La Rampa, et midlertidig byrom i Gyldenløves gate mellom Markens gate og Kirkegata

Transkript

1 TEKNISK Plan- bygg- og oppmålingsetaten La Rampa, et midlertidig byrom i Gyldenløves gate mellom Markens gate og Kirkegata Sluttrapport og evaluering

2 Oppsummering Prosjektet La Rampa, et midlertidig byrom i Gyldenløves gate, ble planlagt i vinter/ vår 2017 og gjennomført i sommerperioden Gjennomføringen fant sted i en «anleggspause» mellom fjerning av den gamle nedkjørselsrampe til biblioteket og gravearbeid i forbindelse med oppgradering av VA-nettet og gatelegemet. Møblering og aktiviteter ble gjennomført ut ifra innspill fra lokale aktører i gata fra både kunstmiljøet, kulturog næringslivet. Prosjektet anses som en suksess. Mål om å engasjere aktører i gata og i byen, og om å utprøve og formidle mulighetene for byrommet, er innfridd. Den midlertidige møbleringen og aktiviseringen av gata har bidratt til en tydelig og effektiv endring av gata som byrom. Det var liv og røre rundt sjakkbrikkene, aktiviteter med fokus på kunst og kultur, og generelt sett et hyggeligere byrom å oppholde seg i. Tiltakene henvendte seg til en brei brukergruppe og inviterte til en annen bruk av gata. Prosjektet har bidratt til nye erfaringer og kompetanse for viderearbeid med den type prosjekter. Med dette prosjekt har kommunen gått proaktivt inn i koordinering og gjennomføring av tiltakene. Tett tverrfaglig samarbeid internt i kommunen fikk frem ressurser og muligheter annerledes enn ved kjente prosesser. Prosessen involverte flere lokale aktører i utformingen av det midlertidige byrom. Aktører i gata og i byen tok ansvar for utføring av aktiviteter og bruk av rommet på nye måter. Dett har gitt positive erfaringer å bygge videre på. Prosjektet har vist blant annet viktigheten av kommunen som tilrettelegger, medvirkning og formidlingen i slike prosjekter. Fra årets prosjekt er det flere grupperinger som er positive til en dialog og samarbeid om midlertidig byrom fremover. Det er kommunens ønske at slike prosjekter skal være med til å styrke en kultur, på tvers av byens aktører og brukere, der midlertidig tiltak inngår aktivt i prosessene for utforming av byrom, bygg og samarbeidsformer i byen. Midlertidige aktiviteter er noe som forekommer mellom to permanente konstruksjoner i et byrom, f.eks. mellom nedleggelse av et fabrikkområde og bygging av nye permanente tiltak. På den måten kan de temporære byrom fungere som en brobygger mellom det nye og det gamle Hausenberg,

3 Innhold 1. Introduksjon Midlertidig byrom i Kristiansand Mål La Rampa, et midlertidig byrom i Gyldenløves gate Valg av prosjektareal Forankring i strategien for de historiske sørlandsbyene Pågående prosesser i området Organisering og forarbeid Gjennomføringen Erfaringer og evaluering Opplevelse/ bruk Prosess og organisering Gjennomføring Oppsummering Konkluderende refleksjoner Kommunen som tilrettelegger Videre oppfølging og formidling Vedlegg Oversikt over innkomne innspill og oppfølging i prosjektet Mediedekning

4 1. Introduksjon Kristiansand er i rask utvikling, og styrking av Kvadraturen som region - og landsdelssenter er en viktig målsetting. Kvadraturen skal styrkes som kulturelt og historisk senter, og byrommene opprustes og utnyttes i takt med sentrumsutviklingen. Når det foregår endringer i byen oppstår det samtidig muligheten for å styrke byliv, stedsfølelse og identitet. Det kan skapes nye møteplasser eller eksisterende kan opprustes. Midlertidige aktiviteter og arealanvendelse kan bidra til å skape «liv og røre», styrke og bygge videre på byens kultur, identitet og historie, i et sentrumsutviklingsperspektiv. Midlertidige byrom kan brukes i en overgangsfase til ny bruk, eventuelt for å teste ut alternativ bruk av gater og torv. Temporær bruk kan benyttes for tomme steder og lokaler i påvent av ny anvendelse, opparbeidelse eller ny bebyggelse. Aktiv bruk av midlertidige løsninger har et stort potensiale til å inngå som et strategisk verktøy i formidlingen og utviklingen av attraktive historiske bysentra. Flere byer har midlertidige byrom som en sentral byutviklingsstrategi. I Kristiansand er temaet også på dagsorden og kommunen har uttrykt ønsket om å være en proaktiv aktør. I mars 2016 inviterte administrasjonen til seminar om temaet for å skape en fellesforståelse rundt mulighetene som inngår i arbeidet med temporære byrom, og inspirere til bevist bruk av midlertidighet i byen. I mai 2016 søkte kommunen Vest-Agder fylkeskommune om tilskudd til utprøving av et midlertidig byrom som et verktøy i styrking av Kvadraturen og en del av satsingen innen de historiske sørlandsbyene. Gjennomføringen av prosjektet for Gyldenløves gate mellom Markens gate og Kirkegata er et ledd i utarbeidelsen av en strategi for midlertidig byrom i Kristiansand. 2. Midlertidig byrom i Kristiansand Arbeidet med midlertidighet i Kristiansand er ikke noe nytt. Matoasen i nederste del av Markens gate er en veletablert ordning der gatestrekningen stenges for biler til fordel for uteservering. Skippergata har ved flere anledninger blitt omdannet til gågate, først under Mobilitetsuka i 2013 og senere som sommergågate i 2016 og Under Tall Ship Race i 2015 ble det etablert et midlertidig byrom på parkeringsplassen mellom Vestre Strandgate, Pir 6 og bussterminalen. Også andre byer på Sørlandet jobber med tematikken og har flere prosjekter som vi kan lære av. Prosjektenes potensiale er likevel ikke kommunisert fult ut. Midlertidighet for midlertidighetens skyld er ikke et poeng. Prosjektene bærer på et større potensiale som verktøy for byutvikling og byliv. Bevissthet og fellesforståelse av dette potensialet vil bidra til en mer effektiv innsats (privat og offentlig) og større virkning for byen (herved for byrommene, virksomhetene, aktørene, fellesskapene, mm). 3

5 Figur 1: Matoasen nederst i Markensgate Figur 2: Skippergata under Mobilitetsuka Figur 3: Sommergågate i Skippergata Bruk av temporære byrom var er av temaene under møtet i nettverket for historiske sørlandsbyer den Kristiansand kommune gjennomførte et miniseminar i mars 2016 for å bidra til en fellesforståelse av mulighetene slike prosjekter har for bylivet og byutviklingen, for å inspirere og skape dialog. Her var politikere, grunneiere og eiendomsutviklere, konsulentbransjen, kunstnere, universitet og offentlige instanser invitert 4

6 og til stede. Foredragsholdere var invitert fra Danmark og fra Kristiansand til å snakke om sine erfaringer: Jesper Koefoed-Melsom fra Givrum.nu og Emma Velle fra Pop Up Norway 1. Kommunen jobber også internt med tematikken der tverretatlig samarbeid og rutiner er viktig for å kunne best mulig tilrettelegge for de gode initiativene. Det skal utarbeides en strategi for bruk av midlertidig byrom i Kristiansand. Arbeidet hadde oppstart i Midler ble søkt ved Vest-Agder fylkeskommune i våren 2016 for å eksperimentere med et konkret midlertidig byrom der både prosess, medvirkning og gjennomføring vil gi nyttig læring og innspill til kommunens rutiner. I forbindelse med dette ble det organisert et nytt seminar med nettverket for historiske sørlandsbyer den , hvor midlertidig byrom igjen var et tema 2. Opprinnelig søknad er vedlagt rapporten Innarbeidet i handlingsprogram Seminar om midlertidige byrom «kick-off» Søknad om midler til eget prosjekt Midlertidige byrom i sommeren 2016: bl.a. Skippergata, Kongens gate, Markens nederst (Matoasen), urban dyrking på Lund torv Oppstart av arbeid med en strategi for midlertidig byrom 2017 Midlertidig byrom i 2017: bl.a. Skippergata, Markens nederst (Matoasen), urban dyrking på Lund torv, La Rampa midlertidig byrom i Gyldenløves gate Parallell utarbeidelse av strategi Orientering under seminar for nettverk for historiske Sørlandsbyer 2018 Ferdigstillelse av strategi for midlertidige byrom Figur 4: Løpende arbeidet med midlertidighet i Kristiansand Det er ikke bare byrom som kan være gjenstand for temporær utprøving, også tomme lokaler og bygg har et bruks- og utviklingspotensial gjennom midlertidig tiltak og innhold. Levende lokaler er en satsning og prosjekt i regi av Norsk design- og arkitektursenter (DOGA) der tre pilotkommuner jobber aktivt med temaet og erfaringer deles i et nettverk av kommuner, der Kristiansand er medlem. Kristiansand kommune initierte et eget prosjekt i høsten 2016 i forbindelse med Gründeruka Agder Et tomt lokale i Kirkegata ble leid til pop-up Gründershop, fylt med ballonger og litt møblering og gründere utstilte sine varer 3. Flere henvendelser kom i kjølevannet av tiltaket og i samme gate har det senere vært åpnet en egen gründershop. 1 Mer informasjon om seminaret finnes på kommunens hjemmeside: 2 Mer informasjon fra seminaret finnes på Vest-Agder fylkeskommune hjemmeside: 3 Mer informasjon om tiltaket i Kirkegata og pop-up gründershop finnes på kommunens hjemmeside: 5

7 Figur 5a: Registrerte tomme lokaler i sommeren 2017 Figur 5b: Pop-up gründershop i Kirkegata i 2016 (Kristiansandavis, 2016) Til sammen gir eksemplene et bilde på hvordan det arbeides både med konkrete prosjekter, formidling og interne rutiner, for at midlertidighet skal bli et verktøy i verkstøyskassen for god byutvikling, og for at kommunen skal være en god samarbeidspart. Siste nye er vedtak den under behandling av Klima- og miljømeldingen 2017 med merknad om at «Bystyret ber rådmannen aktivt tilrettelegge for bruk av midlertidige byrom (tomme arealer, kommunale strukturer, offentlig rom) og kunst for å igangsette grønn utvikling og omstilling i Kristiansand». 3. Mål Midlertidig byrom i Kristiansand et verktøy for byutvikling Prosjektets mål formulert i søknaden: Metodesett og retningslinjer Kompetanse og nettverk for fremtidige prosjekter Byliv, historisk og kulturell egenart Engasjement Mer spesifikt for Gyldenløves gate: Formidle mulighetene i byrommet Kultur/ kunst/ møteplass/ lek Aktør engasjement Figur 6: Mål formulert i prosjektet Det er en påstand at midlertidige byrom og aktiviteter i byen kan inngå som et verktøy i styrking og utvikling av byen. I søknaden ble følgende mål formulert for prosjektet: Utvikle et metodesett og retningslinjer som vil inngå som innspill til arbeidet med strategien for bruk av midlertidig byrom, Bygge kompetanse og nettverk til fremtidige prosjekter Bidra til byliv og å iscenesette byens historiske og kulturelle egenart Skape engasjement hos byens aktører Mer stedsknyttet mål er formulert etter hvert for selve strekningen i Gyldenløves gate: 6

8 Formidle mulighetene for byrommet etter at den gamle nedkjøringsrampe til biblioteket er fjernet, med fokus på kunst og kultur, annerledes møteplass og lek i byen. Og på fremtidig åpning mot bakgården i museumskvartalet. Engasjere aktører i gata med tanke på samspill mellom gaterommet og institusjonene/ innhold i byggene: kan gata brukes annerledes enn i dag? 4. La Rampa, et midlertidig byrom i Gyldenløves gate Prosjektet ble planlagt i vinter/ vår 2017 og gjennomført i sommerperioden Følgende kapitel beskriver prosessen og gjennomføringen Valg av prosjektareal VESTRE HAVN KVADRATUREN ODDERØY Figur 7: Første forslag til prosjektareal Området mellom havnelageret (Smith Kai) og Havnekvartalet var først utpekt som prosjektareal. Arealet er i den såkalte randsonen til den historiske byen, og samtidig tett tilknyttet den historiske havna. Arealet er et sentralt område mellom Kvadraturen og utviklingsområdet for Vestre havn. Området er utpekt som fremtidig bytorg og festplass i kommunedelplanen for Kvadraturen og Vestre havn del 1, der byen møter havet. Byrommet ble etterhvert definert til å gjelde parkeringsplassen mellom Vestre Strandgate og ny havnegate for å unngå eventuell konflikt med regionale samferdselsinteresser. Arealet inneholder utfordringer med tanke på eierforhold, tap av leieinntekter for havna og tap av parkeringsinntekter til kommunen. Derfor var det nødvendig med en vurdering av andre mulige prosjektarealer i byen, fordeler og utfordringer ved hver av disse og hvordan arealene passer til det formulerte prosjektet i søknadsbrevet. Foreslåtte alternative prosjektarealer: 1. Parkeringsplassen mellom Vestre Strandgate og Ny Havnegate 2. Bakgården i museumskvartalet 3. Formidlingsplassen ved Odderøya 4. Olav V plass mellom Kongensgate skole og eldresenteret 5. Kvartal 5 6. Elvepromenaden og Strandpromenaden 7. Rundingen på Lund 7

9 Alternative prosjektarealer ble vurdert og strekningen i Gyldenløves gate mellom Markens gate og Kirkegate ble valgt. Arealet inngår i "kulturaksen" mellom kunst- og kulturinstitusjonene folkebiblioteket, Kristiansand domkirke og Sørlandets kunstmuseum (også omtalt som det fremtidige Barnas hus). Et offentlig tilgjengelig og aktivt benyttet bakgårdsareal i museumskvartalet inngår i planene. Strekningen i Gyldenløves gate inngår i kommunedelplanens gatebrukskart som fremtidig gågate. Det midlertidig byrom i Gyldenløvsgate kan bidra til å vise hvilke potensialer gaterommet inneholder, og sette en retning for endelig gjennomføring av dette arealet i samarbeid med næring- og kulturaktørene i området Forankring i strategien for de historiske sørlandsbyene Det står i strategien at «økt fokus på revitalisering av de historiske bysentra vil skape trivsel og bolyst, styrke regional identitet og gjøre landsdelen mer attraktiv for fastboende og for besøkende [...] Hensikten med strategiarbeidet er å bidra til å avklare hvordan det kan tilrettelegges for nytt liv og ny aktivitet i de bevaringsverdige byområdene gjennom fortetting, bruksendring og funksjonsblanding og på hvilke betingelser dette kan gjøres.» Videre foreslår strategien for eksempel utvikling av Posebyen, utvikling av møteplasser langs Otra, jobbing med funksjonsblanding og revitalisering. Å jobbe med midlertidighet faller rett under sistnevnte utviklingspotensial altså funksjonsblanding og revitalisering, som et verktøy til å teste ut hvilke funksjoner (innhold) og funksjonsblanding (koplinger) er rett for et gitt areal eller byrom, og som et steg i revitaliserings- og transformasjonsprosjekter i byen og i Kvadraturens randsone Pågående prosesser i området Figur 8: Kulturaksen, kunst- og kulturinstitusjonene Ulike prosesser har pågått parallelt eller tett opp mot hverandre. Disse har definert et tidsrom og spillerom for tiltakene i Gyldenløves gate. Den gamle nedkjøringsrampe til parkeringskjeller ble fjernet i våren Gravearbeid i forbindelse med oppgradering av vann- og avløpsnettet i gaten ble påbegynt i høsten Prosjektering av domkirkeparken med tilgrensende arealer pågår i samme tidsrom. Gjennomføringsperioden fant sted i en «anleggspause» mellom fjerning av den gamle rampe og gravearbeid i gata med oppgradering av gatelegemet. Nærhet til "kulturaksen" og organisasjoner rundt gata (nåværende og fremtidige) var førende for fokus i prosjektet: kunst, kultur, møteplass og lek. Utarbeidelse av den reviderte gatebruksplanen for Kvadraturen medførte engasjement rundt prosess og utforming av gata. Endring av kommunedelplanen for Kvadraturen og Vestre havn, del 1 temakart gatebruk Tilrettelegging for byliv og for gående, syklende og god kollektivfremføring bygger opp under Kvadraturens attraktivitet. Vedtatt gatebruk for Gyldenløves gate mellom Markens gate og Kirkegata er en videreføring av tidligere temakart. Strekningen er avsatt til gågate og ligger 8

10 som første tiltak på handlingsplanen i fase 1. Ved prosjektstart er gatestrekningen allerede lite tilrettelagt for privatbilisme. Den inneholder HC-parkeringsplasser og det er mulig å kjøre frem til døren for av/påstigning til viktige funksjoner som bl.a. bibliotek, domkirken og Fysioklinikken. Det har også vært lov å parkere i Gyldenløves gate på søndager. Endringer i gatebruken forutsetter at dagens HC-plasser i området fjernes. Utomhusplan for Domkirkeparken og Gyldenløves gate Vedtatte utomhusplaner for Domkirkeparken, Gyldenløves gate og Museumskvartalet, forutsetter fjerning av rampa til parkeringskjeller i Gyldenløves gate som ble gjennomført våren Videre planer er å åpne bakgården i Museumskvartalet ved å rive bygget mellom den gamle latinerskolen og menighetsalen. Dette vil skape direkte gjennomgang fra Domkirkeparken til Skippergata. Det ligger et stort potensiale i planen til å omskape området til et attraktivt byrom med mange aktiviteter knyttet opp mot biblioteket, Kunsthallen, Domkirken og museumskvartalet. Prosjektering av gaten og domkirkeparken har pågått parallelt med midlertidige byrom. Løpende innspill, presentasjon av utomhusplan ved evalueringsmøte for byrommet. Figur 9: Skisse til utomhusplan (slik den var i september 2017) Gravearbeid i Gyldenløves gate Prosjektet omfatter Gyldenløves gate mellom Markens gate og Kirkegata, samt deler av Kirkegata. Det etableres nye vann- og avløpsrør, samt skille av overvann fra kloakk. Prosjektene er koordinert slikt at det skal være mulig å anlegge ny gågate og domkirkepark etter oppgraderingsarbeidet på vann- og avløpsnettet er gjennomført. Graving startet i begynnelsen av september og anlegg av ny gågate og park er planlagt til vinter/vår

11 Strategi for midlertidig byrom Utarbeidelsen av en strategi for midlertidig byrom er beskrevet i Handlingsprogrammet som en del av teknisk sektors arbeid med sentrumsutvikling. Arbeidet ble igangsatt i 2016 og er pågående. Gjennomføringen av prosjektet i Gyldenløves gate er et ledd i utarbeidelsen av denne strategien. Andre forhold Den planlagte flytting av kunstmuseet til Odderøya medfører at nåværende museumsbygg kan huse nye funksjoner i fremtiden. Det forventes at Barnas hus etableres her. Fokus på å tilrettelegge for annerledes møteplass og lek i byen har også hatt en sammenheng med disse planer. Cultiva og Usus har vært kontaktet i planleggingsfasen for det midlertidig byrom Organisering og forarbeid Ansvar for prosess og gjennomføringen av det midlertidig byrom ligger hos plan- bygg og oppmålingsetaten med samarbeid og bidrag fra kommunens øvrige sektorer. Prosjektet hadde tilknyttet en midlertidig prosjektmedarbeider, og fikk ellers støtte fra en «gjennomføringsgruppe» med representanter fra driftsavdelingene fra parkvesenet og ingeniørvesenet, samt by- og samfunnsenheten. Fremgangsmåte og medvirkning Prosjektet har vært med vilje formulert som en åpen prosess med ad hoc fremgangsmåte, der kommunen ikke har noen ferdige forstillinger om resultatet og eksterne aktører gis en aktiv rolle som medvirkende ressurs i prosjektet. Nye aktører og ressurser ble også løpende invitert inn og tilføyd til prosjektet. Fylkeskommunen, næringsdrivende og organisasjoner samt Universitetet i Agder (kunstfag og samfunnsplanlegging) er orientert under prosessen. Kartlagt eksterne aktører og ressurser: Kristiansand domkirke og menigheten Kristiansand folkebibliotek Kristiansand kunsthall Agder kunstsenter Sørlandets kunstmuseum Universitetet i Agder, kunstfag Næringsdrivende i gata Nye ressurser invitert løpende i prosessen: Cultiva, Barnas hus Usus, Barnas by Agder Parkour Sedin Zunik og CoolArt Kollektivet (gründershop i Kirkegata) Kvadraturen gårdeierforeningen AS Kvadraturen næringsforening * Også har Makerspace, kulturskolen (som hadde et samarbeid med Sedin Zunik og Sea Invaders), vitensenteret, Evje mineralpark og Ravnedans vært kontaktet med tanke på tilbud for barn og ungdommer i byen, og ut ifra innspill fra andre aktører i workshopene. Det ble ikke noe videre samarbeid om det midlertidige byrom med disse i denne omgang. Fremdriften Nov-Des 2016 Jan-Feb 2017 Avklaring av prosjektarealet Oppstart av arbeidet med strategien Planlegging av forløp for midlertidig byrom i Gyldenløves gate 10

12 - Kartlegging av aktører - Kunnskapsinnsamling (historikk, pågående prosesser og bakgrunnsmateriale) Mar 2017 Apr 2017 Mai 2017 Jun 2017 Jul-Aug 2017 Sep-Nov 2017 Idéworkshop med kartlagte eksterne aktører: - Forsøke å skape fellesforståelse - Drøfte mulighetene for byrommet og invitere til kreativtenking innenfor organisasjon - Liste opp ønsker, behov, drømmer for byrommet Avklaring av hva som er mulig å gjennomføre av de innspill som er mottatt - Interne møter - Oppsøke ressurser (organisasjoner, kunstnere, mm) Oppfølgingsworkshop med eksterne aktører: - Orientering om hva som er mulig - Forsøke å fordele ansvar for gjennomføring av aktiviteter Gjennomføring - Oppfølging av innspill - Forb av byrommet (skiltplan, møblement og aktiviteter) Åpnet byrom (7 uker) - Kommunikasjon og media - Svar på henvendelser - Koordinering av aktiviteter/ nye henvendelser Evaluering, internt og eksternt Innspill til arbeidet med strategien 4.5. Gjennomføringen Innspillene Liste over innspill til innhold og aktiviteter er en oppsummering av to avholdte workshops i mars og mai 2017 og henvendelser som kommunen har fått løpende. Disse er svart ut i en matrise med "gjennomføres (ja/nei)" og en enkel kommentar som skal gjenspeile vurdering og avklaringer som er foretatt for hvert enkelt innspill. Det er innspillene og inspirasjons bilder delt under workshopene som har vært grunnlag for møblering, gatekunst, aktiviteter og det som ellers har vært gjennomført i gata. Se vedlegg 7.1 for oversikt over innspillene. Møblering Byrommet ble møblert med trestokker, kuttet, slipt og satt sammen etter tegning til prosjektmedarbeidere. Disse fungerte som multifunksjonelle benker "multifunksjonelle" siden designet var ment å ikke begrense sittemåte eller aktivitet på og rundt benkene. Store blomsterpotter ble plassert ut i gata ved inngang til folkebiblioteket, ved solveggen langs menighetsalens fasader og ved trestokkene/ benken. Kummer ble brukt som alternative møblement: sitteplass, bord, parkour hopp, mm. Stein fra Vest-Agder museet på Odderøya (steinrester fra sprengarbeidet ved etablering av amfiet) ble plassert på gresset under trærne og brukt som bord, sted for en blund, parkour element, mm. En kontainer ble plassert ut i gaten og brukt som ryddebod (bl.a. sjakkbrikkene), parkour element og skrive- og ytringsvegg. Informasjonsskilt ble plassert i Markens gate og nær krysset med Kirkegata. 11

13 Gatelegemet ble malt i sterke farger som koplet passasjen mellom parken og biblioteket med gata og menighetshuset. Sjakkbrett ble integrert i gatemalingen og de fargete stripene ble dratt over kontaineren. Sjakk og trestokker Skilt Gatemaling og trestokker Blomster fat Aktiviteter Kontainer Figur 10: Møblering i Gyldenløves gate Stein fra Odderøya Maling av gata var ikke en del av aktivitetstilbudet i gata, men synligheten medførte nysgjerrighet, interesse og spørsmål fra forbigående. Gatekunstner Sedin Zunik inviterte i tillegg flyktninger fra Refugees Welcome to Agder til å delta. Deres innsats ble synliggjort i egen artikkel i NRK Sørlandet. Domkirken planlagte 4 gadegudstjenester etterfulgt av kirkekaffe og vaffelsalg. Første gudstjeneste var den 12.juli og etterfulgt også av seniordans. Det kom seniordansere fra Kristiansand, Vennesla, Birkeland og mer. På noen få timer var det folk på stedet på alt mellom 5 og 85 år. Kristiansand Kunsthall og Agder Kunstsenter samarbeidet om 5 kunstverksteder med lokale kunstnere, såkalt ATLAS workshop. Første verksted bød på gatevev med billedkunstneren Erlend Helling Larsen. I en periode med mye bygg- og anleggsarbeid i Kvadraturen inviterte kunstneren til å pynte byggegjerder med tekstiler. I andre kunstverksted inviterte billedkunstneren Karen Pettersen til å produsere collager av bilder og tekster. Tredje og fjerde verksted inviterte teaterinstruktør Anna Zychowicz til produksjon av fargerike tegninger og teatermasker ut ifra temaet "Mennesker-fugler", til å dekorere gata med disse og til å improvisere en forestilling på gaten. Det siste verksted ble avlyst. Det var varierende med deltakelse på arrangementene. To kunstnere Irene Dominguez og Anastasia Malafey fra World Cultures United Creative Lab bidrog med kunstverksted "Letters to the world" og 12

14 kunstinstallasjon i domkirkeparken. Lokale kunstnere var også invitert til å delta. Fokus var rettet mot miljø og plast bl.a. med installasjon av Sedin Zunik fra CoolArt og Sea Invaders. I tillegg stod Kristiansand Yoga Studio, som ligger i gata, for 5 gratis timer med gadeyoga. Kristin Søndersrød Ose organiserte blomsterbyttemarked. Gründerbutikken Kollektivet stod med salgsbod 2 lørdager i juli. Boder fra det internasjonale matmarked ble flyttet fra torvet til La Rampa. Seniordans Streetart Salgsbod Kunstinstallasjon "Letters to the world" "Gatevev" Gadeyoga Figur 11: Aktiviteter i Gyldenløves gate Gaterommet før prosjektet: Figur 12: Prosjektarealet før fjerning av den gamle rampen sett fra Kirkegata (googlemap) 13

15 Figur 14: Prosjektarealet før fjerning av den gamle rampen sett fra Markens gate side (googlemap) Gaterommet under prosjektet: Figur 13: Prosjektarealet med midlertidig møblering i sommerperioden 6. juli til 27. august 2017 Informasjon og formidling Under planleggingen ble informasjon sendt ut til de kartlagte aktørene 4 gjennom invitasjon til workshop, referat fra disse og oppfølgingseposter. Et fellesbrev ble også sendt ut til alle drivere og gårdseiere i gatestrekningen for å informere om prosjektet og endringene, invitere flere interesserte aktører til prosessen og kartlegge hvor aktivt disse ønsket å være i prosjektet (dvs. ønsker de informasjon eller ønsker de å delta). Generell formidlingen av prosjektets utvikling, innhold og aktiviteter skjedde gjennom flere kanaler: egen Instagram-konto og Facebook-side, nyhetssaker på Kristiansand kommunes hjemmeside, plakat på stedet, avis og media med artikkel i Fædrelandsvennen, NRK Sørlandet, Kristiansandavis, KRSby og Sørlandsmagasinet. De eksterne aktørene ble oppfordret til å sende ut og reklamere i sine kanaler. Bilder, informasjon om aktiviteter eller henvisning til La Rampa midlertidig byrom var til å se på bl.a. Facebook-side til Agder 4 De kartlagte aktører var ved første workshop en begrenset gruppe som prosjektansvarlig hadde kartlagt fra tidligere prosesser i området. Denne gruppe ble utvidet ut ifra innspill underveis i prosessen, jf

16 Parkour, Kristiansand Yoga Studio, Kollektivet Krs, Sykkelguttane, Refugees welcome to Vest-Agder, Kristiansand folkebibliotek og World Cultures United, på Instagram-konto til Kvadraturen.no, i Lillesands-Posten, mm. Av statistikken på Facebook har sidens rekkevide vært opp til personer rundt dager med planlagte aktiviteter i gata. Maksimal rekkevide var opp i omtrent 1300 personer i midten av juli i forbindelse med maling av gata og de første aktivitetene, og i midten av september når det ble lagt ut bilde med rør og utstyr til gravearbeidet (rett etter byrommet ble «lukket ned»). Figur 15: Instagram og Facebook sider til La Rampa midlertidig byrom Internt samarbeid og ressursbruk I planlegging- og gjennomføringsfasen har det vært tett samarbeid på tvers av avdelinger i kommunen. Parkvesenet, by- og samfunnsenheten, ingeniørvesenet, Kristiansand parkering, kultursektoren og kommunikasjonsenheten har bl.a. vært involvert. Fase Planlegging Gjennomføring før åpning av La Rampa Gjennomføring etter åpning av La Rampa Tversektorielt samarbeid og bidrag i kommunen Parkvesenet administrasjon By- og samfunnsenheten Kultursektoren Ingeniørvesenet administrasjon Kommunikasjonsenheten Arrangementskoordinator Ingeniørvesenet drift Parkvesenet drift Kristiansand parkering Kommunikasjonsenheten - Kartlegging av aktører - Koordinere med prosjektering av utomhusplan for Gyldenløves gate og domkirkeparken koordinering med Kristiansand eiendom for fjerning av rampa og forhold til rigg ved oppussing av biblioteket gikk via parkvesenet - Kvalitetssjekk av møbleringsplan ift parkvesenets håndtering av byrom - Kartlegging av aktører - Innspill og kvalitetssjekk ift overordnete planer, særlig gatebruksplanen - Sammenheng ift midlertidig gågate i Skippergata - Kartlegging av aktører - Kontakt til gatekunstner - Kvalitetssjekk på skisse for gatemaling - Utarbeide skiltplan - Formidling og nyhetssaker - Koordinering ift andre aktiviteter i byen og på torvet - Feiing av gata - Bygging av møbel i trestokker, skilt i Markens gate og kummer med trelokk - Montering av skilt ihht skiltplan - Plassering av møblering i gata (inkl. kontainer) - Flytting av stein fra Odderøya - Annet utstyr (lån av stevnebenker, gjerder, stein, wifirouter) - Avklare mulighet for blomster fat og sikre vanning over sommeren - Hjelp til håndtering av innspill/ henvendelser på parkering og varelevering - Nyhetssaker - Spørreundersøkelse til evaluering 15

17 Denne tabellen viser hvor mange fagområder har vært berørt av prosjektet, hvor mange enheter er blitt involvert, og dermed brukt ressurser i mer eller mindre omfattende grad på prosjektet. I tillegg har to ansvarlige på plan- bygg- og oppmålingsetaten brukt store mengder av tid på koordinering av innspill og folk gjennom planlegging og gjennomføring av prosjektet. Den aktive kommunikasjonen på sosiale kanaler har vært også krevd betydelig tidsbruk og oppfølging. Det har også vært løpende dialog med drivere og organisasjoner i gata om praktiske forhold som endres som følge av prosjektet, herved parkering, HC-parkering, varelevering, tilgjengelighet for kunder (bl.a. med taxi), plassering av salgsboder i krysset mellom Markens gate og Gyldenløves gate, mm. Spørsmål til det kommende gravearbeid har også vært tema. Befaringer og møter på stedet har vært med å sikre en aktiv dialog og informasjon til dem som ikke "hadde fått med seg" konsekvensene av prosjektet for sin bedrift, og veldig konkret håndtering av problemer. Det konstateres at tiltaket har krevd større ressursbruk fra kommunens side enn først forventet. Det vises til vedlegg 7.7 og 7.8 for tall på tidsbruk sett i det totale regnskapet. Økonomi og ressursbruk Budsjettet ble formet ut ifra første forslag til prosjektareal, dvs. området mellom havnelageret (Smith Kai) og Havnekvartalet. Dette området ville ha trengt en grunnleggende tilrettelegging og innretning av arealet for at det skulle fungere som byrom. Endring av prosjektareal har medført en annerledes prioritering av midlene. Det har f.eks. ikke vært kostnader forbundet med leie av container/ redskapsbrakke og etablering av nødvendig infrastruktur. Det grunnleggende arbeid for at gaterommet i Gyldenløves gate skulle kunne opparbeides til et annerledes byrom i sommer ble ivaretatt av Kristiansand eiendom gjennom fjerning av den gamle rampa. Møblering ble en investering i elementer som forventes å kunne gjenbrukes i fremtiden mot en mindre planleggings- og justeringsinnsats. Det har også vært et mål at prosessen og medvirkningen skulle vise veien å gå. Som følge av dette ble det en større satsning på aktivitetene i byrommet enn forventet og budsjettert. Koordineringen av alle innspill for møblering og aktiviteter fra idé til realisering har vært en større jobb enn først antatt. Tidsbruken ble tilsvarende mer omfattende. Prosjektansvarlige var aktivt til stede under innredningen av gata til og med, med pensel i hånden og gjennomføringen av flere aktiviteter. Det er ikke hensiktsmessig at kommunen skal legge like mye tidsbruk i hvert prosjekt om midlertidig byrom eller temporære opparbeidelser fremover. For dette prosjektet var det likevel viktig å følge opp engasjementet og skape positive opplevelser og omtale med andre ord, å slå på stortromma for at prosjektet skulle få sjansen til å bidra til å styrke en kultur der midlertidig byrom brukes aktivt som verktøy for aktivisering av tomme byrom og synliggjøring av forandring. I tillegg er det ved å satse at det er størst potensiale for læring. Finansieringen er delt på Vest-Agder fylkeskommune og Kristiansand kommune der fylkeskommunen støtter prosjektet med 50% og kommunen bidrar med 25% i egen arbeidsinnsats og 25% midler. I forbindelse med arbeidet med midlertidighet ble det organisert seminar om midlertidig byrom i mars 2016 og midlertidig prosjektmedarbeider ble koplet på prosjektet i Gyldenløves gate i vår/sommer Dette er synliggjort som kommunens egen utgift og bidrag i prosjektet ut over egen arbeidsinnsats. Det vises til vedlagt regnskap, møtelogg og timelister for mer informasjon om bruk av midler og ressurser. 16

18 5. Erfaringer og evaluering Evaluering og erfaringsinnsamlingen fordeler seg på: Løpende tilbakemeldinger fått under prosessen og observasjoner 5 Internt evalueringsmøte på praktiske forhold rundt gjennomføringen Evalueringsmøte sammen med eksterne aktører og ressursgrupper som omhandler prosess, innhold og orientering om arbeidet med utomhusplanen for gatestrekningen og domkirkeparken. Spørreundersøkelse sendt til alle eksterne ressurspersoner 6 Evalueringen er delt opp i tre hovedtemaer: (1) opplevelse og bruk, (2) prosessen og organisering og (3) den praktiske gjennomføringen. Tiltaket evalueres ut ifra formulerte mål for prosjektet (se kapitel 3) Opplevelse/ bruk Her beskrives opplevelsen og bruken av gata med fokus på brukergrupper som var å finne i gata, hyppigheten av bruken, stedets attraksjon og gjenspeilingen av funksjonene rundt gata. Det var generelt rimelige positive tilbakemeldinger på tilretteleggingen av gaterommet og tiltak som ledet folk ut av Markensgate. Det har også vært oppfordring til et mer innbydende og pent byrom, altså det er forbedringspotensial. Det er meldt inn som positivt at kommunen fikk til så mye på så kort tid. Endringene i byrommet førte til omgående benyttelse, mer liv, ulike aldersgrupper og brukergrupper i gata. Tidligere brukergrupper fra tigger og rusmiljø ble mindre synlige, selv om de fremdeles var til stede. Av de 5 som svarte på spørreundersøkelsen fordeles svarene på flere folk generelt (3) og flere barn (2). Prosjektet har muligens bidratt til en økt synlighet av byrommet i bybildet i sommer. Blomster gir farge og liv i gata, og sittegrupper er ofte i bruk. Det ble observert mange ulike bruk av sittegruppene og av ulike alders- og sosiale grupper: barn som hoppet og løp på trestokkene, eldre som satt, noen som spiste is, bolle eller pølse, andre som leste en bok, noen tok en blund på trestokkene eller steinene, noen rusmisbrukere satt en dag og klipte hverandres hår, take-away fra Peppes ble inntatt på benkene. Det var et godt tiltak at gata fikk flere sitteplasser, også annerledes enn vanlige bybenker og fordelt ut over i gata. Agder parkour melder tilbake at der sitteplasser ikke ser ut som «standard» benker, reduseres også barrieren for folk som trener parkour til å bruke disse. Farge på bakken vakte nysgjerrighet og interesse hos folk. Reaksjonene til gatemalingen var både positive og negative. Det virket til at negative holdninger kunne likevel akseptere gatemalingen på grunn av den temporære karakteren. Agder parkour ser et potensiale for neste gang å anvende gatemaling til trening i kombinasjon med litt utstyr. Gatekunstnerlauget ser potensialet for streetart i byrom, smyg og passasjer med mål om å bidra til aktivitet, attraksjon og økt trygghetsfølelse i byen. 5 Ved tilbakemeldinger menes det her spontane kommentarer fra forbigående i gata eller fra ressurspersoner i møter, eventuelt kommentarer per epost. Observasjoner er hovedsakelig foretatt av ansvarlige for gjennomføring av prosjektet på plan- bygg- og oppmålingsetaten, Kristin Søndersrød Ose og Christina Rasmussen. 6 Spørreundersøkelsen ble sendt til alle eksterne som bidrog i prosessen og ved gjennomføringen av prosjektet. Den var aktiv i perioden september-oktober Den lave andelen av svar (5), som kommer fra samme brukergruppe (organisasjon/tjeneste/kulturell aktør) tilsier at undersøkelsen ikke kan brukes til å danne noe statistikk av tiltaket. Svarene blir derfor ikke mer enn tilleggsinnspill i denne evalueringen. 17

19 Aktiviteter kunne være hyppigere. Det kom også ønske om å ha en gate hvor det skjer mange ting hele året. Det ble også etterspurt en tydeligere innspissing av aktivitetene i forhold til hva man vil med området. Programmeringen kan altså forbedres. Sjakkbrikkene var ofte sett i bruk. Når sjakkbrettet ble malt opplevde vi entusiasme hos de forbigående. Når sjakkbrikkene ble stilt ut var det kort tid før barna og andre tok de i bruk. Det var positivt at tiltaket var gratis. Det var ofte hjelp å få til å ta brikkene inn/ut. Populariteten opplevdes større enn forventet og sjakkspillet traff mange aldersgrupper. Typer brikker er viktig å tenke på: de må lett kunne fylles med sand så de ikke blir tatt av vinden men fremdeles kan bæres av barn. Brikkene ble låst inne om natten og det vurderes at det også er grunnen til at ingen ble stjålet. Gadeyogaen hadde forholdsvis godt oppmøte, og var lett å trekke inn ved dårlig vær da studioet ligger rett i gata. Kunstverkstedene traff ulikt med tanke på oppmøte og deltakelse. Aktiviteter som henvender seg til forbigående er væravhengig. En mer aktiv promovering gjennom flere kanaler kunne muligens hjelpe. Kollektivet fikk ikke så mye ut av sin salgsbod: vindforholdene var vanskelige og stedet egnet seg kanskje ikke til utstilling av varer. Representant fra menigheten var opptatt av å opprettholde en form for aktivitetsstyre som kan samarbeid om å fylle gata med aktiviteter og arrangementer etter den er endelig oppgradert. Tilgang til strøm er premissgivende for type aktiviteter som kan avholdes. Flere aktiviteter som ble vurdert i løpet av prosessen vil trenge kopling til strøm i gata, eventuelt vann, og kunne derfor ikke avholdes. Behov for strømtilkopling i sommer ble løst via skjøteledning gjennom vindu. Det opplevdes en del lek i gata generelt sett. Tilbudene til ungdommen kunne ha vært flere. Agder Parkour uttrykte å ha mange innspill til aktiviteter for denne brukergruppe. Parkour elementer ble testet ut i gata og brukt i begrenset omfang. Dette er fremdeles nytt. Slike elementer vekker også spørsmål rundt sikkerhet (f.eks. installasjoner i høyden som kan medføre fall). For kunstmiljøet er det viktig at det skilles mellom kunst og kreativ innredning i byrom, og at stedet ikke bindes for mye med installasjoner. Altså fleksibilitet til at kunsten kan utfolde seg i byrommet er viktig. WIFI ble etablert i gata med base på biblioteket, men var ustabil å bruke. Det er uansett noe positivt å få til særlig i nærheten av biblioteket. Oppsummering Sitteplassene var et godt grep. Sitteplasser, blomster og farge er enkle grep som gir mye effekt og variasjon i bruk. Sjakkspill i offentlig byrom var en sikker vinner. Tydelig programmering og aktiv promovering av aktivitetene er viktig for deltakelsen og aktivitetenes suksess. Fordeling over tid slik at det alltid skjer noe er positivt. Tilgang til el gir større valgmulighet og variasjon i tilrettelegging for aktiviteter. For kunstmiljøets utfoldelse i byrommet trengs fleksibelt areal (mulighet for utskifting og ulike installasjoner/ aktiviteter) og tydelig synliggjøring. WIFI tilgang var ustabil, men positivt å videreføre dersom løsning forbedres. 18

20 5.2. Prosess og organisering Her beskrives samarbeid og ansvarsfordeling, informasjonsflyt, eventuelle nye muligheter for aktørene gjennom prosessen og økonomi. Generell tilbakemelding er at det er positivt med slike prosesser. Målsetninger og omfang er viktig å definere tydelig og muligens påminne seg om underveis. For noen eksterne aktører synes det vanskelig å forstå sin rolle i prosjektet og at målsetningene var utydelige. Også avgrensning av prosjektarealet kunne med fordel vært tydeligere avklart: både i areal (sammenheng med parken) og i tid (sammenheng med det som skal komme). Noen av disse mangler kan skylles presset tid for å gjennomføre det midlertidige byrom. Samarbeid, roller og ansvarsfordeling Det har vært stort engasjement og positiv innstilling både internt i kommunen og eksternt, blant samarbeidspartene og aktørene i gata. Noen tilbakemeldinger har vært: «Er det sånn kommunen jobber? Så gøy!» og «det er en fantastisk god idé, og så fint og fargerikt og levende som det har blitt! Jeg håper prosjektet videreføres når gågata kommer». Flere aktører tok ansvar for gjennomføring av aktiviteter. Kommunen sørget for den fysiske tilrettelegging med utforming og møblering av gata, samt koordinering og informasjon rundt aktivitetene. Kostnader ble dekket av kommunen gjennom tildelte midler i prosjektet. Blant innspillene i spørreundersøkelsen ble det meldt at «samarbeidet fungerte bra og kommunen må være i førersetet». Det var en hjelp at flere av partene kjente hverandre fra før. Det er vår påstand at prosjektet har hjulpet noen av aktørene i gata å tenke annerledes på bruk av gaterommet og hvordan byggenes innhold vendes mer ut ad mot gata. 3 ut av 5 som har svart at prosjektet har åpnet for nye muligheter i son bedrift eller organisasjon. Det vurderes derfor at prosjektet har vært en smakebit på mulige aktiviteter i gata, og dette vil gi en retning for videre samarbeid mellom aktørene. Et aktivitetsstyre for gata vil kunne dra nytte av disse erfaringer. Etter hvert ble La Rampa også en form for frirom med ytringsfrihetsvegg på kontaineren, regnbue-benker, krittegninger på baken, mm. Ansvar for rydding etter installasjoner og aktiviteter var ikke nøye fordelt, og kommunen stod igjen med dette ved avslutning av prosjektet. Ansvarsfordelingen var god men prosjektansvarlige og driftsavdeling hadde en ressurskrevende tilretteleggings- og oppfølgingsjobb før (montering), underveis (drift og tilsyn) og etter (rydding). Agder Parkour som kom inn i prosjektet underveis etterspør mer tid i forkant til å forberede sitt klubbmiljø. Flere aktører ville dra nytte av mer tid til planlegging og koordinering i forkant. Samtidig vil det i slike prosjekter alltid være et ønske om å ha mer tid til planlegging og forberedelser. Informasjon og formidling For La Rampa hadde prosjektmedarbeider ansvar for Facebook-side og Instagram-konto og dette fungerte bra. Det er veldig ressurskrevende men også veldig viktig for synliggjøring av prosjektet. Oppfølging av hvert innlegg på Facebook og promovering av aktivitetene opp helt frem til de gjennomføres er en viktig del for å sikre vellykket tiltak. Kvadraturforeningen ser positivt på all PR som prosjektet førte med seg. 19

21 God informasjon og oppfølging tar tid, og det kan nesten ikke bli for mye av det. Det var viktig med god kommunikasjon med aktørene og samarbeidspartene rundt fremgang og gjennomføring av innspillene. Dette skjedde gjennom telefonsamtaler, eposter og møter. Kommunen fikk ros for god kontakt og informasjon underveis om justeringer av ambisjoner og endringer i forhold til forventninger (f.eks. tiltak som ikke ble gjennomført). Det regnes dog med at det er ulike syn på hvor flink kommunen var på formidling. Når det gjelder praktisk informasjon ble det sendt ut fellesbrev til gårdseiere og drivere med tanke på informasjon om prosessen og endringer i gata over sommerperioden. Dette brevet fikk lite respons og antas dermed ikke å være tydelig nok på konsekvensene for gårdseiere og drivere. Kartlegging av behov for gårdseiere og bedrifter kan antas å finne sine svakheter her. Skiltplan ble ikke sendt til gårdseiere eller annonsert. Lite trafikk i gata og lite respons på det første brevet er noen av grunnene. Skiltplan ble sendt til høring hos politiet og vegvesenet og endringene drøftet med rådet for funksjonshemmede. Henvendelser underveis i sommerperioden ble besvart per epost, telefon eller med møte og befaring på stedet. Økonomi og ressursbruk Prosjektet fikk tildelt midler. Slik opprinnelig omsøkt var prosjektet tilregnet et annet areal i byen, og endelig regnskap inneholder omrokering som følge av tilpasning til dette byrommet. Prosjektet har hatt god økonomi til å gjennomføre tiltakene. Det er ikke en selvfølge for slike prosjekter. Midlertidig byrom og tiltak reklameres med at de åpner for muligheten å teste ut løsninger med få midler, før det investeres i endelig eller total løsning. Slike prosjekter er ressurskrevende på tvers av enheter, særlig i en fase hvor det ikke er vanlig i byen og det ikke finnes innarbeidet rutiner eller stor nok kunnskap. Det må være forståelse og aksept for dette i alle ledd i administrasjonen. Tilbakemelding på ressursbruk påpeker at det bør vurderes behov for egen pengepot til slike prosjekter, både for planlegging og drift (dvs. i ulike avdelinger). Også er tidsbruken slik at det lett kan fylles ut deler av eller en hel stilling. Oppsummering Målsetninger må være tydelig kommunisert (eventuelt påminnelse underveis). Slike prosesser kan åpne for nye samarbeidsmuligheter for bedrifter/ organisasjoner. Promovering med sosiale medier må være jevn for å synliggjøre og opprettholde oppmerksomhet rundt prosjektet og tiltakene. Dette er tidskrevende. God oppfølging med samarbeidspartene er viktig. Aldri for mye informasjon. Skiltplan til slike kortvarige tiltak må utformes tidlig og varsles gjennom brev eller annonsering. Rydding etter aktivitetene må avklares på samme måte som ansvaret fordeles for realisering av aktivitetene. Det er viktig med aksept for bruk av ressurs gjennom alle ledd i hver av berørte sektorer. Egen pengepost bør avsettes til slike prosjekter, både på planlegging og drift. Kommunen er tilrettelegger i slike prosjekter. Ressursbruken tyder på at slike prosjekter kan lett fylle %-del eller en hel stilling. 20

22 5.3. Gjennomføring Håndtering av innspill Innspill ble sortert inn i en oversikt eller matrise og svart ut med kommentarer. Dette ble oversendt den eksterne ressursgruppe. Det er lite tilbakemeldinger på hvordan håndteringen av innspillene fremstod, annet enn enkle kommentarer om at vi har fått til ganske mye eller at det ikke nødvendigvis var en forventing om å realisere alle ting som ble spilt inn. Et spørsmål er om at de få kommentarer til vår håndtering av innspillene tyder på en god fremgangsmåte (med matrise) og synliggjøringen. Suksessfulle løsninger, møblement og aktiviteter i sommerperioden er spilt videre til prosjekteringsteamet for utomhusplanen for gatestrekningen og domkirkeparken (foreløpig evalueringsnotat og møte med intern prosjektansvarlig). Flere innspill som ikke var mulige å realisere i sommerperioden er også spilt videre til arbeidet med utomhusplanen. Der vil det nok også komme frem innspill om prosjektet møter forventningene på oppfølging og innarbeidelse i endelig løsning for området. Videreføring av innspill til La Rampa midlertidig byrom inn i endelig prosjektering av utomhusplan for Gyldenløves gate, Kirkegata og domkirkeparken Utprøvd i sommeren 2017 og videreføres i endelig prosjektering: - Sjakkbrikker - Annerledes og forskjellige typer sitteplasser, flerbruk av møblering - Fleksibilitet/ mulighet for ulike aktiviteter i gata og oppholdssoner - WIFI tilgang (forsøkes videreført) - Koordinering av aktivitetene ved et aktivitetsstyre (forsøkes videreført) Trafikale forhold Ikke utprøvd men spilt videre til endelig prosjektering: - Evt. Bjørneboe sitater i gatebelegget - Lys og lyd rundt trærne ved biblioteket, evt. interaktive elementer - Vann- og strømkopling i gata - Bedre håndtering/ plassering av sykkelstativ - Forsterket sammenheng mellom domkirken og menighetshuset (gamle latiner skole) - Forbindelse mellom torvet og Gyldenløves gate langs biblioteket Skiltplan ble en stor utfordring. I løpet av perioden var gata stengt for trafikk, parkeringssone skilt ble fjernet og parkering for HC flyttet lengere ned mot krysset med Kirkegata (parkering nærmest biblioteket var tidligere fjernet og erstattet med HC-parkering i Kirkegata og Skippergata). Kjøring til eiendommene og varelevering viste seg å være et større behov enn først vurdert og kartlagt. Noen behov ble ikke fanget opp ved utarbeidelse ved skiltplanen, delvis grunnet forskjellige prosesser og arbeid i gata (ulike fora for dialog), delvis for at informasjon som går ut til grunneier ikke alltid videreformidles til leietakere eller det ikke er forståelse for tiltakets konsekvenser før det er etablert. Varelevering til bedrifter måtte da skje via Markensgate. Det kan medføre et midlertidig press på Markensgate i vareleveringsperioden (18-11). Noe varelevering skjedde fra krysset Kirkegata/ Gyldenløves gate der varene ble trillet opp mot Markens. Mange lastebiler trosset skiltingen (med risiko for bot) og kjørte varer til bedrifter i Gyldenløves gate og Markens gate fra krysset med Kirkegata. Det tyder på at flere drivere har tidligere fått varelevering via Gyldenløves gate for å unngå tidsrammen fastsatt for gågata. I sommerperioden ble det bl.a. observert levering av vare til isboden i Markensgate fra Gyldenløves gate på ettermiddagen. Biblioteket har høy aktivitet med av- og pålessing. Politiet måtte gi mange dispensasjoner. 21

23 Det var mye tung kjøring i gata som var ellers tilrettelagt for myke trafikanter. Å rette opp på skiltplan i ferieperioden var utfordrende. Politiet var sterkt misfornøyd med skiltingen. Fjerning av parkeringssone skiltet medførte friparkering på visse steder. Disse ble møblert for å unngå at folk tok seg til rette. Det var ikke mulig for Kristiansand parkering å håndheve parkering i gata. Fjerning av HC-parkeringsplassene ble også et tema for kunder og brukere med særlig behov, der av- og påstigning fra Kirkegata og gåing opp til biblioteket eller fysioklinikken ga for stor avstand for dem. Gatas bruk var nærmere som "shared space" enn som ren gågate. Skiltplan og håndtering av trafikale forhold er noe av det vanskeligste i slike prosjekter. Kartlegging og informasjon er nøkkelordene. Informasjonsbrev er ikke tilstrekkelig. Det må foretas en aktiv innhenting av informasjon rundt behovene ved gårdseiere og drivere. Utfordringen ligger også i tiltakets kortvarighet og drivere må derfor oppfordres til å informere vareleveringstjenesten så det innarbeides i rutetabellen. Kommunen har en skiltgruppe og egne møter med Asko der utfordringer og endringer kan kommuniseres i forkant av etablering av det midlertidige byrom. Drift og tilsyn Ny møblement medfører behov for mer lagring. Modultenkning gjør det mulig å justere og montere på nytt trestokkene i nye omgivelser og til nye behov. Det gjør også lagringsspørsmålet lettere, selv om behov for lagring er et kritisk spørsmål i sentrum i Kristiansand. For Gyldenløves gate er det sagt at stokkene skal kunne gjenbrukes fremover. Lagring av stokkene er fremdeles ikke helt avklart. Det er positivt med møblement som kan lagres i byens rom, også i vinterhalvåret mellom prosjektene. Kummer blir gjenbrukt som pullert i byen. Det kan være med på å holde investeringer nede fra prosjekt til prosjekt, selv om gjenbruken av moduler må planlegges og krever litt fra driftsavdelingen. Også er det behov for en oversikt over hva vi disponerer på lageret, slik at vi sikrer oss gjenbruk av dette. Drift og tilsyn underveis krever også sitt. Ingeniørvesenet hadde minimum en kontakt person hele sommeren til å føre tilsyn. Det var også minimum en prosjektansvarlig til stede for å føre tilsyn, rydde, følge opp henvendelser og sikre dialog. Det var alltid noe å se til, en henvendelse å besvare. Det er derfor viktig med en kontaktperson som kan håndtere innkomne spørsmål og innspill. Søppelplukking ble forvirrende: er det kunst eller er det søppel? Oppsummering Viktig å synliggjøre hvordan innspillene vurderes og håndteres. Skiltplan må på plass tidlig og drøftes i eget fora. Nøye kartlegging av bakgårder med parkering, vareleveringsbehov, o.l. er viktig. Dette var et svakhetspunkt i dette prosjektet. Parkeringsforhold må det være kontroll på slik at det etableres friparkering. Lagring er en utfordring mellom prosjektene. Modultenkning gjør lagringsspørsmålet lettere. Vinterlagring i byen kan være en positiv løsning. Gjenbruk kan bidra til å redusere kostnaden til et slikt prosjekt. Viktig med kontaktperson på stedet til håndtering av løpende henvendelser. 22