Styrets beretning for 2013

Transkript

1

2 Innhold Styrets beretning side 3-15 Resultatregnskap og balanse side Noter til regnskapet side Revisors beretning side 47 Kontrollkomiteens uttalelse side 48 2

3 Styrets beretning for 2013 HOVEDTALL FOR DE SISTE 5 ÅRENE 2009 % 2010 % 2011 % 2012 % 2013 % Netto renteinntekter , , , , ,19 Øvrige driftsinntekter , , , , ,81 Driftskostnader , , , , ,67 Tap og nedskrivninger , , , , ,23 Ordinært driftsresultat , , , , ,10 Utlån Eika Boligkreditt Netto utlån egne bøker Innskudd fra kunder Innskuddsdekning 79 % 83 % 81 % 81 % 80 % Egenkapital , , , , ,61 Forvaltningskapital Forvaltningskapital (gj.sn.) Antall årsverk Kapitaldekning 15,47 % 15,77 % 17,05 % 17,42 % 18,37 % Kostnader i % av innt ,6 54,3 57,8 Definisjoner (prosentberegninger): Netto renteinntekter: Driftskostnader: Tap og nedskrivninger: Kapitaldekning: Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter i % av gjennomsnittlig forvaltningskapital Personalkostnader, datakostnader, ordinære avskrivninger og andre driftskostnader i % av gjennomsnittlig forvaltningskapital Årets tap på utlån og garantier inklusive avsetninger og tap og nedskrivninger på anleggsmidler i % av gjennomsnittlig forvaltningskapital Ansvarlig kapital i % av beregningsgrunnlaget Egenkapitalprosent: Egenkapital i % av forvaltningskapital

4 Innledning (Tallene for 2012 i parentes) 2013 ble et middels godt år for Ofoten Sparebank. Utlånene økte med 116 mill. kroner (209 mill.), med en økning i lånevolum gjennom Eika Boligkreditt på 72 mill. (44 mill.) og økning i egne bøker med 44 mill. kroner (165 mill.). Innskuddene økte med 14 mill. kroner (128 mill.). Innskuddsdekningen pr er på 80 % (81 %). Driftsresultat før tap ble 21,7 mill. kroner (25,0 mill.). Resultatet etter skatt ble på 13,6 mill. kroner mot 17,1 mill. kroner for Vi har ønsket å bedre kapitaldekningen ved å begrense utlånsveksten i egne bøker og redusere risikoen i verdipapirporteføljen. Dette har vi lykkes med og kapitaldekningen har siste året økt med nesten ett prosentpoeng og er nå på 18,37 %. Kostnadsnivået er redusert de senere årene, men hadde en negativ utvikling i Dette er noe styret vil ha fokus på i tiden som kommer. Makroøkonomisk status og fremtidsutsikter Norge er inne i en lavkonjunktur. Oppgangskonjunkturen varte denne gangen snaue to år fra årsskiftet 2010/2011 til slutten av Gjennom 2013 har veksten vært lavere enn trendveksten og denne situasjonen forventes å vedvare noen tid framover. Etter flere kvartaler med nedgang i BNP har den økonomiske aktiviteten i euroområdet nå tatt seg litt opp. I Kina og flere store OECD-land utenfor eurosonen er veksten høyere. I Sverige fortsetter imidlertid stagnasjonen og i Russland har BNP falt de siste to kvartalene. Selv om det internasjonale bildet ser litt lysere ut, er det ingen konjunkturoppgang vi er vitne til, snarere at utviklingen er mindre dyster enn tidligere. Arbeidsløsheten utenfor Norge holder seg på et høyt nivå og inflasjonen er lav. Pengepolitikken er fortsatt svært ekspansiv og den europeiske sentralbanken har gitt ytterligere stimulanser i høst. I mange land er finanspolitikken derimot dempende for økonomien og gjeldsproblemene er store og virker noen steder nesten uoverkommelige. Først i 2015 regner vi med at det vil komme et konjunkturomslag. Dette blir imidlertid neppe sterkt nok til at Norges viktigste handelspartnere er ute av lavkonjunkturen i løpet av Inflasjonen vil forbli lav og sammen med lav vekst tilsier dette at rentene også forblir lave en god stund. Lokale forhold I fjorårets årsmelding beskrev vi en forholdsvis dyster utvikling for vår region gjennom de siste 40 årene. Negativ befolkningsutvikling og bortfall av arbeidsplasser har preget Ofoten-regionen de seneste årene. Med dette bakteppet er det gledelig å bivåne oppstarten av Hålogalandsbruprosjektet. Det er stor aktivitet på begge sider av fjorden med flere lokale firmaer engasjert i arbeidet. Brua skal stå ferdig i løpet av En annen suksesshistorie fra vår region er utviklingen ved Harstad/Narvik lufthavn, Evenes. Den nye terminalen sto ferdig i 1998 og er dimensjonert for passasjerer ble et nytt vekstår og passasjertallet økte fra i 2012 til i Målsettingen er passasjerer i

5 Regnskapet Forvaltningskapital (Tallene for 2012 i parentes) Bankens forvaltningskapital var ved årets utgang (1.620) mill. kroner. Dette er en økning på 177 (97) mill. kroner eller 10,9 (6,4) prosent fra året før. Utlån Brutto utlån ved årsskiftet var (1.424) mill. kroner. Dette er 44 (159) mill. kroner eller 3,1 (12,6) prosent høyere enn ved forrige årsskifte. Utover dette er våre utlån gjennom Eika boligkreditt 360,2 (287,9) mill. kroner. Bankens utlåns- og garantiportefølje blir fortløpende risikoklassifisert, og det har ikke vært noen vesentlig endring i risikoprofilen i utlånsmassen. Innskudd Kundeinnskuddene utgjorde ved årets slutt (1.146) mill. kroner. Dette er en økning gjennom året på 14 (128) mill. kroner og tilsvarer 1,2 (12,6) prosent. Innskudd fra kunder finansierer nå 79,7 (81,3) prosent av netto utlån. Tap og Tapsavsetninger Banken har i 2013 netto tapsført 3,9 (1,8) mill. kroner, eller 0,23 (0,09) prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital (GFK). Gruppenedskrivninger på utlån er balanseført med 5,5 (6,0) mill. kroner. Styret vurderer at årets tap er innenfor et normalt nivå for vår virksomhet. Det samlede nivå på misligholdte lån er noe lavere ved dette årsskiftet enn ved forrige. Individuelle nedskrivninger på lån er redusert fra 8,8 mill. kroner i 2012 til 6,3 mill. kroner i Bankens samlede individuelle- og gruppevise nedskrivninger på tap på utlån og garantier utgjør 11,8 (14,8) mill. kroner, eller 0,8 (1,04) prosent av brutto utlån. I bankens utlåns- og garantiportefølje samt bankens øvrige plasseringer, kan det oppstå tap i framtida. Bankens styre forventer noe høyere tap på utlån i de kommende årene. Driftsinntekter Ofoten Sparebank hadde i 2013 netto renteinntekter på 37,3 (39,4) mill. kroner, som ga en rentenetto på 2,19 (2,51) prosent. Bankens samlede provisjons- og andre driftsinntekter ble på 13,0 (11,6) mill. kroner. Bankens totale driftsinntekter ble 50,4 (51,0) mill. kroner, eller 2,95 (3,24) prosent av GFK. Driftskostnader De samlede driftskostnadene var på 28,6 (26,0) mill. kroner. Av gjennomsnittlig forvaltningskapital utgjorde driftskostnadene 1,67 (1,65) prosent. 5

6 Årsoverskudd Resultat av ordinær drift før skatt ble på 18,7 (23,7) mill. kroner og utgjør 1,10 (1,51) prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Etter beregnet fradrag av skattekostnad på 5,2 (6,6) mill. kroner fremkommer årets driftsoverskudd etter skatt på 13,57 (17,09) mill. kroner. Styret anbefaler at årets overskudd på 13,57 mill. kroner disponeres slik: Disponeres i alt. kr Overført til gaver.... kr Overført til Sparebankens fond... kr Styret bekrefter at forutsetningen for fortsatt drift er til stede og lagt til grunn for årsregnskapet. Styret bekrefter videre at årsberetningen og regnskap med noter gir et rettvisende bilde av bankens eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat. Sparebankens fond - kapitaldekning Etter årets overskudd er bankens fond på 154,8 (141,2) mill. kroner, og utgjør 8,61 (8,71) prosent av bankens forvaltningskapital pr Egenkapitaldekningen beregnet etter myndighetenes forskrifter var ved årsskiftet 18,37 (17,42) prosent. Bankens soliditet og egenkapitalsituasjon er tilfredsstillende. 6

7 Risiko og risikostyring Risikostyring Styret i banken har som målsetting at bankens risikovilje skal være lav til moderat for alle typer risiki. Markedsmessige ambisjoner skal nøye balanseres mot finansiell evne til å ta på seg risiko. Nye krav til finansinstitusjonenes beregning av kapitaldekning, Basel II, ble innført i Norge fra 1. januar Det nye regelverket bygger på en ny standard for kapitaldekningsberegninger fra Bank for International Settlements (BIS). Formålet med det kapitaldekningsregelverket er å styrke stabiliteten i det finansielle systemet gjennom: Mer risikosensitivt kapitalkrav Bedre risikostyring og kontroll Tettere tilsyn Mer informasjon til markedet Kapitaldekningsregelverket baserer seg på tre pilarer: Pilar 1: Minimumskrav til ansvarlig kapital Pilar 2: Vurderingen av samlet kapitalbehov og individuell tilsynsmessig oppfølging (ICAAP) Pilar 3: Institusjonenes offentliggjøring av informasjon Pilar 1 omhandler minstekrav til kapitaldekning og er en videreutvikling av det tidligere kapitaldekningsregelverket, Basel I. Det nye forslaget innebærer ingen endring i den grunnleggende konstruksjonen av kapitalkravet, som fortsatt blir 8 %, men det er noen endringer i regelverket for hva som kan regnes som ansvarlig kapital og sammensetningen av denne. De store endringene gjelder beregningen av kapitalkravet for kredittrisiko og introduksjonen av et eksplisitt kapitalkrav for operasjonell risiko. Gjeldende krav til kapitaldekning for markedsrisiko berøres i mindre grad av det nye regelverket. Pilar 2 er basert på to hovedprinsipper. Bankene skal ha en prosess for å vurdere sin totale kapital i forhold til risikoprofil, og en strategi for å opprettholde sitt kapitalnivå. I tillegg skal tilsynsmyndighetene gjennomgå og evaluere bankenes interne vurdering av kapitalbehov og strategier, samt overvåke og sikre overholdelse av de myndighetspålagte kapitalkravene. Tilsynet har myndighet til å sette i verk passende tilsynsmessige tiltak om det ikke er tilfreds med resultatet av denne prosessen. I henhold til regulatoriske krav rapporterte banken ICAAP første gang i Formålet med pilar 3 er å supplere minimumskravene i pilar 1 og den tilsynsmessige oppfølging i pilar 2. Pilar 3 skal bidra til økt markedsdisiplin gjennom krav til offentliggjøring av informasjon som gjør det mulig for markedet, herunder analytikere og investorer, å vurdere institusjonens risikoprofil og kapitalisering samt styring og kontroll. Kravene til offentliggjøring blir spesielt viktig når bankene i større grad kan benytte egne systemer og metoder for å beregne kapitalkravet. I desember 2010 kom det nye kapital- og likviditetsstandarder for banknæringen, Basel III. Dette regelverket innfører skjerpede minstekrav til ansvarlig kapital og krav om kapitalbuffere, minstekrav til uvektet egenkapitalandel og kvantitative likviditetskrav om kortsiktig likviditetsbuffer og langsiktig stabil finansiering. Det regelverket skal gradvis implementeres fram mot år 2019, men bankene har allerede fått krav om å rapportere likviditet etter dette regelverket fra sommeren

8 Det er styrets vurdering at risikoen for å komme ned i en kapitaldekning som Finanstilsynet finner utilfredsstillende er liten, da det etter vår beregning krever en kombinasjon av svært store utlånstap, store verdipapirtap og dårlig/manglende inntjening i en lengre periode. Gitt de risikostyringsmekanismene vi har i dag og det markedet vi opererer i, så anser vi en slik situasjon som lite sannsynlig. I det følgende gis en gjennomgang av bankens håndtering av de viktigste risikoene; Operasjonell risiko Likviditetsrisiko Markedsrisiko Kredittrisiko Soliditetsrisiko Konsentrasjonsrisiko Omdømmerisiko Strategisk risiko Operasjonell risiko Bankens operasjonelle risiko er knyttet til tapsmuligheter som følge av svikt i bankens daglige drift, herunder svikt i data- og telekommunikasjon, systemer, rutiner, organisasjon, kompetanse, menneskelige feil eller at maskiner og bygg ikke fungerer som forutsatt og dermed påfører banken unødvendige kostnader, dårlig renommé, eller at vi går glipp av salg eller inntekter. De viktigste virkemidlene for å begrense og overvåke den operasjonelle risiko er bankens organisasjon og rutiner som klargjør ansvars- og oppgavedeling samt styrets fokus på risikoområdene. Basel II er et omfattende internasjonalt rammeverk for kapitaldekningsbestemmelsene som trådte i kraft fra Rammeverket innebærer betydelige endringer for den norske finansnæringen. Gjennom samarbeidet i Eika-alliansen og Midt-Norsk Sparebankgruppe har Ofoten Sparebank de siste årene tilpasset seg det nye rammeverket. I tillegg til Basel II, skal også regnskapsstandarden for norske banker i løpet av de neste årene endres. Den nye regnskapsstandarden, IFRS, gjør at en kan sammenligne årsregnskap over hele verden. Nåværende regnskapsregler er resultatorientert, mens IFRS er balanseorientert. Det er p.t. ikke klart når de nye regnskapsreglene skal innføres for mindre sparebanker. Styret anser bankens operasjonelle risiko for å være på et akseptabelt nivå. 8

9 Likviditetsrisiko Innskuddsdekningen er ved utgangen av 2013 på tilnærmet samme nivå som for ett år siden. Styret har fastsatt rammer for likviditetsrisiko og det er etablert rutiner for fast rapportering til styret. Disse retningslinjene bygger på Basel-anbefalingene og på Finanstilsynets moduler for evaluering av likviditetsrisiko. Bankens likviditetspolicy ble revidert på styremøte i januar Banken har avtale om rammekreditt hos DnB. Likviditetsrisikoen for banker økte betydelig i Bankvesenet i flere land ble nasjonalisert. Siden har tilsynsmyndighetene i alle land vært svært opptatt av bankenes likviditetsstyring. I februar 2013 har vi tatt opp ett obligasjonslån med 4 års løpetid og et obligasjonslån i april med 3 års løpetid. Lånene er tatt opp for å ivareta bestemmelsene i vår likviditetspolicy. Innskuddene fra våre kunder har for det meste kort eller ingen oppsigelsestid. Dette innebærer i seg selv en likviditetsrisiko. Bankens omdømme vil derfor være viktig i tiden som kommer. Finanstilsynet har i lengre tid fulgt bankenes likviditetssituasjonen tett. Vi har begynt å rapportere nye likviditetsindikatorer, LCR (liquidity coverage ratio) og LBI fra høsten Disse indikatorene viser likvide aktive ved å beregne forholdet mellom utbetalinger og innbetalinger innen de neste 30 dagene. Bankens likviditetsrisiko vurderes fortsatt som moderat. Markedsrisiko (Tallene for 2012 i parentes). Renterisiko Renterisiko er risikoen for at betydelige deler av forvaltningskapitalens rentebærende plasseringer og innlån ikke skal kunne reguleres i samme takt. Bankens politikk og praksis medfører begrenset risiko. Banken har fastsatt rammer for rentebinding uten motsvarende sikringsposisjon. Posisjonene er redusert gjennom 2013, delvis ved tilbud om fastrentelån til våre kunder og delvis ved innfrielse av renteswapper. Renterisikoen vurderes som lav. Kursrisiko Bankens beholdning av aksjer, egenkapitalbevis og obligasjoner kan utsettes for kurssvingninger som gir verdifall og som skal bokføres minst ved hvert kvartal. Markedsrisikoen styres ut fra vedtatt markedspolicy. Styret har vedtatt grenser for eksponering pr. selskap, bransje og hvilke typer selskap det kan eksponeres i. Ofoten Sparebanks obligasjonsportefølje består av papirer i andre finansieringsforetak, kommuner og industri. Obligasjons- og sertifikatporteføljen kan maksimalt utgjøre inntil 15 % av forvaltningskapital til enhver tid. Bankens netto bokførte beholdning av aksjer og grunnfondsbevis er ved årsskiftet på 57 (34,1) mill. kroner. Av dette er 26,2 (21,2) mill. kroner anleggsaksjer. Vår investering i rentefondet Eika Sparebank er bokført som omløpsaksjer med kr. 20,6 mill. Eierandeler i konsernselskap er på 0,5 (0,5) mill. kroner. Handelen med børsnoterte aksjer er innenfor de rammene som styret har satt. Denne handelen har nå opphørt. All handel med aksjer blir rapportert til styret hver måned. 9

10 Banken hadde pr en beholdning av rentebærende sertifikater og obligasjoner til en bokført verdi på 182,1 (131,5) mill. kroner. I tillegg kommer vår investering Eika Sparebank på kr. 20,6 mill. som er bokført under omløpsaksjer. Vi har overført forvaltningen av vår obligasjonsportefølje til Eika Kapitalforvaltning AS. Samtidig har vi endret investeringsprofil og har redusert risikoen betydelig i løpet av høsten Bankens kursrisiko vurderes som lav. Valutarisiko Bankens regnskapsposter eksponert i utenlandsk valuta er kun beholdningen av utenlandske sedler. Bokført saldo pr var 339 (276) tusen kroner. Bankens valutarisiko vurderes som lav. Kredittrisiko Kredittgivningen er bankens største risikoområde, og tar utgangspunkt i kredittpolicy vedtatt av bankens styre. Kredittrisiko består primært av manglende betalingsevne hos låntager, samt at underliggende pant som realiseres ikke har tilstrekkelig verdi til å dekke bankens tilgodehavende. Begge forhold må foreligge samtidig dersom det skal påføre banken tap. Kredittrisikoen i banken er derfor primært knyttet til utlåns- og garantiporteføljen og delvis til verdipapirbeholdningen (obligasjoner innen spesielt industri ). Bankens aktivitet på kredittområdet styres av strategiplan, risikopolicy, kredittpolicy og kreditthåndboken. Styret har delegert utlånsfullmakt til banksjefen og alle kredittmedarbeiderne i banken ved konkrete vedtak i styret. De viktigste virkemidlene i styringen av kredittrisikoen er: - styring av virksomheter gjennom bruk av saksgangsystemer og fullmaktsrammer - sterk fokus på regelverk knyttet til bruk av kredittfullmakter, herunder spesielt dokumentasjonskrav rundt kundens betjeningsevne, samt beskrivelse av kritiske faktorer i tilknytning til bevilgningen - høy kompetanse på medarbeidere knyttet til utlånsvirksomheten - kredittgivningen til enkeltkunder og bransjer vurderes opp mot medarbeidernes samlede kompetanse - restriktiv kredittpolicy i forhold til spesielt definerte bransjer. Kredittpolicy overvåkes også gjennom risikoklassifisering av engasjementene samt rapportering av mislighold. Det legges stor vekt på oppfølgning av tapsutsatte engasjement Nivået på mislighold vurderes fortsatt som moderat. På grunn av den generelle situasjonen i økonomien, og etter anbefaling fra Finanstilsynet, har vi økt prosentsatsene ved vurderingen og beregningen av våre gruppenedskrivninger med virkning fra regnskapsåret 2011 og ytterligere i Pr har vi redusert våre prosentvise avsetninger. Dette er fordi vi mener tapsrisikoen i vår utlånsportefølje er lavere enn på samme tidspunkt i fjor. Hovedtyngden av bankens beholdning av rentebærende verdipapirer er utstedt av banker og kredittforetak. Kredittrisikoen i porteføljen vurderes som moderat. Banken har ikke vært involvert i tvistesaker som går for domstolene. Styret vurderer den samlede kredittrisiko som moderat. 10

11 Soliditetsrisiko Med soliditetsrisiko forstår vi risikoen for at bankens egenkapital blir så lav at tilsynsmyndigheter og/eller finansmarkedet ikke lenger har tiltro til bankens soliditet. Det nye kapitaldekningsregelverket (Basel II) har virket fra Regelverket har som formål å skape større samsvar mellom risiko og kapitalkrav i banken. De nye reglene favner videre enn de tidligere kravene til kapitaldekning. I tillegg til det kapitaldekningskrav som følger av bankens balanse må man i henhold til de nye reglene selv vurdere hvilke øvrige risiki som knyttes til virksomheten og beregne kapitalbehov til disse. Vi har gjennom ICAAP-beregninger avdekket det behov for tilleggskapital banken har som buffer før vi kommer i en situasjon som blir en soliditetsrisiko for banken. Det er styrets vurdering at risikoen for å komme ned i en kapitaldekning som Finanstilsynet finner utilfredsstillende som svært liten, da det etter våre beregninger krever en kombinasjon av at en rekke hendelser inntreffer samtidig. Dette er statistisk sett lite sannsynlig. Styrets hovedfokus er til enhver tid å påse at bankens soliditet er tilfredsstillende. Bankens soliditetsrisiko vurderes som lav. Konsentrasjonsrisiko Banken står overfor risiko dersom store engasjement utgjør en stor prosentandel av bankens samlede portefølje eller dersom de er konsentrert om enkelte bransjer eller næringer. Utlån Et enkelt utlånsengasjement kan etter loven maksimalt utgjøre 25 % av bankens ansvarlige kapital og alle engasjementer over 10 % av ansvarlig kapital skal hvert kvartal rapporteres til Finanstilsynet. Pr hadde vi før nedvekting kun ett konsolidert kredittengasjement over 10 %. Våre interne regler sier at banken ikke skal ha større engasjement overfor enkeltkunder enn 15 % av ansvarlig kapital. Innskudd Det er ingen begrensninger i hvor store enkeltinnskudd en bank kan ta imot, men store enkeltinnskudd medfører en likviditetsrisiko for en liten bank som vår. Omdømmerisiko Risiko for svikt i inntjening og kapitaltilgang på grunn av sviktende tillit og omdømme i markedet hos kunder, motpart, innskytere og myndigheter. Bankens omdømmerisiko vurderes som moderat. Strategisk risiko Risikoen for at banken ikke greier å overleve som selvstendig bank. I Ofoten Sparebank er denne risikoen knyttet til vår evne til å opprettholde en tilfredsstillende soliditet med de økonomiske resultater dette forutsetter, vår evne til å utvikle og knytte til oss dyktige medarbeidere og vår evne til å beholde våre kunder, og tiltrekke oss nye gode kunder. Basel II-regelverket har bidratt til en bevisstgjøring av hvilke faktorer som påvirker vår evne til å overleve på lang sikt. Fusjonen mellom Tjeldsund og Ofoten Sparebank og etableringen i Narvik er bevisste valg for å redusere vår strategiske risiko. Etter styrets mening er bankens strategiske risiko moderat. 11

12 Samfunnsansvar Lokalsamfunnet skal være et godt sted å drive næringsvirksomhet, et godt sted å bo og et godt sted å flytte til. Dette speiler bankens overordnede målsetting : «Ofoten Sparebank skal være en sentral aktør i bestrebelsene i å gjøre Ofoten til et godt sted å bo og leve.» Banken står i et gjensidig avhengighetsforhold til samfunnet rundt seg. Banken har vært til stede i kommunene rundt Ofotfjorden og Tjeldsund i snart 113 år og er opptatt av utviklingen i kommunene og området rundt. Dersom mennesker trives, bor godt, har utdanningsmuligheter og trygge arbeidsplasser her, vil banken også kunne gå godt. At banken er solid over tid, er viktig for innbyggerne og bedriftene. Bærekraftig drift Banken har en viktig rolle som utviklingsaktør og ønsker å være et forbilde på god forretningsdrift, også når det gjelder miljø, HR og etiske spørsmål. Bankens mål er at virksomheten skal være langsiktig og bærekraftig, det vil si at all forretningsdrift og økonomisk verdiskapning er i tråd med naturens bæreevne. Banken tar i sin virksomhet derfor hensyn til arbeidstaker- og menneskerettigheter, grunnleggende sosiale behov og naturens bæreevne. Bærebjelke - samfunnsengasjement Banken er opptatt av å støtte nærmiljøet og være en aktiv medspiller for lag og foreninger. På denne måten er banken med på å bidra aktivt til en positiv samfunnsutvikling i bankens markedsområder og blir sett på som en bærebjelke i lokalsamfunnet. Vi bidrar bl.a. med betydelig midler til sponsing og gaver til allmennyttige formål. Miljø- og klimavennlig drift Banken vil i tiden som kommer legge til rette for internt miljø- og klimaarbeid slik at den samlede ressursbruken er ansvarlig i miljøperspektiv og slik at bankens «fotavtrykk» er så skånsomt som mulig. Bankens virksomhet er ikke av en slik karakter at det forurenser det ytre miljø. Korrupsjonsbekjempelse - antihvitvasking Banken arbeider aktivt med tiltak for å forhindre korrupsjon både internt og eksternt. Banken har også retningslinjer med hensyn til antihvitvasking. Disse er vedtatt av styret og evalueres årlig. Alle ansatte får også en årlig opplæring innenfor området. Oppfølging av antihvitvasking skjer daglig både elektronisk og ellers i daglige arbeidssituasjoner. Styret får en egen rapport hvert kvartal som gjennomgås og behandles. Etikk Etikk er et viktig og prioritert område for banken. Å arbeide med etikk betyr å arbeide med organisasjonens verdigrunnlag og holdninger. Banken har egne retningslinjer for etikk og samfunnsansvar som er godkjent av styret. Disse evalueres jevnlig. 12

13 Virksomhet, organisasjon og styring Eierstyring og selskapsledelse Norsk Anbefaling for Eierstyring og Selskapsledelse danner grunnlag for virksomhetsstyringen i Ofoten Sparebank. Styret legger vekt på å etterleve punktene i Anbefalingen så langt de passer. Tilpasninger er imidlertid gjort ut i fra det hensyn at en sparebank er en selveiende institusjon, og at styringsstrukturen og sammensetningen av styringsorganene adskiller seg fra aksjeselskaper. Det er styrets oppfatning at bankens virksomhetsstyring er tilfredsstillende og i overensstemmelse med Norsk Anbefaling for Eierstyring og Selskapsledelse. Virksomheten Ofoten Sparebank driver sin virksomhet fra våre kontorer i Bogen, Ballangen og Narvik. Kjernevirksomheten er bankdrift. Allianse - struktur Ofoten Sparebank er aksjonær i Eika-Gruppen og med i Eika-alliansen sammen med 75 andre lokalbanker. Eika-Gruppens strategiske fundament er å styrke lokalbankene. Finanskonsernet Eika-Gruppen ble etablert i 1997 og er eid av 76 selvstendige og lokalt forankrede norske sparebanker samt OBOS (Oslo Bolig- og Sparelag). Aksjonærene i Eika-Gruppen utgjør til sammen en av Norges største finansgrupperinger. En viktig allianse med høy kundelojalitet Eika og sparebankene bidrar til et viktig mangfold i finansnæringen, med lokal verdiskaping og nærhet til kundene. Lokalbankene som er tilsluttet Eika-Gruppen har en sterk lokal tilhørighet. Både i personmarkedet og bedriftsmarkedet har bankene landets høyeste kundetilfredshet og lojalitet blant fysisk betjente banker. Eikabankene har tilsammen en betydelig distribusjonskapasitet. Kostnadseffektive og konkurransedyktige løsninger Eika-Gruppen styrker lokalbankene gjennom leveranser, kostnadseffektive tjenester og konkurransedyktige produkter og tjenester som dekker bankenes og kundenes behov. Eika Forsikring er Norges femte største forsikringsselskap og leverer et bredt spekter skade- og personforsikringsprodukter gjennom bankene. Eika Finans og Kredittbank produserer kort- og salgspantprodukter som debet- og kredittkort og leasing og salgspantlån. Eika Kapitalforvaltning leverer fondsprodukter for personkunder og bankene. Aktiv Eiendomsmegling er landsdekkende. I 2012 ble Eika BoligKreditt AS skilt ut fra Eika-Gruppen slik at selskapet i dag er direkte eid av aksjonærene i Eika-Gruppen AS. Selskapet har en forvaltningskapital på omlag 60 milliarder og er med sin tilgang til det internasjonale markedet for Obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) en viktig fundingkilde for lokalbankenes boliglånsportefølje. Stordriftsfordeler for lokalbankene Eika-Gruppen sørger for at lokalbankene får tilgang til gode fellesskapsløsninger der hver enkelt bank selv er for liten. Det er i hovedsak løsninger innen IT og infrastruktur inkludert betalingsformidling, kompetanseutvikling med Eika skolen, styring og kontroll med Eika ViS og økonomi- og regnskapstjenester med Eika Økonomiservice. Med et profesjonalisert prosjekt og utviklingsmiljø i selskapet leverer Eika-Gruppen også en lang rekke digitale løsninger. Det gjelder kundeløsninger på nett og mobil og integrerte løsninger som effektiviserer kunde og saksbehandlersystemene i bankene. 13

14 Utover disse fellestjenestene arbeider Eika-Gruppen for lokalbankene innenfor områder som kommunikasjon, marked og merkevare og næringspolitikk for å ivareta bankenes næringspolitiske interesser gjennom dialog med relevante myndigheter. Bemanning og organisasjonsstruktur Ofoten Sparebank har 22 ansatte, som tilsvarer 19,9 årsverk. Banken er organisert i 3 operative bankkontorer, i Bogen, Ballangen og Narvik. I tillegg har vi en økonomi/stabsavdeling lokalisert i Bogen utenfor linja. Arbeidsmiljø Banken har et samarbeidsutvalg bestående av 2 ansatterepresentanter og 2 representanter fra ledelsen. Arbeidsmiljøet i banken anses som bra. Det har ikke forekommet spesielle skader eller ulykker på personer. Sykefraværet utgjorde i ,0 (4,6) prosent av total arbeidstid. Ofoten Sparebank har kollektiv pensjonsforsikring med tradisjonell opptjening av pensjonsrettigheter i DnB AS. Dessuten har banken sluttet seg til ordningen med avtalefestet førtidspensjon (AFP) for finansnæringen. Med virkning fra er alle ansatte fra tidligere Tjeldsund Sparebank innmeldt i Ofoten Sparebanks pensjonsforsikringer. Det er inngått egen avtale med banksjef om førtidspensjon fra fylte 64 år. Kostnadseffekten av bankens pensjonsordninger er vist i note 10. Styret kjenner ikke til at banken forurenser det ytre miljøet. Kompetanseutvikling Den viktigste utfordringen i personal- og organisasjonsarbeidet er å sikre at banken til enhver tid har riktig kompetanse og en optimal organisering i forhold til de oppgaver den skal løse. Banken har fem medarbeidere som er finansielle autoriserte rådgivere (AFR). Alle fem har fornyet sin autorisasjon i Alle som driver med salg av forsikringer for banken skal sertifiseres. Denne sertifiseringen består av en kunnskapsprøve og en praktisk prøve. Vi har 6 medarbeidere som er sertifisert som forsikringsrådgivere. Vi har i løpet av 2013 fått sertifisert en medarbeider innenfor dagligbankområdet. Likestilling 14 av 22 ansatte i banken pr er kvinner. Dette tilsvarer 63,6 prosent. Banken har et bevisst forhold til likestillingsloven i tilknytning til fremtidige ansettelser. Bankens ledelse består av 4 menn og 1 kvinne. Bankens styre har to kvinnelige og tre mannlige styremedlemmer. Både styret og bankens ledelse er bevisst på de samfunnsmessige forventningene om tiltak for å fremme likestilling i virksomheten og styret. Det er ikke iverksatt konkrete tiltak for å fremme dette arbeidet, men styrets målsetting er å innfri samfunnets forventninger på sikt. Dette vil bli vektlagt ved fremtidige nyansettelser. 14

15 Fremtidsutsikter Norge er fortsatt i en særstilling internasjonalt. Dette til tross for at konjunkturtoppen er nådd for denne gangen. Arbeidsledigheten i USA er på ca. 7,5 %, mens vi i Norge har en arbeidsledighet på ca. 3,5 %. Vi har gode statsfinanser og myndighetene har brukt så vel finanspolitikken som pengeog kredittpolitikken for å stabilisere og stimulere økonomien. Rentenivået ble holdt på et lavt nivå gjennom hele Ofoten Sparebanks visjon er at vi skal være Betydningsfull for Ofoten. Vårt overordnede mål er at vi skal være en sentral aktør i arbeidet med å gjøre OFOTEN til et godt sted å bo og leve. Maksimal inntjening er ikke det overordnede målet for banken. Det er imidlertid vårt viktigste virkemiddel for å nå vårt overordnede mål. Styrets økonomiske målsettinger for 2014 er å trygge bankens soliditet. Vi vil fortsatt fokusere på å effektivisere driften. Styret tror på et forholdsvis godt resultat for Vårt slagord er: Vi hjelper til. Vi ønsker å bidra til positiv utvikling i Ballangen, Evenes, Tjeldsund, Skånland og Narvik kommuner. Banken vil fortsatt støtte lag og foreninger med gaver til allmennyttige formål og støtte til idrett og kultur. Vår hovedutfordring blir å opprettholde en god innskuddsdekning og å redusere vårt kostnadsnivå. Styret ønsker å ha fokus på å videreutvikle et godt arbeidsmiljø og å utvikle våre medarbeidere. Takk Til slutt vil styret takke våre kunder og forretningsforbindelser for god oppslutning og den tillit de har vist oss ved å velge vår bank. Det rettes en stor takk til alle medarbeidere og bankens ledelse for god innsats for å nå våre felles mål. Våre medarbeideres evne til omstilling og utvikling vil være nøkkelen til videre framgang for banken. En takk rettes også til øvrige tillitsvalgte for godt samarbeid. Styret vil fortsatt gjøre sitt beste for at Ofoten Sparebank skal bli en bedre bank for alle våre kunder, våre medarbeidere og vårt distrikt. Bogen, /

16 RESULTATREGNSKAP Resultatregnskap (Beløp i hele tusen) note nr. kr. kr. Renteinntekter og lignende inntekter Renter og lignende innt. av utlån til og fordringer på kredittinst Renter og lignende innt. av utlån til og fordringer på kunder Renter og lignende inntekter av sertifikater, obl. og andre renteb. verdip Andre renteinntekter og lignende inntekter 15 Sum renteinntekter og lignende inntekter Rentekostnader og lignende kostnader Renter og lignende kostnader på gjeld til kredittinst. 9a Renter og lignende kostnader på innskudd fra og gjeld til kunder. 5c,9a Renter og lignende kostnader på utstedte verdipapirer 9a Renter og lignende kostnader på ansvarlig lånekapital Andre rentekostnader og lignende kostnader 878 Sum rentekostnader og lignende kostnader Netto rente- og kredittprovisjonskostnader Utbytte og andre inntekter av verdipapirer med variabel avkastning Inntekter av aksjer og andre verdipapirer med variabel avkastning Inntekter av eierinteresser i konsernselskaper Sum utbytte og andre innt. av verdipap. med variabel avkastning Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester Garantiprovisjon Andre gebyrer og provisjonsinntekter 11d Sum provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester Garantiprovisjon 10 9 Andre gebyrer og provisjonskostnader 11e Sum provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og verdipapirer som er omløpsmidler Netto verdiendring og gevinst/tap på sertifikat, obl. og andre renteb verdipapirer Netto verdiendring og gevinst/tap på aksjer og andre verdipap. med variabel avkastning Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og finansielle derivater Sum netto verdiendr, og gev/tap på valuta og verdip. som er omløpsmidler Andre driftsinntekter Driftsinntekter faste eiendommer Andre driftsinntekter Sum andre driftsinntekter Netto andre driftsinntekter Sum driftsinntekter

17 RESULTATREGNSKAP (Beløp i hele tusen) note nr. kr. kr. Lønn og generelle administrasjonskostnader Lønn m.v Lønn 10a Pensjoner 10d Sosiale kostnader Administrasjonskostnader Sum lønn og generelle administrasjonskostnader Avskrivninger mv. av varige driftsmidler og immatrielle eiendeler Ordinære avskrivninger Nedskrivninger Sum avskr. mv. av varige driftsmidler og immatrielle eiendeler 6b Andre driftskostnader Driftskostnader faste eiendommer Andre driftskostnader Sum andre driftskostnader 11e Sum driftskostnader Driftsresultat før tap Tap på utlån, garantier mv. Tap på utlån, garantier mv Tap på garantier 0 0 Sum tap på utlån, garantier mv. 2i Nedskrivning/reversering av nedskrivning og gevinst/tap på verdipapirer som er anleggsmidler Nedskrivning/reversering av nedskrivning 4b - 38 Gevinst/tap Sum nedskr/reversering av nedskr. og gev/tap på verdipapirer som er anl. midler Skatt på ordinært resultat 11a Resultat for regnskapsåret Disponeringer Overført til gavefond og/eller gaver 8a Overført til Sparebankens fond 8a Sum disponeringer

18 BALANSE Balanse pr (Beløp i hele tusen) note nr. kr. kr. EIENDELER Kontanter og fordringer på sentralbanker Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Utlån til og fordringer på kredittinst. uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist Utlån til og fordringer på kredittinst. med avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist Sum netto utlån og fordringer på kredittinstitusjoner Utlån til og fordringer på kunder Kasse/drifts- og brukskreditter 5c Byggelån Nedbetalingslån 5c Sum utlån før nedskrivninger 2h Individuelle nedskrivninger på lån 2i Nedskrivninger på grupper av lån 2i Sum netto utlån til og fordringer på kunder Overtatte eiendeler 2f Sertifikater, obligasjoner og avdre rentebærende verdipapirer (med fast avkastning) Utstedt av det offentlige Sertifikater og obligasjoner Utstedt av andre Sertifikater og obligasjoner Sum sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer Aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning Aksjer, andeler og egenkapitalbevis Sum aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning Eierinteresser i konsernselskaper Eierinteresser i andre konsernselskaper 4 og 5b Sum eierinteresser i konsernselskaper Immaterielle eiendeler Utsatt skattefordel 11b Andre immaterielle eiendeler 6b Sum immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Maskiner, inventar og transportmidler Bygninger og andre faste eiendommer Sum varige driftsmidler 6b Andre eiendeler Forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader og opptjente ikke mottatte inntekter Opptjente ikke mottatte inntekter Forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader Overfinansiering av pensjonsmidler 10d Andre forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader Sum forskuddsbetalte ikke påløpte kostn. og opptjente ikke mottatte innt Sum eiendeler

19 (Beløp i hele tusen) note nr. kr. kr. Gjeld og egenkapital Gjeld Gjeld til kredittinstitusjoner Lån og innskudd fra kredittinst. uten avtalt løpetid eller opps.frist Lån og innskudd fra kredittinst. med avtalt løpetid eller opps.frist Sum gjeld til kredittinstitusjoner 9a Innskudd fra og gjeld til kunder Innskudd fra og gjeld til kunder uten avtalt løpetid 5c Innskudd fra og gjeld til kunder med avtalt løpetid Sum innskudd fra og gjeld til kunder 9a Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer Obligasjonslån Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 9a Annen gjeld Annen gjeld Sum annen gjeld 11f Påløpte kostnader og mottatte ikke opptjente inntekter Avsetninger for påløpte kostnader og forpliktelser Pensjonsforpliktelser 10d Andre avsetninger for påløpne kostnader og forpliktelser 7a Sum avsetninger for påløpte kostnader og forpliktelser Ansvarlig lånekapital Evigvarende ansvarlig lånekapital 9a Sum ansvarlig lånekapital Sum gjeld Egenkapital Opptjent egenkapital Sparebankens fond 8a Sum opptjent egenkapital Sum egenkapital Sum gjeld og egenkapital Betingede forpliktelser Garantier 2h Sum betingede forpliktelser I styret for Ofoten Sparebank Bogen, 31. desember 2013/17. februar

20 NOTER TIL REGNSKAPET FOR 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE Side 1. Generelle regnskapsprinsipper 21 1.a Generelle regnskapsprinsipper 21 1.b Periodisering - Inntektsføring/kostnadsføring 21 1.c Valuta 21 1.d Finansielle instrumenter 21 1.e Gjeld 21 1.f Bokført/virkelig verdi utlån til kunder 21 1.g Skatt Utlån, garantier og overtatte eiendeler 22 2.a Verdsettelse - beskrivelse - definisjoner 24 2.b Risikoklassifisering av utlån og garantier 24 2.c Lån med endringsavtale 27 2.d Forfalte lån uten nedskrivninger 27 2.e Sikkerheter 27 2.f Overtatte eiendelser 28 2.g Bokført / virkelig verdi utlån til kunder 28 2.h Utlån, garantier og trekkfasiliteter fordelt på bransjer 28 2.i Tap på utlån og garantier Obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer 32 3.a Verdsettelse 32 3.b Fordeling av verdipapirporteføljen 32 3.c Pantstillelser Aksjer, egenkapitalbevis og eierinteresser 33 4.a Verdsettelse 33 4.b Opplysninger om aksjer, egenkapitalbevis og andeler Datterselskap og tilknyttede selskaper 34 5.a Verdsettelse 34 5.b Eierinteresser i datter-/konsernselskaper 34 5.c Mellomværende med selskap i samme konsern 34 5.d Eierinteresser i tilknyttede selskaper Varige driftsmidler 35 6.a Verdsettelse 35 6.b Spesifikasjon av postene 35 6.c Leieavtaler 35 6.d Leasingavtaler Poster utenom balansen 36 7.a Finansielle derivater - Rentebytteavtaler 36 7.b Garantier overfor kunder 36 7.c Forpliktelser med avtalt løpetid Egenkapital - Ansvarlig kapital - Kapitaldekning 37 8.a Egenkapital 37 8.b Kapitaldekning Likviditetsforhold - finansiering 38 9.a Vilkår og gjennomsnittlig rente på gjeldsposter 38 9.b Restløpetid på hovedposter 39 9.c Tidspunkt fram til avtalt/sannsynlig endring av rentebetingelser Opplysninger vedrørende ansatte og tillitsvalgte a Antall ansatte pr b Godtgjørelse til revisor c Lån og sikkerhetsstillelser d Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser Diverse andre tilleggsopplysninger a Årets skattekostnad b Utsatt skatt og utsatt skattefordel c Sikringsfondsavgift d Spesifikasjon av andre gebyrer og provisjonsinntekter e Spesifikasjon av kostnader f Annen gjeld Kontantstrømanalyse a Kontantstrømoppstilling 46 20

21 NOTE 1 GENERELLE REGNSKAPSPRINSIPPER 1.a Generelle regnskapsprinsipper Bankens årsregnskap er utarbeidet i overenstemmelse med gjeldende lover, forskrifter og god regnskapsskikk. I den grad det har funnet sted endringer, er disse også innarbeidet i regnskapet slik at regnskapstallene er sammenlignbare. Det er under den enkelte note til regnskapet redegjort nærmere for benyttede prinsipper for de aktuelle regnskapsposter, med henvisning til de enkelte regnskapsposter. Alle tall er oppgitt i kr. så sant det ikke er angitt noe annet. 1.b Periodisering - Inntektsføring/kostnadsføring Renter og provisjoner tas inn i resultatregnskapet etter hvert som disse opptjenes som inntekter eller påløper som kostnader. Påløpte kostnader og mottatt ikke opptjente inntekter periodiseres og føres som gjeld i balansen. Opptjente ikke mottatte inntekter inntektsføres og føres opp som et tilgodehavende i balansen. Utbytte av aksjer og egenkapitalbevis inntektsføres det år det mottas. Gebyr som er direkte betaling for utførte tjenester tas til inntekt når de betales. Banken har ingen periodiserte etableringsgebyrer ved årsskiftet, da kostnader forbundet med etablering av det enkelte utlån ikke overstiger Finanstilsynets grenser for periodisering. 1.c Valuta Sum seddelbeholdning i valuta utgjør 0,339 mill. kr. beregnet ut i fra offisielle middelkurser pr Inntekter og utgifter i bankens regnskap er omregnet til NOK etter kursene på det tidspunkt de ble realisert. Banken har ellers ingen valuta og anser valutarisikoen som uvesentlig. 1.d Finansielle instrumenter Finansielle instrumenter omfatter omsettelige finansielle eiendeler og gjeldsposter, samt finansielle derivater. Finansielle instrumenter i balansen omfatter aksjer, andeler i aksjefond og pengemarkedsfond, egenkapitalbevis, sertifikater og obligasjoner. Banken benytter renterelaterte derivater ved inngåtte rentebytteavtaler for bytte av rentebetingelser (fast mot flytende) for et bestemt beløp over en gitt periode. Dette er gjort for å begrense renterisiko i forbindelse med bankens tilbud om fastrenteutlån til sine kunder. Det benyttes kun renterelaterte derivater. Se note 3, 4 og 7. 1.e Gjeld Gjeld i norske kroner vurderes til pålydende. 1.f Bokført/virkelig verdi utlån til kunder Markedspriser benyttes ved prising av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner og utlån til kunder. Prisene som fastsettes inkluderer påslag for aktuell kredittrisiko. Verdi av nedskrevne engasjementer fastsettes ved neddiskontering av forventede fremtidige kontantstrømmer med internrente basert på markedsvilkår for tilsvarende ikke-nedskrevne utlån. Virkelig verdi estimeres til balanseverdi for utlån og fordringer med flytende rente som vurderes til amortisert kost. Virkelig verdi for fastrente utlån som er vurdert til amortisert kost er beregnet ved neddiskontering av fremtidige kontantstrømmer. Eventuell endring i kredittrisiko utover endring i estimerte fremtidige kontantstrømmer for nedskrevne utlån er det ikke tatt hensyn til. Etter simuleringer har man kommet til at banken ikke har vesentlige mer- eller mindreverdier for totalt utlån vurdert til virkelig verdi. 1.g Skatt Skatter kostnadsføres når de påløper og er knyttet til det regnskapsmessige resultat før skatt. Netto utsatt skattefordel er beregnet med 28 % på grunnlag av midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier. Skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller, som reverserer eller kan reversere i samme periode, er utlignet og nettoført. Årets skattekostnad omfatter betalbar skatt for inntektsåret og endringer i utsatt skatt og utsatt skattefordel. 21

22 Note 2 Utlån, garantier og overtatte eiendeler 2.a Verdsettelse beskrivelse definisjoner. Bankens utlån vurderes i utgangspunktet til pålydende med unntak av tapsutsatte og misligholdte lån. Utlån er vurdert etter utlånsforskrift av 2. desember Utlån måles ved første gangs balanseføring til virkelig verdi. Dersom det foreligger objektive bevis for at et utlån eller en gruppe av utlån har verdifall foretas nedskrivning for verdifallet. Banken har utarbeidet egne retningslinjer for nedskrivning for tap på utlån. Boliglån overført og formidlet til Eika Boligkreditt AS (EBK) er ikke balanseført. Den vesentlige risiko er vurdert å være overført til EBK, også for overførte lån som tidligere har vært på bankens balanse, og er derfor fraregnet. Kriteriet for beregning av tap på individuelle utlån er at det foreligger objektive bevis for at et utlån har verdifall. Objektive bevis på at et utlån har verdifall inkluderer observerbare data banken har kjennskap til om følgende tapshendelser: 1. Vesentlige finansielle problemer hos debitor. 2. Betalingsmislighold eller andre vesentlige kontraktsbrudd. 3. Innvilget utsettelse av betaling eller ny kreditt til betaling av termin, avtalte endringer i rentesatsen eller andre avtalevilkår som følge av finansielle problemer hos debitor. 4. Det anses som sannsynlig at debitor vil inngå gjeldsforhandling, annen finansiell restrukturering eller at debitors bo blir tatt under konkursbehandling. Ved vurdering av nedskrivning på grupper av utlån, inndeles utlån i grupper med tilnærmet like risikoegenskaper med hensyn til debitorenes evne til å betale ved forfall. Verdifall beregnes på grunnlag av låntakers inntjening, likviditet, soliditet og finansieringsstruktur, samt avgitte sikkerheter for engasjementene. Nedskrivning for tap dekker tap i engasjementsmassen som er inntrådt. Vurderingene av hvilke engasjementer som anses for tapsutsatte tar utgangspunkt i forhold som foreligger på balansedagen. Det foretas kvartalsvis oppfølging av låneporteføljen med tilhørende vurdering av individuelle nedskrivninger og årlig oppfølgning og effektuering av gruppenedskrivninger. Det foretas en kritisk vurdering i tilknytning til bokføring av eventuelle verdifall i utlånsporteføljen. Til grunn for nedskrivning for verdifall skal det foreligge en risikoklassifisering i samsvar med etablerte retningslinjer i henhold til bankens kreditthåndbok. Tap anses som konstatert ved stadfestet akkord eller konkurs, ved at utleggsforretninger ikke har ført fram, ved rettskraftig dom, eller for øvrig ved at banken har gitt avkall på hele eller deler av engasjementet, eller at engasjementet vurderes som tapt av banken. Engasjement defineres som garantier og utlån innbefattet opptjente, men ikke betalte renter, gebyrer og provisjoner. Misligholdte engasjementer blir å anse som misligholdt når kunden ikke har betalt forfalt termin. Tapsutsatte engasjement er engasjement med nedskrivninger som ikke er misligholdt, men hvor kundens økonomiske situasjon innebærer en vesentlig sannsynlighet for at et allerede pådratt tap vil materialisere seg på et senere tidspunkt. Endringer i ikke inntektsførte renter på utlån i løpet av året er uvesentlig, og endringen er derfor ikke spesifisert. Individuell nedskrivning er nedskrivning av lån til dekning av påregnelige tap på engasjement som er misligholdt eller for øvrig identifisert som tapsutsatte pr. balansedagen. Nedskriving av grupper av utlån er nedskrivninger til dekning av tap som må påregnes å inntreffe på engasjementer som ikke er identifisert og vurdert etter reglene i utlånsforskriften. 22

23 Definisjoner: Engasjement: Garantier, utlån og rammekreditter inkl. opptjente, ikke betalte renter, provisjoner og gebyrer. Overtatte eiendeler: Eiendeler som banken har ervervet i forbindelse med sikring av engasjement. På overtakelsestidspunktet blir det lagt en antatt realisasjonsverdi til grunn for bokføringen. Eventuell nedskriving i forbindelse med overtakelsen føres som tap på utlån i resultatregnskapet. Gevinst/tap ved et senere salg av nevnte eiendeler blir ført som gevinst/tap på utlån. Vedlikeholdskostnader på overtatte eiendeler er ført i resultatregnskapet som ordinær kostnad. Friskmelding: Friskmelding av tidligere tapsavsatte engasjement skjer når disse er brakt i orden ved at gjeldende betalingsplan er fulgt og at engasjementet ikke lenger er tapsutsatt, kunden stiller nye sikkerheter eller man har forventninger om at kunden også fremover vil følge den avtalte betalingsplan. overtatte eiendel 23

24 Bankens maksimale eksponering for kredittrisiko Bokført verdi utlån (netto etter tapsavsetninger) Garantier Ikke opptrukne kredittrammer Maksimal eksponering for kredittrisiko Det beløp som best representerer bankens maksimale eksponering for kredittrisiko pr , uten å ta hensyn til sikkerhetsstillelser eller andre kredittforbedringer er bokført verdi av utlån hensyntatt tapsavsetninger, garantier og ikke opptrukne kredittrammer. 2.b Risikoklassifisering av utlån og garantier Risikoklassifiseringen er en integrert del av kredittvurderingsprosessen. Systemet muliggjør en god overvåkning av risikoutviklingen i bankens utlånsportefølje. Alle næringsengasjement risikoklassifiseres minst en gang pr. år. De mest risikoutsatte engasjementer følges opp jevnlig i løpet av året. Engasjementer hvor det er foretatt individuell nedskrivning er i hovedsak klassifisert i gruppen C, D og E. Hele utlånsporteføljen er risikoklassifisert pr Engasjementer er risikoklassifisert etter en modell som vektlegger nøkkeltall innen rentabilitet, soliditet og likviditet. Utlånsmassen har tilnærmet samme risikoprofil som forrige år i det den relative andel av A og B-kunder ikke har endret seg vesentlig. Det benyttes en standardisert modell for klassifisering både på personmarkedet og bedriftsmarkedet. Kriteriene som ligger til grunn for klassifiseringen er vektet forskjellig i de to markedene. Systemet for risikoklassifisering deler kundene inn i 5 risikogrupper. Klassifiseringen i privatmarked bygger på en vurdering av låntakers økonomi og sikkerhet som vektes 55/45. På bedriftsmarked er vektingen også 55/45 mellom økonomi og sikkerhet. Vektingen i begge markeder trekkes sammen til en akkumulert risikoklasse fra A til E, hvor A er lavest risiko. Kriterier: Personmarkedet Bedriftsmarkedet Økonomi 55 % Netto likviditet Gjeldsgrad Brutto inntekt Vekt Komponent Vekt Komponent 55 % Rentabilitet Likviditet Soliditet Sikkerhet 45 % Sikkerhet 45 % Sikkerhet 24

25 Fordeling på risikoklasse 2013 Personmarked 2013 Risikoklasse Brutto Garantier Ubenyttede Totalt Fordeling utlån kreditter i % Akk.risikoklasse A ,20 Akk.risikoklasse B ,06 Akk.risikoklasse C ,03 Akk.risikoklasse D ,54 Akk.risikoklasse E ,12 Uklassifisert ,05 Totalt ,00 Næringslivsmarked 2013 Risikoklasse Brutto Garantier Ubenyttede Totalt Fordeling utlån kreditter i % Akk.risikoklasse A ,70 Akk.risikoklasse B ,38 Akk.risikoklasse C ,12 Akk.risikoklasse D ,07 Akk.risikoklasse E ,72 Uklassifisert ,00 Totalt ,00 Utlån og garantier fordelt på risikoklasser i 2013 Risikoklasse Brutto Garantier Ubenyttede Totalt Fordeling utlån kreditter i % Akk.risikoklasse A ,88 Akk.risikoklasse B ,43 Akk.risikoklasse C ,43 Akk.risikoklasse D ,95 Akk.risikoklasse E ,28 Uklassifisert ,03 Totalt ,00 Banken vektlegger risiko ved prising av sine engasjementer. Det er således normalt en relativ sammenheng mellom risikoklassifisering og prising på lån og kreditter. 25

26 Fordeling på risikoklasse 2012 Personmarked 2012 Risikoklasse Brutto Garantier Ubenyttede Totalt Fordeling utlån kreditter i % Akk.risikoklasse A ,13 Akk.risikoklasse B ,27 Akk.risikoklasse C ,49 Akk.risikoklasse D ,86 Akk.risikoklasse E ,13 Uklassifisert ,12 Totalt ,00 Næringslivsmarked 2012 Risikoklasse Brutto Garantier Ubenyttede Totalt Fordeling utlån kreditter i % Akk.risikoklasse A ,25 Akk.risikoklasse B ,23 Akk.risikoklasse C ,21 Akk.risikoklasse D ,27 Akk.risikoklasse E ,04 Uklassifisert Totalt ,00 Utlån og garantier fordelt på risikoklasser i 2012 Risikoklasse Brutto Garantier Ubenyttede Totalt Fordeling utlån kreditter i % Akk.risikoklasse A ,36 Akk.risikoklasse B ,71 Akk.risikoklasse C ,99 Akk.risikoklasse D ,74 Akk.risikoklasse E ,11 Uklassifisert ,09 Totalt ,00 26

27 2.c Lån med endringsavtale Dette er lån der renten på grunn av betalingsvanskeligheter er nedsatt. Bankens låneportefølje med endringsavtaler er ikke eksisterende. Av denne grunn er det ikke foretatt neddiskontering til nåverdi for noen lån. Bokført verdi av lån med reforhandlede vilkår Saldo 31/ d Forfalte utlån uten nedskrivninger Tabellen viser forfalte beløp på utlån og overtrekk på kreditter/innskudd fordelt på antall dager etter forfall som ikke skyldes forsinkelser i betalingsformidlingen. Forfalte utlån og overtrekk på kreditter/innskudd blir løpende overvåket. Engasjementer hvor det identifiseres en sannsynlig svekkelse i kundens betalingsevne, blir vurdert for nedskrivning. Slik vurdering blir også gjort for engasjementene som er inkludert i tabellen uten at svekkelse i kundens betalingsevne er identifisert.. Forfalt/overtrukket antall dager Forfalte engasjement Forfalte engasjement Forfalte engasjement Forfalte engasjement over Brutto forfalte engasjement Individuelle og gruppevise nedskrivninger Individuelt nedskrevne engasjementer brutto Individuelle nedskrivninger Nettoverdi nedskrevne engasjementer Gruppevise nedskrivninger e Sikkerheter Banken benytter sikkerheter for å redusere risiko avhengig av marked og type transaksjon. Sikkerheter kan for eksempel være i form av fysisk sikkerhet, garantier, kontantdepot eller avtale om motregning. Fysisk sikkerhet skal som hovedregel være forsikret. Ved vurdering av sikkerhetens verdi legges til grunn en forutsetning om fortsatt drift. Unntak fra dette gjelder i situasjoner hvor det er foretatt nedskrivning. Det tas videre hensyn til forhold som kan påvirke sikkerhetens verdi, for eksempel konsesjonsbetingelser eller servitutter. Ved vurdering av sikkerheter i form av verdipapirer og ved vurdering av motpartsrisiko tas det hensyn til estimert effekt av tvangssalg og salgskostnader. Virkelig verdi av sikkerhetene for utlån

28 2.f Overtatte eiendeler Overtatte eiendeler er eiendeler som overtas av banken i forbindelse med oppfølging av misligholdte eller nedskrevne engasjementer. Ved overtagelsen verdsettes eiendelene til antatt realisasjonsverdi. Eventuelt avvik fra balanseført verdi av misligholdt eller nedskrevet engasjement ved overtagelsen klassifiseres som nedskrivning på utlån. Overtatte eiendeler balanseføres etter sin art. Ved endelig avhendelse resultatføres avviket fra balanseført verdi ihht eiendelens art i regnskapet. Når overtatte eiendeler ikke skal beholdes til varig eie eller bruk, er eiendelene kategorisert som kortsiktige. Dersom eiendelen overtas til eget bruk eller for forvaltning og utvikling over tid, er de kategorisert som langsiktige. Type eiendel Overtatte bygninger/tomt for videresalg Overtatte eiendeler Overtatte eiendeler består av en enebolig i Narvik, verdsatt til 1,8 mill. kr, og en tomt i Tjeldsund med en verdi på 0,1 mill. kr. 2.g Bokført / virkelig verdi utlån til kunder: Markedspriser benyttes ved prising av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner og utlån til kunder. Prisene som fastsettes inkluderer påslag for aktuell kredittrisiko. Verdi av nedskrevne engasjementer fastsettes ved neddiskontering av forventede fremtidige kontantstrømmer med internrente basert på markedsvilkår for tilsvarende ikke-nedskrevne utlån. Virkelig verdi estimeres til balanseverdi for utlån og fordringer med flytende rente som vurderes til amortisert kost. Virkelig verdi for fastrente utlån som er vurdert til amortisert kost er beregnet ved neddiskontering av fremtidige kontantstrømmer. Eventuell endring i kredittrisiko utover endring i estimerte fremtidige kontantstrømmer for nedskrevne utlån er det ikke tatt hensyn til. Etter simuleringer har man kommet til at banken ikke har vesentlige mer- eller mindreverdier for totalt utlån vurdert til virkelig verdi. 2.h Utlån, garantier og trekkfasiliteter fordelt på bransje: Personmarked Primærnæring Potensielle eksponering Utlån Garantier ved f.eks. trekk- fasiliteter Industri, bergverk Elektrisitet, gass, varmtv. fors Bygge- og, anleggsvirksomhet Varehandel, rep motorkj. Transport og lagring Overnatting, servering Omsetning, drift fast eiendom Andre kredittforetak Forretningsm. tjenesteyting Offentlig administrasjon Øvrige Næringer Eika Boligkreditt Sum Utvikling av brutto utlån til kunder og innskudd fra kunder 28

29 Garantier fordeler seg videre som følger : Betalingsgarantier Kontraktsgarantier Skattegarantier Lånegarantier Garantiforpliktelser overfor Eika Boligkreditt Andre garantier Sum Banken stiller garanti for lån som våre kunder har i Eika Boligkreditt (EBK). EBK har som kriterier at lånet er innenfor 60 % av panteobjektet. Betalingsgarantiene overfor EBK består av 292 avtaler. Garantibeløpet er tredelt og består av rammegaranti på 1 % av gjenstående lånebeløp overfor EBK. En saksgaranti hvor banken garanterer lånebeløpet fra anmodning om utbetaling og til pantesikkerhet har oppnådd rettsvern. I tillegg stilles tapsgaranti for den delen av lånebeløpet som har sikkerhet utover 50 %, dog minst kroner. Banken har ikke utbetalt på garantier til EBK i Utlån og garantier fordelt etter geografiske områder: Utlån Garanti Utlån Garanti Nordland fylke Troms fylke Landet for øvrig Utlandet Sum

30 2.i Tap på utlån og garantier Kredittrisiko er risikoen for at banken påføres tap som følge av at låntakere, utstedere av verdipapirer banken har investert i, ikke er i stand til å innfri sine forpliktelser ved forfall. Banken følger Finanstilsynets anbefaling til sikkerhetsstillelse ved utlån, samt påser at de interne retningslinjer følges. Nedenfor beskrives bankens kredittrisiko knyttet til utlån til kunder. Periodens tapskostnad fremkommer som følger: Periodens endring i individuell nedskrivning periodens endring i nedskrivning på grupper av lån periodens konstaterte tap som det tidligere år er foretatt individuell nedskrivning for periodens konstaterte tap som det tidligere år ikke er foretatt individuell nedskrivning for periodens inngang på tidligere perioders konstaterte tap = Periodens tapskostnader Mislighold pr 30 dager. Misligholdte engasjement Brutto misligholdte eng Nedskrivninger Netto misligholdte eng Resultatførte renter på utlån hvor det er foretatt nedskrivning for tap