Driftskomité LEVANGER KOMMUNE MØTEINNKALLING

Transkript

1 LEVANGER KOMMUNE MØTEINNKALLING Driftskomité TID: Kl. 15:00 STED: Levanger Rådhus, kommunestyresalen Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall, eller er inhabil i noen av sakene, må melde fra så snart som mulig, på tlf , eller e-post: rita.mari.keiseras@levanger.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKLISTE: Sak nr. Sakstittel 047/04 REFERATSAKER 048/04 GODKJENNING AV MØTEBOK 049/04 DRIFTSKOMITEENS EKSTRAMIDLER FOR HØST FORDELING 050/04 DISTRIKT NORD - DAGTILBUD 051/04 VURDERING AV KRITERIER FOR FORDELING AV TIMERESSURSER I GRUNNSKOLEN I LEVANGER 052/04 ANMODNING OM Å BOSETTE FLYKTNINGER I /04 MARKABYGDA MONTESSORISKOLE - VALG AV KOMMUNENS REPRESENTANT TIL STYRET Orientering: Enhetsleder for kultur, Odd Håpnes vil orientere om arbeidet med Strategisk kulturplan, se vedlegg. Levanger, Steinar Mikalsen leder OBS!!!!! Saklisten med vedlegg er også tilgjengelig på kommunens hjemmeside:

2 LEVANGER KOMMUNE REFERATSAKER REFERATSAKER Saksansvarlig: Rita-Mari Keiserås Ar kiv: K1- Objekt: Arkivsaknr: Saksgang: Møtedato: Saksbeh.: Saksnr.: Driftskomité RMK 047/04 Rådmannens forslag til vedtak: Referatsakene tas til orientering. DOKUMENTER TIL REFERERING: Nr Dok.ID Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 04/11334 I FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG HANDLINGSPLAN FOR ELDREOMSORGEN RAPPORTERING PR av 19

3 LEVANGER KOMMUNE SAKSPAPIR GODKJENNING AV MØTEBOK Saksansvarlig: Rita-Mari Keiserås Arkiv: K1- Objekt: Arkivsaknr: Saksgang: Møtedato: Saksbeh.: Saksnr.: Driftskomité RMK 048/04 Forslag til vedtak: Protokoll fra driftskomiteens møte den 1. september 2004 godkjennes. 3 av 19

4 LEVANGER KOMMUNE SAKSPAPIR DRIFTSKOMITEENS EKSTRAMIDLER FOR HØST FORDELING Saksansvarlig: Odd Håpnes Arkiv: K1-223, K2-C00 Arkivsaknr: Objekt: Saken avgjøres av: DK Saksordfører: (Ingen) Saksgang: Møtedato: Saksbeh.: Saksnr.: Driftskomité OHP 042/04 Driftskomité OHP 049/ Driftskomité Forslag i møte: Ragnhild Skjerve (SV) fremmet følgende endringsforslag: Søknad fra Momarka Grendehus nærmiljøtiltak kr Søknad om støtte til kirkemusikkuka i Levanger 2004 kr Søknad om midler til oppstart av galleri i Gamle Kongevei 2 kr Søknad om tildeling av midler til forprosjekt for kulturbasert næringsutvikling Utsettes pga. nye opplysninger Søknad om støtte til prosjektet let them call it jazz kr Avstemning: Skjerves endringsforslag enstemmig vedtatt. DK-042/04 Vedtak: Følgende tildeling vedtas: Søknad fra Momarka Grendehus nærmiljøtiltak kr Søknad om støtte til kirkemusikkuka i Levanger 2004 kr Søknad om midler til oppstart av galleri i Gamle Kongevei 2 kr Søknad om tildeling av midler til forprosjekt for kulturbasert næringsutvikling Utsettes pga. nye opplysninger Søknad om støtte til prosjektet let them call it jazz kr RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: Følgende tildeling vedtas: Søknad fra Momarka Grendehus - nærmiljøtiltak kr Søknad om støtte til kirkemusikkuka i Levanger 2004: kr Søknad om midler til oppstart av galleri i Gamle Kongevei 2 kr Søknad om tildeling av midler til forprosjekt for kulturbasert 4 av 19

5 næringsutvikling kr Søknad om støtte til prosjektet let them call it jazz kr Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Vedlegg 1: Brev datert fra Momarka grendehus v/ Marit Bårdsgård om tilskudd til nærmiljøarbeid. Vedlegg 2: Brev datert 29. juli fra Kirkemusikkuka i Levanger 2004 v/ Ole Morten Wang Søknad om støtte til kirkemusikkuka i Levanger Vedlegg 3: Brev datert 29. juni fra Torkel Fenre- Søknad om midler til oppstart av galleri i Gamle Kongevei 2 i Levanger Vedlegg 4: Brev datert 9. juli fra Levanger Mannsonglag v/ Helge Dieset- Søknad om tildeling av midler til kulturbasert næringsutvikling Vedlegg 5: Brev datert 31. juli fra Anne-Gro Erikstad på vegne av tverrfaglig kulturgruppe- Søknad om støtte til prosjektet let them call it jazz Saksopplysninger: Ved budsjettbehandling i Kommunestyret i sak 91/03 ble det tildelt ekstramidler til disponering for Driftskomiteen for totalt kr : Drftskomiteen vedtok i sak 04/04 prinsipper for tildeling av tilskuddet - Tildeling vår 2004:: Sak 03/04 - Søknad om økonomisk støtte til drift av Frivillighetssentralen: kr Sak 17/04 - Bymuseet i Levanger, underskuddsdekning Brusvejubileet 2003 kr Sak 32/04 - Levanger Ungdomsråd, Moan Idrettspark scateboardbane kr Videre er det innkommet søknader fra Solhaug the Rock, sak 036/04 om tilskudd på kr og søknad om tilskudd på kr til CD-innspilling av sanger og klaverstykker av Paul Okkenhaug, sak 037/04. Begge ble utsatt i møtet 9. juni. Disse søknadene tas med til vurdering i dette møtet. Restmidler ble utlyst i media 1. uke i juli 04. Rest for tildeling høst 2004: kr Ved søknadsfristen 1. august er følgende søknader mottatt: Nr Søker Innhold Søknadsbeløp Momarka Grendehus Kulturtiltak i Kr Nr 1 v/marit Bårdsgård nærmiljøet Nr 2 Kirkemusikkuka i Levanger v/olav Morten Wang Medfinansiering av Kirkemusikkuka i Levanger 2004 Kr Nr 3 Torkel Fenre Oppstart av kunstgalleri i Levanger Kr av 19

6 Nr Søker Innhold Søknadsbeløp Nr 4 Levanger Mannsonglag, v/helge Dieset Medfinansiering forprosjekt for kulturbasert næringsutvikling ved Frol videregående Kr Nr 5 Anne Gro Erikstad, skole Medfinansiering Kunstprosjektet let them call it jazz. Samarbeidsprosjekt musikk, teater og scenekunst Levanger kommune Driftskomiteen sakliste Kr Total søknadssum Kr Vurdering: Midlene er svært positive og viktige for å styrke det mangfoldige frivillige kulturlivet i Levanger. Driftskomiteens ekstramidler skal ikke gå til vanlig drift og søknadene gjelder engangsforeteelser, prosjekt eller annen nyskapende kulturvirksomhet. Ekstramidlene kommer i tillegg til de ordinære tilskuddsmidlene på kr der relativt små midler fra det offentlige bidrar til å utløse stor virksomhet blant lag og foreninger. (- kap Enhet kultur ) En god del søknader må avvises på grunn av at behovet og den totale søknadssummen er betydelig høyere enn de midlene som disponeres ordinært. Ekstramidlene til Driftskomiteen gjør det mulig å yte bistand til kulturvirksomhet det ellers ikke ville være mulig å støtte og bidrar dermed til en betydelig vitalisering av kulturlivet. Oversikt over søknader med innstilling: Nr Søker Tittel Søknadsbeløp Innstilling Nr 1 Momarka Grendehus v/marit Bårdsgård Kulturtiltak i nærmiljøet Kr Kr Nr 2 Nr 3 Nr 4 Nr 5 Kirkemusikkuka i Levanger V/Olav Morten Wang Torkel Fenre Levanger Mannsonglag, v/helge Dieset Anne Gro Erikstad, Søknad om støtte til kirkemusikkuka i Levanger 2004 Søknad om midler til oppstart av galleri i Gamle Kongevei 2, Levanger Søknad om midler til kulturbasert næringsutvikling Søknad om støtte til prosjektet let them call it jazz Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr av 19

7 Nr Søker Tittel Søknadsbeløp Innstilling Total søknadssum Kr Innstilling: Kr Fra DK- møtet 9. juni opprettholdes innstillingen: I sak 036/04: Søknad om tilskudd fra Solhaug the Rock : Avslag I sak 037/04: Søknad fra Rolf Diesen på vegne av arbeidsutvalget for Paul Okkenhaugs musikk søknad om tilskudd til innspilling av CD med Paul Okkenhaug sin musikk: tildeling på kr Med dette er Driftskomiteens ekstramidler for 2004 disponert: kr vår 2004 og kr i dette møtet. 7 av 19

8 LEVANGER KOMMUNE SAKSPAPIR DISTRIKT NORD - DAGTILBUD Saksansvarlig: Peter Daniel Aune Arkiv: K2-F Objekt: Arkivsaknr: Saken avgjøres av: KOM Saksordfører: (Ingen) Saksgang: Møtedato: Saksbeh.: Saksnr.: Eldres Råd PDA 016/04 Driftskomité PDA 050/04 RÅDMANNENS FORSLAG TIL INNSTILLING: 1. Avtalen med St Eystein videreføres med et driftstilskudd på kr. 2. Ved evt opphør av avtale med St Eystein, etableres alternativt tilbud ved Levanger Boog Aktivitetsenter fra Vedlegg: Uttalelse fra Eldres Råd, sak 016/04 Uttalelse fra Harald Berg, datert Uttalelse fra Samarbeidsutvalget i Distrikt Nord, avd. Frol, datert Uttalelse fra Samarbeidsutvalget v/ytterøy Helsetun, datert Uttalelse fra Samarbeidsutvalget BBT, sak 9. Uttalelse fra Torgeir Svendsen, datert Uttalelse fra Levanger Demensforening, datert Notat fra enhetsleder Staupshaugen Verksted, datert Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Høringsnotat vedrørende Distrikt Nords dagtilbud, datert Saksopplysninger: De økonomiske rammene for Distrikt Nord har for 2004 vist at behov for aktivitet ligger i overkant av hva rammene tilsier. For å tilpasse seg disse rammene er det redusert på områder som går på direkte tjenesteyting samt avdelingsledelse. Økonomiplan gir videre signaler om en innsparing på ytterligere 2% for alle enheter. Dette utgjør for Distrikt Nord en reduksjon på ca 1,5 mill. kroner. Distriktet har sett seg nødt til å se på gjenværende aktivitet og hva som kan gjøres for å frigjøre og omfordele økonomiske midler for å gi Levanger kommunes innbyggere fortsatt gode tjenester i en helhetlig sammenheng innen pleie- og omsorg.. 8 av 19

9 Levanger kommune har over flere år kjøpt og mottatt tjenester i form av dagtilbud ved St Eystein. Dette er tjenester som Levanger kommune og dens brukere har vært og er tilfreds med. Gjeldene avtale opphører Alternativt aktivitetstilbud vurderes etablert f.o.m. samme dato gjennom ivaretagelse av et tilbud med innhold på et nivå som kommunens innbyggere vil finne godt, og i større samsvar med tilsvarende tilbud forøvrig i vår kommune. Etableringen vil skje gjennom en omfordeling av økonomiske midler som i dag går til kjøp av tjenester fra St Eystein. Det vil si at Distrikt Nord vurderer å etablerer et alternativt aktivitetstilbud med lavere nettokostnad. Kvaliteten i tjenesten vil være klart innenfor det man for øvrig tilbyr kommunens innbyggere i Levanger kommune. Saken fremmes i forkant sluttbehandling Økonomiplan/budsjett, for å skape forutsigbarhet overfor St Eystein, slik at et tidlig signal kan gies overfor brukere og ansatte ved St Eystein, samt at et alternativ tilbud kan komme på plass innen årskiftet. Foreslåtte alternativ innebærer at St Eystein må tilby sine tjenester for kr i tilskudd, mot i dag 1,1 mill. Kommunens utgifter tilknyttet driftsavtale med St Eystein 2004(20 brukere/48 uker): Direkte tilskudd kr Transportkostnader kr(jfr vedlegg) Samlet utgift kr Inntekt matsalg(gj snitt 20 porsj/dag) kr *1) Nettokostnad kr Egenandel opphold kr *2) *1) St Eystein kjøper middag fra Distrikt Nord for 36 kr/porsjon. *2) Brukere betaler 100 kr/dag til St Eystein. Innhold/omfang i alternativt aktivitetstilbud: Uendret åpningstid og samme dager som St Eystein i dag. Bemanning: 2,47 årsverk med kompetanse innen aktivitørfaget fast i tilbudet, samt supplert med tjenesteytere knyttet til ytelser(bading/sårstell og lignende) overfor enkeltbrukere gjennom hjemmesykepleien sone Sentrum. Det innebærer at det hver dag vil være 3 personer tilstede i kjernetiden mellom klokken for drift av aktivitetstilbudet. Lokaliteter: Tilpassede lokaler i underetasjen ved Levanger Bo- og Aktivitetsenter med fasiliteter både av opphold- og aktivitetsrom(inkl. hobbyrom), samt kantine, kiosk, toalett og fellesareal. Tilgang til frisør og fotpleier, samt bad. Tilbudet vil ikke innebære tilgang til eget rom/seng, men dette er heller ikke hovedformål med tjenesten. Behov for hvile vil kunne gjennomføres i dertil egnede hvilestoler ved behov. Tilbud om transport vil bli som i dag, og dermed også utgift som i dag. 9 av 19

10 Levanger Bo- og Aktivitetsenter har allerede et svært godt samarbeid med frivillige lag- og organisasjoner som man vil ta med i planleggingen og etableringen av dette tilbudet gjennom Samarbeidsutvalget ved senteret(lbas). Kostnad nytt tilbud i kommunal regi: Lønn faste stillinger 2,47 ÅV kr(årslønn 240 kr/åv) Sosiale avgifter kr Økt tjenesteyting hjemmetj.(max 4t/dag=0,56ÅV) kr (årslønn 290 kr/åv) Sosiale avgifter kr Transportkostnad kr Brutto kostnad nytt tilbud kr Inntekt egenandeler(90,- kr/dag) kr Nettokostnad kr Det må påregnes en liten engangsinvestering ved oppstart. Saksbehandling og tildeling av tjenestene har vært og er en kommunal oppgave. Det vil derfor ikke medføre økt administrativ håndtering av dette ut over det som er lagt inn som ressursbehov knyttet til koordinering av tjenesten( faste stillinger ). Det er i samtaler med Levanger Boligforvaltning avklart at det pr i dag ikke legges husleie/avgifter inn overfor arealbruken knyttet til dette formål, i og med at dette er betegnet som fellesareal for brukerne. Produksjonskostnad for mat vil være den samme uansett tilbud i og med at Distrikt Nord også i dag produserer maten til St Eystein. Aktuelle sammenligningskostnad v/driftsavtale St Eystein kr Nettokostnad nytt tilbud kr Differanse/merutgift med videre avtale St Eystein kr Vurdering: Tjenestetilbudet som St Eystein bidrar med i dag er et ikke lovpålagt tilbud som har stor anerkjennelse både fra brukersiden og fra Levanger kommune. Vi har hatt et tett og godt samarbeid, både administrativt og faglig slik at tilbudet til brukerne har blitt best mulig. Det er også en erkjennelse at et dagtilbud avlaster hjemmetjenestene, samt forebygger aldring og svekkelse. Dette har vært utgangspunkt for utarbeidelse av det alternativet som nå ligger som forslag. Målet har vært å oppretteholde et tilbud som dekker de viktigste områdene som St Eystein i dag leverer og momenter som er nedfelt i forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenesten; Brukere skal oppleve trygghet, forutsigbarhet og respekt i forhold til tjenestetilbudet. Tilstrekkelig og faste personer som betjener tilbudet, med en kompetanse og erfaring både fra aktivitørfaget, samt fra pleie- og omsorg. o Nær og lett tilgang på hjemmetjenester etter søknad, fra samme bygg. o Faste lokaliteter med faste rammer for åpningstid, måltid og lignende 10 av 19

11 o Transport utføres av samme utfører som i dag. Levanger kommune Driftskomiteen sakliste Brukere skal ha mulighet til selv å ivareta sin egenomsorg o Tilrettelegging av tjenesten baseres på denne grunnfilosofien både i forhold til lokaler, utstyr, møblering, med mer, - men ikke minst hos de ansatte i deres holdning. Brukere har krav på at grunnleggende fysiologiske behov dekkes(inkl. variert og næringsrik mat) o Tilpasset hjelp til måltider og nok tid og ro til å spise o Tilstrekkelig personell for bistand/tilrettelegging Bruker skal få ivaretatt personlig hygiene og naturlige funksjoner o Tilrettelagt mulighet med vasker, toaletter og bad o Personell til bistand ved daglige behov o Tilgang til ytterligere bistand etter søknad og vurdert etter behov(hjemmesykepleie) Bruker skal ha tilpasset hjelp ved av og påkledning o Tilstrekkelig personell for hjelp til dette ved ankomst og avreise, samt ved for eksempel toalettbesøk. Bruker skal gies muligheter for ro, hvile og privatliv, samt styre eget liv o Det vil bli tilrettelagt muligheter for hvile i hvilestoler skjermet fra høy støy. Det er også mulighet til å trekke seg tilbake til senterets fellesrom og kantine, samt at man har lett tilgang til en stille bakgård sommerstid. o Tilbudet er valgfritt, slik at bruker kan etter søknad velge å begrense antall dager etter behov. Bruker skal gies mulighet for samvær, sosial kontakt, fellesskap og aktivitet o Tjenesten vil utover daglige kulturelle aktiviteter(lesing, sang/musikk o.l), tidvis bli fylt av eksterne kulturelle innslag i samarbeid med enhet Helse- kultur og andre, samt at senterets øvrige lokaler har aktiviteter som vil være lett tilgjengelig(trivsel og glede). o Brukere møter andre(sosial effekt) o Aktivitet tilpasset brukerne er tjenestens hovedformål. Lokaler og utstyr er innredet med dette som formål. Alternativt tilbud vil samlet gi våre brukere et fortsatt godt dagtilbud med en kvalitet og et innhold som av fagpersoner selv vurderes som dekkende og attraktivt, samt til en lavere kostnad. Det er også i større samsvar med øvrige tilbud i Levanger kommune. Brukerbetaling ved alternativt tilbud vil ut i fra gjeldende pris ved St Eystein være 10,- kr lavere/dag. Brukervurdering er ivaretatt gjennom høring i Eldres Råd og Samarbeidsutvalgene i Distrikt Nord. 11 av 19

12 LEVANGER KOMMUNE SAKSPAPIR VURDERING AV KRITERIER FOR FORDELING AV TIMERESSURSER I GRUNNSKOLEN I LEVANGER Saksansvarlig: Arnstein Kjeldsen Arkiv: K1-150 Objekt: Arkivsaknr: Saken avgjøres av: DK Saksordfører: (Ingen) Saksgang: Møtedato: Saksbeh.: Saksnr.: Driftskomité AKJ 051/04 RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: Dagens kriteriemodell videreføres med den endring at styrkingsressursen fordeles etter en modell hvor 75% av ressursen fordeles etter fordelt grunntimetall og 25% etter totalt elevtall ved enhetene. Reservepott fordeles med 50% i månedsskiftet april/mai, resten ved skolestart. Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 1. Kriterier for fordeling av ressurser mellom grunnskolene i Levanger - Formannskapssak 121/02 2. Uttalelser fra enhetsledere innen oppvekstsektoren Saksopplysninger: Kriteriemodellen for fordeling avressurser mellom grunnskolene i Levanger ble vedtatt av Formannskapet i sak 121/02. I sak 091/03 fattet Kommunestyret følgende oversendelsesvedtak: Kommunestyret ber Driftskomiteen om å vurdere kriteriene som ligger til grunn for budsjettildeling til de ulike enhetene i opplæringssektoren. Kommunestyret ønsker vurdering av hvor vidt det er hensiktsmessig å reservere en egen pott til de elever som har de mest omfattende behov for tilrettelegging, dvs. ei opplæring som på grunnlag av enkeltvedtak ressursmessig fordrer 361 timer pr. år eller mer. Rådmannen nedsatte følgende gruppe til å evaluere kriteriemodellen, og til å vurdere om det er hensiktsmessig å reservere en egen pott til de elever som har de mest omfattende behov for tilrettelegging: John Grønli, enhetsleder Skogn barne- og ungdomsskole Hans-Jakob Krabseth, grunnskoleansvarlig 12 av 19

13 Lillian Breivik, enhetsleder Nesheim skole Marit E. Aksnes, enhetsleder Barn og Familie Per A. Johansen, enhetsleder Levanger skole Arnstein Kjeldsen, økonomikonsulent Levanger kommune Driftskomiteen sakliste Modellen er bygd opp på følgende måte: Grunntimetall: o 1 lærer pr. time pr. klasse + 1 time pr. klasse på barnetrinn/3 timer pr. klasse på ungdomstrinn. o + 20 timer/uke til 1. klasse med mer enn 18 elever o + 1 time/uke til klasse med mer enn 25 elever o + 1,28 timer/uke til klasse med mer enn 25 elever o + 1,43 timer/uke til klasse med mer enn 25 elever Det avsettes en reserve på 2% av grunntimetall til oppdekning av eventuelle endringer i skolenes grunndata. Styrkingstiltak fordeles etter andelsmessig fordeling av grunntimetallet. Første tildeling har skjedd i løpet av februar, mens reservepotten fordeles etter skolestart (ca. 1. september). En rammetildeling av styrkingsressursen innebærer at ansvaret for enkeltvedtakene er lagt til hver enkelt skole. På denne måten har skolene fått full råderett over disponeringen av egen ramme, og over organiseringen av tilpasset opplæring. Vurdering: Gruppen som har evaluert modellen klarte ikke å komme fram til en entydig anbefaling. Mindretallet ønsker en ordning hvor de tyngste elevene får tildelt ressurs fra Barn- og familieenheten uten at det søkes om midler, mens de resterende styrkingsmidlene fordeles etter kriteriemodellen. Tanken bak denne modellen er at de tyngste elevene sikres en tilgang på ressurser, og at denne tildelingen skal skje fra et overordnet nivå som har kjennskap til hele organisasjonen. Gruppas flertall går for dagens modell, ev. med en liten justering slik at elevtall vektes høyere enn i dag. Begrunnelsen for denne endringen er at store skoler får i dag lavere ressurstilgang pr. elev enn små skoler. Flertallet kan ikke se at det er forskjeller mellom skolene når det gjelder de såkalte tyngste elevene som krever omfattende behov for tilrettelegging av undervisningen. Barne- og familietjenesten kan heller ikke se at det er store forskjeller mellom enhetene når det gjelder behov for tilrettelegging av undervisningen. Det er med andre ord ikke grunnlag for å hevde at enkelte skoler er overrepresentert med tanke på elever med omfattende behov for tilrettelagt undervisning. På bakgrunn av gruppas arbeid, og flertallets ønske, er det utarbeidet et forslag til en revidert kriteriemodell. Forslaget er som følger: grunntimetall fordeles som tidligere det avsettes fortsatt 2% av grunntimetallet som reserve 13 av 19

14 fordeling av reservepott bør gjøres tidligere enn det som i dag gjøres. Forslaget er at ca. 50% av reserven fordeles i månedsskiftet april/mai, resten ved skolestart. styrkingsressursen fordeles etter en modell hvor 75% av ressursen fordeles etter fordelt grunntimetall og 25% etter totalt elevtall ved enhetene. Forslaget er sendt på høring til kommunale grunnskoler i Levanger. Følgende tilbakemeldinger er kommet: 1. Fra Frol oppvekstsenter v/tore A. Kolstad: Jeg innser at små skoler kan ha mindre "å gå på", men samtidig har de større muligheter gjennom gruppestørrelser og gjennomsiktighet. Forslaget til fordeling er OK. 2. Fra Åsen barne- og ungdomsskole v/gunn Jørstad: OK. Synes flertallet i gruppa hadde meget gode synspunkter. 3. Fra Nesheim skole v/lillian Breivik Synes forslaget ser OK ut. 4. Fra Levanger skole v/per Anker Johansen Fastholder at for noen elever i vår kommune vil en ikke-søkbar, men på faglig grunnlag fordelt ressurs være nødvendig for at likhetsprinsippet gjelder også ved små skoler. 5. Fra Nesset ungdomsskole v/geir Mediås Jeg er blant dem som mener at kriteriemodellen fungerer godt. Det skyldes i alle fall ikke at vi ikke har såkalte "tunge" elever her ved Nesset, det er godt mulig vi ville "tjent" på en større pott til BaFa. Fordelene med forutsigbarhet, avbyråkratisering og mer likeverd skolene i mellom er likevel så store at jeg uten tvil går inn for en tilnærma forlenging av kriteriemodellen. 6. Fra Ekne/Tuv oppvekstsenter v/otto A. Solli Flertallets modell er nok enklest å praktisere, men for de minste skolene er den en katastrofe når det i perioder er en overrepresentasjon av elever med særskilte behov pga. at dette svinger hele tida. Derfor er undertegnede imot at flertallets modell skal gjelde. Såvidt jeg kan vurdere, vil forholdet bli enda verre dersom elevtallet skal vektes mer. Enda en skjevhet som vi med usikkert delingsmønster baler med: Dersom to årstrinn blir slått sammen pga. at f.eks. en elev flytter, får vi en klasse som er større og mer ressurskrevende. SAMTIDIG REDUSERES STYRKINGSRESSURSEN FORDI GRUNNTIMETALLET BLIR MINDRE! Det er vanskelig å finne rettferdighet i en slik praksis... Rådmannen har ikke vanskeligheter med å se at det er både fordeler og ulemper med begge måtene å fordele timene på. Ut fra fordelene med forutsigbarhet, mindre byråkrati og mer likeverd mellom skolene ses det som ønskelig at kriteriemodellen videreføres med den endring som gruppas flertall foreslår. Når klassebegrepet i tillegg er opphevet synes det riktig at elevtallet får mer betydning ved fordeling av timeressurser mellom skolene. 14 av 19

15 LEVANGER KOMMUNE SAKSPAPIR ANMODNING OM Å BOSETTE FLYKTNINGER I Saksansvarlig: Gunvor Galaaen Arkiv: K2-F30, K3-&79 Arkivsaknr: Objekt: Saken avgjøres av: KOM Saksordfører: (Ingen) Saksgang: Møtedato: Saksbeh.: Saksnr.: Driftskomité GGA 052/04 RÅDMANNENS FORSLAG TIL INNSTILLING: 1.Levanger kommune stiller seg positiv til å bosette 35 flyktninger. Familiegjenforeninger kommer i tillegg til dette tallet. 2.Levanger kommune ønsker å gjøre et flerårig vedtak for å skape kontinuitet og fleksibilitet i arbeidet med å bosette flyktninger. Levanger kommune stiller seg positiv til å ta imot 35 flyktninger i årene 2005 og Kommunestyret delegerer ansvaret til innvandrertjenesten slik at de ivaretar flyktningenes økonomiske behov i etableringsfasen før introduksjonsloven kan benyttes. Dette i henhold til Forvaltningsloven (FVL) 2 a og b (enkeltvedtak) og FVL 28 (klageadgang). Vedlegg: Brev fra UDI (utlendingsdirektoratet) av 10. mai 2004 Del 1 Lov 4. juli 2003 nr. 80 om introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Rundskriv H-20/30 - Lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven) Saksopplysninger: Levanger kommune har et gjeldene 4 årig vedtak som omfatter bosetting av 50 flyktninger pr. år inkludert familiegjenforente. Dette utgår i UDI har i brev av 10. mai 2004 bedt Levanger kommune stille seg positiv til å motta og bosette 35 flyktninger i De ber om at familiegjenforente kommer i tillegg. I samme brev oppfordrer de kommunen å ta stilling til om det kan være formålstjenelig å fattes et flerårig vedtak. Bakgrunnen for anmodningen er at 5000 flyktninger skal bosettes i Tallet inkluderer 750 overføringsflyktninger samt ca 100 enslige mindreårige på landsbasis. Det nasjonale utvalget, som består av tre representanter fra kommunal sektor og 3 fra staten, forventer at 15 av 19

16 kommunene bosetter i tråd med behovet. UDI påpeker samtidig at fra og med 1. september 2004 er introduksjonsloven blitt obligatorisk for alle kommuner som bosetter flyktninger. Integreringstilskuddet Kommunen mottar et integreringstilskudd på kr pr. person fra staten. Integreringstilskuddet skal dekke utgifter til integreringstiltak og innføring og administrasjon av disse i bosettingsåret og de fire neste årene. Som integreringstiltak regnes sosialtjenester, flyktningkontor, introduksjonsprogram, barnevernstjenester, tolketjenester, tiltak i grunnskolen, helsetjenester samt felleskostnader knyttet til disse områdene. En oversikt over antall bosatte fordelt på år og tilfallende integreringstilskudd: 25 personer bosatt i 2000 a kr kr personer bosatt i 2001 a kr kr personer bosatt i 2002 a kr kr personer bosatt i 2003 a kr kr personer gir totalt kr Bosetting Levanger kommune har siden 1987 mottatt flyktninger. Pr mottok vi integreringstilskudd for 134 flyktninger. De største gruppene er fra Afghanistan, Liberia og Somalia. Forøvrig har vi bosatte fra 21 land. Vi har bosatte 9 enslige mindreårige. Det følger et særtilskudd på kr for bosetting av enslige mindreårige. Det flyttet 18 personer i Arbeid/utdanningsmuligheter har vært årsaken til at de fleste flytter fra kommunen. De som flytter fra kommunen tar med seg en andel av integreringstilskuddet til tilflyttningskommunen. Kravet fra tilflyttingskommunene kan komme fra år tilbake. Kravet for 2003 gjaldt 32 flyktninger. Introduksjonsprogrammet Introduksjonsloven: Introduksjonsloven for nyankomne innvandrere ble obligatorisk for alle kommuner som bosetter flyktninger fra 1. september Loven slår fast at det er kommunens ansvar å tilrettelegge et introduksjonsprogram innen 3 måneder etter ankomst. Loven gir flyktninger, personer med opphold på humanitært grunnlag og deres familiemedlemmer rett og plikt til et fulltidsprogram på inntil 2 år. Rett og plikt til deltakelse omfatter bare flyktninger mellom 18 og 55 år. Målet er raskere integrering i samfunns- og arbeidsliv. Introduksjonsprogrammet skal inneholde: opplæring i norsk samfunnskunnskap tiltak som forbereder til videre opplæring eller deltakelse i arbeidslivet. Tiltakene skal bidra til at innvandrerne umiddelbart etter ankomst til Norge skal rette oppmerksomheten mot aktiv samfunnsdeltakelse. Programmet skal være individuelt tilrettelagt og det skal stilles samme krav for oppmøte og deltakelse som i arbeidsliv forøvrig. Med introduksjonsloven er integreringsarbeidet i kommunen lovfestet. 16 av 19

17 Introduksjonsstønaden: Introduksjonsstønaden skal knyttes opp mot deltakelse i programmet. Stønaden er lik to ganger folketrygdens grunnbeløp(2g) som på årsbasis utgjør kr brutto. Stønaden skal dekke alle de løpende utgifter deltakeren måtte ha. Dette gjelder for alle deltakere over 25 år. Deltakere under 25 år mottar 2/3 av 2G for at deres økonomiske situasjon skal sammenlignes med elever/studenter på dere egen alder. Etableringsfasen: I tiden fra ankomstdato til mulig fulltidsprogram regner vi med en etableringsfase på maks. 3 måneder. Etableringsfasen benyttes til å gi flyktningen en innføring i lover og regler og hvilke rettigheter og plikter den enkelte programdeltaker har. Deretter blir vedkommende gradvis ført inn i programmet: skole, språkpraksis og et fulltidsprogram. I etableringsfasen kan kommunen ikke benytte introduksjonsloven som grunnlag for å økonomisk bistand. Kravet iflg. loven tilsier min. 30 t. uka og det er deltakelse i introduksjonsprogrammet som utløser introduksjonsstønad. Det anses som vanskelig å imøtekomme dette kravet fra dag 1. Vurdering: Innvandrertjenesten: I følge Introduksjonsloven for nyankomne innvandrer er det kommunens ansvar å administrere introduksjonsordningen. Det anses som nødvendig at innvandrertjenesten har ansvar for ordningen de 2 årene den gjelder for. Levanger kommune, har via Flyktningetjenesten, vært en forsøkskommune i forarbeidet til den nye loven. Ordningen ble prøvd ut i perioden (Sluttrapport foreligger på Levanger kommunes hjemmeside under tjenestetorg/flyktningetjenesten.) Det ble da utarbeidet gode rutiner og gjort mange erfaringer som nå kommer til anvendelse. Levanger kommune var dermed godt forberedt ved innføringa av den nye loven 1. september i år. Levanger har valgt en modell der norskopplæringa for voksne innvandrere og flyktningetjenesten er i samme enhet. Det gjør det enklere å imøtekomme de krav som stilles til kommunen iflg. loven. Vi anser det som formålstjenelig å gjøre et flerårig vedtak. UDI er avhengig av kommunens velvilje for å kunne bosette flyktninger som har fått oppholdstillatelse. Et flerårig vedtak vil stabilisere flyktningearbeidet og gi rom for å utvikle og kvalitetssikre arbeidet vi gjør. Samtidig skaper det en forutsigbarhet for alle parter. Med et flerårig vedtak vil kommunen ha muligheter for å søke prosjektmidler fra UDI. Vi har siden 2000 hatt 4 prosjekt i regi av UDI og fått betydelig beløp for å utføre arbeidet. 2 prosjekter er enda ikke avsluttet; Sjefsgården voksenopplæring har prosjektet Skolens plass i et introduksjonsprogram/fleksibelt læringsmiljø hvor vi har fått og Flyktningtjenestens prosjekt; Utvikling av særskildt kompetanse og metoder i arbeidet med enslige mindreårige flyktninger og asylsøkere hvor vi har fått Når det gjelder tiden før programdeltakelse, etableringsfasen, må flyktningene sikres livsopphold. Det ansees som en dårlig løsning at flyktninger første møte med Norge skal være sosialtjenesten når intensjonen i loven er en helt annen. Samtidig er det lite hensiktsmessig at lov om sosiale tjenester skal gjelde i den korte tiden før introduksjonsloven kan tas i bruk. Innvandrertjenesten har innført prosedyrer for hvordan 17 av 19

18 en håndterer utbetalinger gjennom etableringskontrakter. Innvandrertjenesten har hatt denne oppgaven over flere år i påvente av den nye loven. Økonomi: Flyktninger som er registrert som bosatt i en kommune påvirker utbetalingen til kommunen via økte inntekter gjennom rammeoverføringene. I tillegg kommer integreringstilskuddet. Anmodningen om bosetting av 35 personer innebærer en reduksjon av inntektene på ca. 1.5 mill. Utgiftene til introduksjonsstønad vil være vanskelig å anslå da variablene i forhold til alder, antall barn/voksne og medbraget kompetanse er ukjent. Lykkes en i målsettinga med introduksjonsprogrammet; - å få flyktningene ut i arbeid eller utdanning i løpet av de 2 årene vi har til rådighet, kan en forvente økte inntekter. Integreringstilskuddet tilfaller kommunen selv om flyktningen er eller går over i fullt arbeid. Kommunens organisering av arbeidet med flyktninger er bygd opp for å kunne ta imot 50 flyktninger pr. år. Med en bosetting på ca. 35 personer må en regne med at aktiviteten blir mindre og utgiftene færre. Flyktningetjenesten overfører midler fra integreringstilskuddet til helsetjenesten, barnevernet, grunnskolen, og andre nødvendig tjenester. Det overføres også midler til sosialtjenesten både i form av stilling og økonomisk sosialhjelp. Norskopplæringa for voksne innvandrer får ikke rammetilskudd som de øvrige skoler, men statlige øremerka tilskudd som følger deltakeren. Norskopplæringa er et hovedelement i introduksjonsprogrammet der språkpraksis inngår som et viktig element i opplæringen. Skolen får tilført midler fra integreringstilskuddet for å ivareta de nye oppgavene loven krever. Vi anses det som nødvendig at størsteparten av tilgjengelig ressurser blir brukt til oppfølging av den enkelte deltaker. Som følge av en bedre kvalifisering av flyktningen vil kommunen få redusert sine ugifter gjennom et godt introduksjonsprogram. Med en reduksjon av integreringstilskudd må aktiviteten i alle enhetene ned. Integering/arbeid Levanger kommune har inngått en avtale med Nord-Trøndelag Røde Kors om etablering av flyktningeguide i Levanger. Flyktningeguider skal rekruttere frivillig som vil arbeide med å hjelpe flyktninger til å bli kjent med sitt lokalsamfunn. Vi anser ordningen som en del av introduksjonsarbeidet og som en hjelp til integrering av flyktningene. En viktig del av introduksjonsprogrammet er praksis i arbeidslivet. Flyktningenes egen avis Nordlige Regnbue viser at det er mye ressurser som tilflyter Levanger kommune ved bosetting av flyktninger. Gjennom reportasje i avisa uttrykker de at kommunen er en bra plass å bo, og at de ønsker seg arbeide eller videre utdanning. For å lykkes med gjennomføringa av introduksjonsprogrammet er vi imidlertid avhengig av å få nok språk- og arbeidspraksis plasser. Når det gjelder private arbeidsgivere er vi avhengig av deres velvilje. Når det gjelder kommunale arbeidsplasser, er det ønskelig at det fattes et prinsippvedtak om at kommunen som arbeidsgiver må stille med et visst antall praksisplasser. 18 av 19

19 LEVANGER KOMMUNE SAKSPAPIR MARKABYGDA MONTESSORISKOLE - VALG AV KOMMUNENS REPRESENTANT TIL STYRET Saksansvarlig: Rita-Mari Keiserås Arkiv: K1-014 Objekt: Arkivsaknr: Saken avgjøres av: DK Saksordfører: (Ingen) Saksgang: Møtedato: Saksbeh.: Saksnr.: Driftskomité RMK 053/04 RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: Som kommunens representant til styret for Markabygda Montessoriskole velges: Som vararepresentant til styret velges: Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Lov om frittstående skoler (friskoleloven). Saksopplysninger: Markabygda Montessoriskole ble startet opp fra høsten Skolen har et styre som sitt øverste ansvarlige organ. Når det gjelder bestemmelser om styrings- og rådsorgan for private skoler sier friskoleloven 5-1 bl.a. følgende: Som øvste ansvarlege organ skal kvar skole ha eit styre. Styret er valt av eigaren, som fastset kor mange medlemmer og varamedlemmer styret skal ha. Med samtykke frå departementet kan to eller fleire skolar ha sams styre. Rett til å vere til stades på møte i styret, til å seie meininga si og få denne tilført protokollen, har: a) ein representant oppnemnd av vertskommunen når det gjeld ein grunnskole, ein representant oppnemnd av fylkeskommunen når det gjeld skolar godkjende etter 2-2 bokstavane a til d,. Vurdering: Det må velges en representant med vararepresentant til styret for Markabygda Montessoriskole. 19 av 19