Fakultet for Visuell Kunst Kunstakademiet

Transkript

1 Fakultet for Visuell Kunst Kunstakademiet Kvalitetsrapport 2010 Plan 2011

2 OM FAKULTETSRAPPORT og -PLAN I fakultetsrapport og -plan oppsummerer dekanen sentrale utfordringer og tiltak. Vurderinger om studieprogrammene baseres på tilbakemeldinger fra studieledere i Studierapport og -plan. Vurderinger om læringsmiljø baseres på tilbakemeldinger fra semesterevalueringen. Fakultetsrapport og -plan diskuteres på fakultetets ledermøte. Studentrepresentanter inkluderes i disse diskusjonene. Rapporten leveres sammen med det årlige budsjettforslaget for fakultetet. BEMERK - NYTT I ÅR Som oppfølging fra etatsstyringsmøte med departementet legges i år mer vekt på å få frem strategiske vurderinger og kvalitetsvurderinger - både når det gjelder rapport og plan. Det er litt flere tabeller i år enn tidligere. Disse tabeller følger opp departementets ønske om styringsparametre. Se nærmere om begrunnelser for disse parametre i klassifiseringsprosjektet Blomsten her (se BC407A573EE) Alle studierapporter og plan skal leveres som vedlegg til fakultetsrapport og plan. INNHOLDSFORTEGNELSE 0. Innledning - kort oppsummering Utdanning Studietilbud Kvalitet i utdanningen Internasjonalt utdanningssamarbeid Kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning Stipendiater Kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning Formidling og samfunnskontakt Formidling Samfunns- og næringsutvikling Organisasjon og ledelse Ressursforvaltning Arbeidsliv og arbeidsmiljø Økonomiforvaltning Samarbeid og arbeidsdeling Budsjettprioriteringer Forsidebilde: (kort tekst om forsidebilde) Kunsthøgskolen i Oslo - Kvalitetsrapport 2010 Plan Kunstakademiet side 2

3 0. Innledning - kort oppsummering Oppnådde resultat i 2010 stor og stabil søknadsmasse til både BA (3% økning) og MA (7% nedgang) uteksaminering av 20 BA- og 19 MA studenter stabilisering av læringsmiljø (også via stabilisering av arbeidsmiljø) gjennomføring av to større FoU-prosjekter (Paviljong og Urban Images) godt rekrutteringsgrunnlag til faglige stillinger Vesentligste utfordringer i 2011 Fastholde Kunstakademiets eget fagfelt fine art og videreutvikle utdanning og forskning innen eget fagfeltet etter samlokalisering. Fysiske rammer: tilgang til egnede lokaler for å dekke studieprogrammenes behov, herunder galleri, prosjektrom til studentarbeid og fellesrom til praksisbasert undervisning; byggmessig tydeliggjøring av Kunstakademiet som egen faglig enhet innen Kunsthøgskolen, herunder sammenhengende undervisningslokaler inkl. på gulvplan. Studieplanrammer: evaluering og revidering av BA- og MA studieprogrammene, herunder vurdering av 5 årig studieløp, både i forhold til dagsaktuelle faglige krav og nye krav i kvalifikasjonsrammeverket. Kompetanse: styrking av utstillingsbasert undervisning med kuratorkompetanse styrking av undervisning i kunsthistorie med relevant kunsthistoriekompetanse. supplering av fast, Oslo-basert lærekrefter med utenlandsk kompetanse strategisk integrering av stipendiater i øvrig FoU satsing Formidling: styrket formidling av Kunstakademiets faglige ressurser, inkl. undervisningsaktivitet og FoU aktivitet, via internett og trykkete publikasjoner. Samarbeid, nettverk: strategisk utbygging av nettverk og samarbeid med relevante fagmiljøer i Norge og utlandet. Rekruttering: opprettholde og styrke rekrutteringen til studiet, særlig til MA Kunsthøgskolen i Oslo - Kvalitetsrapport 2010 Plan Kunstakademiet side 3

4 1. Utdanning Universiteter og høyskoler skal tilby utdanning av høy internasjonal kvalitet som er basert på det fremste innen forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap. 1.1 Studietilbud Høyskolen skal utdanne kandidater med høy kompetanse med relevans for samfunnets behov. Målsetning Rekruttering Kunsthøgskolen skal gjennom rekrutteringen nå de fremste talentene og aktivt sikre mangfold i søkermassen. Potensielle søkere skal få god informasjon om Kunsthøgskolen og om hvert enkelt fagområde. Søkere skal vurderes ut i fra fastsatte kriterier for det enkelte studieprogram. Kunsthøgskolens samlede studentmasse skal reflektere en variert og allsidig bakgrunn og et bredt nasjonalt og internasjonalt mangfold. Studieportefølje Studiene skal gi høy kunst- og designfaglig kompetanse. Studiene skal kvalifisere studentene til å møte profesjonsnivået. Masterstudiene skal gi kunstnerisk kompetanse på høyeste nivå og kvalifisere til opptak i Det nasjonale programmet for kunstnerisk utviklingsarbeid eller relevante doktorgradsprogrammer. Nøkkeltall - resultat og ambisjon Utvikling i studenttall og kandidattall 2010 resultat Studieprogram BA MA Total (måltall Kunnskapsdepartement) opptak 2011 stud. Tall kand. tall 2011 ambisjon stud. tall kand. tall 2012 ambisjon stud. tall kand. tall Styringsparameter* Resultat Ambisjonsnivå Antall kvalifiserte søkere pr studieplass BA BA 449/23=19,5 BA 420/21 = 20 MA 140/21 = 6,6 Minste antall søkere pr studieplass til hvert enkelt BA program BA 418/21=20 MA 110/20=5,5 BA 405/21=19,5 MA 114/21=5,5 BA 417/21=20 MA 106/21=5 19,5 Ca 20 19,5 20 BA 420/21 = 20 Minste antall søkere pr studieplass til hvert enkelt MA program Ca 5,5 5,5 5,5 5 MA 140/21 = 6,6 *Alle søkere er kvalifiserte; søkere har i varierende grad gode kvalifikasjoner Rapport Vurdering av måloppnåelse og kvalitet Rekruttering Kunsthøgskolen i Oslo - Kvalitetsrapport 2010 Plan Kunstakademiet side 4

5 Generelt stabil og tilfredsstillende søkermengde. BA Markant overvekt av kvinnelige søkere (258) i forhold til menn (159). Stor andel søkere fra Norden, spesielt Sverige. Fortsatt stor mengde ukvalifiserte norske søkere direkte fra videregående skole. 5 utenlandske søkere ble tatt opp hvorav 1 utenfor Norden. MA Markant overvekt av kvinnelige søkere (71) i forhold til menn (35). Viss nedgang i total antall søkere, inkl. BA kandidater som søker seg videre til MA programmet. 3 utenlandske søkere ble tatt opp hvorav 2 utenfor Norden. Ingen utvekslingsstudenter tatt inn høst 2010 av hensyn til utfordringene knyttet til flytting/samlokalisering. Studieportefølje Gir en generell utdanning av fagområdet fine art (billedkunst) samt anledning til fordypning innen ulike medier og kunstneriske tilnærmingsmåter. Etter- og videreutdanning Mange etterutdanningstilbud men begrenset tilbud innen videreutdanning. Plan 2011 Rekruttering Fortsatt annonsering i norsk og utenlandske medier for å nå kvalifiserte søkere, spesielt ikke-nordiske søkere til MA; Kunstakademiets websider lett tilgjengelige og med adekvat innhold på engelsk. BA Nåværende rutiner for praktisk opptak opprettholdes, tidsrammen kortes ned til 5 dager. MA Opptaksintervjuer skal opprettholdes. Mer offensiv, målrettet rekruttering av ikkenordiske søkere. NB For å oppnå ønskelig internasjonal søkermasse må Kunstakademiets websider og semesterplaner foreligge på engelsk. Vurdere fremtidige konsekvenser av økt konkurranse fra andre norske kunstutdanninger med høgskolestatus. Studieportefølje Studieporteføljen skal forsatt representere en generell utdannelse i fine art (billedkunst), må styrkes og ajourføres snarere enn utvides. Betegnelsen på grader som tildeles skal endres i henhold til gjeldende internasjonal standard for tilsvarende utdannelser: Bachelor of Fine Arts (BFA) og Master of Fine Arts (MFA) (fremfor Bachelor of Arts (BA) og Master of Arts (MA) som i dag). Etter- og videreutdanning Åpne tilbud bør opprettholdes og markedsføres mer aggressivt; økning i videreutdanningstilbud problematisk innen dagens bemanningsrammer. Kunsthøgskolen i Oslo - Kvalitetsrapport 2010 Plan Kunstakademiet side 5

6 Et alumni-program med utdanningstiltak konkret rettet mot tidligere studenter ved Kunstakademiet bør vurderes. Risikovurdering Risiko Sannsynlighet Konsekvens Kunstakademiets offentlige profil etter Middels Dårlig søkermasse samlokalisering svekkes MA-program oppfattes som lite attraktivt for 3. BA studenter Middels Kunstakademiets 5 årige utdanningsløp fraksjoneres Mangelfull informasjon om studiet på engelsk Middels Velkvalifiserte søkere fra utlandet søker ikke (gjelder særlig MA) 1.2 Kvalitet i utdanningen Høyskolen skal tilby et godt læringsmiljø med undervisnings- og vurderingsformer som sikrer faglig innhold, læringsutbytte og god gjennomstrømning. Målsetning Undervisningen Studieplaner og emnebeskrivelser skal utformes slik at læringsmål, innhold og vurderingskriterier er tydelige. Undervisningen skal være basert på kunstnerisk utviklingsarbeid eller forskning. Undervisningen skal gi studentene rom for individuell faglig utvikling. Det skal være fortløpende vurderinger som sikrer studentenes læringsutbytte. Studentene skal gjennomføre sine studier på normert tid. Kommunikasjon og samarbeid Det skal legges til rette for god kommunikasjon og informasjonsflyt mellom ansatte, studenter og ledelse på kunsthøgskolen. Det skal være kanaler som sikrer at alle blir hørt i saker som påvirker arbeidsplasser og studiehverdagen. Det skal stimuleres til samhandling, medbestemmelse og meningsutveksling i formelle og uformelle møteplasser for å bidra til et godt læringsmiljø. Helse, miljø og sikkerhet Kunsthøgskolen skal ha et åpent og inkluderende læringsmiljø og legge tilrette for studenter og ansatte med spesielle behov. Det skal være nulltoleranse for trakassering og mobbing. Det skal foreligge sikkerhetsinstrukser for alle verksteder. Det skal foreligge retningslinjer for etikk og for mobbing. Ansatte og studenter skal ha god kjennskap til relevante HMS forhold og til hvordan brudd på retningslinjer skal rapporteres. Lokaler, verksteder og utstyr Undervisningslokaler, verksteder og utstyr skal utvikles i henhold til faglige behov. Kunsthøgskolens ressurser skal i prinsippet være tilgjengelige for samtlige studenter og ansatte. Bibliotek Biblioteket skal være et ressurs- og kompetansesenter for høgskolens undervisning, forskning og utvikling. Studieadministrasjon Studieadministrasjonen skal være en service- og informasjonsenhet for fakultetene, studenter, fagansatte og gjestelærere. Studieadministrasjonen skal samarbeide nært med studieledere om planlegging og gjennomføring av programmene. Nøkkeltall - resultat og mål Styringsparameter Resultat Ambisjonsnivå Kunsthøgskolen i Oslo - Kvalitetsrapport 2010 Plan Kunstakademiet side 6

7 Antall nye studiepoeng per egenfinansiert student per år *Antall studenter per undervisnings-, forsknings-, og formidlingsstilling (ekskl. ikkeundervisende studieleder og dekan, ekskl. timelærere*). DBH registrerte studenter Gjennomføring i henhold til avtalte utdanningsplaner Studenttilfredshet læringsmiljøundersøkelse (skala 1-6) Deltakerprosent i studentenes semesterevaluering BA 57,1 MA 54,3 108 / 9,3 = 11,6 103 / 10,4 = 9,9 105 / 10,1 = 10,4 107 / 10,8 = 9,9 60 (21 kandidater av 21 opptatte studenter) 9,2 (som i 2010, men midlertidig styrking med 1,2 åremål, samt 0,6 åremål overført teknisk produksjon) 34% >34% *Årlig endring skyldes prioritering fra timelærere til fastlønn, styrket faglig ledelse og vakanser. Rapport Vurdering av måloppnåelse og kvalitet Undervisning og vurderingsformer Målsetning Den faglige rammen for Kunstakademiets undervisning er billedkunst/ fine art. Undervisningen skal gi generell kompetanse innen nyssnevnt fagområde, samt dagsaktuell spisskompetanse innen fagområdets ulike konseptuelle tilnærmingsmåter. Undervisning i teknikker og materialer er derfor underordnet i utdanningens faglige rammer. Rekruttering forutsetter grunnkompetanse med hensyn til teknikker og materialer. Undervisningstilbudet som helhet dekker et bredt omfang av kunstneriske medier og tilnærmingsmåter innen samtidskunst/ fine art ; omfanget er en konsekvens av 1) definerte kunstfaglige ansvarsområder; 2) generell- og spisskompetanse blant de som til en hver tid er ansatte (de fleste på åremål), samt gjestelærere. Undervisningen er organisert for å kunne tilby både oversikt og dybdeforståelse. Undervisningens spesifikke innhold og form er i stor grad bestemt av de enkelte professorenes faglige ståsteder. Dette gir fleksibilitet og sikrer både aktualitet og mangfold i undervisningen; til gjengjeld er det en utfordring å lage en stabil, flerårig plan for studietilbudet, gitt 1) samtidskunstens stadig skiftende fokuspunkter; 2) Kunstakademiets forskningsbasert undervisning og en lærerstab i åremålstillinger med individuelle faglige ståsteder; 3) målsetningen om å ta utgangspunkt i hver students individuelle forutsetninger og bistå dem i å danne seg sin egen kunstneriske plattform. Undervisningstilbud nye behov og etterspørsel Det er generelt stor etterspørsel etter nåværende tilbud, bare unntaksvis få påmeldte. Dette gir svært begrensede muligheter til interne omprioriteringer. Samtidig er det både større etterspørsel på enkelte områder enn det Kunstakademiet kan tilby, og ytre forhold som stiller nye krav til en utdannelse i fine art : Det er konstatert vesentlige svakheter i studentenes kontekstuell forståelse av sitt kunstneriske arbeid både mht. nyere og eldre kunsthistorie. Dette kan bl.a. skyldes manglende undervisning i kunsthistorie på forskolene og forsterking av en selvbekreftende orientering mot egen generasjon, påvirket bl.a. av nye medier og egne distribusjonskanaler med kunstnerstyrte utstillingssteder eller salonger. Større etterspørsel på tegneundervisning enn nåværende personalressurs på 20% stilling. Interessen for low tech uttrykksformer, spesielt tegning, har vokst i de siste årene, der nye studenter vil videreutvikle sin bakgrunnskompetanse i bl.a. tegneserier, animasjon og street art (ikke nødvendigvis DaVinci - apropos kunsthistorie). Fortsatt svakheter (se Rapport og Plan 2009) i studenters forståelse av sitt arbeid utenfor atelierkontekst dvs. i forhold til fysisk utstillingsrom, i offentlighet og i samarbeid med kuratorer. Behovet for økt bevissthet om og erfaring med Kunsthøgskolen i Oslo - Kvalitetsrapport 2010 Plan Kunstakademiet side 7

8 utstillingspraksis/iscenesettelsen av eget arbeid har økt i de siste årene, gitt kuratorens økte rolle som medskaper og kunstneres økte bruk av offentlig rom som arbeidsfelt. 22 studentutstillinger gjennomført vår 2010 på eget galleri; 10 studentutstillinger gjennomført høst 2010, nedgang pga. manglende tilgang til egnede utstillingslokaler på Seilduken. Paviljong -prosjektet gjennomført som mulighet for utstillingspraksis i åpen offentlig sammenheng. Mulighet for utstillingspraksis også på studentdrevet galleri One Night Only vår 2010; flyttet til Unge Kunstneres Samfund høst 2010 pga. manglende lokaler på Seilduken. For å skape stabilitet i lærerkollegiet, og i daglig drift av Kunstakademiet (planlegging/undervisnning/veiledning), har det vært et personalpolitisk mål i å prioritere Oslo-baserte kunstnere. Målet er oppnådd, men prioriteringen har minket tilførselen av utenlandsk kompetanse og mangfoldet i undervisningen. Risikoen er at både kunstutdanningens langsiktige målsetninger og konkret innhold mister internasjonalt perspektiv. Behovet for utenlandsk kompetanse dekkes delvis av gjestelærere. Vurderingsformer Gruppeveiledning med fokus på enkeltstudentenes arbeid ble opprioritert vår Høst 2010 ble gruppeveiledning derimot svekket pga. mangel på egnede lokaler i Seilduken - eget galleri og prosjektrom - samt begrenset tilgang til felles utstillingslokaler. En diskusjon om vurderingsformen og kriteriene ved BA- og MA-slutteksamen er innledet etter avgangsutstillingene i 2010, inklusivt krav om teseskriving. Hovedveiledere er utpekt for hver enkeltstudent, og felles møter holdt for å sikre tett oppfølging av og felles oversyn over samtlige studenter. Annet BA: Ny undervisningsplan med klarere, ukevis fordeling mellom ulike typer gruppeundervisning. Dette har ført til færre overlappende undervisningstilbud og gitt både fagansatte og studenter mer sammenhengende tid til FoU arbeid/atelier praksis. Studieprogramfestet studietur for BA gjennomført for første gang i to år med midler utenfor rammen. MA: Svakheter ved MA-undervisningens omfang og kvalitet, som bl.a. skyldes 1) ordningen der én professor har ansvar for hele MA-programmet; 2) en praksis der MA drives som egen enhet, samtidig som studentene i stor grad benytter seg av undervisning tillagt BA-program/budsjett; økt oppfølging av enkeltstudenter, økt undervisningstilbud og økt strategisk samarbeid etter ansettelsen av ny MA-studieleder høst (Tilsettingsprosess av ny studieleder på MA-programmet ble avbrutt, uten studieleder vårsemester Se pkt. 4.2.) Læringsmiljø - Kommunikasjon og samarbeid God kommunikasjon mellom ledelsen og et velorganisert SU fra høsten En pragmatisk løsning med bruk av både norsk og engelsk i undervisningen basert på situasjonen og den enkelte lærers dømmekraft; fungerte tilfredsstillende vår Manuell påmelding til emner og individuelle veiledninger fører til uforpliktende påmelding hos studenter og tungvint oppfølging hos lærere og studieadministrasjon. Læringsmiljø - Helse, miljø og sikkerhet Ny HMS situasjon fra høsten, ikke lang erfaring. Tegn på svekket motivering blant studenter etter samlokalisering; enkelte studenter velger å jobbe utenfor skolen. (Se punktet Lokaler nedenfor.) Kunsthøgskolen i Oslo - Kvalitetsrapport 2010 Plan Kunstakademiet side 8

9 Læringsmiljø - Lokaler, verksteder og utstyr Samlokalisering: 1) Generelle innkjøringsproblemer: Forsinkelser i tilgang til verkstedene/avlyste tekniske verkstedskurs. Dårlig belysning og støy på studentarbeidsplassene Dårlig belysning, gjennomsyn (store innvendige og utvendige vindusflater) og kulde på lærerkontorer; flere ansatte arbeider hjemme pga. konsentrasjonsvansker. Ventilasjonsstøy og dårlig akustikk i gruppeundervisningsrom; manglende lysskjerming for billedvisning på prosjektor; underdimensjonerte billedskjerm IT: Forsinkelser i levering av skrivere; manglende støtte/informasjon, inkl. Mac- støtte og opplevelsen av at studenter og lærere er en bry for IT; ustabil tilgang til nett- og epost 2) Deling av felles utstillingslokaler med Kunstfag og Design førte til at obligatoriske studentutstillinger bare delvis kunne gjennomføres. 3) I felles lokaler med Deling av felles lokaler og den spredte beliggenheten av Kunstakademiets egne lokaler gjør faggrensene mellom de ulike studieprogrammene utydelige. Hvorfor? 4) Kritisk mangel på større prosjektrom til studentarbeid og fellesrom til praksisbasert fellesundervisning. 5) Problemer knyttet til ulik praksis mht. booking, unødvendige dobbelbookinger og vanskelig tilgang til rom som faktisk ikke var i bruk. Eiendommen på Arceuil er i dårlig fatning og har fått lav standard pga. manglende vedlikehold; behov for rehabilitering. Læringsmiljø Bibliotek Tilfredsstillende; god støtte også etter samlokalisering. Læringsmiljø Studieadministrasjon God kommunikasjon mellom fagstab, ledelse og studieadministrasjon. Ordning med studiekonsulent-vakt ved felles resepsjon vurderes sent Plan 2011 Undervisning og vurderingsformer Undervisningstilbud nye behov og etterspørsel: Et 40% engasjement med ansvar for undervisning i kunsthistorie bør opprettes som ett års prøveordning. Tegnelærerstilling på 20% åremål bør utvides som midlertidig prosjekt til 40-50%. Undervisning i utstillingspraksis styrkes i forbindelse med Kunstakademiets galleri og undervisning høst 2011 med kuratorkompetanse innen billedkunst/ fine art, prøveperiode med 40-50% engasjement. Mangfoldet blant Kunstakademiets Oslo-baserte fagansatte bør suppleres med aktuell utenlandsk kompetanse prøveording med én professor II stilling på timebasis. Også strategisk arbeid mot økt samarbeid med Kunstnernes Hus og OCA mht. besøkende utenlandske kunstnere. Kunsthøgskolen i Oslo - Kvalitetsrapport 2010 Plan Kunstakademiet side 9

10 Vurderingsformer: Vurderingsformer i forbindelse med BA- og MA eksamen må evalueres/revideres. Gruppeveiledning må forsterkes (avhengig av tilgang til egnede gallerilokaler og felles praksisbaserte undervisningsrom). Hovedveileder ordningen fortsettes. Annet: Forholdet mellom BA- og MA-programmene inklusiv studietilbudet og disponering av personalressurser må evalueres/revideres. Studieplanene må revideres. Det bør utarbeides en 3- og 5-årig plan med en avklaring omkring læremål på de enkelte årstrinn, for å sikre et helhetlig studietilbud som oppfyller Kunstakademiets målsetninger (også i forbindelse med Kvalifikasjonsrammeverket). MA avgangskatalog utvides til publikasjon med tekster fra relevante norske og utenlandske gjestelærere. Elektronisk emnepåmelding bør innføres, også for individuelle veiledninger. Læringsmiljø - kommunikasjon og samarbeid Semesterplanen bør foreligge på engelsk mht. nåværende utenlandske studenter og rekruttering av studenter og gjestelærere fra ikke-nordiske land. Kunstakademiet fortsetter med en fleksibel og pragmatisk språkpolitikk; norsk bør fortsette å være hovedspråket på BA, samtidig som utvekslings- og ikke-nordiske studenter fortsatt bør få undervisningstilbud på engelsk, som gjør det mulig å tilfresstille krav om studiepoeng. Fortsatt god kommunikasjon med SU. Læringsmiljø helse, miljø og sikkerhet Forbedret motivering hos studenter avhengig av forbedrede arbeidslokaler. (Se punktet Lokaler/samlokalisering nedenfor). Læringsmiljø lokaler, verksteder og utstyr Samlokalisering: Organisering av og tilgang til egnede undervisnings- og arbeidslokaler er en forutsetning for at undervisningen skal holde høy kvalitet; nyssnevnte er avhengig av godt motiverte studenter og ansatte, samt god søkermasse både til faglige stillinger og studieplasser. Dette betyr: 1) Kunstakademiets virksomhet innen eget fagfelt må være mer synlig innen Kunsthøgskolens bygningskompleks på Seilduken enn tilfellet var ved innflytting, herunder: eget galleri og mer fysisk sammenhengende lokaler som lett kan identifiseres som Kunstakademiets. 2) Behovet for egnede prosjektrom til studentarbeid og felles undervisningsrom til praksisbasert undervisning må tilfredsstilles innen Kunsthøgskolen i Oslo - Kvalitetsrapport 2010 Plan Kunstakademiet side 10

11 Byggeteknisk vurdering av huset i Arceuil; reparasjoner/oppussing/rehabilitering. Læringsmiljø bibliotek Læringsmiljø studieadministrasjon Risikovurdering Risiko På liknende måte som kunstverket er avhengig av en presis kontekst for å bli kunst, er Kunstakademiets fagfelt avhengig riktige institusjonelle rammer. Risiko: anonymisering av Kunstakademiet innenfor Kunsthøgskolens organisasjon og lokasjon, inkl. galleri og undervisningslokaler. Mangel på prosjektrom til studentarbeid og rom til praksisbasert fellesundervisning. Manglende undervisningstilbud i kunsthistorie. Manglende kuratorkompetanse i forbindelse med eget galleri og utstillingsrelatert undervisning. Finner ikke gode strategiske løsninger mht. undervisningsplaner, målkrav i Kvalifikasjonsrammeverk og forholdet BA/MA. Fortsatt mangelfull IT-støtte, inkl. Macstøtte; ustabil tilgang til internett og e- post. Sannsynlighet Konsekvens Høy Depresisering/utvanning av Kunstakademiets fagfelt -> svekket lærings- (og arbeids-) miljø -> forringelse av undervisning -> svekket renommé -> dårlig rekruttering. Høy Middels Høy Middels Middels- Høy Praksisbasert gruppeundervisning lar seg ikke gjennomføre; begrensede arbeidsmuligheter for studenter. Uteksaminerte studenter mangler basiskunnskaper. Uteksaminerte studenter mangler tilstrekkelig erfaring og bevissthet om utstillingsaktivitet. Større avstand mellom målkrav og reelle undervisnings- og vurderingsformer; større avstand mellom planlagt og ad hoc undervisning. Lærere og studenter lager egne løsninger for oppnå stabilitet i intern og ekstern kommunikasjon (egen hardware/software), f.eks. gmail, mobilt bredbånd med ekstra omkostninger 1.3 Internasjonalt utdanningssamarbeid Høyskolen skal ha et utstrakt internasjonalt utdanningssamarbeid av høy kvalitet, som bidrar til økt utdanningskvalitet. Målsetning Kunsthøgskolen skal være aktiv i internasjonalt samarbeid og i nettverk, for at studentenes læringsutbytte og ansattes FoU-arbeid kan styrkes, og for å fremme norsk kunst og design. Nøkkeltall - resultat og ambisjon Styringsparameter Resultat Ambisjonsnivå Antall utvekslingsstudenter (ut/innreisende) Antall fremmedspråklige parallelt engelskspråklig tilbud på BA og MA (individuelle studieløp) utdanningstilbud Studietilbud i samarbeid med utenlandske institusjoner (fellesgrader) 1 MA Sound Art 1 MA Sound Art Kunsthøgskolen i Oslo - Kvalitetsrapport 2010 Plan Kunstakademiet side 11

12 Rapport Vurdering av måloppnåelse og kvalitet Strategisk arbeid Kunstakademiet har valgt ikke å fortsette deltakelsen i felles nordisk MA-program i lydkunst på grunn av uklar finansiering/høy økonomisk risiko. Kunstakademiet har styrket sitt samarbeid med International Art Academy Palestine (IAAP), Ramallah; lærerutveksling; søknad levert til UD om 3 års forlengelse/utvidelse av samarbeid med IAAP. Internasjonalt samarbeid og nettverk KUNO IAAP, Ramallah Deltagelse på Former West andre kongress, Istanbul. Studentutveksling Tilfredsstillende omfang av både inn- og utreisende studenter vår 2010; pga. utfordringene knyttet til samlokalisering (atelierplass) ble det ikke tatt inn utvekslingsstudenter høst Søknad om tildeling av kvotestudenter levert, spesielt mht. uteksaminerte BA-studenter fra Ramallah som kan søke Kunstakademiets MA-program. Lærerutveksling IAAP, Ramallah Nord-sør samarbeid IAAP, Ramallah Plan 2011 Strategisk arbeid IAAP - 3-årig plan for videre samarbeid med utvidet lærer- og studentutveksling. Aktivt undersøke mulighetene for samarbeid med andre norske/nordiske/ikke-nordiske institusjoner, inkl. utvekslingsprogram med Art Institute i Detroit, USA og via Former Westnettverk. Aktivt undersøkelse av mulighetene for EU-støtte til europeiske samarbeidsprosjekter. (ett-årig 10% engasjement) Følge opp kontakt med Valand Kunsthøgskolen i Gøteborg, også mht. deltakelse i Valands utvekslingsprogrammer med bl.a. California Art College i San Francisco. Kunsthøgskolen i Oslo - Kvalitetsrapport 2010 Plan Kunstakademiet side 12

13 Rekruttere uteksaminerte BA-studenter fra Ramallah, hvis tildelt kvoteplasser for Vurdere strategisk bruk av Arcuil som base for europeiske samarbeids- og forskningsprosjekter. Økt samarbeid mellom MA-programmet og tilsvarende europeiske programmer. Internasjonalt samarbeid og nettverk Utvidet samarbeid med IAAP; lærerutveksling til/fra Ramallah samt 2-ukers workshop i Oslo med studenter fra IAAP. MA deltagelse i Former West workshops og nettverk. Studentutveksling Øke rekrutteringsgrunnlaget spesielt mht. ikke-nordiske MA-studenter gjennom internasjonal annonsering, websider med aktuelt engelsk innhold og annet formidlingsarbeid. Lærerutveksling IAAP, Ramallah Nord-sør samarbeid IAAP, Ramallah Risikovurdering Risiko Sannsynlighet Konsekvens Manglende støtte fra UD til IAAPsamarbeid Liten Samarbeid med IAAP uteblir eller opprettholdes på lavt nivå. Kunsthøgskolen i Oslo - Kvalitetsrapport 2010 Plan Kunstakademiet side 13

14 2 Kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning Universiteter og høyskoler skal oppnå resultater av høy internasjonal kvalitet i forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid. 2.1 Stipendiater Høyskolen skal gjennom nasjonalt og internasjonalt samarbeid tilby forskerutdanning av høy kvalitet. Forskerutdanningen skal være innrettet og dimensjonert for å ivareta behovene i sektoren og samfunnet for øvrig. Målsetning Stipendiatprogram for kunstnere Kunsthøgskolens fagområder skal styrkes gjennom å knytte til seg stipendiater som skal inngå som en aktiv ressurs for fagmiljøene. Det skal legges til rette for at stipendiatene får god oppfølging og best mulige arbeidsforhold. PhD- stipendiater Kunsthøgskolen ønsker å opprettholde kontakten med relevante fagmiljøer, særlig ved AHO og NMH, gjennom egne dr. gradskandidater på PhD programmene ved disse institusjonene. Finansiering av stipendiater på disse programmene er en utfordring. Nøkkeltall - resultat og ambisjon Styringsparameter Resultat Ambisjonsnivå Andel ferdige stipendiater av 1 1 (?) 0 (5 i 2012) opptatte personer på stipendprogram 5 år tidligere Antall nye stipendiater i 2 0 Stipendiatprogrammet Antall ferdige stipendiater, per undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling 0 (0,5 i 2012) Rapport Vurdering av måloppnåelse og kvalitet Stipendiatprogram for kunstnere Høsten 2010 Kunstakademiet har tre stipendiater pluss to hvis periode har gått ut men som ikke har gjennomført sluttbedømmelse. Pga. manglende lokaler, arbeidskapasitet og intern strategi søkte ikke Kunstakademiet om ytterligere stipendiater i Praktisk og faglig oppfølging av stipendiatene er forbedret i PhD- stipendiater Plan 2011 Stipendiatprogram for kunstnere Pga. ikke tilfredstillende atelierplass og arbeidskapasitet søker ikke Kunstakademiet om stipendiater i 2011; 5 kandidater skal uteksamineres i perioden Kunsthøgskolen i Oslo - Kvalitetsrapport 2010 Plan Kunstakademiet side 14

15 Strategisk arbeid: 1) Peke ut satsingsområder og aktivt rekruttere potensielle stipendiater innenfor satsingsområde fremfor passivt å behandle søknader. 2) Undersøke mulighetene for samarbeid innen utpekte satsingsområder med andre institusjoner, også internasjonalt. 3) Arbeide aktivt mot Stipendiatprogrammets styre for å tilpasse programmet Kunstakademiets faglige behov. 4) Økt integrering av stipendiatprosjektene i MA-programmets undervisning. PhD- stipendiater Risikovurdering Risiko Sannsynlighet Konsekvens Klarer ikke å definere satsingsområder middels Fortsatt dårlig integrering av med tilstrekkelig rekrutteringspotensial stipendiatene i fagmiljøet/utdanning 2.2 Kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning Kunsthøgskolene har ansvar for utvikling av praktisk rettet forskning og utviklingsarbeid på sine fagområder, og skal arbeide med kunstnerisk utviklingsarbeid, forskning, kompetanseutvikling og nyskapende virksomhet innenfor aktuelle kunst- og designfag. Kunsthøgskolene skal innrette sin forskningsinnsats slik at forskerutdanningen holder høy internasjonal kvalitet, og samarbeide nasjonalt og internasjonalt om forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid. Målsetting Kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning Kunsthøgskolen skal inngå i forpliktende samarbeid med nasjonale og internasjonale partnere. Fagansatte skal stimuleres til dokumentert refleksjon som del av eget FoU-arbeid. Fagansatte skal registrere eget FoUarbeid. FoU-arbeidet skal følges opp av faglig ledelse. Publisering Kunsthøgskolen skal gi publikasjonsstøtte til relevante prosjekter som bidrar til fagenes utvikling og som kan styrke Kunsthøgskolens faglige innhold i internasjonal sammenheng. Nøkkeltall - resultat og ambisjon FoU-prosjekt Resultat 2010 Finansiering (kroner) Prosjekttittel / beskrivelse ansvarlig (navn) Fakultet FoUutvalg Ekstern NFR/EU Ekstern annen (hvem?) Kunsthøgskolen i Oslo - Kvalitetsrapport 2010 Plan Kunstakademiet side 15

16 Urban Images internasjonalt symposium om forholdet mellom bevegende bilder og byen. Samarbeidspartner: Atelier Nord Paviljong (avsluttet vår 2010) midlertidig utendørs utstillingshall. Samarbeidspartner: arkitekt Erlend Blakstad Haffner (Fantastic Norway AS) Vernacular Modernism seminar om hverdagskultur, fine art og reproduksjonsteknologi (prøveprojekt) Kunstutdannelse for det 21. århundre prøveprosjekt med halvdagsseminarer S. Bull M. Paasche A.K. Dolven S. Grøgaard, A. Bergman T. Iversen, J. Alvær Deltageravgift, US ambassade, Oslo kommune, Tysklands ambassade, AHO, Fritt Ord, KORO, Atelier Nord Total 2010 Ambisjon 2011 Prosjekttittel og beskrivelse Abstraction now (again) seminar, utstilling, konserter, katalog Publikasjon Urban Images Kunstakademiet utgiver, internasjonal distributør Kunstutdannelse for det 21. århundre internasjonalt symposium Forprosjekt Primitiv modernismen, postmodernismen og autentisitet ansvarlig (navn) A. Bergman D.E. Elgin Fakultet Finansiering (kroner) FoUutvalg Ekstern NFR/EU Ekstern annen (hvem?) Ny Musikk, Dans for Voksne S. Bull KORO, Fritt Ord, Tysklands ambassade, Atelier Nord, Oslo Kommune G Morgenstern S. Grøgaard Total 2011 Publisering Styringsparameter Resultat Ambisjonsnivå Antall publikasjonspoeng Rapport Vurdering av måloppnåelse og kvalitet Kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning På Kunstakademiet er de fagansattes FoU-arbeid først og fremst knyttet til de ansattes egen kunstneriske praksis. Alle professorene og 1.amanuensis har en aktiv internasjonal kunstnerisk karriere ved siden av lærergjerningen ved kunstakademiet. Fagansattes kunstneriske aktivitet og vedlikeholdte nettverk sikrer Kunstakademiet: 1) en forskningsbaserte undervisning som er kontinuerlig faglig oppdatert; 2) tilgang til relevant ekstern kompetanse; 3) en kobling til den virkelige verden som studentene skal møte. Fagansattes FoU-arbeid kan mao. bare unntaksvis betegnes som prosjektbasert. Takket være Kunstakademiets åremålstillinger og en ansettelsespolitikk som legger vekt på egen kunstnerisk virksomhet, er aktivitetsnivået blant de fagansatte høyt, også Kunsthøgskolen i Oslo - Kvalitetsrapport 2010 Plan Kunstakademiet side 16

17 internasjonalt. Spørsmålet er om nivået kan holdes med en streng håndheving av dagens politikk med 30% FoU-tid. Til tross for tettere oppfølging av arbeidsplaner i , varierer praksisen blant fagansatte fra 30% til i underkant av 50%. I 2010 innledet Kunsthøgskolen drøfting av FoU-tid med Forskerforbundet. Dette må følges opp i Kunstakademiet har i 2010 ellers prioritert og støttet med FoU-midler prosjekter basert på faglig samarbeid mellom Kunstakademiets fagansatte, og mellom ansatte og andre institusjoner. På denne måten gir samarbeidet resultater som ellers ikke ville forekommet, gjerne på tvers av faggrensene (bl.a. samarbeid med arkitekter, musikere, filmvitere). For å sikre faglig relevans og kvalitet, er avgjørende at initiativet til slik tverrfaglig samarbeid er forankret i Kunstakademiets egen fagstab. Resultater Paviljong -prosjektet vurderes som vellykket, med relativ stor studentdeltagelse. Symposiet Urban Images vurderes som svært vellykket, også mht. Kunstakademiets norske og internasjonale nettverksbygging. Prosjektet regnes imidlertid som bare delvis gjennomført; symposiets innhold er dokumentert men bør publiseres. Vernacular Modernism holdes i oktober, med deltakere fra USA, Sverige og norsk musikkmiljø; en mulig oppfølging med internasjonale deltakere vurderes, samt publikasjon. En rekke halvdagsseminarer ble innledet høst 2010 med tema Kunstutdanning i det 21. århundre. Hensikten er å koble Kunstakademiet opp til den internasjonale diskusjonen om dagens kunstutdannelse (også i forbindelse med Kvalifikasjonsrammeverket). Viser det seg at diskusjonen ikke er uttømt og at et Kunstakademiet kan bidra vesentlig til den, vil et større symposium og publikasjon vurderes. Publisering Det er avgjørende at den faglige virksomheten som allerede finner sted på Kunstakademiet, og som sikter mot ny kunnskap, blir synliggjort og gjort tilgjengelig for relevante fagmiljøer og potensielle samarbeidspartnere. Bokpublikasjoner og webdokumentasjon er viktige midler mot dette målet. Publisering skal helst medregnes som en del av større forskningsprosjekter. Resultater Ingen publikasjoner i Teori-ansvarlig S. Grøgaard ble tildelt 100% FoU-tid høst 2009 til et bokprosjekt om Edvard Munch, manus antas ferdig i løpet av Rettigheter til innlegg på Urban Images er sikret mht. publisering i Plan 2011 Kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning Fagstaben skal fortsatt stimuleres til å være kunstnerisk aktive på høyt nivå mens de er ansatt på Kunstakademiet; stabens egen kunstneriske praksis og faglige kompetanse skal fortsatt danne grunnlaget for undervisningens innhold. Kunstakademiet skal fortsette å oppmuntre til og prioritere større samarbeidsprosjekter mellom egne ansatte og med andre norske og utenlandske aktører. Prosjekter som pr. i dag vurderes for 2011: Kunsthøgskolen i Oslo - Kvalitetsrapport 2010 Plan Kunstakademiet side 17

18 Abstraction now (again) seminar, utstilling, konsert og performance om abstraksjon innen samtidsmaleri og musikk; internasjonale deltagere og norske samarbeidspartnere. Kunstutdannelse i det 21. århundre symposium med internasjonal deltagelse. Forberedende arbeid til samarbeidsprosjekt via Former West nettverk. Publisering Publikasjoner bør regnes som del av alle større FoU-satsinger. Både større og mindre satsinger bør publiseres på Kunstakademiets websider. Publikasjon i bokform av innleggene til Urban Images bør gjennomføres; også websider. Resultatene av Paviljongen bør publiseres Katalogen til Abstraction now (again) bør publiseres som bok/trykksak, også websider. Innholdet i mulig internasjonalt symposium Kunstutdannelse i det 21. århundre bør publiseres i bokform (2012?), også websider. Risikovurdering Risiko Sannsynlighet Konsekvens Resultater av større FoU-satsinger publiseres ikke. Middels Dårlig utnyttelse av ressurser; manglende markering av egne forskningsprosjekter. Manglende fellesfinansiering til større FoU-samarbeidsprosjekter. Middels Ansatte mister motivering til faglig samarbeid, både med hverandre og med andre aktører. Mangel på gode ideer Lav Fagmiljøet forvitrer; Kunstakademiet mister anseelse. Ikke tilstrekkelig FoU-tid til fagansatte. (ubalanse mellom undervisning og FoU) Lav Middels Dårlig rekrutteringsgrunnlag for faglige stillinger; utilstrekkelig fagkompetanse blant ansatte; for lavt nivå på forskningsbasert undervisning. Kunsthøgskolen i Oslo - Kvalitetsrapport 2010 Plan Kunstakademiet side 18

19 3 Formidling og samfunnskontakt Universiteter og høyskoler skal medvirke til å spre og formidle resultater fra forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid, og medvirke til innovasjon og verdiskapning basert på disse resultatene. Universiteter og høyskoler skal også legge til rette for at tilsatte og studenter kan delta i samfunnsdebatten. 3.1 Formidling Høyskolen skal gjennom formidling og deltagelse i offentlig debatt tilføre samfunnet resultatene fra FoU - virksomheten. Målsetning Formidling Kunsthøgskolens fagansatte skal være aktører i det profesjonelle kunst- og designfeltet. Kunsthøgskolens faglige virksomhet skal presenteres på en bedre måte på våre nettsider og slik at den er åpen og tilgjengelig for allmennheten. Kunsthøgskolen ønsker å videreføre sin publikasjonsvirksomhet og Kunstakademiet skal publisere foredragene fra Åpent Forum på nettet. Samfunnsansvar Den faglige virksomheten skal være synlig i offentligheten. Kunsthøgskolen skal være tilstede i fora der kunst vurderes og diskuteres og fortsette sin aktivitet med å skape fora for diskurs rundt kunstens rolle i samfunnet. Nøkkeltall - resultat og ambisjon Debattdeltakelse i offentlig debatt - ulike media (radiointervju, artikler, kronikker, blogg, nettpublisering osv) Resultat 2010 * Person Medium Diverse innlegg i Morgenbladet; kronikk for Aftenposten (ikke godtatt); web A. Bergman Avis Diverse intervjuer, innlegg på offentlige seminarer S. Grøgaard Avis, offentlige seminarer og akademiske fora Diverse intervjuer G. Morgenstern Avis, web Diverse intervjuer A.K. Dolven Avis Web, diverse P. Svarovsky Web Diverse innlegg, anmeldelser M. Paasche Avis, web Katalogtekster G. Frigstad Utstillingskatalog Web, tekst S. Bull Bok * NB - inkluderer IKKE ansattes egne hjemmesider Rapport Vurdering av måloppnåelse og kvalitet Formidling må sees i sammenheng med FoU (se pkt. 2.2). Flere offentlige innspill i kunstdebatten blant ansatte; færre enn det kunne vært pga. distraksjoner/overarbeid i forbindelse med samlokalisering. Nyere ansettelser har favorisert kandidater som er egnet og motivert til å delta i offentlige diskusjoner. Dette øker potensialet for økt deltagelse i Formidling egne fora/kunstnerisk praksis Kunsthøgskolen i Oslo - Kvalitetsrapport 2010 Plan Kunstakademiet side 19

20 Åpent forum fortsetter å tiltrekke et stort publikum og fungere som forum for kunstdiskusjon. Åpent akademi ble avholdt i uke 49; supplert med åpent seminar om billedkunstutdannelsens status i studentutstillinger gjennomført på Kunstakademiets eget galleri vår 2010; sterkt redusert høst 2010 etter samlokalisering. Plan 2011 Økt formidling på web undervisnings- og forskningsaktivitet. Økt formidling på web av tidligere aktivitet, inkl. Åpent forum -arkivopptak. Stimulerer til økt deltagelse i offentlig kunstdebatt i ulike medier. Sikre en profil på web som svarer til nivået på Kunstakademiets faglige virksomhet og; som er tilpasset Kunstakademiets egne formidlingsbehov, og; som er synlig i Kunsthøgskolens samlokaliserte websider. Formidling egne fora/kunstnerisk praksis Åpent forum støttes i Åpent akademi gjennomføres og suppleres med spesiell utstilling på eget galleri og åpent seminar. Studentutstillinger gjennomføres på eget galleri. Eget galleri fungerer som viktig medspiller i Oslos kunstliv. MA avgangskatalog utvides til publikasjon med tekster fra norske og utenlandske gjestelærere. Risikovurdering Risiko Sannsynlighet Konsekvens Ikke tilfredsstillende rutine og Middels Lav offentlig bevissthet om personalressurs til webpublisering. Høy Kunstakademiets forsknings- og Mangel på egnet eget galleri. Lav Middels Uro i arbeids- og læringsmiljø overskygger FoU formidling Middels Høy utdanningsaktivitet. Kunstakademiets offentlige aktiviteter ikke lar seg gjennomføre; lav offentlig profil. Kunstakademiets bidrag til offentlig debatt handler om Kunsthøgskolen snarere enn om faget billedkunst. 3.2 Samfunns- og næringsutvikling Høyskolen skal medvirke til samfunns- og næringsutvikling gjennom innovasjon og verdiskapning. Målsetning Kunsthøgskolen skal medvirke til innovasjon og verdiskaping gjennom å skape innovativ kunst, og å utdanne kunstnere som har forutsetninger for å etablere egen virksomhet. Nøkkeltall - resultat og ambisjon Styringsparameter Resultat Ambisjonsnivå Kunsthøgskolen i Oslo - Kvalitetsrapport 2010 Plan Kunstakademiet side 20