Møteinnkalling. Teknisk utvalg

Transkript

1 Nes Kommune Møteinnkalling Teknisk utvalg Dato: kl. 09:00 Sted: Nes kommunehus, møterom teknisk Arkivsak: 15/01240 Arkivkode: 033 Forfall meldes snarest på tlf eller til Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Orienteringer: Plan- og bygningsloven 20-5 Renseanlegg Presisering konsesjon Tørrisplass Universell utforming film Sakskart Side Saker til behandling 1/18 17/ /11, 76/32, 86/40, Olsenbraaten - klagebehandling av søknad om konsesjon 7 2/18 17/ /27, Saaten jaktrett - overdragelse av eiendom 12 3/18 17/ /27, Saaten jaktrett - overdragelse av eiendom 15 4/18 18/ Oppstart av prosess for mulig frivillig vern for deler av Nes kommuneskoger 18 5/18 17/ VA-norm 21 6/18 17/ Motorferdsel i utmark - leiekjøring 23 7/18 17/ Nes ungdomsskole - utbygging av garderober og kontorplasser 25 8/18 15/ /1133- Nesbyen fjellandsby - Klage på igangsettingstillatelse 30 9/18 16/ Kommunestyrevedtak 59/17 - vedtak om samarbeidsklima politikere og administrasjon 36 side 1 av 42

2 Delegerte saker 1/18 12/ /34 Renslo - søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket 38 2/18 14/ /2, Lyseren - Ferdigattest på tilbygg til hytte (tomt h6). 3/18 15/ /1061, Kvilebuvegen 32 - Ferdigattest for hytte 4/18 15/ /480, Lyseren - Ferdigattest for hytte 5/18 15/ /38, Vestre Langevasslie 17 - Ferdigattest for hytte 38 6/18 15/ /3 - Liaset - Utslippstillatelse for 108 PE 7/18 16/ /6, Øyvatn - Varsel om pålegg 38 8/18 16/ /24, Rukkedalsvegen 45 - Midlertidig brukstillatelse 38 9/18 16/ /24, Rukkedalsvegen 45 - Ferdigattest for forretning 38 10/18 16/ /97, Gurilivegen 83 - Midlertidig brukstillatelse på hytte og bod 11/18 16/ /104, Sjåheimvegen 28 - midlertidig brukstillatelse 12/18 16/ /1188, Tverrlie 5 - Ferdigattest på hytte 13/18 16/ /27, Austre Langvasslie 37 - Ferdigattest på riving av hytte/oppføring av ny hytte 14/18 16/ / Karihøgde - Søknad om midlertidig brukstillatelse 38 15/18 16/ /254, Liamarkvegen Ferdigattest på hytte 16/18 16/ /74, Brusetvegen 456 -Ferdigattest for avløpsanlegg 17/18 16/ /121, Sjåheimvegen 3 - Ferdigattest for garasjetilbygg 18/18 16/ /1211, Tverrlie - Ferdigattest for hytte 19/18 16/ Detaljreguleringsplan senterområde nord, Nesbyen Alpinsenter - vedtak om forlengelse av midlertidig dispensasjon for tilkobling til vannverk 20/18 16/ /1210, Syningen - Midlertidig brukstillatelse for hytte, 2 boenheter 21/18 16/ /1217, Fjellandsbyvegen 1 - Ferdigattest på hytte 22/18 16/ /210, Myking - Ferdigattest på hytte 23/18 16/ /213, Mykingtoppen 16 - Ferdigattest 24/18 16/ /202, Senterområde nord Nesbyen Alpinsenter - Midlertidig brukstillatelse for etappe 1 vann- og avløpsgrøfter side 2 av 42

3 25/18 16/ /202, Senterområde nord Nesbyen Alpinsenter - Ferdigattest for avløpsgrøfter TB4 26/18 16/ /202 - Ferdigattest veg 25 og 26, senterområde nord Nesbyen Alpinsenter 27/18 16/ /202, Senterområde nord Nesbyen Alpinsenter - Midlertidig brukstillatelse for adkomstveger, vann og avløpsledninger 28/18 16/ /248, Nedre Vardeveg 25 - Ferdigattest på hytte 29/18 16/ /1, Trondrudmarka - Midlertidig brukstillatelse for vei fra tomt F8 - F19. 30/18 16/ /1231, Syningen - Midlertidig brukstillatelse for hytte, 2 boenheter 31/18 16/ /60 og 82, Rudvegen - Midlertidig brukstillatelse for tilbygg til dementboliger 32/18 16/ /845, Natten Igangsetting for deler av arbeidet - oppføring av hytte og garasje 33/18 16/ /1248, tomt 3 i FRB4 Natten - Endring av størrelse bruksareal 34/18 16/ /1248, tomt 3 i FRB4 Natten - Midlertidig brukstillatelse for leilighetsbygg og 2 boder (bygg 1) 35/18 16/ /1250, tomt 4-6 i FRK17 Natten - Midlertidig brukstillatelse for bygg 1 (sør). 36/18 16/ /1250, tomt 4-6 i FRK17 Natten - Midlertidig brukstillatelse for dobbelthytte bygg 1 (sør). 37/18 16/ /166, Bekkefaret 36 - Ferdigattest på hytte 38/18 16/ /166, Bekkefaret 36 - Endring av ansvarsrett 39/18 16/ /204, Skålsrudstølvegen 571 Endringstillatelse for ansvarsrett 39 40/18 16/ /116, Østenforskogen 35 - Ferdigattest på enebolig 41/18 16/ /1228, hyttefelt Tverrlie 5 - Ferdigattest på hytte og garasje 42/18 16/ /470, Lyseren - Ferdigattest for hytte 43/18 17/ /105, Skreivevegen 90 - Endring av ansvarsrett 44/18 17/ Tildeling av veiadresser 45/18 17/ /48, Lyseren - fradeling av tomt til stølsbu - vedtak side 3 av 42

4 46/18 17/ /1256, tomt H9 Tverrlie - Ferdigattest på hytte 47/18 17/ /1257, tomt 24 Tverrlie 5 - Ferdigattest på hytte 48/18 17/ /1236, Syningen - Midlertidig brukstillatelse for seksjon 2, nedre del 49/18 17/ /1244, Fjellandsbyvegen 31 -Ferdigattest for hytte 50/18 17/ /1227, Fjellandsbyvegen 33 - Ferdigattest på hytte 51/18 17/ /1226, Fjellandsbyvegen 35 - Ferdigattest på hytte 52/18 17/ /9, Slettevegen 81 - søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket - restaurering eldhus 53/18 17/ /16, Tryteholet - Søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket - rydding av setervoll 54/18 17/ /15, Todalen - Søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket - rydding av innmarksbeite 55/18 17/ /1265, Fjellandsbyvegen 13 - Midlertidig brukstillatelse på hytte 56/18 17/ /29, Klypevegen - fradeling av parsell til kraftverksformål - vedtak /18 17/ /1277, tomt 1-3 i FRK16 Natten - Endring av bruksareal 58/18 17/ /1277, tomt 1-3 i FRK16 Natten - Midlertidig brukstillatelse for dobbelhytte bygg 1 (nordre). 59/18 17/ /1277, tomt 1-3 i FRK16 Natten - Midlertidig brukstillatelse for dobbelthytte bygg 1 (nordre). 60/18 17/ /13 fnr. 3, Toen seterveg oppføring av tilbygg til hytte 61/18 17/ , Senterområde nord, Nesbyen Alpinsenter - mindre endring av reguleringsplan 62/18 17/ /29, Klypevegen - fradeling av tilleggsareal til 58/218 - vedtak 63/18 17/ /1282, tomt 8 i Tverrlie 5 - Endringen gjelder heving av hytte Delvis innvilget 64/18 17/ /187, Raudtjernvegen 22 - Utslippstillatelse 65/18 17/ /1, Trondrudmarka - fradeling av tomt B17 - vedtak 66/18 17/ /24, Rukkedalsvegen 45 Igangsettingstllatelse for fasadeendring 67/18 17/ /1, Trondrudmarka - fradeling av tomt T4 - vedtak side 4 av 42

5 68/18 17/ /8, Girevegen 45 - Søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket 69/18 17/ /3 - søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket - restaurering av stolphus 70/18 17/ /1, Liaset - søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket - restaurering seterbu /18 17/ /531, Trondrudmarka - oppføring av hytte 72/18 17/ /6, Sverigseter - søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket, vedlikehold av skogskoie 40 73/18 17/ /41, Geitsund -Utslippstillatelse 74/18 17/ /1, Nystølen - Midlertidig brukstillatelse for avløpsledning i felt B2 75/18 17/ , Trondrudmarka 58/1 - vedtak om endring av reguleringsplan for tomtene F14, F15, F16 76/18 17/ /6, Einan - fradeling av teig - vedtak 77/18 17/ /865, hyttefelt K3 Natten - Igangsettingstilatelse for avløpsledning /SP1 til VK/SP9) 78/18 17/ /865 - K3- Igangsettingstilaltelse for infrastruktur 79/18 17/ /1, Trondrudmarka - fradeling av tilleggsareal til 58/222 og 58/223 - vedtak 80/18 17/ /1294, Tverrlie 3 - Oppføring av hytte 81/18 17/ /575, Nørdre Tverrlie 46 - Ferdigattest på hytte 82/18 17/ /7, Hallingdalsvegen tilbygg til bolig 83/18 17/ /2, Imle - etablering av avkjøring til 100/11 84/18 17/ /2, Imle - Ferdigattest for etablering av avkjøring til 100/11 85/18 17/ /143, Trollset - oppføring av hytte 86/18 17/ /1301, tomt 16 i Tverrlie 5 - oppføring av hytte 87/18 17/ /541, Trondrudmarka - Igangsettingstillatelse for hytte 40 88/18 17/ /31, Buvasstølvegen 38 - fradeling av tomt til hytte - vedtak 89/18 17/ /43, Bøgaset - Igangsettingstillatelse for veg 40 90/18 17/ /135, Trollset - oppføring av hytte 91/18 17/ /137, Trollsetlie 31 - oppføring av hytte 92/18 17/ /139, Trollsetlie 35 - oppføring av hytte side 5 av 42

6 93/18 17/ /7, Lyserstølen - fradeling av tomt H19 - vedtak 94/18 17/ /7, Lyserstølen - fradeling av tomt H18 - vedtak 95/18 17/ /1181, Natten 338 B - oppføring av hytte 96/18 18/ /243, Kulusetvegen oppføring av hytte 97/18 18/ /1288, tomt 7 i Tverrlie 4 - oppføring av hytte 98/18 18/ /1 - Vadbrua masseuttak - Igangsettingstillatelse for vei Delvis innvilget 99/18 18/ /1254, Skitunet - fradeling av tomt H5 og H6 - vedtak 100/18 18/ /44, Synstevassåsen hytteområde - Igangsettingstillatelse til opparbeidelse av infrastruktur 101/18 18/ /2, Lyseren - fradeling av tomt H6 - vedtak 102/18 18/ /1, Trondrudmarka - fradeling av tomt F17, F10, F15, T8, T9 og B25 - vedtak 103/18 18/ Søknad om opprusting av skogsbilveg - Sevrelia 104/18 18/ /1102, Myking - Oppføring av hytte 105/18 18/ /48, Lyseren - fradeling av tomt T1, T2, T3, T4, T5 og T6 - vedtak Referatsaker 1/18 15/ Status og fremdrift prosjekt Trytetjern /18 17/ Statusliste for saker behandlet i Teknisk utvalg pr /18 17/ Fremdrift reguleringsplaner og offentlige planer pr Nesbyen, den Nils Rodegård Leder side 6 av 42

7 Saker til behandling 1/18 71/11, 76/32, 86/40, Olsenbraaten - klagebehandling av søknad om konsesjon Arkivsak-dok. 17/ Saksbehandler Arnstein Matheson Saksgang Møtedato Saknr 1 Teknisk utvalg /18 71/11, 76/32, 86/40, OLSENBRAATEN - KLAGEBEHANDLING AV SØKNAD OM KONSESJON Saken avgjøres av: Teknisk utvalg Vedlegg: Ingen Dokument i saken: Klage på vedtak i konsesjonssak 30/17 i teknisk utvalg med underliggende dokumentasjon Søknad om konsesjon fra Kjell Hole Søknad om konsesjon fra Erling Hole Saksopplysninger: Brødrene Hole søker konsesjon på landbrukseiendommen Olsenbråten, Gnr./Bnr. 71/11, 71/16 og 86/40 Eiendommen er beliggende i lia under Beia og er iflg. karttjenesten Skog og landskap på totalt på 519 daa. og er fordelt på følgende areal: 17 daa dyrket jord 23 daa innmarksbeite 287 daa produktiv skog 192 daa annet areal Søkere opplyser at deres planer for bruk av eiendommen er utleie av beiteareal, da de ikke har dyr selv. Det er også driveplikt på dyrket areal, og det er naturlig å sette krav om dette. Eiendom på Gnr./Bnr. 76/32, bolig i Rukkedalsvegen, er i utgangspunktet ikke omfattet av landbrukseiendommen. Da våningshus på landbrukseiendommen ikke egner seg til helårsbolig vil det være naturlig at boligen kan ses på som under ett med hele landbrukseiendommen. Boligen er også i en slik avstand til resten av eiendommen at dette ikke gir driftsmessige vanskelige forhold. side 7 av 42

8 Boplikt kan ut fra disse forhold måtte oppfylles i denne boligen og anses som en del av driftsenheten. Forhold til overordnet plan: Landbrukseiendom ligger i LNF i kommuneplan. Boligeiendom er regulert i kommunedelplan Nesbyen som bolig og grøntareal. Miljøkonsekvenser: Ikke Relevant Helse-/miljø og beredskapsforhold: Ikke relevant Økonomiske konsekvenser: Ingen ut over privatrettslige Vurdering: 1.gangs vurdering: Brødrene Kjell og Erling Hole søker konsesjon på eiendommen 71/11 m.fl. Olsenbråten. Eiendommen er på mindre enn 25 da dyrka jord og mindre enn 500 da skog, og dermed ikke en odelseiendom. Brødrene Hole eier eiendommen Nedre Breivik, Gnr./Bnr. 119/1, i Nore og Uvdal. Teknisk utvalg kan velge å gi konsesjon, eller avslå konsesjonssøknaden. Brødrene Hole eier en eiendom som sameie. Denne eiendommen ligger 30 km fra eiendommen Olsenbråten. Dette er såpass langt unna at det ikke gir en driftsmessig god løsning. Hensynet til helhetlig god ressursforvaltning, at bare en av søkerne fysisk driver egne arealer i dag, samt at eiendommen Olsenbråten blir en del av et sameie taler imot å gi konsesjon. Etter behandling i teknisk utvalg ble saken vedtatt som: Med hjemmel i konsesjonslovens 1 og 9 avslås konsesjonssøknad fra Kjell og Erling Hole på erverv av eiendommen Olsenbråten, Gnr./Bnr. 71/11,16 og 86/40. Avslaget begrunnes med at: Ervervet gir ikke driftsmessig god løsning, da avstanden er for stor til hovedbruket/driftssenteret (over 30 km). Hensynet til helhetlig ressursforvaltning, da eiendommen vil bli drevet som et sameie og driverne vil drive jorda gjennom utleie. Det hadde vært bedre ressursforvaltning dersom en aktiv eier kjøper eiendommen. Tilleggsjord skal selges til gårdsbruk i Nes kommune slik at dette styrker eksisterende landbruk/ landbrukseiendommer i produksjon i Nes kommune. Alternativt som selvstendig aktivt bruk, dersom søker bosetter seg i kommunen. side 8 av 42

9 2 gangs vurdering og klagebehandling Vedtak på konsesjon ble utsendt 21. Juni. 26.juni ble det søkt om forlenget frist på innsending av klage, som ble innvilget til 1.august. 31.Juli mottok vi klage fra Hallingdal Økonomiservice på vegne av søkerne. Det ble videre presisert fra søkere at vi skulle motta et formelt brev fra advokat. I samråd med søkere ble dermed klagebehandling utsatt i påvente av det varslede brevet fra advokat. Etter gjentatte purringer pr. telefon, uten å ha mottatt noe brev, har vi valgt å behandle klagen og fremme sak for politisk behandling. Saken fremmes med to mulige utganger, men med en innstilling. Driftsform Bruket vil bli kjøpt som et sameie mellom to brødre, hvorav den ene i dag er passiv eier. Driften i dag på det gårdsbruket som de eier går bra og de har ingen driftsmessige utfordringer, da den ene er passiv og ikke deltar i eiendomsforvaltningen av jordbruksarealene. I samtale har de medgitt at det i fremtiden vil måtte tas en avgjørelse om gårdens driftsform da det kan skape utfordringer som sameie. At de i dag overtar i sameie øker ikke antall sameier i forhold til lov/forskrift eller rundskriv da eiendom vil bli tillagt allerede eksisterende samdriftseiendom. Økonomi Olsenbråten har ikke en slik størrelse at den vil kunne bli drevet som selvstendig økonomisk enhet. Driftsenheten har dyrket areal med lang avstand imellom og mesteparten av dette arealet ligger i området Liaset. Økonomisk vil dette være en utfordring. Søkere har kortere avstand pr i dag til Liaset enn en bruker vil ha ved bosettelse i Olsenbråten. Dette tilsier at det ikke foreligger noe insentiv på at det er fordel at eier av eiendom er bosatt på Nes fremfor Tunhovd. Beboelseshus og driftsbygninger Det er i dag ikke hus som er beboelig på landbrukseiendommen, men tidligere eier hadde et bolighus i nærheten. Da det er snakk om å legge denne eiendommen til allerede en eksisterende landbrukseiendom i Tunhovd (Nore og Uvdal) vil ikke boligenheten kunne anses som en del av driftsenheten. Dette er en selvstendig boligeiendom i regulert boligområde, men denne vil det være naturlig har upersonlig boplikt. Vi kan ikke sette boplikt på landbrukseiendommen da denne ikke har bolig som er egnet til helårsbolig. Dyrket areal og Innmarksbeiteareal Innmarksbeite på Olsenbråten er det plikt til at blir drevet og holdt i hevd. I dag er dette holdt i hevd ved bortleie av beite og dyrket areal drives enten selv eller er leid bort. Dette tenkes videreført i samme grad. I forhold til dagens krav er det naturlig å kreve 10 års leieavtaler på dette arealet, med henvisning til loven. Tømmer Skogsareal vil på lik linje med jordbruksareal ha driveplikt. Dagens skogsdrift foregår i de fleste tilfeller ved hjelp av entreprenører i tynning og sluttavvirkning. Skogeiers ansvar blir derfor å foreta de vurderinger og avgjørelser som gjør at driveplikten ivaretas. side 9 av 42

10 Investering inkl. gård(fremtidsutsikter) Ved å legge eiendommen til en eksisterende eiendom vil investeringsbehovet reduseres og den vil på sikt ha mulighet til skape lønnsomhet, og dermed være bedre rustet til å møte fremtiden. Driftsmessige god løsning I tidligere konklusjon ved behandling av sak konkluderte rådmannen med at det ikke forelå driftsmessig god løsning da avstand mellom ytterpunkt og driftssenter vil bli 30 km. Det er i og for seg riktig at dette ikke er optimalt med slike avstander på en driftsenhet, men det foreligger i dag en avgjørelse fra Landbruksdirektoratet at driftsmessig avstand på inntil 75 km. er å anse som «driftsmessig god løsning». Rådmannens konklusjon på at dette ikke anses som driftsmessig god løsning for dette ervervet, sett opp mot denne avgjørelsen, må derfor settes inn i en ny sammenheng. Søkere fremholder at arealene både på Nes og Liaset vil bli drevet på lik linje med det som har vært gjort tidligere. Med bakgrunn i Landbruksdirektoratets avgjørelse må Rådmannen vurdere at ervervet vil ha en driftsmessig god løsning. Med bakgrunn i lovverket vil administrasjon kreve leieavtaler på utleid areal på 10 år. Andre hensyn Dagens situasjon for landbruket viser at det er behov for omstrukturering av landbrukseiendommer for å møte fremtidens økonomiske krav. Som kommune bør vi være proaktive og gi fremtidsrettede aktører de rammer og vilkår som gjør at kommunens næringsaktører har tro, og ønsker å satse videre. I landbruket vil det være behov for større, mer robuste driftsenheter med økonomi til å møte fremtidens ønsker og krav. Rådmannen kan ikke se at salg som selvstendig enhet nødvendigvis er fremtidsrettet og møter fremtiden som robust og driftsøkonomisk enhet. Landbruket står i dag overfor mange utfordringer, og vil ikke nødvendigvis i alle situasjoner være best rustet for fremtiden med bare lokalt eierskap (innenfor kommunen), da dette kan være hemmende for utviklingen og innovasjoner i landbruket. Søker vi lokalt eierskap i alle situasjoner ser vi heller ikke det som hensiktsmessig at lokale gårdbrukere har eiendom i andre kommuner. Det primære må være at landbruket kommer styrket ut, og at dette gangner lokalsamfunnet i Nes på sikt. Nes kommune bør gi søkere konsesjon, men med vilkår. Alternativt må Nes kommune opprettholde sitt tidligere vedtak om avslag på konsesjon, og saken sendes til Fylkesmannen for avgjørelse. Begrunnelsen for dette er at det ikke har kommet inn nye momenter av betydning siden sist behandling. Rådmannens innstilling: Med hjemmel i konsesjonslovens 1, 9 og 11 gis Kjell og Erling Hole konsesjon på erverv av eiendommen Olsenbråten, Bnr./Bnr. 71/11, 71/16, 76/32 og 86/40. Konsesjon gis med følgende vilkår: Boligeiendom 76/32 gis upersonlig boplikt i 10 år Utleid jordbruksareal kreves skriftlig 10 års leieavtale, ihht. lov Prisen for landbrukseiendommen er oppgitt til Kr side 10 av 42

11 Vedtak Saken utsettes og sendes tilbake til administrasjonen for utredning og presisering av sakstype. 3.gangs vurdering og saksutredning av klagebehandling Vedtak ble sendt søkere 5.desember Saksutreder kan ikke se at det i klagebehandlingen eller i saksopplysningene har kommet flere opplysninger som vil gi behov for endret konklusjon. Saken er prøvd å bli opplyst så godt saksutreder ser er mulig eller behov for. Konklusjoner som er fattet har blitt påklaget av søker, og nye momenter som har kommet er prøvd å tas hensyn til. Klagebehandling vurderinger ble foretatt etter beste skjønn og anbefaling gitt. Kommunen har ikke fått inn nye momenter og konklusjoner tatt ved 2.gangs vurdering står fortsatt som tidligere. Rådmannen har derfor følgende konklusjon på saken: Nes kommune bør gi søkere konsesjon, men med vilkår. Alternativt må Nes kommune opprettholde sitt tidligere vedtak om avslag på konsesjon, og saken sendes til Fylkesmannen for avgjørelse. Begrunnelsen for dette er at det ikke har kommet inn nye momenter av betydning siden sist behandling. Dette vedtak lyder som følger: Med hjemmel i konsesjonslovens 1 og 9 avslås konsesjonssøknad fra Kjell og Erling Hole på erverv av eiendommen Olsenbråten, Gnr./Bnr. 71/11,16 og 86/40. Avslaget begrunnes med at: Ervervet gir ikke driftsmessig god løsning, da avstanden er for stor til hovedbruket/driftssenteret (over 30 km). Hensynet til helhetlig ressursforvaltning, da eiendommen vil bli drevet som et sameie og driverne vil drive jorda gjennom utleie. Det hadde vært bedre ressursforvaltning dersom en aktiv eier kjøper eiendommen. Tilleggsjord skal selges til gårdsbruk i Nes kommune slik at dette styrker eksisterende landbruk/ landbrukseiendommer i produksjon i Nes kommune. Alternativt som selvstendig aktivt bruk, dersom søker bosetter seg i kommunen. Rådmannens innstilling: Nes kommune har behandlet søkeres klage. De opplysninger som har kommet frem i saken medfører at kommunen med hjemmel i konsesjonslovens 1, 9 og 11 gir Kjell og Erling Hole konsesjon på erverv av eiendommen Olsenbråten, Bnr./Bnr. 71/11, 71/16, 76/32 og 86/40. Konsesjon gis med følgende vilkår: Boligeiendom 76/32 gis upersonlig boplikt i 10 år Utleid jordbruksareal kreves skriftlig 10 års leieavtale, ihht. lov Prisen for landbrukseiendommen er oppgitt til Kr side 11 av 42

12 2/18 61/27, Saaten jaktrett - overdragelse av eiendom Arkivsak-dok. 17/ Saksbehandler Arnstein Matheson Saksgang Møtedato Saknr 1 Teknisk utvalg /18 61/27, SAATEN JAKTRETT - OVERDRAGELSE AV EIENDOM Saken avgjøres av: Teknisk Utvalg Vedlegg: Søknad om deling og konsesjon fra John Arne Løken, Anne-Marthe Løken Mørch og Haavard Waage Løken. Dokument i saken: ingen Saksopplysninger: Carl Petter Waage Løken eier ¼ av Eiendommen Gnr./Bnr. 61/27 Saaten jaktrett. Han ønsker å dele denne rettigheten på sine 3 barn. Disse 3 har søkt konsesjon hver for seg. John Arne Løken, Anne- Marthe Løken Mørch og Haavard Waage Løken søker konsesjon på landbrukseiendommen Saaten jaktrett, Gnr./Bnr. 61/27. Eiendommen er beliggende i Rukkedalen og er iflg. Skog og landskap på totalt på 0 daa og består av en jaktrett i Nes nordmark sameie. Søker opplyser at hans planer for bruk av eiendommen, er ferie og rekreasjon. Kjøpesum er ikke oppgitt, da det er utfylt egenerklæring og dette er en del av arv. Forhold til overordnet plan: Eiendommen ligger i LNF-område med deler av eiendommen innenfor området Nes Nordmark Sameie. Miljøkonsekvenser: Ikke relevant Helse-/miljø og beredskapsforhold: Ikke relevant Økonomiske konsekvenser: Ingen ut over privatrettslige Vurdering: Bakgrunn i lovverket: side 12 av 42

13 Rettigheten krever deling etter jordlovens 12 da dette er en varig rettighet til eiendom. Søkere krever å dele en rettighet i 3. Administrasjonen kan ikke se at dette har andre konsekvenser enn at Nes Nordmark sameie får flere eiere. Administrasjonen har derfor ingen andre innsigelser enn at det bør settes som betingelse at Nes Nordmark sameie gir sitt samtykke før konsesjon og at dette bekreftes skriftlig. Konsesjonsloven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom eller rettigheter for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, jfr. Konsesjonslovens 1. Kommunens rolle er å utøve lokalt skjønn og forvalte de landbrukspolitiske virkemidlene innenfor rammene av nasjonal politikk. Det er i tillegg et kommunalt ansvar å følge Jordlovens føringer for bruksstrukturen ved behandling av konsesjonspliktige overdragelser av landbrukseiendommer. Jordlovens formålsbestemmelse fordrer at ressursene disponeres slik at en får en tjenlig og variert bruksstruktur. Prisvurdering Prisen er ikke oppgitt, men er relativt liten jmf. andelen i sameie. Rundskriv M-/2016 fastsetter at eiendommer med overdragelsessum på mer enn 3,5 mill. skal vurderes med hensyn på pris. Prisvurdering er derfor ikke aktuelt. Hensynet til bosetting Kjøpere driver ikke aktivt jord eller skogbruk. Eiere har ikke til hensikt å bosette seg, og det er heller ikke krav om dette i loven. Annet/Oppsummering Teknisk utvalg kan velge å gi konsesjon eller avslå konsesjonssøknaden. Dersom det er ett politisk ønske om større og mer robuste gårdsbruk, anbefaler Rådmannen at konsesjonssøknaden avslås. Dersom det er et politisk ønske om å beholde eksisterende driftsenhet, anbefaler Rådmannen at konsesjonssøknaden avslåes med begrunnelse om hensynet relevante politiske hensyn. Dersom det er et politisk vilje til å dele denne driftsenheten, anbefaler Rådmannen at konsesjonssøknaden innvilges med begrunnelse om liten påvirkning av andre relevante politiske hensyn. Rådmannens vurdering Nes kommune bør innvilge deling med vilkår og gi søkere konsesjon. Det bør settes vilkår om skriftlig samtykke fra Nes Nordmark sameie om deling av andel. Konsesjon bør kunne gis da dette ikke har samfunnsmessig påvirkning i nevneverdig grad da dette er jaktrettighet. Rådmannens innstilling: Med hjemmel i jordlovens 12 gis Carl Petter Waage Løken lov til deling av sin andel av eiendom Gnr./Bnr. 61/27 med følgende vilkår: Nes Nordmark sameie skal skriftlig samtykke i deling av andel. side 13 av 42

14 Med hjemmel i konsesjonslovens 1, og 9 gis John Arne Løken, Anne-Marthe Løken Mørch og Haavard Waage Løken konsesjon på erverv av sin rettmessige andel av eiendommen Saaten jaktrett Gnr./Bnr. 61/27, og tilhørende andel i Nes Nordmark Sameige. Konsesjon gis med følgende vilkår: Nes Normark sameie skal skriftlig samtykke i deling av andel. Prisen for eiendommen er ikke oppgitt. side 14 av 42

15 3/18 61/27, Saaten jaktrett - overdragelse av eiendom Arkivsak-dok. 17/ Saksbehandler Arnstein Matheson Saksgang Møtedato Saknr 1 Teknisk utvalg /18 61/27, SAATEN JAKTRETT - OVERDRAGELSE AV EIENDOM Saken avgjøres av: Teknisk utvalg Vedlegg: Søknad om deling og konsesjon fra Anne M. Oppedal Apeland, Inger M. Thoen, Åse M. Oppedal Starr og Leif A. Oppedal Dokument i saken: Ingen Saksopplysninger: Marit Oppedal eier ¼ av Eiendommen Gnr./Bnr. 61/27 Saaten jaktrett. Hun ønsker å dele denne rettigheten på sine 4 barn. Disse 4 har søkt konsesjon hver for seg. Anne M. Oppedal Apeland, Inger M. Thoen, Åse M. Oppedal Starr og Leif A. Oppedal søker konsesjon på landbrukseiendommen Saaten jaktrett, Gnr./Bnr. 61/27. Eiendommen er beliggende i Rukkedalen og er iflg. skog og landskap på totalt på 0 daa og består av en jaktrett i Nes nordmark sameie. Søker opplyser at deres planer for bruk av eiendommen, er ferie og rekreasjon. Kjøpesum er ikke oppgitt, da det er utfylt egenerklæring og dette er en del av arv. Forhold til overordnet plan: Eiendommen ligger i LNF-område med deler av eiendommen innenfor området Nes Nordmark Sameie. Miljøkonsekvenser: Ikke relevant Helse-/miljø og beredskapsforhold: Ikke relevant Økonomiske konsekvenser: Ingen ut over privatrettslige side 15 av 42

16 Vurdering: Bakgrunn i lovverket: Rettigheten krever deling etter jordlovens 12 da dette er en varig rettighet til eiendom. Søkere krever å dele en rettighet i 3. Administrasjonen kan ikke se at dette har andre konsekvenser enn at Nes Nordmark sameie får flere eiere. Administrasjonen har derfor ingen andre innsigelser enn at det bør settes som betingelse at Nes Nordmark sameie gir sitt samtykke før konsesjon og at dette bekreftes skriftlig. Konsesjonsloven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom eller rettigheter for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, jfr. Konsesjonslovens 1. Kommunens rolle er å utøve lokalt skjønn og forvalte de landbrukspolitiske virkemidlene innenfor rammene av nasjonal politikk. Det er i tillegg et kommunalt ansvar å følge Jordlovens føringer for bruksstrukturen ved behandling av konsesjonspliktige overdragelser av landbrukseiendommer. Jordlovens formålsbestemmelse fordrer at ressursene disponeres slik at en får en tjenlig og variert bruksstruktur. Prisvurdering Prisen er ikke oppgitt, men er relativt liten jmf. andelen i sameie. Rundskriv M-/2016 fastsetter at eiendommer med overdragelsessum på mer enn 3,5 mill. skal vurderes med hensyn på pris. Prisvurdering er derfor ikke aktuelt. Hensynet til bosetting Kjøpere driver ikke aktivt jord- eller skogbruk. Eiere har ikke til hensikt å bosette seg, og det er heller ikke krav om dette i loven. Annet/Oppsummering Teknisk utvalg kan velge å gi konsesjon eller avslå konsesjonssøknaden. Dersom det er ett politisk ønske om større og mer robuste gårdsbruk, anbefaler Rådmannen at konsesjonssøknaden avslås. Dersom det er et politisk ønske om å beholde eksisterende driftsenhet, anbefaler Rådmannen at konsesjonssøknaden avslåes med begrunnelse om hensynet relevante politiske hensyn. Dersom det er et politisk vilje til å dele denne driftsenheten, anbefaler Rådmannen at konsesjonssøknaden innvilges med begrunnelse om liten påvirkning av andre relevante politiske hensyn. Rådmannens vurdering Nes kommune bør innvilge deling med vilkår og gi søkere konsesjon. Det bør settes vilkår om skriftlig samtykke fra Nes Nordmark sameie om deling av andel. Konsesjon bør kunne gis da dette ikke har samfunnsmessig påvirkning i nevneverdig grad da dette er jaktrettighet. Rådmannens innstilling: Med hjemmel i jordlovens 12 gis Marit Oppedal lov til deling av sin andel av eiendom Gnr./Bnr. 61/27 med følgende vilkår: Nes Nordmark sameie skal skriftlig samtykke i deling av andel. side 16 av 42

17 Med hjemmel i konsesjonslovens 1, og 9 gis Anne M. Oppedal Apeland, Inger M. Thoen, Åse M. Oppedal Starr og Leif A. Oppedal konsesjon på erverv av sin rettmessige andel av eiendommen Saaten jaktrett Gnr./Bnr. 61/27, samt tilhørende andel i Nes Nordmark Sameige. Konsesjon gis med følgende vilkår: Nes Normark sameie skal skriftlig samtykke i deling av andel. Prisen for eiendommen er ikke oppgitt. side 17 av 42

18 4/18 Oppstart av prosess for mulig frivillig vern for deler av Nes kommuneskoger Arkivsak-dok. 18/ Saksbehandler Jon Andreas Ask Saksgang Møtedato Saknr 1 Teknisk utvalg /18 OPPSTART AV PROSESS FOR MULIG FRIVILLIG VERN FOR DELER AV NES KOMMUNESKOGER Saken avgjøres av: Teknisk utvalg Vedlegg: Presentasjon fra informasjonsmøte om frivillig vern Dokument i saken: Invitasjon til informasjonsmøte om frivillig vern Presentasjon fra informasjonsmøte om frivillig vern Utkast kart Saksopplysninger: Nes kommuneskoger består dekar fordelt på fire teiger: Trytetjern, gbnr 78/355 (ca 700 daa), Todalen, gbnr: 72/3 (ca 900 daa), Stormyrteigen, gbnr: 80/13 (ca 3300 daa) og «Indre sameie», gbnr: 72/9, 80/13 m.fl. (ca daa). Nes kommune er forespurt om det er interesse for frivillig vern av deler av Nes kommuneskog. Det aktuelle området Ligger mellom Langevatn og Syningset i Nes østmark og går foreløpig under navnet Langevassåsen. Det totale utredningsområdet består av ca dekar. Innenfor dette har kommunen ca 7300 dekar, som består av hele Stormyrteigen og deler av «Indre sameie». Prosessen ved frivillig vern er som følger: 1. Utredning av interesse for å starte prosessen 2. Skogeier tilbyr areal 3. Fylkesmannen kvalitetssikrer biologisk verdi og aksepterer tilbudet 4. Skogtaksering og skogressurser 5. Beregning av erstatning og forhandlinger 6. Verneforskrift utformes gjennom forhandlinger 7. Avtale om vern underskrift og oppstart av rentetid side 18 av 42

19 8. Oppstartsmelding og offentlig høring 9. Vedtak om vern ved kongelig resolusjon Prosessen er nå i punkt 1 der det utredes om skogeierne er interesserte i å starte prosesssen. Dersom vi tilbyr areal til vil det bli gjennomført en biologisk registrering av området for å undersøke om området er interessant for vern og om Staten v/ Fylkesmannen ønsker å verne området. Det blir deretter gjort en vurdering av skogressurser som danner grunnlag for erstatning gjennom forhandlinger. Parallelt utarbeides det en verneforskrift der skogeier også har en viss påvirkningsmulighet. Skogeier kan velge å trekke seg fra prosessen på et hvilket som helst tidspunkt fram til avtale om vern er underskrevet (punkt 7). Det er grunnleggende for hele ordningen med frivillig vern. Et vern av området innebærer at det ikke vil være mulig å drive skogsdrift, bygge nye veger eller sette opp nye bygg innenfor verneområdet. Skogeier beholder eiendomsretten til området og vil vanligvis kunne drive jakt, fiske, beite, enkelte typer transport, vedlikehold av eksisterende bygg og veger. Hva som kan tillates i verneområdet vil avhenge av hvordan verneforskriften utformes og her vil skogeier kunne påvirke. Som kompensasjon for vernet vil skogeier motta en engangserstatning fra Staten. Som hovedregel er det stort sett skogen som erstattes, evt andre eksisterende inntekter på eiendommen. Beregning foregår etter visse kriterier. Men dersom skogeier ikke er fornøyd med erstatningsoppgjøret kan han trekke seg fra prosessen. Forhold til overordnet plan: Det foreslåtte området for frivillig vern er i dagens kommuneplan avsatt til LNF-område Miljøkonsekvenser: Ikke vurdert Helse-/miljø og beredskapsforhold: Ikke vurdert Økonomiske konsekvenser: Et frivillig vern av deler av kommuneskogen vil kunne gi en engangserstatning. Et vern vil gi et lavere framtidig avvirkningsnivå på eiendommen. Vurdering: Det kommunen skal ta stilling til nå er hvorvidt vi skal si ja til å utrede mulighetene for frivillig vern. Dette vil innebære en biologisk registrering og en verdivurdering av området. Når vi har disse fakta på bordet vil kommunen kunne velge å si ja eller nei til vern avhengig av om vi finner det formålstjenlig. I foreslått utredningsområde er det 11 grunneiere med ulik størrelse. Det er ikke sikkert at alle disse ønsker å være med på prosessen. I forhold til et frivillig vern vil det være en forutsetning at flere grunneiere er med for å få et sammenhengende område med en tilstrekkelig størrelse. Så vidt kommunen vet har flere grunneiere ennå ikke tatt en beslutning om de vil være med. Det er derfor ikke sikkert at saken blir aktuell, selv om kommunen sier ja til å starte opp. side 19 av 42

20 Det som taler for å utrede området er at store deler av dette området er uten veger og vanskelig tilgjengelig for skogsdrift. Det påløper en del kostnader med veg osv for å kunne drive ut tømmeret. I tillegg har tømmeret en relativt lav verdi fordi det er mye fjellskog med høy massevirkeandel. Rent økonomisk kan det derfor være gunstig å verne området. Et vern medfører også at en får utbetalt en del av skogens verdi, men beholder eiendomsretten. Dersom kommunen ønsker å realisere noe eiendom for å skaffe likviditet kan et frivillig vern være en mulighet. Det kan også være et moment at området er et fint friluftsområde som vil bevare et «villmarkspreg» ved å bli vernet. En kan fortsatt drive jakt, fiske og friluftsliv i området. Ulempen med frivillig vern er at eiendommen båndlegges for skogsdrift og utbygging for all framtid. I dagens situasjon vil ikke dette bety så mye, men det er vanskelig å spå hvordan dette vil se ut i et lengre tidsperspektiv. Dersom det er områder som er aktuelle for utbygging i overskuelig framtid bør en holde disse utenfor vernet. For kommunen vil det foreslåtte området utgjøre nesten 1/3 del av Nes kommuneskoger. Områdene er overveiende av lav bonitet med relativt liten tilvekst og har stort sett en liten økonomisk verdi i dag. Rådmannen vurderer derfor at det vil være fornuftig å gjøre en utredning av mulighetene for frivillig vern. Dersom Staten anbefaler området og en kommer med et tilbud må det gjøres en ny vurdering i forhold til om dette er akseptabelt for kommunen. Rådmannens innstilling: Nes kommune stiller seg positiv til å starte opp en prosess for utredning av mulighetene for frivillig vern på kommunens eiendom i Langevassåsen, «Stormyrteigen», gbnr: 80/13 og deler av «Indre Sameie» gbnr: 77/9. En forutsetning for oppstart av dette arbeidet er at tilstrekkelig antall private grunneiere også er med slik at området blir stort nok og med en fornuftig arrondering. Dersom dette ikke er tilfellet skal det ikke startes opp en utredning av frivillig vern. En forutsetning er også at kommunen kan trekke seg fra prosessen på et hvilket som helst tidspunkt før evt avtale er undertegnet. Når et evt tilbud om vern og erstatning foreligger vil Nes kommune ta saken til politisk behandling. side 20 av 42

21 5/18 VA-norm Arkivsak-dok. 17/ Saksbehandler Marie Lovise Valdresbråten Saksgang Møtedato Saknr 1 Teknisk utvalg /18 VA-NORM Saken avgjøres av: Teknisk utvalg Vedlegg: VA-norm generelle bestemmelser Saksopplysninger: Nes kommune har ingen vedtatt VA-norm og dermed ingen mal eller standardisering når det gjelder kommunale VA-anlegg. I dag blir VA-anlegg bygget, sanert og vedlikeholdt i noen tilfeller etter en innarbeidet praksis og i andre tilfeller etter anbefaling fra prosjekterende konsulent. Dette øker ressursbruken ved å til stadighet måtte definere best mulig løsninger, samtidig som det øker sjansen for flere ulike løsninger innad i kommunen. Norsk Vann har utarbeidet en komplett Va-Norm på nett, som blir vedlikeholdt og oppdatert av stiftelsen VA/Miljø-blad v/norsk Rørsenter ( ). 42% av Norske kommuner er medlemmer og abonnerer på Norsk VA-Norm. Normen er brukervennlig og logisk satt opp for konsulenter og entreprenører som skal utføre arbeid på ledningsnettet i kommunen. VA-normen sammenfatter relevante norske standarder og ulike miljøblad som beskriver utførelsen på prosjektene. En klar og enkel VA-norm vil være med å sikre at arbeid utført på VA-nett i Nes blir utført på en tilfredsstillende måte. Det vil også gjøre det enkelt for alle aktører (entreprenører, rørleggere, konsulenter etc.) å finne ut hva som er kommunens krav til VA-tekniske anlegg. Norsk VA-norm inneholder generelle bestemmelser delt inn i 8 kapitler, og underkapitler: Kap. 1. Hjemmelsdokumenter (lover og forskrifter) Kap. 2. Funksjonskrav Kap. 3. Prosjektdokumentasjon Kap. 4. Grøfter og ledningsutførelse Kap. 5. Transportsystem vannforsyning Kap. 6. Transportsystem spillvann Kap. 7. Transportsystem overvann Kap. 8. Transportsystem avløp felles Der de generelle bestemmelsene ikke dekker behovet til kommunen har man mulighet til å legge ut lokale bestemmelser som erstatning eller som tillegg til de generelle bestemmelsene. side 21 av 42

22 Bruk av Norsk VA-norm vil gi en rimelig og effektiv metode for kommunen til å publisere sine krav til VA-tekniske anlegg. Det gir kommunen mulighet for å slippe å legge ned betydelige ressurser i år utarbeide en egen VA-norm. Vurdering: Behovet for VA-norm har blitt diskutert på nettverkssamlinger for VA-avdelingene i Hallingdal. Det har blitt vurdert slik at Norsk VA-norm bør vedtas i hele Hallingdal med felles lokale bestemmelser. Hallingdalskommunene har og bør ha svært like preferanser når det gjelder VA-anlegg med likt befolkningsmønster, mye hytteutbygging, like frostdybder, landbruksprofil etc. En felles VA-norm for Hallingdal vil bedre forutsigbarheten for entreprenører som jobber med dette i dalen samt at det blir enklere å holde vedlike da det er et større fagmiljø som har ansvaret for eventuelle oppdateringer. Administrasjonen ønsker at utvalget fatter vedtak for å igangsette prosessen med å utarbeide en felles VA-norm for Hallingdal. Administrasjonen ser for seg følgende fremdriftsplan for arbeidet med VA-normen: Utarbeidelse av lokale bestemmelser for hele Hallingdal blir utarbeidet til neste TU-møte hvor normen skal være klar for høring. Rådmannens innstilling: Teknisk utvalg vedtar foreslått fremdriftsplan for utarbeidelse av lokale bestemmelser til VA-norm for Hallingdalskommunene. side 22 av 42

23 6/18 Motorferdsel i utmark - leiekjøring Arkivsak-dok. 17/ Saksbehandler Torunn Bekkeseth Saksgang Møtedato Saknr 1 Teknisk utvalg /18 MOTORFERDSEL I UTMARK - LEIEKJØRING Saken avgjøres av: Teknisk utvalg Vedlegg: Ingen Dokument i saken: Søknad fra Br. Rodegård datert Saksopplysninger: Nasjonal forskrift til motorferdselloven definerer leiekjøring som fastboende som i ervervs øyemed vil påta seg - Transport mellom bilveg og hytte - Tilsyn med privat hytte etter eierens oppdrag - Transport av massemedia på reportasjeoppdrag - Transport av funksjonshemmede - Transport av ved - Transport etter dispensasjon i medhold av denne forskrifts 6 Teknisk utvalg vedtok i møte sak 40/15 retningslinjer for tildeling av løyver for vintersesongene i Nes kommune. Her er det bl.a. gitt retningslinjer for tildeling av løyver til leietransport. Teknisk utvalg vedtok i møte sak 36/17 om å trekke inn løyver der kommunen ikke hadde mottatt tilbakemelding/kjørebok fra sist sesong. Søker var blant de som fikk løyvet inndratt, men med mulighet til å søke på nytt. Kommunen har nå mottatt ny søknad fra Br. Rodegård der det søkes om løyve til leiekjøring primært i Nes Nordmark. Søker har hatt tilsvarende løyve i en årrekke. TU har tidligere innvilget 21 leiekjøringsløyver i hele kommunen. Forhold til overordnet plan: Ingen. side 23 av 42

24 Miljøkonsekvenser: Formålet med motorferdselloven er å regulere motorferdsel til et minimum med sikte på å verne naturmiljøet og fremme trivselen. Leiekjøring er et tiltak som skal bidra til å begrense transporten så mye som mulig. Det er gjort en vurdering av hele kommunen i forhold til naturmangfoldloven 8. En finner ikke forhold og har ikke kjennskap til forhold som vil berøres av motorferdsel om vinteren i det omfang vi her snakker om. Det settes vilkår med forbud om motorferdsel i verneområder og om at en må være spesielt varsom ved evt. nødvendig transport i villreinområdet. Vurdering: Kommunens retningslinjer legges til grunn for vedtaket: Behovet for leietransport vil være utgangspunktet for vurdering av søknadene. Rundskriv T- 1/96 angir hvilke kriterier som kan benyttes ved behandling av søknadene: De som allerede har snøscooter f. eks. i næring, bør prioriteres. Personer som har hatt slik tillatelse tidligere og benyttet denne lovlig, bør prioriteres foran nye søkere. Det er ønskelig med en viss kontinuitet i det næringsgrunnlaget leiekjøring kan gi. Det er relevant å legge vekt på den næringsmessige betydningen for den enkelte. Antall løyver i kommunen bør begrenses ut fra behovet for transport. Manglende tilbakemelding fører til at søker prioriteres ned. Det er tidligere gitt leiekjøringsløyve til 5 transportører i Nes Nordmark. Br. Rodegård AS har hatt løyve i mange år og har dette som en del av sin næringsvirksomhet og oppfyller derfor de kriteriene som er satt i rundskriv T-1/96. Rådmannen mener at løyvet bør kunne fornyes, selv om kommunen ikke har mottatt tilbakemelding for 2016-sesongen. Dersom det ikke gis tilbakemelding for vinteren 2017, vil ny inndragning av løyvet være konsekvensen. Rådmannens innstilling: Søknadene om løyve til leiekjøring fra Br. Rodegård AS godkjennes, jfr. 6 i nasjonal forskrift til motorferdselloven på følgende vilkår: Det er ikke tillatt med motorisert ferdsel i verneområder og en må være spesielt varsom ved evt. nødvendig transport i villreinområdet. Løyvet gjelder for perioden Løyvet gjelder for snøscooter og fører som oppgitt i søknaden. Det skal leveres kjørebok innen hvert år. Kommunen kan trekke tilbake løyve dersom det ikke leveres kjørebok. Løyvene gis på grunnlag av vedtatte retningslinjer for tildeling av løyver for vintersesongene i Nes kommune. side 24 av 42

25 7/18 Nes ungdomsskole - utbygging av garderober og kontorplasser Arkivsak-dok. 17/ Saksbehandler Roar Grøtjorden Saksgang Møtedato Saknr 1 Oppvekst-, skole- og kulturutvalg /18 1 Teknisk utvalg /18 2 Formannskapet NES UNGDOMSSKOLE - UTBYGGING AV GARDEROBER OG KONTORPLASSER Saken avgjøres av: Kommunestyret. Vedlegg: Tilsynsrapport fra Arbeidstilsynet datert Tidligere vedtak i kommunestyresak 70/17 (17/01267). Budsjett 2018 del 2b. Investeringsbudsjettet. Tegninger alternativ. 1 Tegninger alternativ. 2 Budsjettoverslag Nes ungdomsskole alternativ 1 og 2. Notat tilleggsopplysning Investeringer 2B skjema Dokument i saken: Ingen. Saksopplysninger: Viser til vedtak i kommunestyresak 70/17 etter forslag fra Knut J. Larsen (uavhengig), om at saken skal til behandling i Teknisk og OSK samt videre vanlig saksgang. Administrasjonen har deretter fått avklart med Larsen at dette kan forstås som behandling i formannskapet før arbeidet legges ut på anbud. Når anbudene har kommet inn og en er kjent med eksakt ramme, skrives en ny sak som behandles i de samme utvalgene samt kommunestyret. Kommunestyret vedtok gjeldende investeringsbudsjett 14. desember Garderober for damer og herrer samt kontorarbeidsplasser for lærere på Nes ungdomsskole. Det foreligger fra Arbeidstilsynet angående garderober for damer og herrer samt større plass angående kontorarbeidsplasser, da dagens lokaler ikke er i tråd med gjeldende lov og forskrifter (Tilsynsrapport 2013). Vi valgte ut fra rammeavtale med Årstidene arkitekter å se på alternative løsninger for kontorer og garderober, med 2 mulige løsninger som resultat. Tegninger er også gjennomgått med ansatte. I arbeidet med alternative skisser tok en utgangspunkt i arealet som i dag brukes til kontorarbeidsplasser og garderobe. En vurderte muligheten for å bygge om rommene til side 25 av 42

26 kontorarbeidsplasser. Det viste seg at det ikke var stort nok og egnet areal i forhold til minimumskrav og forsvarlighet for å dekke skolens behov. Dagens kontorløsning er for små samt lite funksjonelle i forhold til teamarbeid. Derfor har begge skissene samme løsning for kontorarbeidsplassene i 2. etasje. De 2 øvrige kontorer er tenkt til helsesøster samt vaktmester. De har i dag dårlige kontorløsninger, og helsesøster får en mer og mer sentral funksjon i skolen. De kontorene som er tenkt for dem kan benyttes i begge alternativene. Kontorene er plassert så sentralt i bygget som mulig, og med direkte adgang til klasserommene i 2. etasje. Dette gjør det enklere for lærerne i hverdagen. Vi har også sett på om vi kan tilknytte oss eksisterende nytt ventilasjonsanlegg til disse kontorarealene, dvs. vi slipper antageligvis et nytt ventilasjonsanlegg. Tilbakemeldinger vi har fått fra de som har prosjektert anlegget, er at disse lokalene med stor sannsynlighet kan tilknyttes da det er ekstra kapasitet på ventilasjonsanlegget. Det er ikke foretatt nødvendige beregninger, men det det legges til grunn at dette skal kunne løses. Men 1. etasje har to ulike løsninger. a) Alternativ. 1 med en kalkyle på kr inkl. mva. I alternativ 1 er det et tilbygg i 1 etasje og med tilbygg kontor del i 2 etasje med intern bi-trapp opp til kontor fra eksisterende inngangsparti. Garderobe i alternativ 1 blir i nærhet til inngangsparti samt at vi også får inn et møterom samt et HC/WC i denne fløyen i 1 etasje. Dvs. at vi da tilrettelegger med en ekstra HC toalett ved inngangsparti, samt at vi får til et tiltrengt møterom for ansatte. Kontordel er i alternativ 1 et tilbygg i 2 etasje. Kontorplasser er mer tilpasset både funksjon samt størrelse i henhold til dagens og fremtidens krav. Avløpsvann for garderober kan tilknyttes utvendig eksisterende kum. Opplyser at vi har fått pålegg om utbedring på denne kummen i 2017 fra vann og avløpsetaten, da overvann i dag går på denne spillvannskummen. Det ble bedt om vi kunne vente til utbygging skjer på skolen i 2018 slik at dette kunne tas samtidig, noe som vi fikk vente med i inntil 1 år. Kum må tas igjen sommeren 2018 samt etablere 2 stk. overvannskummer internt på plassen. Ved alternativ 1 vil vi kunne avskjerme anleggsområde mot skole enklere, da vi kan stenge den ene inngangen og sette opp lettvegger innvendig mot skolens virksomhet. Dermed kan skolens drift gå som normalt og løsningen vil også skape mindre støy. b) Alternativ. 2 med en kalkyle på kr inkl. mva I alternativ 2 er det et tilbygg i 2 etasje med samme intern bi-trapp opp til kontor fra inngangsparti som i alternativ 1. Videre er det tenkt at deler av eksisterende kontorer for lærere bygges om til garderober for damer og herrer. Løsningen gir plass til et lite møterom, men dekker ikke behovet. Se tegning. Forhold til overordnet plan: Kommuneplan , samfunnsdelen pkt : Nes kommune skal legge til rette for utdanning for framtida med gode læremidler i et godt læringsmiljø. side 26 av 42

27 Miljøkonsekvenser: Det vil tilfredsstille lover og forskrifter, samt bedre arbeidsmiljø for ansatte. Helse-/miljø og beredskapsforhold: Det vil bli lett tilgang til garderober for ansatte, og bedre arbeidsforhold for lærere, da de får mere tidsmessig tilpasset kontor plasser. Ved alternativ 1 og 2 kan eksisterende ventilasjonsaggregat benyttes. Økonomiske konsekvenser: I budsjett 2017 ble det bevilget kr , herav overført til 2018 kr I 2018 er det bevilget kr Det vil si at total ramme i 2018 er kr I tillegg er det satt av kr i økonomiplanen for 2019, så det er totalt avsatt kr inkl. mva til prosjektet. Hele utbyggingen er kalkulert til kr inkl. mva, etter skissetegninger fra 2017 utarbeidet av Årstidene arkitekter AS. Vurdering: Det er gjennomført tilsyn fra Arbeidstilsynet på Nes Ungdomsskole 2013 som resulterte i pålegg. Ombygging/tilbygg må gjøres for å tilfredsstillende forhold på disse punkter. Vi har nå kommet frem til 2 alternativer, men mener at alternativ 1 er den beste løsningen i forhold til gjennomføring av prosjektet. Alternativ 1: Vi får bygget om hele eksisterende inngangspartiet som er 50 år gammelt og trenger å skiftes ut. Det er også viktig å tenke på at gjennomføringen av prosjektet skal være minst mulig forstyrrende for drift av skolen og vi mener da at alternativ 1 er best. Det gir også minst risiko mht. sikkerhet for elevene i byggeperioden. Når vi ser på budsjettet så er differansen heller ikke så stor. Kalkylen i alternativ 2 kan komme til å bli høyere dersom vi må leie brakkerigg. En stor fordel med alternativ 1 er at en kan ha vanlig skoledrift både på ungdomsskolen og kulturskolen. Arealet som i dag er kontorarbeidsplasser vil bli kontor til vaktmester, helsesøster og møterom uten bygningsmessige endringer. Resterende areal kan brukes fleksibelt av skolen framover. Hele arealet vil kun ha behov for generell oppussing (se også tidligere saksutredning, sak 70/17). Tilbygget vil ligge i nærhet av eksisterende varmesentral og det vil være lettere med tilknytning til elskap samt tilknytning til varmesentral (dvs. gulvvarme, varmtvann med mer). Alternativ 2: Ved en gjennomføring av alternativ 2 vil vi få problemer med å skille anleggsområde og den daglige driften av skolen. I tillegg til støy blir det spesielt vanskelig å få klare skillelinjer i gangarealet. Dette er uheldig når vi ser på drift av øvrige skoleareal blir skadelidende for gjennomføringen. Det vil bli en belastning for skolekjøkkenet, naturfagrommet og klasserommene over området. De ligger nært inntil bygningsområdet og rommene vil ikke kunne brukes i perioder. Det må også finnes alternative arbeidsplasser for lærerne under byggeperioden. En eventuell kostnad med ekstern brakkerigg med vann/kloakk som alternative arbeidsplasser er ikke medtatt i budsjettet. side 27 av 42

28 Når det gjelder vann og avløp kan dette etableres fra kjeller, men det blir større avstand for tilknytning enn i alt. 1. Det blir noe ombygging av eksisterende ventilasjonskanaler samt noe ombygging i underetasje. Der er det trangt, men vil kunne løses. Drift: Det er et minimumskrav at lærere har minst 6 kvm pr arbeidsplass, dersom kommunen skal kunne forhandle fram en arbeidstidsavtale som gir mer tid til felles samarbeid. Det er også et ønske at lærere har så gode arbeidsforhold at en velger å legge tiden til eget for- og etterarbeid på skolen i stedet for hjemme, slik at det også ligger til rette for mer uformell deling av pedagogisk praksis. I tillegg mangler personalet i dag godkjente garderobefasiliteter (WC og dusj for menn og kvinner). Dagens skole er i endring, ved at kravene til det tverrfaglige samarbeidet og foreldresamarbeidet øker. Andre yrkesgrupper i skolen mangler i dag kontorarbeidsplass her. Helsesøster er nå på skolen 2 ½ dag i uka og hun trenger egnede lokaler for å møte elevenes behov. Andre instanser som barnevern, PPT m.fl. har også behov for egnede kontorer/møterom. Siden mange av de tverrfaglige møtene og foreldremøtene er på dagtid, er det akutt behov for flere møterom. Vaktmester har et provisorisk rom uten dagslys eller ventilasjon nede i kjelleren og renholder har kun bøttekott. Ved å få oppgraderte fasiliteter, vil en kunne oppholde seg i forsvarlige rom mht. lys, luft etc. Oppgraderte lokaler vil gi bedre muligheter for konsentrasjon, ro og samarbeid med andre. Når en ser på økte utgifter i forhold til renhold, vil det økte arealet medføre ca. en økning på 10 15% renholdsstilling. Vaktmester ser vi ikke vil få noen økt arbeidsmengde i forhold til drift. Konklusjon: Alternativ 1 gir et bedre arbeidsmiljø både for pedagogisk personale og andre ansattegrupper. En får også godkjente og forsvarlige kontorløsninger for alle yrkesgrupper samt garderobefasiliteter. Møteromskapasiteten på dagtid blir vesentlig bedre. Et nytt inngangsparti og nytt HC-toalett ivaretar kravene til universell utforming og vil gi skolen et mer moderne preg. Det vil uansett alternativ bli graving i eksisterende inngangsparti, da det må graves frem kulvert for ventilasjon til kontordelen samt fundamenter for søyler til 2 etasje. Men det vil være bedre å bygge et tilbygg med nytt inngangsparti i 1 etasje samtidig jf. alt. 1, så vi får skilt byggeaktiviteten og tilgang til/bruk av eksisterende bygningsmasse. Det gir bedre sikkerhet og mindre driftsforstyrrelser, samt at en slipper å leie brakkerigg. En anbefaler derfor at det snarest blir bestemt hvilke alternativ det jobbes videre med, og at det lages en anbudsbeskrivelse som totaleneprise på prosjektet med forhandling og forbehold om finansiering. Saken avgjøres etter kontraktsforhandlinger i kommunestyret. Dersom det fattes vedtak nå, så vil en ved effektiv framdrift i forberedelsene kunne starte opp med graving etter skoleslutt i juni. Det er to alternative forslag til vedtak: 1. Anbudsprosess for ut-/ombygging av Nes ungdomsskole iverksettes i henhold til alternativ 1 (ny kontorfløy i 2.etasje samt nytt inngangsparti med garderober og oppussing av eksisterende kontorareal). Det utarbeides en totalentreprise med forhandlinger og med forbehold om finansiering, basert på romprogram, funksjonsbeskrivelse og tekniske krav til drift. Utvalgene holdes løpende orientert. Etter gjennomførte forhandlinger, avgjøres saken i kommunestyret. 2. Anbudsprosess for ut-/ombygging av Nes ungdomsskole iverksettes i henhold til alternativ 2 (ny kontorfløy i 2.etasje samt oppussing av eksisterende kontorareal). Det utarbeides en totalentreprise med forhandlinger og med forbehold om finansiering, basert på romprogram, side 28 av 42

29 funksjonsbeskrivelse og tekniske krav til drift. Utvalgene holdes løpende orientert. Etter gjennomførte forhandlinger, avgjøres saken i kommunestyret. Rådmannens innstilling: Anbudsprosess for ut-/ombygging av Nes ungdomsskole iverksettes i henhold til alternativ 1 (ny kontorfløy i 2.etasje samt nytt inngangsparti med garderober og oppussing av eksisterende kontorareal). Det utarbeides en totalentreprise med forhandlinger og med forbehold om finansiering, basert på romprogram, funksjonsbeskrivelse og tekniske krav til drift. Utvalgene holdes løpende orientert. Etter gjennomførte forhandlinger fremmes saken for kommunestyret som fatter endelig vedtak. side 29 av 42

30 8/18 56/1133- Nesbyen fjellandsby - Klage på igangsettingstillatelse Arkivsak-dok. 15/ Saksbehandler Anders Halland Saksgang Møtedato Saknr 1 Teknisk utvalg /18 56/1133- NESBYEN FJELLANDSBY - KLAGE PÅ IGANGSETTINGSTILLATELSE Saken avgjøres av: Teknisk utvalg Vedlegg: Søknad om igangsettingstillatelse Vedtak om igangsettingstillatelse Klage på igangsettingstillatelse Brannteknisk notat Kommunens vurderinger av avstandskrav og fremdrift i saken Kommunens notat vedr. oppmåling av avstander mellom hyttene Dokument i saken:. Saksopplysninger: Saken var til behandling i utvalget Rådmannen ble bedt om å utrede og etterspørre om de branntekniske kravene var imøtekommet for eiendommen. Kommunen har fått forelagt branntekniske vurderinger, og for denne eiendommen så er kravene for hytte og bod oppfylt mot hytte 56/1134. Men for hytte 56/1179 og bod, så er brannkravet på minsteavstand på 2 meter mellom frittliggende bod og hytte ikke imøtekommet. Her er avstanden 1,21 m. Rådmannen mener at med utgangspunkt i forelagt dokumentasjon og brev fra Nes kommune til ansvarlig foretak datert , bør teknisk utvalg ha tilstrekkelig grunnlag for å behandle forholdet med klage på Igangsettingstillatelse datert , og fasadeendringer. Nes kommune har mottatt klage på igangsettingstillatelse datert , fra Moen Design AS for tiltakshaver Per-Ivar Bråten. Igangsettingstillatelse er oversendt pr. epost Klager er klageberettiget, og klagen har kommet rettidig. Klage tas inn til behandling av Teknisk Utvalg. Nes kommune har krevd søknad om tillatelse til tiltak på fasadeendringer som ikke er godkjent i opprinnelig byggesak. Disse endingen er utført uten at de er omsøkt. Kommunen krevde søknad side 30 av 42

31 og ansvarlig søker har søkt, Rådmannen har delvis innvilget søknad. Dette mener tiltakshaver er feil, og har klaget på kommunens nye igangsettingstillatelse datert Kommunen var på befaring våren 2016 og oppdaget at hytte på eiendom 56/1133 var oppført med andre fasader enn det som var omsøkt og på befaringstidstidspunktet gitt ferdigattest for. Kommunen var i kontakt med ansvarlig søker og tiltakshaver, og redegjorde for hva som måtte gjøres for å få avklart dette på lavest mulig nivå. Både tiltakshaver og ansvarlig søker bekrefter da at endringen er gjort før søknad om ferdigattest, og at de omsøkte fasadeendringene var glemt å søkt om. Kommunen har i den forbindelse varslet om opphevelse av ferdigattest, da denne er gitt på feil premisser, og krevde søknad for fasadeendringene. Kommunen har videre satt frist til for tilbakeføring på deler av tiltakene som ikke ble godkjent i igangsettingstillatelse Forhold til overordnet plan: Reguleringsplan for senterområde Nesbyen Alpinsenter, planid: Miljøkonsekvenser: Ikke aktuelt Helse-/miljø og beredskapsforhold: Ansvarlige foretak har ansvaret for å sette seg inn i gjeldene forskrifter og krav til konstruksjon og byggverk, herunder brannkrav. Kommunen mener det er grunnlag for at ansvarlig foretak redegjør for hvordan hensynet til brannkrav i denne byggesaken er utført og prosjektert. Økonomiske konsekvenser: Ikke aktuelt Vurdering: Saken har pågått over tid, og både ansvarlig søker og tiltakshaver har vært aktive for å få avsluttet prosessen. Kommunen har gjennom behandling av søknad om igangsettings-tillatelse forsøkt å holde fast ved grunnprinsippene i rammetillatelse gitt side 31 av 42

32 Kommunen har gjennom dialog forsøkt å være tydelige på konsekvensene dersom ikke tiltakshaver retter tiltakene til innenfor gitte tillatelser. Videre har kommunen krevd vurderinger og dokumentasjon knyttet til brann og brannspredning mellom hyttene. Andre foretak i samme området har etter forespørsel fremlagt prosjekteringsgrunnlag for hvordan brannspredning er forebygget gjennom tiltak på byggene. Kommunen har videre bedt om sjekklister og dokumentasjon for hvordan dette fysisk er utført på eiendom 56/1133. Grunnlaget for at kommunen ønsket denne dokumentasjon er at tiltakshaver har satt inn vindu i fasade mot nabo. Det har helt fra behandling av rammetillatelse vært en forutsetning at denne veggen (i dette tilfelle fasade mot nord) skal være en skjerming mot uteplassen til nabo, og evt. dersom det er behov for brannsikring gjennom «brannvegg» så skulle dette gjennomføres på denne veggen. Derav ingen vindu. Det at tiltakshaver på 56/1133 ønsker å bryte dette prinsippet, mener kommunen skaper en uheldig uforutsigbarhet for hele konseptet for hyttene i Fjellandsbyen. Avskjerming av uteplass er for den enkelte viktig, og endring på denne forutsettingen oppleves for nabo som uheldig. Dersom ikke tiltakshaver kunne forholde seg til dette, ville det vært naturlig å velge en hytte og hytteplassering utenfor disse forutsetningene. Videre må det bemerkes at valg av løsning for brannskille mellom eiendommene er ikke detaljprosjektert pr , dette medfører at man må være enda mer aktsom med bryting av prinsippet med ikke ha vinduer på vegg mot nord. Figur 2 Vindu mot nabo er avslått. Fasade mot hyttetun er godkjent. Men takvindu er ikke godkjent. (Tegninger fra byggesak) 4 side 32 av 42

33 Kommunen har også krevd takvindu fjernet. Samt at fasade mot golfanlegget / utsikt tilbakeført slik som opprinnelig tillatelse og tegninger viser. Grunnlaget er at det ligger 4 hytter i rekke, der 56/1133 ligger som nr. 2 i rekke. Det er for kommunen lite forståelig hvorfor akkurat denne hytta har behov for andre fasader når alle de andre 3 hyttene ikke har behov slik skissert i klage. Figur 3 Fasade til venstre viser opprinnelig godkjent fasade mot utsikt. Vindu + verandadør. Tegning til høyre er fasade slik det ble bygget og omsøkt/ avslått. (Tegninger fra byggesak). Kommunen valgte i sin tid å godkjenne rammetillatelsen for hele Nesbyen Fjellandsby for å tilpasse seg et salgsmarked som responderte bedre på mindre hytter fremfor leiligheter. Grunnlaget for dette var at grunneier kunne tilpasse seg markedet raskt og gjennomføre ytterligere salg. Kommunen godkjente da 3 hyttetyper og situasjonskart som beskrev hvilke hyttetype som skulle plasseres hvor. Kommunen har seinere godkjent en 4. hyttetype. Men felles for området er at visuelt utsende er likt for de ulike hyttetypene. Endringen som tiltakshaver ønsker er i og for seg av mindre art, og kommunen kan ikke se noen utfordring i å imøtekomme deler av dette så lenge ikke den visuelle karakteren for feltet endres. Dvs. at grunnprinsippene som utsende mot innsynsområdene er like. Dersom man åpner for disse endringene endres både grunnforutsetningene som grunneier la for området, samt at områdets visuelle karakter. Dette kan slik kommunen ser det bli vanskelig å håndtere. Det at tiltakshaver og ansvarlig foretak har utført endingene uten å søke, er i seg selv alvorlig. Ansvarlig foretak har gjennom erklæring av ansvar tatt på seg ansvaret for å bygge innenfor gitte tillatelser. Det at det i tillegg søkes om ferdigattest uten at det søkes om endringer forbedrer ikke saken. Kommunen har da gitt ferdigattesten på feil / ikke riktige premisser. Ansvarlig foretak er ansvarlig for å bygge og fremskaffe tillatelser for det bygget de skal bygge. Dersom ikke dette blir gjort, har kommunen mulighet til å kreve retting. Vanligvis varsler også kommunen Direktoratet for byggekvalitet. Slik at de evt. kan utføre tilsyn med ansvarlig foretak i forhold til kompetanse og kvalitetssikring. Kommunen har forsøkt å imøtekomme tiltakshaver så langt det er mulig, uten at PBL 29-2 visuelle karakterer og føringer i rammetillatelser skal settes helt til side. Kommunen har valgt å innvilge fasadene mot sør. Mens de momentene i søknaden som går på fasadeendringer som har betydning for allmenheten er avslått. side 33 av 42