PS13/11Referatsaker. Side45

Transkript

1 PS13/11Referatsaker Side45

2 Kulturkontoret Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /1370 C03 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/5 Komitè for levekår STORMEN Bibliotek og Litteraturhus - Ungdomsmedvirkning som suksessfaktor for økt bruk og aktivitet Sammendrag Forprosjekt med målsetting å fremme søknad til Nasjonalbiblioteket om midler til nasjonalt pilotprosjekt Saksopplysninger Bodø kommune ved biblioteket og Kulturkontoret ønsker å ta tak i det potensial for utvikling av Stormen bibliotek og Litteraturhus som ligger i aktiv medvirkning fra ungdom. Vi har engasjert Lisbeth Glanfield som har ført denne i penn. Det ble søkt om prosjektmidler for utvikling av modell for ungdomsmedvirkning, og Nasjonalbiblioteket bevilget kr til et forprosjekt. I sin tildeling pekte de spesielt på at de ønsket: - beskrivelse av ungdomsmedvirkning som metode. - utprøving av møtet mellom musikk og litteratur. - kunnskap om hvilke strukturer og mekanismer som har virket så bra for ungdomsmusikkmiljøet i Bodø. Vurderinger Forprosjektet er nå gjennomført, og rapport foreligger. Den vil bli utdelt i møte. Forprosjektet danner grunnlaget for søknad til Nasjonalbiblioteket om midler til et nasjonalt pilotprosjekt over 4 år, der vi prøver ut «Bodømodellen» for ungdomsmedvirkning i det nye biblioteket og litteraturhuset. Forutsatt at vi får prosjektmidler settes prosjektet i gang i løpet av Prosjektet skal bestå av ulike tiltak med utgangspunkt i språk og litteratur, der ungdom rekrutteres inn og er aktive samarbeidspartnere i alle ledd. Vi skal utvide samarbeid mellom biblioteket og andre sektorer i kommunen Det skal ansettes prosjektleder til å koordinere prosjektet Vi skal måle resultater av prosjektet gjennom følgeforskning Side46

3 Det skal arrangeres årlige seminarer/konferanser i prosjektperioden, og prosjektet skal munne ut i en stor nasjonal konferanse Konklusjon Saken tas til orientering. Saksbehandler: Hege Ness Grøtterud Rolf Kåre Jensen rådmann Arne Øvsthus kommunaldirektør Side47

4 Fellesadministrasjonen, avdeling for oppvekst og kultur Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 13/6 Komitè for levekår Prosjekt Mangfold "Praktisk norsk-flere i arbeid" Sammendrag Prosjekt Mangfold er iverksatt gjennom samarbeid med IMDi og skal bidra til videreutvikling av de kommunale tjenestene med tanke på innvandrerbefolkningen. Prosjektarbeidet innebærer kompetanseoppbygging, tiltaksutvikling, planarbeid og samarbeid med lokalsamfunnet. Så langt har informasjonsbehov og oppvekstforhold vært i fokus. I 2013 er norskopplæring /yrkesrettet kvalifisering naturlige satsingsområder. Bakgrunn og historikk Befolkningsutviklingen i Bodø har over tid fulgt tendensene i resten av landet - Markant økning av utenlandsfødte, innvandrerandelen mer enn fordoblet i løpet av den siste 10-årsperioden - Flere innvandrere blir værende, mange generasjoner er representert, ulik botid i landet - Ikke bare flyktninger - økende arbeids- og familieinnvandring. Et internasjonalt studentmiljø ved Universitetet i Nordland er også en faktor i Bodø I 2011 inngikk Bodø kommune en samarbeidsavtale med Integrerings og mangfoldsdirektoratet (IMDi) om en styrket integrering og inkludering av innvandrere. Samarbeidsavtalen gjelder ikke bare bosetting og kvalifisering av flyktninger, men også utvikling på andre samfunnsområder av betydning for inkludering. Internasjonalisering og innvandring innebærer nye muligheter til verdiskaping, kulturutveksling og trivsel, men innebærer også noen utfordringer med tanke på språk, arbeidsmarked og levekår. Bodøsamfunnets tilnærming til mangfold vil være av stor betydning for framtidig utvikling. Prosjekt Mangfold er en felles satsing der både IMDi og kommunen innhenter erfaringer som kan bidra til positiv utvikling i flerkulturelle lokalsamfunn. Både offentlig og frivillig sektor har en rolle i dette arbeidet. For Bodø kommune innebærer det en lovpålagt og faglig begrunnet tilrettelegging av tjenestene med tanke på nye befolkningsgrupper. Kartlegging blant brukere og i organisasjonen har avdekket behov for tilpasset informasjon, tiltak for nye familier og arbeidsrettet kvalifisering. Disse faktorene har også politisk prioritet. Ut fra dette har fokus i prosjekt Mangfold vært - informasjon /Servicekontoret i oppvekst / Familiesenter i 2012 Side48

5 Kompetanse i organisasjonen, planutvikling og samarbeid med frivillig sektor må sees i et langsiktig perspektiv, men Servicetorget og Sentrum familiesenter har i løpet av kort tid klart å skape «ringer i vannet» både for seg selv og andre i førstelinja. Erfaringene fra dette arbeidet framkommer i vedlagt prosjektrapport. Satsingsområder i 2013 I 2013 innfører staten en ny tilskuddsordning for å øke kvaliteten og bedre resultatene i kommunenes integreringsarbeid. Noen kommuner med høy aktivitet i integreringsfeltet fyller kriteriene for å søke, og Bodø er en av dem. Det forutsettes at arbeidet er forankret i kommunens ledelse, inngår i et planmessig utviklingsarbeid og tverretatlig samarbeid. Vi regner dette som ivaretatt og søker IMDi om prosjektmidler også for I år skal det legges særlig vekt på opplæring i norsk og samfunnskunnskap, introduksjonsprogram og overgang til arbeid / utdanning. Prioriterte tiltak / målgrupper er bl. annet - Arbeidsrette innhold og organisering av norskopplæring - Sikre sammenheng mellom ulike tilbud av kvalifisering og opplæring - Styrke arbeidsretting av introduksjonsprogrammet - Få flere kvinner over i arbeid eller utdanning - Involvere arbeidsgivere og næringslivet i opplæring og kvalifisering Kriteriene matcher de behovene vi ser her i Bodø og utfordringer der stat, fylke og andre kommuner ønsker et samarbeid med oss. I 2013 er Bodø voksenopplæring ved en korsvei. Naturlig avgang i personalet og flytting til nye lokaler innebærer veivalg for en ny etappe. Skolen ønsker samfunnsaktiv undervisning og samhandling med andre aktører i Bodøsamfunnet, ikke minst med arbeidsgivere i privat og offentlig sektor. Et tverrfaglig familiesenter egner seg godt som arena for praktisk undervisning og kan også være en aktuell samarbeidspartner. Både flyktninger i introduksjonsprogram og andre innvandrergrupper kan profitere på skolens utviklingsarbeid. Forutsatt delfinansiering fra IMDi vil vi i 2013 iverksette prosjekt «Praktisk norsk flere i arbeid» Målet er å videreutvikle kvalifiseringstilbudet ved Bodø voksenopplæring slik at undervisningen knyttes tettere opp mot arbeids- og samfunnsliv. Parallelt med satsingen ved Bodø voksenopplæring vil det langsiktige mangfoldsarbeidet videreføres - spesielt med tanke på rekruttering, kompetanse og utvikling av ny samfunnsplan. Dette til komiteens orientering. Rolf Kåre Jensen rådmann Arne Øvsthus kommunaldirektør Saksbehandler: Torunn Skogstad Side49

6 Mf.rapp.des.12 PROSJEKT MANGFOLD I BODØ Statusrapport pr Side50

7 Prosjekt Mangfold i Bodø Status pr Bakgrunn Bodø kommune og IMDi har en 3-årig samarbeidsavtale om kunnskapsutvikling i arbeidet med Likeverdige Offentlige Tjenester (LOFT). I ettertid er denne avtalen utvidet og forsterket slik at den også favner bosetting, kvalifisering, kunnskaps- og lokalsamfunnsutvikling. I løpet av den siste 10-årsperioden er innvandrerandelen i Bodøbefolkningen mer enn fordoblet. Avtalt bosetting av flyktninger er bare ett av elementene i denne utviklingen. Antallet arbeids- og familieinnvandrere har økt betraktelig, asylmottak og et internasjonalt studentmiljø ved Universitetet er også sentrale faktorer. Kartlegging av de kommunale tjenestene har avdekket behov for tilrettelegging på flere områder. Vi ønsker å utvikle tjenester som på en god måte ivaretar brukere som kan ha språkproblemer, mangelfull systemforståelse og ikke-norske referanser. Dette er et langsiktig arbeid som har fått en start gjennom prosjekt Mangfold Målsetting - Videreutvikle Bodø kommunes tjenestetilbud slik at det i større grad ivaretar innvandrerbefolkningen. 1. Øke bevissthet og kompetanse blant de ansatte i Bodø kommune 2. Utvikle målrettede tiltak som kan bidra til et likeverdig tjenestetilbud for innvandrere 3. Støtte opp under aktiviteter som kan supplere det offentlige tjenestetilbudet 4. Lage plan for langsiktig mangfoldsarbeid i Bodø kommune 5. Videreutvikle tjenestene i Servicekontoret (2011)/ Sentrum familiesenter (2012) Forarbeid, aktiviteter og resultater i 2011 Innvandrer-representantene i bystyrets Dialogforum har gjentatte ganger påpekt utfordringer for nyankomne i møte med det offentlige. Frivillig hjelp fra landsmenn er ikke tilstrekkelig for å avhjelpe situasjonen. Kommunen har både et faglig og lovpålagt ansvar for å tilpasse informasjon og veiledning til alle brukere, også de med innvandrerbakgrunn. Ut fra dette var det naturlig å starte prosjektet med hovedfokus Side51

8 på informasjonstjenestene i det kommunale servicetorget. Aktiviteter, resultater og erfaringer i Mangfold 2011 er beskrevet i statusrapporten som ble oversendt IMDi ved årsskiftet. Mange planlagte og påbegynte tiltak er videreført i 2012 slik det går fram av prosjektsøknaden for år 2. Forarbeid, aktiviteter og resultater i 2012 Oppvekst og levekår er viktige satsingsområder i Bodø kommune. Tverrfaglighet, forebygging og tidlig intervensjon er grunnleggende verdier, og det pågår et omfattende utviklingsarbeid sammen med eksterne samarbeidspartnere. Utvikling av familiesenter har gjennom politisk forankring blitt bærebjelken i oppvekstarbeidet. Familiesenter er et tverrfaglig lavterskeltilbud med åpen barnehage, helsestasjon og andre relevante tjenester samlet - nå i drift i 4 av byområdene. En slik arena er spesielt hensiktsmessig for grupper og personer med et sammensatt hjelpebehov, noe som ofte er tilfelle for nyankomne innvandrere. Helsesøstertjenesten har gjennom praktisk erfaring synliggjort at mange familier i denne kategorien trenger forebyggende oppfølging og støtte. Risikofaktorer knyttet til levekår er de samme for alle Bodøværinger, men på noen områder er innvandrerbefolkningen spesielt utsatt. Det gjelder språk, nettverk, utdanning/arbeid og inntekt - faktorer som har stor betydning for barns oppvekst. Dermed er det av stor betydning at de kommunale tjenestene for familier har en utforming som ivaretar mangfoldet i Bodøsamfunnet. Ut fra dette har hovedfokus i prosjekt Mangfold 2012 vært «Oppvekst i innvandrerfamilier». Sentrum familiesenter har fått en spesiell rolle i utviklingsarbeidet ettersom mange innvandrere har bosatt seg i dette området. Arbeidsmål 1 - Kompetanse De ansattes tverrkulturelle bevissthet og kompetanse er en hovedfaktor i utviklingsarbeidet og flere virkemidler kan være aktuelle. Av etterspurte, planlagte og gjennomførte tiltak kan nevnes: - Kurs / konferanser Workshop IMDi / British council tema «Diversity» Erfaringsseminar IMDi / kommunene «Barn/unge/familier» Konferanse UDI / IMDi «Tvangsekteskap / Æresrelatert vold» Regionkonferanse IMDi nord «Mangfold er hverdagen» Nytt kurs for kommunalt ansatte i tverrkulturell kommunikasjon / bruk av tolk IMDi/Bodø kommune (utsatt til februar 2013) - Samarbeids- og nettverksmøter Møteplan til arbeidsgruppa i prosjekt Mangfold Møteplan til Samarbeidsavtalen mellom Bodø kommune / IMDi Side52

9 Kommunemøte «Vårres unga» - Fylkesmannen i Nordland Interkommunalt nettverk foreldrestøtte Bodø, Fauske, Meløy Informasjonsnettverk - Servicetorg, skole, barnehage, NAV, politi Samarbeid LOFT / mentorordning KUN / Steigen - Studieturer Til Tromsø kommune koordinator familiesenter, prosjektleder Mangfold og flyktninghelsesøster Til Trondheim og Heimdal leder Servicekontor og prosjektleder Mangfold Til Alna? (under planlegging) personalet i Sentrum familiesenter og prosjektleder Mangfold - Informasjon og veiledning i kommunale enheter Pådriverfunksjon IMDi og prosjektleder Veiledning i forhold til daglig drift IMDi og prosjektleder Videreformidling av forskning, rapporter og kurstilbud IMDi og prosjektleder Kontakt med nettverk og ressurspersoner IMDi og prosjektleder Arbeidsmål 2 - Utvikle målrettede tiltak - Servicetorget Prosjekt Mangfolds hadde hovedfokus på kommunal informasjon i Som forventet har det initiert prosesser som nå løper videre i daglig drift. Etablering av et tverretatlig informasjonsnettverk bidrar i særlig grad til det. Ny bevissthet om hva innvandrere kan trenge får fram nye tiltak og metoder: Skjermet veiledningsrom med tolketelefon og infomateriell Tilgjengelig publikums-pc Tilpasning av kommunens IT-portal (pågår) Brosjyre «Ny i Bodø» utviklet og oversatt til 14 språk. Videreutvikling planlagt Skjema for barnehagesøknader oversatt til engelsk Innvandrer i personalet på Servicetorget - Familiesenter Se arbeidsmål 5 Arbeidsmål 3 Samarbeid med frivillig sektor - Kontakt med Batteriet / Kirkens bymisjon Samarbeidsmøter - Oppfølging av initiativ fra Dialogforum Info om prosjekt Mangfold - rolleavklaring frivillighet / offentlig ansvar Støtte til Kafedialog på Internasjonalt Senter. Gjennomført av Dialogforum - Kommunal støtte til integreringstiltak i lag og foreninger Utvikling av kulturkontorets rutiner (pågår) Side53

10 Samarbeid med Nordland fylkeskommune ( integrerings- og tilflytterprosjekt) Det er utfordrende å bidra til langsiktighet i det integreringsarbeidet som foregår i organisasjonene. Mye av innsatsen er situasjonsbetinget og basert på ildsjelers engasjement, noe som trolig er et generelt trekk ved frivillig sektor. Det er behov for større grad av forpliktelse og forutsigbarhet, og økonomisk støtte fra det offentlige kan være et hjelpemiddel. Kriterier for slike støtteordninger krever innsikt både i organisasjonsliv og de særskilte behovene innvandrere kan ha. For kommunen blir det dermed et langsiktig arbeid. Arbeidsmål 4 - Planarbeid - Ny kommuneplan Med bakgrunn i plan- og bygningsloven skal det lages en ny kommuneplan i Bodø - nå med et bredt samfunnsperspektiv. Planen skal utarbeides i 2013, og det har vært viktig å sikre at mangfold ble en premiss i forarbeidet. Kommunens planstruktur vurdert ikke egen mangfoldsplan, men integrert del av samfunnsplanen i Bodø Levekår og befolkningsutvikling beskrevet i statusdokument politisk behandlet Innvandring som ressurs og utfordring beskrevet i utfordringsdokument politisk behandlet Organisasjonsplassering Mangfold diskutert i forhold til nytt kommunalt samfunnskontor - Nettverk og erfaringer Sarpsborg, Stavanger og Trondheim kontaktet Arbeidsmål 5 - Oppvekst og familiesenter Virksomheten i Sentrum familiesenter er i løpet av året blitt samlet under ett tak - i nye og hensiktsmessige lokaler. I den sammenhengen har både utforming og faglig profil stått på dagsorden, og det har vært et gunstig tidspunkt for å løfte fram mangfoldet i sentrumsbefolkningen. Det er stort engasjement i personalet på dette feltet, men praktisk og formell binding til tradisjonelle rutiner skaper utfordringer. Nye arbeidsformer basert på gruppeaktivitet er under utvikling. - Kartlegging og behovsanalyse i Sentrum familiesenter Spørreskjema i personalet Personalmøter - Administrativ og politisk forankring Presentasjon i møte med statsråden i Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet Side54

11 Presentasjon for ledere i OK- og HSavdelingen Statusrapport i komiteen for levekår Brukermedvirkning gjennom Dialogforum - Prosjektsamarbeid Prosjekt «Hør på oss» (Medvirkning for innvandrerbarn og unge), et ledd i Fylkesmannens fokus på barnekonvensjonene / «Vårres unga» Barn og unges samfunnslaboratorium (I Bodø innvandrerungdom som «forskere») Tvangsgifte / æresrelatert vold IMDi og RVTS, i Bodø ressursgruppa for vold i nære relasjoner. - Foreldreveiledning, lavterskeltilbud «Ny i Bodø» - Veiledningsgruppe for kvinner etter familiegjenforening Tilrettelagt fødselsforberedende gruppe (under planlegging) Interkommunalt samarbeid om ICDP-sertifisering vurderes - Nye enheter involvert Utekontakten, feltundersøkelse blant innvandrerungdom planlegges. Problemstilling under vurdering Grunnskolekontoret og to sentrumskoler - spesiell interesse for skolehjemsamarbeid i innvandrermiljø. Mulig satsing i skoleverket framover. Noen erfaringer fra 2011/12 -Ting tar tid Prosjekt Mangfold har en foreslått tidsramme på 3 år. Ambisjonen er å skape varig endring i organisasjonen, og da må både grunnleggende premisser og praksis i førstelinja utvikles. Ideelt sett bør likeverdige offentlige tjenester for innvandrere settes på dagsorden i hele organisasjonen. For å klare dette satser vi spesielt på noen prioriterte enheter der utfordringer og gode grep kan synliggjøres. Erfaringen viser at dette bidrar til bevissthet og positiv interesse hos andre, noe som gir nye muligheter for system- og kompetanseutvikling. Troverdig kollegaveiledning og praktiske eksempler stimulerer til gode prosesser som ikke er avhengige av ekstern prosjektstøtte. Dette er trolig en kritisk suksessfaktor når prosjekt Mangfold skal videreføres i ordinær drift. -«Forankring fryder» Varig endring i kommunale systemer krever grunnleggende forståelse og motivasjon, noe som ikke nødvendigvis kommer av seg selv. Prosjekt Mangfold er blitt tungt forankret gjennom faglige argumenter og politiske vedtak. Samarbeidsavtalen med IMDi har vært en viktig døråpner i denne prosessen. Administrativ oppslutning på alle nivå i organisasjonen er også nødvendig, dette for å sikre nødvendig prioritet når det praktiske arbeidet skal utføres. Erfaringer, planer og forslag må legges fram for ledere som legger føringer på aktivitet i de aktuelle enhetene. Både faglige Side55

12 forventninger og praktisk handlingsrom er en forutsetning for at mangfoldsarbeid skal få prioritet i førstelinja. Satsingen bør også synliggjøres i fag- og virksomhetsplaner. Aktiviteten i norske kommuner bygger på innspill fra ulike hold. Mange brukergrupper og samfunnsoppgaver skal ivaretas - på faglig grunnlag og innenfor økonomiske rammer. Det er derfor nødvendig med streng prioritering av fokus og tilgjengelige ressurser. Vi har derfor valgt å kanalisere mangfoldsarbeidet til vedtatte satsingsområder og igangsatte prosesser. I Bodø kommune prioriteres innsats i tilknytning til oppvekst og levekår/fattigdom høyt og det omfattende arbeidet med ny kommuneplan. -Medvirkning og samarbeid De ansattes motivasjon og eierforhold til prosessen er sentrale faktorer i ethvert utviklingsarbeid, også i prosjekt Mangfold. De kan formidle erfaringer fra førstelinja og ser best hva som skal til i egen virksomhet og på eget fagområde. Gode metoder og tiltak i mangfoldsarbeidet utvikles best i praktisk arbeid og kontakt med brukerne.. En slik tilnærming åpner også for verdifulle innspill fra de som er mottakere av kommunale tjenester. Et eksempel er familiesenterets satsing på foreldreveiledning - innledningsvis i ei kvinnegruppe for nyankomne. Denne gruppa besto av familiegjenforente og de etterspurte i særlig grad veiledning i forhold til svangerskap, fødsel og barsel. Dette så de i sammenheng med skolegang og framtidige jobbmuligheter både for seg selv og barna. For å treffe brukerne hjemme ble disse innspillene lagt til grunn for høstens aktiviteter. -Tverrfaglig kompetanse Den største utfordringen er å komme i gang. Ledere og medarbeidere må ha motivasjon og tid å sette seg inn i de mulighetene og utfordringene som ligger i mangfoldsfeltet. Det er lav terskel for positiv interesse, men først når grunnleggende forståelse er på plass etterspørres mer kunnskap og veiledning. Medarbeidere som skal motiveres for utviklingsarbeid har godt av å komme seg ut for å hente inspirasjon og faglig påfyll, gjerne ved å delta på relevante kurs og konferanser. Det gjelder i særlig grad i førstelinja der handlingsrom i hverdagen begrenses av omfattende brukerkontakt og forpliktende vaktsystemer. Studieturer til utvalgte steder og tiltak, gjerne organisert for samlet personalgruppe, gir felles visjoner og holdninger. Tverrfaglige nettverk med rom for erfaringsutveksling og felles opplevelser bidrar til gjensidig forpliktelse mellom profesjoner og etater. Dette fremmer et helhetlig tjenestetilbud som passer brukere med sammensatte behov for eksempel nyankomne innvandrere. De viktigste elementene i faglig utvikling ser imidlertid ut til å være veiledning og refleksjon over egen praksis. Både lederforventninger, ekstern veiledning og kollegastøtte kan bidra til faglig nysgjerrighet, kultursensitivitet og egenutvikling. Side56

13 -Inspirasjon og drahjelp I en hardt presset kommunal organisasjon med mange primæroppgaver kan utviklingsarbeid oppleves som en belastning, selv om det på sikt vil lette daglig drift. De som skal gjøre jobben trenger motivasjon, støtte og forventninger til resultater og framdrift. IMDi har vært svært viktig som pådriver og døråpner i prosjekt Mangfold. Den 3-årige samarbeidsavtalen med kommunen innebærer gjensidig forpliktelse på integreringsfeltet, og det har stimulert til nytenking og langsiktighet. Tilgang til nasjonale nettverk og aktivitet i andre kommuner har også vært viktig. Ikke minst har prosjektmidlene fra IMDi oppmuntret organisasjonen til å løfte blikket og tenke nye tanker. I de seinere år har integreringspolitikk og praksis hatt stor oppmerksomhet både nasjonalt og lokalt. Mye forskning blir publisert og drøftes i media og flere andre sammenhenger. Informasjonsmengden er så stor at det kan være krevende å være oppdatert på det som angår egen praksis. I prosjekt Mangfold har det vært en viktig oppgave å finne fram til relevant fagstoff og gjøre det tilgjengelig for de som skal gjøre jobben. Vi har erfart at tips om aktuelle publikasjoner og avisartikler blir godt mottatt og skaper interesse og refleksjon. Kobling mellom forskning og praktiske erfaringer er et godt utgangspunkt for utviklingsarbeidet i de kommunale tjenestene. Veien videre I søknadene til IMDi og politiske saksframlegg har prosjekt Mangfold en tidsramme på 3 år. Vår ambisjon er å utvikle nye innfallsvinkler, metoder og tiltak som kan videreføres innenfor vanlig drift. Prosjektet har en omfattende og ambisiøs målsetting der tidsfaktoren er viktig for å oppnå resultater som kan gi varig endring. Det langsiktige arbeidet med kompetanse, planer og lokalsamfunn skal fortsette i nye former og med nye vinklinger. På det nåværende tidspunktet er det naturlig å bruke erfaringene fra servicekontor og familiesenter til videreutvikling av andre tjenester. Vi har nå en bred gjennomgang av prosjektet både internt og eksternt. Tilbakemelding fra ulike enheter og avdelinger er et godt grunnlag for kommende veivalg. Det samme gjelder politiske signaler og føringer fra IMDi og andre samarbeidspartnere. Vi avventer utlysning av utviklingsmidler og vil komme tilbake til IMDi med søknad om prosjektstøtte for Bodø Torunn Skogstad, prosjektleder Mangfold Side57

14 Side58

15 Grunnskolekontoret Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /90 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/7 Komitè for levekår Tilsyn med skolene samlet rapport Saksopplysninger I tråd med bystyrevedtak i sak PS 12/122, er det gjennomført tilsyn med grunnskolene. En samlet rapport fra dette tilsynet/utviklingsbesøkene foreligger, og legges med dette fram for komitè for levekår. Rapporten legges i denne omgang fram til orientering. Funn og vurderinger ses i sammenheng med resultater og ressursbruk i egen sak for bystyret i mai Saksbehandler: Gisle Berg Rolf Kåre Jensen rådmann Arne Øvsthus kommunaldirektør Trykte vedlegg: Rapport fra tilsyn/utviklingsbesøk med grunnskolene, 2012 Side59

16 Rapport fra tilsyn/utviklingsbesøk med grunnskolene, 2012 Samlet rapport Bodø, februar 2013 Oppvekst og kulturavdelingen, grunnskolekontoret Side60

17 Side61 2

18 Innhold Rapport fra tilsyn/utviklingsbesøk...1 med grunnskolene, Samlet rapport...4 Bakgrunn...4 Helhetsvurdering...5 Veien videre...5 Funn, tolkninger og forslag...5 Oppsummering av tilsyn Fylkesmannen sitt tilsyn... 8 Vedlegg... 9 Spørsmål og fokusområder for tilsyn med skolene høsten Elevspørsmål til tilsynet Skolenes forberedelse til tilsyn/utviklingsbesøk Side62 3

19 Tilsyn/utviklingsbesøk med skolene høsten 2012 Samlet rapport Bakgrunn Bodø kommune er skoleeier. I tråd med opplæringsloven må skoleeier ha et forsvarlig system for å vurdere om og følge opp om kommunen lever opp til opplæringslovverket. Tilsyn kan ses i denne sammenheng. Denne rapport er en samlet rapport for skolene i Bodø kommune og den viser noen generelle trekk for hele systemet/skoleorganisasjonen. De enkelte skoler har fått en egen rapport. Tilsynet/utviklingsbesøk med skolene gjennomføres i år på bakgrunn av bystyrets vedtak i sak PS 12/122 Tilstand og ressursbruk i skolen Bystyret tar orienteringen om tilstand og ressursbruk i skolene til etterretning med følgende presiseringer: 1. Bystyret ønsker en grunnskole som leverer gode resultater. At det overordnet i høstens tilsyn tas utgangspunkt i de 3 overordnede satsningsområder (Livslang læring, ledelse og foreldresamarbeid) fra den kommende skolestrategi og at det gås i dybden innenfor målene (under satsningsområdene). Med dette som utgangspunkt ble årets tilsyn/utviklingsbesøk planlagt og gjennomført på en litt justert form i forhold til tidligere års tilsyn. I forkant av tilsyn/utviklingsbesøk leverte skolene et forarbeid til undervisningssjefen. Dette for å bidra til medskapende prosesser intern på skolene, bruke mindre tid på til «kontrollspørsmål» under selve besøket og disponere mer tid til fokus på skolens videre utviklingsmuligheter. Form og innhold for tilsynet/utviklingsbesøk i 2012 har vært drøftet i rektormøter, medbestemmelsesmøte og møte med Kommunalt foreldreutvalg Bodø (KFUB) De enkelte tilsyn/utviklingsbesøk ble gjennomført av to representanter for Oppvekst- og Kulturavdelingen, samt en rektor fra en annen skole. I tillegg til skoleledelsen, ble det gjort intervjuer med lærere, elever, foreldre og tillitsvalgte. I etterkant av tilsyn/utviklingsbesøk, får den enkelte skole en rapport som oppsummerer forarbeid, observasjoner og råd i forhold til skolens videre utvikling. Skolens ledelse legger fram og drøfter denne med ledergruppe, medbestemmelse, elevråd og FAU. Oppsummeringen er delt inn i fire områder - Helhetsvurdering - Mangler og feil som bør rettes opp raskt - Råd i forhold til videre arbeid med skoleutvikling - Andre råd Bruk av rapporten fra utviklingsbesøkene: Denne rapporten konkluderer med mulige tiltak for videre utvikling av Bodøskolene og vil samtidig være en del av grunnlaget for politiske sak om tilstand og ressursbruk i skolene som kommer til bystyret i mai Side63 4

20 Helhetsvurdering De ulike fokusområdene er samlet i en skjematisk oversikt som vedlegg til denne rapport. Noen av de generelle inntrykkene er: - At det er engasjerte ansatte som viser lyst og vilje til fortsatt utvikling. - At skolene generelt sett har høy kvalitet i gjennomføring av undervisning og i møte med elevene og det er en økende grad av systematisk utvikling av skolene. - At de foreldre og elever vi møter på tilsynene er generelt veldig godt fornøyde med sin skole og kommer med konstruktive innspill til videre utvikling. - At vi møter elever som er mer bevisste i forhold til innhold og mål for undervisningen. - At det rundt på skolene er mange gode praksiseksempler som kan inspirere og bli spredt til andre skoler i kommunen. - At variasjon i metoder i undervisningen og fokus på elevaktiv læring fortsatt kan utvikles ennå mer. - At så godt som alle de formelle ting på plass som antall av SU-møter, medarbeidersamtaler, elevråd, skolemiljøutvalg, arbeidsmiljøutvalg osv. Veien videre - Erfaringer og observasjoner fra utviklingsbesøkene, vil bli aktivt benyttet til erfaringsdeling og refleksjon på ledermøter og temamøter for skoleledere. Da spesielt med utgangspunkt i «de gode eksempler». - De skoler som gjennom utviklingsbesøket har fått «pålegg» om utbedringer i rutiner eller drift, følges opp av grunnskolekontoret. - Erfaringene fra utviklingsbesøkene tas med inn i grunnskolekontorets videre arbeid med implementering og gjennomføring av «skolestrategien for » og kompetansehevingsplanen som er under utarbeidelse pr. februar Funn, tolkninger og forslag Tilsynet ble gjennomført for femte gang. De aller fleste skolene gir tilbakemeldinger om at de opplever tilsyn/utviklingsbesøkene som veldig nyttige. Det anbefales at ordningen med tilsyn/utviklingsbesøk videreføres. Overveielser til videre utvikling av tilsynet/utviklingsbesøk: - Dagens form/gjennomføring er svært ressurskrevende og vi ser på muligheten for å videreutvikle et helhetlig kvalitetssystem, som kan bidra til like høy kvalitet, men noe mindre ressurskrevende. - Kan og skal tilsynets fokusområder kobles tettere på Bodø kommune sine satsningsområder? - Kan og skal vi ha færre fokuspunkter for det enkelte tilsyn for å komme ennå mere i dybden? Side64 5

21 Oppsummering av tilsyn 2012 Tema Generelt Oppfølging Utvikling, faglig og sosialt. I forhold til skolenes bruk av resultater, ser vi fortsatt noe ulik praksis blant skolene. Noen bruker resultatene aktivt i arbeidet med å videreutvikle skolen, mens andre i mindre grad bruker resultatene. Av de som bruker resultatene aktivt, ser vi økt fokus på systemnivå. (undervisningsmetoder, gruppesammensetning osv.) Spesielt kartleggingen i matematikk ser ut til å medfører endringer i undervisning og møte med elevene. Tas opp som tema på rektorsamlinger. Dele de gode eksempler, men samtidig stille krav og forventninger til skoleledere om aktiv oppfølging av både faglig og sosial utvikling hos elevene. Alle skoler har fått lisens til utvidet versjon av kartleggingsverktøyet Vokal. Vil trolig oppleves som mer «matnyttig» for lærer og skole. Kursing i bruk av utvidet versjon av Vokal Elevaktiv læring, innovative arbeidsformer, tverrfaglighet og samarbeid ut over skolen. Ser også at vurderingsprosjektet har gitt resultater. Vi opplever at de elever vi møter er mer beviste i forhold til både innhold og mål for undervisningen. Elevundersøkelsen: De fleste skolene har gjennomfører undersøkelsene, men det er noe ulikt i forhold til bruk og involvering/prosesser i etterkant. Mye av læringsarbeidet er fortsatt styrt av tradisjonell undervisning med utgangspunkt i læreboka. Mange skoler har startet prosesser og planarbeid i forhold til elevaktive arbeidsformer og tverrfaglige opplegg, men mangler fortsatt litt i forhold til å få det helt ut i møtet med eleveen. Opprette tidsplan med frister for gjennomføring, inkl. tilbakemelding når resultatene er drøftet med personalet, elever og FAU/SU. Større fokus på skolens samfunnsmandat for å begrunne endringer i hvordan vi organiserer læringsarbeidet. Trekke fram de gode eksempler slik at andre kan lære av disse. På rektormøter og samlinger. Utfordre skolene til en bevisst bruk av ulike læringsarena, tverrfaglige og praktisk Side65 6