Lovval i voldgift. - Voldgiftrettens framgangsmåte ved utpeiking av anvendeleg rett i internasjonale kommersielle kontraktar. Kandidatnummer: 762

Transkript

1 Lovval i voldgift - Voldgiftrettens framgangsmåte ved utpeiking av anvendeleg rett i internasjonale kommersielle kontraktar Kandidatnummer: 762 Leveringsfrist: Antall ord:

2 Innhaldsliste 1 INNLEIING Presentasjon av temaet Terminologi og omgrepsavklaring RETTSKJELDER OG METODE Rettskjeldesituasjonen Voldgiftavtala Voldgiftlova UNCITRAL-modellov og New York-konvensjonen Internasjonal privatrett og dens kjelder Internasjonal privatretts tyding i voldgiftretten VOLDGIFT Voldgift som alternativt tvisteløysingsorgan Typar voldgift; ad hoc og institusjonell Voldgiftrettens kompetanse og mandat ANERKJENNING OG FULLBYRDING AV VOLDGIFTAVGJERSLER Utgangspunkt Ugyldigheitssøksmål Nekta anerkjenning og tvangsfullbyrding LOVVAL Partsautonomi Voldgiftrettens utpeiking av anvendeleg rett i mangel av utrykt partsintensjon Anvending av den internasjonale privatrett i landet til voldgiftsetet lex arbitri Anvending av den internasjonale privatrett som voldgiftretten anser mest passande Anvending av lovvalsregelen som har næraste tilknyting Direkte anvending av materiell rett utan ei vurdering av lovvalsreglar voie directe Øvrige metodar Oppsummering Voldgiftrettens framgangsmåte der partane har teke eit aktivt val Avgrensingar på lovvalet i

3 5.3.2 Internasjonalt preseptoriske reglar Ordre public Rettsleg handleevne i ei særstilling Voldgiftrettens dilemma AVSLUTTANDE MERKNADAR KJELDELISTE ii

4 1 Innleiing 1.1 Presentasjon av temaet I lov om voldgift av 14. mai 2004 nr. 25 (voldgiftlova) 9 fyrste ledd, heiter det «Tvister i rettsforhold som partene har fri rådighet over, kan avgjøres ved voldgift». Voldgift representerer såleis ein alternativ tvisteløysingsmekanisme til domstolane, innanfor det partane fritt kan rå over. 1 Der ein tvist er underlagt voldgift, vil domstolane difor måtte avslå å ha jurisdiksjon over tvisten. 2 Utgangspunktet for avhandlinga er internasjonale kommersielle kontraktar. Ved inngåing av denne type kontrakt forsøker partane i stor grad å danne grunnlag for ein autonom avtale, som tillèt dei å operere sjølvstendig frå nasjonale rettssystem. 3 Dette vert gjerne tydeleggjort gjennom partanes utforming av kontraktar som inneheld lovvals- og voldgiftklausular. Kommersielle kontraktar inneheld ofte også andre klausular, i eit forsøk på å førehandsregulere dei fleste potensielle spørsmål som kan oppstå. 4 Denne forma for kontraktutforming er ofte attraktiv. Dette fordi det mellom anna, eksisterer ei breidd oppfatning om ein vidare adgang til å regulere kontraktens materielle innhald, dersom ein opererer utanfor domstolsapparatet. 5 «Partsautonomi» i internasjonal privatrettsleg samanheng er meir enn vanleg avtalefriheit. 6 Det er ein lovvalsregel viss verknad er å utpeike bakgrunnsretten. 7 Lovvalsregelen flytter såleis rettsforholdet ut av rammene for dei preseptoriske reglar som elles ville ha blitt lagt til grunn. 8 Dette vert akta som ein stor fordel, og særskilt i forbindelse med internasjonale kommersielle kontraktar. Eit av spørsmåla avhandlinga vil sjå på er korleis voldgiftretten går fram i dei høva der partane ikkje har nytta seg av sin partsautonomi. Korleis voldgiftdomstolen utpeiker anvendeleg rett varierer, og metoden er ikkje alltid like lausrive frå den internasjonale privatrett som partane ofte antek at den er. I den generelle internasjonale privatrett, gjeld som utgangspunkt partsautonomien utelukkande for dei kontraktsrettslege spørsmål. Det vil sei at i dei høva ein internasjonal tvist vert behandla 1 Ot. Prp. Nr. 27 ( ) pkt «Rettsforhold som de ikke har fri rådighet over, indispositive rettsforhold, må behandles av de alminnelige domstolene. I kravet om at partene må ha fri rådighet over tvisten, ligger at det ikke må vere så betydelige offentlige interesser i avgjørelsen at det av disse grunner ikke kan aksepteres voldgift» 2 Sjå Volgiftlova 7 fyrste ledd fyrste punktum «Domstolene skal avvise søksmål om rettsforhold som hører under voldgift dersom en part begjærer avvisning senest samtidig med at parten går inn på sakens realitet». 3 Cordero Moss (2014a) s Cordero Moss (2014b) s. 9 5 Born (2016) s Cordero Moss (2013) s Cordero Moss (2013) s Cordero Moss (2013). s

5 i domstolsapparatet, kan partane berre avtale anvendeleg rett for dei rettar og forpliktingar som oppstår i partanes bilaterale kontraktsforhold. 9 Der det er tale om andre ikkje-kontraktuelle spørsmål, vert partsautonomien avgrensa av eigne lovvalsreglar. 10 For desse tilfella vil det dermed vere opp til domstolane å utpeike den anvendelege retten. I eksepsjonelle høver vert også bakgrunnsretten avgrensa av internasjonalt preseptoriske reglar, eller av ordre publicreglar. 11 Eit av spørsmåla avhandlinga vil gå inn på er korleis voldgiftretten skal forholde seg der partane har nytta seg av sin partsautonomi. I denne samanheng vil det føretakast ei vurdering av partsautonomiens avgrensingar i voldgift, og på kva måte voldgiftretten eventuelt skal fram der partane har gått utover sin kompetanse i lovvalet. I forbindelse med dette er det naudsynt å gå innpå rettskjeldene rundt voldgiftinstituttet, kva metode voldgiftretten er underlagt, kva ulike former for voldgift som vert anvendt samt verknaden av ei voldgiftavgjersle. Utgangspunktet for avhandlinga er nasjonal voldgift og den norske voldgiftlova. Den norske voldgiftlova bygger imidlertid på internasjonale kjelder, og dermed vil også internasjonale kjelder vere sentrale i framstillinga. I grenseoverskridande kontraktar med tilknyting til fleir enn eit land, vert og internasjonal privatrett, og dens metode relevant. Internasjonale jurisdiksjons- og lovvalsreglar er underlagt eit felles tolkingsregime i EU, og som det vil bli vist, pregar også desse rettsanvendinga i Noreg Terminologi og omgrepsavklaring Som på mange andre fagområde har også den internasjonale privatretten og voldgiftretten, eigne faguttrykk og ein særeigen terminologi. Det vil difor vere nyttig å gå igjennom enkelte sentrale omgrep innleiingsvis for å gjere forståinga av innhaldet lettare i fortsetjinga. Den internasjonale privatrett utgjer ein del av kvart lands eige rettssystem. 13 Dette inneber at kvart lands eigne reglar om lovval, jurisdiksjon og anerkjenning av framande dommar vert omfatta av omgrepet. Den internasjonale privatrett er del av den nasjonale retten, og er dermed som utgangspunkt underlagt den nasjonale juridiske metoden. 14 Internasjonal er i denne samanheng ikkje direkte relatert til rettskjeldene, men til reglanes objekt. Det vil sei, rettsforhold med internasjonal karakter. 15 Verneting gjeld spørsmålet om kva lands domstol som har domsmyndigheit Cordero Moss (2013) s Cordero Moss (2013) s Cordero Moss (2013) s Cordero Moss (2013) s Cordero Moss (2013) s Gisle (2010) s Cordero Moss (2013) s Cordero Moss (2013) s. 66 2

6 Eit lovval inneber kort sagt rettsbrukarens innordning av eit rettsforhold under eit spesifikt rettssystem. 17 Partsautonomi er ein lovvalsregel som gir partane moglegheita til å velje bakgrunnsretten. 18 Kvalifikasjon er ei øving domstolen gjer, ved å anvende sin eigen internasjonale privatrett for å utpeike materiell rett, basert på tilknytingsfaktoren i lovvalsregelen. Dette skjer anten når partane ikkje har nytta sin partsautonomi, eller når dei har gått utanfor sin kompetanse. Når eit rettsforhold «kvalifiserast», subsumeres kort sagt rettsforholdet under eit bestemt rettsområde. Dersom det aktuelle kravet til dømes kvalifiserast som et krav som gjeld fast eigedom, skal lovvalsregelen for fast eigedom anvendas. 19 I den alminnelege internasjonale privatretten er utgangspunktet at det er domstolens lex fori som vert avgjerande for å finne lovvalsregelen, og dermed rett materiell rett. 20 Lex fori er domstollandets rett. Regelen i den norske voldgiftlova spesifiserer at voldgiftretten skal anvende dei lovvalsreglane som gjeld ved dens sete, som vil sei i Noreg. 21 Dette kallas lex arbitri og tilsvarar lex fori i allmenn prosess. Lex arbitri regulerer dei prosessuelle aspekt av voldgiftforhandlingane. 22 Dette betyr at valet av kvar voldgiftretten skal ha sitt sete, også formelt inneber eit val av kva lands rett som skal reknast for å utgjere det prosessuelle grunnlag for voldgiftrettens avgjersle. Bakgrunnsrett (også kalla lex causæ) er utrykk for den materielle retten som skal regulere eit bestemt rettsforhold, og er den retten som skal leggast til grunn i samsvar med eit føreteke lovval. 23 Anvending av bakgrunnsretten i ein internasjonal privatrettsleg samanheng kan i enkelte situasjonar imidlertid avgrensast ved at domstolen grip inn med sine internasjonalt preseptoriske reglar eller ved ordre public innsigelsen. 24 Dei internasjonalt preseptoriske reglane er nasjonale reglar som kjem til anvending, sjølv om eit rettsforhold er underlagt eit anna lands rett 25. Ordre public er akta å vere fundamentale prinsipp i eit rettssystem, som domstolen kan påberope for å la vere å anvende ei bestemming i den framande bakgrunnsretten, eller for å la vere å anarkjenne eller tvangsfullbyrde ei utanlandsk avgjersle. 26 Desse grensene kjem avhandlinga nærare innpå i del Cordero Moss (2013) s Cordero Moss (2013) s Lovvalsreglar knytt til tinglege rettar relatert til fast eigedom, utpeiker som regel retten til den stad der eigedomen er (lex rei sitae), sjå Cordero Moss (2013) s Cordero Moss (2013) s Cordero Moss (2013), s Alvik (2009) s Cordero Moss (2013). s Cordero Moss (2013) s Cordero Moss (2013), s Cordero Moss (2013) s. 17 3

7 2 Rettskjelder og metode 2.1 Rettskjeldesituasjonen Rettskjeldene i Noreg på områda internasjonal privatrett og internasjonal voldgift, er meir avgrensa enn innan mange andre rettsområde. Etter eit skifte i den internasjonale privatretts metoden i 2009 (som avhandlinga kjem inn på), vert kjelder før denne tida mindre relevant. Likevel var det også i tida før 2009 eit relativt avgrensa rettskjeldetilfang på området. Fokuset på området blei generelt liggande litt utanfor synsfeltet til dommarar og advokatar ein lengre periode. 27 Dette har imidlertid teke seg betrakteleg opp dei seinaste åra, men framleis er den norske internasjonale privatrett fattig på tungtvegande rettskjelder, lovgiving og rettspraksis. 28 Mykje av terminologien og teorien i avhandlinga, er difor henta frå same kjelde. Professor ved Universitetet i Oslo, Giuditta Cordero Moss, er ein av dei leiande forfattarane innanfor internasjonal privatrett og internasjonal voldgift i Noreg. Hennar bok «Internasjonal privatrett på formuerettens område», gir ei god utgreiing av båe omgrepsapparat, samt metode innan dei to disiplinane. Hennar arbeid vil difor nyttas i noko større grad, enn det som elles ville vert naturleg. Ein av fordelane med voldgift som prosess er adgangen til å halde forhandlingane og avgjersla unda offentlegheita, og dermed unngå tap av renommé og goodwill. 29 Imidlertid gir dette den naturlege konsekvens at rettspraksis vert lite tilgjengeleg. Tross at emnet er via meir oppmerksemd dei seinare åra, er likevel omfanget av litteratur også framleis avgrensa. Internasjonale kjelder har imidlertid hatt stor betyding for utviklinga av norsk voldgiftrett, mellom anna grunna det særskilte behovet for rettseining innan internasjonal privatrett og voldgift. 30 Utanlandske og internasjonale rettskjelder vil dermed bli tillagt noko større vekt enn elles. 2.2 Voldgiftavtala Sjølve adgangen til å avtale voldgift er basert på, og avgrensa av, partanes avtalefridom. 31 I norsk rett er det kun adgang for partane å avtale voldgift der partane har fri rådigheit over tvistespørsmålet. Dette er formulert i voldgiftlova Omgrepet «fri rådighet» er gitt sitt 27 Gaarder og Lundgaard (2000) s Thue (2002) s. XLIV 29 Mæland (1988) s Ot.prp. nr. 27 ( ) s Alvik (2009) s «Tvister i rettsforhold som partene har fri rådighet over, kan avgjøres ved voldgift», sjå voldgiftlova 9 fyrste ledd. 4

8 innhald gjennom norsk prosesslovgiving. 33 Dette pålegg dei alminnelege domstolane å halde seg innanfor partanes påstandar, med mindre det dreier seg om forhold partane ikkje har fri rådigheit over. 34 Til dømes vil forhold som er regulert av offentleg-rettslege reglar, utelukke adgangen til å avtale voldgift. 35 Voldgiftavtala behøver etter norsk rett ikkje å vere inngått skriftleg for å vere gyldig. 36 Dette stiller seg annleis dersom det er tale om ein avtale med ein forbrukar, der skriftlegheit er eit formkrav etter voldgiftlova. 37 Avtala kan vere inngått etter at tvisten er oppstått, eller så kan den gjelde for alle særskilte tvistar som kan oppstå i eit bestemt forhold i framtida. 38 Sjølv om det generelt ikkje er formkrav etter den norske voldgiftlova, kan det derimot vere strenge skriftlegheitskrav i andre land. 39 Dette kan medføre problem når det gjeld gyldigheitsvurderinga av avtala. Spørsmål om ein part har kompetanse til å inngå voldgiftavtala, er imidlertid underlagt kvar parts eigen rett. 40 Rettsleg handleevne kjem avhandlinga nærare innpå i del Voldgiftretten utleier sin kompetanse frå voldgiftavtala 41, i kombinasjon med heimel i lov. 42 Der kontrakten inneheld ein lovvalsklausul, må voldgiftretten som utgangspunkt anvende retten som er valt av partane. 43 Det same gjeld dersom partane tilviser til reglar som skal gjelde for dei prosessuelle sidene. Dette kjem avhandlinga ytterlegare innpå i del 3. Partane avgjer dermed gjennom avtala, kva som er omfatta av voldgiftrettens kompetanse. 2.3 Voldgiftlova Voldgiftlova vart vedteke i Stortinget 14.mai 2004, og trådde i kraft 1. januar Lova erstattar tvistemålslova kap. 32, der reglar om voldgift tidlegare var regulert. 44 Ettersom ei voldgiftavgjersle har same rettskraft som dommar avsagt i dei alminnelege domstolar, 45 er det naudsynt med eit velutvikla regelsett for korleis desse avgjersler skal fattast. 46 Dei seinaste tiår, 33 Sjå tvistelova Sjå og ot.prp nr.27 ( ) s for utgreiing av omgrepet «fri rådighet» 34 Kolrud (2007) s Knudtzon (2015) s Knudtzon (2015) s Jf. voldgiftlova 11 anna ledd, og Kolrud (2007) s Sjå voldgiftlova 10 fyrste ledd som framheld at «Partene kan avtale voldgift for tvister som er oppstått, og for alle eller særlige tvister som kan oppstå i et bestemt rettsforhold». 39 Meidell & Torgrimsby (2015) s Sjå voldgiftlova 43 fyrste ledd a) og 46 fyrste ledd a) 41 Alvik (2009). s Jf. voldgiftlova Cordero Moss (2013) s Ot.prp.nr.27 ( ) s Sjå NOU 2001: 33, og Ot. Prp. Nr. 27 ( ) s. 77. Rettskraftverknaden til voldgiftdommen framgjekk tidlegare utrykkeleg av tvistemålslova 464 anna ledd, som i dag er oppheva. 46 Ot.prp.nr.27 ( ) s. 66 5

9 og særskilt i tida etter vedtaking av voldgiftlova, har tilføyinga av voldgiftklausular i kommersielle kontraktar, og dermed talet tvistar som går for voldgift, auka. 47 Motiva til partane som vel voldgift som tvisteløysingsmekanisme, har bidrege til utforminga av regelverket. 48 Blant dei mest anerkjende grunnar er partanes adgang til å regulere rettens samansetting, eit ynskje om ein hurtig og kostnadssparande prosess, samt eit ynskje om diskresjon. 49 Diskresjon kan tenkast å vere ein særskilt viktig grunn for store, kommersielle aktørar. Ein anna viktig grunn som forarbeida til voldgiftlova framhevar, er det at voldgiftssystemet lenge har vert tilrettelagt for retts- og tvangskraft i forbindelse med voldgiftsavgjersler. Imidlertid er truleg ein av dei mest vektige grunnane til å velje voldgift, den fleksible moglegheita partane har til å velje rettsreglar, som vil bli vist til etterkvart. 50 Voldgiftlova er basert på FN-organet «UNCITRAL», sin «Model Law on International Commercial Arbitration» 51 (også referert til som «modellova»). Oppbygginga er dermed i stor grad den same som modellova. 52 Modellova angir i den enkelte bestemming om den er fråvikeleg. 53 På denne måten er voldgiftlova annleis i systematikken enn modellova. 54 Voldgiftlova 2 visar til at lova er fråvikeleg «( ) i den utstrekning det er fastsatt i den enkelte paragraf». Dermed er utgangspunktet at lova er preseptorisk, medan den delvis opnar for fråvikelegheit. 55 Ettersom voldgiftlova er bygd etter mønster av modellova, som sjølv bygger på New Yorkkonvensjonen (som vil bli vist i punkt 2.4), tilseier det at rettskjelder knytt til begge desse kjeldene bør tilleggas vekt ved tolking av voldgiftlova UNCITRAL-modellov og New York-konvensjonen Historisk har internasjonale konvensjonar og rettskjelder spelt ei betydeleg rolle i utviklinga av nasjonale regelverk, og særskilt gjeld dette for internasjonal voldgift. 57 Ettersom internasjonal voldgift har utvikla seg i fleire retningar, og innan ulike næringar, var det eit behov for eit meir 47 Skoghøy (2015) s og Nisja (2015) s Ot. Prp. Nr. 27 ( ) s Ot. Prp. Nr. 27 ( ) s Høgtveit Berg (2006) s FN-organet «United Nations Commision on International Trade Law» (UNCITRAL) vart etablert i 1966, og I 1978 starta dei arbeidet med å utarbeide ein «modellov» for internasjonal voldgift. Sjå Kolrud (2007) s Knudtzon (2015) s Woxholth (2013) s NOU 2001:33 pkt Knudtzon (2015) s NOU 2001:33 s.48-49, og Ot.prp nr. 27 ( ) s Woxholth (2013) s. 95 6

10 einsarta internasjonalt regelverk. 58 Det fyrste arbeidet med internasjonale konvensjonar på voldgiftrettsområde, vart starta med tanke på å legge forholda til rette for anerkjenning og tvangsfullbyrding av internasjonale voldgiftsdommar. 59 Det store gjennombrotet i arbeidet kom fyrst i samband med New York-konvensjonen av Denne er i dag den viktigaste konvensjonen knytt til internasjonal voldgift. 61 Per i dag er konvensjonen tilslutta av 156 statar 62, inklusive alle verdas leiande handelsnasjonar. 63 Noreg ratifiserte konvensjonen 9. desember Konvensjonen forpliktar dei statar som har slutta seg til den å anerkjenne og fullbyrde ein voldgiftdom utan å vurdere avgjerslas innhald. 65 Det er i tillegg få nektingsgrunnar, som er uttømmande regulert i artikkel V. Ein av dei mest anarkjende voldgiftordningar i verda er ICCs (International Chamber of Commerce) Court of Arbitration. 66 Denne type voldgiftinstitusjon har lenge hatt eigne regelverk. Det har likevel vert eit behov for eit internasjonalt regelverk som kan nyttas som mal for alle dei nasjonale voldgiftreglar i ulike land. Dette var dermed bakgrunnen for UNCITRALs utforming av modellova. 67 New York-konvensjonen eksisterte allereie på dette tidspunktet, og låg difor i botn ved utarbeiding av modellova, i eit forsøk på å skape eit samsvar mellom dei to. 68 Modellova, var ferdig i 1985, og vart anbefalt teke i betraktning ved utarbeiding av nasjonale voldgiftlovar. 69 Dens føremål og dens effekt, har vert å fungere som mal for nasjonal voldgiftlovgiving. Modellova skal bidra til ein meir harmonisert voldgifttradisjon på tvers av nasjonar, som vil styrke og lette internasjonal handel. 70 I alt 73 statar, 71 har i likheit med Noreg bygd si voldgiftlovgiving på modellova og New York-konvensjonen. 72 Dette har igjen medført at ulike nasjonale voldgiftreglar har nærma seg kvarandre i utforming og innhald, og har dermed gitt grunnlag for at nasjonale voldgiftlovar er meir harmonisert. 73 Desse instrumenta kan dermed seiast å utgjer grunnstamma i den internasjonale voldgiftretten Kolrud (2007) s Woxholth (2013). s Woxholth (2013) s Woxholth (2013) s New York Arbitration Convention (2016) 63 Woxholth (2013) s Woxholth (2013) s Cordero Moss (2013) s Woxholth (2013) s Woxholth (2013) s Kolrud (2007) s Woxholth (2013) s Kolrud (2007) s UNCITRAL (2016) 72 Woxholth (2013) s Woxholth (2013) s Woxholth (2013) s. 96 7

11 2.5 Internasjonal privatrett og dens kjelder For å forstå forholdet mellom internasjonal privatrett og voldgift, er det fyrst viktig med ei kort utgreiing av den internasjonale privatretten. Eit rettsforhold kan ha tilknyting til meir enn eit land. Spørsmålet som oppstår i desse høva er kva lands rett som skal ligge til grunn dersom ein tvist skulle oppstå. Ofte vert dette regulert av ein lovvalsklausul. Det skjer imidlertid ofte at lovvalet ikkje dekker alle aspekt avtala, og domstolen må då sjølv fastsetje kva lands rett som skal anvendas. 75 Internasjonal privatrett er kvart lands eigne reglar om lovval, jurisdiksjon og anerkjenning av framande dommar på det privatrettslege område. 76 Internasjonal privatrettsmetode, vert difor avgjerande i forbindelse med grenseoverskridande avtalar. Tross namnet, er den internasjonale privatrett ein del av kvart lands eige rettssystem, og det er normalt denne som utpeiker bakgrunnsretten. 77 Før anvendte domstolen den staden som saka hadde si næraste tilknyting til, som tilknytingsfaktor. 78 Dette var tidlegare naudsynt på ulovfesta områder utan andre konkrete tilknytingsfaktorar. I Noreg har ein tradisjonelt forstått denne tilnærminga om den næraste tilknyting, som den «individualiserande metode», eller «Irma-Mignon formelen». 79 Den individualiserande metode bygde på skjønnsmessige kriterier, framfor konkrete tilknytingsfaktorar. Etter Bokhandlerdommen 80 og Krigsforbryterdommen 81, kan imidlertid den individualiserande metode neppe lenger ansjåast for å vere gjeldande norsk rett. 82 I dag er det naudsynt å finne kva lands domstol som er rett verneting, ettersom det er dette lands internasjonale privatrett som utpeiker bakgrunnsretten. 83 For å kunne vete om ein sak skal innordnast ein bestemt domstol, er det fyrst naudsynt å innordre kravet under det spesifikke rettsområdet kravet tilhøyrer, gjennom kvalifikasjon. 84 Til dømes så er tilknytingsfaktoren for kontraktrett som dreiar seg om kjøp i utgangspunktet partsautonomi, og der partane ikkje har teke eit val; realdebitors bustad. 85 Medan det for tinglege rettar vil vere lex rei sitae, som er retten til staden der den faste eigedomen er. 86 Ulike rettsområder, har ulike tilknytingsfaktorar. 75 Cordero Moss (2013) s Cordero Moss (2013) s Cordero Moss (2013) s Cordero Moss (2013) s Cordero Moss (2013) s Jf. Rt s Jf. Rt s Cordero Moss (2013) s Cordero Moss (2013) s Cordero Moss (2013) s Cordero Moss (2013) s Thue (2002) s

12 Når det er klart kva lands domstol som skal behandle saka, anvender denne domstolen sin eigen internasjonale privatrett, for å utpeike materiell rett. 87 I Bokhandlerdommen uttalte Høgsterett i eit obiter dictum at «I den utstrekning vi ikke har avvikende lovregulering, taler imidlertid hensynet til rettsenhet for at vi ved avgjørelse av lovvalgsspørsmålet legger vekt på den løsning som EU-landene har valgt». 88 Eit justissamarbeid har lenge hatt høg prioritet i EU. 89 Det har lenge vert søkt oppnådd ei harmonisering av regelverka som skal gjelde i forbindelse med internasjonal privatrett, mellom anna for å skape ein betre føresetnad for internasjonale kommersielle kontraktar. Desse skal bidra til forutsigbarheit om kvar ein sak skal anleggas, og kva lands rett som skal anvendas. 90 Roma I- og Roma II-forordningane, har bidrege til ei harmonisering av lovvalsreglar på tvers av landegrenser i Europa. 91 Desse EU-forordningane er særskilt viktig i forbindelse med lovval. I Europa har ein gjennom Roma I («Regulation on the Law Applicable to Contractural Obligations») (tidlegare Roma-konvensjonen), harmonisert lovvalet for forpliktingar som spring ut av kontrakt. 92 Sjølv om Roma-forordningane ikkje har direkte bindande verknad for Noreg som er utanfor EU, talar likevel mykje for at dei skal tilleggas betydeleg vekt i norsk internasjonal privatrett. 93 Brussel I er også ei EU-forordning som gjeld på internasjonalt privatrettsleg område. Denne er i dag erstatta av Brussel I bis, også kalla Brussel I recast. 94 Denne går på jurisdiksjon, og anerkjenning og fullbyrding av dommar i sivile og kommersielle forhold. 95 Noreg, Sveits og Island har inngått ein parallell konvensjon med same innhald som den tidlegare Brussel I, 96 kalla «Konvensjonen om domsmyndighet og om anerkjennelse og fullbyrdelse av dommer i sivile og kommersielle saker», eller «Luganokonvensjonen». Tanken med denne er at også Lugano-landa skal omfattast av ei tilsvarande regulering som finns i EU-landa. Luganokonvensjonen skal tolkast i tråd med den tidlegare Brussel I-forordninga. Det ligg føre ei folkerettsleg forplikting i protokoll nr. 2 i Luganokonvensjonen, til å anvende konvensjonen på ein mest mogleg einsarta måte med Brussel I-forordninga, og å unngå tolking som bygger 87 Cordero Moss (2013) s Sjå Rt s avsnitt Cordero Moss (2013) s Cordero Moss (2013) s Cordero Moss (2013) s Cordero Moss (2013) s Cordero Moss (2013) s Regulation on jurisdiction and the enforcement of judgements in civil and commercial matters 95 Cordero Moss (2013) s Cordero Moss (2013) s. 25 9

13 på særeigne tradisjonar i domstollandet. 97 Autonom tolking er ynskjeleg for å oppnå harmonisering i henhald til instrumentas formål. 98 Noregs tiltreding til Luganokonvensjonen har medført at dommar avsagt i dei andre konvensjonsstatane er lettare å få anerkjend og fullbyrda i dag, og argumentet som favoriserer voldgift basert på retts- og tvangskraft, veg ikkje like lenger like tungt som før. 99 Henvisninga til lovvalsspørsmålet i Bokhandlardommen visar dermed til at det i norsk rett ikkje berre gjeld ei rettseining i forbindelse med verneting, som oppnås gjennom Luganokonvensjonen, men også i forbindelse med lovval. I denne dommen anvender imidlertid ikkje Høgsterett den internasjonal privatrettslege metode som den meinar skal gjelde på generell basis, grunna den særskilte rettskjeldesituasjonen. 100 I Krigsforbryterdommen som kom kort tid etter, vart imidlertid Høgsteretts syn på EU-rettens relevans for norsk internasjonal privatrett, bekrefta. 101 Omsynet til rettseining tilseier difor at norske dommar bør legge til grunn dei prinsipp og reglar som er nedfelt i europeisk internasjonal privatrett. 102 Ein kan etter dette konkludere med at den europeiske internasjonale privatrett er særskilt viktig for Noreg. 103 Reglane bør vere mest mogleg harmonisert og er tilnærma like. 104 Av den grunn er litteratur om og praksis etter Brussel-forordninga og Roma-forordningane, så vel som Luganokonvensjonen, viktig for Noreg uavhengig av om dei kjem frå Noreg, EU eller eit anna Luganoland Internasjonal privatretts tyding i voldgiftretten Anvendinga av den internasjonale privatrett stiller seg imidlertid litt annleis enn elles når det er tale om voldgift. Grunna den sentrale rolla partanes vilje har i voldgift, har ei brei oppfatning blant praktikarar vert at internasjonal privatrett ikkje vert relevant der ein kontrakt inneheld ein voldgiftklausul. 106 Etter voldgiftlova 7 må domstolane avvise søksmål som høyrer under voldgift. 107 Det er partane som avgjer at tvisten skal avgjerast ved voldgift, i kva land voldgiftretten skal sitte, kva voldgiftreglar som skal anvendas på prosessen, samt kva materielle reglar som skal anvendas på sakas substans. 108 Også grensene for voldgiftrettens kompetanse, 97 Cordero Moss (2013) s Cordero Moss (2013) s Ot. Prp. Nr. 27 ( ) s Cordero Moss (2013) s Cordero Moss (2013) s Cordero Moss (2013) s Cordero Moss (2013) s Cordero Moss (2013) s Cordero Moss (2013) s Cordero Moss (2013) s Jf. voldgiftlova 7 fyrste ledd fyrste punktum «Domstolene skal avvise søksmål om rettsforhold som hører under voldgift ) 108 Cordero Moss (2013) s

14 samt utnemning av voldgiftdommarar, er regulert etter partanes vilje. 109 Sidan partanes vilje er så sentral, kan dette altså tilsynelatande medføre at dei internasjonale privatrettsreglane vert irrelevante, og at partanes lovval skal vere det einaste avgjerande for voldgiftretten. 110 Hovudregelen for lovval i forbindelse med voldgift er etter den norske voldgiftlova 31, partsautonomi. Ordlyden visar at: «Voldgiftretten skal anvende de rettsregler som partene har valgt for dei materielle tvistespørsmål saken gjelder». 111 Partane kan dermed gjennom sin partsautonomi, utpeike den bakgrunnsrett dei ynskjer at skal vere den anvendelege på forholdet. Henvisinga til «rettsregler», inneber at partane kan lausrive kontrakten heilt frå nasjonale rettssystem. 112 Dette skil seg grunnleggande frå prinsippet om partsautonomi sånn det skal tydas i Roma I-forordninga og i alminneleg norsk internasjonal privatrett. Her er lovvalsadgangen avgrensa til nasjonale rettssystem. 113 Etter voldgiftlova kan til og med ein voldgiftrett gis kompetanse til å avgjer tvisten utelukkande på grunnlag av rimelegheit, framfor rettsreglar. 114 Ei utbreidd oppfatning har difor vert at voldgiftprosessen er lausrivd frå dei internasjonalprivatrettslege reglar. 115 Dette utelukkar imidlertid ikkje at den internasjonale privatretten og dens lovvalsreglar også kan spele inn i forbindelse med voldgift. 116 Der spørsmåla ikkje er dekka av partsautonomien, er det mogleg at den internasjonale privatrett likevel vert relevant. 117 Det same gjeld der partane ikkje har teke eit aktivt lovval. Dette medfører at voldgiftretten sjølv må utpeike korrekt anvendeleg rett. Også i desse høva kan det tenkast at den internasjonale privatrett vil spele inn. 118 I den norske voldgiftlova framkjem det av 31 anna ledd, at i desse høva «skal voldgiftretten anvende de regler som følger av norske lovvalgsregler». Det finns imidlertid ikkje eit einsforma svar på kva internasjonale privatrett som er anvendeleg i ein voldgiftsdisputt. 119 Ulike nasjonale voldgiftlovar og ulike institusjonelle reglar representerer ei heil rekke ulike løysingar, som vil bli behandla i oppgåvas del Cordero Moss (2013) s Cordero Moss (2013) s Sjå voldgiftlova 31 fyrste ledd fyrste punktum 112 Høgtveit Berg (2006) s Alvik (2009) s Jf. voldgiftlova 31 tredje ledd «Voldgiftretten skal bare treffe avgjørelse etter rimelighet dersom partene utrykkelig har bemyndiget voldgiftsretten til dette». Sjå og Alvik (2009) s Cordero Moss (2013) s Cordero Moss (2013) s Cordero Moss (2013) s Cordero Moss (2013) s Cordero Moss (2014b) s

15 3 Voldgift 3.1 Voldgift som alternativt tvisteløysingsorgan Der partane ikkje avtalar noko anna, vil tvistar i kontraktforhold behandlast ved dei ordinære domstolar. 120 Ved å innta ein voldgiftklausul i kommersielle kontraktforhold, kan partane bestemme at tvistar som eventuelt oppstår skal avgjerast endeleg ved voldgift. 121 I staden for ordinær domstolsbehandling, kan partane altså for desse forhold velje voldgiftbehandling. 122 Det finns ulike former for voldgift. Kva voldgiftform ein vel, har implikasjonar for kva voldgiftreglar som kjem til anvending på voldgiftprosessen. Å sjå på dei ulike formene for voldgift, og kva konsekvensar dei ulike formene vil medføre, vert dermed relevant for problemstillinga Typar voldgift; ad hoc og institusjonell Det finns to formar voldgift; ad hoc 123 og institusjonell 124. Det vanlege i Noreg, er såkalla ad hoc-voldgift. 125 Ad hoc-domstolen vert oppretta for den konkrete tvisten. Partane vel sjølv voldgiftdommarar, og saka avviklast i henhald til voldgiftklausulen, og vert utfylt med bestemmingane i voldgiftlova. 126 Som nemnt, er den norske voldgiftlova bygd på UNCITRAL s modellov. 127 Ved ad hoc-voldgift er det vanleg å inkorporere UNCITRAL Arbitration Rules for å regulere dei prosessuelle sidene, som er høgst anbefalt for å unngå at forhandlingane skal låse seg. 128 Der det ikkje er gjort, er det overlete til voldgiftretten å sjølv avgjer det prosessuelle. 129 Voldgiftretten må imidlertid likevel forholda seg til dei preseptoriske reglane i voldgiftlovgivinga der voldgiftretten har sitt sete, der denne kjem til anvending. 130 Elles er det i internasjonale forhold meir vanleg med institusjonell voldgift, som betyr at voldgifta utføres av ein fast voldgiftinstitusjon. 131 Dette betyr at partane avtaler voldgift etter eit voldgiftsinstitutts vedtekter og regelverk. Voldgiftavtalen visar til voldgiftinstituttet og dets 120 Blandhol (2015) s Blandhol (2015) s Sjå mellom anna voldgiftlova Ad hoc voldgift Gjennomføres ved at partane i ein konkret tvist etablerer voldgiftretten på eige initiativ, utan noko tilknyting til eller assistanse frå ein voldgiftinstitusjon, Høgtveit Berg (2006) s Institusjonell voldgift betyr at partane har valt at voldgifta skal skje i henhold til eit voldgiftinstitutts regelverk, Høgtveit Berg (2006) s Woholth (2013) s Mæland (1988) s Knudtzon (2015) s Cordero Moss (2014b) s Cordero Moss (2013) s Cordero Moss (2013) s Woxholth (2013) s

16 reglement. Dermed vil reglementet vere det avtalefesta utgangspunkt som voldgiftsaka vert gjennomført på grunnlag av. I Noreg tilbys institusjonell voldgift av Oslo Handelskammers Institutt for Voldgift og Alternativ Tvisteløysing («Voldgiftinstituttet»), samt enkelte mindre tekniske voldgiftrettar som brukas i mindre grad. 132 Voldgiftinstituttet har vedteke «Reglar for voldgift og alternativ tvisteløysing» (og kalla «Reglane»). Desse vart revidert og tilpassa voldgiftlova då den trådte i kraft i Partane står fritt til å avtale seg bort frå, eller avtale endringar frå voldgiftinstituttets Reglar. 133 Så lenge det ikkje er gjort, vil Voldgiftinstituttet anvende Reglane. I Reglane artikkel 6 og artikkel 24, er det fastsett at Reglane supplerast av voldgiftlova, med mindre partane har sagt noko anna. 134 Dette inneber at Reglane går føre voldgiftlovas deklaratoriske reglar, men står tilbake for det partane har avtala seg i mellom, så lenge ufråvikelege reglar ikkje hindrar det. Internasjonalt eksisterer det mange voldgiftinstitusjoner, som i sine eigne regelverk regulerer adgangen til å velje materiell rett. 135 Den mest kjende er International Chamber of Commerce (ICC) sin voldgiftdomstol - International Court of Arbitration, som ligg i Paris. 136 Andre voldgiftinstitusjonar som nyt høg anerkjenning internasjonalt er mellom anna London Court of International Arbitration (LCIA), 137 og the Arbitration Institute of the Stockholm Chamber of Commerce (SCC Institute). Sistnemnde har historisk vert akta som ein nøytral møteplass i Øst/Vest disputtar. 138 I tillegg til desse finns mange fleire lokalisert rundt om i verda. Det vert imidlertid ikkje naudsynt for avhandlinga, å gå nærare inn på desse her. Kva voldgiftform ein vel, vil dermed ha implikasjonar for kva voldgiftreglar som vil anvendas på prosessen. Voldgiftform og valet av kvar voldgiftretten skal ha sitt sete, bør dermed vere ei viktig vurdering for partane. 3.2 Voldgiftrettens kompetanse og mandat Grunnlaget for voldgiftrettens myndigheit er som vist, voldgiftavtala. Voldgiftretten utleier difor sin kompetanse ut av avtala, i kombinasjon med heimel i lov. 139 Der partane har nytta sin partsautonomi og utpeikt bakgrunnsretten, må voldgiftretten difor anvende den retten som er valt. 140 Partane kan velje nasjonal rett, ein kombinasjon av reglar frå ulike rettssystem, eller 132 Knudtzon (2015) s Knudtzon (2015) s Knudtzon (2015) s Woxholth (2013) s Woxholth (2013) s Calnan (2015) s Hope (2015) s Alvik (2009). s. 57, jf. voldgiftlova Jf. voldgiftlova 31 13

17 lausrive kontrakten heilt frå nasjonal rett. 141 Ein voldgiftrett kan også, som voldgiftlova 31 tredje ledd visar til, gis kompetanse til å avgjere tvisten på grunnlag av rimelegheit framfor rettsreglar. 142 Partane kan vidare også ha vist til reglar som regulerer dei prosessuelle sidene av tvisten. Der det er tale om såkalla institusjonell voldgift gjeld institusjonens reglar. Er det ad hoc-voldgift kan partane inkorporere reglar frå til dømes UNCITRAL Arbitration Rules. 143 Er det ikkje gjort ei tilvising til prosessuelle reglar i ad hoc voldgift, er det voldgiftlova der retten har sitt sete, som bestemmer dei prosessuelle sidene innanfor ramma av avtalen og voldgiftlova. 144 I Noreg, der voldgiftlova kjem til anvending, kan det på enkelte områder vere preseptoriske reglar som voldgiftsretten difor må forholde seg til. Tross denne tilsynelatande uavgrensa adgangen til å regulere lovvalet, er det enkelte avgrensingar som kan bli aktuelle. Dette innebærer at partsautonomien ikkje er like absolutt, som den kan virke. 145 Dei fleste nasjonale rettssystem har overstyrande preseptoriske reglar og almen-offentlege omsyn som vil kunne krevjast anvendt der domstolane gis myndigheit til å kontrollere voldgiftsavgjersla, tross partanes lovval. 146 Om partanes lovval fylgjes i strid med desse, kan dommen dermed risikere å bli underkjend til dømes fordi avtalen anten ikkje var bindande, eller fordi den var i strid med ordre public. 147 Likevel er det grunnleggande utgangspunkt at voldgiftretten utleier sin myndigheit gjennom partanes vilje, og at den dermed skal innrette seg deretter. Der voldgiftretten overskrir grensa for sitt verv ved å overstyre partanes vilje, risikerer dermed voldgiftdommen som konsekvens å vere uverksam, grunna kompetanseoverskriding. 148 Problemstillingane som oppstår i forbindelse med dette dilemmaet, vil behandlast meir utførleg i del Alvik (2009) s Voldgiftlova 31 tredje ledd «Voldgiftretten skal bare treffe avgjøresle etter rimelighet dersom partene uttrykkelig har bemyndiget voldgiftretten til dette». Jf. også Ot. Prp. Nr. 27 ( ) s. 16, og Alvik (2009) s Eit regelsett oppretta av The United Commision on International Trade Law, som er anbefalt anvendt for å gi eit hamonisert regelsett ved ad hoc voldgift. Montineri (2013) s Cordero Moss (2013) s Alvik (2009) s Alvik (2009) s Cordero Moss (2013) s Voldgiftlova 43 fyrste ledd c) «voldgiftdommen ligger utenfor voldgiftrettens domsmyndighet», eller dersom voldgiftretten utøver irregulær saksbehandling, jf. voldgiftlova 43 fyrste ledd e). Det same gjeld også, og er grunnlag for tilsidesetjing eller nektelsesgrunn for handheving, etter UNCITRAL-modellov art. 34 (2) a) iii) og art. 34 (2) a) iv), samt New York-konvensjonen art. V 1) c) og art. V 1) d). 14

18 4 Anerkjenning og fullbyrding av voldgiftavgjersler 4.1 Utgangspunkt Ein betydeleg fordel med å velje voldgift framfor domstolsbehandling, er at avgjersla kan tvangsfullbyrdas i alle land som har ratifisert New York konvensjonen. 149 I den norske voldgiftlova er det i 45 lagt til grunn at ein voldgiftdom skal anerkjennast og fullbyrdas «uavhengig av hvilket land den er avsagt i». 150 Dette skal skje, utan at domstolane skal vurdere avgjerslas innhald, og det finns få nektingsgrunnar. 151 Utgangspunktet vert med det at voldgiftsavgjersler skal ha same verknad som ein rettskraftig dom. 152 Det gis imidlertid ein viss adgang til nasjonal domstolskontroll med voldgiftdommar, i modellova og New Yorkkonvensjonen. 153 Det same gjeld dermed også for dei aller fleste nasjonale voldgiftlovar, inklusive den norske. 154 Modellova bygde på New York-konvensjonens vilkår i artikkel V, som utgangspunkt for utforminga av lovas vilkår. 155 Desse vart bevisst harmonisert, og som fylgje har dei landa som har bygd på modellova også oppnådd ei viss harmonisering. Dermed kan ein ansjå New York-konvensjonens liste over grunnar i artikkel V, som «rettssystemets smertegrense». 156 Det er som utgangspunkt to moglegheiter for ein domstol til å utøve kontroll over voldgiftdommar. 157 Den eine er der den tapande part framset eit ugyldigheitssøksmål med krav om tilsidesetjing av voldgiftdommen i det land der voldgiftretten hadde sitt sete. 158 Den andre moglegheita er der domstolen kan nekta tvangsfullbyrding av dommen når den vinnande part framset krav om det. 159 Det er altså fyrst dersom partane sjølv framsett voldgiftavgjersla for domstolskontroll, at domstolsapparatet kjem inn i bilete. Sjølv om det dermed kan vere ein adgang til å overprøve voldgiftavgjersla er denne adgangen snever, og det er særs sjeldan det faktisk skjer Som vist over, har dette imidlertid blitt noko lettare i forbindelse med ordinære domstolsavgjersler, etter Brussel I og Luganokonvensjonen. 150 Voldgiftlova 45 første ledd fyrste punktum 151 Cordero Moss (2013) s Ot. Prp. Nr. 27 ( ) s Cordero Moss (2013) s Cordero Moss (2013) s Cordero Moss (2013) s Cordero Moss (2013) s Cordero Moss (2013) s Sjå voldgiftlova 42-44, som gjengir UNCITRAL-modellov art Sjå voldgiftlova 45-47, som bygger på UNCITRAL-modellov art. 36 og New York-konvensjonen art. V 160 Born (2016) s

19 4.2 Ugyldigheitssøksmål Ein tapande part kan ha interesse av å fremje at voldgiftavtala ikkje var bindande, for å få den kjend ugyldig. Dette kan skje gjennom å gjer det gjeldande i eit ugyldigheitessøksmål som vert anlagt i det landet der avgjersla var avsagt, eller som innsigelse mot tvangsfullbyrding av voldgiftdommen. 161 Den rettslege kontrollen på voldgiftavgjersler som vert utfordra, er regulert av nasjonal voldgiftlov. 162 Dette inneber at det kan vere variasjonar mellom ulike nasjonale voldgiftlovar, og gyldigheita til avgjersla beror på den enkelte voldgiftlov. I Europa er det imidlertid stor grad av samsvar med artikkel 34 i modellova, som igjen samsvarer med grunnane for nekta fullbyrding i New York-konvensjonen artikkel V. 163 Grunnane kan samanfattast til å gjelde ugyldigheit eller irregularitet på voldgiftavtala, samansettinga av voldgiftdomstolen, voldgiftsprosedyren samt maktoverskridelse av voldgiftretten. 164 Også strid mot statens ordre public eller statens krav til voldgiftmessigheit, kan vere ugyldigheitsgrunnar. 165 I den norske voldgiftlova er ugyldigheitsgrunnane regulert i 43 som svarar til modellova artikkel 34 (2). 166 På grunn av den tilsikta harmonisering og likheit mellom modellova og New York-konvensjonen som nemnt over, skal New York-konvensjonens hovudføremål leggast til grunn ved tolkinga av voldgiftlova 43. Dette inneber blant anna ei restriktiv tolking av ugyldigheitsgrunnane, og dermed avgrensast domstolanes sensuradgang mest mogleg. 167 Ugyldigheitsgrunnane kan inndelast i «relative» grunnar etter fyrste ledd, og «absolutte» grunnar i anna ledd. Dette inneber at dei etter fyrste ledd må påberopast av ein part, medan dei etter anna ledd skal gjerast gjeldande av dommarane etter eige tiltak når eit ugyldigheitssøksmål fyrst er reist for domstolen. 168 Døme på ein relativ ugyldigheitsgrunn kan vere manglande rettsleg handleevne 169, medan ein absolutt ugyldigheitsgrunn kan vere strid mot ordre public. 170 Desse grunnane kjem avhandlinga inn på i del Nekta anerkjenning og tvangsfullbyrding Voldgiftlova 46 inneheld ei uttømmande liste over argument som kan gjerast gjeldande mot anerkjenning og tvangsfullbyrding av ein voldgiftdom. Dersom ingen av forholda i 46 ligg føre, skal dommen båe anerkjennast og tvangsfullbyrdas. 171 Også denne bestemminga skal 161 Jf. voldgiftlova 43 fyrste ledd a) 162 Cordero Moss (2014b) s Cordero Moss (2014b) s Cordero Moss (2014b) s Jf. voldgiftlova 43 anna ledd a) og b) 166 Kolrud (2007) s Kolrud (2007) s Kolrud (2007) s Jf. voldgiftlova 43 (1) a) 170 Jf. voldgiftlova 43 (2) b) 171 Jf. Ot. Prp. Nr. 27 ( ) s

20 imidlertid tolkast restriktivt. Dette er for å tilrettelegge mest mogleg for voldgift, og avgrense domstolanes sensuradgang. 172 Det er på same måte som i 43 også lagt opp til «relative» og «absolutte» grunnar i fyrste og anna ledd. Dei relative må gjerast gjeldande av ein part, medan dei absolutte kan gjerast gjeldande av domstolen etter eige tiltak. Bestemminga er på same måte som 43, båe i struktur og innhald bygd på modellova og New York-konvensjonen, respektive artikkel 36 og artikkel V. Ein vesentleg skilnad mellom voldgiftlova 43 og 46, er at 43 berre dekker dommar avsagt i Noreg, men 46 omfattar alle voldgiftdommar, uavhengig av kva land dommen var avsagt i. 173 Overskrir voldgiftavgjersla grensene for kva den gyldig kan komme til, er det altså ein risiko for at den kan bli kjend ugyldig eller nekta bli nekta tvangsfullbyrda ved ein eventuell domstolskontroll. Spørsmålet som oppstår i denne forbindelse, er korleis voldgiftretten kan gå fram, for å unngå at voldgiftavgjersla vil bli underkjend. Dette vil avhandlinga fokusere på i del Lovval 5.1 Partsautonomi Prinsippet om partsautonomi er heilt grunnleggande i kommersiell voldgift. 174 Lovvalsregelens verknad er som nemnd å utpeike bakgrunnsretten som skal gjelde for kontraktforholdet, og partanes val er tilknytingsfaktoren. 175 Lovvalsreglar har som verknad at rettsforholdet vert underlagt det utpeikte lands rett i sin heilheit, og at andre rettssystems bestemmingar dermed ikkje kjem til anvending. 176 Dette inneber også at ein vel seg bort frå dei preseptoriske reglar i retten som elles ville blitt lagt til grunn, som kan være ein stor fordel. 177 Partane er ikkje berre frie til å underlegge kontrakten kva som helst nasjonalt rettssystem, men dei har også adgang til å henvise til ein kombinasjon av rettssystem, samt å lausrive kontrakten frå einkvar nasjonal rett. 178 Formuleringa av «rettsregler» i voldgiftlova 31 fyrste ledd er ei henvising til dette. Denne fridomen partane har til å velje ikkje-nasjonale reglar skil seg frå korleis partsautonomien alminneleg vert forstått i internasjonal privatrett og Roma I-forordninga. 179 Lovvalsadgangen, der ein tvist er underlagt alminneleg domstolsbehandling, er generelt 172 Jf. Ot. Prp. Nr. 27 ( ) s Kolrud (2007) s Alvik (2009) s Cordero Moss (2013) s Cordero Moss (2013) s Cordero Moss (2013) s Alvik (2009). s Jf. Rome I article 3 (1) «A contract shall be goverened by the law chosen by the parties» 17

21 avgrensa til nasjonale rettssystem. 180 I så måte kan lovvalet partane gjer i voldgift bli akta som utvida i forhold til internasjonal privatrett elles, og det er allment akseptert at dette valet skal leggast til grunn. 181 Det er valet av rettsreglar for dei materielle tvistespørsmål voldgiftlova legg opp til i 31 fyrste ledd; «Voldgiftretten skal anvende de rettsregler som partene har valgt for de materielle tvistespørsmål saken gjelder. En henvisning til et lands lov eller rettssystem skal anses som en henvisning til dette lands materielle rettsregler, og ikke til landets lovvalgsregler, med mindre annet fremgår». Dermed vil ikkje det utpeikte lands lovvalsreglar kome til anvending, med mindre partane har tek eit aktivt val. 182 Tross enkelte parters oppfatning, er imidlertid ikkje utgangspunktet om partsautonomi i kommersiell voldgift absolutt. Dette aktualiserer seg i forbindelse med overprøving i domstolane. 183 Realistisk sett avgrenses partsautonomien på denne måten av kva restriksjonar ulike land legg på handhevinga av voldgiftavgjersler. 184 Dette kjem avhandlinga innpå i del 5.3. Det kan også skje at partane ikkje har nytta seg av sin partsautonomi ved å utpeike kva lands rett dei vil at skal gjelde på forholdet. Dette kan til dømes vere fordi partane ikkje klarte å kome til ei eining, og dei overlet difor denne avgjersla til voldgiftretten. For dei høva vil det vere opp til voldgiftdomstolen å utpeike anvendeleg rett. Korleis voldgiftretten går fram i forbindelse med dette kan variere i frå land til land, og mellom dei ulike voldgiftformer. 5.2 Voldgiftrettens utpeiking av anvendeleg rett i mangel av utrykt partsintensjon Utpeikinga voldgiftretten gjer skjer anten gjennom å anvende aktuelle lovvalsreglar, eller gjennom å direkte utpeike materiell rett. 185 I internasjonal kommersiell voldgift er det, tross internasjonale konvensjonar og overnasjonale instrument, ingen eintydige kjelder for kva internasjonale privatrett voldgiftretten skal anvende. 186 Dette skil seg dermed frå sånn det er i nasjonale domstolar, som anvender lex 180 Alvik (2009). s Alvik (2009) s Kolrud (2007) s Dette kallas og avvising av renvoi, som har vert vanleg på kontraktrettens område, sjå Cordero Moss (2013) s for ei utgreiing. Imidlertid seier ordlyden «med mindre annet fremgår», som inneber at det må framgå særskilt i klausulen eller av andre forhold, at lovvalsreglar skal vere omfatta av henvisinga, sjå Høgtveit Berg (2006) s Alvik (2009) s Alvik (2009) s Born (2016) s Cordero Moss (2009) s

22 fori. 187 Avgjersla til voldgiftretten beror i stor grad på anvending av fleire kjelder, som internasjonale konvensjonar, voldgiftlovgiving, institusjonelle reglar så vel som generelle lovvalsprinsipp. 188 Desse kjeldene kan i nokre høver gi klare retningslinjer, som til dømes der partane har avtalt at institusjonelle reglar skal gjelde og desse gir klare lovvalsreglar. I andre høver kan partane ha avtalt at voldgiftretten skal ha sitt sete i eit land, som har klare lovvalsreglar i sin nasjonale voldgiftlov. 189 Lovvalsreglane kan imidlertid varierer frå land til land, og det er store variasjonar innad i systema. 190 Ulike land har ulike tilknytingsfaktorar for å utpeike bakgrunnsretten, så kva lands lovvalsreglar som kjem til anvending vert relevant. I eit system kan til dømes eit selskap vere underlagt det lands rett det er stifta etter, medan det i andre system kan ansjåast underlagt det landet der det har sitt hovudsete. 191 I den norske voldgiftlova er framgangsmåten regulert i 31 anna ledd. Her er det presisert at der partane ikkje har valt rettsreglar, skal voldgiftretten anvende dei reglar som føl av norske lovvalsreglar. 192 Dette er løyst på ein anna måte i modellova art. 28 (2), der voldgiftretten har myndigheit til å vurdere og bestemme kva lovvalsreglar som er mest anvendelege for tvisten, dersom partane ikkje har valt. 193 Så for voldgiftforhandlingar underlagt den norske voldgiftlova, vil lovvalsreglane som finns i Noreg, gjelde ved voldgiftrettens utpeiking av anvendeleg rett. Å ha ein hovudregel som utpeiker norske lovvalsreglar som gjeldande der voldgiftretten har sitt sete i Noreg, vil i fylgje forarbeida, bidra til å skape forutsigbarheit. 194 Som regel gir nasjonal voldgiftlovgiving voldgiftretten generelt ein vid adgang til å velje lov i mangel av val frå partane. Dei fleste skil på same måte som den norske, mellom dei høva der partane på førehand har avtalt kva rett som skal gjelde og dei høva der partane ikkje har teke eit aktivt val. 195 Men sjølv utan lovfesta bestemmingar, visar praksis i dei fleste statar at voldgiftretten praktiserer ein adgang til å velje rett Alvik (2009) s Born (2016) s Born (2016) s Cordero Moss (2008) s Cordero Moss (2013) s «Der partene ikke har valgt rettsregler, skal voldgiftretten anvende de regler som følger av norske lovvalgsregler», jf. voldgiftlova. 31 anna ledd 193 Kolrud (2007) s Ordlyden i modellova artikkel 28 (2) er: «Failing any designation by the parties, the arbitral tribunal shall apply the law determined by the conflict of laws rules whish it considers applicable» 194 Ot.prp nr. 27 ( ) s , samt. NOU 2001:33 s. 104 «På dette punkt er det en forskjell til modelloven, jf artikkel 28 (2), som gir voldgiftsretten myndighet til selv å finne frem til de anvendelige lovvalgsreglene. Det skaper da etter utvalgets syn større sikkerhet og forutberegnelighet for partene at norske lovvalgsregler blir bestemmende for hvilken materiell lov som skal anvendes.» 195 Born (2016) s Born (2016) s