Vedlegg til kommuneplanens arealdel : Vurdering av private innspill om endret arealbruk

Transkript

1 Vedlegg til kommuneplanens arealdel : Vurdering av private innspill om endret arealbruk Vedtatt planprogram gir noen føringer om vurdering av private innspill: Aktuelle kriterier for å vurdere innspill om nye utbyggingsområder for bolig er: Bærekraft Nærhet til service- og tjenestetilbud, forretninger og sosiale møteplasser Nærhet til skole og barnehage. Skolevegen skal være trygg for gående og syklende Nærhet til kollektivtilbud, kollektivknutepunkt eller kollektivruter Gode forbindelser til friområder/lekeplasser i nærområdet samt til friluftsområder Mulighet for å fortette/omforme allerede bebygde arealer innenfor byvekstgrensa og i grendesentrene og gi arealene en høy utnyttelse Mulighet for miljøinnovasjon, økosamfunn/økolandsby, kollektive boformer og hagebruk/parselldyrking Hensyn til dyrka mark, kulturlandskap og naturmiljø I utgangspunktet skal dyrka mark unngås. Prosjekter som legger til rette for økt matproduksjon kan vurderes Ikke i konflikt med viktige natur-, kultur- og friluftsområder God infrastruktur (teknisk) Muligheter for tilfredsstillende løsninger og påkobling til teknisk infrastruktur (veg, vann, avløp, strøm, bredbånd) Markedsinteresse Attraktive boområder Gjøre det attraktivt å flytte til kommunen. Konkurransedyktig Andre Egnet i forhold til sol, utsikt og lokalt klima Være tilpasset landskapet Ikke utsatt for støy over anbefalte retningslinjer Ikke utsatt for ras, flom, radon, elektromagnetisk stråling m.m. 1

2 For alle private innspill er det kjørt en områdeanalyse, der det er sjekket om det er treff i kartdatabaser på ulike tema. Områdeanalysene er tilgjengelige sammen med innspillene (brev og vedlegg) her: 2

3 1,1 Vang Almenning St.Olav sør. Ønsker omdisponering fra LNF til fritidsbebyggelse - nytt hytteområde som utvidelse av etablert hyttefelt Forslag berører skogsmark av lav og middels bonitet, sør øst for dagens hyttefelt på St. Olav. Området har i følge beitekartlegging mindre godt til godt beite for storfe og sau. I dag foregår det aktiv seterbruk på Måsætra. sfaglig vurdering av tiltaket: Tiltaket vil medføre noe nedbygging av de samla beiteressursene i Vang almenning, men kan aksepteres landbruksfaglig siden området ligger nært et allerede etablert hyttefelt. Det bør derfor være en god buffersone mellom setergrenda og hyttefeltet. Fra Gåsbu er det privat veg inn til området. Miljø og planfaglig anbefaling Va-rammeplan skal inngå i alle reguleringsplaner. Prinsippløsninger for valg av vann- og avløpsløsninger må gå fram her. Det bør settes krav til at hytter som eksiterer i området fra før, også må inngå i løsningene. Nye hytteområdet må planlegges med innlagt vann og omfattes av utslippstillatelse. Ved samlet plan eller en rammeplan for vann og avløp, bør det legges inn bestemmelser om at det skal være innlagt vann i hyttene. Tilknytning til offentlig avløpsnett er første prioritet. Veldig nær Måsætra naturbeitemark (C-verdi). Bør passe på at den ikke ødelegges. Samtidig fornuftig å flytte det planlagte hytteområdet nord for eksisterende hyttefelt til foreslått plassering i stedet. 1 registret SEFRAK bygg, og 1 ruin, revet eller utgått. Særlig høy radon i området. Hytteområdet på St. Olav kom inn i kommuneplanen for Det er nå foreslått å endre litt på denne planen ved å flytte gjenværende område fra nord for St Olav til lenger syd. Det vurderes som relativt lite konfliktfylt med hytteutbygging her, men avgrensning av området og oppfølging i reguleringsplan må håndtere de forhold som er nevnt over. Området foreslås tatt inn i planen som areal for fritidsbebyggelse. Det foreslås å beholde tidligere avsatt hytteområde nord for St.Olav som en reserve, selv om denne ligger mindre gunstig til mtp vann og avløp. 3

4 1,2 Vang Almenning Miljø og klima I fjellområdene nedenfor Stenfjellhytta Ønske om omdisponering fra LNF til fritidsbebyggelse med nytt hytteområde i nærområdet til Stenfjellhytta. NB: Vurderingen er dels gjort på bakgrunn av opprinnelig innspill. Revidert innspill som er innsendt i september-17 viser et mindre område. Opprinnelig forslag er trukket. Forslag berører skogsmark av lav og middels bonitet i området mellom Lageråkvislavegen og Stenfjellet. Området har i følge beitekartlegging mindre godt til godt beite for storfe og sau. Tiltaket vil medføre nedbygging av de samla beiteressursene i Vang almenning, men ut fra at utnyttelsesgraden av beiteressursene på eiendommen i dag ligger på om lag 40 % kan tiltaket aksepteres. Privat veg inn på området fra Gåsbu. Va-rammeplan skal inngå i alle reguleringsplaner. Prinsippløsninger for valg av vann- og avløpsløsninger må gå fram her. Kommunen bør sette krav til at hytter som eksisterer i området fra før også må inngå i løsningene. Nye hytteområdet må planlegges med innlagt vann og omfattes av utslippstillatelse. Ved samlet plan eller en rammeplan for vann og avløp, bør vi legge inn bestemmelser om at det skal være innlagt vann i hyttene. Tilknytning til offentlig avløpsnett er første prioritet. Naturkvalitene omkring de viktigste skiløypetraseene, utfartsmålene og serveringshyttene i Vangsåsen/Hedmarksvidda bør sikres for allmennheten. Stenfjellhytta er serveringshytte og utfartsmål både for de som trener og for barnefamilier på tur. Turmålet mister mye av sin verdi dersom det etableres hyggebebyggelse og vegsystem tett opptil. De store myrkjølene på Stenfjellet er Hamars «vidde» og en av Hamars sterke kvaliteter mtp attraktivitet, og ny hyttebebyggelse bør ikke legges helt opp mot det åpne myrlandskapet. Områdene omkring Stenfjellhytta og det sentrale løypenettet bør ut fra hensyn til friluftslivsinteressene i området ikke bygges ut. Nytt innspill fra Vang almenning fra september er mer begrenset og dermed bedre ut fra vurderingene over, men området er fortsatt trukket for langt opp i høyden og tett på Stenfjellhytta. Det burde vært supplert med illustrasjoner av landskapsvirkning av tiltaket. Ikke registrerte kulturminner Moderat til særlig høy radon i området. Vang almenning har fremmet forslag om utbygging her tidligere, men kommunen ønsket ikke dette og fikk almenningen til å heller se på hytteområde ved St. Olav. Dette ble innarbeidet i kommuneplan Området ved StOlav er nå snart utbygd. 4

5 Hytteutbygging i områdene over Måsætervegen opp mot de åpne myrkjølene vurderes som potensielt konfliktfylt i forhold til friluftslivsinteresser. Dersom det skal vurderes en utbygging høyere opp enn Måsætervegen, bør det settes en begrensning på ca kote 720 moh. Dette er omtrent samme høyde som de øverste hyttene på Budor/Svaenlia, og vil trolig ha en merkbar landskapsmessig effekt. Det foreslås at innspillet fra Vang almenning og forslag hvor hyttebebyggelsen begrenses til høyde 720 moh legges ut til offentlig høring som to alternative forslag. HHT har kommet med en uttalelse som er i tråd med planavdelingens foreløpige vurdering. 5

6 2,1 Vang Almenning Gåsbu hytteområde Justering av eks. hyttefelt, fra festetomter til eietomter samt noen flere hytter. Området er under regulering. Forslag berører etablert hytteområde på Gåsbu, ingen landbruksfaglige merknader til forslaget Miljø er og anbefaling Området ligger tett på fv.103 Gåsbuvegen. ÅTD 700, T-1442/2016 må legges til grunn ved.planlegging. Offentlig vann- og avløp ligger i rimelig nærhet? Teknisk løsning, inklusiv overvannshåndtering må avklares i rammeplan/reguleringsplan. Det må tas hensyn til buffersone til bekken og skiløype. Det er 17 automatisk fredet kulturminner innenfor området. Ikke spesielle merknader. Det meste av området har vært regulert tidligere. Det pågår reguleringsprosess for området som forventes avklart før kommuneplanen. Kommuneplanen justeres i tråd med ny regulering. 6

7 2,2 Hamar Trekkhundklubb (Sven Erik Teslo) Gåsbuområdet, Hundesportarena Ønsker å tilpasse plan til faktisk bruk av området. Jf tidligere møter og eposter, samt brev fra Hamar trekkhundklubb Miljø Ingen ny arealbruk i forhold til dagens situasjon. Ankomst via Gåsbuvegen (fylkesveg) og privat veg. VA-løsning må avklares i plan/rammeplan Viktig å huske at arenaen vil forstyrre dyreliv (og folk) i ganske vid omkrets dersom det er aktuelt å relokalisere arena. er Området er i plan fra 1997 (Bebyggelsesplan for Gåsbu luftsportsenter/ormsætermyra,) regulert til fellesanlegg med område for parkering, klubbhus, idrettsanlegg - luftsportarena og idrettsarena/hundesportarena. Innspillet dreier seg først og fremst om behov for å justere planbestemmelser for området. Det ligger en konflikt i at det er mye aktivitet knyttet til hundesportanlegget, og at nyere hyttebebyggelse ligger ganske tett opp til anlegget, slik at støy er blitt et problem. Kommunen har forstått det slik at det ofte er overnattinger ved anlegget, gjerne i bil/campingvogn, men også i klubbhuset ved stevner og lignende. Bestemmelsene i gjeldende reguleringsplan sier at Bygninger eller rom for overnatting tillates ikke. Kommunens vurdering er at overnattinger i klubbhuset er i strid med gjeldende reguleringsbestemmelser. På den annen side er det ikke overnattingen i seg selv som utgjør problemet her, men støy. Overnatting er ikke drevet som kommersiell virksomhet, og hundesportanlegget tilfører et positivt tilbud og aktivitet i området, med utøvere og anlegg i nasjonal og internasjonal klasse. Trekkhundklubben har foreslått å ta inn bestemmelser til kommuneplanen som åpner for noe ikke-kommersiell overnatting, se innspill. Vi har forståelse for at støyende aktivitet er konfliktfylt i forhold til naboskap med hytter. Det er Vang almenning som er grunneier i området der trekkhundklubben har holdt til, og forholdet har vært regulert 7

8 gjennom privat avtale. Hundekjøringsanlegget har inngått i reguleringsplan og vært i drift i lang tid, og slik sett burde det også være et forutsigbart naboskap for ny hyttebebyggelse. Slik vi er blitt kjent med saken ligger det ikke noen innlysende løsninger her, som begge parter kan akseptere. For Vang almenning er det ønskelig å trekke hundeaktiviteten lenger unna hyttene, mens for trekkhundklubben innebærer dette et stort økonomisk løft for å etablere nytt klubbhus og infrastruktur. En støyvoll mellom hytter og hundesportanlegg kunne også dempe støyproblemene. Det pågår for tiden en rettsak med bakgrunn i konflikten. Bestemmelser om overnatting og lignende hører primært hjemme på reguleringsplannivå, og for avklaring av videre aktivitet bør det fortrinnsvis utarbeides en ny reguleringsplan. Areal for idrettsformål vist i kommuneplanen gir rammer som er greie for en slik videre oppfølging i reguleringsplan. Ut fra den situasjonen som har oppstått synes det ikke aktuelt å endre arealformål i kommuneplanen før rettslig tvist er avgjort. Kommunen er positiv til å legge planmessig til rette for at trekkhundklubben kan fortsette aktiviteten med hundekjøring, med rammer som gir mulighet for utøvelse av aktiviteten. Evt kan dette innebære en løsning der hundesportanlegg med klubbhus trekkes noe lenger unna hyttene. Ut fra en planfaglig vurdering er det ikke noe i veien for å åpne for noe overnatting (bobil, campingvogn, klubbhus), så lenge det ikke er snakk om kommersiell drift, er knyttet til utøvelse av hundesport, og klubbhus er i tråd med tekniske krav til bygg med overnatting. Det må vurderes om det er mest hensiktsmessig i forhold til den situasjonen som har oppstått å tilrettelegge dette gjennom kommuneplanen eller ved en reguleringsendring. 8

9 2,3 Ole Nashaug 49/1 langs Gåsbuvegen, Øvre Vang Ønsker omdisponering fra LNF til bolig på et lite jorde (cirka 17,5 da.) Miljø Tiltaket innebærer nedbygging av 14 dekar dyrka mark og 5 dekar skogsmark beliggende mellom Gåsbuvegen og Kirkebyenga og vil medføre negative konsekvenser for landbruket sett i forhold til jordvernet og kan ut fra en landbruksfaglig vurdering ikke anbefales. messig er det en grei utvidelse av øvrig bebyggelse på Kirkebyenga og oppover mot Vangseter. Det er viktig med gode interne gangforbindelser mellom de ulike områdene. Behovet for gang- og sykkelveg langs Gåsbuvegen vil øke. Det blir etter hvert mye randbebyggelse. Det er stor bilavhengighet i området. Nødvendig med skoleskyss. Buss kjører Gåsbuvegen ca. 10 ganger om dagen i følge rutetabellen. Fv. 103 har ÅDT (årsdøgntrafikk) på 700 i Offentlig vann- og avløp ligger i rimelig nærhet. Teknisk løsning, inklusiv overvannshåndtering må avklares i rammeplan/reguleringsplan. Positivt at det er i tilknytning til etablert boligområde. Vegetasjonssona mot bekken (Kirkebybekken) er allerede rasert, her må det legges inn buffersone (fra begge sider) med klare retningslinjer. Går også merket sti langs bekken. Med tanke på klimaregnskap, vil en videre tilrettelegging for boligtomter i Vangseterlia/Kirkebyområdet innebære at kommunen legger til rette for nye boliger hvor beboerne i stor grad blir bilavhengige for daglige gjøremål. Det er lang vei til skole, barnehage, arbeidsplasser, handel og fritidsaktiviteter. Med dagens klimagassutslipp fra biltransport er dette ikke ønskelig. Dette er imidlertid en vanskelig avveiing da Vangseterområdet allerede er etablert som et tettsted, og ligger langs en akse som kommunen også har pekt på som en viktig kollektivakse som skal styrkes. Det er fine bokvaliteter ellers i området, med sol og utsikt og nærhet til sti- og løypenett. Ingen registreringer i området Noe bratt terreng mot bekken, men det må uansett settes av en buffersone mot bekk. Høy aktsomhet mtp radon. Området har mer enn 10 min utrykningstid ved brann og lignende. I Vang kommunes kommuneplan fra 1987 var hele området mellom Gåsbuvegen, St. Mikaels veg og Ormsetergutua markert som utbyggingsområde, men at enkelte landbruksinteresser ble forutsatt ivaretatt ved reguleringsplan. Ved senere kommuneplanbehandlinger har området blitt redusert og det aktuelle området holdt utenom. Dette har vel primært hatt sammenheng med at grunneier ønsket å beholde jordet da resten av 9

10 utbyggingsarealet ble solgt til kommunen på slutten av 80-tallet. Mål for klimagassutslipp og samordnet areal- og transportplanlegging tilsier at det ikke bør bygges ut vesentlig i Vangseterområdet. Samtidig er det her et allerede etablert tettsted, hvor det foreslåtte området ligger innimellom allerede omdisponerte arealer, og området har fine bokvaliteter. Ut fra en planfaglig vurdering er vi i tvil om det er riktig å ta inn arealet som utbyggingsformål i planforslaget. 10

11 2,4 Kirkeby Oversiden av Gåsbuvegen, Øvre Vang Miljø og klima Nærmiljø og friluftsliv Ønsker omdisponering fra fritids- og turistformål til bolig Området er allerede omdisponert til utbyggingsformål. Ingen vesentlige merknader. Vanskelig område trafikkmessig. Må stilles krav om å opparbeide g/s-veg til bussholdeplass. planer om turistanlegg la til grunn biladkomst i overkant av området via Åsvegen. Det er ikke presisert i innspillet hvordan dette tenkes løst. Offentlig vann- og avløp ligger i rimelig nærhet. Teknisk løsning, inklusiv overvannshåndtering må avklares i rammeplan/reguleringsplan. Med tanke på klimaregnskap, vil en videre tilrettelegging for boligtomter i Vangseterlia/Kirkebyområdet innebære at kommunen legger til rette for nye boliger hvor beboerne i stor grad blir bilavhengige for daglige gjøremål. Det er lang vei til skole, barnehage, arbeidsplasser, handel og fritidsaktiviteter. Med dagens klimagassutslipp fra biltransport er dette ikke ønskelig. Dette er imidlertid en vanskelig avveiing da Vangseterområdet allerede er etablert som et tettsted, og ligger langs en akse som kommunen også har pekt på som en viktig kollektivakse som skal styrkes. Det er fine bokvaliteter ellers i området, med sol og utsikt og nærhet til sti- og løypenett. Åsvegen er relativt mye brukt som turveg i lokalmiljøet. Det synes naturlig å holde all boligbebyggelse på nedsiden av vegen slik at kontakt med skogen på oversiden beholdes. Ingen registreringer i området Bekk/overvann må ivaretas i oppfølgende regulering. Arealet er i kommuneplanen fra 2011 vist som fritids- og turistformål, med krav om at det skal inngå i områderegulering for et større område på oversiden av Gåsbuvegen. Planene om å oppføre leilighetshotell, som var bakgrunnen for at arealet ble tatt inn som fritids- og turistformål i kommuneplanen, er nå ikke lenger aktuelle fra tiltakshaver. Det er store tomtereserver i Vangseter/Kirkebyområdet, og utbygging bør prioriteres sør for Gåsbuvegen for å skape stedskvalitet, knytte områdene sammen og unngå mer trafikksikkerhetsproblemer på Gåsbuvegen. Arealet er stort (hele teigen er 132 daa, areal på nedsiden av Åsvegen ca 43 daa), og kan potensielt romme mange boliger. Ut fra en planfaglig vurdering frarådes det å legge ut ytterligere arealer på oversiden av Gåsbuvegen til byggeområde for bolig nå. 11

12 3,1 Rune Sandvoll Miljø Langs Lageråvegen Eiendom 196/3 Ønsker mulighet til oppføring av bolig(er), samt mindre bygg i sammenheng med landbruk/drift av eiendom i området Tiltaket vil medføre nedbygging av 38 dekar dyrkbar skogsmark på en liten landbrukseiendom og vil ha noe negative konsekvenser, men kan aksepteres ut fra en landbruksfaglig vurdering da det allerede er noen boliger i området. messig ikke gunstig hvis det er snakk om flere boliger. Stor bilavhengighet. Nødvendig med skoleskyss. Dårlig bussforbindelse bare skolebuss. Offentlig vann- og avløp ligger i rimelig nærhet. Teknisk løsning, inklusiv overvannshåndtering må avklares i rammeplan/reguleringsplan. Ny spredt boligbygging anbefales ikke, selv om det er snakk om få tomter. Med tanke på klimaregnskap vil en tilrettelegging for flere boliger i dette området innebære at kommunen legger til rette for nye boliger hvor beboerne i stor grad blir bilavhengige for daglige gjøremål. Dette undergraver kommunens klimamål om reduserte utslipp fra transport, jf også EUs klimakrav. Bygg i sammenheng med eksisterende bygg/drift er noe annet og kan håndteres selv om området ligger som LNF-område. Det er ikke registrert kulturminner i aktuelt område. Radonaktsomhet er høy i området. Nei Det anbefales ikke å åpne for boligbygging i området ut over det som allerede er avklart i gjeldende plan. Flere innspill langs Lageråvegen viser at kommunen bør ha en prinsipiell holdning til dette, med tanke på likebehandling. Det kan oppføres nødvendige bygg/tilbygg knyttet til landbrukseiendom innenfor LNF-formålet. 12

13 3,2 Arne Sandvoll Langs Lageråvegen 131/1 Ønsker mulighet for oppføring av bolig og annet enkelt bygg Miljø er Forslag berører 2 dekar med jorddekt fastmark og skogsmark inntil Lageråvegen. Ingen landbruksfaglige merknader. Samme merknad som under pkt I tillegg er det ikke gunstig med utvidet randbebyggelse langs vegen. Offentlig vann- og avløp ligger i rimelig nærhet. Teknisk løsning, inklusiv overvannshåndtering må avklares i rammeplan/reguleringsplan. Ny spredt boligbygging anbefales ikke, selv om det er snakk om få tomter. Med tanke på klimaregnskap vil en tilrettelegging for flere boliger i dette området innebære at kommunen legger til rette for nye boliger hvor beboerne i stor grad blir bilavhengige for daglige gjøremål. Dette undergraver kommunens klimamål om reduserte utslipp fra transport, jf også EUs klimakrav. Bygg i sammenheng med eksisterende bygg/drift er noe annet og kan håndteres selv om området ligger som LNF-område. Det er ikke registrert kulturminner i aktuelt område. Radonaktsomhet er høy i området. Nei Det anbefales ikke å åpne for boligbygging i området, ut over det som allerede er avklart i gjeldende plan. Flere innspill langs Lageråvegen viser at kommunen bør ha en prinsipiell holdning til dette, med tanke på likebehandling. 13

14 3,3 Anne Budde Erichsen Langs Lageråvegen, 155/2, Ønsker mulighet for aktivitetshus tilknyttet gården («Inn på tunet»), 2-3 daa Forslag berører en liten landbrukseiendom og innebærer oppføring av en bygning for utvikling av et Inn på Tunet- tilbud på eiendommen. Ingen landbruksfaglige merknader til tiltaket som er innenfor ønsket næringsutvikling på denne type landbrukseiendommer. Mindre tiltak som ikke vurderes å ha vesentlige trafikale konsekvenser. Miljø er Det er foreløpig ikke landet noe vedtak om videre utbygging av VA-nettet i Lageråvegen. Det pågår arbeid for å forberede sak om dette som også vil måtte ta stilling til videre utbygging. Vi har et håp om at dette vil legges fram som politisk sak og kunne vedtas i år (2017). Dersom det ikke blir aktuelt med tilknytning til offentlig vann- og avløpsnett, så er det automatisk ikke så greit med tanke på større aktivitet (større utslipp) på eiendommen. Det er gitt pålegg om utbedring på det private anlegget, som vil gjøre seg gjeldende dersom det ikke er mulig å knytte seg til offentlig va. Det er prosjektert og godkjent et nytt privat avløpsanlegg der, men det er ikke dimensjonert for slik type aktivitet. Ingen registreringer. Ingen registreringer Radon aktsomhet er høy i området. Saken er knyttet til plan for vann og avløpsutbygging. Inn-på-tunet-tiltak vurderes som et positivt samfunnstiltak. Forslaget innebærer lite interessekonflikter og ventes ikke ha uheldig presedensvirkning. Godkjent vann- og avløpsløsning må på plass, og her er det et usikkerhetsmoment per i dag. 14

15 4,1 Nordbolig Eiendommen Slettvoll, nord for Slemsrud Ønskes til boligformål Miljø Vurdering av alle innspill 4,1-4,7: Alle innspillene innebærer nedbygging av dyrkbar skogsmark, bortsett fra 4.1. Dermed er det for så vidt ikke noe klart skille hva som er de beste alternativene med tanke på å bevare dyrkbar mark. Ut fra hensynet til landbruket i området vil det på grunn av driftsmessige ulemper ved å ha boligfelt tett inn på landbrukseiendommer sannsynligvis være å foretrekke at de allerede etablerte boligområdene innenfor område 4 utvides, før nye områder avsettes til boligformål. Her kan det også være hensiktsmessig å se på arealer som ikke er spilt inn av grunneiere for å få en mest rasjonell utvikling av utbygging og infrastruktur i området, og med minst mulig ulemper for landbruket. messig en akseptabel løsning. Ligger helt inntil tettbebyggelsen. Under 2 km til skole. Gs-veg langs alle hovedveger. Ikke gs-veg langs Rønningstadvegen, men muligens rute gjennom bebyggelsen (ikke sjekket). Offentlig vann- og avløp ligger i rimelig nærhet. Teknisk løsning, inklusiv overvannshåndtering må avklares i rammeplan/reguleringsplan. Ingen spesielle registreringer. Området ligger i utkant av etablert tettsted. Det må påregnes at nye boliger her vil medføre en del biltransport og med det klimagassutslipp. Det er gang/sykkelavstand til butikk, barnehage og skole. Ingen registreringer Ikke spesielle hensyn. Nei Området ligger i tilknytning til etablert tettsted på Slemsrud. Området ser ikke ut til å være konfliktfylt i forhold til andre viktige interesser. Det er i tråd med langsiktig arealstrategi å styrke Slemsrud som grendesenter. 15

16 4,2 Arne Ingar Hansen og Berit Dystvold 82/5. Dystvold Østre, Øvre Vang Ønske om omdisponering av LNF skogsområde til boligformål Dyrkbar skogsmark av høy bonitet i forlengelsen av Greftenenga. Se felles vurdering på innspill 4.1 Miljø er og anbefaling messig en akseptabel løsning. Ligger helt inntil tettbebyggelsen. Under 2 km til skole. Gs-veg langs alle hovedveger. Ikke gs-veg langs Rønningstadvegen, men muligens rute gjennom bebyggelsen (ikke sjekket). Offentlig vann- og avløp ligger i rimelig nærhet. Teknisk løsning, inklusiv overvannshåndtering må avklares i rammeplan/reguleringsplan. Ingen registreringer. Område 4-1 og 4-2 ligger i utkant av etablert tettsted. Det må påregnes at nye boliger her vil medføre en del biltransport, men det er gang/sykkelavstand til butikk, barnehage og skole. Ingen registreringer Ikke spesielle hensyn. Området ligger i tilknytning til etablert tettsted på Slemsrud. Området ser ikke ut til å være konfliktfylt i forhold til andre viktige interesser. Det er i tråd med langsiktig arealstrategi å styrke Slemsrud som grendesenter. 16

17 4,3 Jan Peder Vangen Skålerud nedre, Øvre Vang Ønsker omdisponering fra LNF og mulighet for eneboligtomter Dyrkbar skogsmark av høy bonitet. Se felles vurdering på innspill 4.1 Miljø og klima er messig ikke god plassering. Riktignok er det bare ca. 2 km til sentrum og ca.3 km til skole, men i dag er det ingen god og naturlig forbindelse for gående og syklende. Ingelsrudvegen er smal og ikke egnet som skoleveg. Utbygging her skaper behov for gang- og sykkelveg langs Fartvegen (ca.800 m). Alternativet i retning Rønningstadvegen er mer kronglete. Offentlig vann- og avløp ligger i rimelig nærhet. Det samme gjelder fiber. Teknisk løsning, inklusiv overvannshåndtering må avklares i rammeplan/reguleringsplan. Ingen spesielle registreringer. Nye beboere i området vil i stor grad bli avhengig av bil for daglige gjøremål og transport til butikk, skole, barnehage, fritidsaktiviteter. Dette er uheldig mtp klimagassutslipp knyttet til transport. Ikke spesielle registreringer Kom inn i kommuneplanen i 2005 som et av noen få områder hvor spredtboligbygging kunne tillates med begrensning til 5 boliger (LNF-SB2). Disse er utbygd. En videre utbygging ble vurdert ved forrige revidering av kommuneplanens arealdel, men ikke tatt inn. Selv om området vurderes som attraktivt, mangler det nærhet til de viktigste servicefunksjonene, mangler trygg skoleveg og vil i stor grad bli bilbasert. Utvikling av Slemsrud-området bør vurderes i et helhetlig perspektiv. Det bør legges til rette for nye boligarealer på Slemsrud, samtidig som stedet bør styrkes som grendesenter med tydelig identitet, gode kvaliteter, trygg skoleveg og nærhet til dagligdagse funksjoner som skole og butikk. Det foreslås å bygge videre på aksen mellom Lunden skole, Wik-butikken i sentrum og opp til Greftenmoen boligområde hvor det er etablert g/s-veg, slik at det bygges opp under et definert tettsted og ikke blir et «spredtsted» Flere innspill i området langs Ingelsrudvegen minner om behov for likebehandling og evt presedensvirkning. 17

18 4,4 Trond Magnus Berntsen og Kristin Grønstad Ingelsrudvegen Ønsker å utvide LNF-SB2 (område for spredt bebyggelse) til å omfatte hele eiendommen 87/6 og øke fra 5 til 7 tillatte boliger Dyrkbar skogsmark av høy bonitet. Se felles vurdering for hele Slemsrudområdet på innspill 4.1 Miljø og klima Ingelsrudvegen er smal og evt økt boligbygging samt etablering av bedrift i området gjør at trafikksikkerhet må vurderes spesielt, selv om et par boliger alene ikke vil bety så mye. Litt bedre enn 4.3 fordi arealet ligger nærmere Rønningstadvegen. Offentlig vann- og avløp ligger i rimelig nærhet. Teknisk løsning, inklusiv overvannshåndtering må avklares i rammeplan/reguleringsplan. Ingen spesielle registreringer. Nye beboere i området vil i stor grad bli avhengig av bil for daglige gjøremål og transport til butikk, skole, barnehage, friltdsaktiviteter. Dette er uheldig mtp klimagassutslipp knyttet til transport. Bekk gjennom området som det må tas hensyn til ved planlegging Ikke vurdert tidligere. Selv om området vurderes som attraktivt, mangler det nærhet til de viktigste servicefunksjonene, mangler trygg skoleveg og vil i stor grad bli bilbasert. Utvikling av Slemsrud-området bør vurderes i et helhetlig perspektiv. Det bør legges til rette for nye boligarealer på Slemsrud, samtidig som stedet bør styrkes som grendesenter med tydelig identitet, gode kvaliteter, trygg skoleveg og nærhet til dagligdagse funksjoner som skole og butikk. Det foreslås å bygge videre på aksen mellom Lunden skole, Wik-butikken i sentrum og opp til Greftenmoen boligområde hvor det er etablert g/s-veg, slik at det bygges opp under et definert tettsted og ikke blir et «spredtsted» Flere innspill i området langs Ingelsrudvegen minner om behov for likebehandling og evt presedensvirkning. 18

19 4,5 Aasmund Molvik i Mesterbygg på vegne av grunneier Einar Hermansen 83/1. Ingelsrud gård, Øvre Vang Ønsker omdisponering fra LNF slik at det gis mulighet for to nye byggeområder. Område 1 er ca 4-5 daa. Område 2 er ca 35 daa. Begge med adkomst fra Ingelsrudvegen. innspill: dekar dyrkbar skogsmark av høy bonitet. Se felles vurdering for hele Slemsrudområdet på innspill 4.1 Miljø og klima Fartvegen blir raskeste forbindelse til sentrum (1,5 km) og skole (2,2 km). Her må det bygges gs-veg langs Fartvegen (ca.800 m). Som pkt. 4.3 og 4.4 blir også dette en satellitt i forhold til sentrum. Ingelsrudvegen er smal og økt boligbygging samt etablering av bedrift i området gjør at trafikksikkerhet må vurderes spesielt. Gjelder flere forslag i området. Offentlig vann- og avløp ligger i rimelig nærhet. Teknisk løsning, inklusiv overvannshåndtering må avklares i rammeplan/reguleringsplan. Ingen spesielle registreringer. Nye beboere i området vil i stor grad bli avhengig av bil for daglige gjøremål og transport til butikk, skole, barnehage, friltdsaktiviteter. Dette er uheldig mtp klimagassutslipp knyttet til transport. Radon aktsomhet er høy i området. Må ta hensyn til bekkedrag i videre planlegging. Ikke tidligere vurdert. Selv om området vurderes som attraktivt, mangler det nærhet til de viktigste servicefunksjonene, mangler trygg skoleveg og vil i stor grad bli bilbasert. Utvikling av Slemsrud-området bør vurderes i et helhetlig perspektiv. Det bør legges til rette for nye boligarealer på Slemsrud, samtidig som stedet bør styrkes som grendesenter med tydelig identitet, gode kvaliteter, trygg skoleveg og nærhet til dagligdagse funksjoner som skole og butikk. Det foreslås å bygge videre på aksen mellom Lunden skole, Wik-butikken i sentrum og opp til Greftenmoen boligområde hvor det er etablert g/s-veg, slik at det bygges opp under et definert tettsted og ikke blir et «spredtsted» Flere innspill i området langs Ingelsrudvegen minner om behov for likebehandling og evt presedensvirkning. 19

20 4,6 Lars Erik Smistad Slemsrud, Sande. Gnr bnr 80/3 Ønsker omdisponering fra LNF til bolig ca 24 daa dekar dyrkbar skogsmark av høy bonitet. Se felles vurdering for hele Slemsrudområdet på innspill 4.1 Miljø og klima messig er utbygging grei. Kort avstand til sentrum og skole. Gs- veg i orden. Offentlig vann- og avløp ligger i rimelig nærhet. Teknisk løsning, inklusiv overvannshåndtering må avklares i rammeplan/reguleringsplan. MIS-registrering (miljøregistreringer i skog) i skogsområdet rett sør for innspilt areal, med eldre lauvsuksesjon og rik bakkevegetasjon. Må følges opp i reguleringsarbeid, men vurderes ikke å være snakk om nasjonalt eller regionalt viktige verdier. Gunstig plassering på Slemsrud i forhold til skole, butikk, barnehage, idrettsanlegg med tanke på transport og klimagassutslipp. Ingen registreringer i området Mindre bekkedrag gjennom området. Ellers ikke spesielle forhold registrert. Nei Ikke vesentlige konflikter med andre interesser. Nærhet til skole, butikk og etablert tettsted på Slemsrud er i tråd med kriteriene for nye boligområder i vedtatt planprogram. Utvikling av Slemsrud-området bør vurderes i et helhetlig perspektiv. Det bør legges til rette for nye boligarealer i området, samtidig som stedet bør styrkes som grendesenter med tydelig identitet, gode kvaliteter, trygg skoleveg og nærhet til dagligdagse funksjoner som skole og butikk. Det foreslås å bygge videre på aksen mellom Lunden skole, Wik-butikken i sentrum og opp til Greftenmoen boligområde hvor det er etablert g/s-veg. Ut fra innspillene til kommuneplanen synes det her også realistisk å få til en videre boligutvikling som kan virke styrkende for grendesentret og bidra til å realisere målet om en variasjon i boligtilbudet i kommunen. 20

21 4,7 Hans Johansen i arkitektfirmaet ArkKon på vegne av grunneier 111/3, Greftenmoen Ønskes til boligformål, småhusbebyggelse Miljø og klima Nærmiljø og friluftsliv 10 dekar med skogsmark av middels bonitet i forlengelsen av Greftenmoen. Se felles vurdering for hele Slemsrudområdet på innspill 4.1 messig en akseptabel løsning. Tilknytning til eksisterende boligfelt. Gs-veg til lokalsenter og skole. Nær 3 km til skole. Offentlig vann- og avløp ligger i rimelig nærhet. Teknisk løsning, inklusiv overvannshåndtering må avklares i rammeplan/reguleringsplan. Utvidelse av eksisterende boligfelt, med god infrastruktur. Området forventes å generere ny biltrafikk, men arealet er av begrenset omfang og «erstatter» et langt større areal på Greftenmoen som foreslås tatt ut av planen. Reguleringsplan må håndtere støy fra veg. Ingen registreringer Høy radonaktsomhet. Ellers ingen spesielle forhold. Spørsmål om utbygging tatt opp av tidligere eier og det ble gitt positiv tilbakemelding. Det ble ikke fremmet formell plan til behandling. Området ligger i tilknytning til etablert tettsted, og det ser ikke ut til å være konfliktfylt i forhold til andre viktige interesser. Det er i overkant lang avstand til servicefunksjoner. Ut fra en planfaglig vurdering er vi i tvil om det er riktig å legge til rette for mer boligbebyggelse her. God gang/sykkelvegforbindelse og «riktig» utviklingsretning kan gi grunnlag for å ta arealet inn i planforslaget. 21

22 5,1 Adv Johnsrud &Co for Kristian B Thomassen 32/1, Vendkvern gård Ønsker omdisponering fra LNF til næring og bolig ++. Innspill ihht tidligere forslag til reguleringsplan (2008) samt noe boligformål Miljø Hedmarken landbrukskontor vil videreføre landbruksfaglige uttalelser som er gitt i forbindelse med den pågående reguleringsplanprosessen. Vi vil i tillegg åpne for at en del av eiendommens skogareal vest for Narmovegen + østover mot Imerslundmarka kan omdisponeres til næringsformål. Dette vil bety nedbygging/omdisponering av skogareal av høy bonitet. Dårlig trafikkmessig løsning med tanke på boliger. Det er mye tungtrafikk på fylkesvegen, og det mangler gsveg. Ingen naturlige sentrumsfunksjoner i gangavstand. Avstand til skolen ca.3,8 km. Å gå eller sykle langs Narmovegen ikke gunstig. Dårlig busstilbud. Samlet utbygging rundt Ingeberg bør prioriteres. Offentlig vann- og avløp ligger i rimelig nærhet. Teknisk løsning, inklusiv overvannshåndtering må avklares i rammeplan/reguleringsplan. Flagstadelva er viktig naturtype og viktig som gytebekk, samt som sammenhengende blå-grønnstruktur. Viktig med kantvegetasjon. Samlet belastning på Flagstadelva må ikke bli for stor. Det er en MIS-registrering med rik bakkevegetasjon delvis i og nord for det innspilte området Nordengen ved Flagstadelva. Bolig ved innkjøringa til Basin/Nordengen vurderes for øvrig ikke å være en gunstig plassering klimamessig. Det er noen MIS-registreringer også ellers i området, men det er snakk om mindre avgrensa områder hvor man evt må gjøre en vurdering på reguleringsplannivå om verdiene skal tas vare på eller om det kan bygges ut. Boligbygging i dette området blir en bilbasert satelittutbygging som er uheldig med tanke på klimagassutslipp. Ikke kulturminneregistreringer i området Det er knyttet utfordringer med flom og isgang til Flagstadelva. Det må også tas hensyn til mindre bekker. Høyspentlinjer gjennom området. Deler av arealene spilt inn som næringsarealer 2012 og noe innarbeidet i kommuneplanen. Det som er nytt nå er noe utvidelse og forslag om bolig. Forenklet KU foreligger fra 2011 for nærliggende område nr 11 22

23 Områdene ved Trehørningen/Narmovegen er ikke egnet for boligutvikling. Nærhet til industrivirksomhet og trafikkforhold gjør at det ikke kan anbefales nye etableringer av boligbebyggelse her. Nye næringsarealer for ekstensiv industri og lager kan og bør vurderes i området. Det er gunstig å samle denne type virksomhet, og i området er det potensiale for en utvidelse som ikke går på bekostning av dyrket mark eller viktige naturverdier. Flom er fortsatt en utfordring på lavere deler av arealet som må håndteres 23

24 5,2 Adv Johnsrud &Co for Peder Hørsand Flagstad I nærhet til Flagstadelva og Trehørningen Ønsker omregulert 7-8 daa til boligformål Miljø Tiltaket innebærer utfra e-post at tunet og de ikke produktive arealene på eiendommen omdisponeres til boligformål. Med bakgrunn i at de produktive arealene opprettholdes og under forutsetning at arronderingen blir tilfredsstillende har vi ingen landbruksfaglige merknader til forslaget. Selv om det er gs-veg langs Møllebruvegen er det ikke bra med flere boliger her. Det er mye tungtrafikk langs vegen, som gående og syklende må krysse. Avstand til skolen er ca. 3,2 km. Bilbasert beliggenhet. Isolert liten boligklynge. Offentlig vann- og avløp ligger i rimelig nærhet. Teknisk løsning, inklusiv overvannshåndtering må avklares i rammeplan/reguleringsplan. Nye bosettinger i området vil bli bilbasert, og ikke i tråd med føringer i klimaplan og mål om å redusere bilbruk. Området har dårlig kollektivtilbud. Det er ikke registrert spesielle naturverdier. Nærhet til industri med luktproblematikk og lignende. Ikke registreringer i området Ikke registreringer i området. Flomutsatt? Ikke vurdert tidligere Områdene i nærhet til Hamar næringspark/trehørningen er ikke egnet for boligutvikling. Nærhet til industrivirksomhet og trafikkforhold gjør at det ikke kan anbefales nye etableringer av boligbebyggelse her. 24

25 6,1 Christina Sandberg Lund Frøbergsberget LNF skogsområde på ca 80 daa ønskes omdisponert til boligformål Miljø Forslag berører skogsmark av høy bonitet. Tiltaket vil medføre noe nedbygging av samlet skogareal i Frøberget. Det er i dag problemer å få utført rasjonell skogsdrift i Frøberget og skogarealene fungerer i større og større grad som friområde for områdene rundt. Med bakgrunn i dette er det ikke landbruksfaglige merknader til at noe av skogarealet bygges ned til fordel for boligformål. messig kan utbygging være grei nok, men det bør bygges gs-veg langs Frøbergvegen mot Kåtorpvegen. Langt til Prestrud skole (ca.3 km). Stafsberg skole i Ringsaker kommune er nærmere. Planlagt Montesorriskole på Hedmarktoppen ca 1,3 km unna. Det er gang- og sykkelveger langs alle hovedveger. God bussforbindelse langs Kårtorpvegen. Offentlig nett i Hamar kommune stopper i Kårtorpvegen ved Stavsberg skole. Øvrig ledningsnett i området tilhører Ringsaker kommune. Teknisk løsning, inklusiv overvannshåndtering må avklares i rammeplan/reguleringsplan. Frøbergsberget er et viktig område for friluftsliv og er en del av en større sammenhengende grønnstruktur i Hamar. Sammenhengen mellom Klukhagan og Frøbergsberget er dels brutt i dag, men avstanden er ikke større enn at det kan være en viss økologisk sammenheng, men blir enda dårligere om dette området bygges ned. Frøbergsberget vurderes å ha noe lavere verdi enn Furuberget med tanke på friluftslivsverdi. Av alle innspill som berører Furuberget og Frøbergsberget er kanskje dette den delen av området som er minst konfliktfylt med tanke på friluftslivsinteresser. Likevel er det slik at hvis man tar en bit nå og en bit da så blir det ikke så mye igjen, og det vil være utfordrende med tanke på likebehandling å åpne her og holde igjen andre steder. Frodig lauskog med rikt dyreliv, men ingen spesielle registreringer. Boligutvikling i dette området er ikke veldig gunstig med tanke på klimagassutslipp fra transport. Det innebærer en utvidelse av tettstedsarealene og antas å bli en bilbasert boområde i stor grad, selv om det er i underkant av 1 km til butikk. Ingen registreringer i området Områder med sterk helning må håndteres i planoppfølging mtp fare for ras/setninger. Det samme gjelder overvannshåndtering/styrtnedbør. 25

26 Ikke fremmet tidligere Langsiktig arealstrategi sier at kommunen skal ta vare på Furuberget og Frøbergsberget som Hamars nære bymark. Området vurderes som noe begrenset attraktivt for bolig, med tanke på solforhold og at det ligger nordøstlig vendt. Nærhet til skogsområdene i Frøbergsberget kan på den annen side være positivt mtp attraktivitet. Konfliktgrad med andre interesser er middels, hvor sammenhengen i den overordnede grønnstrukturen er den interessen som synes viktigst her, jf langsiktig arealstrategi. Langsiktig arealstrategi gir også føringer om å ta vare på Furuberget og Frøbergsberget som Hamars nære bymark, og det bør på bakgrunn av det ikke åpnes for arealbruk i strid med denne langsiktige strategien. 26

27 6,2 Adv Johnsrud &Co for Gunnar Alu Områdene ved Vestre Alu, omkring Hedmarktoppen/Furuberget Flere innspill: Ønske om omdisponering fra LNF til boligformål (flere arealer). Ellers innspill vedr omlegging av skiløype, tursti, gravlund med mer Miljø Innspillet innebærer en rekke forslag til endret arealbruk. Hedmarken landbrukskontor vil på et overordna eiendomsnivå på Vestre Alu spille inn at det er viktig at dyrka marka av god kvalitet ikke bygges ned og at andre tiltak ikke vanskeliggjør drifta av eiendommen. For området opp mot Jessnesvegen mangler gang/sykkel videre fra Montessoriskolen ved Hedmarktoppen. Det må evt stilles krav om etablering av trygg skoleveg/g-s-veg. Utbygging langs Aluvegen er trafikkmessig greit. Det blir en nærhet til øvrig tettbebyggelse og forholdsvis korte avstander til reisemål. Ca. 2 km til Prestrud skole og kortere til planlagt Montessoriskole på Hedmarktoppen. Bybuss 2 har mange daglige avganger fra Holsvegen (4 avganger pr. time på dagen). De to øvrige områdene ligger som små boligøyer utenfor tettbebyggelsen, noe som er mye mindre gunstig trafikkmessig til tross for gang- og sykkelveg mot byen og skolen. Offentlig vann- og avløp ligger i rimelig nærhet. Teknisk løsning, inklusiv overvannshåndtering må avklares i rammeplan/reguleringsplan. Den nordligste delområdet mot Jessnesvegen: Viktig å ivareta sammenhengende grønnstruktur/korridorer mellom de større grøntområdene (Furuberget og Frøbergsberget). Dette bør også vurderes i lys av at vi kjenner til at det er interesse for å bygge ut på andre siden av vegen, i en bit av Frøbergsberget. Lokalklimatisk kan det bemerkes at området ligger nordvendt, og slik sett kanskje er mindre attraktivt for boligformål. Ved Limhusvegen/Hedmarktoppen: Rikt område, viktig grønn forbindelse. Det ligger tre boliger i området fra før. Ikke den viktigste delen av Furuberget i friluftslivssammenheng, men for de større naturområdene er bit-forbit-nedbygging en utfordring som på sikt kan undergrave verdiene som de større rekreasjonsarealene gir. Det er mye registrerte kulturminner på jordene på Alu Vestre, se kartutsnitt. Dette er bakgrunnen for at forslag om utvidelse av Hol gravlund på dette arealet møtte innsigelse fra regionale myndigheter. 27

28 Samlet vurdering og anbefaling Hele Furuberget, inkl. arealet langs Limhusvegen ved Hedmarktoppen er registrert som område med naturlig høye verdier av krom, nikkel og arsen i bakken. Ellers ikke spesielle forhold. Noen av arealene er spilt inn tidligere. I 1995 hadde fylkesmannen innsigelse til en mindre omdisponering av arealer inn i Furuberget på grunn av at det ville begrense et meget viktig friområde for byen. Arealet ble derfor tatt ut av planen. Innspill i senere kommuneplanbehandlinger er ikke tatt med i kommunens planforslag. Kommunen har arbeidet med ulike løsninger for utvidelse av Hol gravlund mot nord og øst som på ulik måte berører eiendommen Vestre Alu. En har så langt ikke funnet noen løsning som er fremmet til sluttbehandling. a)arealet i nord på dyrkamark vurderes å være lite attraktivt som boligområde og blir i stor grad en bilbasert satellitt. Det kan bemerkes at det også er kommet initiativ til å bygge på andre siden av Jessnesvegen i Frøbergsberget (innspillet er kommet langt etter frist for innspill til kommuneplanen og gis ikke en egen vurdering her). Samlet vil dette gi en ny satelittutbygging i et område som blir bilbasert, og som også bidrar til at 28

29 sammenhengen i grønnstrukturen mellom Furuberget og Frøbergsberget bygges ned. Ut fra en planfaglig vurdering er ikke dette tilrådelig. b)arealet langs Limhusvegen ved Hedmarktoppen berører randsonen til Furuberget friluftslivsområde, med noe skog og noe dyrkamark. Langsiktig arealstrategi sier at kommunen skal ta vare på Furuberget og Frøbergsberget som Hamars nære bymark, og ut fra det bør det ikke åpnes for en utbygging her. c)mindre inneklemt areal tilknyttet gårdsbebyggelsen på Vestre Alu er ikke konfliktfylt i forhold til andre interesser. Det foreslås at arealet kan tas inn i planforslaget. d)større jordbruksareal mellom Aluvegen og Holsvegen har sterke jordverninteresser sammen med stor konsentrasjon av kulturminner. De samlede interessene her tilsier at området ikke bør bygges ut. 29

30 6,3 Heidi Dobloug Rasen og Rune Rasen Skogbrynet 1/4355 Ønsker omdisponering av areal i Furuberget fra LNF til boligområde Miljø Forslag berører skogsmark av høy bonitet. sfaglig vurdering av tiltaket: Tiltaket vil medføre noe nedbygging av skogarealet i Furuberget. Det er i dag problemer å få utført rasjonell skogsdrift i Furuberget og skogarealene fungerer i større og større grad som friområde for områdene rundt. Med bakgrunn i dette er det ikke landbruksfaglige merknader til at noe av skogarealet bygges ned til fordel for boligformål. Området har god trafikkmessig beliggenhet. Henger sammen med tettbebyggelsen. Kort avstand til skole. God bussforbindelse (bybuss 2). Offentlig vann- og avløp ligger i rimelig nærhet. Teknisk løsning, inklusiv overvannshåndtering må avklares i rammeplan/reguleringsplan. Del av kalkbarskogen i Furuberget med verdi A svært viktig. Arealet er viktig som rekreasjonsområde. Selv om man kan unngå å bygge ned hovedstisystemet, blir opplevelsen av å være i naturen annerledes dersom det åpnes for en utbygging tettere på. En bit-for-bit nedbygging av de grønne arealene, hvor hver bit isolert sett ikke synes å ha så stor betydning, er uheldig med tanke på en totaleffekt som over tid kan bli vesentlig. 30

31 En snipp av området berører pilegrimsleden. Ellers ikke kulturminneregistreringer. Naturlig høye verdier av krom, nikkel og arsen er registrert for hele Furuberget. Overvannshåndtering må ha fokus i evt videre regulering. Arealet eies av kommunen, men er meldt inn av arvinger av tidligere eier som har rettigheter hvis arealet omdisponeres til utbygging. Det har de senere 10-år jevnlig blitt tatt opp av tidligere eier, men utbygging har blitt avvist. Bl a skjedde det formeldt i kommuneplan Langsiktig arealstrategi sier at kommunen skal ta vare på Furuberget og Frøbergsberget som Hamars nære bymark. Området anbefales med det ikke tatt inn i planforslaget. 31

32 6,4 Kari Storihle Vikerkollvegen Ønsker omdisponering av areal i kant av Furuberget fra LNF til boligområde. Miljø Ikke vesentlige landbruksinteresser på den aktuelle parsellen. Det vurderes som uheldig med boligbygging/utvidelse av antall boliger i et område med jord og skogbrukspreg med tanke på virkning på kulturlandskapet. Bilbasert. Ingen/dårlig kollektivdekning. Ikke g/s-veg langs Jessnesvegen fram til Montessoriskolen ved Hedmarktoppen. Det er gitt pålegg om tilknytning til offentlig avløp for boliger i området. Det vil være en fordel for etablerte boliger om flere kan dele på kostnader knyttet til etablering av off. vann og avløp. Det vil altså ligge godt til rette for påkobling av nye boliger. Det er ikke registrert viktig biologisk mangfold i denne delen av Furuberget, men størstedelen av Furuberget er klassifisert som A (naturtype Kalkfuruskog). Ikke registreringer i området Kommunen er ikke kjent med at det er spesielle risikofaktorer knyttet til området. Området har sammen med flere andre tomter i Vikerkollvegen vært vurdert tidligere. Langsiktig arealstrategi sier at kommunen skal ta vare på Furuberget og Frøbergsberget som Hamars nære bymark. Tomten ligger ikke i tilknytning til etablerte tettsteder, og over 3 km fra servicefunksjoner som butikk og lignende. Avstand til skole og servicefunksjoner medfører samfunnskostnader både til skoleskyss og i form av bilbruk. Innspillet som er kommet til kommuneplanen, må ses i sammenheng med tidligere innspill og ønsker om utbygging på flere tomter omkring Vikerkollvegen. Dersom dette innspillet skal tas inn i planforslaget, bør tidligere innspill i samme område vurderes på samme måte og tas inn, da vi er kjent med at det fortsatt er interesser for å bygge ut på flere eiendommer her. Dette synliggjør utfordringen med en bit for bit omdisponering av viktige friluftslivsområder. En utbygging av boliger i området vurderes å være i strid med føringer i rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging. Innspillet vurderes også være 32

33 i strid med forslaget til langsiktig arealstrategi (kommuneplanens samfunnsdel) og føringer om at Furuberget og Frøbergsberget skal tas vare på som Hamars nære bymark. 33

34 7,1 Boligpartner Østside av Klukhagan sendt innspill forberedt som egen politisk sak trukket av Boligpartner. innspill: , og Miljø Forslag berører skogsmark av høy bonitet. Tiltaket vil medføre noe nedbygging av skogarealet i Klukhagen. Det er i dag problemer å få utføre rasjonell skogsdrift i dette området og skogarealet fungerer i større og større grad som friområde for områdene rundt. Med bakgrunn i dette er det ikke landbruksfaglige merknader til at noe av skogarealet bygges ned til fordel for boligformål. messig er en begrenset utbygging inntil eksisterende boliger grei nok, så lenge det er gs-veg langs Stafsbergvegen. Ca. 1,2 km til Solvang skole. Nødvendig å ha et godt sikret gangfelt der elevene krysser Stafsbergvegen til skolen (for eksempel fartshumper og ekstra belysning). Ser ut til å være dårlig bussforbindelse langs Stafsbergvegen. Ved bom på E6 kan Stafsbergsvegen få økt trafikk, dagens ÅDT 1500, etter tiltak 2500 ÅDT. Offentlig vann- og avløp ligger i rimelig nærhet. Teknisk løsning, inklusiv overvannshåndtering må avklares i rammeplan/reguleringsplan. Klukhagan er viktig for sammenhengende grøntstruktur og for nærrekreasjon. Denne delen av Klukhagan er kanskje ikke av de viktigste, men Klukhagan-området bør vurderes i en helhetlig sammenheng.. De store grøntområdene i og nær byen gir livskvalitet og folkehelse, også for barn og unge. De er områder for fri lek og utfoldelse i et naturlig miljø, og innenfor gang/sykkelavstand. Klukhagan brukes i stor grad av barnehager og skoler i nærområdet. En begrenset utbygging i randsonen vil ikke ødelegge denne muligheten, men kan for noen gi lenger avstand for adkomst til området. Videre kan press på de større grøntområdene og en bit for bit nedbygging gi effekter på sikt som må vurderes i en helhetlig sammenheng. Ikke registreringer i området. Overvann må håndteres. Ellers ikke spesielle hensyn. Det aktuelle arealet inngår i kommunedelplan for Stavsberg som er vedtatt som felles plan for Hamar og Ringsaker, og vises i planen som LNF-område (landbruks- natur- og friluftslivsområde). Området er videreført som LNF-område i kommuneplanens arealdel fra 2011 og er i tillegg gitt en skravur som viser hensynssone - særlig hensyn friluftsliv, jf temakart til kommuneplanen. 34

35 Naturområdet Klukhagan ligger sentralt i byen og er en ressurs som må forvaltes med et langsiktig perspektiv. Dersom man skal bygge ut i deler av Klukhagan, bør kommunen gjøre vurderinger av hvor stort areal som bør sikres som grøntareal på lang sikt og hvordan man ønsker å løse den overordnede arealdisponeringen, før man åpner for en evt utbygging i de delene av området man mener er hensiktsmessig. Ved vurdering av utbygging i Klukhagan bør man altså i noen grad se bort fra de private innspillene og planlegge ut fra samfunnsmessig behov. Klukhagan bør vurderes i en større sammenheng, hvor hensynet til å sikre verdien av og tilgangen til rekreasjonsområdet må veie tungt. 35

36 7,2 Boligpartner I sørende av Klukhagan, Stafsbergvegen Miljø og klima sendt innspill forberedt som egen politisk sak trukket av Boligpartner Tiltaket vil medføre noe nedbygging av skogarealet i Klukhagen. Forslag berører skogsmark av høy bonitet. Det er i dag problemer å få utføre rasjonell skogsdrift i dette området og skogarealet fungerer i større og større grad som friområde for områdene rundt. Med bakgrunn i dette er det ikke landbruksfaglige merknader til at noe av skogarealet bygges ned til fordel for boligformål. Grei trafikkmessig beliggenhet i et etablert boligområde. Under 1 km til Greveløkka skole. Må krysse Ringgata i vanlig gangfelt eller ta en omveg til signalregulert felt. En liten del av området ligger i Storhamar skolekrets. God bussforbindelse i Nordahl Griegs gate (bybyss 5). Offentlig vann- og avløp ligger i rimelig nærhet. Teknisk løsning, inklusiv overvannshåndtering må avklares i rammeplan/reguleringsplan. Klukhagan er en viktig del av den overordna grønnstrukturen i Hamar. Skogsområdet ligger sentralt i Hamar tettsted. De store grøntområdene i og nær byen gir livskvalitet og folkehelse, også for barn og unge. De er områder for fri lek og utfoldelse i et naturlig miljø, og innenfor gang/sykkelavstand. Klukhagan brukes i stor grad av barnehager og skoler i nærområdet. Skogen har preg av å være bestandsskog og har noe begrensa kvaliteter som friluftslivsområde i dag, men brukes likevel i stor grad. Klukhagan må forventes å få stor betydning som nærturområde og rekreasjonsområde i et lengre perspektiv, bl.a. med utbygging av Vold, Lund og Solvangtunet. Kvalitetene ved området kan også utvikles. Selv om en liten bit i ytterkant av området kan synes ubetydelig, vil en bit for bit nedbygging av Klukhagan kunne sette disse kvalitetene under press. Boligpartner ønsker å utnytte etablert infrastruktur og bygge langs Olav Trygvasonsgate. Vår vurdering er at tilgangen til friområder og parker ofte ivaretas best når områdene er eksponert og tilgjengelige for allmennheten direkte fra offentlige gater og veger, framfor å bygge ned med private boliger i en langstrakt randsone slik at friområdet blir gjemt bak bebyggelsen, bare med smale adkomstlommer. God tilgang til grøntområdene fra veger og offentlige arealer gjør det lettere å orientere seg i forhold til dem og benytte seg av dem. 36

37 Kartet viser betydningen av Klukhagan i Hamars grønnstruktur. Grønne prikker er boliger med mindre enn 500 meter til nærturterreng. Fra Notat om grønnstruktur til kommuneplanens arealdel Kilde: SSB Utbygging og fortetting i byen og innenfor byvekstgrensen er bra med tanke på miljø og klima. Samtidig må vi klare å ta vare på de viktige kvalitetene som gir et godt bo- og livsmiljø, også i den tette byen. Skal man bygge inntil herlighetsverdier som vann og større friområder, kan man gjerne bygge tett, slik at mange får glede av nærhet til disse verdiene, men det er også et godt prinsipp å la offentlige funksjoner, veger eller gang/sykkelveger utgjøre avgrensningen mot friområdet. I Hamars kommunedelplan for klima og miljø (s 49) framgår følgende om betydningen av Klukhagan for vannhusholdning i denne delen av Hamar tettsted: Det er ingen tvil om at Klukhagan filtrerer, renser og fordrøyer store mengder vann. Konsekvensene for overvannsnettet i området og lavereliggende boligområder ville blitt svært dramatiske dersom Klukhagan ble bygget ut. Når så viktige interesser er inne i bildet må det igjen poengteres at det vil være riktig å ta de overordnede vurderingene i overordnede planer, og ikke som 37

38 unntak som i sum kan vise seg å gi store konsekvenser. Ikke registreringer i det aktuelle området. Evt utbygging i Klukhagan krever spesielt fokus på overvannshåndtering og fordrøynings- og infiltrasjonsarealer. Ellers ikke spesielle hensyn. Området lå fram til 1992 i grenselandet mellom Vang og Hamar kommuner. Siste husrekke i Borchrevinksgate inn mot Klukehagan ble bygd ut på begynnelsen av 1990-tallet. I 1995 ble stripe Klukehagan øst for Borchrevinksgate (18 daa) spilt inn til kommuneplanen men avvist med begrunnelse vil redusere Klukehagan som friområde. Boligpartner har senest tatt opp utbygging her i 2013,14 og 15, men har trukket konkrete forslag med tanke på kommuneplanbehandling. Naturområdet Klukhagan ligger sentralt i byen og er en ressurs som må forvaltes med et langsiktig perspektiv. Dersom man skal bygge ut i deler av Klukhagan, bør kommunen gjøre vurderinger av hvor stort areal som bør sikres som grøntareal på lang sikt og hvordan man ønsker å løse den overordnede arealdisponeringen, før man åpner for en evt utbygging i de delene av området man mener er hensiktsmessig. Ved vurdering av utbygging i Klukhagan bør man altså i noen grad se bort fra de private innspillene og planlegge ut fra samfunnsmessig behov. 38

39 8,1 Trond Vindfallet 10/152 og 20/109, Kåtorp ved Kappvegen Ønsker omdisponering fra LNF til boligformål med småhusbebyggelse (eneboliger og flermannsboliger), ca 11,3 daa + 3,5 daa Miljø Forslaget innebærer boligtomter på en liten landbrukseiendom. Tiltaket vil medføre nedbygging av 12 dekar dyrka mark+ 3 dekar skog + 4 dekar anna mark. Tiltaket vil medføre mer nedbygging av dyrka mark vest for Kappvegen og åpne for en ny og uheldig utbyggingsretning som går inn i jordbrukets kulturlandskap og intensivt drevne områder. Ingen god trafikkmessig beliggenhet. Sammen med dagens bebyggelse som ligger i innersvingen langs Kappvegen, blir Kappvegen innebygd med boliger på begge sider. Det oppstår kryssingsbehov nær svingen, og i tillegg blir det behov for gs-veg i retning Ridabu. Ca. 1,5 km til Ridabu skole. Ca. 800 m til gode bussruter langs rv 25. Ellers begrenset med busser i nærheten. Offentlig vann- og avløp ligger i rimelig nærhet. Teknisk løsning, inklusiv overvannshåndtering må avklares i rammeplan/reguleringsplan. Ikke naturtyperegistreringer i området. Det er en dam med salamander i naturbeitemarken litt sør for det innspilte området. Det er under 1 km til gode bussruter og butikk, men bebyggelsen ligger løsrevet fra Ridabu tettsted, og bidrar i liten grad til en ønsket kompakt utvikling av tettstedene. Det må påregnes at det blir bilbaserte boliger. Ingen registreringer i området Radon aktsomhet er høy i området. Området er fremmet ved kommuneplanbehandling i 1995, 2005 og Kommunen har ved alle behandlingene ikke ønsket utbygging her dels ut fra kulturlandskapshensyn, men også at en ikke ønsket boliger på begge sider av fylkesvegen. Det vurderes ikke å være vesentlige nye momenter i vurderingene i forhold til tidligere. Vurdering må ses i lys av hva som finnes av andre egnede områder for utbygging og fortetting sentralt i Hamar og i tettstedene omkring. Av arealene som ligger i utkant av Ridabu har dette størst utfordringer knyttet til trafikksikkerhet 39

40 8,2 Eva P Steen Liten eiendom ved Kappvegen, 12/98 Ønsker mulighet for to boligtomter Forslag berører ikke en landbrukseiendom. Ingen landbruksfaglige merknader Miljø Kappvegen og Finsalvegen er uten g/s-veg. Kort avstand til rv 25 med god bussforbindelse. Offentlig vann- og avløp ligger i rimelig nærhet. Teknisk løsning, inklusiv overvannshåndtering må avklares i rammeplan/reguleringsplan. Ok, ingen spesielle verdier eller kommentarer. Går inn i område med automatisk freda kulturminner. Særlig høy radon aktsomhet. Ellers ikke spesielle forhold. og anbefaling Lite areal. Må ses i sammenheng med øvrige arealer ved Kappvegen. Automatisk freda kulturminner må ivaretas ved regulering. 40

41 8,3 Adv Johnsrud &Co for Halvor Steen 12/1 areal mellom Finsalvegen, Kappvegen og Finsalbekken + 12/61 og 12/62 Ønsker omdisponering fra LNF til bolig, ca 5,8 daa + 35 daa Miljø Forslag område mellom Finsalvegen og Finsalbekken berører 26 dekar dyrka mark av høy kvalitet + noe skogareal, Forslaget innebærer nedbygging av dyrka mark til fordel for boligtomter. Kulturlandskapet: Nedbygging av kulturlandskapet Drifts- og miljømessige konsekvenser: Få eller ingen Tiltaket vil ha negative konsekvenser for landbruket og kan ikke anbefales i forhold til avgang av mye dyrka mark av høy kvalitet. Forslag område nordøst for Kappvegen (8-3b) berører ikke dyrka mark og det er ingen landbruksfaglige merknader. Eiendom 12/62 (8-3a) har en trafikkmessig god beliggenhet med kort avstand til tettbebyggelsen Ridabu. Det er også kort veg til skole og buss. God bussforbindelse langs rv25. Gang- og sykkelvegen langs Finsalvegen bør samtidig forlenges helt fram til Kappvegen (ca.330 m). Noe av eiendommen 12/ 1 (8-3a) har også trafikkmessig en bra beliggenhet. For eiendommen 12/ 61 (8-3b) ser byggbart areal ut til å være lite. Adkomst bør vel helst skje til Rogstadgutua. Det er i så fall en nokså grei gs-forbindelse til skolen, og det er kort avstand til god bussforbindelse. Offentlig vann- og avløp ligger i rimelig nærhet. Teknisk løsning, inklusiv overvannshåndtering må avklares i rammeplan/reguleringsplan. Delområde 8-3a har en stor del av Finsalbekken som er en meandrerende bekk (verdi B) og gytebekk for mjøsørret, harr og niøye. Finsalbekken er ganske belastet som den er med tidvis dårlig vannkvalitet og tynne buffersoner. Veldig viktig av samlet belastning her ikke blir for stor. Delområde 8-3b har delvis Finsalbekken og delvis en kalkskog (c-verdi). Bratt mot Finsalbekken her og fare for erosjon ved utbygging. Stor forekomst av automatisk freda kulturminner i området. Må evt følges opp ved regulering. Det må sikre en buffersone mot Finsalbekken med tanke på flom og erosjon. 41

42 Tilsvarende areal ble meldt inn i kommuneplan 2011, men ble da ikke prioritert til utbygging. Eiendom 12/61 øst for kappvegen er regulert til grønnstruktur. Delområde 8-3b øst for Kappvegen er regulert til grønnstruktur og reguleringsstatus bør opprettholdes. Delområde 8-3a er i hovedsak dyrkamark av god kvalitet. Hensynet til dyrka mark og nasjonale mål for jordvern tilsier at området ikke bør bygges ut så lenge det finnes andre arealer for boligbygging og fortetting. 42

43 8,4 Ridabu IL Område mellom Ridabu skole og Kappvegen, langs Finsalbekken Ønsker omdisponering fra LNF til Idrettsanlegg, se innspill Miljø Tiltaket vil medføre nedbygging av 4 dekar dyrka mark med dårlig arrondering til fordel for en idrettspark. Kulturlandskapet: Få eller ingen konsekvenser Drifts- og miljømessige konsekvenser: Få eller ingen Tiltaket vil ha få negative konsekvenser for landbruket. Ingen landbruksfaglige merknader på grunn av tiltakets samfunnsmessige betydning. Den beste beliggenheten trafikkmessig ville vært på nordsiden av Finsalbekken. Adkomsten kunne da bygges fra Finsalvegen, som har gs.veg. messig egner det foreslåtte arealet seg mye dårligere. Hovedadkomsten må trolig skje fra Kappvegen. Gående og syklende fra Ridabu må enten benytte gs-veg langs rv25, Finsalvegen eller en annen parallell rute. Beliggenheten i forhold til tettstedet blir mindre bra enn alternativet nevnt foran, men det gir god tilknytning til hovedvegsystemet. Offentlig vann- og avløp ligger på nordsiden av Finsalbekken og må hensyntas i planleggingen. Finsalbekken går gjennom området. Områdene langs bekken har rik vegetasjon og er kartlagt som viktig naturtype, verdi B. Sefrak-registreringer innenfor området. Radon aktsomhet er særlig høy i området. Nærheten til vassdraget gjør at det må legges stor vekt på overvannshåndtering og flom, og evt rasfare langs sidene av vassdraget. Ingen Ut fra en planfaglig vurdering er vi skeptiske til en omdisponering av området til idrettsformål, på grunn av at ønsket utnytting i liten grad spiller på lag med topografi og naturgitte forhold, og innebærer vesentlig masseutfylling og flytting av vassdraget. 43

44 8,5 Adv Johnsrud &Co for Johan Christie Ridabu inntil eksisterende bebyggelse, 10/58 Ønsker omdisponering fra LNF til bolig, ca 30 daa Forslag berører 18 dekar dyrka mark av høy kvalitet, 8 dekar skog og 4 dekar annet areal. Forslaget innebærer nedbygging av en liten landbrukseiendom til fordel for boligtomter. Jordvern: Nedbygging av 18 dekar dyrka mark Kulturlandskapet: Nedbygging av kulturlandskapet Drifts- og miljømessige konsekvenser: Få eller ingen Tiltaket vil ha negative konsekvenser for landbruket og kan ikke anbefales i forhold til avgang av dyrka mark av høy kvalitet. Dette området har en god trafikkmessig beliggehet. Det ligger i dag kommunale ledninger over tomta som må hensyntas. Miljø Div artsregistreringer og artsregistrering av særlig stor forvaltningsinteresse i området med skog/vegetasjon. Grenser til Åkersvika (med jernbanen mellom). Her bør man se biologisk mangfold, kulturminner og friluftsliv i sammenheng og sikre en grønn sone i forlengelse av Fagerlivegen. Automatisk freda kulturminne i området må sikres (inngå i grønnstruktur). Radon aktsomhet er særlig høy i området. Grenser til jernbanen, støyhensyn. Vegsystemet i området er utbygd ut fra at det her kunne skje mer utbygging. Arealet var meldt inn i kommuneplanprosessen i 1995 og med på de første kart. Det ble varslet at det ville bli nedlagt innsigelse ut fra kulturvernfaglige og dels landbruksmessige forhold hvis det ble fremmet. Det ble derfor ikke med i det endelige planforslag. Området ble kort vurdert i SMAT-prosess 2000 uten å bli med. Forslaget ble fremmet på nytt i kommuneplan 2011, men ble ikke tatt inn i planen. Hensynet til dyrka mark og nasjonale mål for jordvern tilsier at området ikke bør bygges ut så lenge det finnes andre arealer for boligbygging og fortetting. 44

45 9,1 Amund og Katrine Aalstad 180/1 Møystad gård, Olsrudvegen Ønsker omdisponering fra LNF for Øko-hotell og Øko-byggefelt. innspill: Miljø og klima Forslag om boligområde berører 27 dekar, arealet er klassifisert som skogsmark. Tiltaket vil medføre utbygging i et landbruksområde og kan medføre driftsmessige ulemper for landbruket i området og nedbygging av kulturlandskapet. Hvis grunneier sine planer om mikrobruk medfører riktighet er arealet dyrkbart og da vil det være uheldig å bygge ned arealet i forhold til jordvernhensyn. Forslag om økohotell innebærer annen bruk av 85 dekar enn i dag, samtidig kan konseptet hvis det innebærer en kobling mellom gårdens/nærområdets ressurser i landbruket og et framtidig økohotell være en næringsutvikling i landbruket og Hamar-området som er svært interessant og spennende. Hedmarken landbrukskontor har ingen merknader til tiltaket nå, men vil understreke at det er svært viktig at den egenarten i prosjektet som tiltakshaver har spilt inn bevares, slik at det ikke blir et vanlig hotell som da heller kunne ligget i Hamar sentrum. Olsrudvegen er smal (ca.4,5 m etter kartet) og har mye randbebyggelse. Avstanden til skolen er ca 1 km og det må sikres trygg skoleveg. Det bør vurderes nærmere om fortau er ønskelig/en nødvendighet her ved evt utbygging. Vegen er i dag noe kronglete og har en landlig profil hvor det ikke kjøres fort. Fortau vil skape et mer urbant inntrykk og vil kreve plass (fjerne trær osv.). Bussforbindelse i Kongsvegen ca. 10 ganger pr. dag (avstand ca. 600m). Offentlig vann- og avløp ligger i rimelig nærhet. Teknisk løsning, inklusiv overvannshåndtering må avklares i rammeplan/reguleringsplan. Ingen spesielle miljø/naturregistreringer. En utbygging langs Olsrudvegen vil ikke være i tråd med en langsiktig strategi om å styrke etablerte tettsteder og bygge i nærhet til servicefunksjoner. Boliger her forventes å medføre daglig bruk av bil som transportmiddel. Undersøkelser viser at innbyggere i økosamfunn har generelt lavere klimagassutslipp per hode enn gjennomsnittet. Hvis man klarer å oppnå et økosamfunn med disse kvalitetene kan det i noen grad oppveie det faktum at beliggenheten i seg selv forutsetter transport med privatbil for de fleste. Ikke registreringer i området Høyspent i området. Ut over dette ikke spesielle hensyn 45

46 I forbindelse med kommuneplan 2005 heter det om Olsrudområdet: «Kapasitetsproblemer på avløp, hensynet til kulturlandskapet og vegstandard tilsier at det ikke bygges mer i området. Områder som tidligere er påtenkt boligbygging bør ikke bebygges i kommende planperiode» Vedtatt planprogram gir føringer om at «Mulighet for miljøinnovasjon, økosamfunn/økolandsby, kollektive boformer og hagebruk/parselldyrking» skal tillegges vekt ved vurdering av innspill. Innspillet må ses i sammenheng med øvrige innspill og ønsker om utbygginger langs Olsrudvegen. Dette er ikke et område hvor det er ønskelig å legge til rette for boligutbygging, og å gi tillatelse til noen kan lett skape presedens og åpne for et utbyggingsmønster som ikke er i tråd med forslaget til langsiktig arealstrategi. Det bør ikke legges ut areal for vanlig boligformål langs Olsrudvegen, ut fra forslaget til føringer i langsiktig arealstrategi og nasjonale føringer om samordnet areal- og transportplanlegging. Dersom det er ønskelig å få «testet» en økosamfunn-utbygging, kan man vurdere å legge ut areal som LNF-SB (landbruks, natur og friluftslivsområde for spredt boligbebyggelse) og sette en grense på maks antall boenheter og krav til regulering. Reguleringsplan må så sette klare krav til prosess og miljøoppfølging for å sikre at innholdet blir som man har forventninger til, og for å sikre at dette ikke blir et prosjekt som slår negativt ut i kommunens/samfunnets klimaregnskap. For den delen som knytter seg til økohotell/økohytter synes det mindre sannsynlig at en positiv innstilling her vil ha presedensvirkning for andre saker i området. Her vil det ikke være snakk om fradeling av tomter fra gårdseiendommen (bestemmelse?), og man kan se det mer som en videreføring av satsinger på turisme/overnatting knyttet til gårdsbruk. For slikt formål foreslås det å benytte LNF-SN (LNf - spredt næring). 46

47 9,2 Ann Kristin Kvarstad Olsrudvegen 93 Ønsker omdisponering fra LNF-formål til bolig (3-10 tomter) Miljø og klima Innspillet betyr nedbygging av 9 dekar dyrka mark og er uheldig ut fra hensynet til jordvernet. Det vil også skape presedens på flere småbruk langs Olsrudvegen om hele eller deler av dyrka marka på landbrukseiendommer kan bygges ned med boliger. Olsrudvegen er smal (ca.4,5 m etter kartet) og har mye randbebyggelse. Avstanden til skolen er ca 1 km og det må sikres trygg skoleveg. Det bør vurderes nærmere om fortau er ønskelig/en nødvendighet her ved evt utbygging. Vegen er i dag noe kronglete og har en landlig profil hvor det ikke kjøres fort. Fortau vil skape et mer urbant inntrykk og vil kreve plass (fjerne trær osv.). Bussforbindelse i Kongsvegen ca. 10 ganger pr. dag (avstand ca. 600m). Offentlig vann- og avløp ligger i rimelig nærhet. Teknisk løsning, inklusiv overvannshåndtering må avklares i rammeplan/reguleringsplan. En utbygging langs Olsrudvegen vil ikke være i tråd med en langsiktig strategi om å styrke etablerte tettsteder og bygge i nærhet til servicefunksjoner. Boliger her forventes i stor grad å medføre daglig bruk av bil. Ingen registreringer i området. Obs på overvannshåndtering. Ellers ikke spesielle forhold i området. I forbindelse med kommuneplan 2005 heter det om Olsrudområdet: «Kapasitetsproblemer på avløp, hensynet til kulturlandskapet og vegstandard tilsier at det ikke bygges mer i området. Områder som tidligere er påtenkt boligbygging bør ikke bebygges i kommende planperiode» Det anbefales å unngå utbygginger som lager «spredtsteder» langs smale bygdeveger som dette, og heller styre utbyggingsprosjekter slik at nye boliger etableres i tilknytning til tettsteder med en viss grad av servicefunksjoner, jf forslag til langsiktig arealstrategi. Vi er kjent med at det er flere som har mindre eiendommer langs Olsrudvegen som ønsker å få legge ut tomter. I sum kan det bli snakk om vesentlig boligbygging i et område hvor det ikke er samfunnsmessig ønskelig. Presedensvirkning/likebehandling tilsier at man ikke bør si ja til ett mindre innspill selv om dette isolert sett kanskje ikke har så stor betydning. 47

48 10,1 Marit Johansen og Tore O Haaland 67/8 Grubhol Ønsker omdisponering fra LNF til boligformål (eneboliger og tomannsboliger), ca 12 daa Miljø er Tiltaket vil medføre nedbygging av 4 dekar overflatedyrka mark + 8 dekar skog inntil Grubhol boligområde. Kulturlandskapet: Få eller ingen konsekvenser Drifts- og miljømessige konsekvenser: Få eller ingen Tiltaket vil utover nedbygging av overflatedyrka mark med dårlig arrondering ha få negative konsekvenser for landbruket. Ingen landbruksfaglige merknader. messig en grei beliggenhet. Forutsetter trolig adkomst fra Hafsalvegen. Bør en her se på mulig nye vegløsninger? Bør Hafsalvegen på sikt knyttes til Dælivegen for å få et mindre kryss på RV 25. Da er dette kanskje anledningen til å se på muligheter. Avstand til skole ca 2,5 km. Gs-veg hele vegen langs hovedvegene. God bussforbindelse langs rv25. Offentlig vann- og avløp ligger i rimelig nærhet. Teknisk løsning, inklusiv overvannshåndtering må avklares i rammeplan/reguleringsplan. Utvidelse av eksisterende byggefelt, ingen spesielle miljøregistreringer. En utbygging langs Olsrudvegen vil ikke være i tråd med en langsiktig strategi om å styrke etablerte tettsteder og bygge i nærhet til servicefunksjoner. Det er god bussforbindelse på riksvegen, men boliger her forventes likevel i stor grad å medføre mye bruk av bil. Det aktuelle arealet er dels nordvendt, slik at det er begrenset hvor mange tomter som kan få en god beliggenhet. Ikke registreringer i området Radon aktsomhet er høy i området Området ligger uten nærhet til servicefunksjoner og utbygging her må vurderes å være i strid med føringer for samordnet areal- og transportplanlegging og forslaget til langsiktig arealstrategi (i kommuneplanens samfunnsdel), selv om det er noe etablert bebyggelse på Grubhol fra før og det er greit busstilbud ved rv25. 48

49 10,2 Arild Libekk 67/7 Grubholvegen 11 Ønsker å omdisponere fra LNF til boligformål (to firemannsboliger) ca 4daa Tiltaket vil medføre nedbygging av 4 dekar dyrka mark med dårlig arrondering beliggende mellom riksveg 25 og et boligområde. Tiltaket vil utover nedbygging av dyrka mark med dårlig arrondering ha få negative konsekvenser for landbruket. Kulturlandskapet: Få eller ingen konsekvenser Drifts- og miljømessige konsekvenser: Få eller ingen Arealet er trolig utsatt for trafikkstøy og berøres delvis av byggegrense på 50 m langs rv25. Arealet lengst unna rv25 kan kanskje bebygges, men støy må vurderes. Det ligger i dag kommunale ledninger over tomta som må hensyntas. Miljø Ingen spesielle miljøregistreringer Ikke registreringer i området Området ligger i gul støysone fra rv 25. Samme vurdering som for 10,1 med tanke på at Grubhol ikke er et ønsket utvikligsområde for boliger, jf langsiktig arealstrategi. Det anbefaler ikke utbygging nærmere riksvegen enn i dag. En deling av eksisterende eiendom (fradeling av uthus/garasje), samt oppføring av ny garasje mot rv25, kan evt aksepteres og kan kanskje også bidra til noe støydemping mot rv.25 for boligene. Garasje bør ikke oppføres med bolig/hybeldel. 49

50 11 Rambøll Gjørsli Massetak Samme areal som vurdert i kommuneplan og reguleringsplan i Meldt inn som innspill til kommuneplanens arealdel. Hedmarken landbrukskontor viderefører landbruksfaglige uttalelse gitt i reguleringsplanarbeidet i Miljø /adkomst er det vanskelige punktet her. Saken er to ganger avvist på reguleringsnivå fordi man ikke har funnet vegløsning som ble vurdert som tjenlig. Det ligger ikke kommunale ledninger her, Privat VA må avklares i rammeplan/reguleringsplan. Det vises til tidligere reguleringssak Det vises til tidligere reguleringssak Det vises til tidligere reguleringssak Var innarbeidet i kommuneplan 1995 med skissert vegløsning og kommuneplan 2005 uten skissert vegløsning. Gjennomført konsekvensutredninger m.m. og mange vegalternativer, men reguleringsplanen ble avvist ved sluttbehandling med et begrenset flertall. Hovedkonfliktområdet var vegløsninger. Dette skjedd rett før behandling av kommuneplan 2012 slik at massetaket ble tatt ut av denne kommuneplanen. Se eget notat Vedtak ved behandling av reguleringsplan i nov 2011 var som følger: Hamar kommunestyre anser saken som tilstrekkelig opplyst. Gjennomførte utredninger og planarbeid i har ikke ført fram til en adkomstløsning som etter kommunestyrets skjønn er tjenlig. Konsekvensen av at reguleringsplanprosesser i perioden ikke førte fram til tjenlig løsning for adkomstveg var at skissert adkomstveg ble tatt ut av kommuneplanens arealdel i På bakgrunn av at ny reguleringsplanprosess heller ikke har ført fram til en tjenlig vegløsning, tas område for råstoffutvinning på Gjørsli i sin helhet ut av kommuneplanens arealdel. 50

51 12,1 Olve Sæhlie Øvre Vang, Skjeset Ønsker 4 nye tomter ved etablert byggefelt på Skjeset Ø i Vang Miljø og klima Forslag berører om lag 8 dekar dyrkbar skogsmark av høg bonitet. Det er godkjent et nydyrkingsprosjekt hvor ca 45 daa skogsareal skal dyrkes sør øst for tomtefeltet. De foreslåtte tomtene ligger øst for det eksisterende boligfeltet i grensen mot dyrket mark. Arealet er avskoget og består av morene og blokkmark med god drenering. Kulturlandskapet: Få eller ingen konsekvenser Beiteinteresser: Få eller ingen konsekvenser Drifts- og miljømessige konsekvenser: Få eller ingen Tiltaket kan aksepteres landbruksfaglig ut fra at arealet ligger inntil allerede etablert boligområde og ikke berører dyrka mark. Det kan virke greit trafikkmessig med 4 nye tomter i tilknytning til eksisterende boliger, men sett i sammenheng med innspill nr 12.2 har dette et større omfang. Ulempe med stor bilavhengighet. Skoleskyss ca 6km til skole. Dårlig bussforbindelse fra Skjeset. Eksisterende renseanlegg har kapasitet til å ta i mot utslipp fra max. 4 nye boenheter. Etablering av boligfelt som en satellitt i kulturlandskapet er ikke i tråd med en langsiktig arealstrategi hvor kommunen ønsker å bygge opp under eksisterende tettsteder for å begrense bilbruk og klimagassutslipp. Det er heller ikke i tråd med kommunens klimaplan eller nasjonale føringer for arealplanlegging. Ingen spesielle naturregistreringer. To automatisk freda kulturminner i området. Radon aktsomhet er høy i området Området som søkes utvidet ble godkjent for 10 boliger spredt bebyggelse i 2005 (LNF-spredt) Eksisterende tomtefelt er ferdig utbygd. Området må ses i sammenheng med innspill nr Området anbefales ikke tatt inn i planen som boligområde da det vil bli en bilbasert satellitt, i strid med nasjonale og lokale miljømål. 51

52 12,2 Ola Bleken Rud Øvre Vang, Skjeset Ønsker nytt byggefelt for boliger ( daa) med miljøprofil Miljø og klima 74 daa dyrkbar jord Det er over 6 km til Ingeberg skole og krav om skoleskyss. Vegene er smale og uten gang/sykkelveg, så også i forbindelse med fritidsaktiviteter og besøk må transport i stor grad baseres på bil. Det legges opp til en større utbygging med offentlig vann og kloakk, noe som betyr at også andre i denne delen av bygda kan få mulighet til å koble seg til offentlig vann og kloakkløsning. Etablering av boligfelt som en satellitt i kulturlandskapet er ikke i tråd med en langsiktig arealstrategi hvor kommunen ønsker å bygge opp under eksisterende tettsteder for å begrense bilbruk og klimagassutslipp. Det er heller ikke i tråd med kommunens klimaplan eller nasjonale føringer for arealplanlegging. Det er ønske om å få til en miljøprofil på utbyggingen med passivhus og bygging i massivtre. I en klimasammenheng er utslipp knyttet til transport den største utfordringen. En «miljøriktig» utbygging vurderes derfor ikke å veie opp for feil plassering som skaper stort transportbehov. Bekker har gjerne artsrik kantvegetasjon, og det bør sikres en sone omkring vassdrag både med tanke på artsmangfold og sikkerhet i forhold til flom/overvannshåndtering. Fire registrerte automatisk freda kulturminner i området Det går bekkedrag gjennom området som det må tas hensyn til i evt videre regulering. Radonaktsomhet er høy i området Området må ses i sammenheng med innspill nr Det er prisverdig at det er fokus på miljøvennlig profil for utbyggingsinitiativet. Området ligger nær alpin- og hoppbakke, men langt unna det meste av servicefunksjoner. Området anbefales ikke tatt inn i planen som boligområde da det vil bli en bilbasert satellitt, i strid med nasjonale og lokale miljømål. 52

53 13.1 Vang Almenning Sør for Heggvin LNF til næring ca 28 daa Forslagene berører skogsmark sør for Heggvin til formål næring. Tiltaket vil medføre noe nedbygging av de samla skogressursene i Vang almenning, men kan aksepteres landbruksfaglig siden området ligger nært allerede etablert næringsområde på Heggvin og er på skogsmark. Adkomst til Heggvin via privat veg. Kommunal vannledning lagt fram til Heggvin. Privat avløp fra Heggvin i samme trase fram til kommunal ledning ved Hårstad Miljø og klima Det vurderes positivt å sikre utviklingsmuligheter for anlegget på Heggvin, med sortering, resirkulering og forsvarlig håndtering av avfall. Det går en bekk gjennom området som det må tas hensyn til. Ellers ingen spesielle naturregistreringer. Nærmiljø og Ikke vesentlige interesser innenfor det aktuelle området. friluftsliv Ikke registreringer i området Evt utvidelse av anlegget på Heggvin krever regulering, og det må sikres forsvarlig håndtering av overflatevann og miljøoppfølging, spesielt med tanke på bekk i området. Brann/eksplosjonsfare er også relevant tema i reguleringsoppfølging. Dagens anlegg på Heggvin er regulert med gjennomført konsekvensutredning. En utvidelse krever regulering med fornyet konsekvensutredning. Området foreslås lagt inn i planen som en reserve for utvidelse av Heggvin, med arealformål Annet byggeformål - avfallsanlegg 53

54 13.2 Vang almenning Nord for Heggvin Ønske om omdisponering fra LNF til næring Forslagene berører skogsmark nord for Heggvin til formål næring. Tiltaket vil medføre noe nedbygging av de samla skogressursene i Vang almenning, men kan aksepteres landbruksfaglig siden området ligger nært allerede etablert næringsområde på Heggvin og er på skogsmark. Grenser til Alderslystvegen, ellers adkomst fra etablert område på Heggvin via privat veg fra Rv 25 og fv 60. Kommunal vannledning lagt fram til Heggvin. Privat avløp fra Heggvin i samme trase fram til kommunal ledning ved Hårstad. Miljø Ingen registreringer i området. Stabekken renner i kant med området og det må legges inn en buffer mot vassdraget. Ingen registreringer i området. Ingen spesielle forhold i området. -oppfølging vil først og fremst dreie seg om hvilken type virksomhet som evt etableres i området. Evt utvidelse av anlegget på Heggvin krever regulering, og det må sikres forsvarlig håndtering av overflatevann og miljøoppfølging, spesielt med tanke på bekk i området. Brann/eksplosjonsfare er også relevant tema i reguleringsoppfølging. Dagens anlegg på Heggvin er regulert med gjennomført konsekvensutredning. En utvidelse krever regulering med fornyet konsekvensutredning. Området foreslås lagt inn i planen som en reserve for utvidelse av Heggvin, med arealformål Annet byggeformål avfallsanlegg. 54

55 14 Adv Johnsrud &Co for Even. G. Opsahl 79/1 Omregulering til boligtomt i LNF område. Gjelder festetomt som pt. benyttes til vanntårn, sør for Lunden skole Miljø Ingen landbruksfaglige merknader messig greit. Ca.550 m til skolen. Gs-veg. Begrenset bussforbindelse. Offentlig vann- og avløp ligger i rimelig nærhet. Teknisk løsning, inklusiv overvannshåndtering må avklares i rammeplan/reguleringsplan. Ingen spesielle registreringer. Nær skole, men ligger ellers 1,2 km unna butikk og grendesenteret på Slemsrud og vurderes ikke være i tråd med føringer for samordnet areal- og transportplanlegging. Ingen registreringer Radon aktsomhet er høy i området Ingen Forslått omregulering av deler av ei festetomt som i dag brukes til vanntårn. Det er allerede noen boliger i området. Isolert sett av liten betydning, da det dreier seg om 1-2 tomter og lite arealkonflikter, men dersom det ikke er spesielle forhold her som tilsier at det stiller seg annerledes her enn for andre «spredte områder» bør det av hensyn til likebehandling ikke åpnes for utbygging. 55

56 15 Kari Helene Korset 63/34 Ingeberg Ønsker mulighet for boligtomter søknad om disp. Miljø og klima Forslag berører 2,1 dekar som i gardskart er registrert som dyrkbar myr. Arealet ligger inntil Karsetgutua og innebærer nedbygging av LNF-område øst for boligområder på Ingeberg. Kulturlandskapet: Ny bolig øst for allerede etablerte boligområder på Ingeberg, i retning av intensivt drevne jordbruksområder Drifts- og miljømessige konsekvenser: Få eller ingen Tiltaket kan ikke anbefales landbruksfaglig ut fra at arealet vil åpne for en ny utbyggingsretning på Ingeberg som går inn i jordbrukets kulturlandskap og intensivt drevne områder. messig en grei beliggenhet. Ca. 900 m til skolen. Offentlig vann- og avløp ligger i rimelig nærhet. Teknisk løsning, inklusiv overvannshåndtering må avklares i rammeplan/reguleringsplan. Ingen spesielle registreringer. Ingen registreringer Høy radonaktsomhet. Obs på overvann. Tilbake på 1970 tallet var arealet mellom Karsetgutua og Gåsbuvegen opp til Ner-Tomter godkjent til utbygging. Senere trukket tilbake av statlig myndighet. Arealet ligger tett på Løbakk psykiatrisk avd ved Sykehuset Innlandet. Vi kjenner ikke til umiddelbare behov for utvidelse her, men arealene østover kan være et egnet utvidelsesområdet dersom behovet skulle komme. Det kan også være greit å unngå å «bygge inn» Løbakk, men beholde den direkte kontakten med kulturlandskapet omkring. Områderegulering for Ingeberg forventes for øvrig å avklare store arealer for boligutbygging på Ingeberg, og i lys av det vurderes det som mer hensiktsmessig å avvente dette området og se an evt framtidig behov for utvidelse på Løbakk. 56

57 16 Tom Johan Dahl 68/15 Bjerkly, Høyvangvegen 85 Ønsker mulighet for oppfylling av arealet og omdisponering fra LNF til 3 nye boligtomter Miljø Forslag berører ikke landbrukseiendom. Ingen landbruksfaglige merknader Bortsett fra trafikken til Blæstad er det trolig ikke så mye trafikk langs vegen. Ca.3,0-3,5 km til Lunden skole. Omtrent like langt langs Dælivegen som langs Midtvangvegen. Dælivegen tryggest på grunn av gs-veg. Kommunal vannledning på motsatt side av Høyvangvegen. Spillvannsledning krysser over eiendommen og må hensyntas. Ingen spesielle registreringer. Etablering av mindre boligfelt som en satellitt i kulturlandskapet er ikke i tråd med en langsiktig arealstrategi hvor kommunen ønsker å bygge opp under eksisterende tettsteder for å begrense bilbruk og klimagassutslipp. Det er heller ikke i tråd med kommunens klimaplan eller nasjonale føringer for arealplanlegging. Ikke registreringer i området Støy fra Høyvangvegen må hensyntas, jf krav i støyretningslinje. Ikke vurdert tidligere Dette er et innspill som isolert sett ikke innebærer vesentlige negative konsekvenser fordi det er snakk om så få hus, men som må ses i lys av mulig presedensvirkning, krav om å likebehandle og mulig konsekvens av å tillate utbygginger på andre tilsvarende områder som ikke ligger i tilknytning til etablerte tettsteder/nær «hverdagsfunksjoner», slik at boligene blir bilbaserte både for arbeid, skole og fritid. 57

58 17 Inger Henriksen 165/4 Vindholthagen Ønsker omdisponering fra LNF til boligformål, ca 7 daa. innspilt i Miljø og klima er Forslaget innebærer boligtomter på en liten landbrukseiendom med dårlig arrondering, beliggende mellom riksveg 25 og et dyrkbart skogsområde. Forslag berører om lag 7 dekar hvorav 5,5 dekar dyrka mark. Kulturlandskapet: Få eller ingen konsekvenser Drifts- og miljømessige konsekvenser: Få eller ingen Tiltaket vil utover nedbygging av dyrka mark med dårlig arrondering ha få negative konsekvenser for landbruket. Ingen landbruksfaglige merknader. messig dårlig beliggenhet. Det blir en liten og isolert klynge med boliger langs rv25. Stor bilavhengighet. Skoleskyss, ca 4,5 km til skolen. Nødvendig for gående å krysse riksvegen i plan til busslomme et stort minus. Ellers gs-veg langs riksvegen og god bussforbindelse. Kommunale Va-ledninger i gangveg ved Vang Auto. Det ligger private ledninger over tomta. Ingen spesielle registreringer. Etablering av boligfelt som en satellitt i kulturlandskapet er ikke i tråd med en langsiktig arealstrategi hvor kommunen ønsker å bygge opp under eksisterende tettsteder for å begrense bilbruk og klimagassutslipp. Det er heller ikke i tråd med kommunens klimaplan eller nasjonale føringer for arealplanlegging. Ikke registreringer i området Nær Rv25 med støyutfordringer. Hele området ligger i gul støysone. Ikke vurdert tidligere i kommuneplan. Dette er et innspill som isolert sett ikke innebærer vesentlige negative konsekvenser fordi det er snakk om så få hus, men som må ses i lys av mulig presedensvirkning, krav om å likebehandle og mulig konsekvens av å tillate utbygginger på andre tilsvarende områder som ikke ligger i tilknytning til etablerte tettsteder/nær «hverdagsfunksjoner», slik at boligene blir bilbaserte både for arbeid, skole og fritid. Videre taler støy og trafikkforhold mot en videre utbygging her. 58

59 18 Adv Johnsrud &Co for Ingeborg Flagstad 28/1 Narmovegen Ønsker omdisponering fra LNF til boligformål (to tomter) Miljø og klima er Forslag berører inntil 4 dekar skogsmark av høg bonitet, beliggende som en kile mellom dyrka mark i nord, vest og sør. I øst ligger 4 boligeiendommer. Kulturlandskapet: Nedbygging av et skogbryn/åkerholme med skog i jordbrukets kulturlandskap Drifts- og miljømessige konsekvenser: Få eller ingen, fordi det allerede er boliger her Tiltaket vil medføre nedbygging av et viktig kulturlandskapselement i et intensivt drevet jordbruksområde. Det er viktig å bevare noen av disse elementene i det bynære kulturlandskapet og tiltaket kan ikke anbefales landbruksfaglig ut fra dette. Ikke bra med beliggenhet inntil Narmovegen (fv 102) så lenge det mangler gs-veg. Narmovegen får økt trafikk etter bom på E6 og fylkesveg 84 nord for Vien. Sikkert også en del tungtrafikk. Noe over 800 m ned til Sælidvegen. Offentlig vann- og avløp ligger i rimelig nærhet. Teknisk løsning, inklusiv overvannshåndtering må avklares i rammeplan/reguleringsplan. Ingen spesielle naturregistreringer. Etablering av mindre boligfelt som satellitt i kulturlandskapet er ikke i tråd med en langsiktig arealstrategi hvor kommunen ønsker å bygge opp under eksisterende tettsteder for å begrense bilbruk og klimagassutslipp. Det er heller ikke i tråd med kommunens klimaplan eller nasjonale føringer for arealplanlegging. Området ligger innenfor gul støysone mellom E6 og Narmovegen. Dette er et innspill som isolert sett ikke innebærer vesentlige negative konsekvenser fordi det er snakk om så få hus, men som må ses i lys av mulig presedensvirkning, krav om å likebehandle og mulig konsekvens av å tillate utbygginger på andre tilsvarende områder som ikke ligger i tilknytning til etablerte tettsteder/nær «hverdagsfunksjoner», slik at boligene blir bilbaserte både for arbeid, skole og fritid. Videre taler støy og trafikkforhold mot en videre utbygging her. 59

60 19 Adv Johnsrud &Co for Ole Reistad 28/2 og 28/23 ved Flagstadgårdene og Narmovegen Ønskes omdisponering fra LNF til bolig Miljø er Forslag berører om lag 3 dekar dyrka mark med dårlig arrondering. Kulturlandskapet: Få eller ingen konsekvenser på grunn av områdets beliggenhet i terrenget Drifts- og miljømessige konsekvenser: Få eller ingen fordi det allerede ligger to bolighus her sfaglig vurdering av tiltaket: Tiltaket vil utover nedbygging av dyrka mark med dårlig arrondering ha få negative konsekvenser for landbruket. Ingen landbruksfaglige merknader. Bedre beliggenhet enn nr.18 på grunn av kortere avstand til Sælidvegen noe under 200 m. Men Narmovegen bør ikke ha så mye randbebyggelse av trafikkmessige årsaker. Vann- og avløp ligger i rimelig nærhet, i tillegg til en spillvann over tomta.. Eierskap usikkert. Må evt avklares i rammeplan/reguleringsplan. Ingen spesielle registreringer, Etablering av boligtomter som satelittutbygginger i kulturlandskapet er ikke i tråd med en langsiktig arealstrategi hvor kommunen ønsker å bygge opp under eksisterende tettsteder for å begrense bilbruk og klimagassutslipp. Det er heller ikke i tråd med kommunens klimaplan eller nasjonale føringer for arealplanlegging. Radon aktsomhet er særlig høy i området. Ligger i gul støysone. Dette er et innspill som isolert sett ikke innebærer vesentlige negative konsekvenser fordi det er snakk om så få hus, men som må ses i lys av mulig presedensvirkning, krav om å likebehandle og mulig konsekvens av å tillate utbygginger på andre tilsvarende områder som ikke ligger i tilknytning til etablerte tettsteder/nær «hverdagsfunksjoner», slik at boligene blir bilbaserte både for arbeid, skole og fritid. Videre taler støy og trafikkforhold mot en utbygging her. 60

61 20 Anderssen og Fremming for Anders Wetten Vien gård ved E6/Vienkrysset Det foreslås omdisponering fra LNF til bolig og næring Miljø Forslag innebærer nedbygging av inntil 230 dekar dyrka mark med god arrondering til formål, næring, kontor og bolig. Arealet er dyrka mark av god kvalitet med muligheter for dyrking av hvete. Eiendommen har hovedtyngden av arealet beliggende mellom E6 og boligfelter og vil ha driftsmessige utfordringer/problemer i forhold til å videreutvikle eiendommen landbruksmessig med husdyrhold. Tiltaket har store negative konsekvenser i forhold til jordvern og kulturlandskap og kan ikke anbefales i forhold til stor avgang av dyrka mark av høy kvalitet. Boliger bør plasseres lengst unna E6 av hensyn til trafikkstøy (100 m byggegrense). Det bør sikres flest mulig gang- og sykkelforbindelser til vegnettet for øvrig tettbebyggelse. Kanskje kan en begrenset del av ny bebyggelse ha biladkomst til Valumsvegen. Det må også vurderes trafikkstøy mot fv222. Fra Vienkrysset er det ca. 2 km til Solvang skole. Gs-veg er bygd langs fv222 og Sælidvegen. Den delen som er tenkt til næring, bør ha eget vegnett. Offentlig vann- og avløp ligger i rimelig nærhet. Teknisk løsning, inklusiv overvannshåndtering må avklares i rammeplan/reguleringsplan. Arter av stor nasjonal forvaltningsinteresse (kornkråke) er registrert i området. Sefrak-registrerte bygg innenfor området. Ellers ikke registreringer. Fremmet ved behandling av kommuneplan Innsigelse fra fylkeskommunen, fylkeslandbruksstyret. Fylkesmannen viser til fylkeslandbruksstyret. Begrunnelse er i hovedsak jordvern, men også at arealbehov til næring må sees i regional sammenheng. Kommunen tok deretter området ut av planen med tanke på regional planlegging. I 1998 ble området meldt inn fra Hamar kommune til SMAT-planen. Kom ikke med i planen. Kommuneplan 2005 bygde på SMAT-planen. I SMAT-planen 2010 var Hamar pådriver for en felles plan/utredning for området Olrud, Nydal, Trehørningen for å avklare funksjonsdeling som et «felles interkommunalt næringsområde». Utredning laget. Vien ble ikke konkret vurdert, men Norsvins arealer var spilt inn og en godkjente en begrenset utbygging med avgrensing mot landbruksarealer. 61

62 Hensynet til store arealer med dyrka mark og nasjonale mål for jordvern tilsier at området ikke bør bygges ut så lenge det finnes alternative arealer for aktuell type virksomhet (næring, B-virksomheter). Boliger bør ikke prioriteres i området (nær E6), men kan vurderes som «buffer» mot etablert bebyggelse og for å få en blanding av funksjoner dersom området omdisponeres. Området er kommunens eneste potensielle utviklingsareal opp til E6, utenom Midtstranda. Dersom området skal omdisponeres i plan, bør det stilles krav til at arealet reserveres for spesielle funksjoner av regional og samfunnsmessig viktighet, slik at det ikke fylles opp av funksjoner som like gjerne kunne ligget andre steder. 62

63 21 Tanja Lie i Lie Øyen Arkitekter for grunneier Circle K/ Richard Zeiner- Gundersen Kornsilovegen 62. Gnr 1 bnr 3675, 3664, 3681, 3171, 4906 og Ønsker omdisponering fra næring(tankanlegg) til bolig, ca 14,2 daa. Anslagsvis boenheter i leiligheter. Omtrent samme tetthet som Martodden (50%BYA). Bymessig karakter Miljø Ingen landbruksfaglige merknader Denne siden av Kornsilovegen har næringsbebyggelse over en lengre strekning. messig er det en utfordring med konsentrert boligbebyggelse som gir kryssing av gående og syklende langs en strekning som ellers nesten ikke har slike kryssinger. Arealet har trafikkstøy både fra Konsilovegen og jernbanen, så lenge jernbanen fortsatt går her. Det positive er kort avstand til Prestrud skole og idrettsanlegg og at det er gs-veg langs Kornsilovegen. Det er også god bussforbindelse. Offentlig vann- og avløp ligger i rimelig nærhet. Teknisk løsning, inklusiv overvannshåndtering må avklares i rammeplan/reguleringsplan. Ingen spesielle naturverdier registrert. Sannsynlig forurenset grunn. Ikke registrerte kulturminner Det er en del industri i området, og det er knyttet eksplosjonsfare til kornsiloen. Faresonen omkring kornsiloen berører sannsynlig vis ikke dette området, men det bør tas med en vurdering i reguleringsplan. Kan Martodden brukes med hensyn til farer knyttet til Kornsiloen? Sterk mistanke om forurenset grunn. Krav til miljøtekniske undersøkelser og eventuelt utarbeidelse av tiltaksplan etter forurensningsforskriften kap. 2. Overvannshåndtering/flomveier vil bli viktig i reguleringsoppfølging og bør planlegges sammen med grøntstruktur. Jernbanen skal bort på sikt når dobbeltspor bygges ut i annen trase, men reguleringsplan må legge inn byggegrense mot dagens jernbane. Støy fra veg og jernbane må håndteres i reguleringsplan. I startfasen for kommunedelplan for Martodden var arealet med som mulig utviklingsområde for boliger, men ble tidlig tatt ut da det ikke forelå innspill fra grunneier og dette ville komplisere videre prosess for hovedområdet. 63

64 Samlet vurdering og anbefaling Innspillet er i tråd med ønsket omforming av området og anbefales tatt inn i kommuneplanen som boligområde med krav om regulering. 64

65 22 Eidsiva Nett AS Børstad, 1/1691 Omdisponering fra LNF landbruk til næringsbebyggelse for mulig framtidig utvidelse. Området er ca 5,5 daa Miljø og klima Forslag berører noe dyrka mark og noe skogareal. Få eller ingen konsekvenser for landbruksdrift og for kulturlandskap. Ingen landbruksfaglige merknader ut fra tiltakets samfunnsmessige betydning. Å sikre areal til utvidelse for Eidsiva nett er trafikkmessig greit. Med så mye boligbebyggelse som det er her, på begge sider av vegen, burde det vært brede tosidige fortau med tanke på at det trolig er snakk om tungtrafikk til Eidsiva Nett sitt anlegg. Offentlig vann- og avløp ligger i rimelig nærhet. Teknisk løsning, inklusiv overvannshåndtering må avklares i rammeplan/reguleringsplan. Dyrka mark og skog, grenser mot lokalt viktig hagemark. Det bør sikres en mulighet for stiforbindelse forbi Eidsiva-anlegget, i kant med kulturlandskapet. Uavklart vernestatus på bygg. Antas ikke berørt? OBS på overvann/flomveier. Reguleringsplan må avklare og hensynta evt fare knyttet til selve anlegget. SMAT-plan 2000 har lagt inn en viss oppretting av grense mot Børstad som ville gi noen tomter og mulighet for et sammenhengende turdrag mot jordet. Er ikke innarbeidet i etterfølgende kommuneplaner. Området foreslås tatt inn i planen som næringsformål, med krav til regulering. 65

66 23 Ridabu IL Black River park Hjellum Ønsker/foreslår omdisponering fra idrettsanlegg til bolig dersom idrettsparken skal flytte til Ridabu Miljø og klima Nærmiljø og friluftsliv Ingen landbruksfaglige merknader messig en god løsning. God og naturlig utvidelse av tettstedet. Hjellumvegen burde etter hvert få tosidige fortau. Viktig å sikre lav fart på fylkesvegen. Med tosidig fortau slipper skolebarn til Lovisenberg skole å krysse vegen. Avstand til skolen er ca. 1,5 km. God bussforbindelse på Hjellum. Offentlig vann- og avløp ligger i rimelig nærhet. Teknisk løsning, inklusiv overvannshåndtering må avklares i rammeplan/reguleringsplan. God beliggenhet for boligutbygging, i tilknytning til Hjellum tettsted og med god bussforbindelse til Hamar. Gjør det mulig å velge bort bil som transportmiddel. En artsobservasjon (Bjørkefink) i området som ikke antas være vesentlig i denne sammenheng. Det bør avsettes en lekeplass i området (på nedsiden av jernbanen), fortrinnsvis opp mot eksisterende bebyggelse. Ingen registreringer i området Dels flomutsatte arealer (200årsflom), og oppfølgende regulering må sikre at ny bebyggelse ikke rammes av flom. Radon aktsomhet er særlig høy i området Eldre reguleringsplan fra 1984 regulerer arealet til idrettsformål, som er videreført i kommuneplanen. Black River Park er et anlegg med stor positiv verdi for lokalsamfunnet. Det vurderes likevel som et større pluss å få et ytterligere tilskudd av boliger på Hjellum som kan sikre lokale funksjoner som skole, barnehage og evt butikk. Området foreslås omdisponert til bolig i planen dersom Ridabu IL sikres areal for nytt idrettsanlegg ved Ridabu skole. Det bør knyttes rekkefølgebestemmelser til området slik at Black River Park kan være i funksjon til evt nytt anlegg er etablert. 66

67 24 Tom Dahl, Mjøsen Laft og Morten Jemblie, Hoel Østre Eiendommen Skogly 187/5 mot Ilseng Ca 20 daa ønskes til boligformål Eiendommen Skogly (gnr 187 bnr. 5) er på i alt 12 dekar. Eiendommen ligger som ei øy innimellom store driftsenheter i et intensivt jordbruksområde mellom Hjellum og Ilseng. Det bør utfra et landbruksfaglig synspunkt ikke tillates oppføring av flere enn et bolighus på eiendommen. Dette på grunn av at etablering av flere enheter i dette området vil gi driftsmessige og miljømessige ulemper for landbruket samt påvirke landbrukets kulturlandskap i negativ retning. Ca 3 km til Lovisenberg skole langs fv 235 Ilsengvegen og 116 Kongsvegen. Her er det ikke g/s-veg og kan oppleves som en utrygg skoleveg. Kommunal vannledning i Ilsengvegen. Teknisk løsning, inklusiv overvannshåndtering må avklares i rammeplan/reguleringsplan. Miljø og klima Etablering av boligfelt som en satellitt i kulturlandskapet er ikke i tråd med en langsiktig arealstrategi hvor kommunen ønsker å bygge opp under eksisterende tettsteder for å begrense bilbruk og klimagassutslipp. Det er heller ikke i tråd med kommunens klimaplan eller nasjonale føringer for arealplanlegging. SEFRAK bygg fra kulturminneregister Radon aktsomhet er høy i området Ikke vurdert tidligere. Innspillet er i strid med nasjonale føringer for samordnet areal- og transportplanlegging, kommunens klimaplan og forslaget til langsiktig arealstrategi (samfunnsdel) og anbefales ikke tatt inn i planforslaget. 67

68 25 Vang Almenning Brumundkampen Fritidsbebyggelse Forslag berører skogsmark av lav og middels bonitet ved Brumundkampen. Området har i følge beitekartlegging mindre godt til godt beite for storfe og sau. Tiltaket vil medføre noe nedbygging av de samla beiteressursene i Vang almenning, men kan aksepteres landbruksfaglig siden området ligger nært allerede etablerte hyttefelt. Private adkomstveger er etablert i området fra Fjellvegen. Va-rammeplan skal inngå i alle reguleringsplaner. Prinsippløsninger for valg av vann- og avløpsløsninger må gå fram her. Ved samlet plan eller en rammeplan for vann og avløp, bør vi legge inn bestemmelser om at det skal være innlagt vann i hyttene. Miljø og klima Dette er et område med store naturinteresser. Kilde og kildebekk (naturtype) sør for foreslått område som kan bli forstyrret av inngrep i området. Berører gammel barskog på Brumundkampen (naturtype, a-verdi kartlagt i 2013). Bør være buffersone mot barskogen og 20 m buffer ved bekker. I tillegg til at barskogen med urskogspreg må sikres, er hensynet til villreinen det viktigste her. Utbygging av flere hytter ved Brumundkampen kan representere en konflikt med områdets funksjon som leveområde for villreinen i Rondane Sør. Villreininteressene er å betrakte som et tungtveiende samfunnshensyn ut fra nasjonale mål og føringer. Brumundkampenområdet er allerede utbygd med hytter, men et økt antall hytter betyr også økt ferdsel inn i områder villreinen bruker sommer og høst. Hensynet knyttet til villreinstammen er vurdert i regional plan, og det aktuelle arealet ligger ikke i det som er definert som kjerneområdet for villrein (grønt på kartet under) eller i bufferområdet (lys gult). Nærmiljø og Turmål og stier i nærområdet må sikres. Ny hyttebebyggelse bør ikke legges helt opp på Brumundkampen. friluftsliv Ikke kulturminneregistreringer i området. Høy radonaktsomhet. Lang avstand for utrykningskjøretøy. Området er ikke tidligere regulert, men deler av området er vist som fritidsbebyggelse i kommunedelplan for Vang almenning og i kommuneplanens arealdel (med krav om regulering). Arealet inngår i regional plan for Rondane Sølenkletten, men ligger ikke i kjerneområdet for villrein eller i bufferområdet. 68

69 Utsnitt fra regional plan for Rondane Sølenkletten. Kjerneområdet for villrein vises grønt på kartet mens bufferområdet vises med lys gult. Det ble fremmet klage på en reguleringssak for Brumund Sør i 2011, hvor planen la til rette for 44 nye hytter. Klagen ble ikke tatt til følge. Området er omtrentlig avgrenset i innspillet. Arealet foreslås tatt inn i kommuneplanen med krav til regulering, og slik at hytteområdet ikke «eser utover» men fortettes i et begrenset omfang. Reguleringsplan må sikre naturinteressene og allmennhetens friluftslivsinteresser. 69