Frå klimautfordringar til moglegheiter for næringsutvikling i Vestlandsregioner

Transkript

1 Frå klimautfordringar til moglegheiter for næringsutvikling i Vestlandsregioner

2 INNHOLD 1. Samfunnsendringar og klimaendringar 2. Næringsutvikling med basis i klima- og miljøutfordringer 3. Eksemplar av prosjekter i bioøkonomi og sirkulærøkonomi

3 Samfunnsendringar og klimaendringar Endring i folketal: Lågare vekst enn i resten av landet, aukande del eldre, meir heimebaserte tenester Arbeid og næringsliv Færre gardbrukarar / Større gardsbruk Flatehogst av bratte granfelt Meir fly-/cruiseturisme / Meir fornybarkraft Fysisk infrastruktur Sentralisering / Fortetting lokalt Vasskantnær utbygging Dårleg vedlikehald av infrastruktur Ikkje lokaltilpassa bygg / Betre og meir vegar/tunellar Mentalitet Auka mobilitet Lågare aksept for vegstenging Auka ekstremsport Auka miljømedvit Klimaendringar lokalt Auka temperatur til alle årstider Mindre snø og tidlegare smelting Oftare og sterkare ekstremnedbør Oftare og større regnflaumar Tørrare vår og sommar, våtare haust, våtare i sum Meir jord-/flaum-/sørpeskred Høgare havnivå og stormflo Høgare temperatur i havet Surare vatn i hav, kyst og fjordar Auke i råterisiko Tidlegare spiring og auka skoggrense Innvandring av nye organismar Konsekvensar av klimaendringar i andre land som kan ha innverknad lokalt Auke i vinterturistar frå Europa Auke i omfang av klimaflyktningar Redusert global matvareproduksjon Redusert fôrimport til fiskeoppdrett og jordbruk

4 Flaum i Utvik (Stryn) juli 2017 Natt til 24. juli 2017 regna det svært mykje, og Utvik i Stryn kommune vart råka av flaum. Uværet gjekk hardt ut over fylkesveg 60, og to bruer vart øydelagde. Fv. 60 over Utviklfjellet er stengt for ein periode medan Vegvesenet saman med NVE og Stryn kommune vurderer kva som er dei beste løysingane for framtida. (Foto: Silje Drevdal/Statens vegvesen)

5 2. Næringsutvikling med basis i klima- og miljøutfordringer Klimaendringer kan gi grunnlag for næringsutvikling, og da altså det å utvikle nye produkter og tjenester som kan bidra til klimatilpasning Eksempler: Håndtering av økt fuktighet i høstesesongen i jordbruket: lettere traktorer, økologisk landbruk, nye sorter innen jordbruk Økt naturskaderisiko: bedre systemer for overvåking av naturskaderisiko Bioøkonomi og sirkulærøkonomi

6 Bioøkonomi og sirkulærøkonomi - Eksempel på lokal verdiskaping RFF forprosjekt: Metodisk avklaring omkring utnytting av lokale kilder for proteinfôr til husdyr og fiskeoppdrett i ein sirkulær bioøkonomi på Vestlandet (Protos) Alternativt protein til soya importert frå Brazil, ved å: Omdanne avfall / biorest til proteinrikt fôr Utnytte bioressurser som er lite brukt i dag

7 Trevyrke sukker Lignin + cellulose + hemicellulose Miljøpåverknad: Ein betydeleg auke i uttak av skog med tilsvarande auke i bruk av motorisert skogsmaskineri og transport knytt til uttak og tilverking, kan føre til auka utslepp av klimagassar og lokal ureining frå forbrenning av drivstoff.

8 Makroalger (tang og tare) alginat, agar oppkonsentrering i larvar ekstraksjon, fraksjonering gjærsopp eter sukkeret Miljøpåverknad: Makroalge kan akkumulere jod, nitritt, bly, kvikksølv og kadmium frå omgivnaden. Brunalge kan også ha eit høgt innhald av arsen. Bruk av botntrål til uttak av naturleg veksande tang og tare kan føre til reduksjon i tare-beitande fiskebestand

9 Tunikat (kappedyr, sekkedyr) Cellulose Protein Miljøpåverknad I og med at tunikatane livnærer seg på alge og bakteriar, må ein vere merksam på at populasjonen av desse kan verte redusert ved dyrking av tunikat i store havfarmar. Ei føre-var tilnærming må såleis nyttast, som følgje av stor usikkerheit om effekten på økosystem.

10 Metangass frå dyr og deponi Bakteriar Miljøpåverknad Ei større utnytting av metangassen til produksjon av protein vil redusere utslepp av denne klimagassen. Dette vil ha stor betyding, av di kvart molekyl metan gir ein drivhusgasseffekt som er 25 gonger kraftigare enn effekten av CO 2

11 Rest frå frukt, bær, grønsaker og ølbrygging

12 Rest frå slakteri og fisk enzymatisk nedbrytning protein hydrolysat

13 Oversikt over potensiale for nytt fôrprotein frå ulike kjelde i Sogn & Fjordane og Hordaland Dekking av fôrbehov (1=100%) * Kjelde Protein (tonn/år) Akvakultur Husdyrhold Skogvirke ,292 5,378 Makroalge ,667 30,674 Tunikat , ,301 Metangass frå husdyr og deponi Biorester frå frukt, bær, grønsaker og ølbrygging Rest frå slakteri og fisk ,032 0, ,002 0, ,009 0,171 *Fôrbehov for laks basert på 2050-scenariet med 6 mill. tonn laksefôr i Norge, derav 0,51 mill. tonn i dei to fylka. Fôrbehov for husdyr er estimert til 28 tusen tonn protein til kraftfôr i dei to fylka.

14 ENABLING - Enhance New Approaches in Biobased Local Innovation Networks for Growth

15 ENABLING - Enhance New Approaches in Bio-based Local Innovation Networks for Growth HVOR I H2020? H2020 Work Programme: Food security, sustainable agriculture and forestry, marine and maritime and inland water research and the bioeconomy Rural Renaissance - Fostering innovation and business opportunities Innovation and skill development Type of Action Call: RUR Thematic Networks compiling knowledge ready for practice Coordination and Support Action

16 ENABLING - Enhance New Approaches in Bio-based Local Innovation Networks for Growth Totalt 16 partnere fra 13 land Hva slags partnere? Biomass management organisations R&I experts Innovation facilitatiors Project technical support ITABIA VESTFORSK FEDERUNACOMA Tinada CELIGNIS MIGAL BBProjecten EEE BGBIOM ZTLO CORE INNOVATION WIRELESSINFO EPC C&A ACTIA EUKNOW

17 ENABLING - Enhance New Approaches in Bio-based Local Innovation Networks for Growth THE PROBLEMS TO BE ADDRESSED Inadequate exploitation of rural business for biomass input to the biobased industry (BBI) Most farms have neither sufficient scale or biomass volume, nor appropriate biomass specialisation and differentiation to meet the requirements and needs of the bio-based products and processes (BBP) industry Most farms have poor or no information about supply chains from biomass to biorefineries in their environment Most farms manage their biomass production based on consolidated bilateral relations with one buyer, and use limited planning of management approaches to diversify and schedule production Many farms do not have appropriate knowledge in the valorisation and marketing of biomass for BBP

18 ENABLING - Enhance New Approaches in Bio-based Local Innovation Networks for Growth VISION

19 ENABLING - Enhance New Approaches in Bio-based Local Innovation Networks for Growth OBJECTIVES 1. The Collection, Dissemination and Exploitation of Best Practices for the Management and Implementation of BBPs by Bustainable Biomass from Rural Areas 2. Development of a Community of Practice A community of stakeholders (farmers, extension services or other reginal players, intermediaries and representatives of the BBI) 3. Favouring Innovation Uptake by Practitioners Capacity building and assistance to ensure real uptake

20 ENABLING - Enhance New Approaches in Bio-based Local Innovation Networks for Growth BBP chains from sustainable biomass

21 ENABLING - Enhance New Approaches in Bio-based Local Innovation Networks for Growth WPs, activities and how they relate to each other

22 Kontakt: Carlo Aall Forskar Mobil: Otto Andersen Forskar Mobil: Zuzana Nordeng Forskar/Seniorrågjevar for EU-Forsking/EU-nett Prosjektleiar Mobil: