HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 29/14 Statusrapport Helse Midt-Norge pr februar 2014

Transkript

1 HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 29/14 Statusrapport Helse Midt-Norge pr februar 2014 Saksbehandler Ansvarlig direktør Marianne Støre Saksmappe 2014/13 Anne-Marie Barane Dato for styremøte Forslag til vedtak: 1 Styret for Helse Midt-Norge RHF tar statusrapport per til etterretning. 2 Styret viser til adm. direktørs redegjørelse om tiltaksoppfølging i Helse Møre og Romsdal, og ber om at styret blir orientert om det videre arbeidet og effekten av igangsatte tiltak som del av den løpende rapporteringen til styret. Stjørdal Administrerende direktør Trond Michael Andersen 1

2 SAKSUTREDNING: Rapportering av helsefag, økonomi og bemanning pr februar 2014 VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER Nummererte vedlegg som følger saken 1. Resultat pr februar fra ØBAK 2. Notat - Tiltaksoppfølging HMR Utrykte vedlegg i saksmappen SAK Statusrapportering pr Aktivitet _ Økonomi og Kvalitet i Helse Møre og Romsdal HF. %20Økonomi%20og%20Kvalitet.pdf %20Kvalitet,%20økonomi%20og%20aktivitet.pdf SAKSUTREDNING 1 Administrerende direktørs vurdering DRG-Aktiviteten ved helseforetakene i Helse Midt-Norge ser pr februar ut til å ha samme profil som 2013, med lavere aktivitet i Helse Møre og Romsdal HF og høyere aktivitet i Helse Nord- Trøndelag HF. Imidlertid er periodiseringen svært følsom så tidlig i året. Det er viktig at man setter i verk tiltak tidlig dersom denne tendensen fortsetter. Ventetider og fristbrudd er mindre følsomme for periodisering, og det er en tydelig trend at forbedringen har stagnert. Det er bekymringsfullt at man fortsatt er langt unna målet om ventetid lavere enn 65 dager og null fristbrudd. Hvis man skal nå disse målene i løpet av 2014, må det jobbes hardere og mer systematisk i helseforetakene. Det må fortløpende vurderes om man må kjøpe kapasitet eksternt. Når det gjelder gjennomsnittlig ventetid for avviklede er den for regionen på samme nivå i i februar som i januar. Av HF`ene har St. Olav hatt en liten reduksjon, Helse Nord-Trøndelag HF en økning, mens det for Helse Møre og Romsdal HF er status quo. Rapportene for februar viser at alle HF har oppmerksomhet mot at de i denne sak ligger på etterskudd. For administrerende direktør i er det viktig at alle HF bruker både egen kapasitet og den kapasitet som allerede er kjøpt fra private, for å nå målet. Avtalene med private har i tillegg fleksibilitet til ytterlige kjøp av kapasitet om nødvendig. I første fase er det viktig at alle HF fjerner alle som har ventet mellom 1-4 år. I februar er dette tallet 1111 (651 for 1 år siden) for regionen samlet. HF har sendt sine planer for tiltak for reduksjon av ventetid samt for tiltak for å fjerne alle fristbrudd. Administrerende direktør har dette som tema i alle sine dialogmøter med HF. St. Olavs Hospital HF har gjennom egen styresak besluttet et opplegg som vil styrke arbeidet mot reduksjon av ventelister og fjerning av fristbrudd. Styresaken viser også til et sterkere samarbeid med private aktører for å oppnå målet. Helse Møre og Romsdal HF har også hatt møte med privat aktør for å se på samarbeidsområder. 2

3 På økonomi viser resultatet i februar en positiv utvikling, men som ved forrige rapportering har flere foretak utfordringer med å tilpasse driften til gitte økonomiske rammer. Aktiviteten som ligger under planlagt nivå gir også en svikt i aktivitetsbasert inntekter, og det uten tilsvarende reduksjon på kostnadssiden. Prognosen pr februar tilsier at foretaksgruppen vil få et resultat i 2014 som ligger om lag 60 mill kr bak budsjett, samtidig som foretakene jobber aktivt og systematisk med tiltak for å håndtere utfordringene samt lukke avvik. Administrasjonen følger utviklingen og arbeidet i foretakene tett for å sørge for at foretaksgruppen oppnår en drift i balanse mot Innenfor HR har foretakene budsjettert med en kraftig bemanningsvekst sammenlignet med tilsvarende periode i fjor. Forklaringen på økningen er kravet til aktivitetsvekst. Samlet sett er foretaksgruppen på plan når det gjelder bemanning, men ikke når det gjelder aktivitet. Dette gir et misforhold mellom kapasitet og aktivitet som ikke kan fortsette, og som stiller krav til omstilling. Sykefraværet går opp i februar, noe som forklares med influensaforekomst. Foretakene har satt seg mål for sykefraværsreduksjon fra 0,5 til 1,8 % -poeng. Sykefraværet hittil i år ligger 0,4 % - poeng under fjorårsnivået. Det er ingen vesentlige endringer m.o.t. deltid og avvik fra arbeidstidsbestemmelser 2 Status og utvikling KPI Tabell 2.1 under viser status og utviklingen i noen av foretaksgruppens kjerneindikatorer, som også er gjengitt under de enkelte kapittel og fagområder i statusrapporten. I matrisen fremgår et utvalg indikatorer og tilhørende mål. Mål angir hvilke nivå indikatoren skal ligge på i den aktuelle rapporteringsperioden. Resultat hittil viser indikatorens faktiske verdi for rapporteringsperioden, og sammenligning av mål og resultat gir et avvik og en status grønn, gul eller rød. Status rød dersom indikatoren ligger bak angitt mål. I tillegg til status viser matrisen utvikling i forhold til forrige rapporteringsperiode. Det vil si om indikatoren har hatt en positiv, negativ eller ingen utvikling i forhold til rapportering forrige måned. For sykefravær vises utvikling i forhold til samme periode i fjor. Utviklingen er angitt med henholdsvis grønn, rød eller gul pil. Pr februar har foretaksgruppen en positiv utvikling innenfor fristbrudd og ventetid, mens DRGaktivitet og økonomi fremdeles ligger bak fastsatte mål. Selv om periodens økonomiske resultat er positivt er den underliggende driften for høy, noe som også gjenspeiles i prognosen. Når det gjelder HR, fastsettes det foretaksvise mål. Dette fordi utgangspunktene er ganske forskjellige på de enkelte foretak. Avvik måles også derfor pr. foretak og er ikke tatt med i KPIsammenstillingen med unntak av planer for bemanning (brutto månedsverk) som her er målt akkumulert for hele foretaksgruppen. Bemanningen er i store trekk på plan med unntak av Helse Møre og Romsdal som har et visst merforbruk. Det er imidlertid for alle foretak planlagt med en ganske kraftig bemanningsøkning som skal forsvares med en tilsvarende aktivitetsvekst. KPI-matrisen er under utvikling og det kan derfor forekomme justeringer av matrisen gjennom Indikatorer som er under utvikling eller vurderes er knyttet til pasientsikkerhet og produktivitet, samt for aktivitet innenfor psykisk helsevern (PH) og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). 3

4 Tabell 2.1: KPI-matrise pr februar KPI Mål Resultat hittil Avvik Utvikling * Sørge-for DRG # -793 Tiltak Sørge-for DRG prognose # - Ventetid avviklede # - Helsefag Ventetid ventende 89 2 Fristbrudd avviklet - andel 0 % 4,0 % -4,0 % # 0 Økonomi HR Fristbrudd avviklet - antall # 112 Aktivitet PH ** Aktivitet TSB ** Resultat # #### Resultat prognose # #### Bemanning (brutto mnd.verk) # Andel deltid 31,2 % - Gjennomsnittlig stillingsandel 89,8 % - Sykefravær 8,2 % -0 Se kap 4.3 Se kap 4.3 Avvik fra arbeidstidsbestemmelsen * Utvikling i forhold til forrige periode. ** Under utvikling 3 Helsefag I denne delen av statusrapporten beskrives status på arbeidet med pasientsikkerhet, aktivitet, ventetider/fristbrudd, et utvalg kvalitetsindikatorer og bruken av bevilgning til Raskere tilbake. I tillegg gis det en oversikt over et utvalg kvalitetsindikatorer og status på samhandling pr tertial. 3.1 Pasientsikkerhet Helse Midt-Norge RHF vil ivareta oppfølgingen av det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet gjennom et utvidet femårig regionalt program for kvalitet og pasientsikkerhet. Programmet vil også inneholde andre elementer hvor blant annet regional koordinering og erfaringsutveksling på tvers, skal bidra til raskere utbredelse og iverksettelse (bredding) av tiltak som har vist effekt. Det regionale programmet for kvalitet og pasientsikkerhet deler det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammets målsetning om å øke pasientsikkerheten ved å: o redusere pasientskader o bygge varige strukturer for pasientsikkerhet o forbedre pasientsikkerhetskulturen i helsetjenesten Endelig programdirektiv planlegges vedtatt i styringsgruppen etter behandling i mai og august Programdirektivet skal gi føringer for arbeidet med kvalitet og pasientsikkerhet i perioden Parallelt med etablering av eget program ivaretas tidligere arbeid innen pasientsikkerhetsområdet gjennom oppfølging av bredding av de aktuelle tiltaksområdene i det 4

5 nasjonale programmet. Grad av bredding, samt GTT resultater i de forskjellige HF vil inngå i tertialrapporteringen. Pasientskader skal også reduseres ved blant annet å identifisere risikoområder gjennom mer systematisk og samordnet analyse av tilgjengelige datakilder. En ønsker utvikling av en lærende organisasjon hvor en lærer av registrerte pasientskader og uønskede hendelser, for å unngå gjentagelse. Når det gjelder systemet for meldinger til Kunnskapssenteret ( 3 3), er alle våre foretak nå oppkoblet elektronisk. Totalt for regionen er antallet meldinger oversendt Kunnskapssenteret relativt høyt, og økende. 3.2 Kvalitetsindikatorer Ventetider I dette avsnittet presenteres figurer som viser utvikling i ventetider og fristbrudd i Helse Midt- Norge. Ventetidsoversiktene viser tall fra 2010 til 2014, mens fristbruddoversiktene er fra årene 2011 til Siden utviklingskurvene er presentert år for år er tallene for desember året før lagt inn først i figurene, for å få en tydeligere overgang mellom årene. Fra januar til februar har St. Olavs redusert ventetiden for avviklede med 4 dager, fra 77 til 73 dager. Helse Nord-Trøndelag HF har økt sin ventetid med 6 dager, fra 77 til 83 dager. I Helse Møre og Romsdal HF har ventetiden økt fra 71 til 72 dager. For regionen betyr dette at ventetiden er uendret på 75 dager fra forrige rapportering. Ventetiden er også vesentlig lengre enn ved tilsvarende rapportering i fjor, da den var 71 dager, og ved utgangen av fjoråret, da den var 66 dager. Noe av dynamikken i ventelistene kan forklares ved at desember og feriemånedene om sommeren er måneder med lavere kapasitet). I disse månedene behandles først og fremst ø- hjelpspasienter, og avvikles relativt få pasienter fra ventelistene. Da vil typisk ventetiden for behandlede pasienter være kort, fordi de pasientene som avvikles er de det haster mest for. Det antallet pasienter som fortsatt venter vil øke, og dermed blir ventetiden for avviklede pasienter kort i desember. Når så sykehusene får full kapasitet i januar, vil de starte behandling på pasienter som har ventet lenge, og dermed øker også gjennomsnittlig ventetid på avviklede pasienter. Det er derfor en sammenheng mellom figurene 3.1 og 3.2 under. I figur 3.1 ser vi at gjennomsnittlig ventetid for avviklede pasienter økte fra 66 til 75 dager fra desember til februar. Selv om dette kan forklares av resonnementet ovenfor, er det ikke tilfredsstillende. Det har aldri før vært en sterkere økning i ventetider fra desember til februar, og med tanke på utviklingen de siste to årene må man tidlig vurdere tiltak som må settes inn for å nå målet om en ventetid lavere enn 65 dager. 5

6 Figur 3.1: Gjennomsnittlig ventetid for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR) Figur 3.2 viser gjennomsnittlig ventetid for ventende pasienter. Blant disse vil det være mange pasienter som ikke har rett til helsehjelp. Disse vil ha lengre ventetid. Imidlertid finnes det pasienter her som har rett til helsehjelp, og lang ventetid indikerer en utfordring. Selv om det er en nedgang på 4 dager fra desember 2013 til februar 2014, er ventetiden 5 dager høyere enn tilsvarende periode i Figur 3.2: Gjennomsnittlig ventetid for pasienter ventende fra venteliste i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR) 6

7 Foretakene har følgende omtale av utviklingen i ventetid i sine statusrapporter: Helse Møre og Romsdal HF: Vi ser ei lita auke i ventetid for avvikla pasientar frå januar til februar fra 71 til 72 dagar. Volda sjukehus og Kristiansund sjukehus har begge ventetid godt innanfor krava i styringsdokumentet. Fagområda med lengst ventetid er kirurgi og revmatologi ved Ålesund sjukehus og fysikalsk medisin, nevrologi, voksenhabilitering og auge ved Molde sjukehus. St. Olavs Hospital HF: Ventetida avtok med fire dager fra januar til februar 2014 blant pasienter som mottok helsehjelp. Tiltak som er iverksatt for å redusere ventetidene: Ventelistekuben med data rett fra PAS blir stadig forbedret og stadig flere bruker den aktivt. Bl.a. er det laget en rapport som synliggjør alle ventende med over 200 dager ventetid på pasientnivå. Hovedtiltaket er å rydde/ tilby helsehjelp blant de lengst ventende. Antall ventende med ventetid mellom 6 og 12 måneder har i løpet av februar avtatt fra 1516 til 1470, mens de som har ventet over 1 år har avtatt fra 572 til 529. Helse Nord-Trøndelag HF: Det er betydelig fokus på å redusere ventetider og å fjerne fristbrudd for rettighetspasienter. Dette har gitt resultater. Ved utgangen av 2013 nådde foretaket nesten målsettingen om gjennomsnittlig ventetid for avviklede pasienter på 65 dager. Foretaket hadde ved årsskiftet også svært få pasienter med fristbrudd. Andel fristbrudd for avviklede pasienter var ved utgangen av 2013 på 0,7 %, mens gjennomsnittlig ventetid var 68 dager. Tall for februar viser økning både i gjennomsnittlig ventetid og i andel fristbrudd Fristbrudd Figurene 3.3 og 3.4 viser henholdsvis andel og antall fristbrudd for pasienter som er avviklet fra venteliste. På samme måte som for ventetid er det kommer fristbruddene i etterkant av perioder med lav kapasitet. Det var en svært positiv utvikling fra 2011 til 2012, men for 2013 har den vært variabel. I første halvår var både andel og antall fristbrudd lavere enn året før, men gjennom høsten 2013 har indikatorene ligget over nivået i Utviklingen fra desember 2013 til februar 2014 er svært lik tilsvarende periode i fjor. Dette er et tegn på at det ikke er nevneverdig forbedring, og at man ikke vil nå målet om null fristbrudd uten særskilte tiltak. 7

8 Figur 3.3: Andel fristbrudd for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR) Org.nr Figur 3.4: Antall fristbrudd for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR) Helseforetakene har ulike tiltak for å redusere fristbrudd. Nedenfor er utdrag fra deres statusrapporter. Helse Møre og Romsdal HF: Talet på fristbrot var i februar 4,2 % for avvikla pasientar. Dette er ein auke på 0,3 % samanlikna med januar. Fagområda som har flest fristbrot er hjarte, lunge og øyesykdommar ved Ålesund 8

9 sjukehus. Også psykisk helsevern for vaksne har rapportert fristbrot ved alle dei fire sjukehusa. For dei andre fagområde er det kun sporadiske brot. Tiltak som er iverksatt for å redusere fristbrot I tillegg til allereie igangsett arbeid med arbeidsflyt og reduksjon i «plunder og heft» viser internrevisjon at ein må intensivere arbeidet med pasientadministrative rutiner i heile foretaket. Ved Volda sjukehus, medisinsk avdeling har gjennomført to ulike internrevisjonar knytt til dette og det er utarbeida tiltaksplan i høve til avvik/merknader. St. Olavs Hospital HF: St. Olav hadde ved utgangen av februar 62 fristbrudd blant ventende pasienter. Vi ga i februar utredning eller behandling til 123 pasienter med fristbrudd. Akkurat nå er utfordringen med fristbrudd størst ved fagområde 210 Anestesiologi (12 fristbrudd blant fortsatt ventende), fagområde 350 Geriatri (11 fristbrudd), fagområde 105 Mamma- og para-/tyreoideakirurgi (8 fristbrudd), fagområde 30 Gastroenterologisk kirurgi (5 fristbrudd) og fagområde 220 Barnesykdommer (4). St. Olav har i tillegg et prosjekt kalt klinikkvis gjennomgang der klinikkene utfordres og følges opp med konkrete tiltak i forhold til resterende fristbrudd og lang ventetid. Fagområder med lange ventelister og lang ventetid slik som hjertemedisin og ortopedi er allerede i gang. Det arbeides i tillegg med en styresak til møtet 27. mars med ytterligere tiltak mot fristbrudd og lang ventetid. Bl.a. å se mer systematisk på alternative behandlingssteder når pasienter ser ut til å ende med fristbrudd eller lang ventetid. Helse Nord-Trøndelag HF: HNT har utarbeidet egen plan for å unngå fristbrudd og å redusere ventetider. Fra planen gjengir vi følgende mål og tiltak: Mål: Unngå fristbrudd Ventetid under 65 dager. Redusere ventetid for alle Oversikt over ventelistene slik at de rette pasienten venter og forsvarlig ventetid for alle Nå målsetting om 20 dagers frist for minst 80 % av kreftpasientene Tiltak: Utnytte legekapasiteten best mulig Riktig utstyr og hjelpepersonell tilgjengelig Sikre optimal bruk av IKT- system (opplæring, support/ støttefunksjoner, programutvikling) Tett samarbeid inntakskontor, lege som prioriterer/vurderer, administrativt personell og sykepleier i poliklinikk, avdelingsoverlege og klinikkleder: Behov for endringer i rutiner og samarbeid? Vurdere jobbglidningstiltak Redusere «ikke møtt»- og kontroll- andel Tiltak i tråd med samhandlingsavtaler og samhandlingsreform 9

10 3.3 Aktivitet I løpet av året vil aktivitetstall for somatikk bli presentert i hver rapport. Aktivitetsoversikter for psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) presenteres tertialvis Somatikk Sørge for og egen produksjon I dette avsnittet presenteres en oversikt over sørge-for-aktiviteten målt i DRG-poeng totalt og ved hvert av helseforetakene. Tabell 3.1, som viser sørge - for DRG-poeng, gir en oversikt over aktiviteten i det enkelte HF for midtnorske pasienter samt den aktiviteten som er knyttet til at befolkningen i HF ets opptaksområde har mottatt behandling ved HF i andre regioner. Februar er for tidlig på året til at man kan si noe sikkert om trender, men det ser ut til at inngangen av 2014 har samme tendens som var tydelig i Helse Møre og Romsdal har en lavere aktivitet enn bestillingen, mens Helse Nord-Trøndelag ligger høyere. Forklaringene på avvikene kan være en kombinasjon av utypisk aktivitet og usikker periodisering. En liten feil i periodiseringen gir relativt store utslag så tidlig på året. Når det gjelder avviket på kjøp fra private, forklares dette i hovedsak at det er satt av midler på budsjettet til kjøp, som det ennå ikke avtale om. Det er holdt igjen en «buffer» av DRG poeng på regionalt nivå. Tar en hensyn til dette er bruken av private i rute. Tabell 3.1: Realisert og prognose DRG-aktivitet sørge for i HMN Aktivitet "Sørge for" HMN Hittil i år Totalt for året DRG-poeng Realisert Budsjett Avvik Avvik % Prognose Budsjett Avvik Avvik % St Olavs Hospital (483) -3 % % Helse Møre og Romsdal (610) -5 % % Helse Nord-Trøndelag % % Kjøp fra private (223) -24 % % Sum aktivitet "Sørge for" (1 176) -3 % % Tabell 3.2, viser HF enes aktivitet, og gir en oversikt over hvor mange DRG-poeng hvert av HF ene har utført for pasienter med bosted i Midt-Norge og øvrige pasienter (med bosted utenfor Helse Midt-Norge). Oversikten viser også aktiviteten målt i DRG - poeng ved private avtaleinstitusjoner. I kolonnen hittil i år ser man hvordan aktiviteten har vært så langt i 2014 og om det er avvik relativt til plan. I kolonnen totalt for året sammenholdes prognosen for 2014 med den planlagte aktiviteten (budsjett). Når avviket her er litt lavere enn i tabell 3.1, skyldes dette at helseforetakene har behandlet flere gjestepasienter enn prognosen tilsier. Dette kan nok forklares med usikker periodisering tidlig på året. Tabell 3.2: Realisert og prognose DRG-aktivitet egen produksjon pr HF Samlet aktivitet HMN DRG-poeng Egne pasienter Andre pasienter behandlet i HMN Hittil i år Totalt Realisert Realisert Realisert Budsjett Avvik Avvik % St Olavs Hospital HF (390) -2 % Helse Møre og Romsdal HF (655) -6 % Helse Nord-Trøndelag HF % Kjøpt fra private (279) -27 % Totalt HMN (1 261) -4 % 10

11 3.4 Raskere tilbake Helse Midt-Norge har i 2014 mottatt 114,759 mill kr i Raskere Tilbake midler. Av disse blir 41,2 mill kr benyttet til Hysnes Helsefort og 4 mill kr til arbeidsmedisinsk avdeling ved St. Olavs Hospital HF. Dette gir 69,6 mill kr til øvrige tiltak. Helse Midt-Norge RHF har av dette bevilget 41,2 mill kr til tiltak i helseforetakene og 28,4 mill kr til tiltak ved private rehabiliteringsinstitusjoner. Pr februar er 14 % av bevilgningen benyttet. 4 Økonomi I denne delen av statusrapporten beskrives resultat, prognose og likviditet. I tillegg rapporteres investeringer og produktivitet hvert tertial. Fremlagte resultat sammenholdes med vedtatt resultatkrav, jf sak 05/14 Resultat og investeringsbudsjett Resultat Tabell 4.1 under sammenligner det regnskapsmessige og det budsjetterte resultatet pr foretak og samlet for Helse Midt-Norge, for denne perioden og hittil i år. Foretaksgruppen har i februar en positiv utvikling i forhold til forrige periode med et resultat som er 20 mill kr bedre enn budsjett. Dette gir et akkumulert resultat som ligger 14,7 mill kr foran budsjett. Dersom det regionale foretaket holdes utenom har imidlertid underliggende foretak et resultat hittil i år som er 8 mill kr dårligere enn budsjett. Det negative avviket i underliggende foretak skyldes i hovedsak at enkelte har uløste utfordringer i budsjettet som gradvis løses opp hver måned. I tillegg ligger aktiviteten under planlagt nivå og gir utslag i lavere aktivitetsbaserte inntekter men uten tilsvarende reduksjon på varekostnader og lønn. Andre foretak bidrar til å ligne ut deler av det samlede negative avviket med en drift som ligger bedre enn planlagt. Viser for øvrig til omtaler av de enkelte foretak under. Tabell 4.1: Resultat mot budsjett denne periode og hittil februar 2014 Denne periode Hittil i år Resultat 2014 HMN Tall i tusen Resultat Budsjett Avvik Resultat Budsjett Avvik St.Olavs Hospital Helse Møre og Romsdal Helse Nord-Trøndelag Sykehusapotekene i Midt-Norge Ambulanse Midt-Norge Hemit RHF, avd. Stjørdal Sum St. Olavs Hospital HF har pr februar et resultat som er 8 mill kr bedre enn budsjett, og skyldes i hovedsak et bedre finansresultat enn budsjettert og et positivt avvik på lønnskostnadene, samtidig som inntektene er noe lavere enn forutsatt i budsjett. Helse Møre og Romsdal HF har pr februar et resultat som ligger om lag 19 millioner kr bak budsjett. En vesentlig del av avviket skyldes uløste utfordringer i budsjett som det foreløpig ikke er spesifisert tiltak for å håndtere, og som pr februar utgjør om lag 14,5 mill kr. Det negative avviket for øvrig skyldes i hovedsak en lavere aktivitet og mindre aktivitetsbaserte inntekter enn forutsatt i budsjett, samtidig som varekostnader ikke gjenspeiler lavere aktivitet, men ligger om lag på budsjett. Lønnskostnadene er noe lavere enn budsjett. 11

12 Helse Nord-Trøndelag HF har pr februar et resultat som er i underkant av 2 mill kr bedre enn budsjett, og som også i februar i hovedsak skyldes en høy aktivitet som gir høyere aktivitetsbaserte inntekter og høyere varekostnader. Samlet en positiv resultateffekt. Sykehusapotekene i Midt-Norge har pr februar et resultat som ligger på budsjett, men har en negativ utvikling i perioden. Ambulanse Midt-Norge HF har pr februar et resultat som ligger om lag 4 mill kr bak budsjett, og som også i februar hovedsakelig skyldes uløst utfordring i budsjett samt et merforbruk på lønn og overtid. Helse Midt-Norge IT har pr februar et resultat som er om lag 5 mill kr bedre enn budsjett. Helse Midt-Norge RHF har pr februar et resultat som er om lag 23 mill kr bedre enn budsjettert resultat. Det positive avviket skyldes i hovedsak forsinkelser i ulike prosjektaktiviteter som forventes å påløpe senere på året. 4.2 Prognose resultat Tabell 4.2 under sammenligner foretakenes rapporterte prognose på resultat med vedtatt resultatkrav i budsjett for Helse Midt-Norge rapporterer pr februar en prognose som ligger 62,2 mill kr bak budsjett, en endring på -15,5 mill kr i forhold til forrige rapportering. Helse Møre og Romsdal HF endret sin prognose negativt med 47 mill kr ved rapportering pr januar. Pr februar rapporterer også Ambulanse Midt-Norge HF og Sykehusapotekene i Midt-Norge en negativ endring i sine prognoser. Ambulanse Midt-Norge HF rapporterer pr februar en prognose som ligger 13 mill kr bak budsjett, og er knyttet til en uløst utfordring i budsjett som det foreløpig ikke er spesifisert tiltak for å håndtere. Foretaket hadde pr januar en uløst utfordring i sitt budsjett på 25 mill kr, og har dermed identifisert tiltak for 12 mill kr som er nærmere beskrevet under kap 4.3. Arbeid med tiltak. Sykehusapotekene i Midt-Norge HF har pr februar en prognose som er 2,3 mill kr dårligere enn budsjettert resultat, og skyldes oppdaterte beregninger på pensjonskostnader fra Statens Pensjonskasse som viser en økning i forhold til det som er tatt høyde for i budsjett. Helse Møre og Romsdal HF opprettholder prognose pr januar som er 47 mill kr dårligere enn budsjett. Se kap 4.3 Arbeid med tiltak under. 12

13 Tabell 4.2: Prognose mot budsjett pr februar 2014 Prognose 2014 HMN - Tall i tusen Prognose Vedtatt budsjett Avvik - budsjett og prognose St.Olavs Hospital Helse Møre og Romsdal Helse Nord-Trøndelag Sykehusapotekene i Midt-Norge Ambulanse Midt-Norge Hemit RHF, avd. Stjørdal Sum Arbeid med tiltak Arbeidet med og realisering av tiltak i 2014 blir svært viktig for at foretakene skal nå sine budsjetterte resultat i 2014, spesielt med tanke på det høye nivået på den underliggende driften i 2013 som angir inngangsfarten for Samtlige foretak har utfordringer med å tilpasse budsjettene til rammene for 2014, men det er for de fleste innarbeidet tiltak tilsvarende det beregnede utfordringsbildet. Arbeidet med og realiseringsgraden av planlagte tiltak må følges opp gjennom St. Olavs Hospital HF har som omtalt ved forrige rapportering innarbeidet tiltak og tilpasninger i sitt budsjett for 2014 tilsvarende en beregnet utfordring på 150 mill kr. Foretaket rapporterer og utviklingen så langt tilsier at foretaket vil nå mål om økonomisk balanse i Helse Møre og Romsdal HF har et utfordringsbilde i 2014 på om lag 180 mill kr, jf sak 2014/11 Budsjett 2014 i Helse Møre og Romsdal HF. Som omtalt ved forrige rapportering har foretaket identifisert tiltak tilvarende 106 mill kr for å håndtere utfordringer og krav til effektivisering i sitt budsjett for Foretaket har samtidig en uløst utfordring i sitt budsjett på til sammen 87 mill. Utfordringen består av uspesifiserte tiltak på 47mill kr på fellesavdelingen og 40 mill kr i gjenstående tiltak på klinikknivå. Viser dessuten til vedlegg 2 med egen redegjørelse for tiltaksoppfølging i Helse Møre og Romsdal, som oppfølging av styrets vedtak i sak 18/14 Statusrapport for Helse Midt-Norge RHF per Ambulanse Midt-Norge HF hadde som omtalt i forrige rapportering en uløst utfordring i sitt budsjett på 25 mill kr. Styret for AMN vedtok i sak 12/14 Budsjettoppfølging tiltakspakke kostnadsreduksjon tiltak som er beregnet å tilsvare 12 mill kr i 2014, og som innebærer en gjenstående utfordring på 13 mill kr. Tiltakene som foretaket har beskrevet vil i hovedsak ha effekt i 2014, men kan også ha virkning inn i Tiltak som er spesifisert er knyttet til kutt i innkjøp, investeringer og drift samt i ledelse- og stabsstillinger og i faglig kompetanse. I tillegg jobber foretaket med tiltak knyttet til omorganisering av ressurser, men hvor økonomisk effekt foreløpig ikke er definert. Sistnevnte vil ved eventuell iverksetting ha noe effekt i 2014, men virkningen vil hovedsakelig komme i Foretaket har fortsatt utfordringer med å få på plass tilstrekkelig bemanning med riktig kompetanse i deler av virksomheten, som kombinert med lav tilgang på vikarer gir utslag i høye 13

14 overtidsutbetalinger. Foretaket jobber med tiltak på området, blant annet knyttet til å tilsette i vakante stillinger, som på sikt vil gi en reduksjon i bruk av overtid. Prognosen er som omtalt over endret med 13 mill kr pr februar, og det er foreløpig ikke definert tiltak for hvordan den gjenstående utfordringen skal håndteres. 5 HR 5.1 Bemanning Figur 5.1 Brutto månedsverk pr. februar Personalforbruket har for foretaksgruppen som helhet økt med 320 brutto månedsverk fra februar i fjor. Dette er en økning på 2,1 %, hvilket er omtrent det nivået foretakene har økt sine bemanningsbudsjetter med. Foretakene ligger også omtrent på nivå med budsjettert bemanning med unntak av Helse Møre og Romsdal som har et merforbruk på knapt 80 brutto månedsverk mer enn planlagt. Det er Ambulanse Midt-Norge som har den største økningen i forhold til fjorårsnivået med 117 brutto månedsverk for februar. Her er det planlagt en rekke tiltak som innebærer en reduksjon utover i året for å greie de økonomiske resultatkravene. Samtidig som det er en økning i personalforbruk med 2,1 %, er det en svikt i samlet aktivitet på 2,2 %. Dette tilsier et misforhold mellom faktisk kapasitet og aktivitetsmål, som i første rekke gir seg utslag for Helse Møre og Romsdal. 14

15 5.2 Deltid Figur 5.2.1: Andel deltid pr februar Figur 5.2.2: Gjennomsnittlig stillingsstørrelse pr. februar Det opereres med foretaksvise målsettinger når det gjelder reduksjon av deltid. Andel deltid og gjennomsnittlig stillingsstørrelse har utviklet seg i feil retning fra i fjor, og det er ingen endring i denne utviklingstrenden for februar. En av utfordringene er motivasjonen for å arbeide på flere enheter for å fylle heltidsstillinger. I tillegg til de tiltakene som er iverksatt med bemanningspooler, 12-timers vakter i helgene, styrevedtak knyttet til nyrekruttering m.m., bør det vurderes tiltak rettet mot yngre medarbeidere for endre kulturer. En ordning som er innført i noen få helseforetak er trainee-ordninger for sykepleiere, der de i trainee-perioden i større grad er knyttet til pasientforløpene framfor enkeltklinikker/enkeltenheter. 15

16 Sykefravær Figur 5.3: Sykefraværsprosent pr februar. Sykefraværet går opp fra januar og ligger i februar omtrent på samme nivå som i fjor. Erfaringsmessig har sykefraværet en pukkel i løpet av vinteren, noen ganger før jul, noen ganger etter. Dette har sammenheng med influensaepidemier. Samlet sykefravær hittil i 2014 ligger imidlertid 0,5 % -poeng under fjorårsnivået. Foretakene opererer med egne mål, når det gjelder reduksjon av sykefravær. For sykehusforetakene ser bildet slik ut: St. Olav Hospital har som mål å redusere med 1,8 % -poeng i forhold til fjorårsnivået. Hittil i år er sykefraværet redusert med 0,5 % -poeng HMR har som mål å redusere med 0,6 % -poeng. Hittil er reduksjonen på 0,7 % -poeng HNT har som mål å redusere med 0,5 % -poeng. Hittil er reduksjonen på 1,2 % -poeng. Det egenmeldte fraværet utgjør 1,9 %. Resten er legemeldt 5.3 Etterlevelse av arbeidsbestemmelser Figur 5.4: Antall avvik pr februar. Pga. av fortsatt feil i datasystemet er det gjort manuelle korrigeringer. Det er levert ny versjon som krever omfattende testing før produksjonssetting. Det vil derfor være behov for å fortsette 16

17 med manuelle korrigereringer både ved mars og april rapportering. Foretakene benytter likevel informasjonen i systemet til å gå systematisk gjennom avvikene med tanke på å forbedre arbeidsplanleggingen. Den største andelen av avvik er avvik i forhold til bestemmelser om hviletid og i liten grad avvik i forhold til bestemmelser om overtid. 17