentral Hedmark Virkemidler og fremtidsperspektiv Hva er NAV Hjelpemiddelsentral Hedmark Forvalter NAV (eller Folketrygd) 10-5 (arbeid) og 10-6 Stønad til

Detaljer

Barnehage og skole. Pedagogisk psykologisk tjeneste (PP-tjenesten) Informasjon, åpenhet og dialog

Barnehage og skole. Pedagogisk psykologisk tjeneste (PP-tjenesten) Informasjon, åpenhet og dialog 1 Barnehage og skole De fleste barn og unge med dysmeli har ikke behov for spesiell tilrettelegging verken i barnehage eller skole. Informasjon og åpenhet vil likevel være viktig. For barn som har mer

Detaljer

FOLKETRYGDEN Fagpersonell, NAV lokalt eller andre kan hjelpe deg med å fylle ut blanketten.

FOLKETRYGDEN Fagpersonell, NAV lokalt eller andre kan hjelpe deg med å fylle ut blanketten. . Opplysninger om søkeren mv Søknad om hjelpemidler, tolkehjelp (ny bruker), lese- og og funksjonsassistent Fødselsnummer ( siffer) Sidene,, og sendes NAV hjelpemiddelsentral. Søknaden gjelder hjelpemidler/stønad

Detaljer

Fagdag boligtilpasning. Husbanken 1. oktober 2015 Tromsø

Fagdag boligtilpasning. Husbanken 1. oktober 2015 Tromsø Fagdag boligtilpasning Husbanken 1. oktober 2015 Tromsø Husbankens rolle supplere der markedet svikter Øke etterspørselsevnen til vanskeligstilte grupper Øke forsyningen av rimelige boliger Øke forsyningen

Detaljer

TRYGDERETTEN. Denne ankesaken ble avgjort den 4. juni 2010 i Trygderettens lokaler i Oslo.

TRYGDERETTEN. Denne ankesaken ble avgjort den 4. juni 2010 i Trygderettens lokaler i Oslo. TRYGDERETTEN Denne ankesaken ble avgjort den 4. juni 2010 i Trygderettens lokaler i Oslo. Rettens sammensetning: 1. Arild Karlsen, rettsfullmektig, rettens administrator 2. Brynjulf Egeberg, medisinsk

Detaljer

HJELPEMIDDELSENTRALEN I AUST-AGDER AGDER

HJELPEMIDDELSENTRALEN I AUST-AGDER AGDER HJELPEMIDDELSENTRALEN I AUST-AGDER AGDER HOLTHESVEI 1(BES1 (BESØKSADRESSE) POSTBOKS 1853 STOA 4858 ARENDAL TLF: 37004350 (KUNDEMOTTAK) TLF: 37004360 (TEKNIKK) 0900 (TEKNIKK) 0900-1400 WWW.NAV.NO / (WWW.TRYGDEETATEN.NO(

Detaljer

NAV Hjelpemiddelsentral Vest-Agder. NAV, 04.11.2011 Side 1

NAV Hjelpemiddelsentral Vest-Agder. NAV, 04.11.2011 Side 1 NAV Hjelpemiddelsentral Vest-Agder NAV, 04.11.2011 Side 1 Arbeids- og velferdsetaten Arbeids- og velferds direktoratet NAV Drift og utvikling NAV Fylke NAV Spesialenheter NAV-kontor i partnerskap med kommunen

Detaljer

Tilskudd istedenfor installering av hjelpemidler Ved Cathrine Hagby, boligrådgiver/ ergoterapeut HMS- Buskerud

Tilskudd istedenfor installering av hjelpemidler Ved Cathrine Hagby, boligrådgiver/ ergoterapeut HMS- Buskerud «Kan jeg bli boende i min bolig livet ut?» 3.september 2014 Tilskudd istedenfor installering av hjelpemidler Ved Cathrine Hagby, boligrådgiver/ ergoterapeut HMS- Buskerud Innhold Kort om min rolle som

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 08/10

Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Psykisk helse hjelpemidler i arbeid og dagligliv. NAV Hjelpemidler og tilrettelegging, Fagenheten, Seniorrådgiver Kine T. Næss

Psykisk helse hjelpemidler i arbeid og dagligliv. NAV Hjelpemidler og tilrettelegging, Fagenheten, Seniorrådgiver Kine T. Næss Psykisk helse hjelpemidler i arbeid og dagligliv NAV Hjelpemidler og tilrettelegging, Fagenheten, Seniorrådgiver Kine T. Næss NAV Hjelpemiddelsentral Vi har 18 fylkesvise hjelpemiddelsentraler Hjelpemiddelsentralene

Detaljer

1.0 Hvordan kan en få støtte til aktivitetshjelpemidler? 2.0 Hvem kan få hjelpemidler til lek og sportsaktiviteter, og hva kan en få?

1.0 Hvordan kan en få støtte til aktivitetshjelpemidler? 2.0 Hvem kan få hjelpemidler til lek og sportsaktiviteter, og hva kan en få? Innholdsliste 1.0 Hvordan kan en få støtte til aktivitetshjelpemidler?... 2 2.0 Hvem kan få hjelpemidler til lek og sportsaktiviteter, og hva kan en få?... 2 3.0 Hva skjer etter at man har fått vedtak

Detaljer

Fibromyalgipasienter og NAV

Fibromyalgipasienter og NAV Fagkonferanse om fibromyalgi 10. mars 2012 Fibromyalgipasienter og NAV Overlege Anne Haugen, Arbeids- og velferdsdirektoratet Disposisjon Om NAV Hvordan forholder NAV seg til sykdommen fibromyalgi? Hva

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Vi lever ikke for å bo. Vi bor for å leve. Det viktige med å bo er hvordan det lar oss leve, hvordan det påvirker rekken av hverdager

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 07/11

Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

FORMIDLINGSVEILEDER. For området Tekniske hjelpemidler og tolketjeneste. mellom NAV Hjelpemiddelsentral Sør-Trøndelag og kommunen

FORMIDLINGSVEILEDER. For området Tekniske hjelpemidler og tolketjeneste. mellom NAV Hjelpemiddelsentral Sør-Trøndelag og kommunen 1/ Vedlegg lav 2 til rammeavtalen: FORMIDLINGSVEILEDER For området Tekniske hjelpemidler og tolketjeneste mellom NAV Hjelpemiddelsentral Sør-Trøndelag og kommunen Trondheim, 1. desember 2015 1 I. Formål

Detaljer

Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelser 2010-2015

Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelser 2010-2015 Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelser 2010-2015 Utarbeidet av læringsmiljøutvalget Vedtatt av musikkhøgskolens styre 05.02.100 Innhold Forord... 3 Formål med planen... 4 Hva er funksjonsnedsettelse?...

Detaljer

Sosionomenes arbeid påsse

Sosionomenes arbeid påsse Sosionomenes arbeid påsse Hvor møter du oss? På internundervisning I foreldregrupper I samtaler etter henvisning fra posten Hva kan vi tilby? Bistå med samtale, råd og veiledning i forbindelse med håndtering

Detaljer

Akershus praktisering av transportstøtte er diskriminerende

Akershus praktisering av transportstøtte er diskriminerende Ryggstøtten nr. 2-2015 Etter klage slo diskrimineringsnemda fast at Akershus praktisering av transportstøtte er diskriminerende En pasient med sitte- og ståhemming fikk avslag på søknaden sin til Akershus

Detaljer

Ungdom og hjelpemidler. Et notat fra Unge funksjonshemmede

Ungdom og hjelpemidler. Et notat fra Unge funksjonshemmede Ungdom og hjelpemidler Et notat fra Unge funksjonshemmede Om Unge funksjonshemmede Unge funksjonshemmede er en paraplyorganisasjon for landsdekkende ungdomsorganisasjoner, samt grupper, lag og utvalg for

Detaljer

Et system for superbrukerne? Det norske systemet for tilgjengelighet til IKT på arbeidsplassen i komparativt perspektiv.

Et system for superbrukerne? Det norske systemet for tilgjengelighet til IKT på arbeidsplassen i komparativt perspektiv. Et system for superbrukerne? Det norske systemet for tilgjengelighet til IKT på arbeidsplassen i komparativt perspektiv. IKT, funksjonshemming og arbeidsliv 25.06.10 1 Teknologioptimisme økt sysselsetting

Detaljer

Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelse 2014-2015

Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelse 2014-2015 Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelse 2014-2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. OVERORDNET MÅL... 4 3. HOVEDMÅL... 4 4. BEGREPSAVKLARING... 4 5. HANDLINGSPLANENS INNHOLD OG ANSVARSOMRÅDE...

Detaljer

Saksbehandler: Torhild Frøiland Arkivsaksnr.: 11/3274-1 Dato: * STØTTE TIL HABILITERING FOR HJEMMEBOENDE BARN MED SPESIELLE BEHOV

Saksbehandler: Torhild Frøiland Arkivsaksnr.: 11/3274-1 Dato: * STØTTE TIL HABILITERING FOR HJEMMEBOENDE BARN MED SPESIELLE BEHOV SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Torhild Frøiland Arkiv: Arkivsaksnr.: 11/3274-1 Dato: * STØTTE TIL HABILITERING FOR HJEMMEBOENDE BARN MED SPESIELLE BEHOV INNSTILLING TIL: Bystyrekomite for oppvekst og utdanning

Detaljer

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 06/22-033 C83 DRAMMEN 10.10.2006 KOMMUNENS ARBEID I FORHOLD TIL BARN OG UNGE MED SYNSHEMMING

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 06/22-033 C83 DRAMMEN 10.10.2006 KOMMUNENS ARBEID I FORHOLD TIL BARN OG UNGE MED SYNSHEMMING Notat Til : Bystyrekomite for oppvekst, utdanning og sosial Fra : Rådmannen Saksnr./Arkivkode Sted Dato 06/22-033 C83 DRAMMEN 10.10.2006 KOMMUNENS ARBEID I FORHOLD TIL BARN OG UNGE MED SYNSHEMMING Bakgrunn:

Detaljer

Hva kan NAV Hjelpemiddelsentral bidra med når kommunen skal bygge omsorgsboliger?

Hva kan NAV Hjelpemiddelsentral bidra med når kommunen skal bygge omsorgsboliger? Morgendagens sykehjem og omsorgsboliger Hva kan NAV Hjelpemiddelsentral bidra med når kommunen skal bygge omsorgsboliger? v/bodil Skage Rådgiver/ergoterapeut NAV Hjelpemiddelsentral 12.11.13 Strategiske

Detaljer

Veien til førerkort og egen bil. Phd Gro CC Løhaugen Spesialist i klinisk psykologi Nevropsykolog Leder HABU-Arendal

Veien til førerkort og egen bil. Phd Gro CC Løhaugen Spesialist i klinisk psykologi Nevropsykolog Leder HABU-Arendal Veien til førerkort og egen bil Phd Gro CC Løhaugen Spesialist i klinisk psykologi Nevropsykolog Leder HABU-Arendal Men først kort om HABU-Arendal 1. HABU, Barnesenteret, SSHF Veien til denne forelesningen.

Detaljer

TRYGDERETTEN. Denne ankesaken ble avgjort den 3. juni 2011 i Trygderettens lokaler i Oslo.

TRYGDERETTEN. Denne ankesaken ble avgjort den 3. juni 2011 i Trygderettens lokaler i Oslo. TRYGDERETTEN Denne ankesaken ble avgjort den 3. juni 2011 i Trygderettens lokaler i Oslo. Rettens sammensetning: 1. Christine Wiig, rettsfullmektig, rettens administrator 2. Herina B. Brandtzæg, medisinsk

Detaljer

SØKNAD INDIVIDUELL PLAN

SØKNAD INDIVIDUELL PLAN SØKNAD INDIVIDUELL PLAN -en` port inn Informasjon om individuell plan Prosedyre for søknad Søknadsskjema Samtykke erklæring HVA ER EN INDIVIDUELL PLAN? er et samarbeidsdokument. Alle som har behov for

Detaljer

Velferdsteknologi Husbankens rolle. Kristiansand, 19. februar 2015 Rådgiver Karina Culley

Velferdsteknologi Husbankens rolle. Kristiansand, 19. februar 2015 Rådgiver Karina Culley Velferdsteknologi Husbankens rolle Kristiansand, 19. februar 2015 Rådgiver Karina Culley Husbankens tilnærming er boligpolitisk Vi skal: formidle kunnskap og erfaringer være orientert om utviklingen gi

Detaljer

TEKNISKE HJELPEMIDLER

TEKNISKE HJELPEMIDLER BRUK DINE RETTIGHETER TEKNISKE HJELPEMIDLER - Revidert 2013 INNHOLD 1 INNLEDNING 2 ANSKAFFELSE AV HJELPEMIDLER Vanlig framgangsmåte. Brukerpass. Kontaktperson til barn og unge. Bestillingsordning. 3 BRUKERMEDVIRKNING

Detaljer

Jeg tør, jeg vil, jeg kan! Tilbud og virkemidler i NAV

Jeg tør, jeg vil, jeg kan! Tilbud og virkemidler i NAV Jeg tør, jeg vil, jeg kan! Tilbud og virkemidler i NAV Dagens tema Hva er NAV Virkemidler og tiltak Kvalifiseringsprogrammet Aktuelle tiltak NAV, 18.03.2012 Side 2 Hva er NAV? Arbeids- og velferdsetat

Detaljer

RAMMEAVTALE 2014 - RAMMEAVTALE for området hjelpemidler og tilrettelegging. mellom. nn kommune og NAV Hjelpemiddelsentral Nord-Trøndelag

RAMMEAVTALE 2014 - RAMMEAVTALE for området hjelpemidler og tilrettelegging. mellom. nn kommune og NAV Hjelpemiddelsentral Nord-Trøndelag RAMMEAVTALE 2014 - RAMMEAVTALE for området hjelpemidler og tilrettelegging mellom nn kommune og NAV Hjelpemiddelsentral Nord-Trøndelag Rammeavtale mellom nn kommune og NAV Hjelpemiddelsentral Nord-Trøndelag

Detaljer

Husbankens arbeid med fysiske hindringer og universell utforming

Husbankens arbeid med fysiske hindringer og universell utforming Husbankens arbeid med fysiske hindringer og universell utforming Temakonferanse i Hasvik 5. november 2009 Bjørg Kippersund, Husbanken region Nord Hammerfest 10. nov. 2009 1 Husbankens oppdrag 2009 Et velfungerende

Detaljer

BRUK DINE RETTIGHETER 08 TEKNISKE HJELPEMIDLER

BRUK DINE RETTIGHETER 08 TEKNISKE HJELPEMIDLER BRUK DINE RETTIGHETER 08 TEKNISKE HJELPEMIDLER INNHOLD 1 INNLEDNING 2 ANSKAFFELSE AV HJELPEMIDLER Vanlig framgangsmåte. Brukerpass. Kontaktperson barn. Bestillingsordning. 3 BRUKERMEDVIRKNING 4 LOV OM

Detaljer

«Husbankens tilskuddsordninger for bygg- og boligrehabilitering»

«Husbankens tilskuddsordninger for bygg- og boligrehabilitering» «Husbankens tilskuddsordninger for bygg- og boligrehabilitering» Monica Ketelsen Husbanken Region vest 1 Regjeringens visjon for boligpolitikken er visjonen for boligpolitikken. Husbanken skal supplere

Detaljer

8.1 Økonomiske ytelser for personer med kronisk sykdom

8.1 Økonomiske ytelser for personer med kronisk sykdom 8.1 Økonomiske ytelser for personer med kronisk sykdom Nina Grytten Torkildsen, Inghild Follestad og Liv Doksrød En kort oppsummering av de meste relevante støtteordningene fra NAV (Hovedregler) følger

Detaljer

Støttearkopplæringspakke. rehab del 2. Brukerrolle/Hjelperolle

Støttearkopplæringspakke. rehab del 2. Brukerrolle/Hjelperolle Støttearkopplæringspakke rehab del 2 Brukerrolle/Hjelperolle Hva er en rolle? Vi har alle ulike roller i ulike faser av livet; på hjemmebane, på jobb, blant venner/nettverk Roller skifter og noen ganger

Detaljer

Hjelpemidler. Av Hild Bjørsvik og Cato Lie. Anskaffelse av et hjelpemiddel? Før en skaffer et hjelpemiddel, er det mye en må tenke over.

Hjelpemidler. Av Hild Bjørsvik og Cato Lie. Anskaffelse av et hjelpemiddel? Før en skaffer et hjelpemiddel, er det mye en må tenke over. Hjelpemidler Av Hild Bjørsvik og Cato Lie Anskaffelse av et hjelpemiddel? Før en skaffer et hjelpemiddel, er det mye en må tenke over. Trenger jeg dette hjelpemidlet? Trenger barnet mitt dette hjelpemidlet?

Detaljer

Hur hanteras frågan om ökad tillgänglighet för att främja kvarboende i våra grannländer? Solveig Paule, avdelingsdirektør i Husbanken, Norge

Hur hanteras frågan om ökad tillgänglighet för att främja kvarboende i våra grannländer? Solveig Paule, avdelingsdirektør i Husbanken, Norge Hur hanteras frågan om ökad tillgänglighet för att främja kvarboende i våra grannländer? Solveig Paule, avdelingsdirektør i Husbanken, Norge Den norske regjeringens visjon for boligpolitikken «Alle skal

Detaljer

Prosedyrer for søknad om hjelpemidler

Prosedyrer for søknad om hjelpemidler Prosedyrer for søknad om hjelpemidler Den Didaktiske relasjonsmodellen (diamanten). Om jeg vil lykkes i å føre et menneske mot et bestemt mål, må jeg først finne mennesket der det er og begynne just der.

Detaljer

Ytelser fra NAV Medlemskap (folketrygdloven kap 2) Sykepenger (folketrygdloven kap 8): Rehabiliteringspenger (folketrygdloven kap 10):

Ytelser fra NAV Medlemskap (folketrygdloven kap 2) Sykepenger (folketrygdloven kap 8): Rehabiliteringspenger (folketrygdloven kap 10): Ytelser fra NAV Når man blir syk eller får en skade kan det være vanskelig å orientere seg om hvilke ytelser man kan ha rett på fra NAV. Her følger en kortfattet oversikt over de viktigste ytelsene vi

Detaljer

LOKAL PRAKSIS PÅ VIRKEMIDDELBRUK. Hilde Duelien NAV Kongsvinger

LOKAL PRAKSIS PÅ VIRKEMIDDELBRUK. Hilde Duelien NAV Kongsvinger LOKAL PRAKSIS PÅ VIRKEMIDDELBRUK Hilde Duelien NAV Kongsvinger Hvem defineres som vanskeligstilte på boligmarkedet? De som er uten eid/leid bolig De som står i fare for å miste bolig De som bor i en uegnet

Detaljer

Avdeling for Vurdering & opplæring Vurderingsprogram

Avdeling for Vurdering & opplæring Vurderingsprogram Avdeling for Vurdering & opplæring Vurderingsprogram Sunnaas sykehus HF er Norges største spesialsykehus i rehabilitering. Våre hovedfunksjoner er behandling, opplæring av pasient og pårørende, veiledning

Detaljer

Dagliglivet. Dysmeli hånd/arm. om dysmeli og artiklene Tilrettelegging av omgivelsene for personer med dysmeli og Tilpasning og bruk av proteser.

Dagliglivet. Dysmeli hånd/arm. om dysmeli og artiklene Tilrettelegging av omgivelsene for personer med dysmeli og Tilpasning og bruk av proteser. 1 Dagliglivet De fleste personer med dysmeli kan ha nytte av å få råd og veiledning som kan bidra til større forståelse av det som skjer i kroppen over tid. Noen kan trenge hjelp til å finne en bedre balanse

Detaljer

SØKNAD OM INDIVIDUELL PLAN

SØKNAD OM INDIVIDUELL PLAN VADSØ KOMMUNE Koordinerende enhet SØKNAD OM INDIVIDUELL PLAN -en` port inn - èn port inn - Søknadsskjema Samtykke erklæring Prosedyre for søknad Informasjon om individuell plan VADSØ KOMMUNE Koordinerende

Detaljer

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt for arbeidstakere som er sykemeldte eller har redusert arbeidsevne

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt for arbeidstakere som er sykemeldte eller har redusert arbeidsevne Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt for arbeidstakere som er sykemeldte eller har redusert arbeidsevne Historisk sett var arbeidsforhold et kontraktsforhold mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, hvor arbeidstakers

Detaljer

Epilepsi og sosiale rettigheter

Epilepsi og sosiale rettigheter F HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) FORFATTERE Kristin Moskvil, sosionom, Avdeling for kompleks

Detaljer

Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017

Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017 Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017 1 Denne handlingsplanen er en videreføring av Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2010 2013. DEL 1 KAPITTEL 1. INNLEDNING

Detaljer

Handlingsplan for funksjonshemmede studenter

Handlingsplan for funksjonshemmede studenter HØGSKOLEN I ÅLESUND Handlingsplan for funksjonshemmede studenter Revidert og vedtatt av styret for Høgskolen i Ålesund 8.desember 2005 INNHOLD 1. Innledning 3 2. Overordnede mål 3 3. Hovedmål 3 4. Hva

Detaljer

Arbeidsliv og epilepsi. - Muligheter i arbeidslivet

Arbeidsliv og epilepsi. - Muligheter i arbeidslivet R Arbeidsliv og epilepsi - Muligheter i arbeidslivet Epilepsi er en diagnose med svært ulike konsekvenser for hver enkelt. Epilepsi ikke er én enkelt sykdom, men en samlebetegnelse på flere forskjellige

Detaljer

Kommune brøt ikke diskriminerings- og tilgjengelighetsloven på grunn av manglende tilrettelegging

Kommune brøt ikke diskriminerings- og tilgjengelighetsloven på grunn av manglende tilrettelegging NOTAT Til: Fra: Monica Andresen Unntatt Offentlighet teieplikt Offl 13 Opplysn som er underlagde Vår ref. 09/436-28 /SF-471, SF-551, SF-711, SF-814, SF-902 / Dato: 19.05.2011 Kommune brøt ikke diskriminerings-

Detaljer

Boliger for multifunksjonshemmede. i den alminnelige boligmassen - er Universal Design tilstrekkelig? Design for alle og designprocessen SBI juni 2007

Boliger for multifunksjonshemmede. i den alminnelige boligmassen - er Universal Design tilstrekkelig? Design for alle og designprocessen SBI juni 2007 Design for alle og designprocessen SBI juni 2007 Boliger for multifunksjonshemmede i den alminnelige boligmassen - er Universal Design tilstrekkelig? Jon Christophersen SINTEFByggforsk Tre milepæler 1962:

Detaljer

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Anne-Karin Hagen, sykepleier Cathrine Utne Sandberg, ergoterapeut Sykehuset Østfold HF Habiliteringstjenesten Seksjon

Detaljer

- som barn! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG BARNS HELSE

- som barn! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG BARNS HELSE - som barn! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG BARNS HELSE Aktuelle brukere psykiatri, smågruppe- og kompetansesentre, barnehager og skoler. Norsk Ergoterapeutforbund (NETF) godkjenner ergoterapispesialister

Detaljer

Tilskudd og tiltak for tilpasning Elisabeth Sommer Unni Schmidt Gusrud

Tilskudd og tiltak for tilpasning Elisabeth Sommer Unni Schmidt Gusrud Tilskudd og tiltak for tilpasning Elisabeth Sommer Unni Schmidt Gusrud Formål Tilskudd skal bidra til å sikre egnede boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet Med vanskeligstilte menes i denne sammenheng

Detaljer

Husbankens rolle og virkemidler

Husbankens rolle og virkemidler Husbankens rolle og virkemidler K5-NT Tommy Rønne Februar 2015 Noen satsninger Eksisterende boligmasse. Mange norske boliger mangler god nok funksjonalitet Utfordringer med flere eldre og personer med

Detaljer

Husbankens ordninger overfor boligbyggelag

Husbankens ordninger overfor boligbyggelag Husbankens ordninger overfor boligbyggelag Husbanken v/ Britt Nina Borge og Torben Blindheim Granfos, Lysaker 02.05.16 Husbankens rolle Husbanken er ingen generell boligbank Husbankens rolle er å supplere

Detaljer

Opplæringspakken i rehabilitering del 3. støtteark

Opplæringspakken i rehabilitering del 3. støtteark Opplæringspakken i rehabilitering del 3 støtteark Definisjon FFO = Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon www.ffo.no 2 Brukermedvirking, konstruert begrep Mange andre ord brukes også om det som tidligere

Detaljer

Energiøkonomisering HELSE BERGEN

Energiøkonomisering HELSE BERGEN HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Ergoterapiavdelinga Energiøkonomisering Hva er energiøkonomisering? Å finne den mest hensiktsmessige bruk av kroppen sin resterende yteevne, sett i forhold til

Detaljer

// Vi gir mennesker muligheter

// Vi gir mennesker muligheter // Vi gir mennesker muligheter Hva er NAV? 1. juli 2006 legges trygdeetaten og Aetat ned, og erstattes av en ny arbeidsog velferdsetat. Innen 2010 skal det etableres egne arbeids- og velferdskontor (NAV-kontor)

Detaljer

Assistent - barnehage - oppsigelse - nedsatt funksjonsevne - anonymisert uttalelse

Assistent - barnehage - oppsigelse - nedsatt funksjonsevne - anonymisert uttalelse NOTAT Vår ref. 11/53-15 /SF-471, SF-514.6, SF-711, SF-821, SF-826, SF-902 / Dato: 07.11.2011 Assistent - barnehage - oppsigelse - nedsatt funksjonsevne - anonymisert uttalelse OMBUDETS UTTALELSE: SAKENS

Detaljer

Utfordringer og muligheter ved utdanning og arbeid Innledning med erfaringsutveksling

Utfordringer og muligheter ved utdanning og arbeid Innledning med erfaringsutveksling Utfordringer og muligheter ved utdanning og arbeid Innledning med erfaringsutveksling TRS Kurs på Frambu om MHE Uke 50 2015 Brede Dammann, sosionom 1 Hva jeg skal si noe om Det ulike fokuset i helsevesenet

Detaljer

OVERSIKT FOR NAV APS. Tilbud og tiltaksnr. Tema og aktivitet 719560. Spesfikasjon og antall plasser APS. Beskrivelse av tilbud

OVERSIKT FOR NAV APS. Tilbud og tiltaksnr. Tema og aktivitet 719560. Spesfikasjon og antall plasser APS. Beskrivelse av tilbud (Arbeidspraksis) Tema og aktivitet Individuell avklaring Utredning Arbeidspraksis Varighet på 8-10 uker med fokus på motivasjon og oppfølging mot videre aktivitet. Passer for personer som ønsker økt motivasjon

Detaljer

Rogaland for alle. Uansett alder eller funksjonsnivå. Er det mulig?

Rogaland for alle. Uansett alder eller funksjonsnivå. Er det mulig? Rogaland for alle. Uansett alder eller funksjonsnivå. Er det mulig? Universell utforming er basert på internasjonalt etablerte prinsipper Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på

Detaljer

Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging. NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming

Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging. NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming Foto: Eir Jørgen Bue Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming D e t s k a p e n d e u n i v e r s i

Detaljer

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne Jobbstrategien KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne En døråpner til arbeidslivet Unge, positive og motiverte medarbeidere er velkomne hos de fleste arbeidsgivere. Men unge med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

REGELVERK HJELPEMIDDELOMRÅDET. Bestiller-kurs 15.mars 2016 NAV Hjelpemiddelsentral Sør Trøndelag Hilde Rønning Seniorrådgiver/jurist

REGELVERK HJELPEMIDDELOMRÅDET. Bestiller-kurs 15.mars 2016 NAV Hjelpemiddelsentral Sør Trøndelag Hilde Rønning Seniorrådgiver/jurist REGELVERK HJELPEMIDDELOMRÅDET Bestiller-kurs 15.mars 2016 NAV Hjelpemiddelsentral Sør Trøndelag Hilde Rønning Seniorrådgiver/jurist AGENDA Saksgang Medlemskap Signatur Tvang Vilkår for rett til hjelpemidler

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN 1/5 BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 07.10.2010 N-201 10/13732 10/174656 Saksbehandler: Susan Berentsen/Trine Arvidsen Behandlingsutvalg Møtedato Saksnr. Sektorutvalg

Detaljer

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for Individuell plan -En veileder i utarbeidelse av individuell plan Forebyggende og kurative helsetjenester 2008 Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke

Detaljer

Samarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisningssykehjemmet Opplæringspakke rehabilitering

Samarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisningssykehjemmet Opplæringspakke rehabilitering Samarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisningssykehjemmet Opplæringspakke rehabilitering Anny S.Kvelland Liv Heddeland Berit Westbye Janne Lossius Mette

Detaljer

Avdeling for barnehabilitering Universitetssykehuset Nord-Norge spesialfysioterapeut Sissel Hotvedt psykologspesialist Berit Dahle

Avdeling for barnehabilitering Universitetssykehuset Nord-Norge spesialfysioterapeut Sissel Hotvedt psykologspesialist Berit Dahle Avdeling for barnehabilitering Universitetssykehuset Nord-Norge spesialfysioterapeut Sissel Hotvedt psykologspesialist Berit Dahle Oppfølging av barn og ungdom med nevromuskulære sykdommer, i Troms og

Detaljer

UNIVERSELL UTFORMING DE VANLIGSTE UTFORDRINGENE I UNDERVISNINGSBYGG

UNIVERSELL UTFORMING DE VANLIGSTE UTFORDRINGENE I UNDERVISNINGSBYGG UNIVERSELL UTFORMING DE VANLIGSTE UTFORDRINGENE I UNDERVISNINGSBYGG Berit Okstad, Asplan Viak Temaet universell utforming har fått stort fokus de siste årene, og det stilles stadig større krav til utforming

Detaljer

Funksjonsvurdering. Attføringsbedriftenes bransjestandard. Revidert august 2009

Funksjonsvurdering. Attføringsbedriftenes bransjestandard. Revidert august 2009 Funksjonsvurdering Attføringsbedriftenes bransjestandard Revidert august 2009 Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv ble inngått mellom regjeringen og partene i arbeidslivet høsten 2001 og

Detaljer

INFORMASJON OM STØTTEORDNINGER, RETTIGHETER OG MULIGHETER

INFORMASJON OM STØTTEORDNINGER, RETTIGHETER OG MULIGHETER St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim Psykisk Helsevern 0Barne-og ungdomspsykiatrisk klinikk Enhet for fagutvikling Lærings- og mestringssenteret INFORMASJON OM STØTTEORDNINGER, RETTIGHETER

Detaljer