Prosjekt: E39 Vossebanen. Høringsutgave PLANPROGRAM

Transkript

1 PLANPROGRAM Høringsutgave Illustrasjon: Arnulf Østerdal, Statens vegvesen Prosjekt: E39 Vossebanen Fana, gnr. 41, bnr m.fl., Vossebanen, Gamlehaugen - Skjoldskiftet, gangveg og sykkelveg, detaljregulering Kommune: Bergen Region vest Bergen kontorsted 11.februar 2014 PlanID:

2

3 Innledning Bergen har ambisjoner om stor vekst i andel gående og syklende. Den tidligere jernbanetraséen mellom Gamlehaugen og Nesttun har en optimal kurvatur for sykling. Strekningen er også viktig for gangtrafikken i lokalmiljøet og gående til bybanestoppene i området. Målsetningene om fortetting i området, tredobling av sykkeltrafikk og vekst i gangtrafikk og kollektivtrafikk gjør det viktig å bedre tilbudet og hindre konflikter mellom de ulike trafikantgruppene. I dette planarbeidet legges det opp til å regulere en løsning der gående og syklende får separate arealer, slik at rutens attraktivitet øker for alle grupper. For å redusere bilkjøring langs traséen planlegges det å etablere færre, og mer trafikksikre adkomster til eiendommer. Dette vil kunne bidra til at attraktiviteten for de myke trafikantene øker. Strekningen på den gamle Vossebanen er sykkeltilbudet til E39 på strekningen Nesttun - Fjøsanger. Planarbeidet finansieres derfor gjennom riksvegbevilgninger. Planen utarbeides av en prosjektgruppe i Statens vegvesen, i samarbeid med Bergen kommune som planmyndighet. Prosjektet er lokalt forankret i Handlingsplanen for oppfølging av Sykkelstrategien for Bergen, vedtatt i Bergen kommune Eventuelle spørsmål kan rettes til: Statens vegvesen Region vest v/prosjektleder Marianne Skulstad, telefon , e-post: marianne.skulstad@vegvesen.no eller til: Bergen kommune, Plan og geodata v/line Seim, telefon , e-post: line.seim@bergen.kommune.no 1

4 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn for planarbeidet Dagens situasjon Beskrivelse av planlagte tiltak Planavgrensning Gjeldende planstatus Formålet med planarbeidet Føringer for planarbeidet Utforming av planforslag O-alternativ... 9 Full standard Tilpasset Forkastede alternativ/varianter Vurdering av konsekvenser Viktige problemstillinger i planarbeidet Fareområder Forurensning Teknisk infrastruktur Landskapsbilde Nærmiljø og friluftsliv Naturmiljø Kulturmiljø Naturressurser Risiko og sårbarhet Medvirkning og fremdrift Innspill til planarbeidet Høring av planforslag Gjennomgang av merknader og godkjenning av plan

5 1. Bakgrunn for planarbeidet Sykkeltilrettelegging langs E39 Planen for E39 Vossebanen er en oppfølging av den nasjonale sykkelstrategien og gåstrategien. Den nasjonale sykkelstrategien er begrunnet i mål om en miljøvennlig transport, bedre miljø i byer og tettsteder, bedre tilgjengelighet, bedre helse gjennom mer fysisk aktivitet og et mer universelt utformet samfunn. Bergensprogrammet Bergensprogrammet har følgende målsetning for gang- og sykkeltrafikken: «Det skal etableres et sammenhengende gang- og sykkelvegnett i Bergen, og det skal være attraktivt og trygt å sykle for alle. Et viktig mål er å få flere til å velge sykkel som transportmiddel fremfor bil. Tiltak for transportsyklistene prioriteres fordi det også gir størst gevinst i forhold til miljø og helse.» Oppfølging av sykkelstrategi for Bergen Bergen bystyre behandlet Handlingsplan , oppfølging av Sykkelstrategi for Bergen , i møtet og fattet blant annet følgende vedtak: «Sykkelens rolle som transportmiddel skal styrkes betydelig, og på korte reiser må sykkelen bli det naturlige førstevalget for de fleste innbyggerne i byen. Enhetlig standard, parkeringsanlegg for sykkel og separering av gående og syklende må gis høy prioritet på alle hovedrutene.» I Handlingsplanen er prosjektet ført opp med planoppstart i 2012, ferdig plan i 2015 og ferdig bygget i God tilrettelegging for gående og syklende til og fra bydelssenteret på Nesttun er svært viktig med hensyn til folks helse og trivsel. I tillegg til at de som går og sykler får bedre helse, skal tilretteleggingen bidra til bedre bymiljø og byluft både i Årstad og Fana bydel. Figur 1: Sykkelstrategi for Bergen, Bergensprogrammet 2009 Prosjektet er et av flere infrastrukturtiltak som skal føre til at sykkelandelen i Bergen skal stige til 10 % innen For å nå dette målet må sykkelandelen i Fana bydel stige fra dagens 6 % til minst 15 % innen

6 1.1. Dagens situasjon Sykkelvegen på den tidligere jernbanetraséen mellom Nesttun og Gamlehaugen er en hovedrute for sykkeltrafikk fra søndre deler av Bergen til Bergen sentrum. Gang- og sykkelvegen ble etablert ca. i 1990, etter noen år som en-felt bilveg. I dag deler gående og syklende det samme arealet, noe som medfører konflikter mellom transportgruppene. Av brukere meldes det også om at gående i økende grad fortrenges fra denne viktige transportruten. Traséen er ryggraden i gangtilbudet i bydelen, og har en viktig funksjon som gangveg til bybanestopp og skoler. Om skolebarna ikke kan gå på traséen på grunn av konflikter med syklistene, vil de bli henvist til boliggater uten fortau og få lengre gangavstander. Alternativt vil en del foreldre velge å kjøre barna til skole og fritidsaktiviteter. Dagens trasé har en varierende bredde, fra 2.5 til 5 meter. Enkelte boliger og en båthavn har adkomst via traséen, og det er stedvis noe parkering. Med unntak av området ved Hopskrysset, har sykkelvegen en svært jevn kurvatur. Gang- og sykkelvegen går i hovedsak gjennom et grønt landskap. Der andre sykkelruter ligger langs en høytrafikkert veg, kan man her sykle tilnærmet uforstyrret fra biltrafikk på lange strekninger. Langs gang- og sykkelvegen kan man se rester av den tidligere jernbanetraséen. En del av dette forfaller imidlertid gradvis, og noe gror igjen. Flere steder langs traséen er det planarbeid og byggeprosjekter for fortetting inntil sykkelvegen, spesielt på strekningen mellom Hop og Nesttun. Figur 2: Strekningen er en viktig del av hovedrutenettet for syklister i Bergen. Illustrasjon: Svein Heggelund, Bergen kommune 4

7 2. Beskrivelse av planlagte tiltak 2.1. Planavgrensning Forslag til planavgrensning er vist på neste side. Planavgrensningen dekker en strekning på ca. 4 km, og følger traséen til den tidligere Vossebanen på strekningen mellom Skjoldskiftet og Gamlehaugen. Tidligere Nesttun stasjon og den nordligste delen av gamle Osbanen er også innenfor planområdet. Det varsles oppstart av planarbeid i et større område enn det som vil bli regulert. Dette for å sikre areal til gode løsninger for gående og syklende. I kryssområder er for eksempel nærliggende areal inkludert i planområdet, for å sikre at det kan etableres trygge kryssingspunkt mellom sykkelveg og bilveg. Planområdet inkluderer også områder der det kan bli aktuelt å etablere nye adkomster til private eiendommer, slik at kjøring langs traséen kan reduseres. Som del av planarbeidet skal en og vurdere muligheten for å etablere nye forbindelser mellom sykkelvegen og det øvrige gangtilbudet i området. Forslag til reguleringsplan vil definere den endelige planavgrensningen samt nødvendige hensynssoner og arealformål Gjeldende planstatus I Kommunedelplan for Ny-Paradis, Hop, Nesttun, Nesttun Vest (NHNN) vedtatt i 2001, er Vossebanen og Osbanen vist som eksisterende hovedtrasé for gang- og sykkeltrafikk. I bestemmelsene fremgår det at bygging ikke skal skje nærmere enn 20 meter fra senterlinjen til gang- og sykkelvegen, målt horisontalt. Kommuneplanens arealdel (KPA2010), vedtatt i 2010, har angitt en hensynssone langs Vossebanetraséen for bevaring av kulturmiljø. Det er også angitt en hensynssone for landskap, Funksjonell strandsone langs sjø. Plangrensen kommer inn i denne sonen ved Dødehavet. Området ved Nesttun stasjon inngår i Nesttun sentrumsområde (S17), og har spesielle bestemmelser i kommuneplanens arealdel. Det finnes ikke båndlagte arealer i planområdet. Reguleringsplaner vedtatt etter som gjelder foran kommuneplanens arealdel: PlanID Plannavn Vedtaksdato FANA. GNR 41 BNR 931 M.FL., HOPSMYREN SØR FANA. GNR 41 BNR 931, HOPSMYREN SØR FANA. GNR 42 BNR 710 M.FL., NESTTUN, KLOPPEDALENSHAGEN FANA. GNR 41 BNR 587 OG 1170, WERNERSHOLMVEGEN FANA. GNR 14 BNR 98, MINDRE VESENTLIG REGULERINGSENDRING FANA. GNR 14 BNR 134 M.FL., PARADISSTRANDEN FANA. GNR 42 BNR 40, 171 OG 938 M.FL., HOP, KLOPPEDALSVEGEN FANA/YTREBYGDA. BYBANE I BERGEN OG FREMKOMMELIGHETSTILTAK FOR BUSS PÅ STREKNINGEN NESTTUN-RÅDAL FANA. BYBANE I BERGEN, STREKNINGEN WERGELAND - HOPSBROEN FANA. GNR 42 BNR 11, SUNDTS VEG FANA. GNR 41 BNR 15, 46 OG 933, HOP

8 6

9 Eldre reguleringsplaner i området, som er underordnet* kommuneplanens arealdel: PlanID Plannavn Vedtaksdato FANA. DEL AV GNR 42 OG 43, NESTTUN SENTRUM FANA. GNR 41 BNR 202, WERNERSHOLMVEGEN FANA. GNR 14 BNR 134 M.FL., NY-PARADIS OG DELER AV PARADIS FANA. DEL AV GNR 42, NESTTUNHAUGEN FANA/FYLLINGSDALEN/ÅRSTAD. VESENTLIG ENDRING AV FJØSANGERKRYSSET FANA. SØNDRE INNFARTSÅRE, TILFØRSELSVEI HOP-MIDTUN FANA. SØNDRE INNFARTSÅRE, HOP-FJØSANGER * Rammer for byggehøyde og arealutnyttelse i reguleringsplaner vedtatt etter gjelder foran kommuneplanen. Igangsatt planarbeid som vil bli berørt eller grenser til vår plan: 1. PlanID : Fana. Gnr 41 Bnr 65 M.Fl., Wernerholmsvegen Detaljregulering. Oppstart oktober PlanID : Fana. Gnr 41 Bnr 757, Nybøhagen. Detaljregulering. Begrenset høring mars Figur 3: Igangsatt planarbeid som blir berørt av denne planen. Illustrasjon: Gro E. Hjørnevik, Statens vegvesen 7

10 2.3. Formålet med planarbeidet Formålet med planen er å regulere en løsning der gående og syklende får separerte arealer, slik at rutens attraktivitet øker for alle grupper. Samtidig skal adkomstkjøring til eiendommer fjernes/reduseres fra traséen, ved å legge om adkomstvegene. Et delmål i planarbeidet vil være å ivareta og fremheve landskapet og kulturhistorien langs strekningen, og på den måten bidra til å opprettholde en unik og attraktiv trasé. I tråd med kommuneplanens arealdel skjer det en gradvis fortetting i området, og det planlegges sentrumsutvikling rundt bybanestoppene. Et funksjonelt og attraktivt gang- og sykkelsystem vil bidra til å bygge opp under målsetningen om å redusere bilbruken. Det er derfor viktig å forutse fremtidens behov for arealer til et høystandard og attraktivt sykkeltilbud og gangakse. I vurderingene må det tas høyde for den økningen man ønsker og forventer i sykkel- og gangtrafikk. For å unngå konflikt med fortettingsprosjekt langs traséen er det viktig å regulere nødvendig areal til en framtidsrettet trasé. Gode og trygge løsninger kan bidra til en vekst i andel gående og syklende og videre fremme folkehelsen Føringer for planarbeidet Målet i Nasjonal Transportplan er at all vekst i persontrafikk i store byer og tettsteder skal tas med sykkel, gange eller kollektiv. Med mer tilrettelegging for miljø- og helsevennlig transport er regjeringens mål at sykkelandelen på nasjonalt nivå skal øke fra dagens 4 pst. til 8 pst. ved utgang av planperioden. Dette innebærer at det i storbyene bør være en sykkelandel på pst. (Meld. St. 26 ( )). Som et ledd i å nå dette målet er det viktig at det etableres attraktive og trygge tilbud for både gående og syklende. Dette er også fulgt opp i Nasjonal sykkelstrategi. Disse føringene skal gjenspeiles i Statens vegvesen sin planlegging. Øvrige nasjonale retningslinjer, planer og andre føringer Den europeiske landskapskonvensjonen Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen Nasjonal sykkelstrategi Nasjonal gåstrategi Statens vegvesens arkitekturstrategi Relevante retningslinjer i kommunedelplan for Ny-Paradis, Hop, Nesttun og Nesttun vest 8

11 Statens vegvesens håndbøker Statens vegvesen håndbok 017 Veg- og gateutforming angir krav til utforming av vegsystem inkludert anlegg for gående og syklende. Detaljutforming beskrives nærmere i håndbok 233 Sykkelhåndboka. I planarbeidet skal en planlegge for forventet trafikkmengde 20 år etter åpning av anlegget. Sykkeltrafikken forventes da å være på ca syklister i makstimen. Ved slike trafikkmengder må en, av hensyn til trafikksikkerheten, legge til rette for gode forbikjøringsmuligheter for syklistene i traséen. Gangvegen må etableres med en bredde som gir god kapasitet til gående, og både gangveg og sykkelveg skal ha gode driftsforhold til alle årstider. I henhold til håndbok 017 og 233 blir følgende bredde på sykkelveg og fortau lagt til grunn: Sykkelveg med midtlinje, totalt 3,5 meters bredde Gangveg med 2,5 meters bredde I tillegg må det avsettes tilstrekkelig plass for nødvendige grøfter, murer og annet sideareal. Det legges vekt på trafikksikker utforming av kryssinger med bilveg. Planskilte løsninger skal vurderes der det ligger til rette for dette. Alternativt tverrprofil vurderes der valgte standard fører til uakseptable konflikter/ inngrep Utforming av planforslag O-alternativ Dagens gang- og sykkelveg på strekningen, 0-alternativet, er utgangspunktet for sammenligningen med planforslaget som skal arbeides fram. I 0-alternativet beskrives den forventede utviklingen i trafikksituasjonen på strekningen dersom ingen tiltak gjøres, utover ordinært drift og vedlikehold. I planprosessen vil to ulike varianter av samme alternativ bli vurdert opp mot hverandre og opp mot 0-alternativet. Figur 4: Dagens gang- og sykkelveg skiller ikke mellom gående og syklende. Illustrasjon: Gro E. Hjørnevik, Statens vegvesen 9

12 2.5.2.Full standard I denne varianten legges det til grunn full bredde på sykkelveg og fortau. Det innebærer gjennomgående 3,5 meter sykkelveg og 2,5 meter fortau på hele strekningen. Figur 5: I følge krav i Statens vegvesens håndbøker, bør denne traséen ha 2,5 meter bredt fortau og 3,5 meter sykkelveg. Illustrasjon: Gro E. Hjørnevik, Statens vegvesen Tilpasset Denne varianten legger i all hovedsak også opp til full bredde, det vil si 3,5 meter sykkelveg og 2,5 meter fortau. I alternativet er det imidlertid rom for lokale tilpassinger med hensyn til viktige verdier. Dette kan for eksempel gjelde kulturminner og kulturmiljø, landskapshensyn, viktige friluftsarealer og annet. De aktuelle interessene vil bli vurdert opp mot konsekvensene for trafikksikkerhet og fremkommelighet for trafikantene. Det skal også vurderes behov for en særskilt hensynssone som ivaretar grønnstruktur, landskap og/eller kulturminner og kulturmiljø langs hele traséen, jf. Kommunedelplanen for området. En planlagt regulert hensynssone kan medføre restriksjoner for bruk av areal som ligger i sonen Forkastede alternativ/varianter Sjølinjen På et tidlig stadium i planleggingen ble det vurdert å flytte hovedsykkelruten fra Vossebanen til en ny trasé parallelt med E39 Fritz Riebers veg. Alternativet ble benevnt som«sjølinjen». I dette alternatiet ville sykkel- og gangveien på den gamle Vossebanetraséen ikke bli berørt på strekningen mellom Hop og Troldhaugen. Traséen langs Sjølinjen er forkastet, da løsningen ville blitt vesentlig dyrere enn forutsatt i rammene for prosjektet. Alternativ der syklende og gående får ulik trasé Enkelte steder kan en utvidelse av traséen medføre inngrep som ikke er ønskelig. Det har vært vurdert å skille gang- og sykkelarealene der planen er i konflikt med verdifulle kultur- og landskapsverdier. Både gående og syklende vil normalt velge raskeste veg, og erfaring viser at de ikke vil forholde seg til sin egen trasé, dersom dette betyr omveger. Av hensyn til trafikksikkerheten vil vi derfor ikke kunne akseptere en vesentlig omveg for enkelte trafikantgrupper. 10

13 Sykkelveg + gangveg Det er vurdert å ha parallell gangveg og sykkelveg, adskilt med midtrabatt på opp til 2 meter bredde. Hensikten vil være å gi de gående en skjermet trasé. Midtrabatten kunne vært del av en varierende grønnstruktur langs traséen. Denne løsningen ble valgt bort da den ble ansett for å kreve unødvendig store inngrep og krav til erverv av areal langs traséen, og dermed også føre til en betydelig høyere kostnad. Erverv av sideareal Muligheten for erverv av sideareal har vært vurdert. Dette for å støtte opp under delmålet om å ivareta og fremheve landskapet og kulturhistorien langs strekningen. Alternativet er imidlertid forkastet da det kan føre til store ekstrakostnader. Redusert standard Det har vært vurdert å ha en gjennomgående redusert standard, i forhold til kravene i håndbøkene. Dette er forkastet som alternativ da det ikke vil kunne stimulere til en økt sykkelandel og økt trygghet, noe som er premiss for planleggingen. Dette kan også føre til vanskelige driftsforhold, spesielt for vintervedlikeholdet. 3. Vurdering av konsekvenser Bergen kommune og Statens vegvesen har vurdert om tiltaket utløser krav om konsekvensutredning etter 4 FOR nr 855: Forskrift om konsekvensutredninger. Det er særlig forhold knyttet til følgende kriterier som har vært vurdert: - Tiltaket sin plassering på deler av den gamle jernbanetraséen. Tidligere privat og offentlig planarbeid i området har vist at den gamle jernbanetraséen har verdi som kulturminne. Jernbanetraséen har ikke en formell vernestatus, men en utvidelse av gang- og sykkelvegen kan bli sett på som et vesentlig inngrep i forhold til nåværende situasjon. Statusen benevnes som verneverdig. - Tiltaket er lokalisert i overordnet grønnstruktur og viktig friområde Ut fra et faglig ståsted er en konsekvensutredning (KU) et nyttig verktøy når det gjelder å få fram ulike konsekvenser ved et planlagt tiltak. Planprogrammet legger imidlertid opp til to varianter av et alternativ langs eksisterende trasé. Skillene mellom disse variantene vil være minimale i forhold til konsekvensen av selve tiltaket. Det vil derfor være mer hensiktsmessig å se direkte på de inngrep løsningen krever undervegs i prosessen. Dette fordrer et nært samarbeid med fagfolkene i prosjektet, Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune. En konsekvensvurdering vil derfor kunne gi samme kunnskap. Det viktige er å beskrive hvilke verdier som finnes, og i hvilken grad man klarer å ta vare på disse i planarbeidet. Dette vil bli gjort i alle de ulike deltemaene. Det skal gis en samlet vurdering av positive og negative konsekvenser, med en oppsummering av viktige føringer for arbeidet med reguleringsplanen. 11

14 4. Viktige problemstillinger i planarbeidet Både økonomiske konsekvenser og miljøkonsekvenser av tiltaket skal kartlegges og vurderes. De prissatte konsekvensene, herunder byggekostnader, skal beregnes. Byggekostnadene omfatter anleggskostader, byggherrekostnader, merverdiavgift og usikkerhetspåslag. Vurdering av byggekostnader gjennomføres ved hjelp av ANSLAG-metoden. Planlagt sykkelveg følger nedlagt jernbanetrasé for Vossebanen. Synlige spor etter jernbanedrift er fortatt tydelige langs traséen. Vegvesenet vil i planarbeidet se på muligheter for å ivareta og formidle denne historiske konteksten Fareområder Traséen krysser Nesstunvassdraget ved utløpet av Hopsvannet. Nesttunvassdraget er flomutsatt, og Norges vassdrags- og energidirektorat har nylig utarbeidet flomsonekart for vassdraget. Tiltakets konsekvenser for flomhøyder i vassdraget må vurderes Forurensning I reguleringsplanen skal det gjøres støyvurderinger etter gjeldende regelverk. I forbindelse med grunnundersøkelser utvalgte steder langs traséen, er det også gjort noen miljøtekniske undersøkelser. Undersøkelsene har påvist noe oljeforurensing i enkelte punkter. Det må lages en tiltaksplan for videre kartlegging og eventuell håndtering av forurensede masser. I planarbeidet skal det vurderes om avrenningsforholdene til vann og sideterreng påvirkes, og hvilke tiltak som eventuelt må iverksettes Teknisk infrastruktur Det må sikres trafikksikre kryss mellom sykkelveg og bilveg. En skal i så stor grad som mulig fjerne adkomstkjøring på sykkelvegen. Gangsystemet skal ha logiske og effektive ganglinjer. For å knytte Vossebanen til nærliggende gang- og sykkelruter, vil man i planarbeidet vurdere nye traséer: - Nord for Hopsvannet skal det vurderes en oppgradert tilkomst til Nesttunvegen. Dette vil bedre tilbudet for gående og syklende mellom Paradis og Vossebanen. - Sør-vest for Kloppedalstjørna skal det vurderes å legge en trasé for gående og syklende over Hopstunnelen som kobler Vossebanen mot Sundts veg. En slik løsning vil gi lettere tilkomst til flere attraktive områder og gang- og sykkelveger sør og vest for Nesttun, deriblant Ramstad gård og Osbanen. 12

15 Bruer og kulverter skal tilpasses der det er mulig og nødvendig i forhold til vegens bredde og geometri. Flere av bruene innenfor planområdet har kulturhistorisk verdi, og kan komme i konflikt med tiltak i planen. Tiltakets konsekvenser må derfor vurderes. I planarbeidet skal en sikre adkomst til boliger dersom dagens adkomst blir berørt av tiltak etter reguleringsplanen. Infrastruktur i grunnen vil bli kartlagt, og vi vil ha dialog med eierne av infrastrukturen for eventuell omlegging eller videreutvikling Landskapsbilde Planområdet inneholder landskapselementer som bidrar til en unik reiseopplevelse, og kan komme i konflikt med tiltak i planen. Det er derfor aktuelt å legge vekt på tiltakets visuelle utforming i henhold til den nasjonale arkitekturstrategien. Tiltakets konsekvenser for landskapsbilde i området vil bli vurdert. Arbeidet utføres med bakgrunn i: Kartlegging og vurdering av viktige landskapselementer (terrengform, vegetasjon, vann og bebyggelse) Kartlegging av områder med forbedringspotensial og beskrivelse av mulige tiltak Vurdering av tiltakets landskapsinngrep og mulige avbøtende tiltak Bekrivelse av tiltakets nær- og fjernvirkning (silhuett, eksponering) Beskrivelse av tiltakets visuelle utforming i henhold til den nasjonale arkitekturstrategien (f.eks. belysning, konstruksjoner, vegetasjonsetablering) Kartlegging av reiseopplevelsen for både gående og syklende (f.eks. solforhold) og tiltakets konsekvens 4.5. Nærmiljø og friluftsliv Planområdet inneholder områder/traséer som kan komme i konflikt med tiltak i planen. Det er aktuelt å legge vekt på den sammenhengende grøntstrukturen ved vurdering av konsekvenser og avbøtende tiltak. Tiltakets konsekvenser for nærmiljø og friluftsliv i området vil bli vurdert. Arbeidet utføres blant annet med bakgrunn i: - Vurdering av delstrekninger og grøntkorridorer knyttet til Nesttunvassdraget og Nordåsvannet som ligger innenfor-, eller har betydning for planområdet, vektlegging nærmiljø og friluftsliv - Viktige målpunkt skal beskrives og kartfestes. - Kartlegging og registrering av verdier, og innhenting av annen relevant informasjon. KDP Ny- Paradis-Hop (2000) vil være en av flere viktige kilder - Tilgjengelig kartlegging av grøntstruktur i området og bruken av denne. - Ev. supplerende kartlegging av snarveger samt barn og unges bruk av traséen - Innhenting av annen relevant informasjon 13

16 4.6. Naturmiljø Planområdet inneholder forekomster og områder som kan komme i konflikt med tiltak i planen. Det er aktuelt å legge vekt på den sammenhengende grøntstrukturen ved vurdering av konsekvenser og avbøtende tiltak. Tiltakets konsekvenser for naturmiljø i området vil bli vurdert. Arbeidet utføres med bakgrunn i: - Ny kartlegging og vurdering av grøntstruktur med utgangspunkt i KDP Ny-Paradis-Hop (2000), vektlegging av veksling mellom kultur- og naturpreget vegetasjon og vegetasjonstyper. - Vurdering av delstrekninger og grøntkorridorer knyttet til Nesttunvassdraget og Nordåsvannet som ligger innenfor-, eller har betydning for planområdet, vektlegging av natur-/vannmiljø. - Vurdering av konsekvens for registrerte naturtyper og artsmangfold ved valg av løsninger. Virkninger for rødlistearter skal vektlegges særskilt. Avklare om det finnes forekomster av prioriterte arter (nml 23), utvalgte naturtyper(nml 52) eller forekomster i henhold til rødliste for naturtyper. - Kartlegging av fremmede skadelige plantearter, aktuelle tiltak/-bekjempelsesprinsipp - Innhenting av annen relevant informasjon Aktuelle kilder for registreringer av naturmiljø som skal inngå i grunnlaget for konsekvensvurdering: - Naturbase, eksisterende registreringer på tema naturmiljø - Artsdatabanken, Norsk rødliste, Norsk rødliste for naturtyper og Fremmede arter i Norgemed norsk svarteliste Vann-Nett - Miljøstatus Bergen kommune 4.7. Kulturmiljø Planområdet inneholder kulturminner som kan komme i konflikt med tiltak i planen. Tiltakets konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø i området vil bli vurdert. Arbeidet utføres med bakgrunn i: - Den gamle Vossebanen bør regnes som et teknisk- industrielt kulturminne som har kulturhistorisk verdi. - Til den gamle Vossebanen hører også de bygninger og ulike type fysiske spor som hører inn under denne jernbanetraséen - Historikken til Gamle Vossebanen skal gjennomgås i planarbeidet. Det er og en forutsetning at jernbanehistorien skal formidles på ulikt vis i det fysiske anlegget som skal bygges - Det ligger flere andre ulike typer bygninger og anlegg av kulturhistorisk verdi inn mot det planlagte tiltaket. Disse skal beskrives og vurderes 14

17 Automatisk fredete kulturminner Kjente automatisk fredete fornminner skal beskrives og kartfestes. Videre skal det kartfestes områder som har høyt potensial for ikke-kjente automatisk fredete kulturminner. Tiltakets konsekvenser og mulig avbøtende tiltak skal beskrives. Behov for arkeologiske undersøkelser skal avklares og dette arbeidet skal gjøres i samarbeid med Kulturavdelinga i Hordaland fylkeskommune. Kulturminner nyere tid Det skal gjøres en beskrivelse av kulturminner og kulturmiljø i, og i nær tilknytning til planområdet. Tema som jernbanehistorie, industrihistorie og framveksten av villabebyggelsen i Fana vil stå sentralt. Tiltakets konsekvenser, både direkte og indirekte, virkninger skal beskrives. Det skal redegjøres for eventuelle avbøtende tiltak. Byantikvaren har laget et kulturminnegrunnlag for området og dette ligger til grunn for konsekvensvurderingene Naturressurser I planarbeidet skal det redegjøres for tiltakets konsekvenser for naturressurser. I denne planen er vannkvalitet og grunnlag for fiskebestander i sjø og vann mest aktuelt. Det skal gjøres en vurdering av datagrunnlaget som foreligger, og eventuelt gjøres supplerende undersøkelser. I nødvendig utstrekning blir det gjennomført prøvetakinger for å fremskaffe grunnlag for vurderinger av forurensning av vann og jord. 5. Risiko og sårbarhet Det skal gjennomføres en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse), der alle forhold med betydning for tiltak i området skal kartlegges og analyseres. ROS-analyser av vegprosjekter skal ha fokus på trafikksikkerhet, samt hvordan omgivelsene påvirker risikoen for vegkroppen og hvordan vegkroppen påvirker risikoen for omgivelsene. Det er også nødvendig å vurdere annen type risiko og sårbarhet, dvs. naturbasert risiko og sårbarhet (terreng, ras, flom, værforhold etc.) og menneskeskapt risiko og sårbarhet (industrianlegg, støy, kulturminner, lysforhold, teknisk infrastruktur etc.). Miljøtema som omhandler sårbarhet skal også vurderes i ROSanalysen. 15

18 6. Medvirkning og fremdrift 6.1. Innspill til planarbeidet Bergen kommune varsler grunneiere innenfor planområdet om at planarbeidet starter opp. I samarbeid med Statens vegvesen inviteres det til et informasjonsmøte der berørte kan få informasjon og stille spørsmål. Kommunen tar imot innspill til planarbeidet og videreformidler det til Statens vegvesen. Deretter utarbeides et planforslag av Statens vegvesen i samarbeid med Bergen kommune, antikvariske myndigheter og andre berørte parter som fremkommer i planarbeidet. Konsekvenser for barn og unge skal vurderes, og i den sammenheng vil det være behov for å få oversikt over viktige krysningspunkt og oppholdssteder/viktige grøntområder. Eksempel på metoder for datainnsamling kan være befaring, dialog med FAU eller tilsvarende Høring av planforslag Planforslaget vil legges ut på høring av Bergen kommune, som også sender melding til grunneierne innenfor planavgrensingen. Der vil det bli opplyst om frist for å komme med innspill. Merk at plangrensen for reguleringsplanen mest sannsynlig vil være mindre enn for oppstartsvarselet, og det er derfor ikke sikkert at alle som får tilsendt oppstartsvarsel også vil få melding om planforslaget. Høringen vil også bli annonsert i lokalaviser. Alle som ønsker det kan komme med merknader. I høringsperioden vil det bli invitert til offentlig møte, der man kan få informasjon og stille spørsmål om reguleringsplanen Gjennomgang av merknader og godkjenning av plan Merknadene som kommer inn gjennomgås av Statens vegvesen og Bergen kommune og nødvendige justeringer legges inn i reguleringsplanen. Dersom det er store endringer legges planen ut på ny høring, eventuelt vil Statens vegvesen ha dialog med berørte parter. Deretter kan kommunen godkjenne planen. Det tas sikte på å ha ferdig godkjent reguleringsplan i løpet av

19

20 Statens vegvesen Region vest Ressursavdelinga Askedalen LEIKANGER Tlf: ( ) firmapost-vest@vegvesen.no vegvesen.no Trygt fram sammen