Endringer i tilbudsstrukturen for videregående opplæring i Nordland

Transkript

1 Journalpost:17/72570 Arkivsak: 17/ Saksnummer Utvalg/komite Dato 360/2017 Fylkesrådet /2017 Fylkestinget Endringer i tilbudsstrukturen for videregående opplæring i Nordland Sammendrag Videregående opplæring i Nordland er i rivende utvikling. Samtidig er arbeidslivet i endring. Arbeidet med å øke gjennomføringen, få flere ut i lære, og for treffe arbeidslivet bedre gir resultater. Gjennomføringsandelen øker, det samme gjør antallet som formidles til læreplass og samarbeidet skole-arbeidsliv er styrket. Dette er positivt. Samtidig reduseres elevtallet i så stor grad at det får omfattende konsekvenser for tilbudene. Lavere søkning, for mange ikke igangsatte tilbud og for mange klasser med få elever krever i seg selv tilpasninger. I følge SSBs befolkningsprognose er det forventet en nedgang på antall personer i alderen år i Nordland. Samlet forventes det en gradvis reduksjon på 1500 frem mot Samtidig er det viktig med forutsigbarhet og trygghet for skolene, samt å styrke grunnlaget for profiler og satsingsområder for den enkelte skole. Det skjer gjennom en forsterket regional samordning og en bedre arbeidsdeling mellom skolene. Fylkesrådet vil sikre at skolene utvikler seg gjennom sine profiler, og at arbeidsdelingen mellom skolene bidrar til et helhetlig tilbud innad i de enkelte regionene, og i fylket som helhet. I denne saken fremmer fylkesrådet forslag som vil tilpasse tilbudsstrukturen i Nordland til elevtallsnedgangen. Saken vektlegger samtidig behovet for kompetanse i arbeids- og næringslivet og tilgangen på læreplasser. Det markeres en styrking av studiespesialisering på bakgrunn av nedgang i andelen elever som kvalifiseres til høgere utdanning, saken vektlegger en bedre balanse mellom yrkesfaglig og studieforberedende utdanning. Arbeidet med skolenes profil og satsingsområder er forsterket og tydeliggjort, og behovet for regional samordning er ivaretatt i større grad enn tidligere. Endringene som forslås styrker innretningen mot arbeidslivets kompetansebehov. Det synliggjøres tydelig i forslagene til oppretting av nye tilbud. Alle tilbud som foreslås opprettet er et resultat av ønske fra, og dialog med arbeidsliv og bransjer. Tilbud som foreslås nedlagt kommer i hovedsak som resultat av elevtallsreduksjon og behovet for arbeidsdeling mellom skolene. Som følge av reduserte statlige bevilgninger, er også økonomiske innsparingskrav ivaretatt. I saken foreslås noen tilbud (5 stk) opprettet, mens andre (18 stk) blir foreslått nedlagt som 1

2 følge av de nevnte prioriteringene. Fylkesrådet understreker at vedtakene i FT-sak 70/14 «Strukturplansak strategier for fremtidig struktur i videregående opplæring», FT-sak 128/16 «Satsningsområder og fremtidig utdanningsprofil ved de videregående skoler i Nordland» og FT-sak 22/2017 «Helhetlig melding om videregående opplæring i Nordland» legges til grunn og følges opp i denne og fremtidige saker om tilbudsstruktur. I denne saken foreslås det nedlegging av flere tilbud enn hva som opprettes. Derfor vil saken gi en økonomisk besparelse. Faktisk besparelse ser vi ikke før elevsøkningen foreligger for det enkelte skoleår. Faktisk dimensjonering må også ivareta ungdommens opplæringsrett. I kostnadskalkylen som er lagt til grunn for denne saken kalkulerer vi en innsparing på 7 mill. kr i 2018, økende til 17 mill. kr i 2019, 21 mill. kr i 2020 og 22 mill. kr i Det bør vurderes hvordan arbeidet med å utvikle tilbudsstrukturen kan optimaliseres. Dimensjonering av tilbudsstrukturen er et omfattende og ressurskrevende arbeid både i utdanningsavdelingen og ved skolene. Det er behov for å se på arbeidsprosedyrene for dette arbeidet med hensyn til hvordan prosessene bør gjennomføres. Bakgrunn Vurderingene i saken baseres på følgende grunnlag og kriterier: Fylkesrådets politiske plattform Fylkestingssak 70/2014: Strukturplansak Strategier for fremtidig struktur i videregående opplæring Fylkestingssak 128/16: Satsningsområder og fremtidig utdanningsprofil ved de videregående skoler i Nordland Fylkestingssak 22/17: Helhetlig melding om videregående opplæring i Nordland Fylkestingsak 179/17: Forslag til Økonomiplan for og budsjett 2018 I juni 2014 vedtok fylkestinget FT-sak 70/14 «Strukturplansak strategier for fremtidig struktur i videregående opplæring som la føringer på arbeidet rundt tilbudsstrukturen i videregående opplæring i Nordland. Fylkestinget vedtok at regional samordning av utdanningstilbudene, tilgang på læreplasser og arbeidslivets behov skal være førende i det videre arbeidet for å møte elevtallsnedgangen på en god måte. Regional samordning av utdanningstilbud ved skolene er viktig for å møte lokalt næringslivs kompetansebehov i framtiden. Skoleeier må også gjøre nødvendige tilpassinger i forhold til den kommende elevtallsnedgangen og det blir derfor stadig viktigere at skolene spesialiserer seg innenfor noen satsningsområder som er mer tilpasset regionalt næringsliv. Dette betyr at ikke alle skolene kan ha alle tilbud, men at skolene profilerer seg innenfor noen utdanningsprogram. Tiltak med nedlegging av tilbud er også et ledd i å tilpasse tilbudsstrukturen etter læreplasstilgangen i fylket. Saken legger opp til at noen tilbud blir nedlagt. Dette kan få konsekvenser for elevene når det gjelder økt andel hybelboere. Selv om elever i stor grad vil velge utdanningstilbud ved sin nærskole, må skoleeier og skolene være forberedt på økt fokus på miljøbygging og ivaretakelse av elever som må bo på hybel. Som nevnt innledningsvis ønsker fylkesrådet å 2

3 etablere hybelhus og videreutvikle elevtjenesten. I denne saken er det en sentral utfordring at flere skoler ikke har elever nok på sine Vg1- tilbud, til å rekruttere til alle sine Vg2-tilbud neste år. Dette betyr at noen tilbud er foreslått lagt ned. Selv om det i denne saken blir foreslått en del nedlegginger, vil likevel alle søkere med rettigheter få tilbud. Dimensjonering av antall elevplasser gjøres på våren med bakgrunn i søkertall og en best mulig utnyttelse av kapasitet. Overordnede føringer i fremtidig arbeid med tilbudsstruktur I fylkestingssak 128/2016 «Satsningsområder og fremtidig utdanningsprofil ved de videregående skoler i Nordland» ble følgende prinsipper lagt til grunn: Fylkestinget forutsetter at fremtidig tilbudsstruktur i videregående opplæring legger vekt på at skolene dimensjoneres og er i tråd med arbeids- og næringslivets behov for kompetanse og arbeidskraft. Tilbudsstrukturen skal utgjøre gode fagmiljøer, ha en tydelig utdanningsprofil og være basert på regional samordning og utstrakt samarbeid med lokalt og regionalt arbeidsliv. Denne saken er utformet med bakgrunn i følgende vurderingskriterier brukt som grunnlag for forslag om endringer i strukturen: Prognoser på antall åringer (potensielle elevtall). Antallet åringer er styrende for de statlige overføringene til fylket. Tilgang på læreplasser Søkergrunnlag - elevtallsnedgang Fagmiljø ved skolene Regional samordning Satsningsområder og profil på skolene Innovasjonsstrategi og regional kompetansestrategi der satsning på reiseliv, industri og marine næringer har et sentralt fokus. Optimalisering av ressursbruk Kriteriene er vurdert opp mot hverandre, hvor hensyn til opprettholdelse av små skoler også er ivaretatt, og det er den samlete vurderingen som er lagt til grunn for foreslåtte endringer. Prognoser for antall åringer fordelt på region I følge SSBs befolkningsprognose er det forventet en nedgang på antall personer i alderen år i Nordland. Samlet forventes det en gradvis reduksjon på 1500 frem mot Dette gir grunnlag for elevtall reduksjon i perioden. For å kunne ta ut økonomisk effekt av forventet elevtall- nedgang er det nødvendig å tilpasse tilbudsstrukturen. I Struktursaken legger til grunn nedlegging av flere tilbud enn hva som opprettes. Derfor vil saken gi en økonomisk besparelse. Faktisk besparelse ser vi ikke før elevsøkningen foreligger for det enkelte skoleår. Faktisk dimensjonering må også ivareta ungdommens opplæringsrett. I kostnadskalkylen som er lagt til grunn for denne saken kalkulerer vi en innsparing på 7 mill. kr i 2018, økende til 17 3

4 mill. kr i 2019, 21 mill. kr i 2020 og 22 mill. kr i Prognoser over antall åringer sier noe om hvor mange potensielle elever vi kan få i skolene i årene framover. Oversiktene som er vist nedenfor er hentet fra Statistisk sentralbyrås statistikkbank, ssb.no med middels variant. Det er disse statistikkene som er nærmest et reelt elevtall. Det er også andre faktorer som spiller inn når vi ser på antall elever. Eksempler på dette kan være omvalg, fremmedspråklige osv. Nedenfor viser vi oversikter på prognoser over antall åringer fram mot år Diagrammene er vist pr region. Generelt kan vi si at antall ungdommer går ned i alle regionene, men det er litt ulikt hvor stor disse nedgangene er. For å møte nedgangen i antall elever, må tilbudsstrukturen tilpasses i forhold til denne. Dette betyr at kapasiteten på tilbudene ved skolene må reduseres, og hvilke tilbud som skal ligge hvor, må vurderes nøye. Predikasjon blir mer usikker jo lengre frem i tid vi ser. Usikkerhetsmomenter som f.eks. tilflytting og fraflytting er vanskelig å forutsi og gjør prognoser usikre. Helgeland For Helgeland framskrives det en nedgang i antall åringer på ca. 300 fra 2017 fram til Selv med en oppgang fra 2024, forventes det likevel en ytterligere nedgang i antall ungdommer fram mot

5 Tabellen viser ssb sin prognose over antall 16-åringer per kommune på Helgeland i perioden Salten Salten inkluderer Værøy og Røst. Søkere fra disse kommunene har rett til å søke til Salten. Oversikten viser at det vil være en nedgang i antall åringer på nærmere 200 fra 2017 fram til Det forventes deretter en økning til dagens nivå fram mot 2027, før det igjen forventes nedgang fram til

6 Tabellen viser ssb sin prognose over antall 16-åringer per kommune i Salten i perioden Nord-fylket Nord-fylket er regionen som har størst nedgang de neste årene. Her ser vi en nedgang på nesten 500 ungdommer fram mot Fra 2023 ser vi en liten økning som går ned igjen fra Tabellen viser ssb sin prognose over antall 16-åringer per kommune i nord-fylket i perioden 6

7 Problemstillinger Regional samordning av utdanningstilbud har en sentral rolle i denne saken. Ved å styrke dette vil man i større grad unngå halvfulle klasser, og risikoen for at tilbud ikke blir igangsatt på grunn av få søkere, reduseres. Dette vil gi bedre forutsigbarhet både for skolene og for elevene. Nordland fylkeskommune får redusert rammetildeling som følge av mindre ungdomskull. Det er prognostisert en reduksjon på 934 personer i aldersgruppen år i perioden Ut fra dagens tildelingsmodell vil dette medføre et inntektsbortfall for Nordland fylkeskommune på 42 mill. Dette kommer i tillegg til øvrige nedtrekk varslet av regjeringen I FT-sak 22/17 «Helhetlig melding om videregående opplæring i Nordland» vil fylkestinget tilstrebe en riktig fordeling mellom studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Utdanningsprogrammet studiespesialisering er viktig både for å heve kunnskapsnivået til Nordlands befolkning og for å sikre framtidens kompetansebehov også på høyskole- og universitetsnivå. Det ligger fast at alle skolene i Nordland skal tilby studiespesialisering. Nordland har en langt lavere andel av elever som velger studiespesialisering enn landsgjennomsnittet. I følge Utdanningsdirektoratets statistikk er det 42,1 % som tar studieforberedende tilbud i Nordland, mens landsgjennomsnittet ligger på 53,3%. I Nordland er det forholdsvis flere på musikk, dans og drama, idrettsfag og andre studieforberedende tilbud enn det er rene studiespesialiseringsklasser. Av de som tar studieforberedende tilbud er det 67,6 % som går studiespesialisering, mens nasjonalt er dette tallet 73,2 %. Det gjennomsnittlige antallet utdanningsprogram som tilbys per skole varierer betydelig mellom fylkene, fra 2,9 i Oslo til til Nordland som har flest program per skole med et gjennomsnitt på 6,9. Også etter de foreslåtte endringer i tilbudsstrukturen har Nordland et bredt tilbud per skole. Det har vært stor nedgang i søkertallene til Vg1 studiespesialisering de siste årene. Fra i fjor til inneværende skoleår var det en nedgang i antall primærsøkere på 150. Dette har resultert i reduksjon i kapasiteten innenfor tilbudet. Det er faglig og økonomiske gunstig at skoler har minimum to klasser ordinær studiespesialisering på hvert nivå. Grunnen til dette er at skolene skal kunne gi et mest mulig tilfredsstillende fagtilbud i valgfrie programfag på Vg2 og Vg3. Et eksempel på dette er å sikre at realfagstilbudene har forsvarlig bredde. Det å fokusere på et sterkt fagtilbud innenfor studiespesialisering også på de mellomstore skolene er viktig, slik at alle skolene skal ha et kvalitetstilbud til elevene våre. Dersom det er mulig å øke kapasiteten til tre klasser studiespesialisering på hvert trinn, vil dette også kunne gi økonomiske innsparinger, da ekstra ressurser for å opprettholde full realfagspakke bortfaller. Det er viktig at alle skolene tilbyr studiespesialisering, slik at elevene kan kvalifisere seg for studier hvor det kreves spesiell studiekompetanse. Dette tilbudet har derfor prioritet. Med 150 færre søkere til Vg1 studiespesialisering inneværende skoleår, sammenlignet med året før, ser vi at blir krevende for enkelte skoler å opprettholde ønsket struktur. I den forbindelse må man vurdere hvor mange andre studieforberedende tilbud skolene bør ha. Dette kan bety at nedlegginger av alternative studieforberedende løp er aktuelt før man kutter på strukturen på 7

8 studiespesialiseringstilbudet. Det er svært viktig at våre ungdommer utdannes til et arbeidsliv som er tilpasset behovene i Nordland. Dette er med på å opprettholde et godt bosetningsmønster i fylket, og sikre arbeidskraft der hvor verdiskapningen skjer. Fylkesrådet ønsker å tilby utdanninger som treffer lokalt og regionalt arbeids- og næringsliv. Gjennom et nært og formlisert samarbeid med arbeidslivet skal tilstrekkelig antall læreplasser sikres og elevene skal finner relevante jobber når de er ferdig utdannet. Fylkesrådet vektlegger at skolenes satsnings- og profileringsområder legges til grunn som anbefalinger for videre arbeid med tilbudsstrukturen. FT-sak 22/17 «Helhetlig melding om videregående opplæring i Nordland» legger føringer for en strategi for bedre gjennomføring. Fylkestingets visjon om at alle elever skal gjennomføre videregående utdanning ligger til grunn for denne saken. Dette innebærer blant annet at tilgangen på læreplasser skal være dimensjonerende for tilbudsstrukturen. Det innebærer også at frafall skal reduseres. Et viktig tiltak for dette er å sikre god oppfølging av hybelboere. Derfor satser fylkesrådet på etablering av hybelhus i fylkeskommunal regi. Fylkesrådet vil med dette skape gode læringsmiljø som kan tilby stabile utdanningstilbud. I denne saken skal fylkestinget ta stilling til endring i tilbudsstrukturen ved de videregående skolene fra og med skoleåret Anbefalingene oppsummeres etter hvert delkapittel. Vurderinger og anbefalinger Etablering av nye tilbud Etablering av nye tilbud er viktig for å møte kompetansebehovet i arbeids- og næringslivet på en bedre måte, og for å skape en bedre balanse mellom studieforberedende tilbud og yrkesfag. Dette er også et ledd i å tilpasse tilbudsstrukturen etter læreplasstilgangen. Noen av skolene har søkt om å få opprette nye tilbud og disse er gjennomgått og vurdert. I denne saken fremmes forslag om etablering av åtte fem nye tilbud, men det bes om å jobbe videre med ytterlig tre nye tilbud. Årsaken til dette er at det er behov for mer tid før disse eventuelt kan etableres. Narvik videregående skole Vg2 frisørfag Narvik videregående skole har søkt om etablering av Vg2 frisørfag. Narvik videregående skole ønsker å satse på frisørutdanning og har gjort en god jobb for å rekruttere til Vg1 design og håndverk inneværende skoleår. Dette gir et godt grunnlag for rekruttering til Vg2 frisørfag til neste år. Vg2 frisørfag foreslås opprettet fra og med skoleåret Ved Narvik videregående skole har det over tid vært en viss skjevfordeling av yrkesfag og studieforberedende programområder. Det er viktig å opprettholde ei balansert tilbudsvifte ved skolen. Det er 24 frisørsalonger bare i Narvik og omegn. Det er stort behov for frisører i regionen og næringslivet har stilt opp med intensjonsavtaler om læreplasser. Per i dag er det svært vanskelig å skaffe lærlinger, og mange frisørsalonger bruker opptil flere år for å få lærling. 8

9 Narvik står også overfor et generasjonsskifte innen bransjen, og det vil være et stort behov for nye frisører i årene framover. Skolen har opprettet et godt samarbeid med bransjen og ønsker å bidra med læreplasser, kurs, praksisplasser og hospitering. Samarbeidsavtaler er på plass. Det er ikke behov for store ombygginger til etablering av salong ved studiested Solhaugen. Skolen vil benytte eksisterende lokaler, med noen tilpasninger. Lokalene vil være i tilknytning til Vg1 design og håndverk, slik at klassene kan samarbeide. Det vil være et investerings- og oppbyggingsbehov på ca. kr ,-. En klasse med 15 elevplasser driftes med 1 ordinær klasseressurs for yrkesfag. Anbefaling: Vg2 frisørfag opprettes ved Narvik videregående skole fra skoleåret Meløy videregående skole Vg3 påbygging til generell studiekompetanse/pbpby4 Meløy videregående skole har søkt om å få etablere Vg3 påbygging til generell studiekompetanse med mulighet til å tilby påbygging etter fagkompetanse, PBPBY4. Skolen søker om dette på bakgrunn av et omfattende arbeid med satsingsområder og ønsket profil, samt godt samarbeid med lokalt og regionalt næringsliv. Skolen ønsker også å gi folk som har tatt fagbrev et studieforberedende tilbud. Skoleeier stiller seg positiv til søknaden, med utgangspunkt i at skolen er relativt yrkesfagstung. Bakgrunnen er at dette kan styrke skolens tilbud innen studiespesialisering på Ørnes. Skolen har god lærerkapasitet innenfor fellesfag. Etablering av påbygging vil ikke gi økte kostnader, siden etableringen kan skje innen samme kostnadsramme som tildeles for studiespesialiserings-tilbudene i dag. Skolen har meget god rekruttering på yrkesfagene inneværende år, noe som betyr at tilbudet etableres fra skoleåret Anbefaling: Vg3 påbygging til generell studiekompetanse opprettes ved Meløy videregående skole fra skoleåret Sandnessjøen videregående skole YSK/TAF marine fag Sandnessjøen videregående skole har søkt om etablering av YSK-tilbud (tidligere TAF) fra høsten Opprettelsen er vedtatt av fylkestinget, FT-sak 175/2015. Det har vært jobbet med dette siden 2016 og opprettelsen forutsetter at fylkeskommunen får opplæringstillatelse. Avtale om drift av opplæringstillatelse ble undertegnet i oktober 2017, og søknad om opplæringstillatelse sendes Fiskeridirektoratet i begynnelsen av november Tilbudet skal gis innen marine fag og skal i første omgang ha en kapasitet på fem elever pr år, og kapasiteten tenkes økt etterhvert. 9

10 Anbefaling: YSK/TAF-tilbud innenfor marine fag opprettes ved Sandnessjøen videregående skole, under forutsetning av at skolen får opplæringstillatelse. Kapasiteten settes til fem elever fra skoleåret Sortland videregående skole Vg2 fiske og fangst Sortland videregående skole har søkt om etablering av VG2 fiske og fangst, ved avdeling Øksnes i samarbeid med Vest-Lofoten videregående skole. Skolen ønsker at tilbudet VG2 fiske og fangst ved avdelingen i Øksnes startes opp fra høsten Det er stort behov i næringa og i regionen for kompetansegivende utdanning. Dette er blant annet dokumentert gjennom de intensjonsavtaler som er inngått, knyttet til undervisning og læreplasser. Avdelingen i Øksnes er en liten skoleenhet, der det ikke vil være rekrutteringsgrunnlag for flere Vg2-tilbud. Dette er derfor et tilbud som foreslås opprettet mot at Vg2 matfag blir nedlagt. Dette forslaget omtales senere i saken. Opprettelse av Vg2 fiske og fangst anses for å være et tiltak som er mer i tråd med lokalt næringslivs kompetansebehov og da mer hensiktsmessig i forhold til læreplasstilgang og produksjon av lærlinger. Øksnes kommune er kjent for å være Nordlands største fiskerikommune. Skolen er ansvarlig for at praksisopplæring gis av personell med lærerkompetanse, innenfor økonomisk ramme og de forutsetninger som allerede er gitt i tidligere vedtak. Tilbudet vurderes i samarbeid med Vest-Lofoten videregående skole for å sikre at krav til undervisning innfris. Anbefaling: Vg2 fiske og fangst opprettes ved Sortland videregående skole, avd. Øksnes fra skoleåret Saltdal videregående skole Vg2 lyd, lys, bilde og sceneteknikk Saltdal videregående skole har søkt om nytt Vg2-utdanningstilbud innenfor lyd, lys, bilde og sceneteknikk i utdanningsprogrammet elektrofag. Etter godkjenning i fylkesrådet, FR-sak 207/2017, har fylkeskommunen i juni 2017 sendt søknad til Utdanningsdirektoratet. Søknaden er under behandling, og det er usikkert om godkjenningen kommer i tide for oppstart 2018/ Læreplanene er utarbeidet i nært samarbeid med bransjen, slik at det er bransjens kompetansebehov som vektlegges i utformingen. Saltdal videregående skole vil benytte Slipen Scene, som eies av Saltdal kommune, som læringsarena innenfor de praktiske fagene. Skolen er med på å bidra til regional utvikling av lokalsamfunnet i Saltdal. Skolen har til nå fått inn 20 intensjonsavtaler om læreplasser i bransjen. Intensjonsavtalene viser at det er behov for faglært arbeidskraft innenfor dette fagområdet. Over 70 % av 10

11 bedriftene i bransjen i dag driver med en kombinasjon av både lyd, lys, bilde og sceneteknikk. Det foreligger ingen investeringsbehov, men en årlig leiekostnad på kr i året til Slipen scene vil påløpe i tillegg til ordinær ressurs til drift. Det må også påregnes litt ombygging for å lage et ekstra klasserom. Forutsatt godkjenning fra Utdanningsdirektoratet og at skolen kan forsikre at praksisopplæring gis av personell med lærerkompetanse, samt innenfor økonomisk ramme, foreslås tilbudet opprettet fra skoleåret eller så snart vi får godkjenning. Det arbeides for å sikre en fremdrift i behandlingen av søknaden for å kunne opprette tilbudet fra og med skoleåret Anbefaling: Vg2 lyd, lys, bilde og sceneteknikk etableres ved Saltdal videregående skole fra skoleåret , under forutsetning av godkjenning fra Utdanningsdirektoratet og at praksisopplæring gis av personell med lærerkompetanse. Dersom godkjenning fra Utdanningsdirektoratet ikke ikke foreligger innen 31. desember 2017, må tilbudet utsettes. Brønnøysund videregående skole Vg2 akvakultur Brønnøysund videregående skole har søkt om opprettelse av Vg2 akvakultur. Skolen har jobbet med dette i mange år, men mener nå at grunnlaget for oppstart er betydelig forsterket. Sør-Helgeland mister en del elever til naturbrukstilbudene ved Val videregående skole i Trøndelag. Et tilbud innenfor naturbruk og akvakultur ved Brønnøysund videregående skole vil være gunstig både for elevene våre, og for behovet for fagkompetanse i en voksende sjømatnæring. For at det skal være rekrutteringsgrunnlag for Vg2 akvakultur på Sør-Helgeland, vil det være naturlig å etablere Vg1 naturbruk. Det er behov for mer tid til å tilrettelegge og planlegging et slikt tilbud ved skolen. Det anbefales derfor å vente med eventuell etablering til Nordland fylkeskommune er videre kjent med at Norsk Havbruksakademi AS har søkt om godkjennelse som privatskole, med mål om opprettelse av Vg1 Naturbruk og Vg2 Akvakultur på Sør-Helgeland med 15 elever på hvert trinn. Dersom denne søknaden blir innvilget, vil dette tilbudet være klart til skoleåret I så tilfelle må opprettelse ved Brønnøysund videregående skole revurderes. Anbefaling: Det jobbes videre med etablering av vg1 naturbruk og Vg2 akvakultur ved Brønnøysund videregående skole med målsetning om oppstart av Vg1 naturbruk fra skoleåret og Vg2 akvakultur fra skoleåret Dersom Norsk Havbruksakademi AS etablerer et tilbud før dette revurderes vedtaket. Hadsel videregående skole Vg2 kjemi og prosess Hadsel videregående skole har søkt om etablering av en halv klasse Vg2 kjemi og prosess. Næringslivet i Vesterålen gir tydelige signaler om at de har behov for kompetanse innenfor 11

12 dette fagområdet. Næringslivet i Vesterålen består blant annet av store aktører innen fiskeforproduksjon, og oppdrett av fisk. Noen av bedriftene skolen samarbeider med, har en klar profil på å rekruttere lokale ungdommer som fremtidige arbeidere. Som nevnt er læreplasstilgangen innenfor dette fagområdet god. Pr i dag får alle søkere læreplass både på Helgeland og i Salten, men tilbudet finnes ikke i nord-fylket i dag. Skolens rekrutteringsgrunnlag inneværende skoleår er dårligere enn det har vært tidligere. Det er derfor ønskelig at det jobbes mer med rekruttering for å gi et godt rekrutteringsgrunnlag til et nytt tilbud. Samtidig er det også viktig å sikre at investeringene som må gjøres for et slikt tilbud blir innrettet mot fremtidens kjemi- og prosessfag. På bakgrunn av dette legges det en anbefaling om å jobbe videre med tilbudet. Anbefaling: Det jobbes videre med etablering av Vg2 kjemi og prosess ved Hadsel videregående skole og fagskole med vurdering av oppstart fra skoleåret Bodin videregående skole og maritime fagskole Vg3 maritim elektriker Bodin videregående skole og maritime fagskole har søkt om Vg3 maritim elektriker. Det er i dag ikke fysisk plass til tilbudet uten at det gjøres ombygginger ved skolen. Videre er det behov for høy fagkompetanse og innkjøp av nytt utstyr. Dette krever relativt store utstyrsinvesteringer og rekruttering av ny fagkompetanse. Fylkesrådet er positiv til etablering, men vil komme tilbake til eventuell etablering når det foreligger nærmere vurderinger av behovet for ombygging, utstyrsinvesteringer og fagressurser knyttet til etableringen. Anbefaling: Det fattes ikke vedtak om opprettelse i denne saken. Tilbudet utredes nærmere med tanke på behovet for ombygging, utstyrsinvesteringer og fagressurser knyttet til etableringen. Endelig vurdering gjøres når tilbudet er ferdig utredet Nedlegging av tilbud Studieforberedende tilbud Alternative løp til studiekompetanse Begrepet studieforberedende utdanningstilbud er en samlebetegnelse for alle utdanningsprogram som gir studiekompetanse. Det finnes fem studieforberedende utdanningsprogram. Studiespesialisering er ett av disse. Innenfor studiespesialisering kan elever få spesiell studiekompetanse som kvalifiserer til yrker som lege, psykolog, veterinær, ingeniør og en rekke andre studier med spesielle opptakskrav. Med alternative løp til studiekompetanse menes andre utdanningsprogram (Vg1-Vg3) som gir generell studiekompetanse. Disse alternative løpene er utdanningsprogrammene 1) idrettsfag, 2) medier og kommunikasjon, 3) kunst, design og arkitektur og 4) musikk, dans og drama. Studiespesialisering kvalifiserer til flere retninger innen høyere utdanning enn de øvrige studieforberedende tilbudene. 12

13 Av skolene som har to klasser studiespesialisering på hvert nivå, er det tre skoler har vært vurdert spesielt siden de skiller seg ut med god søking på idrettsfag over mange år. Det er Mosjøen, Sandnessjøen og Vest-Lofoten videregående skoler. Ingen av disse tilbudene blir foreslått nedlagt i denne saken. Hovedargumentene for dette er gode søkertall i en årrekke og høy gjennomføringsgrad med gode karakterer. Idrettsfag er et viktig tilbud med høy motivasjon, spesielt for gutter. Det er viktig å gi begge kjønn reelle og gode muligheter til å gjennomføre et studieforberedende tilbud. Skolene oppfordres likevel spesielt til å jobbe for økt rekruttering til alle sine studieforberedende tilbud og sikre god faglig kvalitet. Nordland ønsker flere med universitetsutdannelse enn vi har i dag. Det er behov for å øke antallet som velger studieforberedende tilbud hos oss for å sikre rekruttering til høyere utdanning. Fauske videregående skole har helt siden 2008 hatt gjennomgående lave søkertall til idrettsfag. Samtidig har skolen i samme tidsrom ikke hatt nok søkere til å fylle to hele klasser studiespesialisering på hvert trinn. Inneværende skoleår ble ikke Vg1 idrettsfag igangsatt på grunn av svært få søkere. Dette var også tilfellet i Det har vært halvfulle klasser i idrettsfag i mange år og det er uheldig i et økonomisk perspektiv. Idrettsfag er i utgangspunktet et kostbart tilbud, og kostnaden med halvfulle klasser blir enda høyere pr. elev enn med fulle klasser. I et regionalt samordningsperspektiv gis tilbudet ved Bodin videregående skole og maritime fagskole. Vg1 og Vg2 idrettsfag (ingen elever inneværende skoleår) ved Fauske videregående skole foreslås nedlagt fra skoleåret , med påfølgende nedlegging av Vg3 idrettsfag fra skoleåret Det er likevel ønskelig at skolen tilbyr programfag til valg for elever som går studiespesialisering innenfor idrettsfag. Hensikten med dette er å kunne gi tilpassede og ønskede fagkombinasjoner for elevene. Dette anses som en viktig motivasjon for gjennomføring. Aust-Lofoten videregående skole og Hadsel videregående skole og fagskole er i tilsvarende situasjon som Fauske videregående skole. Disse skolene har utfordringer med å fylle to klasser studiespesialisering, samtidig som de tilbyr et alternativt løp til studiekompetanse: Medier og kommunikasjon. Vg1 medier og kommunikasjon ble ikke igangsatt inneværende år ved Aust-Lofoten videregående skole på grunn av for få søkere. Ved Hadsel videregående skole ble tilbudet igangsatt med kun 13 søkere (27 elevplasser). Skolene ønsker å prioritere og satse på studiespesialisering fremfor å opprettholde det studieforberedende tilbudet medier og kommunikasjon. Hadsel videregående skole og fagskole viderefører sitt Vg1-Vg2 medieproduksjon, det yrkesfaglige alternativet innenfor fagområdet. Dette sikrer at skolen kan fortsette å bygge sitt profil- og satsningsområde innenfor mediefag. Vg1 og Vg2 medier og kommunikasjon ved Aust-Lofoten videregående skole legges ned fra skoleåret , med påfølgende nedlegging av Vg3 medier og kommunikasjon fra skoleåret Vg1 medier og kommunikasjon ved Hadsel videregående skole og fagskole legges ned fra skoleåret , med påfølgende nedlegginger av Vg2 fra skoleåret og Vg3 skoleåret Det er likevel ønskelig at skolene tilbyr mediefag som programfag for elever som går studiespesialisering dersom dette er mulig. Hensikten med dette er å kunne gi tilpassede og ønskede fagkombinasjoner for elevene. Dette anses som en viktig motivasjon for gjennomføring. Nærmeste studieforberedende medier og kommunikasjonstilbud blir i Narvik eller i Bodø. Dette betyr at elevene sannsynligvis må flytte på hybel, men dersom skolen kan tilby fag innenfor fagområdet unngår man dette. Medier og kommunikasjon ved Brønnøysund videregående skole har vært vurdert nedlagt. 13

14 Brønnøysund videregående skole har over mange år hatt stabile søkertall. Prognosene lokalt viser at antall åringer vil være stabile. De har hatt god søking til sine studieforberedende tilbud over mange år. Medier og kommunikasjon ved Brønnøysund videregående skole vil derfor ikke bli foreslått nedlagt i denne saken. Det har allerede vært stor nedgang på søkertallene generelt i fylket. Dette skyldes nedgang i antall åringer. Det er viktig at skolene har et best mulig vektet tilbud mellom studieforberedende og yrkesfaglige utdanningstilbud. Antall elevplasser må ses i sammenheng med antall potensielle søkere, arbeidslivets behov i skolens region og ikke minst, læreplasstilgang. Anbefalinger: Vg1 og Vg2 idrettsfag ved Fauske videregående skole legges ned fra skoleåret , med påfølgende nedlegging av Vg3 idrettsfag fra skoleåret Det er ønskelig at skolen tilbyr programfag til valg innenfor idrettsfag til elever på studiespesialisering hvis dette er mulig. Vg1 og Vg2 medier og kommunikasjon ved Aust-Lofoten videregående skole legges ned fra skoleåret med påfølgende nedlegging av Vg3 fra skoleåret Det er ønskelig at skolen tilbyr programfag til valg innenfor medier og kommunikasjon til elever på studiespesialisering hvis dette er mulig. Vg1 medier og kommunikasjon ved Hadsel videregående skole og fagskole legges ned fra skoleåret , med påfølgende nedlegginger av Vg2 fra skoleåret og Vg3 skoleåret Det er ønskelig at skolen tilbyr programfag til valg innenfor medier og kommunikasjon til elever på studiespesialisering hvis dette er mulig. Tabellen nedenfor viser hvilke studieforberedende tilbud som tilbys etter foreslåtte tiltak i denne saken pr. region. Figur 1: Studieforberedende tilbud etter foreslåtte tiltak fra

15 Bodin vgs. har 2 klasser per trinn på idrettsfag. Forklaring til kolonnen musikk dans og drama: Mosjøen, Bodø og Sortland videregående skole tilbyr musikk, Polarsirkelen videregående skole tilbyr drama og Bodø videregående skole tilbyr dans. Yrkesfagstilbud opp mot regional samordning og læreplasstilgang Det blir stadig viktigere å fylle de yrkesfagstilbudene som finnes på skolene, samtidig som man bør unngå kombinasjonsklasser. Kombinasjonsklasser er både pedagogisk utfordrende, fordi tilbud som gis i kombinasjonsklasser kan gi svakere kvalitet, samtidig som det er fordyrende tiltak. Nordland fylkeskommune skal tilby høy kvalitet på alle sine utdanningstilbud. I tillegg gir ikke økonomiplanen rom for halve klasser. Med mer spesialisering av fagtilbud på skolene, jamfør regional samordning og skolenes profil, er det mer sannsynlig at de eksisterende tilbudene ved skolene fylles opp. Formålet med regional samordning er blant annet at naboskoler ikke skal konkurrere om de samme tilbudene og de samme elevene. Dette er spesielt viktig når det er mangel på læreplasser i forhold til elevtall. En regional samordning kan igjen bety at tilbud blir flyttet mellom skoler eller lagt ned for å sikre stabilitet i tilbudet over tid. Læreplasstilgang og formidling av lærlinger er spesielt viktig når det gjelder fremtidig tilbudsstruktur. Det er ikke alltid slik at læreplasstilgang er tilpasset søkermassen på tilbudene i skolene. Dette kan bety at selv med mange søkere på tilbud i skolene, kan tilbud bli lagt ned, da læreplasstilgangen er vedtatt å være en dimensjonerende faktor for tilbudsstrukturen. Eksempelvis vil dette kunne være aktuelt innenfor tilbud på TIP, der det ofte er flest som står uten læreplass. Flere skoler har ikke elever nok på sine Vg1-tilbud, til å rekruttere til alle sine Vg2-tilbud 15

16 neste år. Dette betyr at noen tilbud er foreslått lagt ned. Byggfag i Vesterålen Hadsel videregående skole og fagskole og Sortland videregående skoler er nærliggende skoler som konkurrerer om det samme tilbudet innenfor byggfagene. Sortland videregående skole rekrutterer flere elever enn Hadsel videregående skole og fagskole. Det er på Sortland mesteparten av næringen er lokalisert. Læreplasstilgangen i regionen er god. Søkningen er bedre på Sortland, og det blir færre hybelboere på Sortland enn på Melbu. Argumentet for Melbu er at fylkeskommunen har egen byggfaghall. Det er mulig å legge tilbudet til Melbu. Da vil man unngå å leie lokaler til opplæringen på Sortland. Det vil også gi en jevnere fordeling av belastningen med nedlegginger mellom Sortland og Hadsel. På en annen side kan byggfaghallen på Melbu omdisponeres til andre tilbud som skolen skal satse på, TIP og/eller elektrofag. Med bakgrunn i elevtallsnedgang og at det ikke er rekrutteringsgrunnlag for å opprettholde byggfaglige tilbud ved begge skolene, legges det til grunn at tilbudene ved skolen med svakest søking, Hadsel, legges ned. Inneværende år var det ikke søkere til Vg1 bygg- og anleggsteknikk ved Hadsel videregående skole og fagskole. Dette tilbudet ble ikke igangsatt. Sortland videregående skole har god søking til Vg1 bygg og anleggsteknikk. Det var 7 søkere til Vg2 byggteknikk ved Hadsel og 8 søkere til Vg2 byggteknikk ved Sortland videregående skoler. Det betyr i prinsippet at det kun er nok søkere til én klasse Vg2 byggteknikk i hele Vesterålen. Det er ikke rekrutteringsgrunnlag for å opprettholde begge Vg2-tilbudene. Hadsel videregående skole og fagskole har gjennom tidene vært en skole som har hatt et bredt tilbud innenfor yrkesfagene. Skolen vil også fremover ha tydelig yrkesfaglig profil og satsingsområde. Lokasjonen på Melbu bør utvikle seg videre innenfor teknikk og industriell produksjon og elektrofag/automasjon. Nordland sin fagskole innenfor elektro er også lokalisert til Hadsel. Videreutvikling innenfor tilbudene på Melbu skjer i dagens eksisterende lokaler. Sortland videregående skole vil etter foreslåtte tiltak kunne profilere, videreutvikle og satse innenfor byggfag. Skolen vil med dette tilby Vg1 bygg- og anlegg, Vg2 byggteknikk og Vg2 klima, energi og miljøteknikk. Dette er et bredt byggfaglig tilbud. Sortland videregående skole har lagt stor vekt på studieforberedende tilbud. Det å kunne tilby yrkesfagstilbud i den forbindelse, vil være spesielt viktig for å kunne balansere tilbud mellom yrkesfag og studieforberedende, og for å tilby lærlinger rettet mot næringslivets behov. Effekten av regional samordning av byggfag i Vesterålen, er at Sortland videregående skole tilbyr utdanningsprogrammet bygg- og anleggsteknikk med tilbudene Vg1 bygg- og anleggsteknikk, Vg2 byggteknikk og Vg2 klima, energi og miljøteknikk. I tillegg tilbys byggfag i nord-fylket ved Narvik og Vest-Lofoten videregående skoler. Det vil være mulig for elever på Melbu/Stokmarknes å pendle til Sortland. Anbefaling: Vg1 bygg- og anleggsteknikk og Vg2 byggteknikk ved Hadsel videregående skole og fagskole legges ned fra skoleåret Tilbud om utdanning i byggfag gis i Vesterålen 16

17 ved Sortland videregående skole, og også ved andre skoler. Oversikten nedenfor viser hvilke skoler som tilbyr utdanningstilbud innenfor bygg- og anleggsteknikk fra skoleåret : Figur 2: Tilbud innen bygg- og anleggsteknikk etter foreslåtte tiltak fra Teknikk og industriell produksjon (TIP) Det er for mange elever som velger utdanning innenfor utdanningsprogrammet i forhold til antall læreplasser i fylket. Til inneværende skoleår ble det redusert relativt mye på strukturen til Vg1 teknikk og industriell produksjon ved flere skoler på grunn av relativt stor nedgang i søkertall. Dette betyr i neste runde at vi ikke har rekrutteringsgrunnlag for opprettholdelse av alle Vg2- tilbud innenfor utdanningsprogrammet. I tillegg er TIP et stort utdanningsprogram med svake formidlingstall. Selv om formidlingen har blitt bedre er utdanningsprogrammet av de svakeste på formidling til læreplass. Det er spesielt innenfor kjøretøysfagene og industriteknologifaget at det er mange som står uten læreplass. Industriteknologifaget er også det faget innen utdanningsprogrammet teknikk og industriell produksjon med størst nedgang i søkertall. Vg2 kjøretøy er et populært skoletilbud med mange søkere, men det finnes rett og slett ikke nok læreplasser til alle. Nedlegging av attraktive tilbud blant søkerne er alltid vanskelig, men det vil være nødvendig for å tilpasse kapasiteten til læreplasstilgangen. Mosjøen videregående skole har to klasser Vg1 teknikk og industriell produksjon. I dag har skolen tre Vg2-tilbud. Det er ikke rekrutteringsgrunnlag for opprettholdelse av alle disse tilbudene på tross av at skolen har flere tilbud som rekrutterer fra større geografiske områder. Mosjøen er tradisjonelt et samfunn med kompetansebehov innenfor industrinæringen. Dette betyr at både Vg2 kjemiprosess og Vg2 industriteknologi opprettholdes ved Mosjøen videregående skole. Det er et mål gjennom regional samordning av tilbud innenfor industrifag 17

18 på Helgeland, at de blir lagt til skoler i aktuelle områder. Polarsirkelen videregående skole vil med dette være den skolen på Helgeland som profilerer og satser på fag innenfor bilfag (kjøretøy og bilskade, lakk og karosseri). Med bakgrunn i lokalt næringsliv og innovasjonsstrategien til Nordland fylkeskommune er det viktig å opprettholde et industrielt satsningsområde ved Mosjøen videregående skole. Vg2 kjøretøy ved Mosjøen videregående skole foreslås nedlagt fra skoleåret Dette betyr at Mosjøen vil ha kjemi og prosess og industriteknologi på Vg2-nivå. Polarsirkelen vil ha bilskade, lakk og karosseri, kjøretøy og kjemi og prosess på Vg2-nivå. De to siste årene har søkertallene til Polarsirkelen videregående skole gått ned med 140 søkere. Det betyr at tilbudsstrukturen må tas ned. Polarsirkelen videregående skole har tre klasser Vg1 teknikk og industriell produksjon. I dag har skolen fire Vg2-tilbud og heller ikke her vil det være rekrutteringsgrunnlag for opprettholdelse av alle tilbudene, på tross av at skolen vil rekruttere fra hele fylket når det gjelder Vg2 bilskade, lakk og karosseri. Polarsirkelen videregående skole bør ha en tydelig profil innenfor bilfag og det er hensiktsmessig at skolen har fylkestilbudet Vg2 bilskade, lakk og karosseri. I forlengelsen av det bør skolen også ha Vg2 kjøretøy, slik at skolen kan fokusere på bilrelaterte fag. Polarsirkelen videregående skole er også en skole som ligger i et lokalmiljø som preges av industrinæringen med tilhørende kompetansebehov. Det vil derfor være viktig å opprettholde Vg2 kjemiprosess ved skolen, siden Vg2 industriteknologi blir videreført ved Mosjøen videregående skole. Det har vært utfordringer med lav rekruttering til Vg2 industriteknologi i hele fylket de siste årene. På bakgrunn av dette og for å møte nedgangen i elevtall ved skolen, foreslås Vg2 industriteknologi ved Polarsirkelen videregående skole nedlagt fra skoleåret Dette betyr at elever som går Vg1 teknikk og industriell produksjon ved Polarsirkelen videregående skole kan velge tre Vg2 programområder ved egen skole eller velge Vg2 industriteknologi ved Mosjøen eller Sandnessjøen videregående skoler året etter. Det vil også være mulig å velge en 1+3 modell, der elevene ved Polarsirkelen videregående skole tar ett år i skole, og tre år i lære. På Sør-Helgeland har det vært lite formidling til læreplasser innenfor TIP-fag (se vedlegg til saken). Fylkesrådets intensjon er å satse på tilbud som er tilpasset næringslivet på Sør- Helgeland på en bedre måte. Derfor er det ønskelig at skolen satser og profilerer seg innenfor andre utdanningsprogram. Bygningsmassen på Salhus er i dårlig stand og opprettholdelse av tilbudene der vil påkreve investeringer. På bakgrunn av dette foreslås nedlegging av TIPtilbudet ved skolen over en to-årsperiode. Det betyr at i første omgang foreslås nedlegging av Vg1 teknikk og industriell produksjon (TIP) og Vg2 arbeidsmaskiner (Vg2 arbeidsmaskiner har ikke elever inneværende skoleår) fra skoleåret , med nedlegging av Vg2 industriteknologi fra skoleåret Skolen har svært få søkere både til Vg1 og Vg2- tilbudene inneværende skoleår, noe som vil gi utfordringer om oppfylling på sikt. Ved å la Vg2 industriteknologi fortsette skoleåret , vil elevene på Vg1 TIP inneværende år få mulighet til et gjennomgående utdanningsløp på sitt hjemsted. Med dette må elever som på sikt ønsker å ta utdanningstilbud innenfor teknikk og industriell produksjon, med dette, til en av de andre skolene på Helgeland. Totalt sett vil tilbudene på denne måten kunne dekke behovet for arbeidskraft i regionen, samt være tilpasset tilgangen på læreplasser på en bedre måte. Da Vg2 bilskade, lakk og karosseri ble opprettet ved Bodø videregående skole, var det under 18

19 forutsetning av at all praksisundervisning skulle gis ute i bedrift. Det ble for noen år siden opprettet sju elevplasser fordi næringen selv mente det var ideelt. Det var aldri tenkt at tilbudet fysisk skulle være inne i skolen. Det er i dag heller ikke plass til dette tilbudet uten at det foretas store ombygginger. Det er få læreplasser innenfor faget i Nordland og bransjen skolerer selv arbeidskraft innenfor området. Vg2 bilskade, lakk og karosseri blir i denne saken foreslått nedlagt ved Bodø videregående skole fra skoleåret Dette betyr at elever som ønsker å ta Vg2 bilskade, lakk og karosseri kan ta utdanning ved Polarsirkelen videregående skole. Bilskade, lakk og karosseri blir videreført ved Polarsirkelen videregående skole. Fylkesrådet er opptatt av å kunne gi tilbudet på en skole som allerede har de fysiske forholdene for tilbudet. Polarsirkelen videregående skole har tilbudt dette over mange år og har bygd opp god kompetanse på området. Hensikten med forslaget er å ivareta dimensjoneringen av tilbudet på en bedre måte i forhold til læreplasstilgang, samtidig som skolen gis mulighet til å spesialisere seg innenfor fagområdet. Dette er også et forsøk på å samle bilrelaterte fag ved skolen, siden det foreslås å beholde Vg2 kjøretøy. Hadsel videregående skole og fagskole har meget god søking til Vg2 kjøretøy og har faglig sterke elever som går ut herfra. På den annen side tilbyr både Hadsel og Aust-Lofoten videregående skoler Vg2 industriteknologi, men begge har få søkere. Skolene ligger forholdsvis nært hverandre og i et regionalt perspektiv vil det være hensiktsmessig å samle Vg2 industriteknologi ved en av skolene. I dag er det 9 elever på Vg2 industriteknologi ved Hadsel videregående skole. Aust-Lofoten videregående skole har kun ett Vg2-tilbud, nemlig Vg2 industriteknologi. Med hensyn til at skolene bør ha gjennomgående løp, vil man minske risikoen for ikke igangsetting, siden rekrutteringsgrunnlaget for tilbudet økes. På bakgrunn av dette foreslås Vg2 industriteknologi ved Hadsel videregående skole nedlagt fra skoleåret Effekten av de foreslåtte tiltakene, sett i lys av blant annet regional samordning av utdanningstilbud innenfor teknikk og industriell produksjon, er vist i tabellen under anbefalinger. Anbefalinger: Vg2 kjøretøy ved Mosjøen videregående skole legges ned fra skoleåret Vg2 industriteknologi ved Polarsirkelen videregående skole legges ned fra skoleåret Elever på Helgeland som ønsker å utdanne seg innenfor industriteknologi, kan gå enten i Mosjøen eller i Sandnessjøen. Vg1 teknikk og industriell produksjon og Vg2 arbeidsmaskiner ved Brønnøysund videregående skole legges ned fra skoleåret Vg2 industriteknologi legges ned fra skoleåret Elever på Helgeland som ønsker å utdanne seg innenfor utdanningsprogrammet teknikk og industriell produksjon, kan ta sin utdannelse ved Mosjøen, Sandnessjøen eller Polarsirkelen videregående skoler. Vg2 arbeidsmaskiner blir et fylkestilbud, som vil ligge ved Fauske videregående skole. Vg2 bilskade, lakk og karosseri ved Bodø videregående skole legges ned fra skoleåret Dette blir et fylkestilbud som ligger ved Polarsirkelen videregående skole Vg2 industriteknologi ved Hadsel videregående skole og fagskole legges ned fra skoleåret Tilbudet samles for regionen ved Aust-Lofoten videregående 19

20 skole. Oversikten nedenfor viser effekten av foreslåtte vedtak og hvilke skoler/regioner som tilbyr utdanningstilbud innenfor teknikk og industriell produksjon fra skoleåret : Figur 3: Tilbud innen teknikk- og industriell produksjon etter foreslåtte tiltak fra *legges ned til skoleåret Helse- og oppvekstfag Ved Hadsel videregående skole og fagskole er det et meget godt fagmiljø innenfor helse- og oppvekstfag. Helse- og oppvekstfag er et viktig satsningsområde og profil for skolen og det er ønskelig å satse videre på dette. Sortland videregående skole har en klasse Vg1 helse- og oppvekstfag som er plassert på Kleiva uten annet relevant fagmiljø rundt seg. For å styrke det eksisterende elev- og fagmiljøet ved Hadsel videregående skole og fagskole, og i henhold til føring om regional samordning, foreslås det å legge ned Vg1 helse- og oppvekstfag ved Sortland videregående skole for at tilbudet kan samles ved Hadsel videregående skole og fagskole. Inneværende skoleår og neste år vil Hadsel videregående skole og fagskole være midt i en byggeprosess som gjør at de ikke har plass til å ta dette tilbudet fra skoleåret Byggeprosessen skal være ferdig til skolestart høst Da vil skolen ha romkapasitet til å ta imot ekstra kapasitet på Vg1 helse- og oppvekstfag. Fylkesrådet foreslår derfor å legge ned Vg1 helse- og oppvekstfag ved Sortland videregående skole fra skoleåret På sikt betyr dette at utdanningstilbud innenfor helse- og oppvekstfag i VesteråleN tilbys ved Hadsel videregående skole og fagskole, og ved Andre skoler som angitt nedenfor. Ved Hadsel videregående skole og fagskole har det vært drevet en kombinasjonsklasse med Vg3 helsesekretær, Vg3 apotekteknikk og Vg3 tannhelsesekretær. Denne kombinasjonsklasen har hatt maksimalt 15 elevplasser som har vært fordelt på disse tre tilbudene. Verken Vg3 apotekteknikk eller Vg3 tannhelsesekretær ble igangsatt inneværende skoleår på grunn av 20

21 manglende søking. Det har vært lav søking over flere år, noe som er kritisk for denne kombinasjonen. Rekrutteringsgrunnlaget for å opprettholde alle disse tilbudene er ikke god nok. For å sikre et Vg3-tilbud er det derfor aktuelt å opprettholde Vg3 helsesekretær. Dette tilbudet har skolen hatt i mange år og skolen har god erfaring med tilbudet. Vg3 apotekteknikk og Vg3 tannhelsesekretær foreslås nedlagt over en 2-årsperiode. Disse tilbudene vil bli opprettholdt ved Bodø videregående skole som et fylkestilbud. Det betyr at elevene som ønsker Vg3 apotekteknikk eller Vg3 tannhelsesekretær kan dra til Bodø siste skoleår, men får altså sine to første skoleår ved Hadsel vgs. Det vil kun være et fåtall elever som berøres av dette. Anbefalinger: Vg1 helse- og oppvekstfag ved Sortland videregående skole legges ned fra skoleåret Tilbudet gis ved alle de andre skolene i nord-fylket, inkl. Sortland videregående skole avd. Øksnes. Vg3 tannhelsesekretær ved Hadsel videregående skole legges ned fra skoleåret Tilbudet vil bli ved Bodø videregående skole. Vg3 apotekteknikk ved Hadsel videregående skole legges ned fra skoleåret Tilbudet vil bli ved Bodø videregående skole. Oversikten nedenfor viser effekten av tiltakene. Den viser hvilke skoler som tilbyr utdanningstilbud innenfor helse- og oppvekstfag fra skoleåret : Figur 4: Tilbud innen helse- og oppvekstfag etter foreslåtte tiltak fra *Tilbudet gis som vekslingsmodell **Tilbudet ligger på Myre. Tilbudet som ligger på Kleiva legges ned fra skoleåret ***legges ned fra skoleåret Restaurant- og matfag 21

22 Det har i flere år vært store utfordringer med rekrutteringen til utdanningsprogrammet. Dette har resultert i svært få søkere både på Vg1 og Vg2 tilbudene. Tilbud innenfor restaurant- og matfag blir ofte satt i kombinasjonsklasser. Dette er noe som i fremtiden bør unngås. I dag kjøres mange tilbud, spesielt innenfor Vg2-tilbudene innenfor utdanningsprogrammet som halvklasser. Dette gjør at disse tilbudene blir forholdsvis mye dyrere enn andre yrkesfagstilbud. Slike halvklasser blir slått sammen i fellesfag. Dette skaper pedagogiske utfordringer fordi fellesfag skal så langt det er mulig yrkesrettes, noe som er vanskelig å få til når elevene kommer fra ulike utdanningsprogram. På den annen side skal det gjennom innovasjonsstrategien til Nordland fylkeskommune satses innenfor reiselivsnæringen. Fagområdet restaurant- og matfag representerer en viktig del av reiselivet, og er derfor vurdert opp mot det perspektivet. HELGELAND Utdanningsprogrammet har vært vurdert nedlagt på en av skolene på Helgeland. På Helgeland er det i dag tre skoler med tilbud innenfor restaurant- og matfag. Spesielt på Vg2 er rekrutteringen dårlig på alle skolene. Det er behov for mer tid og en grundigere gjennomgang før det foreslås tiltak innenfor utdanningsprogrammet. Dette betyr at det ikke foreslås endringer innenfor restaurant- og matfag på Helgeland i denne saken, men vi kommer tilbake til programområdet neste år. SALTEN I Salten tilbys utdanningsprogrammet både ved Fauske og Bodø videregående skoler i dag. I et regionalt perspektiv bør tilbudet ligge ved en av skolene i Salten. Fauske videregående skole har hatt utfordringer med lave søkertall i mange år. Inneværende år ble ikke Vg1 restaurant- og matfag igangsatt, på grunn av for få søkere. Vg2 kokk- og servitør hadde så få søkere at den kjøres som kombinasjonsklasse med Vg2 helsearbeiderfag. Siden det ikke er elever på Vg1 restaurant- og matfag inneværende år, foreslås både Vg1 restaurant- og matfag og Vg2 kokk- og servitørfag ved Fauske videregående skole nedlagt fra skoleåret Region Saltens kompetansebehov innenfor utdanningsprogrammet dekkes i stor grad av tilbudene som gis ved Bodø videregående skole. Her er det mer kapasitet enn dagens elevtall viser, så skolen kan ta imot flere elever. Elever fra indre Salten som ønsker å ta utdanningstilbud innenfor restaurant- og matfag, kan ta sin utdanning ved Bodø videregående skole. I tillegg finnes det et annet alternativ, der elevene kan velge en alternativ opplæringsmodell med Vg1 i skole og tre års læretid i bedrift. NORDFYLKET Sortland videregående skole avd. Øksnes tilbyr i dag Vg2 matfag. Tilbudet er marginalt og gir få lærlinger til faget, noe som er bakgrunnen for at tilbudet er vurdert nedlagt fra høsten I tillegg er dette en liten skoleenhet der vi ser at innbytteprinsippet er helt essensielt. Det betyr at noe må bør legges ned dersom det skal opprettes noe nytt. Det er foreslått å etablere Vg2 fiske og fangst istedenfor. Dette anses for å være mer i tråd med lokalt næringslivs kompetansebehov og da mer hensiktsmessig i forhold til læreplasstilgang og produksjon av lærlinger. Øksnes kommune er kjent for å være Nordlands største fiskerikommune. Det kreves gode rekrutteringsprosesser fra alle skoler som har tilbud innen utdanningsprogrammet restaurant og matfag for å sikre at tilbudene fylles. Videre er det helt 22

23 vesentlig med godt samarbeid med bransjen, både for å sikre læreplasser og for gode tiltak som elevene kan involveres i. Anbefalinger: Vg1 restaurant- og matfag og Vg2 kokk- og servitørfag legges ned ved Fauske videregående skole fra skoleåret Vg2 matfag ved Sortland videregående skole, avd. Øksnes legges ned fra skoleåret Tilbudene innenfor utdanningsprogrammet restaurant og matfag på Helgeland beholdes for skoleåret , men det vil bli gjennomført en vurdering om hvilke av skolene som skal ha dette tilbudet fra og med 2019/2020. Oversikten nedenfor viser effekten av tiltakene. Figur 5: Tilbud innen restaurant- og matfag etter foreslåtte tiltak fra Design og håndverk Vg1 og Vg2 medieproduksjon er tilbud innenfor design og håndverk som leder til svært få læreplasser. Denne saken legger opp til at Hadsel videregående skole og fagskole skal være skolen i Nordland som profilerer seg og satser videre innenfor medieproduksjon. Nordland fylkeskommune bør ikke ha flere tilbud enn ett, siden læreplasstilgangen er liten og behovet tilsvarende. For å møte elevtallsnedgangen på Helgeland og for å styrke fagmiljøet ved Hadsel videregående skole innenfor utdanningstilbudet, legges Vg1 medieproduksjon ved Mosjøen videregående skole ned fra skoleåret Vg2 medieproduksjon legges ned påfølgende skoleår Det betyr at elever som ønsker å ta den yrkesfaglige utdanningsretningen innenfor mediefag, Vg1 og Vg2 medieproduksjon, kan ta sin utdanning 23

24 ved Hadsel videregående skole og fagskole. Polarsirkelen videregående skole har hatt stor nedgang i elevtall de siste årene. Nedgangen vil ifølge prognoser vedvare flere år framover. Det er nødvendig å redusere antall tilbud ved skolen for å møte forventet elevtallsnedgang. Vg1 design og håndverk og Vg2 design og tekstil er tilbud som har hatt få søkere de siste årene og en nedlegging vil dermed ikke ramme en stor søkergruppe. Utdanningstilbudet Vg1 design og håndverk vil bli tilbudt på Helgeland ved Mosjøen videregående skole. Her vil det også være mulig å utdanne seg innenfor frisørfag. Frisørfag er hovedsakelig tilbudet som rekrutterer til læreplass innenfor utdanningsprogrammet. På denne måten oppnår vi regional samordning innenfor design og håndverk på Helgeland. Vg2 design og tekstil er et marginalt tilbud med svært få søkere. Tilbudet opprettholdes og tilbys som fylkestilbud ved Bodin videregående skole. Anbefalinger: Vg1 medieproduksjon ved Mosjøen videregående skole legges ned fra skoleåret , med påfølgende nedlegging av Vg2 medieproduksjon fra skoleåret Medieproduksjon blir et fylkestilbud som tilbys ved Hadsel videregående skole. Vg1 design og håndverk ved Polarsirkelen videregående skole legges ned fra skoleåret , med påfølgende nedlegging av Vg2 design og tekstil fra skoleåret Oversikten nedenfor viser effekten av tiltaket. Figur 6: Tilbud innen design og håndverk etter foreslåtte tiltak *Vg2 frisørfag er foreslått opprettet fra skoleåret under avsnittet etablering av nye tilbud. 24

25 Service og samferdsel Det har vært store utfordringer med rekruttering til utdanningsprogrammet service og samferdsel over flere år. For å møte elevtallsnedgangen på Helgeland foreslås det å legge ned tilbud innenfor utdanningsprogrammet ved en av skolene. Polarsirkelen videregående skole har hatt og vil ha den største nedgangen i elevtall fremover. Skolen har også hatt lavest rekruttering til sitt Vg1 service og samferdsel sammenlignet med øvrige skoler. Vg1 service og samferdsel blir tilbudt på Helgeland ved Sandnesjøen og Brønnøysund videregående skoler. Som følge av at rekrutteringsgrunnlaget til Vg2 salg, service og sikkerhet blir borte, legges dette tilbudet ned året etter. Det er svært få søkere til læreplass fra Vg2 salg, service og sikkerhet. Med bakgrunn i dette vil en nedlegging av tilbudet ikke ramme mange. Vg2 IKT-servicefag opprettholdes siden dette tilbudet rekrutterer fra mange forskjellige Vg1-tilbud. Elever som ønsker å ta Vg2 salg, service og sikkerhet, kan ta sin utdannelse ved Bodø videregående skole. Anbefaling: Vg1 service og samferdsel ved Polarsirkelen videregående skole legges ned fra skoleåret med påfølgende nedlegging av Vg2 salg, service og sikkerhet fra skoleåret Elever som ønsker å ta Vg2 salg, service og sikkerhet, kan ta sin utdannelse ved Bodø videregående skole. Elektrofag Vg3 dataelektronikerfaget er et tilbud hvor det ikke finnes læreplasser. De som skal formidles til læreplass blir formidlet direkte etter Vg2 data og elektronikk. Vg3 dataelektronikerfaget ved andre skoler i Nordland er allerede lagt ned. Det har lenge vært argumentert med at dette 25

26 tilbudet også bør legges ned ved Narvik videregående skole, siden tilbudet er en blindvei. Nedleggingsforslaget vil ikke få konsekvenser for elevene våre, siden de formidles til læreplass direkte etter Vg2. Anbefaling: Vg3 dataelektronikerfaget ved Narvik videregående skole legges ned fra skoleåret Lærlinger rekrutteres direkte fra Vg2 data og elektronikk. Oversikten nedenfor viser hvilke skoler som tilbyr utdanningstilbud innenfor elektrofag pr. region fra skoleåret : Figur 7: Tilbud innen elektrofag etter foreslåtte tiltak fra Utstyrsløft Noen av de store samfunnsendringene vi opplever er digitalisering, automatisering, smarte klimaløsninger og ny velferdsteknologi. Da må skolene våre ha kompetanse og utsyr som er relevant for morgensdagens arbeidsliv. Det er nettopp derfor fylkesrådet nå legger til rette for en ekstraordinær satsning på nytt utstyr ved alle våre videregående skoler. Det vil samtidig gi skolene en mulighet til å ytterlige utvikle seg, styrke sine satsingsområder, blir mer attraktive for elevene, men ikke minst vil et utstyrsløft bidra til at våre elever i enda større grad får erfaring og kompetanse som treffer arbeidslivet behov for kompetanse. Fylkesrådet foreslår derfor en omfattende satsing på utstyr i skolen for å møte utviklingen i arbeidslivet. Forsøksordninger I gjeldende tilbudsstruktur er det noen forsøksordninger som er gitt på bakgrunn av søknader godkjent av utdanningsdirektoratet. Disse ordningene er tidsbegrenset og løper ut etter et gitt 26