Prosjekt: E39 Osbanelinjen. Høringsutgave PLANPROGRAM

Transkript

1 PLANPROGRAM Høringsutgave Illustrasjon: Jon Opseth, Statens vegvesen Grafisk senter Prosjekt: E39 Osbanelinjen Områderegulering for Fana, gnr. 42 bnr. 863 m.fl., Osbanen og Fanavegen, Skjoldskiftet til Lagunen, Gangveg og sykkelveg Kommune: Bergen Region vest Bergen kontorsted April 2013 PlanID:

2

3 Innledning Bergen har ambisjoner om stor vekst i andel gående og syklende. Den tidligere jernbanetraséen mellom Nesttun og Fana blikk har en optimal kurvatur for sykling, og sykkelvegen kan bidra til at flere oppdager hvor lett det er å bruke sykkel til daglige gjøremål. Strekningen er også viktig for gangtrafikken i lokalmiljøet og gående til bybanestoppene i området. Målsetningene om fortetting i området, 3-dobling av sykkeltrafikk og vekst i gangtrafikk og kollektivtrafikk gjør det viktig å bedre tilbudet og hindre konflikter mellom de ulike trafikantgruppene. I dette planarbeidet skal vi regulere en løsning der gående og syklende får separerte arealer, slik at rutens attraktivitet øker for alle grupper. Samtidig skal vi etablere en ny sykkelforbindelse langs Fanavegen mot Laguneparken og regulere vekk bilkjøring fra traseen. Osbanelinjen er knyttet til E39 som en nasjonal sykkelrute. Planarbeidet vil derfor finansieres gjennom riksvegbevilgninger. Planen utarbeides av en prosjektgruppe i Statens vegvesen, i samarbeid med Bergen kommune som planmyndighet. Prosjektet er lokalt forankret i Handlingsplanen for oppfølging av Sykkelstrategien for Bergen, vedtatt i Bergen kommune Eventuelle spørsmål kan rettes til: Statens vegvesen v/prosjektleder Marianne Skulstad, telefon , e-post: marianne.skulstad@vegvesen.no eller til: Bergen kommune, Plan og geodata v/line Seim, telefon , e-post: line.seim@bergen.kommune.no 1

4 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn for planarbeidet Dagens situasjon Beskrivelse av planlagte tiltak Planavgrensning Gjeldende planstatus Formålet med planarbeidet Føringer for planarbeidet Alternative planforslag Vurdering av konsekvensutredning Viktige problemstillinger i planarbeidet Forurensning Teknisk infrastruktur Landskapsbilde Nærmiljø og friluftsliv Naturmiljø Kulturmiljø Risiko og sårbarhet Medvirkning og fremdrift

5 1. Bakgrunn for planarbeidet Bergensprogrammet Bergensprogrammet har følgende målsetning for gang- og sykkeltrafikken: Det skal etableres et sammenhengende gang- og sykkelvegnett i Bergen, og det skal være attraktivt og trygt å sykle for alle. Et viktig mål er å få flere til å velge sykkel som transportmiddel fremfor bil. Tiltak for transportsyklistene prioriteres fordi det også gir størst gevinst i forhold til miljø og helse. Oppfølging av sykkelstrategi for Bergen Bergen bystyre behandlet Handlingsplan , oppfølging av Sykkelstrategi for Bergen , i møtet og fattet blant annet følgende vedtak: -Sykkelens sin rolle som transportmiddel skal styrkes betydelig, og på korte reiser må sykkelen bli det naturlige førstevalget for de fleste innbyggerne i byen. Enhetlig standard, parkeringsanlegg for sykkel og separering av gående og syklende må gis høy prioritet på alle hovedrutene. I Handlingsplanen er prosjektet ført opp med planoppstart i 2012, ferdig plan i 2015 og ferdig bygget i God tilrettelegging for gående og syklende til og fra Nesttun og Lagunen-området er svært viktig med hensyn til folks helse og trivsel. I tillegg til at de som går og sykler får bedre helse, skal tilretteleggingen bidra til bedre bymiljø og byluft både i Årstad og Fana bydel. Prosjektet er et av flere infrastrukturtiltak som skal føre til at sykkelandelen i Bergen skal stige til 10 % innen For å nå dette målet må sykkelandelen i Fana bydel stige fra dagens 6 % til minst 15 % innen Planen for E39 Osbanelinjen er også en oppfølging av den nasjonale gåstrategien og sykkelstrategien. Den nasjonale sykkelstrategien er begrunnet i mål om en miljøvennlig transport, bedre miljøer i byer og tettsteder, bedre tilgjengelighet, bedre helse gjennom mer fysisk aktivitet og et mer universelt utformet samfunn Dagens situasjon Sykkelvegen på E 39 Osbanelinjen er en hovedrute for sykkeltrafikk fra søndre deler av Bergen til Bergen sentrum. Samtidig er traseen ryggraden i gangtilbudet i bydelen, og har en viktig funksjon som adkomstveg til bybanestoppene. I dag deler gående og syklende det samme arealet, noe som medfører konflikter og at gående fortrenges fra denne viktige transportruten. Traseen har varierende bredde, fra 2,5 meter til 4 meter. Noen boliger har adkomst via traseen, og det er en del parkering på deler av strekningen. Langs Fanavegen er det i dag fortau på vestsiden. Fortauet er delvis lagt om i forbindelse med Bybanens arbeider i området. 3

6 2. Beskrivelse av planlagte tiltak 2.1. Planavgrensning Forslag til planavgrensning er vist på neste side. Planavgrensningen dekker en strekning på ca. 2,5 km, hvorav drøyt halvparten ligger langs den tidligere jernbanetraseen til Osbanen. Sør for Fana Blikk følger plangrensen Fanavegen og bybanetraseen frem mot Lagunen. I oppstartsmeldingen har vi tatt med nødvendig bredde langs traseen til å sikre tilstrekkelig handlingsfrihet i den tidlige planfasen, og for å varsle berørte naboer. Planarbeidet vil definere den endelige reguleringsgrensen. I kryssområder er plangrensen utvidet for å sikre at det kan planlegges trygge kryssingspunkter mellom sykkelveg og bilveg. Plangrensen er også utvidet i områder der avkjørsler ønskes lagt om, for å redusere behovet for kjøring til eiendommer langs traseen Gjeldende planstatus Store deler av planområdet ligger innenfor reguleringsplan for Bybanen fra Nesttun til Lagunen. Dagens gang- og sykkelveg er regulert til gang- og sykkelveg med spesialområde bevaring. Den nordligste delen ligger innenfor kommunedelplan for Ny-Paradis, Hop, Nesttun, Nesttun vest. I tillegg ligger deler av private reguleringsplaner innenfor forslag til plangrense. Gjeldende planer innenfor området: PlanID Plannavn Vedtaksdato FANA. GNR 42 BNR 819 OG 844, NESTTUNBREKKA 95 OG FANA/YTREBYGDA. BYBANE I BERGEN OG FREMKOMMELIGHETSTILTAK FOR BUSS PÅ STREKNINGEN NESTTUN-RÅDAL FANA. DEL AV GNR 40, HARALD SKJOLDS VEG FANA. GNR 119 BNR 120, VESENTLIG ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR LAGUNEN KJØPESENTER FANA. GNR 42 BNR 549 OG DEL AV BNR 476, ODINS VEG, SYKEHJEM FANA. DEL AV GNR 40, SKJOLD FANA. GNR 40 BNR 41, 56 OG 182, SKJOLD FANA. SKJOLD, GANG- OG SYKKELVEI FANA. GNR 40 BNR 11, SKJOLD, KIRKETOMT FANA. GNR 42 BNR 780 OG 476, NESTTUN, ENDRING OG UTVIDELSE AV REGULERINGSPLAN FANA. GNR 42 BNR 112, 627 M.FL., NESTTUNBREKKA FANA. OSBANENS TRASE NESTTUN-KALANDSEID FANA. GNR 42 BNR 780 OG DEL AV BNR 476, NESTTUN FANA. GNR 40 BNR 244, 335 OG 1049, SKJOLD FANA. GNR 40 BNR 964, SKJOLD FANA. GNR 40 BNR 5 M.FL., SKJOLD FANA. GNR 40 BNR 11, SKJOLD

7 5

8 Igangsatt planarbeid som vil bli berørt eller grenser til vår plan: 1. PlanID : Fana. Gnr 42 bnr 85, Nesttunbrekka boligområde. 2. Planarbeid for gnr 40 bnr 31 og 293 (ingen planid). 3. PlanID : Fana. Gnr 40 bnr 1 m.fl., Skjold, Fana blikk. Detaljregulering. Varslet oppstart i PlanID : Fana. Gnr 40 bnr 189, 190 m.fl., Fanavegen Detaljregulering. Oppstartsmøte juni PlanID : Fana/Ytrebygda. Gnr 119, 120, Rådal sentrum/lagunen. Områderegulering. 2.gangs offentlig ettersyn mars Oversikt over igangsatte planer som kan bli berørt av dette planarbeidet. Illustrasjon: Marianne Skulstad, Statens vegvesen 6

9 2.3. Formålet med planarbeidet I tråd med kommuneplanens arealdel skjer det en gradvis fortetting i området, og det planlegges sentrumsutvikling rundt bybanestoppene. Et funksjonelt og attraktivt gang- og sykkelsystem vil bidra til å bygge opp under målsetningen om å redusere bilbruken. Det er derfor viktig å forutse fremtidens behov for arealer til et høystandard og attraktivt sykkeltilbud og gangakse. I vurderingene må det tas høyde for den økningen man ønsker og forventer i sykkel- og gangtrafikk. Det er derfor viktig å få regulert området, for å unngå fortetting som gjør det vanskelig å etablere gode løsninger for gående og syklende. Formålet med planen er å regulere en løsning der gående og syklende får separerte arealer, slik at rutens attraktivitet øker for alle grupper. Samtidig vil vi fjerne adkomstkjøring til eiendommer fra traseen, ved å legge om adkomstveiene. I tråd med sykkelstrategien reguleres strekningen langs Fanavegen for å sikre at bolig- og næringsområdene i Ytrebygda og Fana bydeler får en bedre sykkeltrase mot Bergensdalen enn i dag Føringer for planarbeidet Statens vegvesens håndbøker Statens vegvesen håndbok 017 Veg- og gateutforming angir krav til utforming av vegsystem inkludert anlegg for gående og syklende. Detaljutforming beskrives nærmere i håndbok 233 Sykkelhåndboka, som nå er under revisjon. I planarbeidet skal en planlegge for forventet trafikkmengde 20 år etter åpning av anlegget. Sykkeltrafikken forventes da å være på ca syklister i makstimen. Ved slike trafikkmengder må en, av hensyn til trafikksikkerheten, legge til rette for gode forbikjøringsmuligheter for syklistene i traseen. Gangvegen må etableres med en bredde som gir god kapasitet til gående, og som gir gode driftsforhold til alle årstider. I henhold til forslag til revidert sykkelhåndbok, planlegger vi følgende bredde på sykkelveg og fortau: Sykkelveg med midtlinje, totalt 3,5 meters bredde Gangveg med 2,5 meters bredde I tillegg må det avsettes tilstrekkelig plass for nødvendige grøfter, murer og annet sideareal. Valg av bredde er basert på signaler fra det pågående arbeidet med revisjon av Sykkelhåndboka. Det legges vekt på trafikksikker utforming av kryssinger med bilveg. Planskilte løsninger skal vurderes der det ligger til rette for dette. 7

10 Øvrige nasjonale retningslinjer, planer og andre føringer Nasjonal sykkelstrategi Nasjonal gåstrategi Den europeiske landskapskonvensjonen Statens vegvesens arkitekturstrategi Universell utforming Relevante retningslinjer i kommunedelplan for Ny-Paradis, Hop, Nesttun og Nesttun vest Barn og unge i planlegging 2.5. Alternative planforslag I tilfeller der valgt tverrprofil fører til uakseptable konflikter eller inngrep, vil det vurderes å redusere standarden over en kortere strekning. På strekningen mellom Fana blikk og Lagunen er det ikke avklart hvilken side av Fanavegen sykkelvegen skal ligge på, og hvor den vil krysse hovedvegen og Bybanen. Valg av anbefalt løsning vil avklares i et forprosjekt. 8

11 3. Vurdering av konsekvensutredning Tiltakets art utløser ikke krav om konsekvensutredning etter bestemmelsene i Forskrift om konsekvensutredninger FOR nr Det er ingen tydelige krav om KU, men prosjektet ønsker det belyst gjennom høring av planprogrammet. Fra tidligere planarbeid kjenner vi til at de gamle jernbanetraseene har stor interesse som kulturminne, i dette tilfellet Osbanen. Innenfor planområdet er det kun deler av linjeføringen som er bevart og som vitner om at det her har gått en jernbane. Osbanetrasèen er ikke fredet eller omfattet av fredningsbestemmelser innenfor planområdet. Saken har vært vurdert i forbindelse med tidligere planarbeid. På Osbanen mellom Nesttun og Fana blikk er det i dag veg og sykkel-/gangveg. Deler av traseen er fjernet eller lagt om etter vegutbygging og utbygging av bybanen. Strekningen er regulert som gangog sykkelveg, med spesialområde «Bevaring av anlegg». I reguleringsbestemmelsene står følgende: «Osbanetrasèen og nærmeste arealer skal bevares som historiefortellende struktur ved at den tidligere jernbanens linjeføring, herunder nivå og kurvatur opprettholdes. Tilliggende arealer skal opparbeides parkmessig.» 4. Viktige problemstillinger i planarbeidet 4.1. Forurensning I reguleringsarbeidet skal det gjøres støyberegninger etter gjeldende regelverk. I forbindelse med grunnundersøkelser utvalgte steder langs traseen, er det også foretatt miljøtekniske undersøkelser. Undersøkelsene har påvist noe oljeforurensning i enkelte punkter. Det må lages en tiltaksplan for videre kartlegging og eventuell håndtering av forurensede masser Teknisk infrastruktur Det må sikres trafikksikre kryss mellom sykkelveg og bilveg. En skal i så stor grad som mulig fjerne adkomstkjøring på sykkelvegen. Gangsystemet skal utformes med logiske og effektive ganglinjer. I planarbeidet skal en sikre adkomst til boliger dersom reguleringsplanen berører dagens adkomst. I traseen for Osbanen ligger det viktig teknisk infrastruktur i grunnen. I planarbeidet vil vi ha dialog med eierne av denne infrastrukturen for evt. omlegging eller videreutvikling Landskapsbilde Planområdet ligger i et tettbygd område. Det er derfor aktuelt å legge vekt på tiltakets visuelle utforming/design i henhold til den nasjonale Arkitekturstrategien og legge til rette for en god reiseopplevelse. Tiltakets konsekvenser for landskapsbilde i området vil bli utredet. Arbeidet utføres med bakgrunn i: - Kartlegging av områder med forbedringspotensial og beskrivelse av mulige tiltak - Vurdering av tiltakets landskapsinngrep og mulige avbøtende tiltak - Bekrivelse av tiltakets nær- og fjernvirkning (silhuett, eksponering) - Kartlegging av reiseopplevelsen for både gående og syklende og tiltakets konsekvens 9

12 4.4. Nærmiljø og friluftsliv Tiltakets konsekvenser for nærmiljø og friluftsliv i området vil bli utredet. Arbeidet utføres med bakgrunn i: - Kartlegging av områder brukt til lek og fritid, herunder friområder, skoler, barnehager samt ferdselsårer som forbinder disse områdene. Vurdering av tiltakets konsekvenser for dette. - Vurdering av delstrekninger og grøntkorridorer. Dette vil ses i sammenheng med tilsvarende arbeid for Vossebanen Naturmiljø Planområdet inneholder forekomster og områder som kan komme i konflikt med tiltak i planen. Tiltakets konsekvenser for naturmiljø i området vil bli utredet. Arbeidet utføres med bakgrunn i: - Naturmangfoldloven kapittel II, 8-12 prinsipper for offentlig beslutningstaking skal følges, herunder gis en begrunnelsen for hvordan man har vurdert og vektlagt prinsippene (gjelder dersom tiltaket berører naturmangfold). Se også veileder fra MD T Vurdering av konsekvens for registrerte naturtyper og artsmangfold ved valg av løsninger. Virkninger for rødlistearter skal vektlegges særskilt. Avklare om det finnes forekomster av prioriterte arter (nml 23), utvalgte naturtyper(nml 52) eller forekomster i henhold til rødliste for naturtyper. Være spesielt oppmerksom på den utvalgte naturtypen «Hule eiker» og generelt store gamle trær(d12 i DN-håndbok nr 13). - Kartlegging av fremmede skadelige plantearter, aktuelle tiltak/-bekjempelsesprinsipp - Vurdering av delstrekninger ved Apeltunvannet og Apeltunvassdraget (satsingsvassdrag i henhold til Forvaltningsplan for vassdrag i Bergen kommune). - Innhenting av annen relevant informasjon Aktuelle kilder for registreringer av naturmiljø som skal inngå i grunnlaget: - Naturbase, eksisterende registreringer på tema naturmiljø - Artsdatabanken, Norsk rødliste, Norsk rødliste for naturtyper og Fremmede arter i Norgemed norsk svarteliste Vann-Nett 4.6. Kulturmiljø Planområdet inneholder kulturminner som kan komme i konflikt med tiltak i planen. Det er tidligere laget et kulturminnegrunnlag for området i forbindelse med utbygging av bybane fra Nesttun til Rådal (Byantikvaren 2007) Etter som planarbeidet ikke er vurdert til å utløse krav om konsekvensutredning vil det ikke bli gjort en fullverdig konsekvensvurdering av tiltaket. Når det gjelder kulturminner så vil disse likevel bli beskrevet og vurdert i forhold til verdi og mulig konflikt med det planlagte tiltaket. 10

13 Automatisk fredete kulturminner Det er ikke kjent automatisk fredete kulturminner i planområdet og potensial for funn av slike er trolig lavt etter som planområdet til stor del er omfattet av allerede bebygd areal. Behov for arkeologiske undersøkelser skal avklares og dette arbeidet skal gjøres i samarbeid med Kulturavdelinga i Hordaland fylkeskommune. Kulturminner nyere tid Det planlagte tiltaket berører i stor grad Osbanetraseen fra Nesttun og fram til Fana Blikk. Som det er beskrevet tidligere er det i stor grad selve linjeføringen som er delvis synlig mellom Nesttun og Fana Blikk. Denne delen av Osbanen er ikke omfattet av fredningsbestemmelser. Det vil bli søkt å bevare så mye som mulig av linjeføringen. Gårdstunet der Fana Blikk er lokalisert i dag er et av de eldste i Fana og tilhører gården Skjold. Tunet er omtalt i Byantikvarens rapport (se og: Tunet er et mulig konfliktpunkt i forhold til framføring av sykkel- og gangveg og vil bli beskrevet og vurdert i planarbeidet. 5. Risiko og sårbarhet Det skal utarbeides en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse), der alle forhold med betydning for tiltak i området skal kartlegges og analyseres. 6. Medvirkning og fremdrift Planarbeidet vil skje i samarbeid med Bergen kommune, antikvariske myndigheter og andre berørte parter som fremkommer i løpet av planarbeidet. Ellers vil medvirkning og høring følge lovens krav. Det tas sikte på å fremme et planforslag i løpet av 2013, og ha ferdig godkjent plan i løpet av Planarbeidet vil også knytte seg til tilsvarende planarbeid for gang- og sykkeltraseen på Vossebanen, for strekningen mellom Gamlehaugen og Nesttun. 11

14 Statens vegvesen Region vest Ressursavdelingen Askedalen LEIKANGER Tlf: ( ) firmapost-vest@vegvesen.no vegvesen.no Trygt fram sammen