Oppsummering av plenumsforedragene Miljøvennlig bytransport
|
|
- Lise Holt
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Oppsummering av plenumsforedragene Miljøvennlig bytransport Av Anders Dalen Hensikten med dagen var å betrakte Miljøvennlig bytransport fra flere sider. Programmet var satt sammen av en arbeidsgruppe fra TØI, Høgskolen i Molde, NTNU og Vegdirektoratet med Anders Dalen som leder. For mer detaljer henvises til lysark/foredrag som ligger på Persontransport i europeiske byer Bård Norheim Civitas Kollektivtransport i Norge er en beskjeden transportform og er regnet som årlig antall reiser/innbygger omtrent på linje med Nord-Amerika. Til sammenligning har Asia 3-4 ganger flere kollektivreiser i året, mens det i Øst-europa er 6 ganger flere. Som norsk by skiller Oslo seg ut med et høyt antall kollektivreiser på høyde med gjennomsnittet av byer i Europa (300 kollektivreiser/innbygger i året). I andre norske byer er kollektivtransporten beskjeden (omtrent 100 kollektivreiser/innbygger i året. (Kilde: i hovedsak UITPdatabase fra 1995 og 2001). Med bakgrunn i UITP-databasen er det gjort vurderinger av hvilke virkninger for kollektivtransporten som kan oppnås ved reguleringer i arealdisponering, parkering og bensinpris:. 1. Byspredning fører til lengre ruter og økte utgifter for å drive kollektivtransport. Tiltaket er negativt tiltak i forhold til høy kollektivandel. (På den andre side vil 20 % fortetting øke kollektivandelen med 6,8 %). 2. Høy parkeringsdekning fremmer bilens konkurransesituasjon i forhold til kollektivtransport og er negativt i forhold til høye kollektivandeler. (20 % flere P-plasser reduserer kollektivandelen med 2,8 %). 3. Økt bensisnpris er positivt for høyere kollektivandeler. (20 % økt bensinpris øker kollektivandelen med 4,9 %). Det er verdt å merke seg at både fortetting og økte bensinpriser bidrar til å redusere det offentliges tilskudd til kollektivtransport, mens tilskuddsbehovet øker gjennom å bygge flere P-plasser. En rekke byer har lykkes med en mer miljøvennlig byutvikling. Felles for alle er at økt kollektivtransport ikke er et mål i seg selv. Målet har i hovedsak vært en revitalisering av sentrum med vekt på bedret miljø. En viktig faktor i arbeidet er høyere hastighet/økt avgangsfrekvens og lavere takster for kollektivtransporten. Tiltakene er i hovedsak kombinerte tiltak:
2 kollektiv/sykkel bil/kollektiv bedret framkomeligeht for kollektivtransporten satsing på buss/trikk/t-bane/tog Bård har sett nærmere på finansieringsmuligheter for kollektivtransporten i Europa og fokuserer spesielt på Frankrike der det er innført bedriftsskatt som øremerkes for finansiering av kollektivtransport. Også i land som Østerrike og Sveits øremerkes midler til bruk for utvikling av kollektivtransportens infrastruktur Fremtidens transportutvikling i byer problemer og muligheter. Emin Tängström professor i humanøkologi ved Gøteborgs universität. Etter framleggingen av Brundtlandskommisjonenes rapport om Vår felles framtid i 1987 er forskningen innen transport forandret. Fra å være fokusert på lokale og nasjonale utfordringer rettes fokus mot det nasjonale og det globale. Og ikke minst rettes fokus mot de viktige aktørene i en forandringsprosess med sikte på en Bærekraftig utvikling. Det er nødvendig at almenheten får et endret bilde av problemenes sammensetning og en overbevisning om hvilke muligheter som kan en mer Bærekraftig utvikling. Komplekset kan deles inn i fire områder: 1. markedskreftene 2. politikere og administrasjon 3. almenheten 4. samspillet mellom viktige interesseorganisasjoner Om en eller flere av områdene (1-4) motarbeider forandringer oppstår failures (eksempelvis market failures, government failures, acceptance failures og interaction failures). Forutsetningen for varig endring er at alle kreftene virker sammen og forsterker hverandre. Det er en stor utfordring å få i gang prosessen, som gjennomføres som en kommunikativ prosess. Det er ikke tilstrekkelig at eksperter informerer almenheten om sin oppfatning av problemene og angir mulig løsninger. Sosialpsykologisk teori anbefaler i stedet bred kommunikasjon der alle involveres. Gjennom kommunikasjonen skaper vi hver for oss sosiale representasjoner av virkeligheten som vi hver for oss mener kan brukes for å håndtere samme virkelighet. Denne form for kommunikasjon vil nødvendigvis skape et kaotisk bilde. Utfordringen er å kunne styre den mot større oppslutning om Miljøvennlig bytransport. Kommunikasjonen/debatten bør ha tre viktige fokusområder: lokal transport- og trafikkdebatt settes inn i et globalt perspektiv. (Folk kan ikke forvente at den kinesiske eller indiske middelklassen skal nøye seg med sykkel eller let motorsykkel for persontransport i byer). Kommunikasjonen må handle om utvikling av det lokale transportsystemet som en helhet. (Fokus må være på hele transportsystemet der enkeltkjøretøy og den enkeltes reisevaner har dempet fokus). De fleste av oss lider av kognitiv dissonans. Det innebærer at vi ser de positive siden ved en ordning, men vil uvilkårlig bagatellisere eller fornekte de negative sidene.
3 (Dermed er det også en beredskap hos almenheten til å akseptere mer radikale endringer i transportsystemet). En omforming av våre forestillinger framstår i Emins øyne som et nøkkelspørsmål for overgang til et mer langsiktig holdbart transportsystem. Når almenheten er overbevist vil politikere og viktige interesseorganisasjoner spille på lag og til slutt vil markedskreftene starte produksjon og utvikling i tråd med den nye erkjennelse. For markedskreftene vil til enhver tid produsere det som etterspørres. Initiativet til Miljøvennlig bytransport må komme fra det nasjonale politiske nivå, som må ta tar ansvar for å utforme og ikke minst markedsføre en ny bærekraftig nasjonal transportpolitikk. Det handler om å ta i bruk tradisjonelle politiske styringsmiddel som reguleringer, skatter, avgifter, belønningsordninger samt ha stort fokus på informasjon, diskusjon og kampanjer. Ny urban livsstil Randi Hjorthol Transportøkonomisk institutt. Randi tok for seg den historiske utviklingen i byene og konstaterte at det historisk er skepsis til storbyliv i Norge. Deretter sveip innom antiurbane planleggingsideologier fram til våre dagers strømning som kalles neourbaniseme. Kjennetegn ved strømningen er økt bosetting i de sentrale bydeler og endring i sosial sammensetning i de typiske gamle arbeiderområder. De som flytter inn kjennetegnes ved høyere utdanning og flere enslige. Intervju har avslørt at boformen indre by velges på grunn av nærhet til viktige målpunkter og det faktum at beboerne kan gå og sykle og i noen grad kjøre kollektivt til de fleste aktiviteter. Prosessene skjer i samarbeid med en revitalisering av de indre bydelene med endret næringsstruktur, feminisering av arbeidslivet samt trafikksanering og byfornyelse. Ytre by befolkes i større grad av barnefamilier. Området velges fordi det er trygge oppvekstvilkår for barn, avskjermede områder fra biltrafikk og det faktum at de har råd til å kjøpe seg større bolig i ytre by. (Kilde Spørreundersøkelse i Oslo, Bergen og Trondheim i 2001). Gjennomgående er arbeidsreisen for en kvinne bosatt i indre by halvparten av arbeidsreisen for en kvinne bosatt i ytre by. For mennene er det liten forskjell. Den typiske syklist er mann i alderen år som arbeider i indre bydeler har relativt kort reiselengde og en høyere funksjonær. Perspektivene framover er at boliger i de sentrale byområder vil føre til mer miljøvennlige arbeidsreiser enn tilsvarende boliger i ytre by. Likeledes vil sentralt plasserte arbeidsplasser gi mer miljøvennlige arbeidsreiser enn arbeidsplasser i ytterområder.
4 Byreiser sett med fugleperspektiv Øystein Engebretsen Transportøkonomisk institutt Øystein har arbeidet mye med analyser av transportstrømmer med bakgrunn i RVU 2001 og tre detaljerte intervjuundersøkelser i Oslo, Trondheim og Bergen. Sammen med data fra kart på grunnkretsnivå analyseres reisevanene. (For analyser på mer detaljert nivå vises til bruk av ATP-modell. Interesserte kan henvende seg til Transportanalyseseksjonen i Vegdirektoratet). Analysene dokumenterte en rekke påstander: 29 % av alle bilturer er kortere enn 3 km. Bilen er den dominerende transportform i byene. (Gjennomsnittlig foregår 66 % av alle reiser med bil). Selv på dagtid er over halvparten av storbyreisene en biltur. 70 % av bilturene går til områder utenom bykjernen. Daglig reiselengde øker med bolig i økende avstand fra sentrum. Viktigheten av kollektivtransport er i hovedsak et storbyfenomen, og jo tettere byen er desto større muligheter har kollektivtrafikken for å lykkes. Reisemåten avspeiler tilgjengelighet til kollektivtransporten. Vi velger nesten alltid den transportformen som er mest attraktiv for øyeblikket. I valget mellom bil og kollektivtransport som er avgjørende. Det kan ses på hele reisetiden fra dør til dør (inklusive parkering for bil). Ved lik reisetid velger 50 % å kjøre kollektivt. Andelen reduseres raskt ved gratis parkering og lengre reisetid med kollektivtransporten. Byens puls gjengis gjennom studier av sammensetningen av type reiser fordelt over døgnet. Med dagens mentalitet er det nærliggende å si at folk flest velger bil viss de kan og reiser kollektiv viss de må, eller fordi tilbudet er ekstremt godt. Historisk har det siden 1986 vært en stor spredning i lokalisering av arbeidsplasser i Norge. Det har i stor grad resultert i økt pendling. Men 26 % av trafikken fra Asker/Bærum mot Oslo var pendlere i 1980 er andelen økt til 50 % i Dette alene kan ha gitt en årlig vekst i antall bilturer på 0,5 %. En kan gjerne si at denne effekten motvirker det positive fra neourbanismen i forhold til valg av miljøvennlig reise. Hvor stor andel av arbeidsreisene som skjer med bil eller kollektivt er i stor grad avhengig av kollektivtransporttilbudet, tilgang på fri parkering og lokalisering av arbeidsplassen. I en spørsmålsrunde etter innlegget ble spurt om hva som vil skje med handelsstanden ved bortfall av P-plasser. Øystein kunne opplyse at undersøkelser viser at nivået på husleien er avgjørende for hvilken type forretning som kan overleve. God tilgang på P-plasser betyr lite i en slik sammenheng. Analysene til Øystein underbygger i stor grad filosofien om den nederlandske ABCpolitikken.
5 Institusjonelle rammebetingelser Arild Hervik Høgskolen i Molde: Med utgangspunkt i Bergenspakken ga Arild Hervik en innføring i samfunnsøkonomiske betraktninger på drivkreftene i transportutviklingen. Hvordan bør det tenkes når det settes inn tiltak for å oppnå at samfunnsøkonomiske krefter styrer utviklingen. Innledningsvis slo han fast at bompengefinansiering er kommet for å bli, og mente klart at kommunene burde få langt bedre kontroll på bruken av bompengemidlene. Så sveipet han innom parkeringsselskap, tilskudds-/belønningsordninger og forsøksordning i byforvaltningen. I dagens system skjer utviklingen gjennom fritt brukervalg og brukernes betalingsvillighet. I et samfunnsøkonomisk riktig system skal alle priser som brukerne stilles overfor avspeile de samfunnsøkonomiske kostnader ved valget. I en slik modell vil beslutning om investeringer følge av at markedets betalingsvillighet for en transportmåte overstiger de marginale kapasitetskostnadene nytte/kost. Om dette skjer vil det oppnås et velferdsøkonomisk optimalt transportsystem. ( Systemet fungerer ikke balansert i dag blant annet fordi bilen påføres for lite miljøkostnader). I et korrekt priset system vil markedet få signaler fra det frie brukervalget i forhold til tiltak. I en køsituasjon vil eksempelvis markedet velge peak load pricing. Det innebærer at prisene varierer i takt med etterspørselen over døgnet. For kollektivtransporten vil det innebære høyere priser i rushtiden og lavere priser når det er ledig kapastet utenom rushtiden. (Dessverre vil det virke mot sin hensikt fordi det er et politisk uttalt ønske om at kollektivtransporeten skal ta veksten i biltrafikken. Det er snarere ønskelig å stimulere til mer kollektivtransport i rushtiden nettopp for å redusere køer, kork og kaos på vegnettet. Andre incitamenter vil være å innføre nasjonale tilskuddsordninger der eksempelvis en lokal egenandel på 25 % vil utløse statlige andeler på 75 %. Ved en slik ordning vil de lokale myndigheter strekker seg langt for å få mest mulig ut av pengene. Slike ordninger kan være gnisten som tenner en prosess som kan utvikles til et riktig priset marked der det oppstår investeringer når markedets betalingsvillighet overstiger de marginale kapasitetskostnadene. For øvrig er det alltid slik at first best-tiltak er langt mer virkningsfullt enn å satse på second best-tiltak. For forholdet mellom bil og kollektiv innebærer det at virkemiddel direkte rettet mot bilen er langt mer virkningsfulle enn tiltak rettet inn mot forbedret kollektivtransport. Et siste hjertesukk fra Arvid Hervik var at subsidiemodellen som brukes for å beregne rammetilskudd til kollektivtransporeten i svært liten grad bygger opp under kollektivtransport i storbyene. Fokus er i større grad rettet mot distrikter og et minimumstilbud av kollektivtransport.
6 I oppsummeringen ble det likevel antydet at vi beveget oss i retning av et stadig bedre organisatorisk system der den enkelte kommune overtar stadig mer av ansvaret, noe han ser som positivt. Lover og forskrifter som hindringer for de gode løsninger Nils Fearnley Transportøkonomisk institutt Nils Fearnley gjennomgikk en rekke eksempler fra gang-/sykkelveger, sykkelfelt, varelevering og skattesystem i forhold til bilparkering. Han la vekt på å beskrive situasjoner. Vi har uten tvil en rekke kuriositeter som spesielle hos oss. En påstand var at det ofte var stor forskjell mellom lovens bokstav og den enkeltes praksis. Det innebærer ikke uventet at faren for å gjøre ulovligheter er større dersom lovene strider mot vår oppfattelsen av hva som er riktig. Foredraget var en innføring i en rapport som skrives om temaet. Så snart den er ferdig blir den lagt ut på Vegpakke Tønsberg Utfordringer knyttet til samordning av kollektivtransport gang og sykkel. Marit Synnes Lindseth Statens vegvesen Region sør Marit innledet som eventyr med Det var en gang en Tønsbergpakke. Den var delt i to faser. Fase 1 inneholdt oppstart av en ringveg nord for byen og lokal g-/s-veg på Nøtterøy. Anleggene er påbegynt og fullføres. Andre fase i Tønsbergpakka omfatter fullføring av ringveg nord, en kraftig oppgradring av kollektivtransportsystemet blant annet med pendelruter gjennom sentrum og utvidelse av gang-/sykkelvegnettet. Fase 2 ble nedstemt i folkeavstemming i sommer. Tross mange og seriøse utredninger er det ikke politisk vilje til å gå videre fra planlegging til utførelse. Sykkelbyen Odense Helhetlig tilrettelegging for persontransport. Troels Andersen Odense kommune Historien er om en by med sykkelandel økende over tid til 25 % i dag. Etter 1999 rekrutteres 50 % av de nye syklistene fra tidligere bilister. Økonimisk bistand i arbeidet er 20 mill kr fra staten, som tilskudd til Danmarks nationale cykelby i perioden I årene etterpå har markedsføringen som sykkelby fortsatt. Resultatene så langt er 20 % færre ulykker enn i 1999 og en befolkning i byen som er tillagt 2131 leveår. Det spares inn 33 mill kr årlig på helsebudsjettet. I en sammenligning mellom Tønsberg og Odense an det bemerkes at utbyggingen av sykkelvegnettet i Odense skjedde fortløpende fra 1976, mens andelen syklister fortsatt var høy. For Tønsberg skjedde dette først etter Sykkelandelen i Tønsberg er omtrent 6%.
Ny urban livsstil - reiser og aktiviteter i storbyområder
Ny urban livsstil - reiser og aktiviteter i storbyområder Randi Hjorthol rh@toi.no Transportøkonomisk institutt Fagkonferanse om Transport i by 19. september Historisk skepsis til storbyliv i Norge Uegnet
DetaljerStorbyer i utakt med Klimameldingen
Biltrafikken skal reduseres kraftig, men: Storbyer i utakt med Klimameldingen Av Bård Norheim og Katrine Kjørstad Norheim er daglig leder i Urbanet Analyse og medlem av MD s faglige råd for bypolitikk.
DetaljerByreiser sett med fugleperspektiv
Byreiser sett med fugleperspektiv Statens vegvesen Fagkonferanse om transport i by Mandag 19. september 2005 Øystein Engebretsen, TØI Eller en romlig analyse av reisevaner i by basert på bruk av 1. Reisevaneundersøkelser
DetaljerTransport i by 19. september 2005. Vegpakke. Tønsberg. Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel
Transport i by 19. september 2005 Vegpakke Tønsberg Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel Helhetlige transportløsninger Definere klare mål/strategier Kollektivtrafikk og
DetaljerHvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene?
Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene? Om bidrag til det fra areal- og transportplanlegging i byområdene våre; Framtidens byer av Dr.ing Tor Medalen, Asplan Viak Målene for reduksjon av klimagassutslipp
DetaljerByreiser. Sammendrag:
Forfatter: Øystein Engebretsen Oslo 2003, 69 sider Sammendrag: Byreiser Bakgrunn og formål Undersøkelsen inngår som en del i Vegdirektoratets etatsprosjektet Transport i by. Målet for dette etatsprosjektet
DetaljerKollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder. Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen
Kollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen Mye av kollektivtransport ruller på vegnettet Over 50 % av
DetaljerMyter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13.
Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13. november 2012 Agenda Dagens reisevaner og markedsandeler for kollektivtransporten Hvordan
DetaljerSamordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling
Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling Trondheim 27. januar 2015 Bård Norheim og Katrine N Kjørstad - PTA 534 % - Bil har stått for 78% av veksten Mangedobling
DetaljerPersontransport i europeiske byer
Persontransport i europeiske byer Rammebetingelser og utviklingstrekk Bård Norheim Innholdet i denne presentasjonen 1. Transportmiddelfordeling og bystruktur 2. Erfaringer med økt kollektivsatsing 3. Finansielle
DetaljerBystruktur og transport En studie av personreiser i byer og tettsteder
Sammendrag: Bystruktur og transport En studie av personreiser i byer og tettsteder TØI rapport 1178/11 Forfattere: Øystein Engebretsen og Petter Christiansen Oslo 11, 64 sider I byområder er reisemønster
DetaljerKollektivtransportens finansieringsbehov:
Kollektivtransportens finansieringsbehov: Er løsningen mer av det samme, eller finnes det mer effektive måter å finansiere kollektivtransporten på? Bård Norheim Befolkningsvekst og transportbehov 9 største
DetaljerAreal- og transportutvikling for miljøvennlige og attraktive byer
Areal- og transportutvikling for miljøvennlige og attraktive byer Seminar: Hvordan redde verden der du bor? Naturvernforbundet, Oslo, 10. mars 2018 Aud Tennøy PhD By- og regionplanlegging Forskningsleder
DetaljerHvorfor bør vi implementere rushtidsavgift i norske byer?
Hvorfor bør vi implementere rushtidsavgift i norske byer? Morten Welde Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet Den kloke tegning 2013 Gardermoen 23-24. oktober 1 Disposisjon 1. Transportutfordringer
DetaljerMÅL OG STATUS Skien 2.-3.april 2014. Bård Norheim Katrine N Kjørstad
MÅL OG STATUS Skien 2.-3.april 2014 Bård Norheim Katrine N Kjørstad Mål og utfordringer Mål Være et alternativ til bil (miljømålsetting) Gi effektiv trafikkavvikling (økonomi) Gi et tilbud de som ikke
DetaljerKollektivtransport i by - Marked, strategi og muligheter Bård Norheim Urbanet Analyse
Kollektivtransport i by - Marked, strategi og muligheter Bård Norheim Urbanet Analyse Utfordringsbildet Høy befolkningsvekst gir høy transportvekst Ca 1,6 millioner flere reiser per dag i 2030 enn i dag
DetaljerUtfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier
Utfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier Innlegg for kontrollutvalget for de fire vestlandsfylkene, Hotell Thon Opera 19.03.2013 Avdelingsleder Frode Longva, TØI flo@toi.no Vi blir flere,
DetaljerSamordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling
Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling Tromsø 20.november 2014 Bård Norheim og Katrine N Kjørstad Kort om presentasjonen God kunnskap om sammenhengen
DetaljerSamordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling
Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling Oslo 3.desember 2014 Bård Norheim og Katrine N Kjørstad Kort om presentasjonen God kunnskap om sammenhengen mellom
DetaljerHva bør byene vektlegge når de skal fremme miljøvennlig transport? Erfaringer med belønningsordningen.
Hva bør byene vektlegge når de skal fremme miljøvennlig transport? Erfaringer med belønningsordningen. Alberte Ruud, Urbanet Analyse Fremtidens byer, verksted areal og transport 22. august 2008 Belønningsordningen
DetaljerReisevaner mulig å endre!
Reisevaner mulig å endre! Erfaringer fra Bergen Fagsjef Rune Herdlevær, Bergen kommune Før tusenårsskiftet ble det etter hvert klart at den foreskrevne medisin for å bidra til en bærekraftig utvikling
DetaljerParkeringstilbudet ved bolig og arbeidsplass. Fordelingseffekter og effekt på bilbruk og bilhold i byer og bydeler
Sammendrag: Parkeringstilbudet ved bolig og arbeidsplass. Fordelingseffekter og effekt på bilbruk og bilhold i byer og bydeler TØI rapport 1439/015 Petter Christiansen, Øystein Engebretsen og Jan Usterud
DetaljerKollektivtransportens potensial i byområdene. Bård Norheim
Kollektivtransportens potensial i byområdene Bård Norheim Kort om presentasjonen 1) Strategier for å møte befolkningsutviklingen 2) Strategier for økt kollektivtransport 3) Behov for målrettet arealplanlegging
DetaljerHvordan kan nullvekstmålet finansieres? En analyse av politikernes preferanser. Frokostseminar 22.mai 2019
Hvordan kan nullvekstmålet finansieres? En analyse av politikernes preferanser Frokostseminar 22.mai 2019 MISSUM-prosjektet Analysere statlige insentivordninger for mer bærekraftig bytransport Stadsmiljøavtaler
DetaljerSamordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling
Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling Bergen 20. januar 2015 Bård Norheim og Katrine N Kjørstad UTVIKLINGEN I REISEAKTIVITET OG TRANSPORTMIDDELBRUK -
DetaljerRegionale areal og transportplaner som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler
Regionale areal og transportplaner som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler Nettverkssamling Oslo 1. desember 2014 Bård Norheim Bymiljøavtaler Bakgrunn Byene vokser kraftig Staten klarer ikke å finansiere
DetaljerOversikt over effekter av køprising med fokus på lang sikt
Oversikt over effekter av køprising med fokus på lang sikt James Odeck, Vegdirektoratet og Norges teknisk-naturvitensskapelig universitet (NTNU), Norge 1 Disposisjon 1. Hva er problemet med køer? 2. Hva
DetaljerSykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet
Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelen det mest miljøvennlige kjøretøyet Og det eneste transportmiddelet
DetaljerNye mål for sykkelandel i byer
Nye mål for sykkelandel i byer - hvordan jobbe for å nå disse målene? Samling for sykkelbyene i Region sør Kongsberg 25. oktober Solveig Hovda, Statens vegvesen, Region sør Nye mål for sykkelandeler Fra
DetaljerTallfesting av hvordan arealbruk og transportsystem påvirker omfanget av biltrafikk i byområder
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Tallfesting av hvordan arealbruk og transportsystem påvirker omfanget av biltrafikk i byområder Tore Leite Planavdelingen, byutviklingsseksjonen Fellesprosjektet
DetaljerMobilitet, helhetlig transportsystem og rolledeling
Mobilitet, helhetlig transportsystem og rolledeling Sari Wallberg, Vegdirektoratet Sara Brøngel Grimstad, Jernbanedirektoratet Nasjonal transportplan 2018-2029 1 Stortingsmeldingen om NTP 2018-2029 Hovedpunkter
DetaljerHvordan ser den perfekte bypakken ut? Bård Norheim
Hvordan ser den perfekte bypakken ut? Bård Norheim Finnes den perfekte bypakken??? «Myter og Fakta» «Vi vet hva som skal gjøres Nå er det bare å sette i gang?» «Behov for ulike doser medisin» Fra strategi
DetaljerKlimavennlige og attraktive byregioner Tiltak og styring i areal- og transportutvikling. Anders Tønnesen Transportøkonomisk institutt (TØI)
Klimavennlige og attraktive byregioner Tiltak og styring i areal- og transportutvikling Anders Tønnesen Transportøkonomisk institutt (TØI) Lik befolkningsmengde ulikt transportbehov Side Hvordan redusere
DetaljerBoområder og bilkjøring områdetyper for miljøvennlige arbeidsreiser
Sammendrag: Boområder og bilkjøring områdetyper for miljøvennlige arbeidsreiser TØI rapport 1458/15 Forfatter(e): Frants Gundersen og Randi Hjorthol Oslo 15 sider Reduksjon i bilbruk på arbeidsreisen i
DetaljerOM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ
OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ Om 20 år har Tromsøs befolkning økt fra 68.000 til 85.000 mennesker, og biltrafikken vil i samme tidsrom øke 20%. Dette krever både boligutbygging og smarte trafikktiltak.
DetaljerTrafikkveksten i de større byområdene skal tas av kollektivtransport, sykkel og gange et faglig sett rimelig mål?
Trafikkveksten i de større byområdene skal tas av kollektivtransport, sykkel og gange et faglig sett rimelig mål? Arvid Strand Transportøkonomisk institutt Kilder for all trafikkvekst som følge av befolkningsveksten
DetaljerBarns aktiviteter og daglige reiser i 2013/14
Sammendrag: Barns aktiviteter og daglige reiser i 213/14 TØI rapport 1413/21 Forfatter(e): Randi Hjorthol, Susanne Nordbakke Oslo 21, 88 sider Hvert fjerde barn i alderen 6-12 år kjøres til skolen av foreldre/foresatte,
DetaljerRVU Dybdeanalyser. Sammenhengen mellom transportmiddelvalg, transportkvalitet og geografiske kjennetegn
RVU Dybdeanalyser Sammenhengen mellom transportmiddelvalg, transportkvalitet og geografiske kjennetegn RVU seminar 30. august 2012 Bakgrunn og formål Formål: utvikle en modell for å analysere potensial
DetaljerArbeidsreiser til Nydalen. Eksempelet BI
Sammendrag: Arbeidsreiser til Nydalen. Eksempelet BI TØI rapport 48/2014 Forfatter(e):Randi Hjorthol, Tom Erik Julsrud, Liva Vågane Oslo 2014, 47 sider Ansatte og studenter ved Handelshøyskolen BI i Nydalen
DetaljerHvordan realisere effektive og miljøvennlige transportløsninger i storbyene?
Hvordan realisere effektive og miljøvennlige transportløsninger i storbyene? Bymiljøavtaler og andre statlige virkemidler ALBERTE RUUD Statens vegvesen Vegdirektoratet NTP-sekretariatet Frokostmøte Analyse
DetaljerNasjonal transportplan - Sykkelsatsing
Nasjonal transportplan - Sykkelsatsing Sykkelbynettverket - Region sør 18.-19. mars 2015 Marit Espeland Nasjonal sykkelkoordinator Statens vegvesen Vegdirektoratet Nasjonal sykkelstrategi 2014-23 Budskap:
DetaljerFINANSIERING AV KOLLEKTIVTRANSPORTEN Oslo 3. desember Bård Norheim
FINANSIERING AV KOLLEKTIVTRANSPORTEN Oslo 3. desember 2014 Bård Norheim FINANSIERINGSKILDER Finansiering av kollektivtransporten Bypakker Ordinære tilskudd Belønningsordningen Bymiljøavtaler 7 % 11 % 49
DetaljerByutvikling Lillehammer Samling 2. 22.10.14. Muligheter for å løse transportutfordringene i Lillehammer? Njål Arge njal.arge@civitas.
Byutvikling Lillehammer Samling 2. 22.10.14 Muligheter for å løse transportutfordringene i Lillehammer? Njål Arge njal.arge@civitas.no Utfordringer fra Samling 1 Ny E6 og kopling mellom Strandtorget og
DetaljerHvorfor tilgjengelighetsanalyser? ATP-modellen styrker/ svakheter og bruksområder. Transportanalyser i byområder
Hvorfor tilgjengelighetsanalyser? ATP-modellen styrker/ svakheter og bruksområder Transportanalyser i byområder Hvorfor tilgjengelighetsanalyser? Transportanalyser i byområder Tilgjengelighet Tilgjengelighet
DetaljerKøprising et positivt virkemiddel? James Odeck Vegdirektoratet/NTNU
Køprising et positivt virkemiddel? James Odeck Vegdirektoratet/NTNU 15.09.2014 2 1. Hva er problemet med køer? Køer oppstår i rushtiden og skaper følgende problemer: Luftforurensning og støy og dermed
DetaljerMyter og fakta om køprising
Myter og fakta om køprising James Odeck Vegdirektoratet/NTNU 1 Problemstillingen 1. Fagfolk er enig om at køprising en effektiv måte å redusere køer i rushtiden og derigjennom redusere miljøulempene trafikken
DetaljerKlimameldingen/NTP Problemstillinger gjennom forpliktende avtaler
Bakgrunn: Klimameldingen/NTP 1. Kollektivtransport og gang/sykkel skal ta transportveksten 2. Gi kollektivtransporten en viktig plass i NTP 3. Øke statens bidrag til fylkeskommunal kollektivtransport gjennom
DetaljerBruk av ATP-modellen i sykkelplanlegging. Kari Skogstad Norddal Asplan Viak
Bruk av ATP-modellen i sykkelplanlegging Kari Skogstad Norddal Asplan Viak Litt om ATP-modellen.. ATP-modellen beskriver sammenhengen mellom arealbruk og transport Beregner trafikantenes framkommelighet
DetaljerSykkelbynettverket - Region vest mai 2015
Foto: Marit Espeland Sykkelbynettverket - Region vest 6.-7. mai 2015 Nasjonal transportplan - Sykkelsatsing Marit Espeland Nasjonal sykkelkoordinator, Statens vegvesen Vegdirektoratet 29.01.2016 Nasjonal
DetaljerByvekstavtaler og bygdepakker - løsninger for mindre steder? Anders Tønnesen Transportøkonomisk institutt (TØI)
Byvekstavtaler og bygdepakker - løsninger for mindre steder? Anders Tønnesen Transportøkonomisk institutt (TØI) Konsentrasjon rundt landets største byområder Følgende statlige satsinger har alle vært avgrenset
DetaljerKollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse
Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg Katrine Kjørstad Urbanet Analyse Strasbourg Nord-øst i Frankrike Byen har 270.000 innbyggere
DetaljerTransportløsninger for et mer attraktivt sentrum Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg
Transportløsninger for et mer attraktivt sentrum Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg Bård Norheim Urbanet Analyse Bakgrunn Markedsstrategi for en offensiv satsing på trikk og T-bane i Oslo? Problemstillinger
DetaljerKvantifisering i transportmodeller - KIT
Kvantifisering i transportmodeller - KIT Samordnet FoU-innsats i KMD (planavd.), KS og Vegdirektoratet. MÅL: Data- og metodegrunnlag for mer presis behandling av reiser til fots, på sykkel og kollektivt
Detaljer30. november 2009. Brukernettverksmøte ATP-modellen 2009
30. november 2009 Brukernettverksmøte ATP-modellen 2009 Program 10.00 10.15 Velkommen v/ Jan Martinsen SVV 10.15 11.00 Om ATP-modellen v/ Kari Skogstad Norddal 11.00 11.30 Klimanøytral bydel Brøset v/
DetaljerTransport og reisevaner i Mjøsbyen. Paul Berger Staten vegvesen
Transport og reisevaner i Mjøsbyen Paul Berger Staten vegvesen Hva er framtidens transportløsninger? Utfordringer fra samlingene: For lang reisetid med kollektivtransport, særlig mellom byene For dårlig
DetaljerTransportmodellberegninger og virkemiddelanalyse for Framtidens byer
Sammendrag: TØI-rapport 1123/2011 Forfattere: Anne Madslien, Christian Steinsland Oslo 2011, 75 sider Transportmodellberegninger og virkemiddelanalyse for Framtidens byer Transportmodellberegninger viser
DetaljerKollektivtrafikk, veiutbygging eller kaos? Scenarioer for hvordan vi møter framtidens
Kollektivtrafikk, veiutbygging eller kaos? Scenarioer for hvordan vi møter framtidens transportutfordringer Alberte Ruud, Urbanet Analyse Fagseminar 25. mai 2011, NHO Transport Bakgrunn og tema for prosjektet
DetaljerSamfunnsøkonomiske analyser for kollektiv- gang- og sykkel. Bård Norheim
Samfunnsøkonomiske analyser for kollektiv- gang- og sykkel Bård Norheim Kollektivtransportens samfunnsmessige betydning Kilde :Østmoe m fl 1984 Trafikantenes nytte av et bedre tilbud Dimensjoneringskostnadene
DetaljerReisevaner i Region sør
1 Om Reisevaneundersøkelsen Den nasjonale Reisevaneundersøkelsen (NRVU2005) ble gjennomført i perioden januar 2005 til februar 2006. I denne brosjyren presenterer vi hovedresultatene for Region sør som
DetaljerNasjonal sykkelstrategi hvordan få flere til å sykle?
Nasjonal sykkelstrategi hvordan få flere til å sykle? Hvordan skal vi få til å øke andel syklister fra 4% til 8%? Hvilken strategi skal velges og er vi på vei mot målet? Tekna: Transport- og trafikkanalyser
DetaljerHva skjer på sykkel i Region midt?
Hva skjer på sykkel i Region midt? Sykkelbynettverket - Samling for Region midt Trondheim 4. oktober 2016 Tore Kvaal, Statens vegvesen Regional samling i sykkelbynettverket Møteplass for å: Presentere
Detaljerstat, fylkeskommune og kommune Forpliktende samarbeid mellom transportutvikling i byregionene for bærekraftig areal- og
Forpliktende samarbeid mellom stat, fylkeskommune og kommune for bærekraftig areal- og transportutvikling i byregionene Ragnar Evensen, Teknisk Direktør Eksempel fra Kristiansandsregionen Areal- og transportprosjektet
DetaljerIntro om ATP-modellen
Intro om ATP-modellen Kari Skogstad Norddal ATP-modellen: (Areal- og transportplanleggingsmodellen) Metode for samordnet areal- og transportplanlegging Modell / verktøy for: analyser og planlegging tilrettelegging
DetaljerPolitikk for en miljøvennlig bytransport
Side 1 Politikk for en miljøvennlig bytransport Møteleder: Andreas Hompland 13:00 Hva trengs for en miljøvennlig bytransport? Eksempel på tiltak og virkemidler Anne Marstein Rambøll AS 13:45 En samtale
DetaljerSamfunnseffektiv kollektivtransport? En analyse av utviklingen i sju norske byer
TØI rapport 508/2001 Forfattere: Erik Carlquist og Nils Fearnley Oslo 2001, 84 sider Sammendrag: Samfunnseffektiv kollektivtransport? En analyse av utviklingen i sju norske byer Bakgrunn og problemstilling
DetaljerBefolkningsutvikling og byutvikling: Hvilke utfordringer står transportsektoren overfor?
Befolkningsutvikling og byutvikling: Hvilke utfordringer står transportsektoren overfor? Data fra den nasjonale reisevaneundersøkelsen (RVU) 2009 Konferansen om miljøvennlig bytransport 28.02.13 Tempo/CIENS/TØI
DetaljerBruk av ATP-modellen i sykkelplanlegging
Bruk av ATP-modellen i sykkelplanlegging Øyvind Dalen Asplan Viak Litt om ATP-modellen.. ATP-modellen beskriver sammenhengen mellom arealbruk og transport Beregner trafikantenes framkommelighet i transportsystemet
DetaljerATP-modellen. Øyvind Dalen Asplan Viak AS
ATP-modellen Øyvind Dalen Asplan Viak AS Om ATP-modellen Både en metode og et analyseverktøy: o En metode for å vise sammenhengen mellom arealbruk, transportbehov og transporttilbud o Et verktøy for: -
DetaljerHvilke typer innfartsparkering kan gi reduserte klimagassutslipp?
Sammendrag: Hvilke typer innfartsparkering kan gi reduserte klimagassutslipp? TØI rapport 1366/2014 Forfatter(e): Jan Usterud Hanssen, Aud Tennøy, Petter Christiansen, Kjersti Visnes Øksenholt Oslo 2014,
DetaljerBypakker basert på forpliktende avtaler
Bypakker basert på forpliktende avtaler Hva er fallgruvene? Veien videre nå? Bård Norheim Bakgrunn: Klimameldingen Kollektivtransport og gang/sykkel skal ta transportveksten Gi kollektivtransporten en
DetaljerBergen utfordringer og løsninger for samferdsel. Byrådsleder Monica Mæland
Bergen utfordringer og løsninger for samferdsel Byrådsleder Monica Mæland Antatt befolkningsvekst i Bergensregionen KVU for transportsystemet i Bergensområdet, Statens vegvesen 2011 Bergensprogrammet 31.
DetaljerBæringenes reisevaner
Bæringenes reisevaner Tre av fire reiser foregår innenfor kommunens grenser. Bilandelen er høy, også på de korte reisene. Sykkelandelen er lav, men høyest blant unge. Nesten seks av ti reiser i løpet av
DetaljerKompakte byer og lite bilbruk? Reisemønster og arealbruk
Sammendrag: Kompakte byer og lite bilbruk? Reisemønster og arealbruk TØI rapport 1505/2016 Forfattere: Petter Christiansen, Frants Gundersen og Fredrik Alexander Gregersen Oslo 2016 55 sider Siden 2009
DetaljerKollektivtransporten i
Kollektivtransporten i Grenland Hvor står vi? Hva vil vi? Muligheter Utfordringer Status hvor står vi? Reisevaner: Godt over 50 % av turene våre er som bilfører Kollektivtransport benyttes for ca 1 av
Detaljerfordoble antall kollektivreiser?
Hvordan skal kollektivbransjen fordoble antall kollektivreiser? Bård Norheim Urbanet Analyse Positivt klima for endring Klimautfordringer og miljøproblemer kan ikke løses uten et attraktivt kollektivtilbud
DetaljerSyklistenes verdsetting av tid hvordan planlegge for framtidens syklister? v/ Ingunn Ellis, Urbanet Analyse Urbanet Analyses jubileumskonferanse 2016
Syklistenes verdsetting av tid hvordan planlegge for framtidens syklister? v/ Ingunn Ellis, Urbanet Analyse Urbanet Analyses jubileumskonferanse 2016 FoU-prosjektet «Målrettede sykkeltiltak i norske byer»
DetaljerReisevaner i et 25-års perspektiv trender og drivkrefter
Reisevaner i et 25-s perspektiv trender og drivkrefter Seminar Samferdselsdepartementet 30.august 2012 Randi Hjorthol, Transportøkonomisk institutt rh@toi.no Hvorfor reiser vi? Fordi vi må tidsmessig og
DetaljerMiljøeffekter av sentral knutepunktutvikling
Miljøeffekter av sentral knutepunktutvikling Romkonferansen 2014 Aud Tennøy PhD By- og regionplanlegging Forskningsleder Kollektivtrafikk, areal- og transportplanlegging, TØI Hva er transport- og miljøeffektene
DetaljerINFORMASJON OM BYPAKKE TØNSBERG-REGIONEN. Gatebruksplan for Tønsberg sentrum et delprosjekt i Bypakka
INFORMASJON OM BYPAKKE TØNSBERG-REGIONEN Gatebruksplan for Tønsberg sentrum et delprosjekt i Bypakka April 2016 Hvorfor Bypakke Tønsberg-regionen? Bypakka ble etablert for å planlegge og anlegge et helhetlig
DetaljerFramtidens transportutfordringer for norske byområder Nasjonale myndigheters rolle og virkemidler
Framtidens transportutfordringer for norske byområder Nasjonale myndigheters rolle og virkemidler ALBERTE RUUD Statens vegvesen Vegdirektoratet NTP-sekretariatet Foto: Knut Opeide 9. april 2015 Foto: Knut
DetaljerByvekstavtaler og arealplanlegging
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Byvekstavtaler og arealplanlegging Tore Leite, utredningsleder, Planavdelingen/byutviklingsseksjonen Bakgrunn for byvekstavtaler og byutviklingsavtaler Befolkningsveksten
DetaljerReisens opplevelse og tilgjengelighet for alle. Guro Berge Statens vegvesen Vegdirektoratet Norge
Reisens opplevelse og tilgjengelighet for alle Guro Berge Statens vegvesen Vegdirektoratet Norge Prinsipper for den attraktive byen Byen skal være tilgjengelig Å transportere seg skal være en god opplevelse
DetaljerArbeidsreiser til Linderud. Eksempelet Siemens
Sammendrag: Arbeidsreiser til Linderud. Eksempelet Siemens TØI rapport 1288/213 Forfatter(e): Randi Hjorthol, Tom Erik Julsrud, Liva Vågane Oslo 213, 4 sider Så mange som 68 prosent av de ansatte på Siemens
DetaljerHva sier reisevanene oss?
Hva sier reisevanene oss? 21.03.18 Søknad om hurtiggående passasjerbåt Gjøvik- Hamar Morgendagens mobilitet: Hva er driverne? Urbanisering Folk flytter til byer og lever urbane liv Digitalisering Nye
Detaljer1. Revidert bymiljøavtale
1. Revidert bymiljøavtale 2018 29 Gjeldende avtale 2016-2023: Det åpnes for å vurdere en eventuell reforhandling av bymiljøavtalen etter at Nasjonal transportplan for perioden 2018 2029 er lagt fram. Ved
DetaljerFYLKESKOMMUNENS ROLLE
FYLKESKOMMUNENS ROLLE Jo Viljam Drivdal Leder - bymiljøavtale Faglig bakgrunn På privaten Agenda Kort introduksjon av dagens ordning med bomfinansiering Bymiljøavtale: Bakgrunn / status Utfordringer Fylkeskommunens
DetaljerArealplanlegging og reisevaner
Fokus på Østlandet - mest Oslo tettsted, men også tall fra andre storbyområder i landet Arealplanlegging og reisevaner Byutvikling og transport utfordringer i Østlandsområdet Utfordring: Forventet tettstedsvekst
DetaljerHvordan økonomi påvirker klimapolitikken i byene. Anders Tønnesen Transportøkonomisk institutt (TØI)
Hvordan økonomi påvirker klimapolitikken i byene Anders Tønnesen Transportøkonomisk institutt (TØI) PhD-prosjekt basert på dybdestudier i fire norske byer Trondheim, Drammen, Bodø og Porsgrunn Kilder 51
DetaljerSkaper regionforstørring mer transportarbeid? Hvilke resultater gir dagens planlegging? Katrine N Kjørstad Kristiansand
Skaper regionforstørring mer transportarbeid? Hvilke resultater gir dagens planlegging? Katrine N Kjørstad Kristiansand 17.6.2014 Innhold Utviklingen i reiseaktivitet og transportmiddelbruk Dagens planer:
DetaljerStrategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen. Bård Norheim Urbanet Analyse 4. November 2010
Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Bård Norheim Urbanet Analyse 4. November 2010 Kort om presentasjonen Utfordringer i Buskerudregionen Mulige strategier for kombinert virkemiddelbruk
DetaljerMiljøpakken Trondheim: lavere klimagassutslipp kortere bilkøer mindre trafikkstøy. NVF Transport i byer: Seminar Reykjavik 22.-23.
NVF Transport i byer: Seminar Reykjavik 22.-23. september 2014: «Endring av reisevaner» Miljøpakken Trondheim: lavere klimagassutslipp kortere bilkøer mindre trafikkstøy Eva Larsen Statens vegvesen Region
DetaljerLokalisering og knutepunktutvikling. Eva Gurine Skartland Marianne Knapskog
Lokalisering og knutepunktutvikling Eva Gurine Skartland Marianne Knapskog Helt på jordet? Kilde:dronefoto.no Side 2 Eller helt etter boka? Side 3 Kvaliteten på transportsystemene Biltrafikk-mengder Reiseatferd
Detaljer1.1 Sykkelprioritering i trafikksignaler
1.1 Sykkelprioritering i trafikksignaler 1.1.1 Omfang Prioritering i trafikksignaler gjennomføres først og fremst for å fremme visse kjøretøygrupper i trafikken som kollektivtrafikk, gods eller utrykningskjøretøy.
DetaljerMiljøpakken. Satsing på sykkel. Trondheim. ATP-nettverksamling Kristiansand. Ivar Arne Devik
Miljøpakken Satsing på sykkel Trondheim ATP-nettverksamling Kristiansand Ivar Arne Devik Fordeling Veg: 3,64 mrd: Fullføre hovedvegnett og avlastende vegnett Kollektivtransport: 2,03 mrd + 370 mill i belønningsmidler:
DetaljerHvordan reagerer bilister på høyere parkeringsavgifter? Resultater fra en litteraturstudie samt virkninger av parkeringsavgift i Vegdirektoratet
Hvordan reagerer bilister på høyere parkeringsavgifter? Resultater fra en litteraturstudie samt virkninger av parkeringsavgift i Vegdirektoratet Nils Fearnley og Petter Christiansen naf@toi.no pch@toi.no
DetaljerDen nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009
Den nasjonale reisevaneundersøkelsen Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 9 Gjennomføres hvert fjerde år første gang i 19 Transportøkonomisk institutt (TØI) har vært faglig ansvarlig for alle undersøkelsene
DetaljerEr gratis kollektivtransport mulig, eller fører det til et dårligere tilbud? Alberte Ruud Polyteknisk forening 2 /2 / 12
Er gratis kollektivtransport mulig, eller fører det til et dårligere tilbud? Alberte Ruud Polyteknisk forening 2 /2 / 12 NULLTAKST Er det en motsetning mellom nulltakst og tilbudsforbedringer? Det avhenger
DetaljerArbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger
Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger KVU for transportsystemet i Hønefossområdet Januar 20150 Notat: Byutvikling og regionale virkninger Byutvikling og regionale virkninger er et samlebegrep
DetaljerVINTERSYKLINGSKAMPANJE 2017/2018 RAPPORT
VINTERSYKLINGSKAMPANJE 2017/2018 RAPPORT BÆRUM KOMMUNE INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Bakgrunn...3 2. Om respondentene...4 - Kjønn - Alder og hovedbeskjeftigelse - Tilgang til bil - Tidligere erfaring med vintersykling
DetaljerKlimagassregnskap for transport på områdenivå ATP - modellen. Randi Harnes Vegdirektoratet
Klimagassregnskap for transport på områdenivå ATP - modellen Randi Harnes Vegdirektoratet ATP-modellens bruksområder Lokaliseringsanalyser Analyser av endringer i transporttilbud Trafikkanalyser Supplement
Detaljer