BYARKITEKTUR / LØRDAG 14. JULI FÆDRELANDSVENNEN

Transkript

1 BYARKITEKTUR / I en serie over ti lørdager, vil God Helg ta for seg Gjennom øynene til en lokal arkitekt spør vi: Hva MULIGHETER: Kanskje kan man spille på den friheten som ligger i at man ikke har et sentrum fullt av gammel trehusbebyggelse og tillate seg å være litt løssluppen, mener sivilarkitekt Arne Åmland. Samtidig er det viktig å ivareta, utnytte og utvikle de perlene man faktisk har. Litt mer løsslupne 18 LØRDAG 14. JULI FÆDRELANDSVENNEN

2 eg arkitektur og byutvikling av de ti sørlandsbyene langs kysten, fra Flekkefjord til Risør. va er stygt og hva er pent? Hva burde vært annerledes? Velkommen til Lyngdal. Lyngdal er egentlig et stort kjøpesenter, sier kunstner og sivilarkitekt med et litt skrått smil. i Lyngdal FÆDRELANDSVENNEN - LØRDAG 14. JULI

3 byarkitektur UR-LYNGDAL: I Grøndokka, et steinkast unna det innerste sentrum av byen, ligger en rekke gamle trehus, blant annet Paulsens Hotell fra TEKST: TORBORG IGLAND FOTO: KJARTAN BJELLAND I gamle dager var Lyngdal et kryss langs en vei som gikk fra Farsund til Kristiansand. I dag er det Lyngdal som vokser. På begynnelsen av 1900-tallet lå det tre hus i et veikryss på Lyngdalssletta. Det gikk ei elv langs veien. Det gikk noen kuer på jordene. Etter hvert var det en driftig kar som bestemte seg for å etablere et bilverksted i krysset. Nå er det ingen kyr igjen på sletta, selv om det populære dyrskuet, Norges største landbruksmesse, som har vært holdt siden 1887, fortsatt holdes i Lyngdal hvert år, og selv om kua preger byvåpenet. Men det er desto mer industri og handel i Lyngdal. OG HER ER FORTSATT DRIFTIGE karer og kjerringer, skal vi dømme etter veksten i den relativt nyslåtte byen. I Listerregionen var det Lyngdal som økte mest i fjor, ifølge Statistisk sentralbyrå, og trolig vil innbygger nummer 8000 bli født eller flytte til byen i løpet av året. Bystatusen fikk den i Åmland har drevet egen arkitektpraksis i Lyngdal, Oslo og Kristiansand, men nå bor han fast på Belland og driver sitt arkitektkontor derfra. Han har også jobbet hos fylkeskonservatoren i Vest-Agder. Vi blir med ham på en runde i den lille, Hvorfor ikke bygge et glasstak over de mest sentrale gatene i Lyngdal? sivilarkitekt konsentrerte bykjernen. Kjøpesentre er vel ikke kjennetegnet ved sin estetikk, og symptomatisk nok Lyngdals estetikkutvalg er lagt ned. Her er det pluralime, et bymiljø sammensatt av mange former og uttrykk, sier Arne Åmland om byens arkitektur. I Lyngdal står funksjonalisme, skråtak og små og store vindusflater mot hverandre. Her har bilen sin selvfølgelige plass. TYPISK NOK BLE BYENS MILJØGATE åpnet med en bilkortesje gjennom sentrum, opplyser arkitekten. Kulturhuset og et parklignende torv midt i sentrum bidrar til den daglige trivselen. Men parkeringskjelleren under torvet er 1920-TALLET: Slik så det ut på Lyngdalssletta i Lyngdal var bare et veikryss, der veien mellom Farsund og Kristiansand møtte veien inn i landet. Det ble etablert et bilversted og det ble starten på veksten i Lyngdal. Byen vokser fortsatt. FOTO: PRIVAT 20 LØRDAG 14. JULI FÆDRELANDSVENNEN

4 GRELL KONTRAST: I hagen til den Berge gamle hovedgård til venstre er det bygget en dagligvarebutikk med en stor asfaltert parkeringsplass. I stedet kunne man hatt en park her, og gjenskapt den gamle alleen som gikk her. Et eksempel på at man ikke tar vare på de kvalitetene man har, ifølge Åmland. mindre brukt enn man skulle tro, ifølge Åmland. Det blir for usentralt, sier han. Folk vil helst parkere i dagen. Og utenfor inngangsdøra der de skal. OM BYEN IKKE ER PITTORESK, slik den tradisjonelle sørlandsbyen er pittoresk, er den funksjonell. Siden 1960 har kommunen hatt betydelig vekst. Det bærer arkitekturen preg av. Det er nemlig fra 1960-tallet og fram til i dag de fleste husene er bygget. I veikrysset der den første bebyggelsen kom, langs Grøndokka, hovedveien, ligger de gamle hvite trehusene på rekke og rad. Her finner man igjen noe av det gamle Lyngdal. På nordsiden av veien ligger blant annet Olsens hus fra 1700-tallet og Paulsens Hotell fra Dette er ur-lyngdal, forklarer Åmland. Med den økende trafikken på 1970-tallet, måtte hovedåren gjennom Lyngdal legges om. Veien ble lagt langs elva, utenfor sentrum. Dette vakte den gang sterk motstand hos de forretningsdrivende, som heller ville rive hus og utvide den eksisterende veien. Men i dag innser de nok at det var en fordel, tror Åmland. Sentrum er likevel lett tilgjengelig med bil. Man kunne gjort enda mer for å øke trivselen i gaterommet, ifølge Åmland. Lyngdal har sin egen estetikk, her er det litt dyrsku, litt western. Det skal vi ikke gjøre til noe negativt. sivilarkitekt HVORFOR IKKE BYGGE et glasstak over de mest sentrale gatene i Lyngdal? foreslår arkitekten. Det ville løfte Alleen, som sentrum kalles, og gjøre den langt hyggeligere og mer attraktiv for dem som bruker byen, mener han. Planene har vært fremmet, og man har kommet et stykke på vei med å gjøre byens hovedgate til en miljøgate, mer tilrettelagt for folk og med mindre trafikk. Men det gjenstår en hel del. Dette er byens aller viktigste punkt, mener Åmland. Her ligger byens kjøpesenter, integrert i sentrum, her er det en tetthet av ulike forretninger og tilbud. Byvandring i Lyngdal sentrum - her gikk vi 553 Grøndokka 43 Torggata Alleen Gamlevegen Stasjonsgata Berge Agnefestveien ULIKE EPOKER: Et funkisbygg signert Bjørn Schoder ved siden av eldre bebyggelse, midt i hovedgata. Kartagena/Statens Kartverk - Fædrelandsvennen FÆDRELANDSVENNEN - LØRDAG 14. JULI

5 byarkitektur HJERTET AV BYEN: Dette er byens miljøgate. Den kan Arne Åmland godt se for seg glassoverbygd! I SENTRUM LIGGER EN GAMMEL hovedgård, Berge gård, med en nyere kolonialforretning i skrikende blått, med en gedigen parkeringsplass praktisk talt i hagen til det gamle bruket. Hvorfor har man ikke heller sørget for å anlegge en park rundt gården? spør Åmland. Men kunne plantet en allé og fått tilbake noe av den gamle storheten. I stedet ser det ut til at lyngdølene er fornøyde bare de kan få en god butikk, sukker han. ARKITEKTEN ER KRITISK til byggeregimet. Det er for ubevisst, mener han. Selv om man ønsker å legge til rette for vekst i næringslivet, bør det kunne gå an å kombinere med en pietetsfølelse overfor de kvalitetene som faktisk ligger i det bebygde miljøet. Lyngdal har ingen tradisjon for bevaring. Her tar man mer hensyn til forretningslivet. Når vi har et sentrum som ikke har vernestatus, blir det lett for at man tar bit for bit. Om år er det bebygd, alt, tror Åmland. På vei tilbake til torvet og kulturhuset, gjennom Alleen, går vi forbi en rekke med det Arne Åmland kaller kvasisørlandske bygg. Det er store, trekledte bygninger, med vinduer med sprosser og saltak. Men de har ingen av kvalitetene som finnes i den gamle, bevaringsverdige sørlandsarkitekturen, ifølge arkitekten. Dårlige etterligninger har han liten sans for. Byens miljøgate ble åpnet med en bilkortesje gjennom sentrum. sivilarkitekt Disse er helt ute av målestokk. Da er det like greit å si: Vi vil ha et moderne Lyngdal, sier han. Og kanskje er det her potensialet i utviklingen av Lyngdals bymiljø ligger, ifølge arkitekten. Lyngdal har sin egen estetikk, her er det litt dyrsku, litt western. Det skal vi ikke gjøre til noe negativt. Kanskje kan vi heller tillate oss å være litt mer løsslupne her i Lyngdal enn i de andre sørlandsbyene. Kanskje bryr vi oss ikke så mye om at vinduene er litt forskjellige, sier arkitekt Arne Åmland. Kanskje er verdien i Lyngdal snarere et levende sentrum. torborg.igland@fvn.no KVASISØRLANDSK: I Alleen ligger en rekke store, trekledte bygninger, med motiver fra den gamle sørlandsarkitekturen. Disse er ikke vellykkede etterligninger, ifølge arkitekt Arne Åmland. Da er det like greit å si: Vi vil ha et moderne Lyngdal, sier han. EN RØFF ESTETIKK: Rekken med bygg fra nyere tid, med flate tak, har en egen, røff estetikk, ifølge Arne Åmland. Og kanskje skal man se mulighetene i nettopp dette miljøet når man bygger nytt, snarere enn å bygge noe som ligner på den gamle sørlandsbebyggelsen. 22 LØRDAG 14. JULI FÆDRELANDSVENNEN

6 INGUNN FOSS, ORDFØRER Hvis du ser bilder fra Lyngdal fra 1920, så var det ikke mange hus her, bare 17, på Lyngdalssletta. De fleste vil nok si at byen ikke er estetisk nydelig, men den er et avtrykk av sin tid, og sentrum fungerer godt når det gjelder handel. Dessuten har vi et kulturhus, som betyr mye for pulseringen i byen. Vi har leiligheter, vi har park og benker, og byen brukes mye av folk. Det vi kunne bli bedre på, er nok å ta enda bedre vare på de grønne lungene, og kanskje utsmykking av det offentlige rom, med spenstige installasjoner. Dessuten er gode parkeringsmuligheter svært viktig for de næringsdrivende. Folk ønsker å parkere i dagen, og nærme butikkene. Jeg synes vi har fått et trivelig sentrum etter hvert. Og vi skal ha respekt for de byggene vi har. EN PERLE: Et fint, gammelt murhus fra 1964, som huser en bokhandel. STEIN ERIK WATNE, PLANSJEF Et bysentrum skal være et godt sted å være. Her synes jeg Lyngdal har hatt en flott utvikling. Det viktigste grepet har vært å bygge kulturhus midt i sentrum, og et stort areal i parken foran rådhuset. Dette gir en følelse av åpenhet. Man kan stoppe opp og ta en prat og barn kan leke. Lyngdal har utviklet seg mye i løpet av de siste årene. Kommunedelplanen for Lyngdal sentrum, som ble vedtatt for perioden , har tenkt sentrumutvikling etter modell av den franske, europeiske og amerikanske bydel. Den «franske» bydelen er tenkt nede i områdene ved Rosfjord Strandhotell, hvor det er utviklet og tilrettelagt for turisme. Her ligger det nokså nybygde badeland, campingplass, hotell og flotte sandstrender. Rosfjord brygge- og turistanlegg skal videreutvikles som turiststed. I sentrum er det lagt opp til den «europeiske» byen, med handlegater, forretninger, kontorer og boliger. Lyngdal har relativt gode parkeringsmuligheter i sentrum. Nå er det også en større reguleringsplan under behandling for utbygging av Bergesletta, området sør for gamle Berge gård og Rema Her vil det i praksis bli lagt til rette for bygging av en ny bydel. I sentrum bygges også ny ungdomsskole. Skoleområdet ligger i samme området som stadion og idrettsanleggene og skal være bilfritt. På Rom, nordøst for sentrum, er det satt i gang store utbygginger. Dette er den «amerikanske» bydelen, med store butikker, hvor en skal kunne kjøre inn til butikken og gjøre større innkjøp. MØTEPLASS: Kulturhuset og rådhusparken midt i sentrum har gitt sentrum av Lyngdal en fin og mye brukt møteplass. Men parkeringskjelleren under torvet er mindre brukt enn man skulle tro, ifølge Arne Åmland. FOTO: ROAR GREIPSLAND LYNGDAL Navnet Lyngdal betyr den rolig dalen, etter elva Lygna, «den rolige». Byen ligger mellom Mandal og Farsund, og omfatter kysten mellom Grønsfjorden Lenefjorden i øst og Lyngdalsfjorden i vest, og heiområdene mot Hægebostad. Opprettet 1963 ved sammenslåing av tidligere Kvås, Lyngdal og Austad kommuner og deler av Spangereid kommune. By fra Lyngdal har en betydelig industri. Produksjon av trevarer er viktigst. Dypvannskai i Agnefest ved Rosfjorden. I jordbruket er det et mye husdyrhold. Antall innbyggere 1. januar 2012: Kommunens folketall avtok jevnt frem til 1930-årene (ca. 3700). Deretter hadde Lyngdal en svak vekst frem mot ca Siden har kommunen hatt betydelig vekst, med 5,0 prosent. Rundt 2/3 av befolkningen bor på Lyngdalsletta og i Lyngdal sentrum. KILDER: STORE NORSKE LEKSIKON KRISTEN N. DRAGLAND, EIER AV INTERIØRBUTIKKEN BAZAREN Lyngdal kjennetegnes ikke for sin fantastiske, ensartede arkitektur. Fremtidige bygg burde oppføres i en mer ensartet stil. For eksempel mer i retning av den nye sentrumsgården. Det første som turister ser etter når de ankommer en by er gågaten. Denne burde utvides og gjøres permanent i Lyngdal, med flere grønne lunger og steder der en kan sette seg ned og ta en hvil. Lyngdal sentrum kan også gjøres enda mer væruavhengig, ved å gjennomføre glasstakplanene over gågaten, gjerne i enda større omfang enn de skisserte planene. Parkering må legges under bakken, med skilting og oppganger ulike steder i sentrum. Parkeringen bør fortsatt være gratis, dette trekker folk. Vi burde anlegge en ringvei rundt sentrum, slik at det trafikale forbedres og Lyngdal blir en grønnere by. Dette øke trivselen for folk. Området mot elven må utnyttes bedre og knyttes tettere opp mot sentrum, for eksempel med mindre kafeteriaer, bakerier og spesialforretninger med utsikt mot elvebredden. Dette ville også gitt en tettere tilknytting til det fantastiske turområdet i nærheten av sentrum. Ellers er Lyngdal en fantastisk by å bo i. Sentrum er flatt og samlet, med flott park og kulturhus i fokus. Det er kort avstand til strand, badeland, idrettsanlegg og framtidig fornøyelsespark. Evnen til å tenke nytt og positivt er så absolutt tilstede. Til slutt: Hva med en kanal oppover Rosfjordsletta for å knytte Agnefest og båtturistene opp mot sentrum? Kanskje ikke til neste år, men... FÆDRELANDSVENNEN - LØRDAG 14. JULI