Referat. fra. Sentralstyrets møte Legenes hus, Oslo

Transkript

1 Den norske legeforening Sekretariatet (10/10) Fullført og godkjent den Referat fra Sentralstyrets møte Legenes hus, Oslo Til stede fra sentralstyret: sekretariatet:. President Torunn Janbu, Arne Refsum, Trond Egil Hansen, Cecilie Risøe, Kari Sollien, Hege Gjessing, Lars Haukland, Jon Helle. Generalsekretær Geir Riise. Avdelingsdirektørene Bjarne Riis Strøm, Anne Kjersti Befring, Mette Lise Johnsen, Terje Sletnes. Kommunikasjonsdirektør Herborg Bryn. I tillegg møtte fra sekretariatet i hele eller deler av møtet: Frode Solberg, Elisabeth søyland, Trond Teisberg, Erling Bakken, Einar Skoglund, Øydis Rinde Jarandsen. Hege Gjessing var fraværende fra kl Torunn Janbu var fraværende fra kl Referent: Odvar Brænden. Forfall: Kirsten Toft I forbindelse med behandlingen av Notat 3 - Biomedisin møtte Rigmor Austgulen. I Politikk og strategimøte Politikk- og strateginotater: Notat 1: Månedens mediebilde med fokus på landsstyremøtet Notat 2: Oversikt over satsningsområdene - status, strategi og kommunikasjon - 09/5717 Notat 3: Biomedisin status, scenarioer og anbefalinger - 09/4763 Notat 4: Satsingsområde 4 Fastlegeordning - 10/2350 Notat 5: Satsingsområde 2 Faste stillinger - 08/655

2 2 Rapporteringer og kommentarer: Diskusjon om vaktordninger i media Forhandlingene om rammen for Normaltariffen Forhandlingene med Spekter - situasjonsrapport Forhandlingene om rammeavtalen for fastlegeordningen med KS Dekanmøte i Trondheim Utviklingen i CPME Flytting av klagesaker fra Helsetilsynet til Kunnskapsenteret Funksjonsfordeling i Danmark Ofs lederseminar - presentasjon av policynotat om ledelse Møte mellom Tidskriftets redaksjonskomité og fagmiljøet i Bergen Rapport fra Stoltenbergutvalget - utdeling av heroin Evaluering av Legeforeningens forskningsinstitutt Endring av SOPs vedtekter Møte om spesialistutdanningen Orienteringssaker: Status i arbeidet med II Beslutningsmøte Sak 166/10 ( /82) Videreføring av lokalsykehuspolitikk-prosjektet Sekretariatet la frem forslag til oppfølging av prosjektet om lokalsykehuspolitikk, jf sak 104/10 (1.07) behandlet av sentralstyret Vedtak Lokalsykehuspolitikk-gruppen bestående av representanter fra Norsk overlegeforening, Yngre legers forening, Allmennlegeforeningen, FaMe-gruppen og Norsk indremedisinsk forening opprettholdes, og skal utarbeide et utvidet notat som skal forelegges sentralstyret innen utgangen av september, med sikte på politisk utspill i tilknytning Nasjonal helseplan. Sak 167/10 Høring - Utkast til nasjonale prioriteringsveiledere for habiliteringstjenesten for barn- og unge, og habiliteringstjenesten for voksne i spesialisthelsetjenesten ( /2805) Legeforeningen hadde mottatt høringsbrev fra Helsedirektoratet om prioriteringsveileder i Habiliteringstjenesten. Utkast til høringsuttalelse bygger på innspill fra Norsk barnelegeforening. Vedtak Med en påpekning om at Legeforeningen ikke har bemerkninger til

3 3 veileder for voksne i habiliteringstjenestenen, slutter sentralstyret seg til utkastet til høringsuttalelse som baseres på innspillet fra Norsk barnelegeforening. Høringsuttalelsen sendes til Helsedirektoratet. Vedlegg 1. Sak 168/10 Oppnevning av nemndsmedlemmer til Nasjonal nemnd for overdragelse av praksis i fastlegeordningen for perioden til ( /2420) Sekretariatet hadde fremlagt forslag til oppnevning av nemndsledere og nemndsmedlemmer til ny virkeperiode for Nasjonal nemnd for overdragelse av praksis i fastlegeordningen. Både LSA, AF og Ylf hadde foreslått medlemmer for en ny periode. Vedtak Som ledere av Nasjonal nemnd for overdragelse av praksis i fastlegeordningen for perioden til reoppnevnes advokat Nils J. Grytten og advokat Kjersti Patricia Amundsen. Som medlemmer av Nasjonal nemnd for overdragelse av praksis i fastlegeordningen i perioden til oppnevnes: Øystein Furnes (AF), Alta Anne Hensrud (AF), Bardu Lars Erik Halvorsen (AF), Trondheim Gunnar Ramstad (AF), Bergen Magnhild Aanje (AF), Oslo Karin Frydenberg (AF), Gjøvik Jo Endre Midtbu (Ylf), Tromsø Espen Møller-Hansen (Ylf), Oslo Nils Henrik Tollefsen (Ylf), Oslo Ole Johan Bakke (LSA), Holmestrand Barbro Kvaal (LSA), Trøgstad Sak 169/10 Høring NOU 2010:6 Pensjonslovene og folketrygdeformen ( /2997) Legeforeningen hadde via Akademikerne fått på høring Banklovkommisjonens utredning nr 23 Pensjonslovene og folketrygdreformen I. Akademikerne var representert i Banklovkommisjonen under arbeidet med utredningen. I utkast til høringsuttalelse foreslås at Legeforeningen i hovedsak støtter kommisjonens forslag og Akademikernes politikk med hensyn til behandlingen av saken. Det er grunn til å understreke viktigheten av likebehandling av selvstendig næringsdrivende og arbeidstakere med hensyn til mulighet for pensjonsopptjening og at det blir fokusert på å finne tilpassede pensjonsordninger i privat sektor som er kostnadseffektive og forståelige, samtidig som de er tilpasningsdyktige i forhold til ulike behov. Vedtak Utkast til høringssvar godkjennes og sendes Akademikerne. Vedlegg 2.

4 4 Sak 170/10 Nye vedtekter KITHs fagkomite for standardisering ( /2014) Sentralstyret vedtok at Legeforeningen ville delta i KITHs Fagkomité for standardisering innen helse og velferd, og oppnevnte representant og vararepresentant. Fagkomiteen har hatt sitt første møte der det bl.a. ble utformet nye utkast til formål, vedtekter og arbeidsmetodikk. Utkastene var sendt de deltagende organisasjoner og virksomheter. Vedtak Med noen merknader tar Legeforeningen fagkomiteens forslag til formål, vedtekter og arbeidsmetodikk til etterretning. Sak 171/10 Høring kravspesifikasjon for innholdsstandard - ELIN helsestasjon ( /1618) Fra prosjekt ELIN helsestasjon (ELIN h) hadde Legeforeningen mottatt forslag til anbefalinger til kravspesifikasjoner for innholdsstandard for informasjonsutveksling i helsestasjonstjenesten. Interne høringsinstanser var i hovedsak svært positive. Det var utarbeidet utkast til høringsuttalelse. Vedtak Sentralstyret gir med en mindre endring sin tilslutning til utkast til høringsuttalelse, som sendes prosjekt ELIN helsestasjon. Vedlegg 3. Sak 172/10 Høring organisering av karkirurgi i Helse Sør-Øst ( /2804) Fra Helse Sør-Øst hadde Legeforeningen mottatt Sluttrapport fra midlertidig regionalt utvalg for funksjonsfordeling av karkirurgi i Helse Sør-Øst til høring. Dokumentet var forelagt et bredt utvalg av Legeforeningens organisasjonsledd til uttalelse. Vedtak Sentralstyret slutter seg til utkast til høringsuttalelse, som oversendes Helse Sør-Øst RHF. Vedlegg 4. Sak 173/10 Aldersvurdering av enslige, mindreårige asylsøkere ( /3117) Asylsøkere under 18 år kommer inn under Barnekonvensjonen og har flere rettigheter enn de over 18. For utlendingsmyndighetene blir det derfor viktig å fastsette alderen på asylsøkeren, spesielt for dem mellom 15 og 18 år der det kan være tvil om alderen. Metodene for å fastsette alder har vært røntgen av håndrot og tannundersøkelser. Begge disse undersøkelsene er beheftet med usikkerhet. Norsk barnelegeforening hadde henvendt seg til Legeforeningens menneskerettighetsutvalg for å få utvalgets vurdering av hvordan røntgen av håndrot forholder seg til menneskerettighetene. Legeforeningen erkjenner myndighetenes behov for kunnskap om alder på asylsøkere, men også at aldersvurdering kan medføre faglige, etiske og menneskerettslige dilemmaer. Det ble foreslått at saken sendes på høring til yrkesforeningene, Norsk barnelegeforening, Rådet for legeetikk og Menneskerettighetsutvalget.

5 5 Vedtak Utkast til høringsbrev om aldersvurdering av enslige, mindreårige asylsøkere godkjennes med noen endringer og sendes på høring til yrkesforeningene, Norsk barnelegeforening, Norsk radiologisk forening, Rådet for legeetikk og Menneskerettighetsutvalget. Sak 174/10 Nordisk sentralstyremøte i Särö ( /2710) Til Nordisk sentralstyremøte i Särö er Legeforeningen anmodet om å foreslå tre parallellsesjoner med tre temaer i hver sesjon. Saken ble behandlet i sentralstyrets møte , hvor det ble foreslått 8 temaer. Sentralstyret hadde bedt sekretariatet fremme saken på nytt med forslag på tre temaer. Vedtak Til Nordisk sentralstyremøte i Särö foreslås disse temaene og ledere av sesjonene: Working environment and quality systems - Torunn Janbu Working time directive - Arne Refsum Permanent versus temporary positions for doctors - Hege Gjessing Sak 175/10 ( /10) Godkjenning av nye spesialister Legene nedenfor godkjennes som spesialister basert på ett av følgende grunnlag: 1) Legen oppfyller kravene i spesialistreglene vedtatt av Helse- og omsorgsdepartementet, eller 2) legen har rett til overføring av spesialiteten til norsk godkjenning i henhold til forskrift om autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØS-land av 8. oktober 2008 nr. 1130, som implementerer Rådsdirektiv 2005/36 EØF vedlegg V, pkt og 5.1.3, eller 3) legen har rett til overføring av spesialiteten til norsk godkjenning i henhold til Nordisk avtale om felles arbeidsmarked. Rettsgrunnlaget for spesialistgodkjenningen av den enkelte lege fremgår ved en henvisning til punkt 1, 2 eller 3 ved oppføringen av legens navn. Allmennmedisin Axelsson, Lars Magnus Christian (3) Sverige Bjerklow, Göran (3) Sverige Emmerich, Julia (1) Enerstvedt, Helge (1) Falk, Hilde Margrethe (1) Farestveit, Margaret (1) Hilton, Priscilla (1) Høst, Hanne (3) Danmark Ivan, Daniela (1)

6 6 Khawar, Khalid (1) Lübbig, Uwe (1) Nyhuus, Per Tidemann (3) Danmark Palme, Maria Hennie Vilhelmina Hagert (3) Sverige Singh, Vavneet (1) Stokke, Ann-Kristin (1) Strøm, Jon Sverre (3) Danmark Vallersnes, Odd Martin (1) Allmennmedisin fornyelse (1) Anestesiologi Alstad-Olsen, Jan-André Andersen, Grete Daatland Apelseth, Roger Ove Aukrust, Elisabeth Aune, Tore Austad, Terje Roald Barlag, Lis-Merete Bashir, Muhammad Blekastad, Terje Arild Brakstad, Jorun Fiske Breiby, Morten Cunen, Josiane Eilertsen, Guttorm Folkvord, Bent Fürstenau, Toralf Jürgen Grimstad, Sølve Groenhof, Ragnar Hansen, Jon Solli Harbo, Bjørn Henanger, Geir Holm, Tore Johan Johansen, Inger Kværness, Hjørdis Laugen, Jan Lystad, Harald Mulabecirovic, Esad Myrstad, Pål Norén, Bjørn Schou, Knut Erik Taslaman, Edin Thorvaldsen, Signe Nome Tjønn, Torkjell Wallin, Tone Walstad, Marte Øvretveit, Johannes Arnt Binieda, Piotr Jaroslaw (3) Sverige Bonderovic, Malisa (3) Sverige Gottschau, Bo (3) Sverige Lagerklint, Anders (3) Sverige

7 7 Lorentzen, Håvard Trøite (1) Münster, Thomas von (2) Tyskland Nopp, Lars Peter (3) Sverige Nordenberg, Lars Ragnar (3) Sverige Sesevic, Dragana (3) Sverige Strekalovsky, Anton (3) Sverige Suwalski, Jacek Jan (2) Polen Tuneskog, Anders Gert Magnus (3) Sverige Barne- og ungdomspsykiatri Henriksen, Pål (1) Sigurbjörnsdóttir, Steingerdur (3) Island Barnesykdommer Bjørkhaug, Anders (1) Boström, Johan Olof (3) Sverige Drenchev, Nikolay (2) Bulgaria Juvonen, Pekka Olavi (3) Sverige Leth, Helle Birgitte (3) Danmark Sigurbjörnsdóttir, Steingerdur (3) Island Stensvold, Hans Jørgen (1) Sultan, Arshad (1) Fysikalsk medisin og rehabilitering Söder, Karin Maud Lillemor Edlund (3) Sverige Fødselshjelp og kvinnesykdommer Janowitz, Nicola (1) Klovning, Kristin (1) Gastroenterologisk kirurgi Skattum, Jorunn (1) Generell kirurgi Ahrenstedt, Per Örjan (3) Sverige Diermann, Johannes Engelbert (2) Tyskland Duncker, Linda (3) Sverige Edlund, Karl Gunnar (3) Sverige El-Batran, Said Ahmed (3) Danmark Perdawid, Sharafaden Karim (3) Danmark Skattum, Jorunn (1) Geriatri Axelsson, Lars Magnus Christian (3) Sverige Hjertesykdommer Bhuiyan, Abul K. M. A. Salam (3) Sverige Solem, Jens Otto (3) Sverige Indremedisin Aune, Erlend (1) Axelsson, Lars Magnus Christian (3) Sverige

8 8 Bhuiyan, Abul K. M. A. Salam (3) Sverige Marklund, Sven Erik Valdemar (3) Sverige Solem, Jens Otto (3) Sverige Medisinsk mikrobiologi Richter, Malgorzata Marta (2) Polen Nevrologi Sikiric, Alma (1) Ortopedisk kirurgi Patologi Plastikkirurgi Edlund, Karl Gunnar (3) Sverige Eilertsen, Lars (1) Janson, Per-Erik (3) Sverige Jensen, Per Lynge (3) Danmark Majed, Ahmad Fadel (3) Danmark Øhrn, Frank-David (1) Kovács, Zsuzsanna (2) Ungarn Janson, Per-Erik (3) Sverige Psykiatri Akseth, Kristine (1) Blanár, Levente (2) Ungarn Fink, Markus Flintholm (3) Danmark Holdahl, Jim Johan (1) Holmstedt, Lena Marta Elise (3) Sverige Moen, Mette Camilla (1) Parling, Anna Alexandrovna (3) Sverige Pundura, Ludmila (2) Latvia Reinhardt, Georg Walter (1) Severinsen, Øystein (1) Turonek, Marta Aneta (2) Polen Radiologi Anthmyr, Bo Anders Rolf (3) Sverige Einarsson, Gudmundur Örn (3) Island Holme, Sigrun Skaar (1) Skoglund, Sven Hugo Helge (3) Sverige Suwalska, Magdalena Anna (3) Sverige Staroscinski, Slawomir (3) Sverige Samfunnsmedisin Enoksen, Kjellaug (1) Seierstad, Tor Øystein (1) Urologi Malmquist, Annika Birthe Marie (3) Sverige Nilsen, Ole Jacob (1) Rawal, Ravi (1) Sabir, Emad Fadhel (3) Sverige

9 9 Øre-nese-halssykdommer Hochermann, Max Arthur (3) Sverige Ritthagen, Kim Gunilla Mikaela (3) Sverige Sjögren, Anna Sofia Margareta (3) Sverige Øyesykdommer Bjarghov, Steinar (1) Owczarska, Wieslawa (2) Polen Ueland, Hans Olav (1) Sak 176/10 ( /10) Godkjenning av nye veiledere Godkjent ble: Veileder i psykodynamisk psykoterapi Veileder i gruppepsykoterapi Stokkeland, Lilian Mortensen Østrem, Anne Christine Small, Thomas Sak 177/10 Endring av navnet på Kommunal Kompetanse til Fagakademiet ( /1515) Fagforbundet og Legeforeningen er eiere av utdanningsorganisasjonen Kommunal Kompetanse. Det forelå forslag om endring av navn på Kommunal Kompetanse til Fagakademiet. Sak 178/10 ( /729) Vedtak Legeforeningen støtter forslag om endring av navnet på Kommunal Kompetanse til Fagakademiet. Søknad om godkjenning av kurs Gårsdagens hverdagsmedisin Dagens museumsmedisin, , Elverum Det forelå søknad om godkjenning av kurset Gårsdagens hverdagsmedisin Dagens museumsmedisin for alle spesialiteter. Søknaden var avslått av sekretariatet og avgjørelsen ble anket av søker. Vedtak Søknad om godkjenning av kurset Gårsdagens hverdagsmedisin Dagens museumsmedisin, , avslås i henhold til Kursretningslinjenes punkt 1 Generelt. Formålet med kurs som skal godkjennes må være videre- og etterutdanning av leger. Kurset må være et nødvendig utdanningstilbud rettet mot leger, eventuelt leger som primær målgruppe. Sak 179/10 Høring Helsedirektoratets forslag om endring av turnustjenesten - praktisk og pedagogisk oppfølging av nyutdanna legar ( /2310) Helsedirektoratet hadde sendt på høring forslag om Nybyrjarstilling for legar - praktisk og pedagogisk oppfølging av nyutdanna legar. Forslaget forelå i egen rapport, rapporten var en oppfølging av Helsedirektorarets rapport i 2008

10 10 Turnustjenesten for leger en helhetlig gjennomgang. Direktoratet anbefalte i rapporten å avvikle dagens turnustjeneste. Det var foreslått at den skulle erstattes med en 2 årig tidsbegrenset nybegynnerstilling som også skulle være en del av spesialistutdanningen for leger. Nybegynnerstillingen er foreslått som en obligatorisk første del av et samlet kvalifiseringsløp, men uten at det er definert som utdanning med ansvar for staten. Målet med nybegynnerstillingen er angivelig å gjøre legen i stand til å arbeide selvstendig på en forsvarlig måte. Det er foreslått å gi avgrenset autorisasjon i 2,5 år, og at det deretter skal gis autorisasjon samtidig med kravet om selvstendig virke for trygden er oppfylt, noe som i henhold til EU reglene kun gjelder for de leger som skal ha personlig rett til å praktisere for trygdens regning. Det er foreslått at nybegynnerstillingen skal søkes på etter vanlige kriterier i arbeidslivet. Saken var tidligere, ved et omfattende høringsbrev, sendt på bred organisasjonsmessig høring i Legeforeningen. Saken var også forelagt landsstyret, som hadde vedtatt noen føringer i saken. På grunnlag av de interne høringsuttalelser og landsstyrets vedtak, hadde sekretariatet utarbeidet utkast til høringsuttalelse. Utkastet til høringsuttalelse innebærer at Legeforeningen stiller seg kritisk til vesentlige punkter i forslaget, blant annet når det gjelder at leger i Norge skal ha ett til to års lengre tjeneste for å oppnå autorisasjon enn andre EU / EØS land, og i forhold til statens manglende forpliktelser til å skaffe til veie nybegynnerstillinger som forutsetning for autorisasjon. Vedtak Utkast til høringsuttalelse godkjennes med enkelte endringer og sendes Helsedirektoratet. Vedlegg 5. Sak 180/10 Statusrapport Legeforeningens økonomi per mai 2010 ( /1666) Legeforeningens regnskap per april 2010 ble presentert. Vedtak Regnskapet per april 2010 tas til etterretning. Sak 181/10 Godkjenning av vedtaksprotokoll fra landsstyremøtet ( /4344) Sekretariatet hadde med henvisning til lovenes 3-1-2, 9. ledd utarbeidet utkast til vedtaksprotokoll fra landsstyremøtet. I samsvar med fast praksis ble protokollutkastet fremlagt for sentralstyret til godkjenning. Vedtak Utkast til protokoll fra landsstyremøtet godkjennes med noen mindre endringer. Protokollen offentliggjøres på Legeforeningens nettsider i samsvar med lovenes 3-1-2, 9. ledd.

11 11 Torunn Janbu Arne Refsum Trond Egil Hansen Hege Gjessing Jon Helle Cecilie Risøe Kari Sollien Lars Haukland

12 12 Vedlegg 1. Sak 167/10 (1.02) Helsedirektoratet Deres ref.: 08/4351 Vår ref.: 10/2805 Dato: Prioriteringsveileder - habiliteringstjenesten Det vises til høring fra Helsedirektoratet ved brev av Høringen har vært forelagt relevante organisasjonsledd i Den norske legeforening og behandlet i sentralstyret. Legeforeningen har ingen bemerkninger til veileder som gjelder voksne i habiliteringstjenesten. Vedrørende veileder for habiliteringstjensten for barn og unge vises til vedlagte høringsskjema fra Norsk barnelegeforening. På vegne av Den norske legeforening Geir Riise generalsekretær Terje Sletnes Fung. avdelingsdirektør Anjam Latif Shuja saksbehandler

13 13 Vedlegg: Fagområde/ spesialitet Habiliteringstjenesten for barn og unge i spesialisthelsetjenesten Dato Divisjon Barnelegeforening v/björn Bjurulf leder i barnenevrologisk forening (kontaktperson) Beslutningsstøtte 1. Kommentarer/merknader til fagspesifikk innledning God og innsiktsfull - veiledertabellen innleding 2. Skiller veiledertabellen(e) godt nok mellom de pasientene som bør få rett til prioritert (nødvendig) helsehjelp mot de som ikke har rett? Ja 3. Er de individuelle forholdene i veiledertabellen(e) relevante for vurdering av rettighet og frist? Ja, Tidsfrister - veiledertabellen 3. Er fristene for når helsehjelpen senest skal finne sted rimelige? Ja Pasientgrupper/ kliniske bilder/tilstander -veiledertabellen Generelt 4. Er beskrivelsen av kliniske bilder/tilstander relevante og greie å forholde seg til, og dekker de et flertall (>75-80 %) av mottatte henvisninger? Ja, men epilepsi bør nevnes under individuelle forhold som må vurderes også for utviklingsforstyrrelse, motorisk utviklingsforstyrrelse, gjennomgripende utviklingsforstyrrelse og syndrom da epilepsi er en viktig og vanligvis behandlingsbar comorbiditet tilstander 5. Ser veilederen ut til å være nyttig ved vurdering og konkludering om frist og rettighet Ja. Avsnitt om fritt sykehusvalg på s 22 tar på en utmerket måte opp problematikk rundt dette som er spesifikk for habiliteringen. Tilleggskommentar fra styret i barnelegeforeningen : Mange barnepasienter lever i dag med livsløp-sykdommer hvor tidlig innsats med habilitering vil være en nøkkel til framtidig mestringsevne og integrasjon. Norsk Barnelegeforening mener at dette taler sterkt for en habiliteringstjeneste som er nær tilknyttet barne- og ungdomsklinikker, og som med fordel kan være integrert i disse.

14 14 Vedlegg 2. Sak 169/10 (2.03) Akademikerne Sendt per e-post: Deres ref.: Vår ref.: 10/2997 Dato: Høring NOU 2010:6 Pensjonslovene og folketrygdreformen Det vises til oversendelse av 10. mai 2010 fra Akademikerne av høring vedr Banklovkommisjonens utredning del I om pensjonslovene og folketrygdreformen. Høringsnotatet har vært forelagt relevante organisasjonsledd i Den norske legeforening, og kommentarer fra disse er lagt til grunn ved utarbeidelse av denne høringsuttalelsen, som også er behandlet av foreningens sentralstyre. Legeforeningen vil innlede med å berømme Akademikernes bidrag inn i Banklovkommisjonen i dette arbeidet. Akademikerne har på en god måte ivaretatt Legeforeningens medlemmers interesser i dette arbeidet. En svært stor del av Legeforeningens ansatte er ansatt i offentlige virksomheter, eller i virksomheter som er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning. Disse vil ikke bli berørt av forslagene fra Banklovkommisjonen. En annen stor gruppe medlemmer i Legeforeningen, er selvstendig næringsdrivende fastleger og spesialister. Legeforeningen ønsker å understreke behovet for at også disse gruppene ivaretas i revideringen av pensjonslovene i privat sektor. Legeforeningen ser det som veldig positivt at det legges opp til større grad av likestilling mellom ansatte og næringsdrivende når det gjelder muligheter for opptjening av pensjonsrettigheter. Legeforeningen ser det videre som viktig at fremtidige pensjonsordninger blir forutsigbare for arbeidsgiverne, og at det fokuseres på at ordningene ikke blir kompliserte og arbeidskrevende å administrere. Det bør i neste fase av dette arbeidet fokuseres på å finne tilpassede pensjonsordninger i privat sektor som er kostnadseffektive og forståelige, samtidig som de er tilpasningsdyktige i forhold til ulike behov. Vi ber om at Akademikerne også i det videre arbeidet ivaretar hensynet til næringsdrivendes interesser. Den norske legeforenings sentralstyre etter fullmakt Geir Riise Generalsekretær Anne Kjersti Befring direktør

15 15 ELIN h-prosjektet v/prosjektleder c/o Norsk sykepleierforbund Vedlegg 3. Sak 171/10 (3.02) Deres ref.: Vår ref.: 09/1618 Dato: Kravspesifikasjoner prosjekt ELIN h - høringsuttalelse Det vises til brev av fra prosjekt ELIN h. Legeforeningen ser i hovedsak positivt på det beskrevne prosjekt om elektronisk samhandling mellom sykehus, helsestasjon og fastlege, og rapportens innhold. Rapporten gir etter vårt syn en god og relevant beskrivelse både av utfordringer og løsninger. Det er lagt ned et stort arbeid i anbefalingen. Legeforeningen mener det har vært arbeidet på en god måte, og vil gi honnør til prosjektledelsen som har gjort et grundig arbeid. Det er stort behov for både å standardisere og sikre relevansen i innholdet i epikriser fra sykehuset til helsestasjon og fastlege, og å sikre at disse kan sendes ut elektronisk og være tilgjengelig for kommunehelsetjenesten umiddelbart etter utskrivelse av mor og barn fra fødeavdelingen. Stadig tidligere utskrivelse av mor og barn fra fødeavdelingene stiller store krav til fastleger og helsestasjonene. Det er en forutsetning for å kunne utføre disse oppgavene på en forsvarlig måte at man har tilgang på korrekt og oppdatert informasjon, og denne rapporten peker etter vårt syn på gode løsninger som bør tas i bruk i praksis. Ved gjennomgang av dokumentene synes det som om rimelige krav og hensyn i hovedsak er ivaretatt. Legeforeningen støtter at man vektlegger fastlegenes koordinerende rolle i samhandling mellom aktuelle instanser, og det er derfor spesielt viktig å få til en god informasjonsutveksling mellom sykehus/spesialisthelsetjenesten og fastlegen. Vi konstaterer at bruk av IKT systemer i økende grad opptar legenes tid på sykehus. Av hensyn til rasjonell tidsbruk vil vi derfor fremheve viktigheten av at man lager alle maler så enkle og bruksvennlige som mulig og slik at kun relevant informasjon formidles. Det vil være naturlig med en fortløpende vurdering av epikrisenes utforming. Legeforeningen kan imidlertid ikke gå god for at ikke en og annen detalj vil måtte endres. Vi har tillit til at slike forhold vil bli ivaretatt ved en grundig utprøving av disse standarder før de forsøkes tatt i alminnelig bruk. Vi forutsetter at utprøving og første fase av utbredelse av disse meldingene overvåkes nøye, og at de første brukerne får god anledning til å bidra til korrigeringer underveis. Med disse forbehold har vi gode forhåpninger til at Elin-h vil kunne bidra til utvikling av svært nyttig verktøy for meldingsutveksling. Til slutt noen kommentarer som ikke direkte vedgår prosjektet, men som vil få betydning for implementeringen av løsningene. Både kommuner, helseforetak og fastleger vil måtte anskaffe nødvendig ny programvare. Erfaringen fra andre prosjekter i sektorenellykket implementering forutsetter at finansieringen avklares.

16 16 Medlingsutvekslingen skal skje gjennom helsenettet. Vellykket implementering forutsetter at kommunene sørger for nødvendig nettilgan for de kommunale helsetjenestene, samt at Helsenettet sørger for nødvendig kapasitet og øvrige driftstjenester i nettet. Den norske legeforenings sentralstyre, etter fullmakt Geir Riise generalsekretær Bjarne Riis Strøm fagdirektør saksbehandler Audun Fredriksen

17 17 Helse Sør-Øst RHF Pb HAMAR Vedlegg 4. Sak 172/10 (3.03) Deres ref.: 08/ /306 Vår ref.: 10/2804 Dato: Høring - Organisering av karkirurgi i Helse Sør-Øst. Sluttrapport fra midlertidig regionalt utvalg for funksjonsfordeling av karkirurgi i Helse Sør-Øst Legeforeningen mottok ovennevnte rapport til høring. Rapporten har vært behandlet i Legeforeningens interne organisasjonsledd og i Sentralstyret. Høringsdokumentet er en rapport fra et midlertidig utvalg som har hatt som oppgave å gi Helse Sør- Øst RHF faglige råd mht funksjonsdeling innen karkirurgi i helseregionen. Utvalgets mandat har vært å beskrive dagens funksjonsdeling og det eksisterende kunnskapsgrunnlaget for funksjonsdeling i karkirurgi, samt gi råd om framtidig funksjonsdeling, herunder hvor eventuelle flerområdefunksjoner bør ivaretas. Rapportens hovedkonklusjon er at karkirurgien i Helse Sør-Øst (HSØ) blir styrket om den sentraliseres ved at det opprettes ett regionsenter, samtidig som man oppebærer 3-4 karkirurgiske sentra. En følge av en slik omlegging er at enkelte av regionens områdesykehus blir stående uten karkirurgisk tilbud. Det er tatt dissenser til rapporten fra flere av utvalgets medlemmer. Innvendingene i dissensene adresserer manglende konsekvensanalyser og problemer blant annet knyttet til å kunne gi et fullverdig tilbud ved områdesykehusene til pasienter opprettholde mulighet for kollegial assistanse både ved elektiv behandling og hastesituasjoner ivareta utdanning av legespesialister i generell kirurgi, karkirurgi og samarbeidende spesialiteter Det er i høringsbrevet bedt om at man vurderer og tar stilling til framtidig organisering av karkirurgi i Helse Sør-Øst. Videre er det spesielt bedt om konkrete råd om hvilke sykehusområder som i framtida bør tilby inngrep på hhv bukdelen av hovedpulsåren og halspulsårene ( bukaorta og carotis ). Det er videre bedt om en vurdering av hvilke konsekvenser den foreslåtte omlegging av karkirurgien vil få for andre behandlingstilbud, for andre fagområder og for utdanning av helsepersonell. Framtidig organisering og lokalisering, herunder effekt på annen pasientrettet virksomhet Legeforeningen fastslår at elektiv og akutt karkirurgi er en vesentlig del av det fullverdige behandlingstilbudet som alle områdesykehus må forventes å kunne gi. Legeforeningen mener således at det bør være ett fullverdig senter for karkirurgi ved hvert områdesykehus i regionen med karkirurg og intervensjonsradiolog i døgnkontinuerlig vakt. Bukaorta: Alle karkirurgiske sentra og dermed alle sykehusområder i regionen bør kunne utføre åpen kirurgi på bukaorta og likeledes gi et tilbud om stentgraftbehandling, som i dag er å anse som en etablert, ikke-eksperimentell behandling. Carotis: Symptomgivende carotisstenoser bør opereres raskt, helst innen 2-3 dager, men seinest 14 dager etter symptomdebut for å ha størst mulig forebyggende effekt på framtidige

18 18 slagtilfeller. Utredning og behandling krever derfor meget rask og koordinert innsats av ulike spesialister. Legeforeningen mener at det er urealistisk å legge opp til at et regionsenter med et pasientgrunnlag på 1,5 millioner innbyggere vil kunne håndtere pasientlogistikken slik at det tilfredsstiller kravene til moderne behandling av symptomgivende carotisstenoser. I rapporten vises det til Kunnskapssenterets rapport fra 2009 om sammenhengen mellom volum og kvalitet ved karkirurgisk virksomhet. Denne brukes gjennomgående som et argument for å samle flere funksjoner i det planlagte regionsenteret. Legeforeningen understreker at denne kunnskapsoppsummeringen ikke avklarer at det er noen slik sammenheng ved kirurgisk behandling verken av abdominale aortaaneurismer eller carotiskirurgi, og at konklusjonene her er trukket lenger enn hva Kunnskapssenterets rapport gir grunnlag for. I henhold til Hovedstadsprosessen ønsker HSØ å desentralisere det de kan og sentralisere det de må. Det er ønskelig at pasientene får % av behandlingen i sitt eget områdesykehus. En regionalisering av karkirurgien vil være i strid med denne intensjonen, og Legeforeningen kan ikke se at det finnes særskilte argumenter for overføring av aorta- og carotiskirurgi fra enkelte områdesykehus til et regionalt senter. Det er også vanskelig å få tak på hvorfor HSØ vurderer karkirurgien isolert. Det ville være naturlig å se også på andre deler av kirurgien i en enhetlig og overordnet plan for funksjonsdeling, der også områdesykehusenes totale funksjon og rolle klargjøres. Rapporten belyser hovedsakelig elektive kar-kirurgiske prosedyrer. Når det gjelder effekter av sentralisering for pasienter med akutte karkirurgiske tilstander, er den vesentlig svakere. Det anføres sågar at i karkirurgi er tid en sjelden faktor. Legeforeningen framholder at en rekke karkirurgiske tilstander krever helt akutt livreddende intervensjon, og transporttid kan være en avgjørende faktor. Legeforeningen savner i rapporten en helhetlig analyse av konsekvenser for transport og triagering (utvelgelse til riktig behandlingsnivå) av akutte karkirurgiske tilstander, som mistanke om rumpert aortaaneurisme (sprukket hovedpulsåre). En vesentlig svakhet ved rapporten er at den i stor grad konkluderer ut fra antatte effekter for karkirurgi isolert. Det er for eksempel ingen omtale av konsekvensene av at man på sykehus mister muligheten til formelle og uformelle pasientvurderinger av karkirurg. Tap av kompetanse hos andre kirurgiske greinspesialister som ikke lenger deltar i et kollegialt fellesskap med karkirurg, nevnes ikke. For kapasitet og kompetanse ved intensivemedisinske avdelinger vil fravær av karkirurg ha konsekvenser. Karkirurgiske intensivpasienter vil i større grad ventes å måtte ferdigbehandles ved avdelinger uten karkirurg knyttet til seg og dermed ikke ha lege med spesialkompetanse på det kirurgiske området til stede i det tverrfaglige behandlingsteamet. Ved mistanke om komplikasjoner som graftinfeksjon eller okklusjon (tilstopping) vil pasienten måtte transporteres tilbake til det sykehuset han ble operert ved, eller til andre områdesykehus for diagnostikk og eventuell behandling. Mer bekymringsfullt er det at det kan gå lenger tid innen komplikasjoner blir mistenkt. Fravær av karkirurg vil også svekke kompetansen ved mottak av akutt traumatiserte pasienter. Legeforeningen mener også at rapporten tar for lett på konsekvensene av ikke å ha karkirurg og internevensjonsradiolog til stede ved store uventede blødninger, enten de er oppstått spontant, ved traume eller som komplikasjon til behandling. Rapporten viser til sykehusfusjoner i Gøteborg, Stockholm og København. Disse storby-regionene er tett befolket og er langt mindre i areal enn HSØ. Fusjoner her er mellom sykehus som ligger mellom 3 og 15 km fra hverandre. Ved flytting av funksjoner i HSØ er det snakk om helt andre avstander. Det foreligger for øvrig ingen rapporter om hvordan fusjonene i Sverige og Danmark har gått. Konsekvenser for spesialistutdanning og vedlikehold av kompetanse Generelle kirurger og karkirurger: Utdanning til spesialiteten generell kirurgi inkluderer tjeneste ved karkirurgisk avdeling og minimum 65 selvstendige karkirurgiske inngrep. Utdanningstilbudet innen

19 19 generell kirurgi vil således svekkes vesentlig ved sykehus der den karkirurgiske virksomheten legges ned. Utdanningskapasiteten til spesialiteten karkirurgi vil med stor sannsynlighet også svekkes, idet blir vanskelig å få utdanningskandidater gjennom all nødvendig tjeneste ved de få karkirurgiske sentrene det legges opp til. Den demografiske utviklingen og endringer i befolkningens sykelighet vil ventelig føre til et voksende behov for karkirurger, som det kan bli vanskelig å møte. Det er anført i rapporten at man så langt det er mulig vil søke å hindre at sentralisering av karkirurgi har negative effekter på kirurgiutdanningen. Det er altså ikke planlagt noen sikring av at så ikke skjer. Radiologer: Karkirurgiske pasienter utgjør en betydelig andel av pasientene i radiologenes volum, og dersom disse fjernes, vil det totale volumet og derigjennom kvaliteten på prosedyrer for andre pasientgrupper rammes. Mange utredninger før og oppfølginger etter karkirurgisk behandlingen blir utført på radiologiske avdelinger. Kostbart utstyr finnes i dag på de fleste sykehus og vil fortsatt være der også om karkirurgiske pasienter flyttes, men kompetansen hos radiografer og radiologer vil svekkes kraftig. Dette vil svekke tilbudet til mange av de andre pasientgruppene på sykehusene. En så sterk sentralisering som rapporten legger opp til, vil redusere mulighetene for komplett utdanning av radiologer. Det er sannsynlig at sykehus uten karkirurgisk virksomhet vil kunne forbli uten radiologer til å utføre andre prosedyrer som intervensjonsradiologer normalt tar seg av, slik som kateterbasert trombolyse (oppløsning av blodpropper f. eks i lungekrestløpet), bildeveiledede inngrep på nyre, urinveier, lever, galleveier, pericard (hjerteposen) og pleura (lungehinnen). Flere av disse inngrepene er livreddende og må utføres helt akutt. Anestesiologi, herunder intensivmedisin: En sentralisering av karkirurgi vil ha konsekvenser for spesialistutdanningen i anestesiologi. En spesialist i anestesi forventes å ha inneha høy kompetanse på stabilisering og bedøvelse av pasienter i blødningssjokk, og dette må selvsagt læres også gjennom praktisk erfaring. Karkirurgiske pasienter har ofte svikt i flere organsystemer og er følgelige viktige å bli eksponert for i løpet av utdanningen; både preoperativt, perioperativt og i kompliserte postoperative forløp, ikke sjelden på intensivavdelinger. Sentralisering av karkirurgi i HSØ vil følgelig legge enda større press på Oslo Universitetssykehus for å skaffe spesialisering i deler av anestesiologien som i dag helt naturlig hører hjemme som en grunnleggende del av spesialiseringen på de mindre sykehusene. En sannsynlig konsekvens vil være at det tar lengre tid å få kompetente spesialister i anestesiologi. For ferdige spesialister vil opprettholdelse av kompetanse kreve f. eks hospitering eller trening/simulering. Også for andre spesialiteter vil sentralisering av karkirurgien ha konsekvenser, som nevrologer og nefrologer. En funksjonsdeling i tråd med rapportens konklusjoner medfører også at alle berørte avdelinger innefor flere spesialiteter må gjennomgås med vurdering av konsekvenser for tellende verdi som utdanningsinstitusjoner i relasjon til legers spesialisering. Omorganiseringen vil også skape behov for etablering av samarbeidsordninger/rotasjonsordninger for å kunne tilby komplette spesialiseringsløp slik at de nødvendige erfaringsområdene blir inkludert i utdanningen. Konsekvenser for utdanningskapasiteten i de berørte spesialitetene må tas med i vurderingen, og det må evt vurderes hvilke andre avdelinger som kan ansette flere leger i spesialisering for å kompensere for senket utdanningskapasitet. Habilitet Legeforeningen merker seg at det er tatt dissens av flere av utvalgets medlemmer vedrørende konklusjonene i rapporten. Det framkommer i alle de vedlagte dissensene at medlemmer i utvalget opplever at konklusjoner er trukket for tidlig, og at motforestillinger underveis er ignorert. Legeforeningen understreker viktigheten av at det ikke kan stilles spørsmål ved habiliteten til de fagpersoner som deltar i et slikt utvalg, som skal gi faglige råd til ledelsen ved det regionale

20 20 helseforetaket. Habilitetsspørsmål er ikke en gang drøftet i rapporten, hvilket Legeforeningen mener er svært uheldig. Konklusjon I dag foreligger det to velfungerende regionssentra for karkirurgi; ved Rikshospitalet og Oslo Vaskulære Senter på Aker. Gjennom fusjonen av disse ved etablering av Oslo Universitetssykehus vil dette framstå som et sterkt regionsenter med en rekke viktige regionsfunksjoner foruten ivaretakelse av egne områdefunksjoner. Legeforeningen mener det ikke foreligger gode argumenter for å øke pasientgrunnlaget til regionsenteret ytterligere. Det er svært viktig å oppebære karkirurgisk virksomhet på alle områdesykehus i regionen, som en selvfølgelig del av et samlet behandlingstilbud til pasientene. Tilstedeværelse av karkirurgisk kompetanse er dessuten en forutsetning for en rekke andre behandlingstilbud og er i tillegg viktig for utdanning av legespesialister og annet helsepersonell. Med hilsen Den norske legeforening Geir Riise Generalsekeratær Bjarne Riis Strøm fagdirektør Siv Cathrine Høymork fagsjef

21 21 Vedlegg 5. Sak 179/10 (3.35) Helsedirektoratet Postboks 7000 St. Olavs plass 0130 Oslo Deres ref: Vår ref: 10/2310 Dato: Høring Helsedirektoratets forslag om endring av turnustjenesten til nybyrjarstilling for leger praktisk og pedagogisk oppfølging av nyutdanna legar Det vises til høringsbrev vedlagt rapport om Nybyrjarstilling for legar av 24. mars 2010, med forslag om endringer av turnustjenesten for leger. Høringsbrevet og rapporten har blitt diskutert i Legeforeningens landsstyre, og vært på bred organisasjonsmessig høring i Legeforeningen. Kommentarene fra disse er lagt til grunn ved utarbeidelse av denne høringsuttalelsen fra foreningens sentralstyre. Legeforeningens uttalelse til høringen kan oppsummeres i følgende punkter: Innledning Turnustjenesten står overfor store utfordringer. Legeforeningen ser behovet for å diskutere utfordringene i dagens system, spesielt med henblikk på kvalitets- og kapasitetsproblemet. Legeforeningen har i de siste par år arbeidet med en samlet drøftelse av turnustjenesten for leger. Arbeidet har ført frem til at Legeforeningens landsstyre i 2010, vedtok at foreningen skal arbeide videre med endringer i turnustjenesten i dialog med helsemyndighetene. Landsstyret vedtok å arbeide ut fra et faglig ståsted med vektlegging av høy kvalitet ved utforming av fremtidens tjeneste. Gjennom løpende arbeid er det etablert en solid kunnskapsbase og gjort en analyse av situasjonen i turnustjenesten. Legeforeningen har i sitt arbeid kontinuerlig vært opptatt av kvalitet og faglig innhold i tjenesten, og har de senere år påpekt gjentatte tilfeller av avvik fra forskrift og målbeskrivelse i turnustjenesten overfor helseforetak, myndigheter og innad i egen organisasjon. Det gjelder spesielt ift kapasitetsproblemer, organisatoriske endringer, nedleggelse av akuttfunksjoner og funksjonsfordeling. Hovedmålet må fortsatt være å utdanne kompetente leger på en så god måte som mulig. Etter Legeforeningens oppfatning er det mulig å gjøre dette på en annen måte enn i dag, men det vil i så fall kreve tydelige læringsmål med sjekklister, på samme måte som man allerede har i dagens spesialistutdanning. Kommentarer til formål og hovedendringer i direktoratets forslag Helsedirektoratets forslag er prinsipielt begrunnet med at staten må dimensjonere tjenesten etter helsevesenets behov, ikke etter tilmeldte cand.med. til turnustjenesten for leger. Videre fremgår det av premissene for endringsforslaget at dersom nåværende turnustjeneste skal endres eller avvikles, må fremtidens ordning for nyutdannede leger bidra til å styrke kommunehelsetjenesten, samt sikre leger til alle deler av landet. Direktoratet begrunner dette med Samhandlingsreformens prioritering av kommunehelsetjenesten og planer for økt kapasitet i kommunene, gjennom en styrking av antall legestillinger i kommunene. Direktoratet foreslår å avvikle dagens turnustjeneste, og erstatte den med en 2 årig tidsbegrenset nybegynnerstilling for leger. Dette skal være en første del av spesialistutdanningen for leger. Direktoratet foreslår at nybegynnerstillingen skal bli en obligatorisk første del av et samlet

22 22 kvalifiseringsløp, og at den skal søkes på etter vanlige kriterier i arbeidslivet. Direktoratets mål med nybegynnerstillingen er å gjøre legen i stand til å arbeide selvstendig på en forsvarlig måte. Det foreslås at det gis begrenset autorisasjon i 2 ½ år, og at det deretter gis autorisasjon samtidig med at kravene for å arbeide selvstendig for trygdens regning er oppfylt, noe som i henhold til EU- reglene kun gjelder for de leger som skal ha personlig rett til å praktisere for trygdens regning. Legen må selv besørge at det er mulig å oppnå stillinger slik de er beskrevet. Direktoratet foreslår nå å innføre søknadsbasert tjeneste, der staten legger opp til at det er helsetjenestens behov for leger, og ikke legens behov for nødvendig tjeneste som skal bestemme antall nybegynnerstillinger. Etter det nye forslaget skal staten ikke ha ansvar for å skaffe til veie det nødvendige antall stillinger, dvs at legene fortsatt skal ha en pliktig tjeneste, men de skal ikke ha rett til denne. Legeforeningen kan ikke se at virkningene av et slikt pålegg for norske cand.med., er diskutert i særlig utstrekning i forslaget. Dette kan også forhindre norske leger med begrenset autorisasjon( lisens) i få stillinger i utlandet. Direktoratets forslag skiller seg fra utviklingen i andre europeiske land, der trenden er at obligatorisk praktisk tjeneste reduseres. Det vises også til forarbeidene i Helsepersonelloven, Ot.prop. nr 13 ( ), der ett av hensynene bak autorisasjonsordningen er harmonisering med Norden og Europa. Legeforeningen finner det betenkelig at myndighetene for å løse Samhandlingsreformens intensjoner, blant annet planlegger å styrke kommunehelsetjenesten med 450 uerfarne leger for å nå sine mål og helsepolitiske utfordringer. Det er betenkelig at myndighetene utilsløret uttrykker at dette vil være den billigste måten å løse Samhandlingsreformens intensjoner, jfr side 54 i rapporten:... ordninga vil truleg vere langt billigare enn alternative måter å styrke legetenesta på. Det skal etter Legeforeningens syn ikke være de minst erfarne legene som skal benyttes til å styrke kommunehelsetjenesten. Legeforeningen mener forøvrig det bør være et kvalitetskrav at fastlegene/allmennlegene i kommunehelsetjenesten enten er spesialister i allmennmedisin eller er under utdanning til å bli spesialister. Autorisasjon og autorisasjonstidspunkt Forslaget legger opp til at legen får full autorisasjon som lege i Norge etter kravene i EU -direktivet er nådd, dvs. etter 2 år i nybegynnerstilling og ytterligere etter ½ år i spesialisering, eller at legen skaffer seg en veiledet stilling på annen måte for å oppnå autorisasjon. Subsidiært er det foreslått autorisasjon etter 2 år i nybegynnerstilling, dvs. autorisasjon 1 eller ½ år senere enn i dag. I EU-landene praktiseres gjennomgående måneders turnustjeneste etter grunnutdanning, mens noen land ikke har krav til praktisk tjeneste etter cand.med. Forslaget innebærer dermed 1 2 års lengre tjeneste enn øvrige land i EU/EØS. Legeforeningen kan ikke se noen god begrunnelse for at Norge skal ha et vesentlig lengre obligatorisk utdanningsløp for å oppnå autorisasjon enn andre land i Europa. Direktoratet foreslår at den nyutdannede legen får en begrenset autorisasjon, dvs. lisens, i perioden med veiledet nybegynnerstilling i sykehus og i kommunehelsetjenesten. Det fremgår at denne autorisasjonen er begrenset både i tid og yrkesutøvelse. Det nærmere innholdet i lisensen er ikke angitt. I dag er det en tilsvarende ordning med lisens, men da i kombinasjon med et begrenset utdanningsløp med rettigheter for den enkelte legen i form av stilling som turnuslege. Direktoratet legger opp til at antall stillinger skal opprettes etter behov for legearbeidskraft og ikke etter antall leger som har behov for tjenesten for å bli autorisert som lege. Legeforeningen finner det betenkelig at nyutdannede leger kan risikere at de ikke får den nødvendige tjenesten for å oppnå fulle rettigheter som lege etter en slik modell.

23 23 Som i rapporten Turnustjenesten for leger en helhetlig gjennomgang for to år tilbake, har direktoratet kombinert EU-direktivet om tre års veiledet tjeneste for å kunne praktisere selvstendig for trygdens regning - og vilkårene for autorisasjon, uten at det er tatt hensyn til at det kun er en gruppe leger som vil ha behov for veiledet tjeneste ihht EU-direktivet for å praktisere selvstendig for trygdens regning. Direktoratet anfører her en begrunnelse og en ordning som innebærer at alle leger skal oppfylle EUdirektivets krav til veiledet tjeneste før de får autorisasjon. Dette er det ingen grunn til. Det bør være kjent at direktivet kun gjelder den gruppen av næringsdrivende leger som skal praktisere selvstendig for trygdens regning. At alle leger for å oppnå autorisasjon skal oppfylle kravene for å kunne praktisere selvstendig for trygden, finner Legeforeningen uhensiktsmessig, og det innebærer et for vidt inngrep ved pålegg overfor den enkelte lege som ikke kan begrunnes i de hensyn autorisasjonskravene skal ivareta. Konsekvenser for faglig innhold - spesialiseringen Det er foreslått at de 2 årene i nybegynnerstilling skal inngå i spesialistutdanningen. Legeforeningen støtter integreringen av en obligatorisk tjeneste som et generelt utdanningskrav i samtlige hovedspesialiseringer. Legeforeningen mener at om dagens turnustjeneste skal omformes til en tjeneste som beskrevet, så er det essensielt at alle nye leger som gjennomfører denne tjenesten, utvikler tilstrekkelig kompetanse innen akutt indremedisin og kirurgi, uavhengig av valg av spesialitet. En endring i turnustjenesten må ikke gå på bekostning av tjenestens formål om å sikre et godt, generelt grunnlag før påbegynt spesialisering. Dette har vært sentralt for dagens turnustjeneste, og vi mener at dette må videreføres som hovedmål ved en endring i tjenesten. Legeforeningen antar at en friere organisering av tjenesten, med manglende læringsmål og ferdighetskrav slik det her legges opp til, vil svekke kvaliteten på tjenesten og øke behovet for supervisjon og veiledning. Legeforeningen mener at tjenesten bør bestå av 12 måneder i sykehus og 6 måneder i allmennmedisin. Tjenesten i sykehus må kvalitetssikres med obligatoriske sjekklister, tydelig målbeskrivelse, god veiledning og det må gis tilstrekkelig kompetanse innen akutt indremedisin og kirurgi. Legeforeningen mener at en slik tjeneste må innholde krav til deltakelse i vaktordning som dekker hele døgnet. Det kan få konsekvenser for spesialistreglene i enkelte fag dersom det ikke lenger vil være obligatorisk med generell kirurgisk og indremedisinsk tjeneste i en turnustjeneste. Det er nødvendig med ytterligere konsekvensutredning før man kan vite hvilken betydning de endringene forslaget innebærer vil ha for spesialistutdanningen som helhet, både når det gjelder faglig innhold, kvalitet og tid. Faglighet i nybegynnerstillingen Det er foreslått følgende mål for faglig innhold i nybegynnerstillingen for leger: - Trening i kommunikasjon og samarbeid med pasienter og pårørende - Trening i klinisk arbeidsmåte - Håndtering av akutte tilstander - Samhandlingskompetanse og systemkunnskap Legeforeningen mener at målene er for snevert vinklet og for utydelige. Det er mange andre viktige områder som kunne vært nevnt, f eks pasientsikkerhetsarbeid, avviksrapportering, prioriteringsarbeid og opplæring i bruk av vanlig utstyr, herunder IT- verktøy. Utvalgte mål synes ikke velbegrunnet ut fra en helhetsvurdering.

24 24 Målet med nybegynnerstillingen er å gjøre legen i stand til å arbeide selvstendig på en forsvarlig måte, men det er ikke angitt hvordan opplæring skal skje og hvem som har ansvaret for å tilby opplæring. Legeforeningen mener at det er avgjørende at ansvaret for opplæring plasseres tydelig. De faglige målene er ikke konkretisert. Legeforeningen kan heller ikke se at det er fremsatt forslag til faglig innhold i stillingene. Det foreligger ingen nærmere forslag om læringsmål eller ferdighetskrav for nybegynnerstillingen. Det er ikke angitt om nybegynnertjenesten skal representere en felles standard og et felles utgangspunkt for videre spesialisering i form av at alle legene skal ha gjennomført de samme prosedyrer, eller vært gjennom opplæringsopplegg som er felles for alle. Legearbeid krever praktisk kunnskap i tillegg til teoretisk kunnskap. Rapporten gir ikke svar på hvilken praktisk kunnskap man anser nødvendig. Det er ikke redegjort for hvordan denne praktiske kunnskapen skal kunne erverves i nybegynnerstillingene, og forslag til overordnede læringsmål i sykehus eller i kommunehelsetjenesten og ferdighetskrav / prosedyrer som ville kunne gi nybegynnerstillingene et faglig innhold, er ikke beskrevet. Videre fremgår det av utredningen at det skal legges vekt på rollemestring, kommunikasjon, samhandling og systemforståelse, og at ferdigheter og prosedyrer skal tillegges mindre vekt. Legeforeningen finner det urovekkende at direktoratet ikke vektlegger behovet for å tilegne seg medisinske ferdigheter. Foreningen finner heller ikke svar på hvordan rollemestringen skal fungere og bli best mulig, når krav til konkrete læringsmål og prosedyrer som en sentral del av nybegynnerstillingen, er fraværende. Fagområder i sykehustjenesten Det er uttrykt at flere kliniske avdelinger i sykehus kan være egnet for nybegynnerstillinger. Det nevnes for eksempel avdeling for barnesykdommer, fødselshjelp og kvinnesykdommer, generell kirurgi, indremedisin, ortopedisk kirurgi, psykiatri og revmatologi. Direktoratet mener at små sykehus / lokalsykehus vil være best egnet for nybegynnerstilinger. Legeforeningen mener at det må være en forutsetning at sykehusene fyller kravene til godkjente utdanningsinstitusjoner i spesialistutdanningen. Slik forslaget er utformet, mener Legeforeningen at det er gjort få vurderinger om noen fagområder har så stor relevans for alle former for legearbeid, at det kreves at disse skal inngå. Det er ikke foreslått noen obligatoriske fagområder i sykehus, slik det er i dagens ordning. Det må vurderes hvordan akuttmedisinske situasjoner i allmennpraksis uten erfaring i indremedisin evt skal håndteres. Fylkesmannens 2-3 dagers kurs kan ikke erstatte læringsmål, ferdighetskrav og prosedyrer. Det er dessuten ikke lagt inn noen anbefalinger om at tjenesten skal kunne ha akuttfunksjon slik det er i dagens turnustjeneste. Legeforeningen mener at erfaring i akuttmedisin er en grunnleggende kunnskap som må legges inn i en slik tjeneste. Legeforeningen er positiv til at det åpnes opp for flere fag i sykehustjenesten, gitt at tjenesten gir adekvat og tilstrekkelig innhold av akutt indremedisin og kirurgi. Foreningen mener at i løpet av tjenesten bør legen ha tatt hånd om akutte tilstander innen hovedfagsområdene, og arbeidet i akuttmottaket er kritisk viktig for å opparbeide de nødvendige ferdigheter, også for videre arbeid i kommunehelsetjenesten. Legeforeningen mener at når det legges opp til en større valgfrihet for fagområder i sykehus, vil det være nødvendig med tydelige og konkrete læringsmål og ferdighetskrav for innholdet i nybegynnertjenesten, som også er et grunnlag for videre spesialisering, i tillegg til sjekklister og målbeskrivelser. Statlig styring med oppretting av tallet på legestillinger Direktoratet legger til grunn at staten i dag har en plikt til å opprette turnusstilling for alle som melder seg til norsk turnustjeneste. Legeforeningen vil understreke at utdanning er et nasjonalt anliggende. De