Forebygging av alkoholbruk blant ungdommer i Nord-Norge Implementering og evaluering av Unge & Rus. Et pilotprosjekt.

Transkript

1 Forebygging av alkoholbruk blant ungdommer i Nord-Norge Implementering og evaluering av Unge & Rus. Et pilotprosjekt. rapport 11: 2009

2 2 Rapport 11: 2009 RBUP Nord

3 RBUP Nord rapport nr Tittel Forebygging av alkoholbruk blant ungdommer i Nord-Norge. Implementering og evaluering av programmet Unge & Rus. Et Pilotprosjekt. Prosjektleder Roman Koposov Forfattere Fredrik Wang Jørgensen Frode Adolfsen Monica Martinussen Roman Koposov Oppdragsgiver Helsedirektoratet Elektronisk arkivkode Antall sider 21 ISBN Dato Sammendrag Pilotprosjektet Unge & Rus har vært en del av prosjektet Modelldistrikt, som har foregått i samarbeid med seks kommuner i Nord-Troms. Pilotprosjektet Unge & Rus har sett på hvilket forhold ungdom i Nord- Troms har til alkohol, deres alkoholvaner, holdninger osv. (Resultatene som fremkom i denne studien viste at omtrent halvparten av ungdommene ved 8. klassetrinn hadde drukket alkohol). Evalueringen har gitt noen svar i forhold til målsetningene som Unge & Rus programmet har. Ungdommenes holdninger til alkohol for sine jevnaldrede endret seg til en litt mindre positiv holdning fra før til etter programmet. Om RBUP Nord Regionsenter for barn og unges psykiske helse, region nord (RBUP Nord) er et av fire regionale kompetansesentre, og har som oppgave å utvikle, kvalitetssikre og forvalte kunnskap om barn og unges psykiske helse. Senteret er tilknyttet Universitetet i Tromsø, og organisert under Institutt for klinisk medisin ved Det helsevitenskapelige fakultet ved Universitetet i Tromsø. Rapport 11: 2009 RBUP Nord 3

4 innholdsfortegnelse FORORD...4 UNGE & RUS...5 Pilotprosjektet Unge & Rus...6 METODE...7 Deltakere...7 Spørreskjema - Elever...7 Spørreskjema - Lærere...9 Prosedyre...9 RESULTATER...10 Alkoholbruk Holdninger til alkohol...15 Sannsynlighet for å drikke...15 Kunnskap om alkohol...16 FORVENTNINGER OM ALKOHOL OG PROBLEMER/SKADER ASSOSIERT MED ALKOHOL...16 Skole og familie...16 Tilbakemelding fra elevene på spørreskjemaet...17 DISKUSJON...18 Svakheter Oppsummering REFERANSER Rapport 11: 2009 RBUP Nord

5 forord Denne studien er et resultat av samarbeid mellom RBUP Nord, Ko-rus Nord og ungdomsskoler i kommunene; Skjervøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen og Storfjord. Vi vil takke Ko-rus Nord, for opplæringen av Unge & Rus som er gitt til lærerne i de nevnte kommunene. Vi vil også takke administrasjonen og lærerne ved skolene som deltok i dette pilotprosjektet. En stor takk rettes til elevene som har deltatt i studien og svart på våre spørreskjema. Uten dem ville det aldri blitt noen pilotstudie. Tromsø, oktober 2009 Rapport 11: 2009 RBUP Nord 5

6 unge & rus Europeiske studier viser at misbruk av alkohol er blant de alvorligste risikofaktorene for unges helse og utvikling (DuRant, Smith, Kreiter, & Krowchuk, 1999; Fergusson, Boden, & Horwood, 2009). Epidemiologiske studier av alkoholbruk viser at en stor andel ungdommer starter å drikke i svært ung alder (Berggren & Nystedt, 2006). Forskning viser at frekvensen av alkoholbruk øker spesielt i alderen år både for gutter og jenter, og i de fleste landene ser man den største økningen for aldersgruppen år (Currie, Gadhainn, Godeau. Roberts, Smith, Currie, Picket, Richter, Morgan & Barnekow, 2006). I Norge er rusmiddelbruk også et stort samfunnsproblem med alkoholbruk som en av de mest vanlige faktorer for helseproblemer blant unge (Rossow & Bø, 2003; Strandheim, Holmen, Coombes, & Bentzen, 2009). En undersøkelse blant ungdom i Norge viste at det gjennomsnittlige konsumet hadde steget fra 3,04 liter ren alkohol i året i 1996, til hele 4,83 liter i 2007 (SIRUS, 2007). Skolen spiller en viktig rolle i barn og unges oppvekst og er en viktig arena for forebygging av alkoholbruk. Unge & Rus er et rusforebyggende tiltak med fokus på barn og unges holdninger til alkohol. Tiltaket er et skolebasert program som har som mål å forebygge bruk av alkohol blant 13 åringer i ungdomsskolen. Unge & Rus programmet kombinerer både klasseromsundervisning og interaktive oppgaver. Programmet består av tre deler, med konkrete målsetninger for hver av dem. For elevene skal programmet bidra til å: - Utvikle kunnskaper og evne til å tenke kritisk om bruk av alkohol - Styrke holdningene mot bruk av alkohol - Styrke ferdigheter til å si nei til rus - Utsette alkoholdebut For lærere skal programmet bidra til å: - Styrke lærernes faktiske og erfarte kompetanse som verdiformidlere - Styrke kontakten mellom skolen og hjemmet 6 Rapport 11: 2009 RBUP Nord

7 For foreldre skal programmet bidra til å: - Styrke fellesskapet mellom foreldre/foresatte - Styrke foreldres/foresattes autoritet til å sette grenser overfor barnas utprøving av rusmidler - Styrke foreldres/foresattes kompetanse til å snakke med barna sine om bruk av rusmidler Pilotprosjektet Unge & Rus Pilotprosjektet Unge & Rus i Nord-Troms har vært en del av prosjektet Modelldistrikt, som har foregått i samarbeid med seks kommuner i Nord-Troms (Adolfsen & Martinussen, 2009). Målsetningen med Modelldistriktsprosjektet har vært å utvikle og fremme god samhandling og godt faglig innhold i det forebyggende psykiske helsearbeidet. Gjennom kartlegging av behov i kommunene ble det besluttet å tilby skoler opplæring i Unge & Rus og å foreta evaluering av programmet i de skolene som ønsket å delta i forskningsprosjektet. Unge & Rus gjennomføres i flere norske kommuner (Oslo, Narvik, Tromsø, Alta, Larvik, Haugesund, m.fl.) og programmet er anbefalt for implementering fra Helsedirektoratet (Nordahl, Gravrok, Knudsmoen, Larsen, & Rørnes, 2006), men det forutsettes imidlertid at det implementeres etter retningslinjer fra et tidligere program, Ungdom og alkohol (Wilhelmsen, 1997). Evalueringen og anbefalningen av Unge & Rus har vært omdiskutert og det er i tillegg gjort en del endringer i programmet fra Ungdom og Alkohol. Det var derfor nødvendig å foreta en ny evaluering av effekten av Unge & Rus. Før hovedstudien blir gjennomført har vi valgt å gjennomføre en pilotstudie av Unge & Rus for å prøve ut spørreskjema og gjøre erfaringer med implementering av programmet. Hovedstudien er tenkt gjennomført i Oslo og en annen kontrollkommune i perioden Rapport 11: 2009 RBUP Nord 7

8 Målet med pilotprosjektet har vært å undersøke hvordan spørreskjemaet har fungert blant elevene, i tillegg til å kartlegge de ulike praktiske utfordringene som opplæring og gjennomføring av Unge & Rus medfører for skolene. Resultatene fra pilotprosjektet vil bli brukt som grunnlag for hovedstudien og for den endelige utforming av spørreskjemaet som skal anvendes. Resultatene vil også benyttes for å beregne hvor stort utvalg som trengs i hovedstudien. Resultatene vil også gi oss kunnskap om forekomst av alkoholbruk og faktorer som er relatert til alkoholbruk blant Nord-norske ungdommer. 8 Rapport 11: 2009 RBUP Nord

9 metode Deltakere Pilotstudien involverte 130 elever og 30 lærere fra ungdomsskolene i Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Storfjord og på Skjervøy. Ungdommene som deltok i studien var mellom 12 og 14 år, og gikk på 8. klassetrinn. En av skolene valgte å være med i prosjektet uten å gjennomføre Unge & Rus programmet. Denne skolen hadde et svært travelt program for året og hadde derfor ikke kapasitet til å delta som intervensjonsklasse. Vi valgte derfor å ikke inkludere dem i evalueringen av prosjektet. Det dreide som om 30 elever, noe som er for lite til å gjøre analyser med denne gruppen som kontrollgruppe. Utvalget med elever bestod av 56 % gutter og 43 % jenter som deltok i Unge & Rus. Spørreskjema - Elever To ulike spørreskjema ble brukt i denne undersøkelsen, en for pre-test og en for post-test. Siden et av målene ved denne pilotstudien var å undersøke hvor anvendelig spørreskjemaet var for å måle endringer i alkoholvaner omhandlet de fleste spørsmålene dette temaet. Vi samlet også inn informasjon om en rekke veldokumenterte risikofaktorer som er forbundet med ungdoms alkoholbruk. Spørsmål om som omhandlet kunnskap om alkohol, holdninger og forventninger ble også inkludert i spørreskjemaet. Spørreskjemaet inneholdt spørsmål som tidligere har blitt brukt i den store norske undersøkelsen Ung i Norge 2002 (Rossow & Bø, 2003), fra spørreskjemaet implementert av SIRUS i 2004 fra studien Ungdom og Alkohol (SHDir, avdeling rusmidler, 2002), i tillegg flere andre spørsmål utviklet til denne undersøkelsen for å kartlegge relevante bakgrunnsvariabler, skoleforhold og elevenes erfaringer med Unge & Rus programmet. Bakgrunnsvariabler. Alle elevene ble spurt om kjønn, alder, klassetrinn, hvem de bodde sammen med, hvilket land deres foreldre var født i, foreldrenes yrkesstatus, og et spørsmål vedrørende familiens økonomi. Rapport 11: 2009 RBUP Nord 9

10 Alkoholbruk. Elevene ble spurt om tidligere alkoholbruk generelt, og alkoholbruk det siste året spesielt. I de tilfeller de svarte ja ble elevene bedt om å svare på spørsmål som angikk hvor ofte de drakk og hvor mye. Problemer og skader assosiert med alkohol. Elever som rapporterte at de hadde drukket i løpet av de siste året, ble spurt om hvor ofte de hadde opplevd ulike problemer relatert til drikking av alkohol (kastet opp, gjort hærverk og/eller blitt utsatt for vold). Holdninger til alkohol. Elevene ble spurt hva de mente om at ungdommer drakk eller ikke drakk alkohol. De ble også spurt hva de mente om at eldre elever, som gikk i 9. og 10. klasse, drakk alkohol. Forventninger om alkohol. Elevene ble spurt om deres forventninger til effekten av alkohol. De ble spurt om sosiale forventninger som om det blir morsommere når man drikker, om alkohol smaker godt og at ungdom blir snillere når de har drukket alkohol. Videre ble de spurt om hvor vidt det stemmer at ungdom finner på spennende ting når de har drukket, om plager forsvinner og om ungdom føler seg mindre alene når man drikker alkohol. Tilgjengelighet. For å kartlegge hvor tilgjengelig alkohol er for unge mennesker ble elevene spurt om hvor enkelt det var å få tak i alkohol. Evne til å si nei. Elevene ble spurt hvor enkelt de syntes det var å si nei til å drikke om de ble tilbydd alkohol. Foreldreinvolvering. Elevene ble spurt om hva de trodde foreldrene deres ville synes om de fikk vite at de hadde drukket alkohol, og om foreldrene hadde snakket med dem om farene forbundet med alkohol. De som hadde rapportert at de hadde drukket i løpet av det siste året ble spurt om foreldrene visste om dette. Venner. Elevene ble spurt om hva de trodde vennene ville synes om de drakk alkohol. 10 Rapport 11: 2009 RBUP Nord

11 Skole, familien. På en fempunktskala fra stemmer ikke i det hele tatt til stemmer helt ble elevene bedt om å svare på utsagn knyttet til skole og familie. Spørreskjema Lærere Lærerne ble spurt om i hvor stor grad foreldrene var en del av skolens alkoholforebyggende arbeid. Lærere ble også bedt om å vurdere innholdet i Unge & Rus og forberedelsene som ble gjort i forkant av implementeringen av Unge & Rus. Prosedyre Våren 2008 inviterte vi ungdomsskolene fra kommunene i Modelldistrikt til å delta i pilotprosjekt Unge & Rus med opplæring og påfølgende evaluering. Høsten 2008 gjennomførte 30 lærere en todagers opplæring gitt av Kompetansesenter for Rus Nord (Ko-rus Nord). Tre skoler gjennomførte Unge & Rus i klassene høsten 2008, mens fire klasser gjennomførte opplegget januar og februar Spørreskjema ble sendt ut ved tre anledninger, før oppstart av Unge & Rus i klassene, rett etter og cirka fire måneder etter opplegget var avsluttet. Hovedelementene i studien kan skisseres slik: 1. T I pre-test av elevenes drikkeatferd, holdninger og forventinger til drikking ved baseline i tillegg til sosiokulturell bakgrunnsvurdering. 2. T II Unge & Rus gjennomføring i klassene. 3. T III post-test I. Elevenes drikkeatferd, holdninger og forventninger til alkohol. 4. T IV post-test II. Elevenes drikkeatferd, holdninger og forventninger til alkohol. Spørreskjema ble sendt til lærerne i de aktuelle klassene der hver elev fikk sin konvolutt med spørreskjema for utfylling. Hver elev fikk et ID nummer slik at det ble mulig å sammenligne elevenes svar før og etter gjennomføring av Unge & Rus. Ferdig utfylte skjema ble returnert i en frankert konvolutt til RBUP Nord. I alt 136 elever fikk tilsendt spørreskjema. I alt 6 ungdommer svarte ikke av ulike grunner. Rapport 11: 2009 RBUP Nord 11

12 Prosjektet ble godkjent Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk samt av Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD). Etablering av kontakt med skolene. Før studien ble satt i gang var to representanter fra RBUP-Nord i møter med de deltakende skolene. Disse møtene ble brukt til å presentere prosjektet og innholdet i spørreundersøkelsen. Etter å ha møtt elevene ble det avholdt møte med rektor på skolen og kontaktlærer for de ulike klassene. Her ble prosedyren for å samle inn skriftlig samtykke fra elever og foreldre/foresatte gjennomgått, i tillegg til at man gikk gjennom spørsmålene i spørreskjemaet slik at lærer hadde mulighet til å hjelpe elevene med utfyllingen. Informasjon til elever, foreldre og foresatte. Skolene arrangerte også foreldremøter i tilknytning til Unge & Rus slik at foreldre kunne få besvart sine spørsmål angående studien. Skolene distribuerte et informasjonshefte til alle elevene som skulle leveres til foreldre og foresatte. Informasjonsheftet inneholdt en kort beskrivelse av bakgrunnen til studien, og hvordan studien ville bli utført. Det ble informert om at deltakelse i studien var frivillig, og at deltakerne kunne trekke seg om de ønsket. Informasjonsheftet inneholdt et skriftlig samtykkeskjema til foreldre/foresatte og elev. 12 Rapport 11: 2009 RBUP Nord

13 resultater Alkoholbruk På spørsmålet Har du noen gang drukket alkohol? svarte 55 % av elevene ja, og 45 % nei (Figur 1). Det var ikke en signifikant forskjell mellom gutter og jenter når det gjaldt å drikke alkohol, 56 % av guttene og 51 % av jentene oppga at de hadde drukket alkohol. Svarene på spørsmålet kan ha blitt oppfattet ulikt blant ungdommene. Det å ha drukket alkohol kan også forstås som å bare ha smakt en slurk alkohol. På den måten er ikke svarene pålitelige nok når det gjelder hvor mange ungdommer som har drukket en viss mengde alkohol. Dette spørsmålet vil bli presisert bedre i det endelige spørreskjema til hovedstudien. Har du noen gang drukket alkohol? (N = 100) Nei 45 % Ja 55 % Figur 1. Fordeling av elever som har drukket alkohol. Elevene som hadde svart ja på spørsmålet om de hadde drukket alkohol, ble også spurt om de noen gang har drukket så mye at de har blitt fulle i løpet av de siste 12 månedene. På dette spørsmålet svarte 67 % av elevene at de ikke hadde vært beruset eller full (Figur 2). Det var heller ikke på dette spørsmålet noen signifikante kjønnsforskjeller. Rapport 11: 2009 RBUP Nord 13

14 Har du noen gang drukket så mye alkohol at du har vært beruset (full)? (N = 54) 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Nei, aldri 1 gang 2-3 ganger 4-10 ganger mer enn 10 ganger Figur 2. Oversikt over elver fra 8. klasse som har drukket seg full Elevene som hadde rapportert at de hadde drukket alkohol fikk spørsmål om hvor mye de hadde drukket i løpet av det siste året. Resultatene er presentert i Figur 3. Mengde alkohol konsumert det siste året (N = 54) 32 % Aldri drukket det siste året 50 % 18 % En halvliter pils/ ett glass vin/ ett lite glass brennevin Mer enn en halvliter pils/ ett glass vin/ ett lite glass brennevin Figur 3. Rapportert alkoholkonsum blant elever i 8. klasse. 14 Rapport 11: 2009 RBUP Nord

15 Gjennomsnittsalderen for å ha drukket alkohol første gang var 11 år. Av de elevene (N = 54) som hadde drukket alkohol svarte 33 % at de hadde drukket 1-5 ganger i løpet av de siste 12 månedene, og 17 % svarte at de hadde drukket mer enn 1-5 ganger. Det var 50 % som ikke hadde drukket noen glass alkohol i løpet av de siste 12 månedene. På spørsmål om de noen gang har blitt så full at de ikke kunne stå oppreist svarte 98 % at dette aldri hadde skjedd, og 2 % svarte at det hadde skjedd én gang. Elevene som rapporterte at de hadde drukket alkohol, fikk spørsmål om hva de trodde foreldrene og venner syntes om de fikk vite at de hadde drukket ett glass alkohol. Resultatene er presentert i Figur 4. Hva ville vennene dine ha syntes om de fikk vite at du hadde drukke ett glass alkohol? (N = 66) Hva ville dine foreldre ha syntes om de fikk vite at du hadde drukket ett glass alkohol? (N = 70) 80 % 90 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 10 % 0 % Negativ Nøytral Positiv 0 % Negativ Nøytral Positiv Figur 4. Evaluering av foreldres og venners synspunkter til at elevene drakk ett glass alkohol. De fleste elevene trodde altså at foreldrene ville vært negative til deres alkoholbruk, mens venner i stor grad ville vært nøytrale. Elevene ble også stilt spørsmålet om foreldrene hadde snakket med dem om farene ved ungdoms alkoholbruk. På dette spørsmålet svarte 85 % av elevene at foreldrene hadde snakket om dette en eller flere ganger. Fordelingen er presentert i Figur 5. Rapport 11: 2009 RBUP Nord 15

16 Har foreldrene dine snakket med deg om farene ved ungdoms alkoholbruk? (N = 98) 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Nei, aldri Ja, det har hendt Ja, flere ganger Figur 5. Antall elever som oppga at foreldrene har snakket med dem om alkohol. Elevene ble også spurt om hvor lett det ville være for dem å få tak i øl eller vin. Resultatene er presentert i Figur 6. Hvis du vil få tak øl eller vin, hvor lett ville det vært for deg? (N = 99) Umulig 13 % Vanskelig 48 % Lett 39 % Figur 6. Oversikt over hvor lett elevene syntes det var å få tak i øl eller vin. 16 Rapport 11: 2009 RBUP Nord

17 Holdninger til alkohol Elevene i 8. klasse fikk ulike spørsmål om hvilke holdninger de selv hadde og hvilke holdninger de trodde andre i klassen hadde til å drikke alkohol. Resultatene viste at elevene hadde en mer positiv holdning til å drikke alkohol før Unge & Rus enn rett etter intervensjonen. Endringene var signifikante. Elevene fikk de samme spørsmålene om deres holdninger til alkohol omtrent 4 måneder etter at programmet var avsluttet i klassene. Da viste svarene at holdningene hos elevene var tilbake på nivået som det var før intervensjonen (se tabell 1). Svarene var signifikant fra pre-test til post-test I og posttest I til post-test II. Vi kan forstå dette som om at intervensjonen har hatt et kortsiktig effekt på ungdommenes holdninger til alkohol. Tabell 1. Holdninger til å drikke alkohol blant 8.klassinger, før og rett etter at intervensjonen, og fire mnd. etter intervensjonen. N = 86. Pre-test, Post-Test I Post-Test II F (p-verdi) M (SD) M (SD) M (SD) Holdninger til å 2.3 (0.9) 2.1 (0.9) 2.3 (0.9) 3.1 (.02) drikke I 8.klasse Spørsmålene ble besvart på en skala fra 1= nei, helt galt, til 5= Ja, helt ok. Jo høyere skåre desto mer positiv holdning til alkoholbruk. Sannsynlighet for å drikke Elevene ble bedt om å vurdere sannsynligheten (1 = helt usannsynlig og 7 = helt sannsynlig) for at de kom til å drikke i løpet av de neste tre månedene. Det var en liten signifikant økning i sannsynlighet mellom pre- og posttest I. Ved post-test II var gjennomsnittet gått noe tilbake igjen. Resultatene er presentert i Tabell 2. Man kan diskutere om endringen skyldes at elevene er noe eldre ved post-test og at det er vanlig at ungdom blir mer opptatt av alkohol etter hvert som de blir eldre. Det er stor variasjon i svarene noe som også kan tyde på at spørsmålet kan ha blitt oppfattet forskjellig blant ungdommene. Rapport 11: 2009 RBUP Nord 17

18 Tabell 2. Resultater for elevenes vurdering av sannsynlighet for å drikke i løpet av de neste tre månedene, ved pre-test, post-test I og post-test II. N = 86. Pre-test, Post-Test I Post-Test II F (p-verdi) M (SD) M (SD) M (SD) Sannsynlighet for å drikke i løpet av 2.26 (1.7) 2.54 (1.8) 2.43 (1.7) 3.4 (.04) neste 3 mnd. Jo høyere skåre desto høyere sannsynlighet for å drikke i løpet av neste tre måneder. Kunnskap om alkohol På spørsmål om deltakelsen i studien gav elevene mer kunnskap om hvilken virkning alkohol har, svarte 63 % av ungdommene at programmet i noen eller i svært stor grad hadde gjort dette. Foreldreinvolvering Vi analyserte sammenhenger mellom foreldreinvolvering og ungdommenes alkoholbruk før og etter intervensjonen. Det var det ingen signifikante sammenhenger hverken før eller etter arbeidet med Unge & Rus på spørsmål om foreldrene hadde snakket om farene ved alkohol og ungdommenes rapportering av hvor ofte og hvor mye de har drukket. Forventninger om alkohol og problemer/skader assosiert med alkohol Når det gjaldt ungdommenes forventninger til alkohol før og etter intervensjonen var det ingen signifikante endringer. De samme tendensene gjaldt for problemer og skader assosiert med alkohol. Heller ikke på disse spørsmålene var endringene statistisk signifikante før og etter intervensjonen. Fire måneder etter programmet var avsluttet ga de samme resultatene som rett etter intervensjonen. Skole og familie Elevene fikk ulike spørsmål som angikk skolehverdagen og familieforhold. Det var noen sammenhenger i rapportering av alkoholbruk hos elevene og hvordan de rapporterte ulike forhold angående skole og familie. Elevene som svarte at de hadde drukket alkohol, rapporterte at de fulgte dårligere med i klassetimene (r = -.29, p < 0,01), de rapporterte at de, i mindre grad enn de som ikke hadde drukket, fulgte lover 18 Rapport 11: 2009 RBUP Nord

19 og regler (r = -.38, p < 0, 01), de trodde ikke at klasselæreren syntes de var en av de flinkeste elevene (r = -.24, p < 0,01), og de følte, i mindre grad enn de som ikke hadde drukket, at de hadde klare regler hjemme (r = -.19, p < 0, 01). Tilbakemelding fra elevene på spørreskjemaet Ved post-test I var det noen spørsmål til elevene om selve spørreskjemaet. Elevene skulle gi tilbakemelding på hva de syntes om formuleringene eller om spørsmålene var vanskelige å svare på, om det var noen spørsmål de ikke likte og om de syntes det var noen spørsmål som manglet. I tillegg kunne elevene kunne komme med andre kommentarer til spørreskjemaet som de syntes var relevant. Totalt var det 70 elever som ga oss tilbakemelding om ulike deler av spørreskjemaet. På spørsmål om det var noen av spørsmålene i spørreskjemaet som vanskelig å forstå eller uklare mente et flertall, (N = 27), at spørreundersøkelsen var lett å forstå og at spørsmålene var gode. Spørsmålene om forventinger til alkohol var den spørsmålsrekken flest elever rapporterte som vanskelig å forstå (N = 12). Denne spørsmålsrekken inneholdt en rekke utsagn om forventinger til å drikke alkohol, hvordan det er å være full og hvordan alkohol påvirker ulike opplevelser. Elevene skulle vurdere hvor godt eller hvor dårlig de ulike utsagnene stemte for dem. Begrunnelsene for at disse spørsmålene var vanskelig gikk på at mange av ungdommene ikke hadde drukket alkohol og følte de derfor ikke hadde mulighet til å gi en vurdering. Det mest problematiske utsagnet som ble rapportert var alkoholholdige drikker smaker godt. Bakgrunnen for disse spørsmålene var å kartlegge hvilke forventninger ungdom, som har drukket og ungdom som ikke har drukket, har til alkoholens virkning på kroppen i tillegg til hvilke forventninger de har om de emosjonelle endringene. Rapport 11: 2009 RBUP Nord 19

20 Elevene fikk spørsmål om de syntes det var noen spørsmål som manglet eller som burde vært tatt med i en slik undersøkelse. Her var det mange gode forslag til nye spørsmål, slik som spørsmål vedrørende: - Om man liker alkohol? - Om foreldrene lar barna smake alkohol når de er tilstede? - Om man tror man blir mer populær hvis man drikker alkohol? - Hvordan man tror det er å være beruset? - Hvilken alder hver enkelt elev har bestemt seg for å drikke? Mange av disse spørsmålene er relevant i forhold studiens problemstilling og vil bli vurdert tatt med i hovedstudien. 20 Rapport 11: 2009 RBUP Nord

21 diskusjon Skolen med lærere og foreldre er sentrale aktører i arbeid med ungdoms holdninger til bruk av alkohol. Ungdom oppholder seg mye av tiden på skolen der vennskap knyttes og påvirkning mellom ungdommer skjer. Studien har kartlagt hvorvidt elever på 8.trinn har drukket alkohol, hvilke holdninger og forventninger de har til alkohol. Videre litt om de har intensjoner om å drikke, hvor lett/vanskelig det er å få tilgang på alkohol og litt om hvordan de opplever seg selv i hjem og skole. Evalueringen har gitt noen svar i forhold til målsetningene som Unge & Rus programmet har. Ungdommenes holdninger til alkohol for sine jevnaldrede endret seg til en litt mindre positiv holdning fra før til etter intervensjonen. Det var en veldig god svarprosent (95,6 %) i denne studien. Dette mener vi det er flere grunner til. For det første brukte vi mye tid til å knytte kontakt med de ulike skolene for å presentere prosjektet. På den måte kunne vi sikre oss at alle parter hadde fått god og dekkende informasjon om prosjektets innhold og utføring. Dette mener vi har bidratt til at gjennomføringen av prosjektet ble svært vellykket og at svarprosenten ble høy. For det andre prøvde vi å holde en kontinuerlig kontakt med skolene mens prosjektet foregikk slik at skolene kunne få besvart de ulike spørsmålene de måtte sitte med underveis. På denne måten unngikk vi misforståelser og kunne veilede skolene gjennom prosjektet slik at de fikk gjennomført Unge & Rus. Svakheter En svakhet med studien er at det var ganske få elever som var tilgjengelig til å delta i intervensjonen Unge & Rus (N = 100). For å kunne si noe om Unge & Rus har gitt noe effekt i forhold til elevers evne til å tenke kritisk om bruk av alkohol og deres ferdigheter til å si nei til alkohol er vi avhengige av at et større utvalg av klasser og skoler prøver ut programmet samt et forskningsdesign med kontrollgruppe. Noen av spørsmålene har ikke vært gode nok, og vil bli endret i hovedstudien. Det er interessant å få svar fra elevene selv om deres forhold til alkohol. Samtidig kan bruk av spørreskjema gi en del feilkilder fordi det kan være store forskjeller i leseferdigheter. I tillegg kan det være ungdommer som har svart på en sosialt ønskelig måte, og at de har rapportert det de tror ville være normalt å rapportere (Merrell, 2003). Nye studier bør suppleres med informasjon fra lærere og foreldre for å gi kunne best mulig svar på om målsetningene til Unge & Rus oppfylles. Rapport 11: 2009 RBUP Nord 21

22 En annen svakhet ved denne pilotstudien er mangelen på kontrollgruppe. Med en kontrollgruppe ville vi hatt en bedre design for å studere effekter fra intervensjonen Unge & Rus og være mer sikker på at eventuelle forskjeller skyldes intervensjonen og ikke andre forhold. I denne pilotstudien har vi valgt å ikke rapportere svarskjemaene vi fikk fra lærerne. Svarprosenten var svært lav (14 %) noe som ikke gir grunnlag for statistiske analyser. I hovedstudien vil det bli viktig å rekruttere flere lærere til å svare da disse rapportene vil være en viktig del av evalueringen av Unge & Rus. Oppsummering Vi kan si at spørreskjemaet som ble brukt i pilotstudien har fungert relativt bra basert på tilbakemeldingene fra ungdommene. Likevel ser vi at enkelte spørsmål bør bli mer spesifikke, for eksempel knyttet til om de har drukket og om de planlegger å drikke i nær fremtid. På spørsmålene om kontroll skal spørreskjema utvikles, fordi det er knyttet til ungdommenes evne til å si nei til alkohol, noe som er en av hovedmålsetningene med Unge & Rus. Praktisk kan vi si at implementeringen har fungert. Vi fikk god kontakt med lærerne som har vært direkte involvert i programmet, noe som bidro til høy svarprosent og engasjement rundt temaet ungdom og alkohol. I hovedstudien blir det viktig å få med svar fra lærere og foreldre for å få en helhet i holdninger og normer knyttet til alkohol. For å få frem en reel effekt av programmet Unge & Rus må vi inkludere flere skoler, kontrollskoler og en lengre oppfølging av ungdommene gjennom ungdomskoletiden. Erfaringene med Unge & Rus studien i Nord-Troms tilsier at å arbeide med holdninger til alkohol kan være et viktig element i forebygging av alkohol blant ungdom. Sammen med holdninger vil ungdommers intensjoner og evne til å si nei til alkohol være prediktorer for senere alkoholbruk. Denne pilotstudien viste at for å øke kvaliteten på evalueringen av intervensjonsprogrammet Unge & Rus må man sikre seg at flere lærere besvarer undersøkelsen og at foreldre deltar i evalueringen av programmet. Det er også viktig å anvende et kontrollgruppedesign slik at man med større sikkerhet kan si at eventuelle endringer skyldes det aktuelle programmet og ikke andre faktorer. Studien viste at halvparten av 13 åringene har prøvd alkohol, noe som tilsier at Unge & rus programmet er høyst relevant for denne aldersgruppa. 22 Rapport 11: 2009 RBUP Nord

23 referanser Adolfsen, F., & Martinussen, M. (2009). Modelldistrikt Nord-Troms. Tromsø. RBUP Nord. Universitetet i Tromsø. Berggren, F., & Nystedt, P. (2006). Changes in alcohol consumption: an analysis of self-reported use of alcohol in a Swedish national sample and Scandinavian Journal of Public Health. 34, Bryhni, A. (2007). Rusmidler i Norge. Oslo. SIRUS. Currie, C., Gadhainn, S.N., Godeau, E., Roberts, C., Smith, S., Currie, D., Picket, W., Richter, M., Morgan, A., & Barnekow. V. (Eds.). (2006). Inequalities in young people s health. Health Behavior in School-Aged Children international report from the survey. Scotland: University of Edinburgh. DuRant, R. H., Smith, J. A., Kreiter, S. R. & Krowchuk, D. P. (1999). The relationship between early age of onset of initial substance use and engaging in multiple health risk behaviors among young adolescents. Archives of Pediatrics & Adolescent Medicine, 153, Fergusson, D. M., Boden, J. M., & Horwood, L. J. (2009). Tests of causal links between alcohol abuse or dependence and major depression. Archives of General Psychiatry, 66, Merrell, K. W. (2003). Behavioral, social, and emotional assessment of children and adolescents. Mahwah, NJ: Lawrence. Erlbaum. Nordahl, T., Gravrok, Ø., Knudsmoen, H., Larsen, T. M. B., & Rørnes, K. (2006). Forebyggende innsatser i skolen. Oslo: Sosial- og Helsediretoratet. Pape, H., & Rossow, I. (2007). Farlig fyll: Overstadig fyll og problemer knyttet til alkoholbruk blant ungdom. Tidsskrift for ungdomsforskning, 7, Rossow, I., & Bø, A. K. (2003). Metoderapport for datainnsamlingen til Ung i Norge Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA). Rapport 11: 2009 RBUP Nord 23

24 Strandheim, A., Holmen, T. L., Coombes, L., & Bentzen, N. (2009). Alcohol intoxication and mental health among adolescents - a population review of 8983 young people, years in North-Trøndelag, Norway: the Young- HUNT Study. Child and Adolescent Psychiatry and Mental Health, 3, 18. doi: / Wilhelmsen, B. U. (1997). Development and evaluation of two educational programmes designed to prevent alcohol use among adolescents. Doktorgradsavhandling. Universitetet i Bergen. 24 Rapport 11: 2009 RBUP Nord

25 Rapport 11: 2009 RBUP Nord 25

26 Maldesign: Norbye & Konsepta AS Utgitt av RBUP Nord. Bestilling: Universitetet i Tromsø RBUP Nord 9037 Tromsø post.rbup@uit.no rbupnord.uit.no ISBN