Velkommen til dette debattmøtet om «Milliarder ikke mennesker, en historie om velferdsprofitører på attføringsområdet».

Transkript

1 Velkommen til dette debattmøtet om «Milliarder ikke mennesker, en historie om velferdsprofitører på attføringsområdet». Takk også til politikere og debattanter - for at dere stiller opp. FLT var i mot - og vi advarte mot kommersialisering av attføring som arbeidsmarkedstiltak i Nær 80 % av alle høringsinstanser - inkludert den gang borgerlige styrte byer - som Oslo, Bergen - og NHO og andre organisasjoner var også svært skeptisk til konsekvensene av dette. 1

2 Det tok heller ikke lang tid før vi mottok bekymringsmeldinger fra våre mange medlemmer og tillitsvalgte i vekst- og attføringsbedriftene. Vi bestemte oss derfor å undersøke hvordan det har gått etter anbudsutsettingen. Ble det mer mangfold? Har vi fått flere ideelle leverandører? Er det blitt større valgfrihet? Er det blitt bedre kvalitet på attføringstjenestene? 2

3 Rapporten «Milliarder - ikke mennesker» er skrevet av Leikvoll og Herning. Forfatterne har tatt utgangspunkt i regjeringens egne formål med å kommersialisere dette området - og så undersøkt med utgangspunkt i innsamlet materiale. Jeg skal kort nevne noen av funnene i rapporten: Det har blitt en sterk konsentrasjon av leverandører - og da i særlig grad kommersielle leverandører! 3

4 Ikke en eneste ny ideell leverandør har kommet til. Flere er faktisk skjøvet ut. Det har blitt mindre valgfrihet! Pris ser ut til å trumfe kvalitet! Attføring gir skyhøy fortjeneste hos de kommersielle og dominerende leverandørene. I min naivitet så trodde jeg heller ikke at selskaper med eierskap i utenlandske skatteparadis skulle slippe til for å tjene penger på attføringsfeltet. Der tok jeg altså dessverre feil. 4

5 Kai Eide tidligere statssekretær for Høyre - som har jobbet med fred og internasjonale spørsmål skrev for øvrig en interessant kronikk i Aftenposten den 3. august - om den nordiske modellen. Her viser han blant til en uttalelse fra den tidligere franske statsministeren Lionell Jospin(uttales Jospæn): «Jeg er tilhenger av markedsøkonomien, men ikke av markedssamfunnet». Ett eksempel på dette - er etter min mening attføringstjenester for personer som står langt fra arbeidslivet. 5

6 Tjenestene som skal bidra til at - personer som kan ha betydelige helse- utfordringer skal komme inn i arbeidslivet - er komplekse. Det krever mye tid god kompetanse - og ikke minst kontinuitet i oppfølgingstilbudet. Og det er nødvendig å «individtilpasse» tjenestene for å lykkes. Det som enklest lar seg måle - blir lett konkurranseparameter. Dette kan utnyttes av de kommersielle aktørene til egen økonomisk vinning - på bekostning av gode tjenester til brukerne. 6

7 I et debattinnlegg i Dagsavisen - mot en kronikk fra meg i samme avis - skrev Statssekretær i Arbeids- og Sosialdepartementet Christl Kvam fra Høyre - at hun «ikke forstår kritikken i denne rapporten om at de svakeste gruppene skyves ut gjennom et anbudssystem». Jeg må innrømme at jeg får litt pustebesvær når en statssekretær - i et departement som har ansvaret for arbeid og attføring - ikke forstår at «fløteskumming» en mulig effekt - når man iverksetter ethvert arbeidsmarkedstiltak med anbud. 7

8 Kjære alle sammen! Man har slått sammen arbeidsmarkedstiltak for ulike målgrupper der noen står nært - og andre fjernt - fra arbeidsmarkedet. Så settes dette ut på anbud. Da slår en rekke incentiver inn der man risikerer å satse det meste av ressursene på dem som er lettest å få i jobb - mens de med store utfordringer bryr man seg mindre om. Hvem av leverandørene ønsker å vise til lav overgang til jobb? 8

9 Nav skal ha mange i jobb og da teller man hoder. Internasjonal forskning viser at det er dette som skjer ved slike sammenslåinger og kommersialisering av tjenestene. Det minste man må kunne forlange er jo at departementet sier at «vi har tatt forholdsreglene for at dette ikke skal skje»? Dette uroer meg faktisk - på vegne av dem «som sitter nederst ved bordet». 9

10 Så til mitt andre poeng En av virksomhetene som har vunnet anbud for om lag en halv milliard kroner i en tre-årsperiode opererer ikke med fast ansatte - men har tilknyttet seg «konsulenter» (enkeltpersonforetak) til å gjøre jobben. Er det et slikt arbeidsliv vi ønsker i framtiden? Ønsker vi et arbeidsliv der man presses til å etablere enkeltmannsforetak for derigjennom inngå oppdragskontrakt istedenfor ansettelseskontrakt? 10

11 Dette er en forretningsmodell som gjør det lett å presse prisen nedover - og dermed er det ikke konkurranse på like vilkår. Vi får et løsarbeidersamfunn også på attføringsområdet som ikke tjener de som jobber i feltet, men som også sørger for at man blant annet ikke er interessert i satse på utdanning og videreutvikling av faget. Heller ikke dette fremmer interessene til dem som sliter med å komme ut i jobb. 11

12 Helt til slutt: Å være imot kommersialisering av skattefinansierte velferdstjenester - som f.eks. attføring - er ikke et rop om «planøkonomi». Det er et rop om besinnelse - om å la markedet bidra der det er egnet - men holde fingrene fra fatet der det ikke er egnet. Vi trenger bedre og mer effektive attføringstjenester - men anbud for utsatte grupper virker etter vår mening å være en dårlig ide. 12

13 Det er ikke for sent å snu. Den kompetansen som er opparbeidet i løpet av mange års erfaring blant engasjerte ansatte og ledelse i vekst- og attføringsbedriftene står på spill. Muligheten for de som har størst behov for bistand til å komme tilbake i arbeidslivet er truet. 13

14 Som bergenser og litt nynorsk eller skapstril så falt jeg litt for et innlegg i Sogn Avis i forrige uke (som er en partipolitisk uavhengig avis). Innlegget avsluttet på følgende måte; «Ein skal ikkje omgjerast til objekt i anbodsprosessar når ein som mest har bruk for fellesskapet si omsut». Takk for meg! 14