5STEDER INNOVASJON I HELSEINDUSTRIEN

Transkript

1 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET No. 3 / September 13 INNOVASJON I HELSEINDUSTRIEN 5STEDER UNDER UTVIKLING FOTO: HØYRE Bent Høie: Vår konkurransekraft må ligge i kunnskap og innovasjon Testene utvikler seg Arne Walderhaug i HivNorge: Dagens HIV-tester gir raskere svar og avdekker også selve viruset Eldrebølgen Studier viser at vi kan frigjøre årsverk om vi klarer å fl ytte 1 av 4 eldre til en mindre krevende omsorgssektor MARINA SALUD DE DÉNIA - EUROPAS MEST MODERNE SYKEHUS Vicent Moncho Mas: IT er ikke bare til for å registrere behandlingen, men også å forbedre den. FOTO: PELUT I PELAT Verdensledere innen journalsystemer Raskt Enkelt Intelligent

2 2 SEPTEMBER 2013 UTFORDRINGER DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET Det er mye vi kan gjøre bedre i den norske helsetjenesten. Både styringen av sektoren og samarbeid om innovasjon må bedres. En struktur for å lykkes For ti år siden overtok staten ansvaret for sykehusene og resten av spesialisthelsetjenesten. Det var riktig, men dagens løsning har skapt andre utfordringer. Oppdelingen i fire helseregioner (RHF) med stor makt, har ført til at det fremdeles er ulikhet i hvordan helsepolitikken tolkes og utføres rundt om i landet. Helsepolitikken er utvetydig Helseog omsorgsministerens ansvar, og han må svare for dette i Stortinget. Samtidig henvises det ofte til de regionale helseforetakenes prioriteringer og beslutninger. Dette skaper uklarhet og svarteperspill om ansvar. Befolkningen reagerer med rette når beslutninger fattes, uten at noen folkevalgte kan stilles til ansvar. De lokale sykehusstyrene (HF) opplever at de styres i detalj av det regionale nivået. Fjernstyringen krever mye byråkrati og skaper ledere som sitter langt vekk fra de som arbeider med pasientene. En plan for arbeidet Jeg mener vi må etablere en 2 operativ helse- og sykehusplan. Den skal inneholde blant annet minimumskrav til hvilke nøkkelfunksjoner som må være i de ulike sykehustypene og landsdelene. Planen er viktig for å sikre en nasjonal samordning i de ulike sykehustypene og landsdelene, og viktige funksjoner, for eksempel Norge er, og vil være, et høykostnadsland. Det betyr at vår konkurransekraft må ligge i kunnskap og innovasjon Bent Høie FOTO: HØYRE 2.nestleder i Høyre og leder av Stortingets Helse- og omsorgskomité. IKT-infrastruktur. Planen må gi oversikt og prioritering over større investeringer og behov for nye sykehus. Planen må utarbeides etter faglige innspill, i samarbeid med lokale myndigheter og sykehusene, og vedtas av Stortinget. Dette vil gi større åpenhet i helsepolitikken og veie opp for det demokratiske underskuddet i dagens modell. Samarbeid om innovasjon Det er viktig at vi bygger opp 3 flere kunnskapsarbeidsplasser i alle sektorer. Norge er, og vil være, et høykostnadsland. Det betyr at vår konkurransekraft må ligge i kunnskap og innovasjon. Vi må finne bedre løsninger slik at offentlig sektor kan samarbeide med innovatører i helsetjenesten, blant annet på teknologi. Et av våre forslag er at vi endrer regelverket for hvordan det offentlige jobber med innovasjon og såkalt innovasjonssamarbeid mellom private aktører og offentlige enheter. IKT for fremtiden Vi må vurdere om helseforetakene skal ta IKT-løftene 4 hver for seg, eller om vi skal ha en strammere nasjonal koordinering og finansiering. Kanskje må vi politikere tørre å sette oss offensive mål, med tydelig innhold, for at vi sammen skal nå noen milepæler. Da er det selvsagt en risiko for ikke å nå målene, men til gjengjeld vil det finnes tydelige mål å strekke seg etter. Investeringsnivået for IKT i Norge har ligget under sammenliknbare land, eksempelvis har det ligget omtrent 40 prosent høyere i Sverige. Økt pengebruk er ikke noe mål i seg selv, men det er et tankekors. IKT i helsetjenesten bør etter hvert handle om mer enn pasientjournaler og samhandling mellom foretak. Vi bør også være på jakt etter løsninger som forenkler hverdagen for pasienter og ansatte. Etter hvert som pasienter blir mer teknologisk kompetente vil de også forvente løsninger de kan bruke selv. Et eksempel er KOLS-kofferten som gir lungepasienter muligheten til å måle oksygenopptak og snakke direkte med sin lege, uten å måtte reise til sykehuset. Dette er flott i seg selv, men i fremtiden kan vi kanskje tilby liknende løsning som en «app» til telefon eller nettbrett. Dette vil gi store innsparinger for sykehusene, men enda viktigere, det vil gi økt trygghet og livskvalitet for pasientene. Utvikling av IKT i helsetjenesten er en omfattende prosess, det krever store investeringer, men det kan på sikt gi oss store gevinster både i bedre behandling, bedre arbeidshverdag for ansatte og bedre ressursbruk i helsetjenesten. For å oppnå dette må vi som politikere være vårt ansvar bevisst, vi må ha sterkere nasjonal koordinering og større vilje til å sette spesifikke og konkrete mål for arbeidet. VI ANBEFALER SIDE 5 Paul Kristiansen Forsker i Folkehelseinstituttet. Bekjemper hjernehinnebetennelse i Etiopia. Når nye vaksiner skal innføres er det viktig å ha gode overvåkningssystemer Velferdtjenester s Lyse Smart vil tilby nettkundene muligheten til nye tjenester bla.a knyttet til velferd. HUSK!!!! s Hartvig Munthe-Kaas. Vi hjelper våre lesere til å lykkes! INNOVASJON I HELSEINDUSTRIEN, 3. UTGAVE, SEPTEMBER 2013 Prosjektleder: Katrine Nicolaysen Telefon: E-post: Adm.dir.: Sebastian Keta Design: Renate Fevang Repro: Bert Lindevall Korrektur: Slett og Rett, Storslett Distribueres med: Finansavisen Trykk: Nr 1 Trykk AS Kontakt Mediaplanet Telefon: Faks: E-post: synspunkter@mediaplanet.com Mediaplanets mål er å skape nye kunder for våre annonsører. Det gjør vi gjennom å motivere leserne til å handle for å løse relevante problemer, eller møte fremtidige utfordringer med suksess.

3 Eldreomsorg anno 1915 Eldreomsorg anno 2015 En trygg hverdag i sitt eget hjem Når antall eldre blir flere må det tenkes nytt. Vi kan ikke møte eldrebølgen ved kun å bygge flere sykehjemsplasser eller øke bemanningen. En styrking av hjemmetjenesten understøttet av velferdsteknologi er nødvendig. Dette vil også heve livskvaliteten for eldre. Slik fungerer det Sensorteknologi har vært kjent en stund, men at all data samles i pasientjournalen er et suksesskriterium for velferdsteknologi som vil være et tillegg, fremfor en erstatning, til den menneskelige omsorgen. Alarmene fra sensorene sendes rett til hjemmetjenestens mobile enheter, eks. ipad. Når alarmen er ferdigbehandlet, kvitterer hjemmesykepleien ut på den mobile enheten, og hele hendelsesforløpet kan spores i pasientjournalen. Det gir raskere hjelp og økt kvalitet og trygghet for brukeren. Hvor langt har din kommune kommet? Se løsningen: Bo lenger hjemme Visma.no/BoLengerHjemme Facebook.com/BoLengerHjemme Epost: omsorg@visma.no

4 4 SEPTEMBER 2013 NYHETER DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET SIKRERE HIV- TESTER OG RASKERE SVAR Dagens hiv-tester gir raskere svar og avdekker også selve viruset. Men fortsatt får man de sikreste resultatene etter at hiv-viruset har utviklet antistoffer. Arne Walderhaug Administrerende direktør i HivNorge FOTO: PRIVAT Det første tilfellet av hiv i Norge ble diagnostisert i januar 1983, men før dette hadde man oppdaget en mystisk sykdom blant homofile menn i New York og Los Angeles tidlig på 1980-tallet. Siden man ikke visste hva dette var, ga man sykdommen navnet GRID, noe som sto for gay-related immune dissorder. Etterhvert dukket sykdommen også opp i Afrika, og ganske tidlig forsto man at dette dreide seg om et virus. Dødsdom - Midt på 1980-tallet klarte man å lage tester som avdekket antistoffer til hiv-viruset. Den gang ante man ikke hvor mange som kom til å utvikle aids, men det gikk ikke så mange år før man forsto at de fleste kom til å utvikle sykdommen, sier Arne Walderhaug som er konstituert generalsekretær i Hiv- Norge: - Dette var en ny virussykdom og derfor fantes det ingen medisiner, så hvis testen var positiv var dette det samme som å få en dødsdom. Testene utvikler seg De første testene kunne bare måle antistoffer som det ofte tar tre måneder før kroppen utvikler. Senere kom det tester som kunne måle selve viruset og til slutt også tester som gjorde begge deler. - Disse testene fungerer som en vanlig blodprøve som sendes til et laboratorium for analyse, men helt i det siste har det også kommet såkalte hurtigtester hvor man får svar i løpet av ett minutt. I prinsippet kan man få tak i slike tester på internett, men det er langt fra noe vi anbefaler, for skulle det vise seg at testen er positiv må du ha noen å snakke med, og det bør være fagpersoner som vet hva dette er, forklarer Walderhaug. Derfor anbefaler HivNorge at man tar testene hos fastlege eller hos klinikker som gjør dette, da er man innenfor trygge rammer dersom testen skulle være positiv. Enklere å få raskere svar - De nye testene har nok gjort det enklere å få raskere svar, selv om man gjerne må vente like lenge før antistoffene dannes og vi kan være sikre på svaret. Men noe enklere å få svaret er det ikke blitt for de som rammes, understreker Walderhaug. Han sikter til at livet med hiv arter seg på to måter, det kliniske og det psykologiske: - Medisinene i dag har blitt så bra at de fleste med hiv lever omtrent som vanlige folk, og livslengden er som for alle andre som ikke har sykdommen. Derfor sier vi ofte at folk dør med hiv og ikke av hiv, men det er fortsatt sånn at hiv er forbundet med mye uvitenhet og tabuer slik at de fleste som får diagnosen lever med den i hemmelighet og mange forteller det heller ikke til sine aller nærmeste, sier Walderhaug.. TOM BACKE DETTE ER HIV Hvordan virker viruset? Hiv er en forkortelse for Human Immunodeficiency Vi- 1 rus eller menneskelig immunsviktvirus. Hiv er et virus som angriper deler av immunforsvaret. Når viruset kommer inn i kroppen, bryter det ned deler av forsvaret kroppen har mot bakterier, virus og sopp. Etter at viruset har vært i kroppen en stund, blir mange hivpositive syke av infeksjoner som ligger latent hos de fleste mennesker, men som ikke vil gi noen utslag dersom immunforsvaret fungerer. Dette kan f eks være soppinfeksjoner, toksoplasmose og enkelte typer kreft. Hiv I og Hiv II Hiv finnes i to hovedgrupper, 2 hiv I og hiv II. I tillegg er det tusenvis av undergrupper av viruset, noe som gjør det vanskelig å lage en vaksine. Den vaksinen man hører og leser om er av behandlende karakter for å styrke hivpositives immunsystem slik at den hivpositive ikke utvikler aids. Smittemåter Hiv smitter i hovedsak mennesker som har ubeskyttet 3 sex med en person som er hivpositiv. Den seksuelle kontakten må da inneholde elementer hvor kroppsvæsker utveksles, dvs blod, sæd, skjedesekret eller andre kroppssekreter. Det som regnes som de vanligste smittemåtene er vaginal, anal eller oral sex med en person som er hivpositiv. KILDE: HIVNORGE DETTE ER AIDS Immunsviktsyndrom Aids er en forkortelse for det 1 engelske begrepet aquired imminodeficiency syndrome. På norsk vil man si ervervet immunsviktsyndrom. Syndrom betyr en gruppe symptomer som tilsammen karakteriserer en bestemt lidelse. Aids er et samlebegrep for en rekke sykdommer som har det til felles at de skyldes et nedsatt immunforsvar som følge av hiv. Hva skal til for å få diagnosen aids? Hvilke kriterier som ligger til 2 grunn for en aidsdiagnose varierer fra land til land. Et typisk trekk er at de opportunistiske sykdommene opptrer oftere og i livstruende former. KILDE: HIVNORGE HVER DAG TELLER Alere Determine HIV-1/2 Ag/Ab Combo Test muliggjør pasientnær diagnostisering av HIV tidligere enn noen gang før. Nyskapende: Den første pasientnære hurtig testen som påviser både HIV-1 p24-antigenet og HIV-1/2-antistoffer. Tidlig påvisning av HIV bidrar til å hindre smitteoverføring i løpet av det første, meget smittsomme infeksjonsstadiet. Spesifisitet: % (Antigen), % (Antistoff). Sensitivitet: 100%. Art.nr. 7D test. Art.nr. 7D test Vi tilbyr uforpliktende utprøving til legekontor, sykehus og andre helseinstitusjoner Alere AS, Pb 93 Kjelsås, 0411 Oslo l Telefon: e-post: alere.no@alere.com l alere.no Hver gang en ny person liker oss på Facebook eller følger oss på Twitter, vil Alere donere en HIV test. Denne enkle handlingen kan bety at en som ellers ikke hadde hatt muligheten, kan få vite om han eller hun har HIV. Make (+) More Positive-kampanjen hjelper HIV- og aidspositive over hele verden med å nå ut til hverandre. Kampanjen skal vise at et positivt liv nå er en virkelighet, takket være fremskritt innen helseomsorgen. Se hva Make (+) More Positive betyr for andre, og del med andre hva det betyr for deg Alere. Med enerett. Alere-logoen, Alere og Determine er varemerker som tilhører selskaper i Alere-gruppen.

5 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET SEPTEMBER BLODPRØVE. Arne Wald alderh erhaug i Hiv Norge anbefaler å teste seg av fagpe gperso ner slik at man har rmuli ulighet for samtal ale og oppf ppfølg ølging. FOTO: SH UTTERSTUT CK Bekjemper hjernehinnebetennelse i Etiopia Spørsmål: Hvordan skal Etiopia få bukt med smittsom hjernehinnebetennelse? Svar: Med bedre vaksiner og gode overvåkingssystemer. til å stoppe pågående epidemier. - Det skjedde et skifte rundt tusenårsskiftet hvor det ble startet utvikling av en ny vaksine nærmest på dugnad, blant annet med midler fra GAVI og Bill And Melinda Paul Gates Foundation, og i samarbeid Kristiansen Forsker ved Folkehelseinstituttet med Verdens Helseorganisasjon, og WHO. Man har nå klart å utvikle en arbeider med Etiopiaprosjektet ny vaksine som heter MenAfriVac. Denne vaksinen beskytter mot den bakterietypen som har vært hyppigst årsak til epidemier i menin- Smittsom hjernehinnebetennelse, eller bakteriell langvarig og ikke minst beskytter gittbeltet. I tillegg er beskyttelsen meningitt, er en den små barn. Tanken er å vaksinere befolkningen i meningittbeltet sykdom vi frykter i Norge, men her for å forhindre de store epidemiene, forklarer Kristiansen. er ikke problemet særlig stort. Det er det derimot i Afrika, særlig i et område sør for Sahara som kalles meningittbeltet. Her opplever befolkningen store epidemier årlig, og med intervaller fra 7 til 14 år er det virkelig store utbrudd av sykdommen Bedre overvåking Når nye vaksiner skal innføres er det viktig å ha gode overvåkingssystemer, derfor er en vesentlig del av Etiopiaprosjektet å få på plass et bedre overvåksenvis som koster tu- 1STED ningssystem bl.a. av mennesker i form av støtte til livet hvert eneste år. et nettverk av sykehuslaboratorier - Dette er et stort problem, alle kjenner til det og det er - Vi bygger opp åtte steder i landet. grusomt for de som laboratoriekapasitet blir rammet. Sykdommen og bidrar med er så ille at kompetanse og man i verste fall kan være frisk den ene ETIOPIA opplæring, slik at Etiopierne kan bli dagen og dø dagen etter, sier Paul Kristiansen. Han er forsker i Folkehelseinstituttet og arbeider med bedre på å utføre analysene som må til for å kunne identifisere utbrudd og iverksette rett tiltak. prosjektet «Meningokokkvaksiner for Afrika» ( Etiopiaprosjektet). FOTO: PRIVAT Bedre vaksiner Det er mange utfordringer knyttet til bekjempelse av hjernehinnebetennelse, en av dem er selve vaksinen. Den som har vært tilgjengelig i Afrika til nå har ikke gitt særlig langvarig beskyttelse, og har heller ikke beskyttet små barn. Denne vaksinen har stort sett blitt brukt WHO finansierer WHO har systemer og økonomi for å gjennomføre massevaksinasjoner, men problemet til nå har vært den dårlige overvåkingen. WHO trenger nemlig korrekte grunnlagsdata for å kunne bidra med riktige vaksiner. Når disse dataene er mangelfulle er det lite de kan bidra med. Et ledd i prosjektet er å forske OMRÅDE Etiopia Statsform: Republikk Innbyggertall: (2010) Hovedstad: Addis Abeba Offisielt språk: Amharisk Folketallet er beregnet til ca. 76 mill. (2004), og årlig befolkningstilvekst til 2,8 % for perioden Fødsels- og dødsratene er høye, henholdsvis 39,8 og 13,2, likeledes spedbarnsdødeligheten; i første del av 1990-årene var den 122 per 1000 levendefødte, men i 2002 var den sunket til 103 per Gjennomsnittlig levealder er beregnet til 54,1 år for kvinner og 51,3 år for menn. 45 % av befolkningen er under 15 år, kun 2,8 % er 65 år og eldre. KILDE: DNL videre på effekten av den nye vaksinen MenAfriVac: - Vi har vist at vaksinen kan bidra til å redusere smittepresset i befolkningen, da oppnår man også at de som ikke er vaksinert indirekte blir beskyttet, siden de rundt dem ikke lenger er bærere av bakteriene. Prosjektet som har fått støtte fra GLOBVAC programmet i Forskningsrådet startet opp i år og skal etter planen være sluttført innen utgangen av TOM BACKE

6 6 SEPTEMBER 2013 NYHETER DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NTNU er det ledende miljøet i Norge innen medisinsk teknologi takket være et unikt tverrfaglig samarbeid mellom medisinere, biologer, teknologer og samfunnsvitere. 2STED TRONDHEIM Myldrer for velferd Medisinsk teknologi, NTNU: Et unikt tverrfaglig miljø Catharina Davies Professor NTNU Medisinsk teknologi er et av de tematiske satsingsområdene ved NTNU. Målet er å skape og videreutvikle teknologiske metoder, materialer og utstyr som kan brukes i medisinsk forebygging, diagnostikk, behandling og rehabilitering. Dette skjer i samarbeid mellom NT- NU, SINTEF, St. Olavs Hospital og næringslivet, ifølge professor Catharina Davies. Persontilpasset behandling Utgangspunktet vårt er å gjøre behandling mer persontilpasset. Det humane genomet er nå kartlagt, og det gjør det mulig å utvikle nye legemidler og tilpasse dem til spesielle pasientgrupper. Dette gjør det mulig å gi en mer effektiv og skreddersydd behandling. Nå vet vi hvilke legemidler de syke cellene responderer på, men hvordan få legemidlene til bare å angripe de syke cellene, og ikke de friske? Cellegift i en nanopartikkel Det er mulig å putte cellegiften i en nanopartikkel, og få den til å angripe de syke cellene. Med andre ord oppnå et selektert opptak i svulsten, og begrense ødeleggende effekt på de friske cellene. I en svulst er blodåreveggen lekk fordi kreftcellene vokser raskere enn blodårenettverket. Det utnyttes til å få et mer selektivt opptak av nanopartikkelen inn i svulsten, mens behandling med cellegift som ikke er kapslet inn angriper både friske og syke celler. Det er imidlertid en utfordring å få nanopartiklene og cellegiften frem til alle cellene. En løsning er å kombinere nanoteknologi med ultralyd, ifølge Davies. En løsning er å kombinere nanoteknologi med ultralyd Nano + Ultra NTNU har vært verdensledende på ultralydteknologi i flere tiår, og det finnes andre miljøer der man har kommet langt med forskning innen nanoteknologi. Men det er ikke mange som forsker på kombinasjonen nanoteknologi og ultralyd, slik vi gjør i prosjektet vårt på NTNU. Vi vet at ultralyd kan pushe nanopartiklene så den innkapslede cellegiften rekker ut til mange flere syke celler, og tror teknologien kan brukes på pasienter i løpet av en tiårsperiode. Vi jobber nå med en søknad for å få prøve ut en godkjent cellegift og ultralyd på pasienter, sier Davies. Det er bare et av flere forskningsprosjekter ved NTNU som skal forbedre diagnostikk og behandling, samt bidra til innovasjon i helseindustrien. BERNT ROALD NILSEN KOMBINERT. Myldrende arena er et samarbeidsprosjekt med Trondheim kommune og Høyskolen i Sør-Trøndelag. FOTO: SHUTTERSTOCK FAKTA Fire miljøer samarbeider innen medisinsk teknologi på NTNU. De fire er medisinere, biologer, teknologer og samfunnsvitere. NTNU har seks tematiske satsingsområder, og Medisinsk teknologi er ett av dem. Teknologene skal nå på banen for å vise produkter og bidra til gode løsninger, og etiske betraktninger og brukerbehov. I tillegg skal det inviteres til samarbeid med forskere, ifølge Grønning. Utgangspunktet er å gjøre behandlingen av pasienter mer persontilpasset Ved kreftbehandling kan ellegiften puttes i en nanopartikkel, for så å angripe de syke cellene. Cellegift som ikke er kapslet inn, angriper både friske og syke celler. Kombinerer man nanoteknologi med ultralyd, er det mulig å få nanopartiklene og cellegiften frem til alle cellene i svulsten. Ultralyd kan pushe nanopartiklene så den innkapslede cellegiften rekker ut til mange flere syke celler. NTNU har vært verdensledende på ultralydteknologi i flere år, og er ett av få miljøer som forsker på kombinasjonen nanoteknologi + ultralyd. Et spennende prosjekt innen velferdsteknologi har sett dagens lys. Myldrende arena i Trondheim handler om å få til ting på tvers. Prosjektet som ligger under Senter for Velferdsteknologi, er et samarbeid med Trondheim kommune og Høyskolen i Sør-Trøndelag. Vi vil prøve å samle fagfolk i hjemmebaserte tjenester og aktører fra relevante utdanningsinstitusjoner, sier prosjektleder ved Senter for Velferdsteknologi, Kjersti Grønning. Vi vil få til en tettere kobling mellom utdanningsinstitusjoner og arbeidsliv, og skape et tverrfaglig samarbeid mellom helsefag og teknologiske fag. Det dreier seg om å utveksle ideer og jobbe på tvers for å gjøre tjenestene bedre, sier Rønning. Teknologene skal nå på banen for å vise produkter og bidra til gode løsninger, etiske betraktninger og brukerbehov er også viktig. I tillegg skal det inviteres til samarbeid med forskere, ifølge Grønning. BERNT ROALD NILSEN

7 5-DELT «CLASSIC» BEHANDLINGSBENK Medical Equipment leverer diagnose- og terapeutisk utstyr, tilbehør og service til sykehus og klinikker i hele Norden. Vi er organisert med et hovedkontor i Danmark som til nå har betjent salgsavdelingene i Norge, Sverige og Finland. Nå utvider vi og søker dyktige medarbeidere til egen salgsavdeling i Norge. Med sin klassiske utforming, sentrallåsbare hjul og solide Behandlingsbenken kan leveres med elektrisk løft, Veiledende + mva Send din søknad og CV til Allan Matthiassen: am@meqnordic.com Medical Equipment har eksistert siden 1990 da vi begynte å markedsføre ledende medisintekniske produkter- i begynnelsen innenfor urologi og nevrologi. Selskapet har siden den gang utviklet seg og har nå ca. 20 ansatte fordelt på avdelinger i Norge, Sverige, Danmark og Finland. Medical Equipment NorwayAS Karihaugveien 89 N-1086 OSLO Telefon: Telefax: «Norskprodusert og markedsledende i mer enn 30 år Smartbrain har, sammen med et internasjonalt anerkjent team med ledende eksperter og universiteter, satt seg som mål å utvikle verdens første telemedisinske qeeg/tdcs- system som enkelt kan opereres av sykepleiere og assistenter utenfor laboratoriet. EmerEEG er prosjektert for å bli et ambulatorisk system for tidlig diagnostikk, stabilisering og behandling av hodetrauma (TBI) som rammer ca. 1,2 millioner EU- borgere årlig med en kostnad på over 260 milliarder kroner! Hodeenheten kan enkelt brukes på akuttmottak, helsesentra, legekontorer, i ambulanser og steder med høy risiko for hodeskader, som oljeplattformer og sportsarenaer. Industriens første hodeenhet som kombinerer qeeg og HD- TES. Første Ett minutts klargjøring og rengjøring med våte elektroder. Laboratorium EEG- kvalitet som kan brukes overalt. Smartbrain er på jakt etter nye strategiske partnere samt investorer for å bringe EmerEEG til markedet. Ta gjerne kontakt for mer informasjon: Haldor Sjåheim, Daglig Leder haldor@smartbrain.no

8 8 SEPTEMBER 2013 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET INSPIRASJON SIKRE IT- LØSNINGER NØDVENDIG FOR BEDRE OMSORG Harri Tatti Business Development Leader ICT. FOTO: PRIVAT FOTO: PELUT I PELAT Spørsmål: Hvilke usikkerheter fi nnes i utviklingen av en digital helseindustri? Svar: Ofte sees IKT på som et IT-prosjekt snarere enn en mulighet for å videreutvikle og omforme helsetiltakene. HELSE MODERNITETER Bruken av informasjons- og kommunikasjonsteknologi, IKT, i helse- og omsorgssektoren vil forandres i takt med individens ønsker. Moderne IKT vil rett og slett kunne hjelpe innbyggerne til å påvirke sitt helsetilbud. De nordiske landene har lenge vært frempå når det gjelder å finne nye innovative måter å levere et godt helsetilbud på, sier Harri Tatti, ansvarlig forretningsutvikler innen IKT i Norden. Tilgang til sosiale data Tatti tror likevel at de nordiske velferdslandene nå har kommet til et punkt hvor de trenger å ta kjempeskritt for å, ved hjelp av moderne IKT, fortsatt kunne tilby et godt helsetilbud som er både produktivt og kostnadseffektivt. -Vi må være innovative, åpne og fordomsfrie for å ta til oss internasjonelle og norske innovasjoner. Slik kan vi få et «IKT-økosystem» som gir best mulig innovasjon og tekniske løsninger som sikrer et bedre helsetilbud. Nordmenn er motiverte og bedre tilpasset til å ta hånd om sin egen helse og å ta ansvar når det gjelder kroniske sykdommer. Tilpasningen til mobilteknolgi og applikasjoner i hjemmet og ved helseinstitusjonene vil nå gi nye muligheter til å hjelpe, tjene og engasjere innbyggerne, som i sin tur vil ha en større interesse av å kunne påvirke. En del i denne prosess er synlighet av individets egen helseinformasjon i elektronisk form. Å ha tilgang til sin egen journal og kunne dele denne med pårørende og leger innebærer et bedre helsetilbud. Sikre løsninger trengs også for å kunne tilby folket bedre helse og minske helsekostnadene. De fleste søker etter systemer som støtter behandlingsforløpet og som samtidig fyller organisasjonens egne krav og disse systemene finnes i dag. Man må selvsagt også ta hensyn til etiske spørsmål og integritet i tilnytning til pasientdata. Trygge løsninger For å kunne tilby befolkningen et sunnere liv og redusere kostnadene for helsetjenester, er trygge løsninger helt nødvendige. De fleste leter naturligvis etter et IT-system som støtter både omsorgsprosessene og samtidig kan anta organisasjonens krav og miljø, disse systemene finnes allerede tilgjengelig i dag. Etikk og integritet vedrørende pasienten er også et viktig område å ta til seriøs vurdering, og nye løsninger må på en sikker måte beskytte pasientens personvern. Moderne metoder og verktøy gir oss muligheter til å tilby våre medborgere bedre helse. Viktige steg Det er viktig å forstå at det egentlig ikke er et IT-prosjekt, men en omvandlingsprosess, som settes i gang. Teknikken gjør det mulig å revurdere hvordan vi egentlig bryr oss og samtidig forbedrer resultatet, øke effektivitet og produktivitet. Å ha en klar og tydlig visjon og samtidig engasjere sine ansatte mot ett felles mål er avgjørende. Med høyeste nivå på HIMSS- skalaen* er sykehuset Marina Salud de Dénia i Spania et utmerket eksempel på en suksessfull omvandling til et papirløst sykehus og hvordan dette virkelig er i leger, helsepersonell og pasienters favør, sier Harri Tatti. SUSANNE WESTERGREN FOTO: CERNER FOTO: PELUT I PELAT

9 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET SEPTEMBER STED SPANIA 5 Marina Salud s EKSEMPLER FOTO: CERNER CAPTURE HEADLINE Lorem ipsum dolor sit amet, consectetuer adipiscing elit, sed diam nonummy nibh euismod. PHOTO: NAME SURNAME Møt Europas mest moderne og papirløse sykehus Å bli digitalisert anses av mange å være det mest avanserte steget for en toppmoderne omsorgstjeneste, Men for de fleste sykehus er dette fremdeles mer en visjon enn en fungerende virkelighet. HELSE Sykehuset Marina Salud de Dénia i Spania er et av Europas mest moderne sykehus og er helt digitalisert. I 2012 ble de som det andre sykehuset i Europa fullstendig papirløse og oppnådde nivå 7 på the Healthcare Information and Management Systems Society HIMSS*. For mange begynner digitaliseringsprosjektet med en streng tidsplan og viktige strategier og beslutninger om rett informasjonssystem og apparater som igjen styres av deadlines. Vårt utgangspunkt var i stedet å føre inn ny teknologi i omsorgtjenestes kjernevirksomhet og slik banet vi vei for den kliniske omvandlingen. IT er ikke bare til for å registrere behandlingen, men også å forbedre den, sier Vicent Moncho Mas, IT-sjef på Hospital Marina Salud de Dénia. Vicent Moncho Mas CIO, Hospital Marina Salud de Dénia. FOTO: PELUT I PELAT Nyttig erfaring Etter mange besøk på sykehus i USA og Europa fant de rett IT-system, deretter valgte man en utrustning som var kompatibel med IT-systemet. Når man finner rett leverandør for et helt informasjons- og kommunikationssystem, først da er en effektiv digitalisering mulig. Å la prosessen dra ut på tiden er ikke å anbefale ettersom det hele tiden kommer nya aktører og produkter på markedet som man må ta stilling til. Det er bedre å velge en leverandør man kan utvikle og suksessfullt forbedre systemet sammen med. Utdanning er avgjørende Kontinuerlig videreutdanning for personalet er avggjrende og å ta vare på deres erfaring av systemet. Hittil er alle på Marina Salud positive og opplever ingen arbetsmiljømessige problemer. Vårt Office of Clinical Transformation Department har ansvar for all opplæring og tilpassing av IT- systemet til de ulike helseenhetene, dette gjennom å analysere og rette opp både problemer som oppstår og forslag på forbedringer fra personalet. Vi lærte oss at det er viktig å sentralisere dette for å vedlikeholde pasientsikkerhet og kvalitet, sier Vicent Moncho Mas. *HIMSS møter helse- og omsorgsektorens anpasning til det elektriske pasientjournalsystemet. Høyeste nivå er 7, som er et helt papirløst sykehus. SUSANNE WESTERGREN IT- Marina Salud s IT-system er tilpasset pasient flyten og har journalsystem, e-henvisninger, CPOE (Computerized physician order entry) og beslutningsstøttesystemer for helsepersonalet. Alt integrert og oppnåelige via bærbare dataer som kan tas med helt frem til sykehussengen. Noen eksempler; Informasjon 1 Journalnotater, tilgjengelig umiddelbart for alle involverte på sykehuset. Kommunikasjon 2 Forslag til resepter og behandlingstrukturer kommer automatisk avhengig av informasjonen som er angitt på pasienten. Sparer tid, øker sikkerheten og konsekvens. Struktur 3 Helsepersonalet får direkte, ved sykdomstilfelle, tilgang til de nyeste funnene og evidensbaserte informasjonen om pasientens diagnose. Automatikk 4 Medisinsk behandling er lett å følge og systemet informerer umiddelbart og automatisk om mulige interaksjoner mm. Dette reduserer feilmedisinering. Tilgang 5 Automatisering av hele medikamenthåndtering fra besøk, påmelding, sykdomstilfellet og sikker utskrivning og hjemtransport. SUSANNE WESTERGREN

10 10 SEPTEMBER 2013 INSPIRASJON DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET 3STED VÆRNES- REGIONEN FOTO: PRIVAT FOTO: PRIVAT FOTO: PRIVAT ELDREBØLGENS UTFORDRINGER. Brukertjenesten er veldig positive, for de føler at kvaliteten og tryggheten for dem også har blitt bedre når det varsles automatisk. FOTO: SHUTTERSTOCK Værnesregionen gjør seg klar for eldrebølgen Studier viser at det kan frigjøres opptil årsverk i 2030 dersom vi klarer å flytte 1 av 4 eldre til en mindre krevende omsorgssektor ved hjelp av nye hjelpemidler. SLIK JOBBER VI Denne problemstillingen var selve kjernen til prosjektet man startet i Trøndelag i Der så man på hvordan man i større grad enn tidligere kunne la eldre og pleietrengende bo hjemme på en forsvarlig måte ved hjelp av ny teknologi. I korte trekk går løsningen ut på at man utsty rer brukeren og brukerens bolig med ulike type sensorer, sendere og alarmer. Demente kan eksempel vis bli utstyrt med en GPS-sender slik at de kan spores hvis de går seg bort. Andre pleie trengende kan få fallsensorer som automatisk sender en alarm hvis pa sienten skulle ramle. Boligen kan overvåkes på en rekke ulike måter. Døralarm, temperatursensor som varsler om for lav eller for høy temperatur, sensorer for vannlekkasjer, bevegelsessensorer og sensorer som plasseres i sengen og registrerer hvis brukeren står opp om natta og ikke kommer tilbake til sengen etter en gitt tid. Samle informasjon - Slike sensorer har vært kjent teknologi en stund, og vi ble stadig tilbudt ulike produkter hvor fellesnevneren var at informasjonen havnet i en logg tilpasset det enkelte produktet. Det var ikke vi interessert i. Vi ville samle all informasjonen fra alle enhetene i den elektroniske pasientjournalen. Dette satte vi som en forutsetning, for alt som skjer med en bruker skal inn i denne journalen, og det har vi fått til i samarbeid med Visma og Telenor Objects i dette prosjektet, forteller Elin Wikmark Darell som er IT-leder i Værnesregionen. Ved å samle all informasjonen i denne journalen kan man senere se når en pasient for eksempel falt, og hvor lang tid det tok til hun fikk hjelp. Sensorene er koblet opp mot en såkalt Gateway som videreformidler signaler og alarmer via bredbånd eller mobilt modem til en alarmsentral som videreformidler alarmene til hjemmetjenestens mobile enheter. På denne måten får de opp en besøksliste som viser hvor de må dra for å løse ulike problemer som brukerne har. Når de har behandlet alarmen kvitterer de ut på den mobile enheten, og hele hendelsesforløpet kan spores i pasientjournalen. Økt press og økt trygghet - Brukertjenesten er veldig positive, for de føler at kvaliteten og tryggheten for dem også har blitt bedre når det varsles automatisk, for eksempel ved fall, for da kan de gjøre noe med det. Men det er klart at presset på dem også øker, for alt blir loggført og gjennomsiktig med dette systemet, sier Wikmark Darell. Innføringen av systemet ble feiret i mars i år, og foreløpig er de i en pilotfase hvor tretten boenheter er med. Ferdig utbygd blir det sannsynligvis noen hundre boenheter med i denne løsningen som er den første helhetlige omsorgsløsningen i Norge. TOM BACKE FOTO: MORTEN WOLD FRA SENSOR TIL PASIENTJOURNAL Ved å samle all informasjonen i denne journalen kan man sene re se når en pasient for eksempel falt, og hvor lang tid det tok til hun fi kk hjelp. Elin Wikmark Darell IT-leder i Værnesregionen Værnesregionens prosjekt er den første helhetlige omsorgsløsningen i Norge. Det benyttes ulike type sensorer, sendere og alarmer. Hva som brukes i det enkelte tilfellet tilpasses brukerens behov. Boligene kan utstyres med alarmer for vannlekkasjer, temperatursensorer, bevegelsessensorer, døralarm eller andre typer innretninger etter behov. Brukeren kan for eksempel få trygghetsalarm, fallalarm eller utstyres med GPS-sporing. Informasjonen fra de ulike enhetene samles i en såkalt Gateway i den enkelte boenheten. Den fungerer som en lokal sentral som videresender signalene via bredbånd eller mobilt modem til en alarmsentral. Alarmsentralen videreformidler alarmene til hjemmetjenesten via mobile enheter, og hjemmetjenesten kvitterer ut fortløpende når problemene er løst hos brukeren og de mobile enhetene brukes også til å skrive rapporter. All informasjon fra sensorene og om hendelsesforløp samles i brukerens pasientjournal.

11 Avans AS leverer journalsystem med støtte for EPJ (Elektronisk Pasient Journal) Preges hverdagen av søknadsbehandling og journalskriving? Vi har to programmversjoner som hjelper deg: Få god livskvalitet og sikkerhet for den hjemmeboende gjennom systemer som fungerer som bindeledd med omverdenen. Ascom er leverandør til konsepter som Bo lenger hjemme i blant annet Verdalsregionen. Ulike typer sensorer som fall, sporing og trygghetsalarm tilknyttet den skjermbaserte flerbruksenheten Ascom Home Gateway, gir automatiske varsler til de rette personene. I tillegg kan systemet settes opp til medisin- og servicetjenester som blodtrykksmåling og direkteknapper til bestemte telefonnummer. Vi jobber med flere kommuner og mulighetsrom/visningsleiligheter. Ta kontakt med oss for mer informasjon. Ad Opus Brukervennlig Bygget i henhold til Equass standarden. Logging og adgangsstyring av journaldata i henhold til lovverket. Automatgenerering av refusjonskrav, sluttrapport og statistikk rapport for attføringsbedrifter. Journalmodul basert på ICF som arbeidsmetodikk. Kraftig rapportgenerator Forberedt for å kunne håndtere elektronisk kommunikasjon via Norsk Helsenett. Journal Brukervennlig Skalerbart Logging og adgangsstyring av journal data i henhold til lovverket. Automatgenerering av standard brev, epikrise og statistikk rapporter. (NPR) Journalmodul basert på ICF som arbeidsmetodikk. Tilrettelagt for elektronisk kommunikasjon via Norsk Helsenett. Mulighet for å knytte opp egne moduler rundt fakturering, regnskap, lønn og turnus. Mange fornøyde brukere. Vil du vite mer om våre produkter? post@avans.no Utprøving av ny teknologi for å øke blodstrøm til føttene hos pasienter med nedsatt sirkulasjon En klinisk studie med forventet oppstart tidlig 2014 er planlagt ved flere utviklingssenter for sykehjem i østlandsområdet. Målet med prosjektet er å dokumentere effektene behandling med FlowOx har på pasienter med nedsatt sirkulasjon i føttene som skyldes arteriell sykdom. Effekter på sårheling og eventuelle smerter knyttet til nedsatt sirkulasjon vil bli undersøkt. FRED easyport - Verdens minste AED - Enkel i bruk - Lett - kun 490 g inkl. batteri - Liten - kun 133x126x35 mm - Høyoppløselig LCD-skjerm - Enkel å ta med i bilen, i båten eller i sekken VERDENS MINSTE HJERTESTARTER DIACOR AS Tlf.: diacor@diacor.no

12 12 SEPTEMBER 2013 NYHETER DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET 5STED En eldrebølge er nå på vei, måten vi bruker energi på endrer seg, og det er smart å forberede seg. Det tar industrikonsernet Lyse konsekvensen av. En kraftig arbeidsinnvandring på 80-tallet gjør at eldrebølgen ram- Tar bølgen for de eldre Eirik mer Stavangerregionen tidligere 2018 installerer vi automatiske energi utfordringer, for kunden Gundersen enn andre regioner i landet, og Lyse Smart vil gi nettkundene mu- sier Gundegjerde. strømmålere hos kunder, betyr det en tryggere hverdag. Administreren de direktør i Lyse Smart ligheten til nye tjenester blant annet knyttet til velferd, sier adm. dir. i Lyse Smart, Eirik Gundegjerde. Besøker Vi har jobbet frem en unik løsning som gir kundene mulighet for energisparing i tillegg til å danne basis for en velferd som betyr trygghet i hverdagen. Innen Tryggere hverdag Det handler om å utvikle produkter for styring av varme, lys, alarm og andre essensielle funksjoner. I forbindelse med strømmålerne installeres en datamaskin i hvert enkelt hjem, den vil gi kunden en enklere vei inn i fremtidens velferd. For Lyse er dette viktig for å håndtere fremtidens STAVANGER ANGER DEMONSTRERING. Administrerende direktør i Lyse Smart, Eirik Gundersen, demonstrerer hvordan den nye strømmåleren fungerer. Den vil gi kunden en enklere vei inn i fremtidens velferd. FOTO: FREDRIK RINGE SKRASTREK Innovasjon Norge Vi har testet ut teknologi innen velferd i to år, og etablerer en digital plattform som gjør det enkelt og kostnadseffektivt å realisere velferdsløsninger i hjemmet. Samarbeidet med Innovasjon Norge har vært viktig for å kunne ta et slikt løft, sier Gundegjerde. BERNT ROALD NILSEN INNOVASJON NORGE OG VELFERDSTEKNOLOGI Geir Jacobsen Spesialrådgiver i Innovasjon Norge Geir Jacobsen har følgende kommentarer generelt og i forhold til satsingen til Lyse Smart: Velferdsteknologi skal bidra til å sikre trygghet, motvirke ensomhet og lette hverdagen for folk, og i samspillet mellom primærhelsetjenesten og sykehusene. Teknologien skal også bidra til at eldre kan bo lengre i egen bolig. Lyse Smart er et eksempel på en fremtidsrettet og ambisiøs leverandør som vil tilby tjenester både for det private og det offentlige markedet. En stor satsing på feltet vil være viktig for norske kommuner og den bør samtidig bidra til omfattende næringsutvikling. Energiselskapene kan være viktige støttespillere for kommunene og de kan utvikle nye forretningsområder. Innovasjon Norge vil støtte nyetableringer, bedriftssamarbeid og markedsorienterte utviklingsprosjekter. Vi ønsker oss et «landslag» av bedrifter som kan levere verdensledende tjenester og produkter innen velferdsteknologi. Det blir spennende å følge satsingen til Lyse med deres partnerbedrifter og kommunene i Rogaland fremover. De har tatt mål av seg til å realisere det tryggeste og teknologisk mest avanserte boligområdet i Europa! FOTO: PRIVAT

13 JEG VAR DØD! Rask igangsetting av livreddende førstehjelp og umiddelbar bruk av hjertestarter reddet livet mitt! Ingen bedrift er for stor eller for liten til å anskaffe seg hjertestarter. Så mange som personer faller om med uventet hjertestans utenfor sykehus i Norge hvert år. Per i dag er det så mange som 9 av 10 som dør. Liv kan reddes og flere vil overleve hjertestans om det utplasseres flere hjertestartere i samfunnet. Vi oppfordrer alle bedrifter til å trygge sin arbeidsplass og nærmiljø ved å gå til anskaffelse av hjertestarter. Norges beste tilbud på hjertestarter! HeartSine Samaritan PAD 300: En driftssikker livredder som passer for alle typer bedrifter Meget robust som tåler godt fukt og støv (markedets beste IP på hele 56) En av markedslederne i Norge Intuitiv og vedlikeholdsfri Benytter den fremste teknologi innen defibrillering Er fullt ut CE og FDA godkjent for internasjonalt bruk Svært brukervennlig med norsk tale Markedets beste garanti på hele 10 år Leveres med bæreveske KAMPANJEPRIS! Ord. pris kr ,- eks mva NÅ 9.990,- KUN 100 STK Telefon: Internett: E- post: post@rodekorsforstehjelp.no

14 14 SEPTEMBER 2013 FAGLIG INNSIKT DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET Hartvig Munthe Kaas Alder: 58 år Stilling: Prosjektdirektør i bransjeorganisasjonen for helse- og velferdsteknologi, LFH Utdannelse: BI Norwegian Business School FOTO: BÅRD GUDIM UTVIKLING HELSE OG VELFERD Det er mye å hente på innovative produkter i pleie- og omsorgssektoren, og vi må se på ny teknologi som en mulighet og ikke en trussel. En halv million pleieog omsorgstrengende STATESTIKK Befolkningsutvikling for personer som er 67 år eller eldre i Norge Kilde: Statistisk sentralbyrå «Folkemengd etter alder, kjønn, sivilstand og statsborgarskap» og «Befolkningsframskrivinger». Prognosen til SSB er gjort etter moderate antakelser. Eldrebølgen og samhandlingsreformen vil bidra til at antall mottakere av pleieog omsorgstjenester vil øke betraktelig samt at flere pasienter vil ha et mer sammensatt sykdomsbilde enn tidligere. Dette vil innebære et akselererende behov for flere pleie- og omsorgsmedarbeidere. Flere personer med mer sammensatt sykdomsbilde vil i tillegg øke presset på spesialisthelsetjenesten, inkludert et økt bemanningsbehov. Denne utviklingen er ikke bærekraftig, og vi må tenke nytt for å møte de store utfordringene Helse-Norge står overfor. Fordobling Kommunene i Norge står overfor store utfordringer når det gjelder ansvaret for pleie- og omsorgssektoren. Antall mottakere i denne sektoren vil øke betydelig og vil i 2040 være nær en halv million. Antallet personer over 67 år vil i samme periode bli nær fordoblet i forhold til i dag. En allerede presset økonomi gjør det nødvendig for kommunene å se etter nye løsninger på institusjoner og i hjemmetjenesten. Lønnsutgiftene er den klart største utgiftsposten i pleie- og omsorgsbudsjettene Nye løsninger LFH mener at investering i innovative produkter og løsninger i dag vil føre til en bedre hverdag for brukere og pleiere, og at det videre kan føre til store kostnadsbesparelser for kommunene lenger frem i tid. Pleie- og omsorgssektoren har ingen tid å miste. Ved å investere i ny teknologi og innovative løsninger, kan lønnskostnadene reduseres og mer tid frigjøres til direkte pasientkontakt. En holdningsendring må dessuten til blant pleie- og omsorgspersonell slik at de ser på ny teknologi som en del av løsningen på fremtidige utfordringer, og ikke som en trussel for egen arbeidsplass. Innovative invisteringer Ny Analyse anslår i en rapport at behovet for årsverk i 2030 kan reduseres med mellom og dersom man investerer i innovative produkter og løsninger i dag (NyAnalyse, 2012). Eldrebølgen og samhandlingsreformen fører til at det vil bli behov for et betydelig kompetanseløft både hos pleiere og innkjøpere i pleie- og omsorgssektoren. Lønnsutgiftene er den klart største utgiftsposten i pleie- og omsorgsbudsjettene. Fremtidige utfordringer i pleieog omsorgssektoren Antallet mottakere av pleieog omsorgstjenester vil ligge på rundt personer i 2040, sammenlignet med omtrent i Samlede driftskostnader for pleie- og omsorgssektoren vil ligge på rundt 147 milliarder i 2040, en økning på 62 milliarder sammenlignet med nivået i Ifølge rapporter fra Norut og PwC kan vi forvente at årlige driftskostnader øker med rundt én milliard kroner som resultat av økt ansvar fra samhandlingsreformen. På toppen av dette kommer økte investeringskostnader, og disse kostnadene må tas i dag. Den demografiske utviklingen fører til at det vil bli færre 1% 27% 72% Lønnsutgifter Forbruksmateriell (og utstyr) Andre driftkostnader personer i arbeid i forhold til antall pensjonerte, og det impliserer at andelen av den norske befolkningen som betaler skatt vil bli redusert. I tillegg har kommunesektorens gjeld økt kraftig de siste årene, og langt kraftigere enn inntektsveksten. Fremtidige renteøkninger og relativt lavere skatteinntekter vil dermed svekke den finansielle posisjonen til kommunene. innovasjonnorge.no VI GIR LOKALE IDEER GLOBALE MULIGHETER Innovasjon Norge bidrar til nyskaping i næringslivet, utvikling i distriktene og utvikling av konkurransedyktige norske bedrifter. Vi har kontor i alle fylker og i mer enn 30 land. Ta kontakt med ditt nærmeste Innovasjon Norge kontor.

15 Det meste i livet blir enklere om man hjelper hverandre. Og morsommere. Det gjelder ikke minst på jobben. Med Trio Enterprise blir det lettere for deg og dine medarbeidere å samarbeide. Trio Enterprise samordner bedriftens kommunikasjon slik at alle kontakter kan håndteres i ett integrert system uavhengig av hvilken kanal henvendelsen kommer fra. Det kan være henvendelser via telefon, e-post, faks, web, chat eller fysisk oppmøte. I tillegg kan man samordne kontaktsenter og sentralbord, og legge forholdene til rette for avlastning mellom funksjoner som ofte er avskilt. Systemet gjør det mulig å hjelpe hverandre når det er mye å gjøre, som gir mer effektiv utnyttelse av organisasjonens ressurser. Det gjør din arbeidsplass til en samarbeidsplass. Trio Enterprise er et åpent system som inneholder fullverdig kontaktsenter, sentralbord med fraværsoversikt og besøkssystem. Systemet er modulbasert og du velger selv hvilke deler du ønsker å ta i bruk. Trio gjør det enkelt å være kunde av din organisasjon. For mer informasjon, kontakt oss gjerne på telefon Trio Norge AS skifter navn til Enghouse Interactive AS! Fornebuveien 46, Postboks Lysaker, Norge E-post: infonorge@enghouse.com

16 Fremtidens bemanningsløsninger er her nå Skandinavias største selskap innen helsebemanning har fremtidsrettede løsninger for deg. Dedicare har fagutdannet personell i alle operative stillinger. Vi kjenner utfordringene innen bemanning og har løsningene for deg. Vi kan raskt sette opp løsninger for totalbemanning med kun medisinsk personale. Hos oss får du rask respons, markedets høyeste kvalitet på personale og beste oppdragsforståelse. Kombinert med våre gode IT løsninger sikrer dette deg den beste løsning og oppfølging. Dedicare er største leverandør til norske sykehus og har avtaler og tjenestekonsesjoner med kommuner og private aktører over hele landet. Kontakt oss! Kontakt Administrerende direktør Petter Nyhagen på mail petter.nyhagen@dedicare.no eller ring Dedicare tilbyr bemannings/vikar og drifts-løsninger innen BPA, helse, omsorgs og pedagogiske tjenester. Kontakt Norges ledende selskap innen helsebemanning for mer informasjon om hvordan vi kan bidra til dere kan møte utfordringer med fremtidens løsninger i dag. DET ER IKKE SÅ OFTE IT-SJEFEN FÅR SKRYT PÅ JOBBEN IT-ansvarlig i bedriften er selve målestokken på hvor godt IT infrastrukturen fungerer. Når noe er nede, er det han som får høre det. Problemet må løses, det kan ikke vente. I Datametrix ønsker vi at kundene våre skal bruke tiden best mulig. Sammen med IT-ansvarlig går vi gjennom IT infrastrukturen i bedriften og avdekker punkter som bør forbedres, før problemene melder seg. Resultatet er at produktiviteten øker. Vi er spesialister på IT infrastruktur, og integrerer applikasjoner, designer, installerer og drifter komplekse IT løsninger. I Datametrix trives vi med å spille IT-sjefer gode. Så gode at de opplever en bedre hverdag. De får til og med skryt! datametrix.no