Mjøsens markedsvurdering

Transkript

1 NR Medlemsblad for Mjøsen Skog BA INNHOLD Kommentar: Bioenergi Skogbrukerens høstkalender Nytt furusortiment til Otta Sag Utvikler en ny generasjon med skogbruksplaner Sett fra kvinnesynspunkt: Cecilie Skaug Ladegård Kantsoner viktig å ta hensyn til Skogdag for kvinner Foto: Anne Mæhlum Fortsatt høy takt i tømmeromsetningen Tømmeromsetningen i Mjøsen går på høygir. Kvantumet som er innmålt så langt i år ligger tett oppunder fjoråret, som endte med den høyeste omsetning i Mjøsen på femten år. For sagtømmer har prisene i 2006 økt med til sammen 30 kr pr kbm. for gran og 15 kr for furu. Mjøsens markedsvurdering Full avsetning for alle hovedsortimenter Gode priser på sagtømmer, mens massevirkeprisen preges av vanskelig marked i treforedling. Foto: Anne Mæhlum Siste prisendring skjedde pr 1. mai, da prisene gikk opp med 10 kr for sagtømmer gran. For massevirke gran er prisen gått ned igjen med 7 kr pr kbm. fra 1. juli, etter at den var satt opp med 10 kr i mai og juni. For massevirke furu er vinterprisen opprettholdt. Høstens priser forventes å bli på samme nivå fram til årsskiftet Utnytt dagens marked og skriv virkeskontrakt nå i høst. Vil videreføre Moelven som skogeiereid konsern - Vi beklager at finske skogeiere ønsker å trekke seg ut av Moelven. Vi har hatt et godt samarbeid og finnene har vært en god eier i Moelven. For oss er det viktig å slå fast at de fire norske skogeierandelslagene som eier 34,5% vil opprettholde og også vurdere å øke sin eierandel. Det sier Mjøsens styreleder Even Mengshoel i en kommentar til meldingen om at Metsäliitto Group ønsker å selge sin eierandel. Les mer på siste side Med lønnsomhet i ryggmargen - Moelven har endret fokus fra det å bli større til det å bli bedre. Margin er viktigere enn stor omsetning. Vi har utviklet oss på å handle ut fra hva som driver lønnsomheten, men har mer igjen. Vi bør tjene 300 mill kroner på driften i gode år og 100 mill i dårlige. Det sier Hans Rindal, som fra 1. januar i år har overtatt sjefsstolen i Moelvenkonsernet. Les intervju på side 5

2 Nå kommer bioenergien lokalt i Mjøsen Prisene på strøm og olje har i sommer nådd nye rekordhøyder som knapt noen ville spådd bare for 12 måneder siden. Dette utløser selvsagt økt interesse for energisparing og alternativ energi, f.eks. bioenergi. KOMMENTAR ved Halvard Sæther Energikunder og selskaper som ønsker å produsere bioenergi spør selvsagt hvor sikker og forutsigbar tilgangen på biobrensel vil være. Her vil Mjøsen og andre skogeierandelslag spille en viktig rolle. Ingen andre tilbydere av biobrensel har samme størrelse, full geografisk dekning og de samme mulighetene for å være pålitelig leverandør av f.eks. brenselsflis til nær- og fjernvarmeanlegg. Derfor har også styret slått fast at levering av brenselsflis er et satsingsområde når kundene er klare til å gjøre avtaler. Styret har også besluttet at Mjøsen kan delta som medeier i selskaper som produserer og selger bioenergi. Hensikten er å bidra til at bioenergi lokalt utvikler seg videre forbi utredningsstadiet slik at også bioenergi blir en synlig del av energimarkedet. Gjennom eierdeltakelse ønsker Mjøsen å skaffe seg erfaring og innsyn i bransjen. Vedmarkedet i Innlandet fungerer godt. Til boligoppvarming vil vedfyring fortsatt ha en viktig rolle. Men vekstpotensialet ligger ikke på ved. Det ligger i fyringsanlegg og varmesentraler fyrt med trepellets eller skogsflis. Vi må fortsatt huske på at olje, og bare i noen grad strøm, er den konkurrerende brenselstypen til trepellets og skogsflis. Eiere av fyringsanlegg og varmekunder er i ferd med å erkjenne at bioenergi er et mer lønnsomt alternativ. Derfor er det for tida mange prosjekter under vurdering innenfor Mjøsengeografien. I Brumunddal har Moelven ferdige planer for utvidelse av fyringsanlegget, som i dag skaffer varme til det gamle Langmoenanlegget og til parkettfabrikken. De nye kundene er delvis næringsmiddelindustri som trenger damp, og delvis fjernvarmekunder. Det er gjort en prinsippbeslutning om at dette anlegget kun skal bruke rent biobrensel. Moelven er prosjekteier og har invitert bl.a. Mjøsen inn som medeier i et selskap som skal eie varmesentralen. Saken er under behandling. På Lena forsøker selskapet Toten Biovarme å få etablert et mindre fjernvarmeanlegg som skal forsyne kommunale bygg, skoler, idrettshall m.m. med varme. Eidsiva er majoritetseier med Totenalmenningene og Mjøsen som medeier. Prosessen har vært tidkrevende og det ønskelige kundegrunnlaget er fortsatt ikke på plass. I Eidsvoll foregår utredning og planlegging av et mindre fjernvarmeanlegg i Sundet. Det er stiftet et selskap, Eidsvoll Fjernvarme, med Akershus Energi som majoritetseier og Mjøsen sammen med to private investorer som medeiere. Hovedkundene er også her off. bygg, skoler og andre med stort varmebehov. Beslutningsgrunnlaget forventes klart 1. kvartal På Gjøvik har en gruppe skogeiere stiftet selskapet Gjøvik Biovarme. Dette retter seg primært mot sykehuset samt skoler og idrettsanlegg i nærheten. Kundegrunnlag og planer for anlegget er under bearbeiding. Mjøsen har besluttet å gå inn som minoritetseier. Sammen med Hunton Fiber utreder Mjøsen mulighetene for en stor varmesentral beliggende på Hunton sin tomt i Gjøvik. Dette dreier seg om dampproduksjon for Hunton og for Hoff Potetindustrier samt fjernvarme for Gjøvik sentrum. Varianter av dette prosjektet har vært utredet gjennom mange år. En ny oppdatering forventes ferdig i nær framtid. Prosjektet krever så store investeringer at Hunton og Mjøsen neppe realiserer dette alene selv om det viser seg å være lønnsomt. I Lillehammer har en gruppe skogeiere stiftet Foto: Anne Mæhlum selskapet Lillehammer Biovarme. Selskapet vil først og fremst satse på varmeleveranse til badeanlegget på Jorekstad, skolen like ved og forsvarets behov på Jørstadmoen. Prosjektet er under utvikling. Trepelletsfabrikken på Frya er fra i vår i gang igjen gjennom selskapet Frya Energipellets. Eiere er Mjøsen, Statskog, Furnes Almenning og 3 private investorer. Det har tatt litt tid å få på plass en stabil forsyning av råstoff som er tørr flis. Nå gjenstår å etablere en solid posisjon i markedet. Interessen for trepellets er økende. Oversikten viser at det foregår mye innenfor Mjøsens geografi. I tillegg til det som er nevnt, er det fjernvarmeanlegg i drift på Hamar og på Otta. Det blir spennende å se hva som blir realisert etter hvert. Rammevilkårene for å levere vannbåren fjernvarme til oppvarming er fortsatt dårligere enn hos våre naboland. Riktignok har regjeringen fra neste år lovet mer støtte til infrastruktur, d.v.s. fjernvarmenettet blant annet. Men det er et godt stykke igjen før varmeproduksjon basert på biobrensel har tilsvarende vilkår som i Sverige og Finland. Dette er en del av årsaken til at utviklingen går mye saktere enn mange forventer. Halvard Sæther Medlemsblad for Mjøsen Skog BA Redaktør: Erik A. Dahl Grafisk design og trykk: Dialecta AS Redaksjonen avsluttet: Kirkegata 70 Postboks Lillehammer Telefon: Telefax: E-post: mjosen@mjosen.no Internett: 2

3 Avsetningsmulighetene er nå ved inngangen til høsten bedre enn på lange tider. Periodevis har Mjøsen i de siste årene slitt med litt treg avsetning av massevirke, men det ser nå ut til å ha løsnet. Gran sagtømmer (Gjennomsnittspriser) Sagbruk Tabell Juli - oktober Gj.snittspriser kr/m 3 Fåvang Sag, Moelven Gausdal/Bruvoll L/D 450 Ringalm Tre, Brøttum Alm. Furu sagtømmer (Gjennomsnittspriser) Bruk Tabell August - oktober Gj.snittspriser kr/m 3 Moelven, Otta Sag L/D 400 Tømmer Full avsetning på alle sortimenter Av Bjørn Næsvold Tømmerpriser L/D = lengde/diameter. Produksjonen ved treforedlingsbedriftene går for fullt, og det forventes god etterspørsel etter massevirke fram til årsskiftet. Sagtømmerprisene er gode, mens massevirkeprisene er presset på grunn av lav inntjening i industrien. Vi forventer at høstens priser vil være tilnærmet uendret fram til årsskiftet. Utnytt den gode avsetningen og den positive utviklingen på sagtømmer og skriv virkeskontrakt i høst! Høy hogstaktivitet Aktiviteten i skogen er meget bra. Akkumulert innmåling ved utgangen av juli var m 3, og sammenlignet med fjorårets rekordkvantum er det på samme nivå. I forhold til fjoråret er det geografisk en liten økning i produksjonsområde Øst. Produksjonsområde Vest er på samme nivå, mens det er en liten nedgang i Nord. Gjennom den gode aktiviteten i skogen opprettholder Mjøsen sin sterke posisjon i tømmermarkedet. Marked Sagbrukene opplever fortsatt et meget godt marked. Innenlandsk byggeaktivitet er fortsatt meget høy, og tallet på igangsatte boliger i år er litt høyere enn fjoråret. Aktiviteten er også høy innen renovering og fritidsbebyggelse. Utviklingen i rentenivå framover kan påvirke det høye aktivitetsnivået. Sagbrukene har oppnådd en svak prisøkning på produktene i løpet av året. Treforedlingsindustrien sliter med lav inntjening og det gjenspeiles i resultatene i Norske Skog. Til tross for god etterspørsel etter avis- og magasinpapir i Europa, melder industrien om et vanskelig marked med overkapasitet og press på prisene. Dette gjør seg sterkest gjeldende innen magasinpapir. Det er forventninger om en positiv utvikling innenfor avispapir. En sterkere norsk krone har også en negativ effekt på inntjeningen. Skogbrann i Romedal almenning Midt i juni brøt det ut en stor skogbrann i Romedal almenning. Brannen startet med stor kraft tirsdag 13. juni, og dempet seg i løpet av første natten, men dagen etter blusset den opp igjen med full styrke. Etter stor innsats ble brannen erklært fullstendig slukket 21. juni, og da var det gått over en uke siden den startet. Arealmessig ble over da produktiv skog totalskadd og volummessig utgjør det ca m 3 med virke. Mjøsen arbeider nå med å finne avsetning på det brannskadde virke. Massevirke gran prima Område Juli - oktober kr/m 3 Eidsvoll, Østre og Vestre Toten 238* Hedmarken, Gjøvik og Lillehammer 233* Gausdal og Øyer 227* Ringebu og nordover 223* Virkesomsetning hittil i år Grafen viser innmålt virke pr inneværende år og de 3 foregående år. Vi ligger på linje med fjorårets rekordaktivitet Akk. innmåling i Mjøsen Skog BA * Pristillegg på rene massevirketynninger + 20,- kr/m 3. For 2006 har Mjøsen et pristillegg på massevirke gran fra tynningsdrifter. Forutsetningen for at en skal få dette pristillegget er at alt virke blir levert som massevirke fra tynningen. En kan med andre ord ikke plukke ut sagtømmer i disse driftene. Massevirke furu Område Juli - oktober kr/m 3 Gudbrandsdalen, Gjøvik og Toten 176 Hedmarken og Eidsvoll 187 Andre sortimenter Sort Juli - oktober kr/m 3 Energigran 130 Tørrgran 130 Totalleverandørbonus (6 kr/m 3 ) og 3-årsavtalebonus (14 kr/m 3 ) kommer i tillegg til de oppgitte priser. M³ Måned

4 Tømmer SKOGBRUKERENS HØSTKALENDER For den som vil drive et aktivt skogbruk er det lurt å tenke framover... planlegg vinterens drifter på barmark jfr. Levende Skog meld inn planlagte leveranser så tidlig som mulig følg opp at leveringen skjer i samsvar med kontrakten se etter at veier og snuplasser er ryddet og i orden før vinteren ta deg tid til skolering for å bli en enda bedre beslutningstager skaff oversikt over behovet for kulturarbeid til neste sommer hold deg informert om markedsutvikling og leveringsmuligheter 4 Nytt furusortiment til Otta Sag Sammen med Otta Sag har Mjøsen utviklet en ny tabell for sagtømmer furu. Denne gjenspeiler Otta Sag sitt behov for markedstilpassede tømmerlengder, Sagtømmer og den tilpasset furuskogen Otta Sag i og Gudbrandsdalen. Høvleri Otta Sag kjøper også skurslip furu. Sortimentet vil flytte den skurbare delen av utlegget over i et bedre betalt sortiment og det vil redusere massevirkeandelen. Kapperåd f u Av Jon Harby Dimensjonskravene er de samme for begge sortimentene, det samme som sort 240 har hatt tidligere. Lengde fra dm, og toppdiameter fra 12 til 50 cm under bark. Sortimentene leveres sammen, tømmermåler vurderer kvaliteten. Konseptet som nå er forhandlet fram med Otta forventes å gi økt rotnetto i furuavvirkningene i Gudbrandsdalen. Nytt sortiment: Sort Skurslip Reglementet tilsvarer sekunda, men med ubegrenset antall friske og tørre kvister samt kvistknøler og barkdragende kvister. I tillegg er det tillatt med gankvist på inntil 4 cm i diameter dersom det ikke er krok i sammenheng med gankvisten. Skurslip prises med en fast pris på 215 kr/m3 opp til og med 24,9 cm toppdiameter. Over 25 cm i toppdiameter prises skurslipen likt som sort 240 Sagtømmer furu Otta Sag og Høvleri har en spesialutviklet L/D-p istabell, ti (L Diameter tabell) innebæ 240, og at pris kun avhenger av innmålt dimensjon. Mins Sort 240 Sagtømmer furu Den nye tabellen for sagtømmer er todelt, for toppdiameter fra 12 til 24,9 cm er den lik som tidligere, det vil si at den premierer lange lengder 49 til 52 dm. For toppdiameter Figuren nedenfor angir hvilke lengder som set brukets trelastmarked. over 25 cm, er det laget en ny tabell. Denne har en oppbygning som ligner på tabellen for paneltømmer. sortiment (sort 241), og prises separat, som tidligere: Toppmål Lengder i dm i cm : : : : 50 Dårlig Bra Best 06/200

5 Intervjuet Aktuell profil: Hans Rindal, konsernsjef i Moelven Industrier ASA Født: Utdanning: Siviløkonom fra Handelshøyskolen i Bergen Familie: Gift, har to barn på 8 og 10 år. Interesser: Fotografering, friluftsliv og hytta på fjellet Med lønnsomhet i ryggmargen - Moelven har endret fokus fra det å bli større til det å bli bedre. Margin er viktigere enn stor omsetning. Vi har utviklet oss på å handle ut fra hva som driver lønnsomheten, men har mer igjen. Vi bør tjene 300 mill kroner på driften i gode år og 100 mill i dårlige. Det sier konsernsjef i Moelven Industrier ASA, Hans Rindal i dette intervjuet, som ble tatt opp før meldingen fra Metsäliitto Group om at finske skogeiere ønsker å selge seg ut av Moelven. Foto: Erik A. Dahl Av Erik A. Dahl Moelven har levert gode resultater i en bransje som har slitt resultatmessig. Hva er oppskriften? - Resultatene er en kombinasjon av ting vi selv har gjort og gode rammebetingelser, først og fremst markedsutviklingen. Fram til og med 2003 gjennomførte vi 9 sammenslåinger på 7 år. Etter det har vi ikke investert i mer kapasitet, men gjennomført produksjonsomlegginger og spesialiseringer, samt en rekke andre tiltak som har gjort oss mer effektive. På denne måten har vi oppnådd at to personer i 2005 gjør det tre personer gjorde i Vi har samtidig utviklet og forankret en klarere bevissthet om hva som driver lønnsomheten i hver av våre tre divisjoner. For sagbrukene (Timber) er det lønnsomhet pr tømmerklasse som teller. Her er forutsigbarhet og stabilitet i kvalitet sentralt. I videreforedlingen (Wood) er fokuset på lønnsomhet pr kunde. Her skal vi skape et godt produkt som gjennom hurtig distribusjon kan bøte på manglende planlegging i byggebransjen. Da skal vi ikke selv sitte med ordrereserver. For våre systemløsninger (Byggsystemer) som er en erstatning for tradisjonelt plassbyggeri er det derimot viktig å ha ordrereserver. Der er det lønnsomhet pr prosjekt som er målet. Hvordan ser du på utsiktene for Moelven i et 5-årsperspektiv? - Her er det litt forskjell på Norge og Sverige. Norge er et økonomisk «Annerledesland». På grunn av vår oljedrevne økonomi har Norge råd til å være annerledes. Våre høye lønnskostnader blir vanligvis betraktet som en trussel, men de høye inntektene tillater en livsstil med for eksempel hyttebygging i høystandardklassen som skaper et marked for den som forstår dette i tide. I Sverige er skogen i langt høyere grad en del av den nasjonale identiteten. Vi får også fram en moderne trebyggstradisjon som åpner interessante muligheter. Dette er vi bra posisjonert for å følge opp fordi vi kommer fra markedet inn mot skogen, ikke omvendt. Min bekymring er at skogbruket blir marginalisert - at aktiviteten faller og ressursene blir uutnyttet på grunn av for liten interesse. For en del skogeiere i Annerledeslandet Norge kan det se ut til at det er fint å eie skog og gå på tur i skogen, men at mange helst ikke vil ha for mye med skogen å gjøre. Aktiviteten og felles anliggender som for eksempel veier vil lide under dette. Du er sjøl skogeier i Mjøsen Skog. Hva bør skogeiersiden konsentrere seg om for å bidra til en lønnsom og konkurransekraftig verdikjede? - Jeg foretrekker helt klart modellen der Moelven kjøper hele tømmervolumet fra skogeierandelslagene. Skogeierandelslagene gjør en utmerket jobb, og det er et naturlig skille i verdikjeden ved bilvei på grunn av den eiendomsstrukturen vi har. I Sverige er det litt mindre orden på innkjøpssiden. Det som teller er at vi får tømmer ut av skogen, at ressursene blir brukt, og at interessen holdes oppe blant skogeierne. Det er etter min mening behov for endringer i eiendomsstrukturen - ikke radikale endringer - men en viss utvikling vil være nødvendig. Det kreves sikkert også at skogeiersamvirket gjør noen organisatoriske grep for å sikre aktive fagmiljøer og holde interessen oppe blant skogeierne. Ellers er næringspolitikk Skogeierforbundets viktigste oppgave, og det fellesprogrammet som Skogeierforbundet har gått i bresjen for er et godt eksempel på hvordan en bør arbeide. Hvordan ser du på skogeiersamvirkets eierengasjement i Moelven? - Skogeiersamvirket bør eie fordi det både direkte og indirekte skal være lønnsomt å eie. Her kan en ikke forvente at Moelven skal betale ut mer i tømmerpris enn andre kjøpere, men eierskapet gir mulighet til å gjennomføre investeringer i lønnsom trebasert industri eller til å betale ut igjen et utbytte, og det sikrer innflytelse over et miljø som er stort nok til å komme videre i markedet. Vi trenger et forankrende eierskap, og skogeiersamvirket vil være opptatt av resultater både på kort og lang sikt. Hvilke ambisjoner har Moelven for de nærmeste årene? - Vi har ikke ambisjoner om å vinne større markedsandeler i Norge. Kanskje kan vi bli litt større i deler av Sverige. Vi er en konkurransebedrift som er opptatt av marginene. Vi har skaffet oss et godt utgangpunkt for å styrke treets posisjon i byggevaresegmentet, og har oppnådd å bli årets leverandør i skarp konkurranse med andre leverandører innen alle former for byggevarer. Vi kan også bidra til utvikling på store konstruksjoner i tre. Der skjedde det mye under OL-utbyggingen, og det vil nok ta noe tid å komme videre, men vi kan klare det. 5

6 Skog 6 Mjøsens planavdeling på hugget: Utvikler en ny generasjon skogbruksplaner: - Prisene på skogbruksplaner er halvert i løpet av 5-6 år. Nå tar vi i bruk en helt ny produksjonslinje der målet er å produsere billig og kunne tilby enda flere og varierte produkter. Det gir skogeieren større frihet til å velge ut fra hva den enkelte er villig til å betale for. Det sier Geir Korsvold, avdelingsleder i Mjøsens planavdeling. Av Erik A Dahl - Mjøsens planavdeling har vokst de senere årene og befestet sin posisjon som den største aktør i Norge på skogbruksplanlegging målt i taksert areal. I vårt hovedmarked, som er de fire største skogfylkene Hedmark, Oppland, Buskerud og Akershus, har vi en meget betydelig andel av markedet. Vi har hatt en jevn tilstrømning av oppdrag, og i år skal vi utføre takst på til sammen 1,2 mill dekar. Vi har også kontrakter på 1,1 mill dekar i Mye av aktiviteten i år foregår i Hedmark, der Glommen Skog ønsker å få fullført miljøregistrering i skog (MIS) i sine områder. -Vi er i ferd med å gjøre en stor investering i en ny produksjonslinje der vi effektiviserer produksjonsprosessen og oppnår en kvalitetshevning på våre data. Ser vi på produktene kan vi nå tilby skogeieren større valgfrihet med 5-6 produkter mot tidligere 2-3. Produktene er standardiserte slik at skogeieren skal vite hva han/hun får. I første omgang har vi prioritert å gi de tradisjonelle rapportene et løft. Disse er fortsatt vårt hovedprodukt. Samtidig vil de digitale produktene nesten automatisk bli bedre som en konsekvens av vår nye produksjonslinje. Da tenker jeg på webplaner, sier Korsvold. - På metodeutvikling er vi Avdelingsleder Geir Korsvold, flankert av planleder Jon Håvard Bruce (tv) og Jan Gaute Lie. inne i et spennende samarbeid med Norsk Regnecentral. Data fra flybåren laser blir kombinert med bildedata fra fly eller satellitt. Dette er spektrale infrarøde data som gjenspeiler fotosyntesen. Disse dataene kan si noe om både alder og bonitet. Det gjør at vi kan få mer ut av en fjernanalyse, og det betyr i neste omgang et bedre og billigere produkt. Med andre ord blir fotogrammetri en viktigere del av vårt arbeid. Fotogrammetri er vitenskapen og den indirekte måleteknikken som brukes når en ved hjelp av bilder bestemmer egenskaper som form, beliggenhet med videre for et avbildet terreng. Hos oss har vi nå økt antall slike arbeidsstasjoner fra 2 til 6. - Både på produksjonsprosess, ferdigprodukter og metode skjer det med andre ord en spennende utvikling akkurat nå for planavdelingen. Målt i antall ansatte ønsker vi likevel ikke å vokse videre ut over dagens 17 medarbeidere. Målt i areal bør vi likevel bli enda større når vi tar i bruk vår nye produksjonslinje, sier Geir Korsvold til slutt. Kvinneskogdag med humør og engasjement Med godvær og i naturskjønne omgivelser ved Mjøsa fant deltakerne lett tonen da Mjøsen Skog inviterte til kvinnesamling på Brøttum lørdag 19. august. Rundt 25 aktive kvinner deltok med engasjement og interesse i gjennomgangen av hovedtemaene ungskogpleie og muligheter med tre som materiale. Av Erik A Dahl Skogdagen på Brøttum var en oppfølging av kvinnearrangementet på Ilsetra i Formål-et er å inspirere kvinner til engasjement på egen eiendom og til å delta i det faglige fellesskapet i skogbruket. Samlingen var lagt til Moelven Treinteriør AS på Brøttum og nærliggende skogbestand. Etter velkomst av styreleder Even Mengshoel, og under ledelse av styremedlemmene Kjersti Narum og Kjersti Solberg, startet fagprogrammet med skogvandring langs ungskogfelter der det var aktuelt med lauvrydding. Bjørn Eilert Øveraasen fra region vest i Mjøsens distriktstjeneste var faglig ansvarlig under denne delen. Øveraasen er også Aktivt Skogbruk-instruktør, og formidlet på en overbevisende måte at ungskogpleie både er meget lønnsomt og et høyst overkommelig tiltak. Programmets andre hoveddel var viet de rike mulighetene som finnes med tre som materiale. Driftssjef John Magnar Skjeltorp ved Moelven Treinteriør AS fortalte om bedriftens utvikling fra å være høvleri med allsidig produktsortiment til å bli leverandør av ferdig behandlete gulvbord i flere varianter. Sivilarkitekt Margrethe Maisey fra Norske Arkitekters Landsforbund, Ecobox, holdt foredrag om kreativ og bærekraftig bruk av tre. Med klare budskap om treets fortrinn i miljøperspektiv, og med streiftog fra moderne trearkitektur i flere europeiske land, etterlot hun ingen tvil om at hun har tro på treets framtidsmuligheter. Underveis var det lunsj i det fri med assortert fingermat fra Matklokka Catering/ Nedre Berg Gård. De friskeste rakk også en dukkert i Mjøsa på denne vakre augustdagen. Foto: Anne Mæhlum

7 Skog Kantsoner - et viktig element å ta hensyn til Kantsone er et viktig biologisk element som vi må ta hensyn til ved hogst og ungskogpleie. Kantsona danner ofte et spesielt miljø på grunn av spesielle lysog fuktighetsforhold. Den gir leveområder/skjul for mange arter, og den påvirker forholdene i bekker og vann. Av Per Ekre Husk det er ønskelig med mye lauv i kantsona. Det kan tas ut enkelte verdifulle trær i kantsonen hvis kantsonens funksjonalitet opprettholdes. I ensjikta eldre skog kan det hogges for å etablere en ny sjikta kantsone. Gi en kommentar i miljørapporten, hvis hele eller deler av kantsonen er tatt vekk. Sett gjerne igjen livsløpstrær i kantsona. Det skal etableres kantsoner mot vann, åer, bekker, myrer og verdifulle kulturlandskap. Bredda på kantsona bør i utgangspunktet være ca meter, men kan variere fra 5 meter opp til meter etter lokale forhold, se Levende Skogs standarder for Vannbeskyttelse, Myr- og sumpskog og Kulturlandskap. Kantsonen skal være mest mulig sjiktet (trær i alle aldre). Alle stedegne treslag og nøkkelelementer skal være til stede. Ved tynning i ensjikta yngre skog (III IV), hogg med det formål å etablere en kantsone. SVAK KANTSONE: I denne kantsonen er alt lauv og underskog tatt vekk. Dette gir en svak kantsone uten sjiktning med liten biologisk verdi. GOD KANTSONE: Sjiktet kantsone der flere treslag representert. Det er satt igjen livsløpstrær i kantsona. Foto svak kantsone: Glommen Skog Foto god kantsone: Anne Mæhlum Sett fra kvinnesynspunkt Hva skogen betyr for meg... Gjesteskribent Cecilie Skaug Ladegård, Skogeier på Eina Som skogeier er jeg veldig fersk. Jeg tok over gården etter mine foreldre på Eina i Vestre Toten sammen med min mann i desember i fjor. Det har vært i våronna vi alltid har hjulpet til, skogen har bare stått der til turbruk, juletrehugging og vedhogst. Vi har ikke så mye skog. Jeg har hørt om de som har mange tusen mål. Lurte derfor veldig på om jeg kunne delta på kvinnesamling i Mjøsen når invitasjonen dumpet ned i fjor. Stor var min undring når jeg fikk høre at vi med våre 500 dekar er på snittet i Mjøsen, at Mjøsen synes det var interessant å høre min mening. Jeg trodde engasjement i skogen og deltagelse på samlinger var for de med store skogeiendommer. Nå vet jeg altså bedre og ser frem til å lære mer. Både mannen min og jeg jobber 100% utenfor gården, og har to barn på 5 og 8 år. Hverdagen er travel! Skogen er min batterilader. Når jeg er sliten eller har en problemstilling som virker uoverkommelig er turene i skogen dagens lyspunkt. Jeg går tur med hunden, en Flatcoated retriever som setter stor pris på skogens mange lukter, og filosoferer over arbeidsdagen, utfordringer i jobben og løser i tillegg mange verdensproblemer. Det er så befriende å slippe å gå på asfalt, og kjenne underlaget mykt under føttene. Lukten av fuktig jord og barnåler er frisk og gir meg energi. Jeg føler meg privilegert som kan gå i min egen skog! Mitt forhold til skogen er preget av ydmykhet og ærefrykt. Trærne står der og bærer med seg historie fra tidligere generasjoner på en annen måte enn jordene som omkranser tunet. Det går så raskt å hugge ned noe som tar 100 år å erstatte. Hvordan var livet på gården når disse store stolte grantrærne var små. Gikk mine forfedre rundt og filosoferte og hentet energi på de samme stiene? Å hugge mer enn et juletre føles som en stor beslutning og krever en modingsprosess hos en fersk skogeier. Nå er det mitt ansvar å forvalte skogen for fremtiden. Hvordan blir fremtiden? Jeg ønsker meg lengre skogsvei. Tenk om vi kunne knytte skogsveiene våre sammen til lange veier med fine varierte turmuligheter for skogeierne og bygdefolket. Da kunne alle lade batteriene i skogen og kjenne den friske luften. Det hadde vært noe! 7

8 B-Post Abonnement Returadresse: Mjøsen Skog BA Postboks Lillehammer - Vi vil satse videre i Moelven Etter fem år som eiere ønsker finske Metsäliitto Group å selge seg helt ut av Moelven Industrier ASA. Dermed har Mjøsen sammen med øvrige norske skogeierinteresser på ny fått utfordringen med å få på plass en eierstruktur som sikrer at Moelven holdes samlet som ett konsern som kan bidra til å videreutvikle den tremekaniske industrien i Norge og Skandinavia. Glommen, Mjøsen, AT Skog og Havass eier i dag 34,5 % av aksjene i selskapet. Av Erik A. Dahl - Vi ønsker å satse videre i Moelven fordi selskapet har en utviklingskraft som ingen annen aktør i norsk tremekanisk industri kan vise til. Moelven har vist evne til å bringe fram nye produkter og byggeløsninger med god konkurransekraft. For oss er det vesentlig å delta i utviklingen av en lønnsom og konkurransedyktig tremekanisk industri som kan skape størst mulig verdi ut av råstoffet fra våre tømmerleverandører, sier styreleder Even Mengshoel. I tillegg mener vi at Moelven Industrier ASA kan gi oss konkurransedyktig avkastning på den investerte kapitalen, sier han. Finnene sier om bakgrunnen for sin beslutning om å selge at dette har sammenheng med en endret strategi. Metsäliitto Group ønsker framover å konsentrere sin innsats om sin kjernevirksomhet i Finland, der konsernet driver industri med basis i tømmeret fra sin andelseiere. Vi har allerede satt full kraft på arbeidet med å videreføre en god eierstruktur i Moelven når finnene selger seg ut, forteller Even Mengshoel. Sats på høstplanting Hvorfor plante på høsten: Høstplanting kan utføres fra august til telen går i bakken og snøen kommer. Det er nesten alltid god fuktighet i bakken plantene får en rask start neste vår. Tidlig høstplanting gir plantene god mulighet for å finne rotfeste før vinteren plantene vokser helt til temperaturen kryper ned mot null. Plantene er langnattsbehandlet, dvs. herdigheten er fremskyndet. Plantepartiene er frysetestet for å kvalitetssikre herdigheten. Pass på: Plantene må raskt i bakken skal ikke lagres lenger enn 1 uke på felt. Unngå oppfrostmark, tyngre jordsmonn og frostutsatte felter. Juridisk medlemsservice Mjøsen tilbyr sine andelseiere 1 times gratis juridisk rådgivning hos advokat Toril G. Kjøllesdal på Mjøsens kontor på Lillehammer. Det er mulig å bestille advokattime: Tirsdag 26. september Tirsdag 24. oktober Tirsdag 21. november Tirsdag 12. desember Det er en forutsetning at det melder seg minst tre interesserte for at hver advokatdag skal gjennomføres. For bestilling eller andre forespørsler ring Mjøsens sentralbord på eller send epost til mjosen@mjosen.no. 8