Eventuelt forfall meldast til Helse Møre og Romsdal HF tlf

Transkript

1 Helse Møre og Romsdal HF Styret for Helse Møre og Romsdal HF Vår ref.: 2016/ /2016 HF Dykkar ref.: Dato: Innkalling til styremøte 26. oktober Vi kallar med dette inn til: styremøte onsdag 26. oktober kl. 10:00 stad: Ålesund, administrasjonen, styrerommet. Sakliste og saksframlegg blir lagt ut på styreadministrasjonen fortløpande. Eventuelt forfall meldast til Helse Møre og Romsdal HF tlf Innkalling til styreseminar: Tema: Styreevaluering. Etter ordinært styremøte, vil styre gjennomføre eit internt styreseminar. Tema: Styreevaluering. I brev frå HOD d , (vedlagt) «Vedrørende tolkning av helseforetakslovens bestemmelser om eierstyring, kommunikasjon og åpenhet i møter» framgår følgjande: «3.4 Om styrets egenevaluering Det vises til omtale av styrets egenevaluering i departementets styreveileder. Egenevaluering kan normalt drøftes i styreseminarer som ikke er omfattet av helseforetakslovens bestemmelser om styremøter. Helseforetaksloven 26 a om møteoffentlighet gjelder da ikke. I den grad styret på bakgrunn av evalueringsprosessen faktisk ønsker å fatte vedtak, må det imidlertid behandles i styremøte på ordinær måte. Vi antar at dette sjelden vil være tilfellet. Et eksempel kan være behovet for å drøfte hvordan resultatet av egenevalueringen bør omtales i årlig melding.» Stein Kinserdal Styreleiar Espen Remme dm.direktør Kopi: Varamedlemmer Brukarutvalet v/leiar Telefon: Molde/Kristiansund: Postadr.: 6026 Ålesund Ålesund: Internett: Org.nr.: Volda: E-post : postmottak@helse-mr.no

2 Helse Midt-Norge RHF Helse Sør-Øst RHF Helse Vest RHF Helse Nord RHF Deres ref Vår ref Dato 15/ Vedrørende tolkning av helseforetakslovens bestemmelser om eierstyring, kommunikasjon og åpenhet i møter Departementet har tidligere utarbeidet en egen veileder for styrearbeid i de regionale helseforetakene med omtale av blant annet rammene for det statlige eierskapet, roller, oppgaver og praktisk styrearbeid. Veilederen ble sist oppdatert i Departementet tar sikte på å oppdatere veilederen med bakgrunn i omtalen nedenfor. 1. EIERSTYRING OG ROLLER VEDTAKSKOMPETANSE 1.1 Om rolledelingen mellom Storting, statsråd og regionale helseforetak De regionale helseforetakene skal sørge for spesialisthelsetjeneste til befolkningen i helseregionene. De forvalter en viktig samfunnsoppgave og store ressurser på vegne av fellesskapet. Målene og kravene som staten pålegger foretakene, er mer omfattende og den politiske styringen tettere enn ved flere av de andre statlige selskapene med sektorpolitiske mål. Det er forventninger i Stortinget til tydelig politisk styring av sektoren, og at helseforetakene følger opp politiske beslutninger. Styrene i foretakene må orientere seg i det politiske landskapet for å kunne vurdere om vedtak, tidsplaner og finansiering er realistiske samfunnsprosjekter. Gjennom helseforetaksreformen fikk staten gjennom sitt eierskap vesentlig større muligheter til å styre spesialisthelsetjenesten enn tidligere, selv om sykehusene ble organisert som foretak og egne rettssubjekter underlagt departementet, og dermed ble mer fristilt enn om de hadde vært forvaltningsorganer. Postadresse Besøksadresse Telefon* Helserettsavdelingen Saksbehandler Postboks 8011 Dep Teatergt Vegard Pettersen 0030 Oslo Org no postmottak@hod.dep.no

3 Stortinget styrer gjennom å vedta reglene i helselovgivningen og andre lover, gjennom behandlingen av stortingsmeldinger og ikke minst gjennom vilkårene som stilles når statsbudsjettet vedtas. Det er helse- og omsorgsministerens oppgave å utøve den politiske styringen og sørge for at staten setter de regionale helseforetakene i stand til å oppfylle politiske mål. Styrene i helseregionene og helseforetakene er ikke selvstendige politiske beslutningsnivåer. Styrene i helseregionene er helse- og omsorgsministerens redskap for å gjennomføre regjeringens helsepolitikk. På samme måte er styrene i helseforetakene helseregionens redskap for å gjennomføre regionens sørge-for-ansvar. Foretaksmøtet kan når som helst gi instrukser og omgjøre styrets vedtak i alle saker. For ikke å undergrave styrets ansvar, har staten likevel vært relativt tilbakeholden med å styre de regionale helseforetakene og helseforetakene ved å gi instrukser i foretaksmøte i mindre enkeltsaker. Helseforetaksmodellen innebærer at statsråden normalt ikke skal holdes ansvarlig for avgjørelser om drift og tjenesteytingen. Dette er riktig for svært mange beslutninger, men ikke for de beslutningene som Stortinget ved helseforetaksloven 30 har vedtatt skal fattes i foretaksmøtet i regionalt helseforetak. I disse tilfellene har lovgiver vedtatt at det lokale og regionale nivået ikke skal ha beslutningsmyndighet, bare en saksforberedende rolle. Ved begynnelsen av hvert år avholdes foretaksmøte med styrene i de regionale helseforetakene der departementet som eier fastsetter organisatoriske og økonomiske krav og rammer. Beslutningene fremgår av protokoll fra foretaksmøtet som distribueres til styrene og administrasjonen i helseregionene og publiseres på regjeringen.no. Hoveddelen av foretakenes inntekter stammer fra staten. Departementet viderefører Stortingets vilkår overfor foretakene og gir i januar hvert år føringer om hvordan foretakene skal bruke inntektene i oppdragsdokumentet. Foretakene skal etter loven legge frem årlige meldinger og årsregnskap som behandles i foretaksmøtet i mai juni hvert år. Dette danner grunnlag for rapportering til Stortinget gjennom Prop. 1 S. Gjennom året følger departementet opp med månedlige rapporteringsmøter om blant annet økonomi, aktivitet, ventetid og kvalitet, i tråd med de kravene som er stilt i oppdragsdokument og foretaksmøte. I tillegg utveksles det informasjon om aktuelle saker. Dette systemet ble synliggjort i helseforetaksloven gjennom endringene som ble vedtatt av Stortinget høsten I Prop. 120 L ( ), om endringer i helseforetaksloven, er det redegjort for fleksibiliteten som ligger i helseforetaksmodellen. Staten kan velge å styre tett på eller ha en mer tilbaketrukket posisjon. Dette er i realiteten et politisk valg og kan tilpasses situasjonen og det situasjonen krever. Når det velges nye styrer til de regionale helseforetakene, blir styremedlemmene gjort kjent med styringssystemet både i egne seminarer og gjennom skriftlig materiale, herunder styreveilederen utarbeidet av departementet. Side 2

4 1.2 Styrets selvstendige ansvar for å fatte vedtak etter egen overbevisning Hvert enkelt styre er ansvarlig for å fatte vedtak på selvstendig grunnlag og med en selvstendig begrunnelse, i den grad det ikke er gitt bindende instruks i foretaksmøte. Styrene skal fatte sine egne vedtak og stå for disse. Dersom eier ikke er enig i et styrevedtak eller ser behov for et vedtak i en sak som styret ikke har tatt stilling til, må eier vurdere å fatte vedtak i foretaksmøte. I den grad styremedlemmene viser til statsrådens vurderinger, må dette knytte seg til de argumentene som statsråden har anført for sitt syn og at styremedlemmet deler disse. Det vil ikke være en selvstendig vurdering fra styremedlemmenes side dersom den eneste begrunnelsen for vedtaket er at statsråden har uttalt noe utenom foretaksmøtet. Det er bare i tilfeller hvor foretaksmøtet har gitt instruks om at foretaket skal handle på en bestemt måte at styret kan vise til beslutninger fra eier. Dersom statsråden har uttalt synspunkter utenom foretaksmøtet som er i strid med styrets egen oppfatning, skal styret fatte vedtak etter egen overbevisning eller be om instruks i foretaksmøtet. Styrets medlemmer vil kunne vektlegge signaler som er gitt utenfor foretaksmøte, men må likevel på selvstendig grunnlag fatte det vedtaket man finner riktig. I brev fra departementet av 19. april 2004 er følgende uttalt: Dersom eier gir instrukser utenom foretaksmøtet, er dette ikke bindende for foretakets styre. Det er selvfølgelig ikke noe i veien for at styret treffer beslutninger i samsvar med uformelle signaler fra eier, men styret er ikke forpliktet til å gjøre dette, og det fritar ikke styret for det ansvar det er pålagt i helseforetaksloven. Styrets enkelte medlemmer har ingen plikt til å gi en begrunnelse for hvordan de individuelt stemmer i styret. Styret som kollegium skal heller ikke gi en uttalelse om hvordan de enkelte styremedlemmene har stemt og hvorfor. Begrunnelsen for vedtaket følger av innstillingen fra administrerende direktør med de endringene og tilleggene som fremkommer i styremøtet. Uenighet mellom beslutningsnivåene skal synliggjøres. Dersom et foretaks styre fatter et vedtak som senere overprøves av eier, vil uenigheten fremgå av styrets vedtak, protokoll og eventuelt også av beslutningsgrunnlaget fra administrasjonen. Det samme gjelder dersom et foretaks styre skulle ha motforestillinger mot å treffe vedtak i tråd med instruks gitt av eier i foretaksmøte. Det er ikke et krav at uenighet som i løpet av prosessen frem til et styrevedtak blir vendt til enighet skal beskrives og offentliggjøres. 1.3 Om helseforetaksloven 30 - når må en sak vedtas av statsråden i foretaksmøtet? Helseforetaksloven 30 lyder som følger: 30 Saker av vesentlig betydning Foretaksmøtet i regionalt helseforetak treffer vedtak i saker som antas å være av vesentlig betydning for foretakets virksomhet eller løsningen av fastsatte målsettinger eller oppgaver. Det samme gjelder vedtak i andre saker som antas å ha prinsipielle Side 3

5 sider av betydning eller som antas å kunne ha vesentlige samfunnsmessige virkninger, som: 1. Vedtak som kan endre virksomhetens karakter 2. Vedtak om nedleggelse av sykehus. 3. Omfattende endringer i sykehusstrukturen i helseregionen. 4. Omfattende endringer i tjenestetilbudet. 5. Vedtak om endringer i antallet helseforetak i helseregionen. 6. Vedtak om vesentlige endringer i opptaksområdet for helseforetak. Hvilke saker foretaksmøtet i regionalt helseforetak skal fatte vedtak i etter denne bestemmelsen, kan det fastsettes nærmere bestemmelser om i vedtektene. Saker som nevnt i første og annet ledd skal forelegges departementet av styret i det regionale helseforetaket. I følge forarbeidene begrenser bestemmelsen styrets kompetanse. Styret i det regionale helseforetaket har ikke anledning til å fatte endelig vedtak om igangsetting av tiltak i saker som omfattes av 30. Statsråden i foretaksmøtet er derfor forpliktet etter loven til å fatte vedtak i saker som omfattes av 30. Loven krever ikke at vedtak omtales som en " 30-sak", verken i møtet eller i protokollen. I de tilfellene hvor foretaksmøtet følger styrets anbefaling, kan det i selve vedtaket være nærliggende å bruke en formulering som for eksempel foretaksmøtet stadfester styrets vedtak. Det gjør det mulig å fatte vedtak uten å måtte gjenta konklusjonspunktene i sin helhet. Hvor detaljert departementet til enhver tid vil styre de regionale helseforetakene som eier, er langt på vei et politisk spørsmål. Forståelsen av hvilke konkrete vedtak foretaksmøtet skal fatte, vil påvirkes av den politiske situasjonen og statsrådens vurdering av hvilke beslutninger som anses å være prinsipielle, overordnede eller for å ha vesentlige samfunnsmessige virkninger. Den enkelte statsråd kan derfor ta et prinsipielt standpunkt til hvordan vedkommende ønsker å forstå og praktisere bestemmelsen i helseforetaksloven 30. Han eller hun kan bygge på, men er ikke bundet av, tidligere statsråders politiske vurderinger av betydning for praktiseringen av 30. På denne bakgrunn er det viktig at underliggende foretak har en aktiv dialog med eier om hvilke saker som skal behandles etter helseforetaksloven 30. I tvilstilfeller vil det være foretakets ansvar å klarlegge om saken er å anse som en 30-sak. 1.4 Nærmere om vedtak knyttet til nedleggelse av sykehus Vedtak om nedleggelse av sykehus er etter lovendring med virkning fra 1. januar 2013 nevnt i 30 første ledd nr. 2 som eksempel på saker som antas å ha prinsipielle sider av betydning eller som antas å kunne ha vesentlige samfunnsmessige virkninger. Nedleggelse av sykehus må derfor anses som en beslutning som alltid skal vedtas i foretaksmøtet for regionalt helseforetak (statsråden). Står man først overfor en konkret sykehusnedleggelse, skal det derfor ikke vurderes om nedleggelsen er av vesentlig betydning Side 4

6 eller ikke. Slik har det vært siden 2001, og det er blitt forsterket med eksemplene som fra 2013 kom inn i 30. Spørsmålet er så hva som menes med nedleggelse av sykehus. Forarbeidene gir få eller ingen holdepunkter for tolkningen. Statsråden har et relativt stort handlingsrom for selv å definere hva som i det konkrete tilfellet vil være en sykehusnedleggelse eller om saken av andre grunner er av så stor betydning at den bør vedtas av foretaksmøtet i regionale helseforetak etter helseforetaksloven 30. I denne vurderingen er det viktig å se hen til de konkrete politiske realitetene og konsekvensene for lokalbefolkningen. Det vil derfor være behov for kontakt og dialog mellom beslutningsnivåene i forkant av slike prosesser. Det kan være ulike oppfatninger av om saken innebærer flytting av sykehustilbud eller om det er nedleggelse av sykehustilbud. Det er på den ene siden åpenbart ikke naturlig å bruke begrepet sykehusnedleggelse dersom sykehusets totale virksomhet videreføres i nye lokaler på en tomt som ligger kun få minutter unna. På den annen side vil det åpenbart være tale om nedleggelse dersom det totale pasienttilbudet opphører uten at pasientene får et tilsvarende tilbud annet sted. Reiseavstand vil ofte være avgjørende for vurderingen. Bortfall eller flytting av oppgaver fra sykehuset vil også kunne regnes som nedleggelse dersom man ikke lenger kan betegne det gjenværende tilbudet som sykehus. I forarbeidene til spesialisthelsetjenesteloven er døgnopphold omtalt som en sentral del av sykehusdefinisjonen. Det er bestemt i helseforetaksloven 30 at sykehusnedleggelser skal vedtas av foretaksmøtet. Det må legges til grunn en forventning fra Stortinget om at i hvert fall noen endringer i sykehustilbud og sykehusstruktur skal besluttes av statsråden. Definisjonen av hva som regnes som sykehusnedleggelser bør av denne grunn ikke bli så snever at det svært sjelden eller aldri vil bli fattet vedtak i saker om endringer i sykehustilbudet i foretaksmøtet. 2. OM ADGANGEN TIL Å HA DIALOG OG UTVEKSLE SYNSPUNKTER MED UNDERLIGGENDE VIRKSOMHET UTENOM FORETAKSMØTENE 2.1 Eierstyring skal skje i foretaksmøte Helseforetaksloven 16 første ledd bestemmer at eiere utøver den øverste myndighet i foretak i foretaksmøte og at eier kan ikke utøve eierstyring i foretak utenom foretaksmøte. Eierstyring skjer således i foretaksmøte. Det innebærer at all kommunikasjon mellom statsråden og ledelsen i regionalt helseforetak utenom foretaksmøtet må anses som dialog og meningsutvekslinger. Det er ikke instrukser. Styremedlemmene skal fatte vedtak på selvstendig grunnlag. Det samme gjelder i forholdet mellom regionalt helseforetak og helseforetak. Dette er en grunnleggende forutsetning for all kontakt mellom departementet og de regionale helseforetakene og kontakten mellom de regionale helseforetakene og helseforetakene. Side 5

7 2.2 Begrepsbruk Eierstyring skal skje i foretaksmøtet. Det skaper derfor uklarhet når det snakkes om uformell eierstyring, styring utenom foretaksmøtet eller styringssignaler. Utveksling av synspunkter og dialog mellom eier og foretakets ledelse utenom foretaksmøtet bør derfor konsekvent omtales ut fra hva det i realiteten er: Dialog, innspill, orienteringer, meningsutvekslinger mv. Eier kan ha dialog og gi innspill på ethvert tidspunkt. I mange tilfeller er det nødvendig og hensiktsmessig for å sikre en god og forsvarlig drift av sektoren at eier og underliggende foretak har løpende kontakt. 2.3 Uttalelser fra eier utenom foretaksmøtet er ikke rettslig bindende Helseforetaksloven 16 avklarer rollefordelingen mellom eier og foretakets ledelse (styret). I merknadene til 16 i Ot.prp. nr. 66 ( ) på side 136 uttrykkes virkningen av eiers uttalelser utenom foretaksmøtet slik: Dersom eier gir styringssignaler i kraft av sin eierposisjon utenfor foretaksmøtet er ikke dette bindende for foretakets ledelse. Loven forbyr ikke statsråden å tilkjennegi sitt syn på saker av betydning for eieren også utenom foretaksmøter, men avklarer at disse meningsutvekslingene og synspunktene ikke er rettslig bindende for de regionale helseforetakene når de ikke er gitt i et foretaksmøte. Bestemmelsen er derfor ikke til hinder for at det er kontakt mellom eier og styret utenfor foretaksmøte. 2.4 Dialog og meningsutvekslinger er tillat utenom foretaksmøtet Både departementet og statsråden har jevnlig kontakt med alle de regionale helseforetakene, både administrativt og med styrelederen. Styrelederen i helseregionen har ofte behov for å diskutere vanskelige saker med statsråden. Det kan være behov for å sondere eller drøfte politiske konsekvenser av ulike saker. Dette anses å værei tråd med god eierstyring. At denne kontakten skjer i fortrolighet, er viktig for muligheten til å utøve godt lederskap overfor styrelederne. Det er både legitimt og nødvendig at det er løpende og tett dialog mellom statsråden og styrene, og mellom ledelsen i de regionale helseforetakene og ledelsen i helseforetakene for avklaringer. Dette er uttrykt slik i Ot.prp. nr. 66 ( ) på side 34-35: På grunn av de regionale helseforetakenes sentrale rolle som redskap for statens ansvar for spesialisthelsetjenesten, er tilknytningen mellom staten ved departementet og foretaksledelsen tettere enn det som er tilfelle i aksjeselskaper og til dels også i statsforetak. På samme måte er styrene i helseforetakene redskaper for det regionale helseforetaket. I merknadene til 16 i helseforetaksloven (side 137) er det angitt at Det vil trolig være nærmere og mer løpende kontakt mellom det regionale helseforetaket og helseforetakene enn det er mellom departementet og det regionale helseforetaket. Slike kontaktsopplegg bør kunne utvikles med utgangspunkt i praksis som generelt er utviklet i konsernforhold. Behovet for å formidle synspunkter mellom eier og eid virksomhet er også omtalt i statens eierskapsmelding, senest i Meld. St 27 ( ) hvor det heter: Rammene omkring eierstyring er ikke til hinder for at staten, som andre aksjeeiere, i møter tar opp forhold som selskapene bør vurdere i tilknytning til sin virksomhet og Side 6

8 utvikling. De synspunkter staten gir uttrykk for i slike møter, er å betrakte som innspill til selskapets administrasjon og styre. Statsråden kan derfor, uten hinder av helseforetaksloven, gi uttrykk for sitt foreløpige syn på om en bestemt løsning er hensiktsmessig eller ønskelig i samtaler med styreleder. Det har i så måte ikke betydning om det synet som formidles stemmer overens med det synet som styrelederen forfekter eller ikke. Det skal heller ikke være av betydning om synspunktet formidles på oppfordring fra styrelederen eller på statsrådens eget initiativ. Felles for slike samtaler er at det som fremkommer ikke på noen måte er bindende for styret. Styrene har en selvstendig plikt til å vurdere saker og å treffe vedtak ut fra egen overbevisning. Styrets medlemmer vil kunne vektlegge signaler eier har gitt utenfor foretaksmøte, men må likevel fatte det vedtaket de selv finner riktig. Dersom eier ikke er enig i et styrevedtak, må det vurderes om saken er så viktig at vedtak bør fattes i foretaksmøtet. Det fremgår direkte av helseforetaksloven 16 at foretaksmøtet utøver den øverste myndigheten i det regionale helseforetaket. Loven forutsetter med dette at styrene kan fatte vedtak som foretaksmøtet overprøver. Det vil derfor også være i tråd med helseforetaksloven 16 dersom eier sier seg uenig og varsler muligheten for at det vil være behov for senere å holde foretaksmøte. Dette legger grunnlag for ryddige prosesser og gir styret bedre forutsetninger for å fatte vedtak. 2.5 Eier kan ha dialog med styreleder Departementet legger til grunn at hele styret skal få ta del i informasjon formidlet fra eier som er av betydning for saken før vedtak fattes. Det er likevel ikke krav om å informere hele styret om detaljene i dialogen mellom styreleder og eier når en sak er på et tidlig stadium og foretaksstyret ikke har sett behov for å ta stilling til saken. 2.6 Om forholdet mellom administrerende direktør i helseforetak, styret, foretaksmøtet og administrerende direktør i regionalt helseforetak Administrerende direktørs rolle Administrerende direktør i helseforetak skal kun forholde seg til instrukser fra sitt styre. Administrerende direktør eller styre i regionalt helseforetak kan ikke gi instrukser til administrerende direktør i helseforetaket. Dialog med eier skal derfor på ingen måte binde administrasjonen i helseforetaket. Det er imidlertid ingenting i veien for en dialog som sikrer gode og effektive prosesser Samarbeid for å opplyse beslutningsgrunnlaget Det er en selvfølge at uformell kontakt mellom eier og administrasjonen i regionale helseforetak eller helseforetak ikke skal undergrave saksbehandlingen for styret. Eier kan derfor ikke i en dialog forut for styrebehandling kreve at opplysninger skal endres, at argumenter skal utelates, at konklusjonen skal endres eller på annen måte overstyre administrasjonen i helseforetak. Side 7

9 Administrerende direktør skal fremstille relevante fakta og hensyn i sin innstilling til eget styre etter egen overbevisning. Det er samtidig viktig å understreke at det ikke er noe til hinder for at eier kan engasjere seg i spørsmål som skal eller vil kunne behandles i foretaksmøtet. Det er også rom for å arbeide sammen på administrativt nivå mellom regionalt helseforetak og helseforetak for å se om man kan bli enige om fremstilling av argumenter og faktum til saksforberedelsene. Dette er ikke eierstyring, men et ledd i en forsvarlig opplysning av saken. Saken skal opplyses så godt som mulig. Da kan det være viktig å ha et samarbeid med eier og administrasjonen der Oppsigelse og avskjedigelse av administrerende direktør Helseforetaksloven 36 bestemmer at "styret treffer vedtak om å si opp eller avskjedige daglig leder". Med bakgrunn i forarbeidenes merknader om at "det ikke er adgang til å ta inn i vedtektene at foretaksmøtet skal ha denne myndigheten" 1, legger departementet til grunn at foretaksmøtet ikke kan treffe vedtak om å si opp eller avskjedige administrerende direktør. Vedtak i saker om tilsetting, oppsigelse eller avskjed kan bare fattes av styret i det regionale helseforetaket for administrerende direktør i regionalt helseforetak, og av styret i helseforetak for administrerende direktør i helseforetak. Bestemmelsen gjelder etter sin ordlyd kun ved vedtak om tilsetting, oppsigelse og avskjed. Forarbeidene gir ikke grunn til å tolke virkeområdet utvidende. Bestemmelsen kommer derfor ikke til anvendelse i tilfeller hvor administrerende direktør selv velger å si opp sin stilling eller å gå inn i forhandlinger med styret om å avslutte sitt arbeidsforhold. Helseforetaksloven 36 forbyr ikke statsråden å gi uttrykk for eller formidle dersom han eller hun vurderer at den daglige ledelsen i foretaket ikke utøves på en god måte. Statsråden kan derfor drøfte bekymringer om ledelsen med styreleder i regionalt helseforetak, og også be om at det vurderes tiltak som kan få den daglige ledelsen av helseregionen til å fungere bedre. Det vil deretter være opp til styrelederen å legge frem en sak for styret og opp til styret å vurdere og konkludere i saken. Styret skal fatte en selvstendig beslutning. Dersom eier og styret er uenige, kan eier velge å skifte ut hele eller deler av styret i foretaksmøte. Tilsvarende gjelder for regionalt helseforetaks dialog med helseforetak. 3. OM ÅPENHET OG LUKKING AV STYRETS MØTER 3.1 Overordnet Styrets hovedoppgave er ifølge helseforetaksloven 28 første ledd forvaltning av foretaket. Saker som etter foretakets forhold er av uvanlig art eller av stor betydning skal i utgangspunktet behandles av styret, jf. 37 tredje ledd. Styret behandler saker i styremøter. Utgangspunktet vil derfor være at alt arbeid som innebærer styrearbeid, skal legges til styremøter. 1 Se de spesielle merknadene til 36 i Ot.prp. nr. 66 ( ). Side 8

10 Det er anledning til å lukke styrets møter med to begrunnelser: - Styremøter kan lukkes dersom vilkårene i helseforetaksloven 26 a andre ledd er oppfylt. - Det kan arrangeres forberedende møter/styreseminarer for saker som ikke forutsetter styrebehandling, eksempelvis drøfting av utfordringer, strategisk arbeid og planlegging. Slike møter er ikke omfattet av helseforetakslovens bestemmelser om styremøter. 3.2 Om offentlighet ved styremøter Ifølge helseforetaksloven 26 a er hovedregelen at styremøter i foretak skal holdes for åpne dører. Unntak følger av andre ledd som bestemmer at dersom det foreligger et reelt og saklig behov, kan styret vedta å behandle en sak for lukkede dører i nærmere bestemte tilfeller. Begrunnelsen for at styremøtene som hovedregel skal være åpne er at fellesgoder av stor betydning for befolkningen drøftes og at åpne styremøter bidrar til tillit og legitimitet for de vedtakene som fattes. Dersom det foreligger et reelt og saklig behov, kan styret med hjemmel i helseforetaksloven 26 a vedta å behandle en sak for lukkede dører i følgende tilfeller: 1. Av hensyn til personvernet. Personalsaker skal alltid behandles for lukkede dører. 2. Orientering om sak som er på et forberedende stadium i saksbehandlingen i foretaket. 3. Informasjon om lovbrudd, saksanlegg eller av hensyn til foretakets partsstilling i sak for norsk domstol. 4. Av hensyn til forsvarlig gjennomføring av økonomi-, lønns-, eller personalforvaltningen til foretaket. 5. Saker som gjelder tilbud og protokoll etter regelverket om offentlige anskaffelser til valget av leverandør er gjort. Vurderingen av om dørene bør lukkes skal gjøres på styremøtet, jf. 26 a tredje ledd. 26 a andre ledd nr 2 legger til rette for at styremedlemmer kan diskutere saker i lukket møte underveis i en saksgang før sluttbehandling. Dette er omtalt slik i bestemmelsens forarbeider: "Styret kan også ha behov for å foreta uforpliktende drøftelser omkring slike orienteringer, uten at synspunktene som drøftes på dette stadiet blir eksponert utenfor styret. Offentlighet rundt foreløpige synspunkter fra styrets side kan skape forventninger om et bestemt resultat. Dette kan binde styremedlemmer i forhold til behandlingen i seinere styremøter. Det kan for eksempel være vanskelig for et styremedlem å endre sine foreløpige synspunkter i en sak når tidligere synspunkter allerede er eksponert utad. På denne bakgrunn mener departementet at regelverket bør åpne for at styret kan vurdere å lukke styremøtet av hensyn til orienteringer om saker som er på et tidlig og forberedende stadier i saksbehandlingen. Det vil også legge til rette for at denne type saker blir formidlet i styremøtet og at det ikke oppstår andre uformelle arenaer for å utveksle intern informasjon til styret. Det foreslås å avgrense unntaksbestemmelsen til saker som ikke skal realitetsvurderes eller ferdigbehandles i det aktuelle styremøtet". De øvrige unntakshjemlene omtales ikke nærmere her. Side 9

11 3.3 Om adgangen til å avholde styreseminarer Saker som ikke forutsetter styrebehandling, kan legges til andre fora enn styremøtene. Styret har kun formell beslutningskompetanse når saker behandles i styremøter. Det er viktig at kravet om åpenhet ikke uthules eller omgås ved at styrets arbeidsoppgaver legges til andre fora enn selve styremøtet. Dersom deler av saken undergis behandling på forhånd, for å sørge for at bare sikre saker behandles i styremøtene, vil en unnta noe av beslutningsprosessen fra styremøtene. Det vil derfor ikke være anledning til å forberede en sak i et forberedende møte i en slik grad at det kun gjenstår å ta den formelle beslutningen i et styremøte. Departementet legger til grunn at styreseminarer vil kunne avholdes når det er behov for å drøfte generelle strategier og utfordringer. Aktiviteter som tar sikte på å dyktiggjøre styret som kollegium og nye styremedlemmer på prosessene og styrets arbeid hører normalt ikke hjemme i et formelt styremøte. Styremedlemmene må ha anledning til å finne sin plass i kollegiet og delta i opplæring. Eksempler kan være drøftinger av styrets arbeidsform, plikter, roller, spenninger mellom det å være ansattvalgt og det å være ordinært styremedlem, spørsmål som vedrører ledelse og administrasjonen og hvilket ansvar som påligger styret. Dette er samtaler om hva det innebærer å ta del i et styre og hvordan styret bør fungere. I forlengelsen av dette anser departementet at samtaler om hvordan styret som kollegium bør arbeide med og nærme seg en konkret sak prosessuelt ikke nødvendigvis hører hjemme i et styremøte. Loven 26 a første ledd nr. 2 forutsetter at det skal holdes styremøter ikke styreseminarer når sak som er på et forberedende stadium i saksbehandlingen i foretaket legges frem for orientering. Dette samme må gjelde når slike saker drøftes. Lukkingsadgangen reguleres i slike tilfeller av loven. Styreleder må, i samråd med de andre styremedlemmene og administrasjonen, vurdere konkret om sakene krever behandling i styremøte. Dersom det i praksis oppstår tvil, må saken legges til et styremøte. Styrene bør tilstrebe å organisere sitt arbeid på en måte som skaper legitimitet og tillit til prosessene og beslutningene. 3.4 Om styrets egenevaluering Det vises til omtale av styrets egenevaluering i departementets styreveileder. Egenevalueringen kan normalt drøftes i styreseminarer som ikke er omfattet av helseforetakslovens bestemmelser om styremøter. Helseforetaksloven 26 a om møteoffentlighet gjelder da ikke. I den grad styret på bakgrunn av evalueringsprosessen faktisk ønsker å fatte vedtak, må det imidlertid behandles i styremøte på ordinær måte. Vi antar at dette sjelden vil være tilfellet. Et eksempel kan være behovet for å drøfte hvordan resultatet av egenevalueringen bør omtales i årlig melding. Side 10

12 Bakgrunnen for departementets vurdering er at styrets egenevaluering er et eksempel på drøftinger av utfordringer som normalt ikke er knyttet direkte til et fremtidig styrevedtak. En egenevaluering er ikke et ledd i foretakets beslutningsprosesser. Arbeidet skal ikke lede frem til vedtak om forvaltning av foretaket. I motsetning til det som kjennetegner alminnelig styrearbeid, er det ikke et krav eller en nødvendighet for foretakets virksomhet som sådan at styret fatter vedtak med bakgrunn i evalueringsprosessen. Det er ikke naturlig eller hensiktsmessig at styret fatter vedtak knyttet til enkelte medlemmers fungering. Styret kan ikke vedta forbedringspunkter for det enkelte styremedlem, men medlemmet kan selv ta til seg konstruktive innspill og vurdere endringer på det personlige plan. Styremøter er heller ikke et egnet forum for en grundig og ærlig drøfting av styrets arbeidsform og de enkelte styremedlemmenes fungering hver for seg og samlet. Formålet med egenevalueringen vil derfor ikke kunne oppnås ved å anse dette som styrearbeid. Allmennheten vil selv kunne danne seg et godt bilde av samspillet og fungeringen blant styrets medlemmer ved å benytte seg av muligheten til å lytte til foretakenes åpne styremøter. Med vennlig hilsen Frode Myrvold (e.f.) ekspedisjonssjef Kari Sønderland (e.f.) ekspedisjonssjef Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Kopi til: Nærings- og fiskeridepartementet Side 11

13 SAKLISTE TIL STYREMØTE ONSDAG 26. oktober 2016 Saker til behandling: Sak Godkjenning av innkalling og sakliste. Underskrift av protokoll nr. 07/16 frå møte (utan saksframlegg) Sak Orienteringssaker Orientering frå administrerande direktør Organisasjonsutvikling HMR (OU) SNR - status Innføring av nytt logistikk og økonomisystem Konsekvensar av streiken knytt til pasientgruppe, venteliste og fristbrot Sak Sak Referatsaker (utan saksframlegg) Referat frå Brukarutvalet (deles ut i møtet) Referat frå AMU (deles ut i møtet) Referat frå styremøte i Helse Midt-Norge RHF Statusrapport pr. september Aktivitet - Økonomi og Kvalitet Sak Status budsjett 2017 Sak Sak Sak Sak Sak Oppnevning av valgstyre for valg av ansattrepresentanter i RHF og HF-styrene Nasjonal organisering av innkjøp Styrets erklæring om fastsetting av løn og anna godtgjersle til leiande tilsette Brukerutvalet sin time (utan saksframlegg) *Årleg lønnsfastsetting av administrerande direktør *Styret si evaluering av administrerande direktør Sak Eventuelt Sak Godkjenning av protokoll nr. 08/16 frå møte *Saka vil verte føreslått unnateke offentlegheit etter Off.l. 23 første ledd og helseforetaksloven 26 a andre ledd, pkt 4. «23.Unntak av omsyn til det offentlege sin forhandlingsposisjon m.m. Det kan gjerast unntak frå innsyn for opplysningar når det er påkravd av omsyn til ei forsvarleg gjennomføring av økonomi-, lønns-, eller personalforvaltninga til organet. [ ]» «26 a. Åpne styremøter [ ] Dersom det foreligger et reelt og saklig behov, kan styret vedta å behandle en sak for lukkede dører i følgende tilfeller: [ ] 4. Av hensyn til forsvarlig gjennomføring av økonomi-, lønns-, eller personalforvaltningen til foretaket.

14

15 Saksframlegg Orienteringsaker Saksnr Utvalsnamn Møtedato 2016/61 Styret for Helse Møre og Romsdal HF 26. oktober -16 Saksbehandlar: Hilde Amundsen Flø Arkivreferanse: 2016/5324 Forslag til vedtak: Styret i Helse Møre og Romsdal tar framlagte saker til orientering. Ålesund, 19. oktober 2016 Espen Remme Adm. direktør Vedlegg: 1

16 Saksutgreiing: I styremøte blir styret i Helse Møre og Romsdal gitt følgjande orienteringar: Orientering frå administrerande direktør Organisasjonsutvikling HMR (OU) SNR - status Innføring av nytt logistikk og økonomisystem Konsekvensar av streiken knytt til pasientgruppe, venteliste og fristbrot.

17 Konseptrapport høyringsdokument Grunnlag Styret i HMR vedtok 31. august å sende Konseptrapport for Sjukehuset Nordmøre og Romsdal på høyring (styresak ). I tillegg til generelle tilbakemeldingar, har HMR også bedt om tilbakemeldingar på følgjande punkt: 1. Dimensjonerande føresetnadar for SNR (kap. 11) 2. Konseptval for akuttsjukehuset på Hjelset (bygg og driftsløysingar (kap.12) 3. Grunnleggjande føresetnadar (kap ) og utvalskriterier (kap ) for tilbodet i Kristiansund. 4. Kva alternativ for SNR er best eigna til å sikre befolkninga i Nordmøre og Romsdal eit best mogleg spesialisthelsetenestetilbod? Oversikt over høyringssvara Totalt har det kome inn 81 høyringssvar, og desse fordeler seg slik: 18 frå offentlege organ og organisasjonar 13 frå fag- og interesseorganisasjonar 23 frå interne klinikkar/avdelingar/einingar 27 frå privatpersonar Helseføretaket har motteke mange gode og omfattande høyringssvar. I oppsummeringa vil vi prøve å gi eit bilde av hovudtrekka og hovudpoenga i innspela frå offentlege organ, organisasjonar, og fag- og interesseorganisasjonar. Høyringssvara frå fagmiljø i sjukehusa blir ikkje tekne inn i denne oppsummeringa. Desse høyringssvara er særs viktige, men i større grad meir detaljerte, og vi vil arbeide vidare med desse innspela fram mot styresaka og endeleg ferdigstilling av konseptrapporten i november. Alle høyringssvar ligg offentleg ute på internett, og ei lenke til svara finn du her. Vi oppfordrar til å lese kvart enkelt høyringssvar. Det er i varierande grad kome tilbakemelding på områda som HMR spesielt har bedt om innspel på i høyringsbrevet. Mange har gitt sine tilbakemeldingar ut frå kva den enkelte høyringsinstans meiner er vesentleg, og kva dei av den grunn har valt å leggje vekt på. Hovudtrekk i høyringane Generelle tilbakemeldingar: Både gjennom høyringskonferansar og høyringsinnspel har det kome tilbakemeldingar på at det er krevjande å sjå utslagsgjevande faktorar som skil dei fire alternativa frå kvarandre. Spesielt blir det etterlyst ei betre utgreiing av driftsøkonomien. Mange har også kommentert at det er krevjande å vurdere dei to alternative lokalitetane av DMS i Kristiansund opp mot kvarandre, i og med at eit nybygg ikkje er utgreidd på same nivå som eksisterande sjukehus i Kristiansund.

18 Ein del av innspela inneheld detaljar innan spesifikke fagområde og dimensjonerande føresetnader for SNR, særleg dei som kjem frå HMR sine fagmiljø. Det er difor nødvendig å bruke meir tid på desse innspela, og dei vil også bli følgde opp i det vidare arbeidet med SNR. Tilbakemeldingar på dei områda HMR spesielt har bedt om innspel på: - Dimensjonerande føresetnadar for SNR (kap. 11) Stort sett fester høyringsinstansane lit til dei berekningar som konseptrapporten byggjer på, men samstundes er det mange som er bekymra for at ein planlegg med for lite areal for å møte framtidas pasientar og utfordringar. Her viser fleire til andre sjukehusprosjekt som til dømes Sykehuset Østfold Kalnes og AHUS. Dei fleste innspela på dette kjem frå dei interne fagmiljøa, og som ein skal sjå nærare på i tida framover. Innspel i høyringsprosessen stiller spørsmål til om ein i framtida planlegg med nok senger i SNR. Fleire peiker på at det er særs vanskeleg å rekne seg fram til behovet for senger og behandlingsrom i 2030 ut frå kva som har skjedd dei siste åra. Fleire fagmiljø støttar planlegging av pasienthotell og kortidspost i framtida, men dei meiner at driftskonseptet rundt desse sengene er noko dårleg skissert. I SNR planlegg ein med om lag same sengetal som i dagens to sjukehus, men med ein annan type senger og annleis fordeling. Fleire høyringsinnspel peiker på at dette skapar noko usikkerheit. Fleire instansar spør om SNR har tatt god nok høgde for følgjande områder når det gjeld dimensjonering: Rus og psykisk helsevern, tilbodet til barn og unge, kreft og dei prehospitale tenestene. Smitteproblematikk i framtida blir også kommentert som vesentleg for dimensjoneringa, og som det er krevjande å sjå konsekvensen av. Omstilling i forhold til Samhandlingsreforma, og overføring av oppgåver frå spesialisthelsetenesta til kommunehelsetenesta, blir omtala i høyringsinnspela. Fleire presiserer at det er svært viktig at ein får til ein god dialog med kommunane om eit felles målbilde, avklarte ansvarsområde/oppgåvedeling, og felles forståing for kva verkemiddel og tiltak ein skal bruke for å nå omstillingskrava. Teknologisk utvikling kan ha svært stor innverknad på korleis ein leverer tenester. Effekten kan vere både desentraliserande og sentraliserande, og moderne teknologiske løysingar vil ha betyding for dimensjoneringa. Fleire kommenterer den avgjerande rolla utvikling og bruk av ny teknologi speler for eit vellukka konsept. Samordning med «Helseplattformen» i realiseringa av SNR er påpekt som viktig for å lukkast. Helseplattformen blir støtta opp om i mange innspel, og den er også eit resultat av erkjenninga om at helsetenestene må kunne kommunisere på tvers av forvaltningsnivå. Samarbeid med kommunar i eit felles digitaliseringsprosjekt blir framheva som ein stor fordel for SNR, og har betydning både for dimensjonering og konseptval. Høgskular og universitet påpeiker i sine høyringssvar at ein må leggje til rette for utdanning og forsking, både med tanke på dimensjonering og konseptval. - Konseptval for akuttsjukehuset på Hjelset (bygg og driftsløysingar - kap.12) Mange høyringssvar støttar opp om dei overordna konseptvala for akuttsjukehuset på Hjelset. Bygningsmassen skal vere så fleksibel at organisasjonsmodellar og pasientløp kan endrast over tid utan at dette krev omfattande ombygging. Bygningsmassen må vere så elastisk at einingar kan vekse eller krympe i takt med aktivitet og medisinsk utvikling. Samtidig må bygningsmassen vere så tilpassa at den støttar opp under den mest optimale driftsforma. Konseptet må leggje opp til å ivareta nye pasientgrupper utan store bygningsmessige endringar. Eit framtidsretta sjukehus må også planleggas slik at ein må kunne ta i bruk nytt utstyr og nye modaliteter som foreløpig ikkje er planlagt i prosjektet, eller kunne bytte om på modaliteter utan å måtte bygge på. Det er kome nokre innspel på kva tilbod som bør planleggjast inn i eit moderne og framtidsretta akuttsjukehus. I høyringssvara blir det argumentert for tilbod som ikkje er planlagd inn i SNR, til dømes

19 nukleærmedisin, patologi, og pusterom til kreftpasientar. Fleire av fagmiljøa har også innspel til endring av funksjonsfordelinga i HMR som blei vedtatt i samband med Idefasen (tabell 6.1 i Konseptrapporten). Det har også kome innspel på vidare utgreiing av nokre planlagde funksjonar. Mange høyringssvar ber om betre tydeliggjøring av tilbodet til barn og unge, rus og psykiatri, krefttilbodet, akuttberedskap for dei med lengst reiseveg. Overnattingstilbod for tilreisande pasientar, besøkande og pårørande blir etterlyst. Brukarutvalet har gjennom heile medverknadsprosessen og i sitt høyringssvar, påpeikt at ein også må planlegge for pårørande i sjukehus. - Grunnleggjande føresetnadar (kap ) og utvalskriterier (kap ) for tilbodet i Kristiansund. Fleire av høyringssvara viser til at innhaldet som er skissert i DMS er for lite konkret. Ein ber om at dette vert gjort tydelegare fram mot endeleg avgjerd. I fleire av innspela er det kome konkrete forslag til kva eit DMS bør ha. Det er stor støtte til konseptet der DMS inneheld gode spesialisthelsetenester til pasientar som treng helsehjelpa ofte, og der reise utgjer ei belastning. - Kva alternativ for SNR er best eigna til å sikre befolkninga i Nordmøre og Romsdal eit best mogleg spesialisthelsetenestetilbod? Ein kan sjå at det er ulike preferansar for val av alternativ etter kva område ein soknar til; Nordmøre eller Romsdal. Argumentasjonen for å velje verksemdalternativ med all dagkirurgi samla på Hjelset (alternativ 1) samsvarer geografisk i stor grad mellom dei ulike høyringsinstansane som meiner dette. Likeeins samsvarar argumentasjonen mellom dei som vil velje alternativ med dagkirurgi både på Hjelset og i Kristiansund (alternativ 2). Av dei som ikkje har gitt innspel på kva alternativ dei trur er best egna for å sikre befolkninga i Nordmøre og Romsdal eit best mogleg spesialisthelsetenestetilbod, viser fleire til at det manglar driftsøkonomiske vurderingar som dei vil leggje til grunn for val av alternativ. Nokre høyringsinnspel frå privatpersonar uttrykker at 0- alternativet er den beste løysinga for befolkninga. Når det gjeld argumentasjon for å velje plassering av DMS kan ein også sjå noko samsvar mellom dei ulike høyringsinstansane og geografi. Kommunane på Nordmøre er einige om at plassering av DMS i eksisterande sjukehus er det beste alternativet (og einaste akseptable) for befolkninga på Nordmøre. Kommunane i Romsdal har ikkje tatt stilling til kva plassering ein bør velje i Kristiansund ut frå at det mellom anna manglar driftsøkonomiske vurderingar av alternativa. Innspel frå høyringsinstansane - hovudtrekk: Offentlege organ og organisasjonar Averøy kommune støtter alternativ 2 A i konsernrapporten med dagtilbod, poliklinikkar og dagkirurgi i eksisterande sjukehusbygg i Kristiansund. Dei har valt å kommentere nokre område spesielt. Dei meiner at tilbodet til barn er lite utreda og at det må vere ei eiga barneavdeling med barnelege på vakt 24/7 i det nye SNR. Dei meiner vidare at det ved DMS i Kristiansund må vere akuttambulanse med anestesikompetanse for å styrke akuttberedskapen på Nordmøre. I tillegg har dei valt å kommentere tilbod innafor kreft, rus og psykisk helse spesielt. Dei ber også om at ein i planlegginga av DMS tar høgde for at behova kan/vil endras i framtida. Aure kommune Kommunane Aure og Smøla har levert like høyringsinnspel, og dei støtter Kristiansund kommune sin høyringsuttale på SNR konseptrapport. Aure og Smøla kommune kjem i tillegg med innspel på dei prehospitale tenestene, med bakgrunn i at innbyggarane i dei to kommunane vil få svært lang reiseveg

20 til nytt akuttsjukehus på Hjelset. Aure og Smøla kommune legg til grunn at helseføretaket vil prioritere god kapasitet på dei prehospitale tenestene. For innbyggarane som har lengst reiseveg, må transport til sjukehuset skje raskt, med færrast mogleg omskifte og utan unødvendig ventetid. Tryggleik for dei fødande blir også spesielt kommentert. Fræna Næringsforum meiner at alternativ 1 A eller 1 B er det konseptet som best vil sikre innbyggarane i Nordmøre og Romsdal eit best mogleg spesialisthelsetenestetilbod i framtida. Dei argumenterer med at det er nødvendig å halde fast ved hovudtanken som ligg til grunn for vedtaket om etablering av eit felles sjukehus: bærekraft, robuste fagmiljø og driftsøkonomi. Fare for oppsplitting av fagmiljø, fragmentering, kamp om funksjonar og usikker driftsøkonomi ved drift på to lokalitetar er argument dei legg til grunn for val av alternativ. Fræna Næringsforum stiller seg elles bak ROR sin uttale. Gjemnes kommune anbefaler eit sterkt akuttsjukehus som inneheld dei nødvendige tenester som befolkninga på Nordmøre og i Romsdal har behov for. Dei er spesielt opptekne av at tilbodet til barn blir godt både i forhold til kompetanse og tilrettelegging. Gjemnes kommune meiner konseptrapportens alternativ 2A med dagtilbod, poliklinikk og dagkirurgi i eksisterande lokalar i Kristiansund er det beste og einaste akseptable alternativet. Høgskolen i Molde, vitenskapeleg høgskole i logistikk (HiMolde) meiner konseptrapporten gir eit godt grunnlag for det vidare arbeidet. HiMolde er særleg opptekne av samarbeidet med SNR om praksisplassar og forsking og er fornøgd med at framdrifta blir haldt og at prosjektet viser lønnsemd og bereevne. Dei er spørrande til at det blir drøfta å dele den dagkirurgiske aktiviteten, og trur ei slik deling kan påverke SNR si evne til å tilby praksisplassar og forskingssamarbeid, og at delinga vil utfordre lønnsemda og robustheita i prosjektet. Ut frå argumentasjon i høyringssvaret blir konklusjonen frå HiMolde at alternativet som gir eit samla fagmiljø er å føretrekke. HiMolde anbefaler av den grunn alternativ 1 (a eller b). Kristiansund kommune innleiar sitt høyringssvar med å beskrive den politiske prosessen. Inntil rettsbehandlinga er avklart vil Kristiansund kommune stille seg pragmatisk til gjeldande vedtak. Høyringsvaret frå Kristiansund kommune inneheld eit punktvis samandrag på til saman 34 punkt. Dei anbefaler eit sterkt akuttsjukehus som inneheld dei nødvendige tenestene som befolkninga på Nordmøre og i Romsdal har behov for. Dei er særleg opptekne av at tilbodet til barn blir godt både med tanke på kompetanse og tilrettelegging. Kristiansund kommune meiner at forslaga i konseptrapporten på kompensatoriske prehospitale tiltak ikkje vil styrke akuttberedskapen på Nordmøre, og at ei reell styrking må til. Dei presiserer at gitt føresetnaden om plassering av nytt sjukehus på Hjelset, vil Kristiansund kommune føresette at eit DMS blir etablert i dagens sjukehusbygg i Kristiansund. Eit DMS må innehalde eit bredt tilbod av både spesialisthelsetenester, og kommunehelsetenester. Dei meiner at både Helse Møre og Romsdal og kommunane i nedslagsfeltet til dagens Kristiansund sjukehus, har eit felles og likeverdig ansvar i utvikling av eit distriktsmedisinsk senter, og kjem med ein del forslag til innhald. Dei held også fram at «Regionalt senter for helseinnovasjon» vil kunne vere med på å løfte DMS/SNR Kristiansund inn i ei samhandling av større format. Kristiansund kommune hevder at dagkirurgi ved DMS er ein føresetnad for at tilbodet i Kristiansund skal kunne bli eit moderne og framtidsretta helsetenestetilbod. Kristiansund kommune vurderer konseptrapporten sitt alternativ 2A, med dagtilbod, poliklinikk og dagkirurgi i eksisterande lokale i Kristiansund sjukehus, som det beste og einaste akseptable alternativet. Det vektleggast også at dagkirurgi er viktig for å lukkast med ambisjonane for «Regionalt senter for helseinnovasjon». Kristiansund og Nordmøre Næringsforening (KNN) og Molde Næringsforum (MNF) har i løpet av året hatt fleire møter med Sykehusbygg, og viser blant anna til desse i sitt felles høyringsinnspel. Dei ber om at SNR gir tidleg informasjon, slik at ein veit kva ein kan vente seg av organisering og størrelse av entreprisepakker. Dei ønskjer også ei informativ tidsplan for anskaffing både på byggherrerelaterte tenester, rådgiving og entrepriseleveransar. Dei påpeiker at regionale kontraktar er svært ønskeleg for å sikre sysselsetting og arbeidsplassar, men ikkje minst vil deltaking i SNR bidra til kompetanseheving og

21 vidareutvikling av næringslivet i regionen. Ein felles avtale mellom næringslivet i Nordmøre og Romsdal og Helseføretaket vil i seg sjølv vere ei positiv regional sak. Midsund kommune stiller spørsmål til oppdeling av dagkirurgisk aktivitet. Dei meiner det er ei manglande vurdering for om dette går ut over robustheita til akuttsjukehuset på Hjelset, fleksibiliteten i det totale pasienttilbodet, og framtidig rekrutteringsevne. Dei stiller også spørsmål til korleis prosjektet har vurdert driftsøkonomiske konsekvensar og tilgjenge med tanke på pasientgrunnlaget i Nordmøre og Romsdal. Midsund kommune meiner at spesialistheletenestetilbodet for pasientane i Nordmøre og Romsdal vert best sikra ved eit robust akuttsjukehus på Hjelset og desentralisert poliklinikk og dagbehandling i Kristiansund. Faglege og økonomiske vurderingar må ligge til grunn for kva som vil gi det beste pasienttilbod for innbyggarane i Nordmøre og Romsdal. Molde kommune meiner at alternativ 1A eller 1B, der tilbodet i Kristiansund blir planlagt utan dagkirurgi, enten i eksisterande bygg eller i nytt bygg, er det alternativet som er best eigna for å sikre befolkninga i Nordmøre og Romsdal eit best mogleg spesialisthelsetenestetilbod. Molde kommune er tilfreds med at utgreiingane viser at det er bereevne knytt til prosjektet i eit regionalt perspektiv. I eit bærekraftperspektiv meiner dei at det vil det vere gunstig for prosjektet å velje det alternativet som gir lågast investerings- og driftskostnadar. Dei meiner difor det er uheldig at det ikkje føreligg driftsøkonomiske berekningar som viser forskjellane mellom dei fire alternativa. Molde kommune er svært opptatt av å ha eit godt samarbeid med Helse Møre og Romsdal, både i den vidare planleggingsprosessen, i byggefasen og ikkje minst etter at det nye akuttsjukehuset på Hjelset vert teke i bruk. Dette gjeld særleg dimensjonering og lokalisering av spesialisthelsetenester i Molde sentrum, reguleringsmessige forhold, avhending av eigedommane på Lundavang, veg- og kollektivløysingar og brannberedskap. I dimensjoneringa av SNR er Molde kommune særleg opptatt av omstillingsfaktorar som påverkar tenestetilbodet i kommunane, og tek fram nokre eksempel. Molde næringsforum meiner at ved val av konsept er det heilt nødvendig å halde fast ved hovudtanken som ligg til grunn for vedtaket om etablering av eit felles sjukehus: bærekraft, robuste fagmiljø og driftsøkonomi. Dei skriv at fare for oppsplitting av fagmiljø, fragmentering, kamp om funksjonar og usikker driftsøkonomi ved drift på to lokalitetar, gjer at alternativ 1 A eller 1 B er det konseptet som best vil sikre innbyggjarane i Nordmøre og Romsdal et best mogleg spesialisthelsetenestetilbod. Molde næringsforum stiller seg bak ROR sin uttale av Nesset kommune meiner at spesialisthelsetenestetilbodet for pasientane i Nordmøre og Romsdal blir best sikra gjennom eit robust akuttsjukehus på Hjelset, og desentralisert poliklinikk og dagbehandling i Kristiansund. Tilbodet må vere basert på faglige og økonomiske vurderingar for kva som gir best pasienttilbod for innbyggarane i Nordmøre og Romsdal. Nesset kommune ber administrasjonen og styret i Helse Møre og Romsdal HF gjere sitt for at framdrift av prosessen blir sikra fram mot startløyve i Statsbudsjettet Planane for forprosjekt og byggeprosess må bli satt i verk i samsvar med punkt 14.2 i konseptrapporten, med overlevering av ferdig nybygg på Hjelset innan våren Nordmørslista seier at 0-alternativet, med tilbakeføring av tidlegare funksjonar og vidareføring av eksisterande funksjonar ved dei to sjukehusa i Nordmøre og Romsdal er det alternativet som er eigna til å sikre befolkninga i Nordmøre og Romsdal eit best mogleg spesialisthelsetenestetilbod. Det nest beste alternativet vil vere eit fellessjukehus plassert på Astad i Gjemnes kommune med minst tilsvarande funksjonar som dei to eksisterande sjukehusa har hatt. Norges Teknisk Naturvitenskaplige Universitet (NTNU) har i hovudsak fokusert på tilrettelegging for å sikre kvalitet i utdanning og forsking som i neste omgang er ein føresetnad for god kvalitet i bredda av helsetilbodet. Dei påpeiker at det er ein viktig premiss i utdanninga at studentane skal følgje pasientane, og at det derfor må dimensjonerast med areal til studentundervising/praksis i alle typar klinisk areal i akuttsjukehuset og i DMS. Forsking er ei lovpålagt oppgåve og NTNU beskriv gevinstar ved å leggje til rette for eit godt forskingsmiljø i SNR. Dei omtalar også gevinstar av gode IKT løysingar/infrastruktur

22 innan alle funksjonsområde. NTNU har mykje samarbeid innan utdanning og forsking i heile helseregionen, og mange tilsette og studentar i Nordmøre og Romsdal. Det er venta at talet på studentar innan medisin- og helsefag vil auke i åra framover. Dei viser også til at både samhandlingsreforma og tilgangen på pasientar i spesialisthelsetenesta vil føre til at fleire pasientar blir behandla i kommunehelsetenesta, lokalsjukehus og senter. Dette vil ha konsekvensar for både tilsette og studentar. Det Medisinske Fakultet har erfaring frå utvikling og bygging av det integrerte universitetssjukehuset på Campus Øya i Trondheim, og bidreg gjerne i den vidare prosessen. ORKidé - Nordmøre regionråd meiner at det er svært viktig at det vert realisert eit fullverdig akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal. Det vil sikre tilgang til likeverdige spesialisthelsetenester med høg kvalitet for alle innbyggarar. ORKidé viser til at SNR har førsteprioritet i Helse Midt-Norge sin investeringsplan, og dei meiner at heile helseregionen må ta ansvar for å bygge SNR som planlagd i perioden ORKidé støtter alternativ 2A i konseptrapporten med dagtilbod, poliklinikkar og dagkirurgi i eksisterande Kristiansund sjukehus. Dei meiner alternativet vil skape betre og tryggare pasientbehandling, styrke fagmiljøa og moglegheitene for innovasjon. Vidare er ORKidé særleg opptatt av tilbodet til barn og unge, og tilbodet innan psykisk helsevern. Dei meiner at føretaket må etablere ei fullverdig barneavdeling på Hjelset, og at det psykiatriske tilbodet er underdimensjonert både innan rehabilitering og utgreiing. ORKidé påpeiker risikoen for avskalling av fagmiljøet frå eksisterande Kristiansund sjukehus som ligg lengst unna akuttsjukehuset på Hjelset. Dei meiner at SNR må sikre robuste fagmiljø gjennom å sikre at spydspissane innan ulike fagområde vert med vidare. ORKidé-kommunane signaliserer vilje og motivasjon til å vere blant dei første som tek i bruk Helseplattformen som verktøy. Dei påpeiker at SNR må planleggast med ny teknologi for avstandsoppfølging. Når det gjeld vidareutvikling av dei prehospitale tenestene, er Orkidé opptatt av å vidareføre arbeidsgruppa frå konseptfasen også i planleggingsarbeidet i forprosjektet. ORKidé ber om at blir gjort ein simulering av oppdrags- og beredskapsgrad for Nordmørskommunane. ORKidé skriv i sitt høyringssvar at etablering av eit distriktsmedisinsk senter (DMS) i Kristiansund, regionalt senter for helseinnovasjon og samhandling og SNR Kristiansund med dagkirurgi, må lokaliserast saman i eksisterande sjukehus i Kristiansund. Romsdal regionråd (ROR) meiner at pasientane i Nordmøre og Romsdal får eit best mogleg spesialisthelsetenestetilbod med eit robust akuttsjukehus på Hjelset og eit desentralt tilbod med poliklinikk og dagbehandling i Kristiansund. ROR skriv at utgreiingane i konseptfasen må vere basert på faglege og økonomiske vurderingar av kva som vil vere det beste tilbodet for pasientane. ROR er kritisk til oppdeling av dagkirurgi. Dei meiner at ein i konseptfasen ikkje har vurdert godt nok om ei oppdeling går ut over robustheita ved akuttsjukehuset på Hjelset, fleksibiliteten i det totale pasienttilbodet og framtidig rekrutteringsevne. Dei stiller spørsmål ved kva driftsøkonomiske vurderingar som er gjort av dei ulike alternativa, og dei spør om korleis prosjektet har vurdert tilgjengelegheit til ulike tilbod i forhold til pasientgrunnlaget. Dei påpeiker at akuttsjukehuset på Hjelset er meir tilgjengeleg for fleire pasientar i Nordmøre og Romsdal, enn eit tilbod i Kristiansund sentrum. ROR er vidare opptatt av tilbodet til barn og tilbodet i kreftkirurgi ved akuttsjukehuset på Hjelset. Dei ber om at det totale kreftkirurgitilbodet blir vurdert på nytt. ROR opplever at kommunane blei kopla på for seint i planleggingsprosessen. Dei skriv i sitt høyringssvar at dynamikken mellom kommunane og SNR-prosjektorganisasjonen er ein kritisk suksessfaktor i arbeidet med dimensjoneringa av SNR. ROR ber om at dialogen med kommunane held fram etter at konseptrapporten er vedtatt. ROR stiller med det som er ønskeleg både av faglege og administrative ressursar i det vidare arbeidet med prosjektet, slik at ein sikrar eit godt pasienttilbod til heile befolkninga i Nordmøre og Romsdal. Smøla kommune Kommunane Smøla og Aure har levert like høyringsinnspel, og dei støtter Kristiansund kommune sin høyringsuttale på SNR konseptrapport. Aure og Smøla kommune kjem i tillegg med innspel på dei prehospitale tenestene, med bakgrunn i at innbyggarane i dei to kommunane vil få svært lang reiseveg til nytt akuttsjukehus på Hjelset. Aure og Smøla kommune legg til grunn at helseføretaket vil prioritere

23 god kapasitet på dei prehospitale tenestene. For innbyggarane som har lengst reiseveg, må transport til sjukehuset skje raskt, med færrast mogleg omskifte og utan unødvendig ventetid. Tryggleik for dei fødande blir også spesielt kommentert. Sunndal Kommune viser til ORKidé sin uttale. I tillegg omtalar dei DMS i Sunndal. Sjølv om Sunndal DMS ikkje er omtalt i konseptrapporten for Sjukehuset Nordmøre og Romsdal, ber Sunndal kommune om at Sunndal DMS må bestå og utviklast i det vidare planarbeidet, som ein del av Sjukehuset Nordmøre og Romsdal. Tingvoll kommune meiner det er særs viktig at ein realiserer eit fullverdig akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal. Tingvoll kommune støtter alternativ 2A i konseptrapporten. Dei krev at dagkirurgi skal vere ein del av tilbodet i Kristiansund, påpeiker at det vil skape betre og tryggare pasientbehandling, styrke fagmiljøa og moglegheitene for innovasjon. Dei viser til ROS-analysen som vart gjort i idéfasen for SNR, der det er påpeikt ein vesentleg risiko for at fagmiljøet ved Kristiansund sjukehus, som ligg lengst unna SNR, blir svekka eller forsvinn i interimsfasen. Tingvoll kommune meiner at når dette vart vektlagt for val av tomt, så må det også ha betyding for val av alternativ, der ein vel ein løysing som i størst mogleg grad bidreg til å oppretthalde fagmiljøet i Kristiansund inn mot SNR. Dei ber om ei oppdatert ROS-vurdering før avgjerda skal takast. Tingvoll kommune ber vidare om at ein prioriterer tilbodet til barn høgare i SNR, og at det blir etablert ei fullverdig barneavdeling på Hjelset. Kommunen meiner også at tilbodet innan psykisk helsevern er underdimensjonert i SNR, både innan rehabilitering og utgreiing. Tingvoll kommune presiserer at SNR må ta i bruk ny teknologi for avstandsoppfølging. Fag- og interesseorganisasjonar Brukarutvalet i Helse Møre og Romsdal skriv i sitt høyringssvar at dei opplever at administrasjonen og prosjektleiinga har gjort eit grundig arbeid med planlegginga av nytt sjukehus for Nordmøre og Romsdal. Dei opplever at det har vore stor deltaking frå tilsette og brukarorganisasjonane, og at dei har fått kome med synspunkt undervegs i planlegginga. Brukarutvalet er opptatt av at sjukehuset må kunne gi eit best mogleg tilbod til befolkninga i regionen. Brukarutvalet legg vekt på at sjukehuset skal vere ein god stad å vere for pasientar og deira pårørande, og støttar opp om prinsippa som er lagt til grunn for utforming av ventesonar og korridorar. Brukarutvalet presiserer særleg at det er viktig å leggje til rette for at pasientar med kreft får eit best mogleg tilbod. Brukarutvalet har særskilt tatt føre seg å omtale tilbod innafor kreftbehandling som pusterom, inforom, likepersonsarbeid og nukleærmedisin. Brukarutvalet melder at nokon sengerom må kunne nyttast som to-sengsrom, då dette er eit betre alternativ enn korridor i periodar med stor pågang. Om dagkirurgi i Kristiansund seier brukarutvalet at dei er av den oppfatning at det er viktig å leggje til rette for eit godt tilbod i Kristiansund DMS, og at det i det vidare arbeidet må takast omsyn til pasientane sine behov. Andre tilbod som er nemnt spesielt er psykisk helsevern, matforsyning, klinisk farmasi og tilbodet til barn. Brystkreftforeningen Molde og omegn presiserer at SNR må sikre best mogleg behandling nært kreftpasientar som i løpet av sine sjukdomsperiodar må innom sjukehus ofte for undersøking og behandling. Dei melder også inn behov for areal til pusterom, inforom og eigne ventesoner for kreftpasientar. Høyringssvaret seier også noko om kva konsekvensar det vil få for kreftpasientar dersom SNR ikkje skal ha eit tilbod innan nukleærmedisin for kreftpasientar. Fagforbundet, Den norske legeforening og Norsk sykepleierforbund, Molde sjukehus påpeiker at SNR skal vere fagleg og økonomisk berekraftig i eit livsløpsperspektiv. SNR må difor planleggast slik at bygningane er fleksible med nødvendig reserveareal. Organisasjonane har lagt vekt på å uttale seg særleg om fagleg innhald og vaktordningar i SNR, samt fagleg utvikling og satsing i interimsperioden. Organisasjonane ved Molde sjukehus meiner at høringssvaret frå tillitsvalde for legane i Kristiansund og Molde og frå Norsk Sjukepleierforbund som vart utarbeidd i idéfasen hausten 2014, står seg godt også i dag. Svaret kan difor lesast som eit supplement til føreliggande høyringssvar. Begge er tilgjengelege som høyringssvar til idéfaserapporten.

24 Folkeaksjonen ETT sjukehus for Nordmøre og Romsdal uttrykkjer at fellessjukehuset ikkje må svekkast og at pasientbehandlinga skal ha hovudfokus. Folkeaksjonen vil både med omsyn til pasientane og viktigheten av eit størst mogleg kompetansemiljø, sterkt åtvare mot å plassere viktige funksjonar utanfor akuttsjukehuset på Hjelset. Plassering av viktige sjukehusfunksjonar utanfor akuttsjukehuset, vil etter folkeaksjonen sin meining, skade pasientbehandlinga og eit godt og robust kompetansemiljø. Folkeaksjonen ETT sjukehus for Nordmøre og Romsdal, understreker at det i det nye akuttsjukehuset må vere ei barneavdeling, og at det må leggjast til rette for kreftbehandling. Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO), Møre og Romsdal meiner at alternativa med og utan dagkirugi vil sikre ein stor del av befolkninga i Nordmøre og Romsdal eit godt spesialisthelsetenestetilbod. Nærleik til tilbod for kronikarar og dei med samansette sjukdommar blir ivareteke både ved eit DMS og ved akuttsjukehuset på Hjelset. Denne pasientgruppa har behov for redusert reisebelastning og har stor nytte av god samhandling mellom spesialisthelsetenesta og kommunehelsetenesta. FFO er opptatt av at alle pasientar i Nordmøre og Romsdal skal ha eit godt tilbod og at dei skal føle seg trygge. FFO går ut i frå at ein ved eventuelt å ha dagkirurgi i DMS Kristiansund, også skal ha eit dagkirurgisk tilbod på Hjelset. FFO er bekymra for framtidig rekruttering av fagfolk og spesialistar, og korleis ein skal nytte ressursane godt nok. Andre tilbod som er nemnt spesielt er psykisk helsevern, matforsyning, legemiddelhandtering og tilbodet til barn med ønske om ein døgnopen barneavdeling. Hovudverneombod ved sjukehusa i Kristiansund og Molde ber helseføretaket ha ekstra fokus på fagmiljøa i tida fram til nytt SNR står ferdig. Fokuset må vere på korleis ein skal få to fagmiljø til å smelte saman til eit. Samtidig ser hovudverneombodet at det er naudsynt å rekruttere og viser til ROS- analysen som vart utarbeidd i 2014, der det er skissert tiltak for å «halde» på fagmiljøa i interimfasen fram til SNR står ferdig. Kulturbygging, skape ein «vi-kjensle» og kjerneverdiane tryggheit,respekt og kvalitet er noko alle må jobbe saman om, og føretaket må leggje til rette slik at det kan skje. Verneombodet melder om usikkerheit i organisasjonen som er krevjande for arbeidsmiljøet. Dei bruker tilbodet til barn som eit eksempel. Det er uklart kva tilbodet vil bli, kven av pasientane blant barn og unge som skal få eit tilbod i SNR, og kva vaktordning det blir for barnelegane. Verneombodet rettar også spørsmål til talet på operasjonsstover i akuttsjukehuset der dei er kritiske til om det blir nok kapasitet til det framtidige tilbodet. Fagmiljøa frå begge sjukehusa må vere med på å danne eit nytt felles fagmiljø, då dette er viktig for dei tilsette sitt arbeidsmiljø Mental Helse Møre og Romsdal påpeiker at psykisk helsevern står framfor store utfordringar, og det er særs viktig at samhandlinga og samarbeidet mellom spesialist- og kommunehelsetenesta blir styrka slik at overgangane og oppfølginga blir minst mogleg sårbar for pasienten. Det må utviklast ein kultur der pasienten opplever ei heilskapleg og koordinert teneste uavhengig av tenestenivået. Møre og Romsdal legeforening meiner at målet i den vidare prosessen må vere at SNR og DMS Kristiansund skal gi befolkninga i Nordmøre og Romsdal eit betre tilbod enn dei får ved sjukehusa i Kristiansund og Molde i dag. Det er naudsynt at fagmiljøa inkluderast og samarbeider om den vidare prosessen. Møre og Romsdal legeforening meiner at alle alternativa vil sikre befolkninga i Nordmøre og Romsdal eit godt spesialisthelsetenestetilbod. Såleis må fordelane og ulempene veies nøye opp mot kvarandre. Fagmiljøa må involverast slik at dei kan kome med innspel til korleis ein kan ta best mogleg vare på dei ulike fagmiljøa i sjukehusa. NFS Molde og omegn Norsk forening for slagrammede presiserer at diagnosen hjerneslag representerer ei stor gruppe pasientar. Talet på pasientar med hjerneslag vil ifølge prognosane auke i åra framover mellom anna på grunn av fleire eldre. På bakgrunn av dette påpeiker NFS Molde og omegn at behandlingstilboda og den første rehabiliteringa må ivareta pasientane best mogleg. Dette meiner dei inneber at ein må utvikle ein godt utstyrt og godt bemanna slageining, tilbod om tidleg rehabilitering lokalisert til akuttsjukehuset og vidare oppfølging ved spesialisthelsetenesta og kurstilbod etter hjerneslaget.

25 Norsk sykepleierforbund (NSF) Kristiansund sjukehus viser til Helse Møre og Romsdal si utviklingsplan av 2014 der ein av dei overordna strategiane er «å desentralisere det vi kan og sentralisere det vi må». I denne samanheng meiner NSF ved Kristiansund sjukehus at det einaste alternativet helseføretaket kan velje er Kristiansund med dagkirurgi i dagens bygg. Dei meiner at eit nytt bygg gir mindre rom for å lokalisere ambulansestasjon og andre spesialisthelsetenester same stad, og det gir samtidig mindre rom for å bygge ut kommunale tenester/dms. Dei vurderer at alternativ 2A med dagtilbod, poliklinikk og dagkirurgi i eksisterande lokalar i Kristiansund, er best egna til å sikre befolkninga i Nordmøre og Romsdal eit best mogleg spesialisthelsetenestetilbod. Alternativet vil også i størst grad skape aksept for val av løysing på Nordmøre. Overlegeforeninga (DNLF) ved Ålesund sjukehus skriv i høyringsinnspelet om dimensjoneringa av SNR. Dei meiner at det er lagt til grunn eit for høgt pasientgrunnlag og dei påpeiker at det er pasientlekkasjar både sørover og nordover. Dei har vidare spesielt tatt føre seg tilbodet til barn og unge, og tilbodet innafor rus og avhengigheitsmedisin. Overlegeforeninga viser vidare til idéfaserapporten når det gjeld funksjonsfordelinga i fylket. Dei meiner det ikkje er økonomisk berekraftig på sikt og heller ikkje forsvarleg med tanke på det samla behandlingstilbodet i fylket, å lukke auga for dei store behova for MTU og oppgradering av bygningane til tidsmessig standard ved hovudsjukehuset i Ålesund. Dei meiner det er snakk om heilt akutte behov som til dømes å kunne oppfylle krava til forsvarleg smittevern. Dei ber om at det samtidig med lånesøknad til SNR også blir bedt om lån til oppgradering av Ålesund sjukehus. Dei støtter at pasientane i nordfylket får eit nytt sjukehus, men er svært bekymra over at ein ikkje samtidig har ein utviklingsplan for Ålesund sjukehus. Pasient- og brukarombodet i Møre og Romsdal er opptatt av at befolkninga i fylket blir sikra lik tilgang på helse- og omsorgstenester av god kvalitet. Innspelet tek utgangspunkt i eit pasientperspektiv der pasienten sitt behov, interesser og rettssikkerheit blir teke hand om. Pasient- og brukarombodet er tilfreds med at det planleggast einerom for pasientar slik at både teieplikt, konfidensialitet og pasientar sin integritet blir ivaretatt. Om sjukehuset vert underdimensjonert vil sannsynlegvis dei same problema ein slit med i dag på dette området vidareførast til nytt sjukehus. Ved organiseringa av tenestetilbod mellom SNR og poliklinisk tilbod/dms Kristiansund bør det takast omsyn til at ein i minst mogleg grad legg opp til flytting av pasientar mellom einingane. Pasient- og brukarombodet er av den oppfatning at flytting av pasientar mellom einingar medfører risiko både med omsyn til svikt i informasjon og kommunikasjon, i tillegg til den ekstrabelastninga sjølve flyttinga medfører for pasientane. Pasient- og brukarombodet er særs opptatt av at spesielt sårbare pasientgrupper skal bli ivaretatt og viser til at barn med omfattande helseproblem og hjelpebehov er ei av desse gruppene. Styringsgruppen som stod for gjennomføringen av nasjonal Sykehuskonferanse i Braathallen 20. august 2016 v/ Steinar Berge, Kjell D. Sørensen, Ildrid Melbye, Ingrid Uthaug, William Dyrnes og Stein Kristiansen Styringsgruppa har lagt vekt på å argumentere for at 0-alternativet med fullverdige akuttsjukehus i Kristiansund og i Molde er det alternativet som gir best økonomi og som gir befolkninga på Nordmøre og i Romsdal best beredskap og tryggleik for helse og liv i framtida. Dei konkluderer med at 0- alternativet er nedvurdert i konseptet både økonomisk og fagleg, og at fellessjukehuset er overvurdert både når det gjeld økonomisk bereevne og medisinskfaglege fordelar. Interne klinikkar, avdelingar, einingar, tilsette Det er kome 23 høyringssvar frå ulike interne instansar, der nokre er frå einingar som er organisert på tvers i føretaket, andre er knytt til eit av sjukehusa, eller er felles for sjukehusa i nordfylket. Privatpersonar 27 av høyringsinnspela er signerte privatpersonar. Den einaste måten å få full oversikt på, er å lese kvart enkelt høyringssvar i sin heilskap. Høyringsinnspela kan du lese her

26

27 Internt notat Til: Henrik Sandbu Frå: Karl-Arne Remvik Dato: 13. oktober 2016 Kopi: Odd Veddeng Ref: Emne: Arbeidskonflikten mellom Akademikerne og Arbeidsgiverforeningen Spekter Arbeidskonflikten mellom Akademikerne og Arbeidsgiverforeningen Spekter-konsekvensar- Helse Møre og Romsdal I vårt føretak var det innan fagområda hud, nevrologi og revmatologi streiken hadde konsekvensar som gav utsetting av polikliniske timar og fristbrot. Her er oversikt over konsekvensar for pasientavtalar i denne perioden basert på malen som var nytta for rapportering til fylkeslegen. Oversikten under gjelder konsekvenser for uke 40 (3. 7. oktober) og mandag og tirsdag i uke 41(10. og 11. oktober) Hud Oversikt over avlyste operasjoner, dagkirurgi og poliklinikk: Antall avlyste operasjonar inkludert dagkirurgi Antall hittil 0 Antall siste døgn Antall avlyste polikliniske konsultasjoner. 48 0(7/10) Fristbrudd prioriteringsforskriften Antall pasienter skaffet tilbud ved annet HF for å unngå fristbrudd 0 Antall pasienter med fristoverskridelser, 10 dagers vurderingsfrist 0 Antall pasienter med fristoverskridelser, rett til nødvendig helsehjelp 0 Totalt for uke 40 og to første dager i uke 41 vil det være 48 utsatte pasienter innen fagområdet hud. Nevrologi Oversikt over avlyste operasjoner, dagkirurgi og poliklinikk: Antall hittil Antall siste døgn

28 Antall avlyste operasjoner inkludert dagkirurgi Antall avlyste polikliniske konsultasjoner. 49 1(7/10) Fristbrudd prioriteringsforskriften Antall pasienter skaffet tilbud ved annet HF for å unngå fristbrudd 0 Antall pasienter med fristoverskridelser, 10 dagers vurderingsfrist 0 Antall pasienter med fristoverskridelser, rett til nødvendig helsehjelp 5 For uke 40 og to første dager i uke 41 (10. og 11. oktober) vil det være 49 utsatte pasienter innen fagområdet nevrologi. Av disse var det 5 fristbrudd. En av pasientene fikk time senere i uke 40, og de fire andre er satt opp på time i uke Revmatologi Oversikt over avlyste operasjoner, dagkirurgi og poliklinikk: Antall avlyste operasjoner inkludert dagkirurgi Antall avlyste polikliniske konsultasjoner. Fristbrudd prioriteringsforskriften Antall pasienter skaffet tilbud ved annet HF for å unngå fristbrudd Antall pasienter med fristoverskridelser, 10 dagers vurderingsfrist Antall pasienter med fristoverskridelser, rett til nødvendig helsehjelp Antall hittil 0 Antall siste døgn (7/10) For uke 40 og to første dager i uke 41 (10. og 11. oktober) vil det være 128 utsatte pasienter innen fagområdet revmatologi. Oppsummert for fagområdene hud, revmatologi og nevrologi: Oversikt over avlyste operasjoner, dagkirurgi og poliklinikk: Antall avlyste operasjoner inkludert dagkirurgi Antall hittil 0 Antall siste døgn Antall avlyste polikliniske konsultasjoner. Gjelder uke 40 og to første dager i uke (7.10) Fristbrudd prioriteringsforskriften Antall pasienter skaffet tilbud ved annet HF for å unngå fristbrudd 0 Antall pasienter med fristoverskridelser, 10 dagers vurderingsfrist 0 Antall pasienter med fristoverskridelser, rett til nødvendig helsehjelp 5 1

29 Totalt var det altså 225 pasientar som fekk sin time utsett. Vidare var det 5 fristbrot, men som ikkje fekk store konsekvensar for dei aktuelle pasientane fordi dei fekk time seinare i same veke eller påfølgjande veke. For fagområdet hud vil etterslepet som streiken har skapt kunne vere tatt inn i løpet av ein månad og for nevrologi to månader. Største utfordringa vil vi ha innan revmatologi. Der hadde vi ved start av streiken utfordingar med å overhalde dei kontrolltidene som var sett. I løpet av tre månader vil vi vere tilbake til den status som var før streiken starta. Det vil slik det ser ut i dag ikkje føre til at vi får nye fristbrot, men vi vil vurdere om vi må sette i verk tiltak for å kompensere for konsekvensane av streiken inn mot kontrollpasientane. Dette kan til dømes vere kveldspoliklinikk. Med vennleg helsing Karl-Arne Remvik Kst. assisterande klinikksjef, klinikk for medisin og rehabilitering Helse Møre og Romsdal HF

30 Side 1 av 6 Org.nr HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET MØTEPROTOKOLL Møtetid: 13. oktober 2016 kl Møtested: Quality Airport Hotell Værnes Saksnr.: 70/16 77/16 Arkivsaksnr.: 15/639 Møtende medlemmer: Ola H. Strand Paul Steinar Valle Vigdis Harsvik Liv Stette Tore Kristiansen Ellen Wøhni Randulf Søberg Ivar Østrem Forfall: Brit Tove Welde Regionalt brukerutvalg: Arthur Mandahl Arne Lyngstad Fra administrasjonen møtte: Adm. dir. Stig A. Slørdahl Administrasjonsleder Rita Bjørgan Holand (referent) Direktør for stab og prosjektstyring Ingerid Gunnerød Direktør for samhandling Daniel Haga Kommunikasjonsdirektør Tor Harald Haukås Økonomidirektør Anne Marie Barane HR direktør Anne Katarina Cartfjord Direktør for helsefag Pepe Salvesen Direktør for eierstyring Jan Eirik Thoresen Besøk fra finansdivisjonen ved Helsedirektoratet (o-sak SAMDATA): Marit Pedersen Lars Rønningen Merknader: Innkalling til møtet ble sendt med e-post Samme dag ble saksdokumentene lagt ut i styreadministrasjonen.

31 Side 2 av 6 Følgende dokumenter ble omdelt i møtet Referat fra møte i Regionalt brukerutvalg var det åpent styreseminar ved Radmannbygget i Trondheim. Tema i seminaret var nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal (SNR) og Helseplattformen. Styrets leder Ola H. Strand ønsket velkommen til styremøtet. Innkalling og saksliste til møtet ble godkjent. Sak 70/16 Referatsaker - Referat fra møte i Regionalt brukerutvalg Sak 71/16 Statusrapport Helse Midt-Norge pr Forslag til vedtak: 1 Styret for Helse Midt-Norge RHF tar statusrapport per til etterretning. Protokoll Styremedlem Liv Stette fremmet forslag om et tilleggs punkt : 2. Styret ber administrasjonen om at det jobbes videre med å utvikle gode og relevante målparametre for den gylne regel. Det ble stemt over begge punkter samlet og disse ble enstemmig vedtatt Styret i Helse Midt-Norge RHF gjorde slikt Vedtak 1 Styret for Helse Midt-Norge RHF tar statusrapport per til etterretning. 2. Styret ber administrasjonen om at det jobbes videre med å utvikle gode og relevante målparametre for den gylne regel. Sak 72/16 Strategi Innspill fra Høring

32 Side 3 av 6 Styremedlem Liv Stette ba styret ta stilling til hennes habilitet med bakgrunn i at hun jobber i en organisasjon som har gitt høringssvar. Styret anser henne ikke som inhabil. Forslag til vedtak: 1. Styret i Helse Midt-Norge RHF tar saken til orientering. 2. Styrets innspill i møtet tas med i det videre arbeidet med Strategi Protokoll Det ble ikke fremmet alternative forslag. Styret i Helse Midt-Norge RHF gjorde slikt Vedtak 1. Styret i Helse Midt-Norge RHF tar saken til orientering. 2. Styrets innspill i møtet tas med i det videre arbeidet med Strategi Sak 73/16 Risikostyring og helhetlig risikovurdering Forslag til vedtak: 1. Styret for Helse Midt-Norge RHF tar statusrapportering på innføring av risikostyring i Helse Midt-Norge til orientering 2. Styret for Helse Midt-Norge RHF støtter administrerende direktørs vurderinger av overordnet risikobilde, og ber administrerende direktør holde styret oppdatert på risikoutvikling og risikoreduserende tiltak. Protokoll Styreleder Ola H. Strand fremmet forslag om tilleggspunkt: Styret ber om at internrevisjonen i Helse Midt-Norge gjennomfører en revisjon av organisasjonens kunnskap og modenhetsnivå knyttet til risikostyring og internkontroll i 2018 Det ble stemt over alle punkter samlet og disse ble enstemmig vedtatt Styret i Helse Midt-Norge RHF gjorde slikt Vedtak 1. Styret for Helse Midt-Norge RHF tar statusrapportering på innføring av risikostyring i

33 Side 4 av 6 Helse Midt-Norge til orientering 2. Styret for Helse Midt-Norge RHF støtter administrerende direktørs vurderinger av overordnet risikobilde, og ber administrerende direktør holde styret oppdatert på risikoutvikling og risikoreduserende tiltak. 3.Styret ber om at internrevisjonen i Helse Midt-Norge gjennomfører en revisjon av organisasjonens kunnskap og modenhetsnivå knyttet til risikostyring og internkontroll i 2018 Sak 74/16 Oppnevning av valgstyre for valg av ansatterepresentanter til styret i Helse Midt-Norge RHF Forslag til vedtak: Styret i Helse Midt-Norge RHF oppnevner følgende valgstyre for gjennomføring av valg av ansatterepresentanter til styret i Helse Midt-Norge RHF: Fra LO - Ulf Steen, St. Olavs Hospital HF Fra UNIO - Per Fossum, Helse Nord-Trøndelag Fra Akademikerne - Ketil Espenes, St. Olavs Hospital Fra administrasjonen for Helse Midt-Norge RHF Charlotte Winther Gunn Fredriksen Valgstyret konstituerer seg selv. Leder velges blant de arbeidstakeroppnevnte representantene. Helse Midt-Norge RHF forestår sekretariatsfunksjonen. Protokoll Det ble ikke fremmet alternative forslag. Styret i Helse Midt-Norge RHF gjorde slikt Vedtak Styret i Helse Midt-Norge RHF oppnevner følgende valgstyre for gjennomføring av valg av ansatterepresentanter til styret i Helse Midt-Norge RHF: Fra LO - Ulf Steen, St. Olavs Hospital HF Fra UNIO - Per Fossum, Helse Nord-Trøndelag Fra Akademikerne - Ketil Espenes, St. Olavs Hospital Fra administrasjonen for Helse Midt-Norge RHF Charlotte Winther Gunn Fredriksen Valgstyret konstituerer seg selv. Leder velges blant de arbeidstakeroppnevnte representantene. Helse Midt-Norge RHF forestår sekretariatsfunksjonen.

34 Side 5 av 6 Sak 75/16 Orienteringssaker Styret for Helse Midt-Norge RHF tar fremlagte orienteringssaker til orientering. I styremøte ble styret i Helse Midt-Norge RHF gitt følgende orienteringer: Nytt for foretaksgruppen SAMDATA Tilsynsrapport Arbeidstilsynet Statsbudsjett 2017 Innspill Statsbudsjett 2018 Møtekalender 2017 Årsplan 2017 Streik blant Akademikerne Planlagte styremøter og seminarer for styret i Helse Midt-Norge RHF i og 9. februar mars mai 2017 (starter på kvelden 2. mai)felles styreseminar alle styrer i Helse Midt-Norge 4. mai og 22. juni september oktober og 9. november desember 2017 Sak 76/16 Eventuelt Det var ingen saker under eventuelt

35 Side 6 av 6 Sak 77/16 Godkjenning og signering av protokoller Protokoll ble godkjent og signert i møtet. Stjørdal Ola H. Strand Paul Steinar Valle Liv Stette Tore Kristiansen Vigdis Harsvik Brit Tove Welde Randulf Søberg Ellen Wøhni Ivar Østrem

36 Saksframlegg Statusrapport pr. september Aktivitet - Økonomi og Kvalitet Saksnr Utvalsnamn Møtedato 2016/63 Styret for Helse Møre og Romsdal HF 26.oktober 2016 Saksbehandlar: Heidi Anita Nilsen Arkivreferanse: 2016/5324 Forslag til vedtak: 1. Styret for Helse Møre og Romsdal tek statusrapporten til orientering. 2. Styret er nøgd med at den positive utviklinga knytt til ventetid og fristbrot held fram, samt merkar seg ei positiv utvikling i sjukefråver og økonomisk resultat. Utvikling i netto månadsverk viser at det vil vere naudsynt å setje inn ytterlegare tiltak for å stoppe veksten i årsverk. Ålesund, 20. oktober 2016 Espen Remme Adm. direktør Vedlegg: Statusrapport september

37 Saksutgreiing: Viser til vedlagt statusrapport for september 2016.

38 Statusrapport September 2016

39 1. Innleiing Gjennomsnittleg ventetid for pasientar som starta si helsehjelp i spesialisthelsetenesta har framleis ei positiv utvikling, men er iferd med å flate ut. Ventetida var i september 63 dagar mot 81 dagar same månad i Gjennomsnittleg ventetid for dei framleis ventande var 50 dagar i september Det var 68 fristbrot i september, noko som er ein klar nedgang frå same periode i Talet på utskrivingsklare pasientar har vore ein utfordring for kapasiteten ved enkelte sengepostar i Sommarmånadene viste ein klar nedgang, medan talet for september viste 462 liggedøgn. Dette er ei auke i høve til august månad. Rekneskapsresultatet i september viser eit negativ avvik på -2,4 mill. kroner i forhold til nytt resultatkrav, og hittil i år er det eit negativt avvik mot resultatkrav på -52,6 mill. kroner. Etter ni månader er det om lag same DRG-aktivitet som i For psykisk helsevern viser aktiviteten i september ei betring i høve til budsjett. Samla sett er det likevel eit avvik i forhold til budsjett på -5 % målt i PH-aktivitet ved utgangen av september, medan ein innan TSB-aktivitet per september ligg 6% føre planlagt nivå. Sjukefråveret var i september på 7,3 % medan det hittil i år er på 7,8 %. Netto månadsverk viser ei auke i september i forhold til same månad i Samtidig viser tala at det er ein nedgang i bruk av overtid. 2. Ventetid Den positive utviklinga knytt til redusert ventetid som vi såg i første tertial held óg fram i andre tertial. Vi vurderer det som lite sannsynleg at den gjennomsnittlege ventetida for avvikla pasientar skal auke monaleg gjennom tredje tertial, men ser óg tendensar til at ventetidskurva no flatar ut og HMR vil truleg ikkje få like stor reduksjon i gjennomsnittleg ventetid i tredje tertial som i dei to føregåande. Den same trenden ser vi og i talet på ventande pasientar. Gjennom siste del av 2015 vart talet på ventande pasientar betydeleg redusert, medan vi ser no at talet på ventande stabiliserer seg rundt 9000 pasientar. Diagram: Tal på pasientar i HMR som ventar på oppstart av helsehjelp jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des

40 I tillegg til at systematisk arbeid knytt til pasientadministrative rutinar har ført til ein reduksjon i talet på ventande, ser vi og at talet på nyhenviste pasientar er jamt over lågare i 2016 enn dei tre føregåande åra. Det er for tidlig å sei noko om årsaken til dette, men det kan vere ein mogleg effekt av eit tettare samarbeid mellom spesialisthelsetenesta og primærhelsetenesta. Ein må følgje denne utviklinga over tid for å kunne konkludere med årsaken til endringane, men dersom dette er riktig, er det ei ønska og positiv utvikling. I Strategi 2030 er det fokus på å iverksetje tiltak for å dempe presset på spesialisthelstenesta, noko som gjer det interessant å følgje med denne utviklinga framover. Diagram: Tal på nyhenviste pasientar jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Gjennomsnittleg ventetid for pasientar som starta si helsehjelp i spesialisthelsetenesta var ved utgangen av 2. tertial dagar. Normalt ser vi ei auke i ventetid i august og september knytt til avvikling av sommarferie, men for 2016 er trenden nedadgåande allereie frå september (63 dagar) og med eit lågare skift enn tidlegare. Det er særskilt to faktorar som har ført til at HMR har ventetider innanfor kravet, og det er å setje pasientane direkte på time og gjere ein særleg innsats mot lengeventande pasientar. Diagram: Gjennomsnittleg ventetid for avvikla pasientar jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des

41 3. Fristbrot HMR har arbeidd med tiltak for reduksjon av talet på fristbrot gjennom heile 2016 og arbeidet vart særleg aktualisert gjennom førebuingane til endring i lov om pasient- og brukarrettar. Arbeidet har særleg vore retta inn mot pasientadministrative rutinar, og det er oppretta ansvarlege på klinikknivå som melder fristbrot inn i ein nasjonal «Fristbrot-portal». I siste kvartal av året ser vi ein reduksjon i talet på fristbrot med 60% mot tidlegare nivå, og prognosar viser at talet er ytterlegare på veg ned. Diagram: Tal fristbrot for avvikla pasientar jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Det var registrert 68 fristbrot i forhold til pasientane som fekk helsehjelp i september. Dette er nær ei halvering i talet på fristbrot samanlikna med året før. For pasientar som framleis ventar registrerte NPR 22 fristbrot i september. Dette er ein reduksjon på 59 pasientar samanlikna med same tidsrom i Særs mange av dei registrerte fristbrota skuldast feil i dei pasientadministrative rutinane, og er ikkje reelle fristbrot. Arbeidet med implementering av dei standardiserte rutinane held fram og ein ser at det er gode mogelegheiter for å redusere talet både på feilregistreringar og reelle fristbrot. Vidare vil reduksjon i talet på ventande i tillegg til redusert ventetid generelt skape rom for å redusere talet på reelle fristbrot ned mot målkravet på null fristbrot. 4. Samhandling og utskrivingsklare pasientar Sommarmånadane juli og august viste ei positiv utvikling i talet på utskrivingsklare pasientar i Helse Møre og Romsdal. Septembertala viser ein auke i tal på pasientar som ventar på tilbod. Denne auken ser ein ved sjukehusa i Molde og Kristiansund. Det er hovudsak vertskommunane Ålesund, Molde og Kristiansund som har utskrivingsklare pasientar liggande ved sjukehusa. Grafen under viser tal på døgn relatert til utskrivingsklare pasientar i perioden 2011 til september 2016.

42 Diagram: Liggedøgn knytt til utskrivingsklare pasientar 5. Aktivitet Grafen under viser rekneskapsførte DRG-poeng den enkelte månad for perioden samt budsjett for DRG-aktiviteten inkluderer all aktivitet knytt til eigne pasientar (døgnpasientar, dagpasientar, poliklinikk, legemidlar og pasientar behandla utanfor HMN). Diagram: Rekneskapsførte DRG-poeng Ved utgangen av september ligg DRG-aktiviteten 624 DRG-poeng etter plan for egne pasientar. Samanlikna med aktiviteten i 2015 viser det samla talet etter ni månader i 2016 ein nedgang på 59 DRG-poeng (0,1%). Prognose for 2016 tilseier at helseføretaket vil ende noko bak budsjettmål for aktivitet.

43 Tabell: Aktivitet psykisk helsevern per Aktivitet psykisk helsevern 2016 Vekt Hittil i år utført Hittil i år planlagt Avvik Avvik i % Psykisk helsevern voksne: Sum polikliniske v-konsultasjoner eksl ambulant, ferdig vektet % Sum polikliniske av-konsultasjoner (ambulant), ferdig vektet % Utskrivninger sykehus 17, % Oppholdsdøgn sykehus 2, % Utskrivninger DPS 10, % Oppholdsdøgn DPS 1, % Psykisk helsevern barn og unge: Sum polikliniske v-konsultasjoner eksl ambulant, ferdig vektet % Sum polikliniske av-konsultasjoner (ambulant), ferdig vektet % Utskrivninger 18, % Oppholdsdøgn 3, % Samlemål: PH-aktivitet % Aktivitet psykisk helsevern vaksne ligg per september over plan når det gjelder polikliniske v- konsultasjonar, medan klinikken ligg langt under plan på av-konsultasjonar. Aktiviteten i september isolert sett viser ein betring mot budsjett. Utskrivingar og opphaldsdøgn ligg lågare enn plan hittil i år, og viser same utvikling som tidlegare i år. Polikliniske v-konsultasjonar for barn ligg over plan, medan vekta av-konsultasjonar ligg under plan. Avviket på av-konsultasjonar er såpass høgt at det kan vere grunnlag for å stille spørsmål om ein har gjort riktige føresetnader i budsjettet innanfor området. Utskrivingar ligg under budsjett, medan opphaldsdøgn ligg godt over budsjettert nivå. Samla sett er det eit avvik knytt til ph-aktiviteten på -5 % ved utgangen av september. Dette er ei lita forbetring sidan rapporteringa i august. Tabell: Aktivitet TSB per Hittil i år utført Hittil i år planlagt Avvik i % Aktivitet TSB 2016 Avvik Polikliniske v-konsultasjoner % Utskrivninger % Oppholdsdøgn % Samlemål: PH-aktivitet % TSB aktiviteten ligg per september 6 % føre planlagt nivå i høve samla TSB-aktivitet. Aktiviteten har vore litt lågare i september når det gjelder polikliniske v-konsultasjonar, medan ein ligg godt over plan hittil i år. Aktiviteten ligg også føre plan både når det gjeld utskrivingar og opphaldsdøgn ved utgangen av september.

44 6. Rekneskap Rekneskapsresultatet i september viser eit positivt avvik mot budsjett på 0,7 mill. kroner. Dette er 2,4 mill. kroner lågare enn nytt resultatkrav vedtatt i styresak ST 50/16 RHF. Hittil i år er det eit avvik mot budsjett på -24,8 mill. kroner noko som svarer til eit negativt avvik på -52,6 mill. kroner målt i høve til nytt resultatkrav. Kurva under viser avvik målt mot resultatkrav for den einskilde månad og akkumulert. Den blå kurva er avvik knytt til lønn korrigert for pensjonskostnader. Diagram: Avvik resultatkrav, avvik lønn eks pensjon og akkumulert avvik mot resultatkrav Tabellen under viser avvik per hovudpost: Tabell: Resultatavvik per og hittil i år Denne periode Resultat 2016 Hittil i år (Tall i tusen) Resultat Budsjett Avvik Resultat Budsjett Avvik 3 Inntekter Varekostnader Lønnskostnader ,7,9 Andre driftskostnader Finansposter Sum Nytt resultatkrav Avvik fra nytt resultatkrav Inntektene viser eit positivt avvik på 1,1 mill. kroner i september korrigert for redusert basisløyving som følgje av endringar i revidert nasjonalbudsjett. Meirinntektene skuldast i hovudsak inntekter knytt til prosjekt. Dei pasientrelaterte inntektene viser eit negativt avvik på 1,1 mill. kroner i september. Varekostnader viser eit negativt avvik i september. Dette skuldast mellom anna avvik knytt til medisinske forbruksvarer, implantat og infusjon- og skyllevesker. Det er også eit avvik på 1,5 mill. kroner knytt til innleie av helepersonell. Det er hovudsakeleg spesialsjukepleiarar og jordmødre som er leid inn frå byrå i Andre driftskostnader og finanskostnader viser ein innsparing i september. Dette er mellom anna knytt til avgrensa innkjøpsstopp.

45 Lønnskostnadene viser i september eit mindreforbruk på 19,1 mill. kroner. Korrigert for lågare pensjonskostnadar med 22,1 mill. kroner blir det eit negativt avvik på 3 mill. kroner. Avviket i september skuldast bruk av overtid og ekstrahjelp. Sjølv om utbetalt overtid ligg over budsjett er utbetalt overtid i september 3 mill. kroner lågare enn i august og 1,4 mill. kroner lågare enn same månad i Nivået på samla løn er framleis for høgt. Tiltak knytt til overtidsbruk, vikarar og nye tilsettingar er naudsynt. Prognose for 2016 er vurdert til eit resultat på 2,9 mill. kroner. Dette er -66 mill. kroner lågare enn nytt resultatkrav på 69 mill. kroner vedteke i ST 50/16 RHF. Prognosa er uendra i høve til førre rapportering. I samband med budsjett 2016 var det synleggjort tiltak for 100 mill. kroner. Tabellen under viser realisering av desse tiltaka pr. månad. I september månad er det ein tiltaksrealisering på 68%, medan den hittil i år er på 73%. Det vil være naudsynt med langt fleire tiltak enn det som er lagt inn i budsjettet for å nå budsjettbalanse. Tabellen under viser realisering av tiltak per månad. Tabell: Tiltaksoversikt per Tiltaksrealisering 2016 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Hittil i år Plan Faktisk Plan Faktisk Plan Faktisk Plan Faktisk Plan Faktisk Plan Faktisk Plan Faktisk Plan Faktisk Plan Faktisk Plan Faktisk HT1 Økt pasientbehandling HT 2 Reduserte varekostnader HT3 Reduserte lønnskostnade HT 4 Andre drifitskostnader Sum Tiltaksoppnåelse i % 78 % 69 % 87 % 76 % 82 % 71 % 63 % 68 % 68 % 73 % 7. Sjukefråver Sjukefråveret for september i Helse Møre og Romsdal var på 7,3 prosent. Dette er 0,3 prosentpoeng lågare enn i september Tal for samla sjukefråvere for 2015 var 7,8 prosent. Vårt mål for 2016 er 7,5 prosent. Status per september er 7,8 prosent. Som normalt er det lågare sjukefraver i sommarhalvåret. I februar 2016 var sjukefråveret på 9073 dagsverk (9,3 prosent), i juli 2016 var fråveret redusert til 4754 dagsverk (7,0 prosent). Tabell: Sjukefråver per september Utvikling netto månadsverk Grafen under viser utviklinga i netto månadsverk frå januar 2013 tom september HMN bruker brutto månadsverk i si rapportering, men vi har valt å bruke netto månadsverk internt da dette seier

46 meir om kor mange ressursar som er på jobb. Brutto månadsverk vil innehalde både dei som har fråvær med løn og vikarane som blir innleidde for desse. Med høgt sjukefråvær vil til dømes talet på brutto månadsverk auke. (Netto månadsverk er det same som brutto månadsverk korrigert for fråværsdagar.) For å få tala samanliknbar over år er tala for 2013 og 2014 korrigert for overføring av rustilbodet til helseføretaka i 2013 og prehospitale tenester i I løpet av hausten 2015 var det ein auke i forbruket av netto månadsverk. Nivået på bruk av månadsverk har blitt vidareført inn i I august var det ein reduksjon med 11 månadsverk, medan i september er det ein vekst frå 2015 på 80 netto månadsverk. Ser vi på gjennomsnittlig bruk av netto månadsverk dei ni første månadene i år målt mot same periode i 2015 er det ei auke på 70 månadsverk gjennomsnittleg per månad. Diagram: Netto månadsverk Dersom ein samanliknar forbruk av netto årsverk i september 2015 mot september 2016 ser vi at 59% (47 årsverk) av auka er knytt mot psykisk helsevern og rus. Delar av denne endringa kan forklarast med auka tilbod både regionalt og lokalt innanfor området. Det er vidare ei auke på 22 månadsverk knytt til vidareutdanning av spesialsjukepleiarar. Stønad til vidareutdanning var tidlegare gitt som stipend, medan det no blir gitt som løn og blir rekna om til månadsverk. Utover dette ser vi små endringar og variasjonar i ulike klinikkar. Vi har også gått inn å sett på samansetninga av forbruket av årsverk mellom fastlønn, vikarar, overtid, ekstrahjelp og engasjement. Tabellen under viser utvikling frå 2015 til 2016 for september månad og for dei ni første månadane i år.

47 Tabell: Netto månadsverk i september og gjennomsnittleg per månad hittil i år Netto månadsverk September månad Hittil i år -gjennomsnitt Endring Endring Lønn fast tilsette Lønn til vikarar Overtid Ekstrahjelp Engasjement Sum Som ein kan sjå av tala over er veksten i september hovudsakeleg knytt til faste tilsette, medan det er ein nedgang i bruk av vikarar og overtid. Veksten ein ser i engasjement er mellom anna knytt til vidareutdanning av spesialsjukepleiarar jf tekst over. Hittil i år ser vi at den gjennomsnittlege veksten er 70 månadsverk i snitt per månad. Dette relaterer seg først og fremst til faste tilsette, men også vikarar og engasjement. Engasjement er gjerne knytt til prosjekt og har ofte ein spesiell finansiering. Også for året ser vi ein nedgang i bruk av overtid. Sjølv om det kan vere gode forklaringar på kvifor talet på månadsver aukar tilseier dei økonomiske rammene at forbruket av månadsverk må reduserast. Det vil vere avgjerande framover å ha kontroll med den totale bemanningsutviklinga. Ei samla leiargruppe er einige i at bemanningsutviklinga ikkje kan fortsette. Kontinuerleg forbetringsarbeid må sikre at dette skjer gjennom å jobbe smartare og ikkje gjennom å «springe fortare» på einingar der ein allereie er hardt pressa.

48 Saksframlegg Status budsjett 2017 Saksnr Utvalsnamn Møtedato 2016/64 Styret for Helse Møre og Romsdal HF 26.oktober 2016 Saksbehandlar: Heidi Anita Nilsen Arkivreferanse: 2016/4247 Forslag til vedtak: Styret i Helse Møre og Romsdal tar sak om status budsjett 2017 til orientering. Ålesund, 21. oktober 2016 Espen Remme Adm. direktør 1

49 Saksutgreiing: Formål med saka Adm. direktør ønskjer å gje i styret ein statusinformasjon i høve til arbeid med budsjett Premissane for dei overordna rammeføresetnadene var lagt i langtidsbudsjettet , vi viser her til Sak Langtidsbudsjett (2032). Førebelse inntektsrammer var innarbeidd i langtidsbudsjettet og vil no bli oppdatert etter endringane som har kome gjennom statsbudsjettet for Endeleg inntektsfordeling ned på det enkelte HF føreligg framleis ikkje, men vi ønskjer likevel å orientere styret om dei mest vesentlege områdane i statsbudsjettet. Saka inneheld også ein kort status på det interne budsjettarbeidet for 2017 og ulike prosessar som understøtter dette arbeidet. Statsbudsjett 2017 Regjeringa la fram sitt forslag til Statsbudsjett for oktober Hovudprofilen for Statsbudsjett 2017 er kortare ventetid, færre fristbrot og økt kvalitet i sjukehusa. Dette vil regjeringa oppfylle gjennom fokusering på følgjande hovudområdar: - Redusere unødvendig venting og variasjon i kapasitetsutnyttinga - Prioritere psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert rusbehandling - Betre kvalitet og pasientsikkerheit - Samordning på tvers av regionane - Økonomistyring og betre ressursutnytting Spesialisthelsetenesta styrkast i statsbudsjettet for 2017 med 1888 MNOK samanlikna med saldert budsjett Dette saman med forhold og endringar omtala i teksten under gir ei auke i bevilling på 2,1% for føretaka til å behandle fleire pasientar og få korta ned ventetida. Auka i bevillinga omhandlar behandling innanfor det somatiske fagområdet, psykisk helsevern, rus og rehabilitering, både i den offentlege hestetenesta og for dei private aktørane. Den generelle aktivitetsveksten blant spesialisthelsetenesta ved offentlege og private tenestetilbydarar er berekna til å utløyse meirkostnadar på om lag 1,5% i 2017 basert på den demografiske utviklinga av bruk av spesialisthelsetenester. I tillegg kjem pris- og lønnsjusteringar av bevillingane som er budsjettert til 2,6%. Den gylne regel innan spesialisthelsetenesta skal vidareførast som dei føregåande åra. Det vil sei at vekst innan psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert rusbehandling kvar for seg skal vere større enn den somatiske pasientbehandlinga. Tal lagt fram i Samdata visar at Helse Midt-Norge som einaste region innfridde mål om høgare vekst innan PH og TSB enn for somatikk i Vidare har regjeringa kome med eit forslag om å fordele 5,3 MNOK til utvikling av pakkeforløp innan psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling for rusavhengige. Helsedirektoratet har fått i oppdrag å utvikle 22 pakkeforløp som skal vere implementert innan Det føreslås også å overføre 86,5 MNOK frå dei regionale helseføretaka til kommunane til oppbygging av augeblikkelig hjelp døgntilbod for psykisk helsevern og rusproblematikk jamfør kommunanes plikt omtala i «Meld. St. 26 ( ) Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet». For Helse Midt-Norge vil dette utgjer omlag 12,4 MNOK.

50 Fritt behandlingsvalreforma vart innført i 2015 med mål om å få ned ventetida, auke valfriheita og for å fremme effektivisering ved sjukehusa. Reforma har inntil no omfamna døgnbehandling innan rus og psykisk helsevern samt nokre somatiske tilbod. For 2017 utvidast denne ordninga til å inkludere fleire somatiske tenester. Utgifter knytt til ordninga er i 2017 anslått til å bli rundt 200 MNOK, men det er knytt stor usikkerheit rundt denne berekninga. Det vil i 2017 kome endringar for kostnadar knytt til mva. Helseføretaka produserer tenester med egne tilsette utan at det utløysar mva, mens tilsvarande tenester frå private aktørar blir belasta mva. Det er i statsbudsjettet for 2017 føreslått lagt inn nøytral mva for helseføretaka frå 1.januar 2017 som eit forsøk på å utlikne forskjellen mellom utgifter for eigenproduksjon av tenester framfor kjøp av tenester frå private verksemder. Ordninga tyda at helseføretaka får tilbakebetalt utgifter til mva på tenester og varer som inngår i drifta. Tiltaket er meint å stimulere helseføretaka til å prioritere riktige tenester, og føre til effektivisering. Andre spesialisthelsetenester som helseføretaka kjøper frå private vil bli kompensert med ein sjablongtakst på 5% av vederlaget. Regjeringa har saman med statsbudsjettet for 2017 lagt fram ny opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering. Planen inneheld 200 MNOK i stimuleringsmidlar for 2017, og innhaldet skal føre til auka mestring, betre helse og ein tryggare kvardag for pasientane. Det er også eit ønske at planen skal bidra til eit tettare samarbeid mellom kommunane og spesialisthelsetenesta. I statsbudsjettet for 2017 er det også lagt inn styrking til raskare tilbake, nye arbeidsformer for oppfølging av kronikarar, og styring av riktig behandlingsforløp for barn med hjerneskade. Verknad på inntektsrammene for Helse Midt-Norge RHF Bevilling Helse Midt-Norge Bevilgning HMN (tusen k roner) Forslag Statsbudsjett Prop 1 S ( ) Realendring Realendring k orrigert for mva/pensjon Basisramme ,1 % ,1 % Kvalitetsbasert finansiering (KBF) ,4 % ,4 % Øremerkede midler ,0 % ,0 % Aktivitetsbasert inntekt ,4 % ,4 % Samlet bevilgning ,9 % ,2 % Tabellen over viser forslag til bevilling for Helse Midt-Norge for For 2017 er det ein reduksjon i samla bevilling på 1417 MNOK for Helse Midt-Norge RHF. Ser man på bevillinga korrigert for nøytral mva og pensjon er det ei positiv endring på 241 MNOK.

51 Basisramme Basisramma er redusert med 1494 MNOK som følge av trekk for ordning med nøytral mva på - 972,5 MNOK, overflytting av finansiering av legemidlar til ISF på -86,2 MNOK, midlar for augeblikkelig hjelp PH og TSB på -12,4 MNOK, diverse postar -36,8 MNOK og pensjonsutgifter 710,3 MNOK lågare enn for budsjett Basisramma blir styrka av aktivitetsvekst på 189,3 MNOK, ansvar for nye legemidlar 104,8 MNOK og omlegging av aktivitetsbasert refusjon PH og TSB på 30 MNOK. Korrigert for pensjon og mva gir det ei styrking i basisramma på 165 MNOK. Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreforma vidareførast for Dette gjer seg synleg gjennom eit 0,5% kutt i verksemdas driftsutgifter, og utgjer 712 MNOK for dei regionale helseføretaka samla sett. Investeringsbehovet i bygg, utstyr og IKT er fortsatt stort, noko regjeringa erkjenne ved å tilføre spesialisthelsetenesta 535 MNOK i basisbevillinga for å gje rom til blant anna nødvendige investeringar og anskaffingar. For Helse Midt-Norge betyr det eit trekk på 72,1 MNOK i basisramma som følgje av reforma og 76,7 MNOK i tilbakeførte midlar. I tillegg vil det vere eit trekk i dei aktivitetsbaserte inntektene gjennom lågare prisregulering (0,5 prosentpoeng) av einingsprisene. Det er for 2017 berekna ein reell utgiftsvekst for dei regionale helseføretaka på 800 MNOK knytt til legemidlar samanlikna med saldert budsjett Det er lagt inn eit forslag om at helseføretaka får overført finansieringsansvaret frå folketrygda for enkelte legemidlar, svarande til forventa utgifter i Dette gjeld mellom anna kreftlegemidlar innan antineoplastiske midlar og andre immunsuppressivar og PAH- legemidlar. (pulmonal arteriell hypertensjon). Igangsetting, evaluering og avslutning gjerast i dag av ein lege i spesialisthelsetenesta. For Helse Midt-Norge utgjer dette 104,8 MNOK. Det er også lagt inn føreslag om at nokre legemidlar inkluderast i ISF. Dette er legemidlar verdt 600 MNOK, kor Helse Midt-Norge sin del utgjer som tidlegare nemnt 86,2 MNOK. Kvalitetsbasert Finansiering Kvalitets-poeng Kvalitetspoeng Beløp pr HF Beløp pr HF 2016 i 1000 HF 2017 HF 2016 Endring poeng 2017 i 1000 kr kr Endring beløp Helse Møre og Romsdal HF (1 100) (7 120) Helse Nord-Trøndelag HF (419) (4 040) St. Olavs Hospital HF (6 240) Sum HMN (17 400) Kvalitetsbasert inntekt (KBF) blei etablert i 2014 for å fremme fokus på kvalitet i spesialisthelsetenesta. Ordninga er basert på at ein del av helseføretaka si inntekt er berekna etter måloppnåing på eit gitt sett av kvalitetsindikatorar henta frå det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet. For 2017 blir også kvalitetsindikatorar knytt til TSB og PH tatt inn i ordninga. Denne finansieringsmodellen gir Helse Midt-Norge om lag 6,3 MNOK høgare inntekter samanlikna med Magnusson modellen. Helse Midt-Norge tapar i år forbetringspoeng samanlikna med året før, men har fortsatt det mest positive resultatet av dei regionale helseføretaka samanlikna med den vanlege inntektsmodellen. Fordeling av poeng er avhengig av dei andre regionane sine prestasjonar og det er dermed ein reduksjon i talet poeng i 2017 som følgje av at dei andre regionane har hatt betre utvikling i måloppnåing enn HMN RHF. Reduksjonen i poenga utgjer 17,4 MNOK for Helse Midt-Norge før ein korrigerer for prisvekst. Øyremerka midlar

52 Det er foreslått eit eingongsvedlikehaldstilskot på 100 MNOK retta mot regionar med sysselsettingsutfordringar. 15 MNOK er tildelt Helse Midt-Norge, kor Møre og Romsdal er føretaket det er meint å treffe. Dette er ein reduksjon i vedlikehaldstilskot på 35 MNOK samanlikna med Møre og Romsdal er fylket i landet med høgast auke i tal på arbeidsledige samanlikna med same tid i fjor. 1 Det ligg ei forventning om at den økonomiske veksten i marknaden skal ta seg opp igjen i løpet av 2017, men det er usikkert om det vil slå ut i alle delar av landet. Dette førar til usikkerheit rundt talet på arbeidsledige neste år. Vedlikehaldstiltaka skal kome i tillegg til allereie planlagd vedlikehaldstiltak, og det skal rapporterast på sysselsettingseffekten. Aktivitetsbasert inntekt Ny DRG einingspris er satt til kr for Det er i berekninga lagt til grunn at einingsprisen for 2016 er satt 0,3% for lav, og deretter er den prisjustert med 2,6%. Ein ender da opp med ein pris som er 0,5% underregulert for Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreforma er tatt høgde for ved at einingsprisen er redusert med 0,5%. Einingspris for DRG innan psykisk helsevern og rus er ikkje enda berekna. Den generelle veksten i pasientbehandlinga er som nemnt lagt inn med 2,1%, og det er lagt til rette for ei auke i pasientbehandling som omfattast av aktivitetsbasert inntekt på 1,5% for Frå 1.januar 2017 er også poliklinisk aktivitet ved psykisk helsevern og rus underlagt ISF systemet. Formålet med utvidinga er å etablere eit aktivitetsbaseret finansieringssystem som på ein betre måte understøtter tenesta. I dag skjer finansieringa basert på takstar kor om lag 60% av takstrefusjonane skjer som kompensasjon for timeverk, og er difor ikkje knytt direkte til pasientbehandlinga. Forslaget skal vere budsjettnøytralt gjennom ei tilføying av midlar gjennom ISF i staden for gjennom takst. For somatiske fagområdar har ISF ein sats på 50%, men basert på kostnadsdata er satsen tenkt lågare for PH og TSB. Utgifter knytt til laboratorie- og radiologi har dei siste åra hatt ei sterk vekst. For å stimulere til økt effektivisering er det difor lagt inn noko underregulerte refusjonstaksta i forhold til pris- og kostnadsveksten. Samla sett for dei regionale helseføretaka utgjer dette 36 MNOK, som visast gjennom ein reduksjon i bevillinga. Det er budsjettert med ein vekst på 8,5% innanfor offentlig poliklinisk aktivitet som omfattar laboratoria og radiologi. Verknad på inntektsrammene for Helse Møre og Romsdal Inntektsfordelinga mellom føretaka er ikkje klar, men inntekta vil i hovudsak bli basert på Langtidsplan og Budsjett for Justeringar vil bli gjort etter framlegg av statsbudsjettet for 2017 og etter oppdatert oversikt over pasientflyt og kostnadar forbundet med forbruk av private tenester. Om det føreligg meir informasjon til styremøtet blir det gjort ei munnleg orientering rund dette. Det er stor usikkerheit knytt til trekk i ramma som følgje av nøytral mva. Foreløpig er berekninga gjort basert på Magnussenmodellen, med justeringar for å ta høgde for skeivheit i fordeling gjennom særfinansieringa. Berekninga av mva er ikkje endeleg, og det kan dermed kome endringar i løpet av året. Sidan det er lagt opp til at trekk i basisramme blir gjort etter andel basisramme og ikkje etter reelle utgifter til MVA, vil ikkje ordninga vere budsjettnøytral for det enkelte HF. På noverande tidspunkt har vi ikkje oversikt over korleis dette vil slå ut for HMR. Basisramma er også justert for lågare kostnader knytt til pensjon. Trekket utgjer -248 MNOK og 1 +statistikk/nyheter/nedgang+i+ledigheten

53 er fordelt etter Magnussenmodellen. For Helse Møre og Romsdal samsvarar dette med endringane i aktuarberekninga frå KLP. HMR vil som følgje av at HMN RHF har fått trekk i inntekt frå kvalitetsbasert finansiering og at HMR har ein nedgang i kvalitetspoeng, få ei redusert inntekt knytt til dette. Det vil utgjer om lag 8 MNOK, noko som er ein reduksjon på 22% i forhold til KBF for Det er i Langtidsbudsjett for HMR budsjettert med prisjustert inntekt for KBF som i Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreforma vil gi Helse Møre og Romsdal eit trekk i basisramma samtidig som at føretaket får tilført midlar for at reforma ikkje skal ha effekt på investerings- og vedlikehaldsmoglegheiter. Når det gjeld særfinansiering har HMN RHF justert denne på nokre punkt, vi nemner nokon av justeringane under. Fusjonsstøtta som i 2016 var på 55,3 MNOK vil etter plan i 2017 bli trappa ned med 50%, 6 MNOK er lagt inn i regionalt prosjekt Medikamentfritt tilbod til HMR tildelt frå HOD og omfordelingseffekt (50%) av innføring av TSB i finansieringsmodellen er flytta ut frå særfinansieringa og inn i basisramma. Vi ser også at underregulering av DRG prisen og takstane til laboratorie- og radiologi vil ha ein negativ verknad i høve til forventa pris- og lønsvekst. Budsjettarbeidet i Helse Møre og Romsdal Budsjettarbeidet for helseføretaket byggjer på dei føresetnadene som var lagt gjennom langtidsbudsjettet for I arbeidet med budsjett 2017 er det føresett at ein skal oppnå same krav til resultat som er sett i langtidsbudsjettet og same investeringsnivå. Dette betyr at vi har teke utgangspunkt i eit positivt resultat på 14 mill. kroner. Da langtidsbudsjettet var lagt fram var dette basert på ei prognose mot resultatkrav på -40 MNOK, medan prognosa no ligg på 66 MNOK. Driftsbilete har dermed svekka seg med 26 MNOK etter at langtidsbudsjettet var lagt fram. Det var vidare lagt inn ei effektivisering på 100 MNOK i LTB. Effektiviseringa blir høgare dersom ein skal oppretthalde same nivå på resultat, gitt same inntektsrammer som i LTB. Fordeling av inntektsrammer Førebelse inntektsrammer er fordelt til den enkelte klinikk. Fordelinga tok utgangspunkt i nokre prinsipp som leiargruppa utarbeidde i fellesskap.. Fellesavdelingar tek dei største reduksjonane i høve til budsjett 2016 I 2016 ligg det ei stor innsparing på fellesavdelingar og stab. Dette skuldast mellom anna auka innsparingskrav til stab, avgrensa innkjøpstopp, positiv utvikling i kostnader til legemidlar, lågare rentekostnader en budsjettert og nokre reserveposter som var lagt til fellesavdeling. Ein konsekvens av denne avgjerda vil vere at reservepostar og budsjettet til ekstraordinært vedlikehald og mindre utstyr blir halvert. Kirurgiske klinikkar har behov for omstillingsstøtte for å klare utfordringa knytt til økonomisk avvik i høve til budsjett. Det er i 2016 relativt store budsjettavvik i dei kirurgiske klinikkane. Avvik mellom gjeldande budsjettramme og drift er såpass stort at leiargruppa ser det som naudsynt å tilføre budsjettmidlar til området for at dei skal klare omstillingskravet. Psykisk helsevern skal ikkje ta like stor del av budsjettendring som somatikk, men må samtidig ta høgde for ny finansieringsmodell knytt til TSB.

54 Dette betyr at rammene frå 2016 til psykisk helsevern blir vidareført. Samtidig må klinikken ta høgde for dei endringane som er varsla for finansieringsmodell for TSB. Innanfor TSB er det meldt ei endring i finmodellen kor området skal gå over frå særfinansiering til fordeling etter Magnussenmodellen. Tidlegare berekningar viser at dette medfører ei endring i overkant av -14 MNOK i reduksjon over to år (-7 MNOK per år) verknad er i LTB redusert til 3 mill. kroner da området blir styrket i botn. Endringar i pasientstrømmer kan også påverke dette bilete. Dette vil bli oppdatert i justert inntektsfordeling. Det settast av midlar i eit utviklingsfond Utviklingsfondet skal nyttast til å styrke naudsynte fagmiljø når ein ser at ein har økonomisk handlingsrom til dette Naudsynt økonomisk omstilling oppfattast som krevjande for den einskilde klinikk. Adm. direktør har lagt vekt på at det er viktig å gjere omstilling både på kort og lang sikt. Skal helseføretaket kunne møte dei demografiske utfordringane, krav til behandlingskvalitet og kostnadsutvikling innan teknologi og legemidlar trengs det ei ny strategisk tilnærming. Eit godt og truverdig konsept for dette er «Triple aim», utvikla ved Institute for Healthcare Improvement: 1) Betring av helsetilstanden i pasientpopulasjonen 2) betre pasienterfaring (kvalitet/pasienttryggleik) 3) redusert kostnad per pasient. Det er viktig å fokusere på forbetringsarbeid som fører til markante og vedvarande forbetringar i helsetenesta. Dette vil både auke kvaliteten samtidig som ein fokuserer på kostnadseffektivitet. Arbeidet med kontinuerleg forbetring held fram og vil framleis vere hovudgrunnlaget for omstilling. For å understøtte naudsynt omstilling er det i løpet av 2016 jobba innanfor ulike områdar. Vi nemner kort nokre av områdane i avsnitta under. Ferieplanlegging og planlagt fråvær Helseføretaket har i alle år hatt eigne planar for ferieavviklinga. Dette inneber koordinert stenging og planlagt lavaktivitet ved kliniske avdelingar og seksjonar både på det einskilde sjukehus, og på tvers av sjukehusa. Også rehabiliteringsinstitusjonane og DPS er omfatta av ordninga. For 2017 legg ein opp til stenging og lavaktivitet i samband med påska, ferieavviklinga (veke 25 32) og jul/nyttår. Hensikta er best mogleg samordning av ferieavviklinga, slik at ein oppnår stabil drift resten av året og reduserer behovet for ferievikarar og overtid/ekstrahjelp. Det er i tillegg forventa at den enkelte klinikk har oversikt over overlegepermisjonar for 2017, lengre fråvær og ei best mogleg plan for kurs- og reiseverksemd i Dette er viktig for å kunne planlegge aktiviteten for 2017 og tilpasse denne effektivt for alle som skal bidra inn i eit pasientforløp. OU prosessen Leiargruppa har vedteke kva hovudprinsipp som skal ligge til grunn for organisering av helseføretaket framover. Leiargruppa har mellom anna beslutta namn på klinikkar og stabsavdelingar, nedre grense for tal årsverk i seksjonane, forslag til organisasjonsendringar på nivå 3 og 4 og korleis ein skal arbeide vidare med stadleg leiing, Leiargruppa går inn for å ha ei anbefalt nedre grense på 15 årsverk i seksjonane, og det gjeld både for stab og klinikkar. Dette inneber at talet på seksjonar vil bli redusert i høve til dagens organisering. Større seksjonar er i tråd med ønsket om auka leiarkraft og tydelig fokus på leiing. Det er forventa at større seksjonar vil gje: Auka fleksibilitet i bruk av ressursar, og meir robuste einingar

55 Legge til rette for samhandling og samarbeid mellom spesialiserte fag Gjev større rom for kompetanseutvikling Helseføretaket si organisering blir mindre fragmentert og meir oversiktlig, noko som legg til rette for eit meir einskapleg og gjennomgåande leiingsbodskap i organisasjonen. Leiarane er ansvarlege for dagleg drift og utvikling av verksemda. Gjennom organisasjonsutviklinga har ein presentert krav og forventningar til «den nye leiaren». Leiarrolla i føretaket endrar seg med organisasjonsutviklinga og nye strukturar. Den nye leiarrolla vil føre til endra fullmaktsstruktur, meir omfattande personalansvar, større budsjettansvar, større fagansvar og endra oppgåveområde/driftsansvar. Helseføretaket er heilt avhengig av gode leiarar for sikre ei god og berekraftig drift. Leiarkrava i framtidas Helse Møre og Romsdal er: Ansvarleg: Lojalitet, myndigheit og konsekvensar. Vere rollemodell Heilskapstenkande: Vere samarbeidsorientert, bygge felles kultur og identitet Endringsvilleg: Kontinuerleg forbetring og kompetanseheving Handlekraftig: Gjennomføringsdyktig, mål- og resultatretta Kommuniserande: Synleg, tydeleg, evne til involvering Inspirerande: Skape engasjement for ein positiv prestasjonskultur Styringssystemet herunder styringsdata og analyse For å sikre at pasientane skal få eit spesialisthelsetenestetilbod i samsvarar med Helse Møre og Romsdal HF (HMR) sitt samfunnsoppdrag, vil føretaket innrette sitt styringssystem i tråd med dei føreslåtte endringane i internkontrollforskrift i helse og omsorgstenesta, og i den internasjonale kvalitetsstandarden NS-EN ISO Dette inneberer å innføre system for total kvalitetsleiing i HMR. Vi viser til styresak 2016/46 HMR «Styringssystem for Helse Møre og Romsdal HF» Styringsdata vil vere ein del av det heilskapelege styringssystemet. Det blei i styremøte 28. september orientert om arbeidet med styringsdata og kostnads-og effektivitetsanlysar i HMR. Adm. direktør ser på dette arbeidet som ei viktig satsing. Som nemnt over gjennomførast det grunnleggjande prosesser for å auke leiarkrafta og skape eit tydelig fokus på leiing. Det er i den samanheng viktig å sikre betre leiarstøtte gjennom gode styringsindikatorar. Det er stor tilgang til data i organisasjonen, men det er vanskeleg å systematisere denne i ein travel kvardag som leiar. Det er difor viktig å utvikle gode styringsindikatorar som kan skaffast elektronisk og som er tilpassa den enkelte leiar. Det er eit sterkt fokus for å oppnå økonomisk balanse. Det vil framover være viktig i langt større grad å identifisere og følgje opp drivarane bak dei økonomiske resultata. For å få eit heilskapleg styringssystem skal dette omfatte styringsindikatorar innanfor både kvalitet, aktivitet, personell og økonomi. Det er viktig at både leiarane og tilsette opplever arbeidsoppgåvene som meiningsfulle og viktige. Som leiar ønskjer ein å bidra til høg kvalitet på tenestene, gode resultat og tilfredse pasientar og medarbeidarar. Dette er godt forankra i dei overordna styringsmåla. Til tross for dette kan det være vanskelig å nå desse målsettingane. Det vil derfor være nyttig å omsette desse i måltall ved hjelp av ulike styringsindikatorar. For at styringsparameterane og måltala skal vere meiningsfulle og viktige for den enkelte, er det avgjerande at styringsindikatorane er tilpassa oppgåvene og utfordringane ved den enkelte seksjon/avdeling/klinikk. Det er viktig at indikatorane er gyldige, påliteleg og anvendbare da desse skal være et reiskap for å understøtte viktige beslutningar. Ein ser ofte at strategi og budsjett lever kvart sitt liv i mange organisasjonar. Konsekvensen av dårlig samordning på dette feltet kan føre til at styringsverktøya konkurrerer mot kvarandre

56 framfor å understøtte kvarandre. Budsjett og prognosar må difor støtte opp under dei strategiske vala og bli ein del av styringsparametrane. Det er viktig at den einskilde leiar har eigarskap til dei ulike måltala og kjenner seg ansvarleg for dei resultata som kjem fram. Måling av indikatorane seier noko om føretaket sin progresjon i forhold til resultatet av dei ulike måla. Det er viktig at man måler framdrifta løypande og rapporterer resultata. Dette sikrar naudsynt merksemd i organisasjonen, og gjev grunnlag for å sette i verk korrigerande tiltak so tidleg som mogleg. Bemanningsutvikling Den største innsatsfaktoren helseføretaket har er personell. Rekneskapen ved utgangen av september 2016 viser at det hittil i år er store avvik på lønsområdet. Utvikling i forbruk av netto månadsverk viser også same bilete. Vi viser her til statusrapport per september. Adm. direktør ser det som avgjerande at HMR ikkje fortsett å vekse i bemanning dersom ein skal klare naudsynt omstilling framover. Styringa av bemanning må skje gjennom strategiske prioriteringar. Dette betyr at nokre områder framleis vil ha en vekst, medan ein må gjere tilpassingar innanfor andre områder. Det er i tillegg venta ein vekst i inntektene også dei komande åra. Delar av naudsynt omstilling kan difor takast gjennom å stoppe bemanningsutviklinga. Helse Midt Norge er opptatt av god og målrette bemanningsstyring. Også på regionalt nivå er ein uroa over meirforbruket på brutto månadsverk i føretaksgruppa og derunder Helse Møre og Romsdal. Utfordringane er løfta i leiingslinja frå HMN med fokus på kor meirforbruket har oppstått og kva for tiltak som helseføretaket har sett i verk. Følgjande områder er fokusert på: Kor er meirforbruket? Kva for type meirforbruk er det? Er meirforbruket knytt til klinisk aktivitet? Kva for konkrete tiltak er satt i verk for å sikre betre styring? På kort sikt ønskjer ein å ha fokus på den variable bemanningskostnaden ( meirtid, overtid og innleie), men på lengre sikt må auka i den faste bemanninga styres. Det regionale perspektivet er på line med det vi jobbar med lokalt. I budsjettprosessen sett vi fokus på korleis ein på en god måte kan tilpasse bemanninga til gjeldande rammer. Da snakkar vi om den totale bemanninga som består av både faste tilsette, vikarar, overtid, ekstrahjelp, engasjement og innleie frå byrå. For å kunne styre bemanninga på ein god måte er det viktig å sjå på aktivitetsnivået i samanheng med bemanning. Dette må gjenspeglast i dei strategiske retningane helseføretaket ønskjer å gå.

57 Saksframlegg Oppnemning av valstyre for val av tilsetterepresentantar til styret Saksnr Utvalsnamn Møtedato 2016/65 Styret for Helse Møre og Romsdal HF 26. oktober -16 Saksbehandlar: Frank R. Malme Arkivreferanse: 2016/5324 Forslag til vedtak: Styret for Helse Møre og Romsdal HF oppnemner følgjande til valstyret for val av tilsetterepresentantar til styret: Frå Norsk Sykepleierforbund Arild Solbakken Hevrøy Frå Den norske Legeforening Vebjørn Vik Frå Fagforbundet Torunn Michaelsen Hoel Representant for ledelsen Frank R. Malme Representant for ledelsen Hilde Amundsen Flø Administrasjonen skal ha ansvar for sekretariatsfunksjonen. Ålesund, 19. oktober 2016 Espen Remme Adm. direktør Vedlegg: 1. Brev frå Helse Midt-Norge RHF datert om oppnevning av valgstyre. 2. Prosedyre for valg av ansatterepresentanter til RHF og HF-styrene i Helse Midt-Norge 1

58 Saksutgreiing: Nummerert vedlegg som følger saken: 1. Brev fra Helse Midt-Norge RHF om oppnevning av valgstyre 2. Prosedyre for valg av ansatterepresentanter til RHF og HF-styrene i Helse Midt-Norge. Vedlegg og andre saksdokumenter Utrykte vedlegg i saksmappen nr 1287: (HOD) Forskrift til helseforetakslovens bestemmelser om de ansattes rett til representasjon i regionale helseforetaks og helseforetaks styrer. Gjeldende forutsetninger Lov om helseforetak m.m (Helseforetaksloven) Lov Paragraf 21, 22, 23 og nr 1287: (HOD) Forskrift til helseforetakslovens bestemmelser om de ansattes rett til representasjon i regionale helseforetaks og helseforetaks styrer. Diverse supplerende lovbestemmelser se prosedyre Prosedyre for Valg av ansatterepresentanter til RHF og HF-styrene i Helse Midt-Norge Bakgrunn I henhold til overnevnte lov og forskrift skal det velges ansatterepresentanter med to års funksjonstid til styret i Helse Midt-Norge RHF og til styrene i de lokale helseforetakene. Faktiske opplysninger Ved kgl. Res. av 15. november 2002 er det gitt forskrifter om de ansettes rett til representasjon i regionale helseforetaks- og helseforetaks styrer. Forskriftene er gitt med hjemmel i Lov om helseforetak. Etter forskriftene skal det opprettes valgstyrer som skal ha ansvaret for gjennomføring av valgene. Nye representanter skal velges for 2 år med tiltredelsestidspunkt Det skal velges tre ansatterepresentanter til hvert av de tre sykehusforetakene, og til Sykehusapotekene i Midt-Norge HF skal det velges to ansatterepresentanter. Valgstyret: For å gjennomføre valg av ansatterepresentanter skal det oppnevnes et valgstyre bestående av minst tre personer med stemmerett, hvorav en leder og en nestleder. De ansatte og foretakets ledelse skal ha minst en representant hver i valgstyret. Følgende representanter er foreslått: Frå Norsk Sykepleierforbund: Arild Solbakken Hevrøy Frå Den norske legeforening: Vebjørn Vik Frå Fagforbundet: Torunn Michaelsen Hoel Administrasjonen for Helse Møre og Romsdal HF foreslår: Frank R. Malme og Hilde Amundsen Flø som ledelsens representanter i valgstyret.

59 Valgstyret konstituerer seg selv. Leder velges blant de arbeidstakeroppnevnte representantene. Helse Møre og Romsdal HF forestår sekretariatsfunksjonen. Økonomiske konsekvenser Ingen knyttet til oppnevning av valgstyret, men fysisk gjennomføring av valgene i henhold til forskriften vil kreve et antall timeverk hos alle involverte og materiell for avvikling av valget.

60 Besøksadresse: Postadresse: Telefon: Strandvn. 1 Postboks 464 Telefaks: Stjørdal 7501 Stjørdal postmottak@helse-midt.no Org.nr St. Olavs Hospital HF Helse Møre og Romsdal HF Helse Nord-Trøndelag HF Sykehusapotekene i Midt-Norge HF Vår ref. Deres ref. Saksbehandler Dato 2016/ /2016 «REF» Gunn Fredriksen, Oppnevning av valgstyre for valg av ansatterepresentanter i RHF og HF-styrene Ved kgl. Res. Av 15. november 2002 er det gitt forskrifter om de ansattes rett til representasjon i regionale helseforetaks- og helseforetaks styrer. Forskriftene er gitt med hjemmel i Lov om helseforetak. Etter forskriftene skal det opprettes valgstyrer som skal ha ansvaret for gjennomføring av valgene. Se forskriftens 8. Helse Midt-Norge RHF har utarbeidet prosedyre for valg av ansatterepresentanter. Se vedlegg. Valg av ansatterepresentanter ble siste gang gjennomført i januar Nye representanter skal velges for 2 år med tiltredelesetidspunkt Det skal velges tre ansatterepresentanter til hvert av de tre sykehusforetakene, og til Sykehusapotekene i Midt-Norge HF skal det velges to ansatterepresentanter. Det er mange formkrav som skal oppfylles for at valgene skal være gyldige, og det er viktig at arbeidet starter opp snarest. I likhet med de tidligere valgene vil det regionale nivået bistå med gjennomføringen av valgene. RHFets bistand kanaliseres gjennom arbeidsgivers representanter i de respektive valgstyrene. Første trinn i prosessen er å oppnevne valgstyrer i alle helseforetakene. Valgstyrene skal ha ansvaret for gjennomføring av to valg: 1. Lokal gjennomføring av valget av ansatterepresentanter til styret i Helse Midt-Norge RHF 2. Gjennomføring av valg av ansatterepresentantar til styret i eget helseforetak. Regionalt valgstyre skal oppnevnes i RHF-styret 12.oktober. Arbeidsutvalget (AU) utgått av de konserntillitsvalgte, er bedt om kandidater til dette valgstyret. Helseforetakene bes med dette sørge for at eget HF-styre i sitt møte i oktober, oppnevner valgstyre i samsvar med forskrift nr Resultatet av valget meddeles Helse Midt-Norge RHF. Med vennlig hilsen Stig A. Slørdahl Adm. Dir Gunn Fredriksen seniorrådgiver