BaSEC oljevernøvelse «Is og kulde»

Transkript

1 BaSEC oljevernøvelse «Is og kulde» Barents Sea Exploration Collaboration (BaSEC) er et industrisamarbeid for å forberede leteoperasjoner i Barentshavet. BaSECs siktemål er å koordinere operatører og komme med anbefalinger om tiltak som kan danne grunnlag for sikker og effektiv letevirksomhet i Barentshavet. BaSEC har 18 medlemmer, alle operatører på norsk sokkel. BaSEC bygger sine rapporter på beste tilgjengelige kunnskap og på den brede erfaring disse 18 selskapene har fra operasjoner på norsk sokkel og i andre områder med tilsvarende forhold. Denne rapporten er en oppfølger til rapport «Testing of conventional oil spill response systems in ice exercise with NOFO» fra Den er basert på en øvelse i Barentshavet. Øvelsen ble kalt «Is og kulde» og ble gjennomført i perioden mars i Barentshavet. Den redegjør for hvilke konklusjoner som kan dras fra denne øvelsen og utlegger hvilke ytterligere utfordringer som må arbeides videre med. Rapportens hovedkonklusjoner gjentas nedenfor. I NOFOs konseptbeskrivelse av oljevernoperasjoner i områder med kaldt klima og is (EDOCS-#20788) beskrives ulike taktikker for ulike isforhold. Taktikkene kan kort oppsummeres slik: 1) Samle emulsjon og is sammen (fordrer lav isdekningsgrad, typisk <10 %) 2) Unngå is, dvs. styre opptaket utenom isbelagte områder (typisk %) 3) Aktivt rydde oppsamlingsfeltet for is, f.eks. ved bruk av isnett Erfaringene fra denne øvelsen viser at: A. Det «tunge» oljevernutstyret (Desmi-lensen, Polaris isskimmeren og overløpsskimmeren med isbur) tåler moderat ispåvirkning. Taktikk # 1 er derfor gjennomførbar. Det må likevel påregnes redusert ytelse, sammenlignet med tilsvarende operasjoner i isfrie farvann fordi: utsetting og inntak av utstyret er mer tidkrevende tidsavbruddene er flere, bla. for å tømme lensen for is man må forvente at isen drar med seg olje når lensen tømmes for is En fremtidig videreutvikling av taktikk # 1 bør derfor fokusere på muligheter for å separere olje og is i lensen, for å øke kontakttiden mellom opptaker og emulsjon.

2 B. Sveipebredden og kursen kan justeres for både MOS Sweeperen og BV-Sprayen, og begge systemene tåler moderat ispåvirkning. Begge understøtter gjennomførbarheten av taktikk # 2. Utstyret bør derfor ytterligere vinteriseres. C. Behovet for å kartlegge isens tilstedeværelse, utstrekning og karakter, i kombinasjon med et tilsvarende behov for informasjon om emulsjonen som skal bekjempes, understreker hvor viktig pålitelig fjernmåling er. De fjernmålingsressursene som ble benyttet ifm. oljevernøvelsen fungerte gjennomgående godt og bidrog, samlet sett, til et tydelig situasjonsbilde. D. Den marine bredbåndsradioen (MBR) understøttet effektiv kommunikasjon fra fly til fartøy, fra fartøy til fartøy, og med landorganisasjonen. Når kontakt er etablert kan informasjon, i form av tekstfiler, bilder og video, enkelt distribueres mellom de ulike aktørene. Dette er vesentlig for å etablere et felles bilde av situasjonen. E. Med formål om å begrense nedetiden på systemene må man sikre et tilstrekkelig delelager ombord til å kunne foreta reparasjoner på kritisk utstyr i felt. At operatørene av utstyret besitter nødvendig kompetanse er naturligvis like viktig. Feltreparasjonen av Desmi-lensen under øvelsen er et godt eksempel. På denne måten reduserer man utfordringen med lange forsyningslinjer. F. Et gitt øvings- eller operasjonsområde kan endre karakter ila. få timer, eksemplifisert ved at isen trakk seg tilbake med ca km ila. ett døgn. Det kan innebære at en taktikk som var vurdert velegnet for området på et gitt tidspunkt viser seg uegnet noen timer eller døgn senere. I planleggingen av operasjoner i områder hvor det kan forekomme is bør man derfor legge til rette for fleksibilitet, slik at taktikker og involvert utstyr kan endres på kort varsel. G. Bekledningen må kunne tilpasses aktivitetsnivået, samt den enkeltes arbeidsoppgaver (om oppgavene f.eks. omfatter betjening av kontrollpaneler bør finmotorikk ivaretas). Taktikk #3, hvor farvannet aktivt ryddes for is, ble ikke verifisert gjennom denne oljevernøvelsen på grunn av forholdene under øvelsen.

3 BaSEC Oljevernøvelse - Is og kulde - Barentshavet 2017 [23751] 1

4 Innholdsfortegnelse 1 Konklusjoner Innledning Formålet med øvelsen Planlagte og gjennomførte aktiviteter Observasjoner og resultater Øvingsområde og fysiske forhold Desmi Ro-Boom Modifisert overløpsskimmer Polaris isskimmer MOS Sweeper BV-Spray Arctic Foxtail Pyrodrone Isnett Drone som kommunikasjonsrelé Kommunikasjon MBR (Maritime Broadband Radio) Test av økt båndbredde på Stril Luna Fjernmåling Satellitt Overvåkningsfly (LN-KYV) Aerostat Drone SECurus HMS og personlig bekledning Referanser

5 1 Konklusjoner I kapitlene som beskriver gjennomføringen av operasjonene og erfaringene med hver ressurs/ utstyrsenhet omtales også relevante læringspunkter og forslag til konkrete forbedringer. Disse gjentas ikke i sin helhet her, men inngår i en mer helhetlig vurdering av egnetheten av NOFOs taktikker og oljevernressurser for bekjempelse av oljeforurensning i kulde og nær is (se under). Leseren gjøres oppmerksom på at øvelsen ble gjennomført uten forsøksutslipp av olje, noe som naturlig begrenser konklusjonene mht. kapasitet og ytelse. De faktorene som potensielt påvirker systemenes operasjonssyklus, omtalt og om mulig tallfestet for hver ressurs/utstyrsenhet, tas videre i arbeidsgruppen for NOFOs planverk. I NOFOs konseptbeskrivelse av oljevernoperasjoner i områder med kaldt klima og is (EDOCS- #20788) beskrives ulike taktikker for ulike isforhold. Taktikkene kan kort oppsummeres slik; 1) Samle emulsjon og is sammen (fordrer lav isdekningsgrad, typisk <10 %) 2) Unngå is, dvs. styre opptaket utenom isbelagte områder (typisk %) 3) Aktivt rydde oppsamlingsfeltet for is, f.eks. ved bruk av isnett Erfaringene fra denne øvelsen tilsier at; a) Det «tunge» oljevernutstyret (Desmi-lensen, Polaris isskimmeren og overløpsskimmeren med isbur) tåler moderat ispåvirkning. Taktikk # 1 er mao. gjennomførbar. Man må allikevel påregne redusert ytelse, sammenlignet med tilsvarende operasjoner i isfrie farvann, siden; - utsetting og inntak av utstyret er mer tidkrevende - tidsavbruddene er flere, bla. for å tømme lensen for is - man må forvente at isen drar med seg olje når lensen tømmes for is En fremtidig videreutvikling av taktikk # 1 bør fokusere på muligheter for å separere olje og is i lensen, for å øke kontakttiden mellom opptaker og emulsjon. b) Sveipebredden og kursen kan justeres for både MOS Sweeperen og BV-Sprayen, og begge systemene tåler moderat ispåvirkning. Begge understøtter gjennomførbarheten av taktikk # 2. Det nevnte utstyret bør ytterligere vinteriseres. c) Behovet for å kartlegge isens tilstedeværelse, utstrekning og karakter, i kombinasjon med et tilsvarende behov for informasjon om emulsjonen som skal bekjempes, understreker hvor viktig pålitelig fjernmåling er. De fjernmålingsressursene som ble benyttet ifm. oljevernøvelsen fungerte gjennomgående godt og bidrog, samlet sett, til et tydelig situasjonsbilde. d) Den marine bredbåndsradioen (MBR) understøttet effektiv kommunikasjon fra fly til fartøy, fra fartøy til fartøy, og med landorganisasjonen. Når kontakt er etablert kan informasjon, i form av tekstfiler, bilder og video, enkelt distribueres mellom de ulike aktørene. Dette er vesentlig for å opparbeide et felles bilde av situasjonen. e) Med formål om å begrense nedetiden på systemene, tatt i betraktning de lange avstandene til depoter og leverandører på fastlandet, må man sikre et tilstrekkelig delelager ombord til å kunne foreta reparasjoner på kritisk utstyr i felt. At operatørene av utstyret besitter nødvendig kompetanse er naturligvis like viktig. Feltreparasjonen av Desmi-lensen under øvelsen er et godt eksempel. På denne måten reduserer man utfordringen med lange forsyningslinjer. f) Et gitt øvings- eller operasjonsområde kan endre karakter ila. få timer, eksemplifisert ved at isen trakk seg tilbake med ca km ila. ett døgn. Det kan innebære at en taktikk som var 3

6 vurdert velegnet for området på et gitt tidspunkt viser seg uegnet noen timer eller døgn senere. I planleggingen av operasjoner i områder hvor det kan forekomme is bør man derfor legge til rette for fleksibilitet, slik at taktikker og involvert utstyr kan endres på kort varsel. g) Bekledningen må kunne tilpasses aktivitetsnivået, samt den enkeltes arbeidsoppgaver (om oppgavene f.eks. omfatter betjening av kontrollpaneler bør finmotorikk ivaretas). Taktikk #3, hvor farvannet aktivt ryddes for is, ble ikke verifisert ifm. denne oljevernøvelsen. 4

7 2 Innledning Denne rapporten oppsummerer inntrykk og resultater fra oljevernøvelsen NOFO gjennomførte i Barentshavet mars 2017, delfinansiert av BaSEC (Barents Sea Exploration Collaboration). Rapporten bygger på EDOCS-#23461, som beskriver de umiddelbare erfaringer etter øvelsen, men er vesentlig utvidet og omfatter vurderinger av forhold som påvirker kapasitet/ operasjonssyklus og valg av relevante taktikker for bekjempelse av oljeforurensning i kulde og nær is. Leseren gjøres oppmerksom på at øvelsen ble gjennomført uten forsøksutslipp av olje, noe som naturlig begrenser omtalen av og konklusjonene rundt utstyrets egnethet. 3 Formålet med øvelsen Formålet med oljevernøvelsen var at NOFO, i samarbeid med BaSEC, skulle høste erfaringer fra operasjoner i kulde og den marginale issonen. Dette innebar at; Relevante taktikker beskrevet i NOFOs konsepter for oljevernoperasjoner i is og kulde (EDOCS- #20788) skulle, så langt praktisk mulig, testes med varierende grad av ispåvirkning Den eventuelle påvirkningen fra is og/eller kulde på operasjonen skulle vurderes, og de forhold som påvirket systemkapasitet eller operasjonssyklus identifiseres og om mulig kvantifiseres Kommunikasjonsløsninger skulle testes HMS skulle ivaretas og erfaringer med personlig bekledning skaffes 4 Planlagte og gjennomførte aktiviteter Følgende aktiviteter var planlagt gjennomført ifm. øvelsen; Aktivitet Beskrivelse Gjennomført (Ja/Nei) 1 Teste lensen Desmi Ro-Boom 3200 mht. robusthet Ja under forhold med kulde og is 2 Teste den modifiserte overløpsskimmeren og Polaris Ja isskimmer 3 Teste MOS Sweeper under forhold med kulde og is Ja 4 Teste BV-Spray under forhold med kulde og is, herunder bruk av dysene (med glykol) Ja Nei 5 Teste Arctic FoxTail under realistiske, klimatiske forhold Nei 6 Teste Pyrodronen under forhold med kulde og is, lys og mørke Ja Ikke testet i mørke 7 Teste bruken av isnett Nei 8 Teste drone som kommunikasjonsrelè mot fly (LN-KYV) Nei 9 Teste funksjonaliteten til MBR Ja I det etterfølgende omtales resultatene fra hver av aktivitetene i tabellen over. Om aktiviteten ikke ble gjennomført som planlagt, gis det en kort redegjørelse for hvorfor. 5

8 5 Observasjoner og resultater 5.1 Øvingsområde og fysiske forhold Øvingsområdet var nordøst for Bjørnøya, på ca. 75 N, 22 Ø (Figur 1). Utsnittet i Figur 2 under, fra et satellittbilde tatt 16. mars kl (øvingsdag #2), viser øvingsområdets plassering ift. isens utbredelse (lys grå farge). Figur 1 Øvingsområdet, 75 N, 22 Ø, nordøst for Bjørnøya. Det var relativt mildt de tre øvingsdagene, med en lufttemperatur som varierte fra +2 til -4 C (Tabell 1). Signifikante bølgehøyder på 2-3 m, sammen med vindhastigheter på 1-8 m/s, gav gode forhold for uttesting av oljevernutstyr samt effektiv fjernmåling. Pga. det milde klimaet ble utstyrets toleranse overfor kulde og overising allikevel ikke satt på ordentlig prøve. 6

9 Tabell 1 Utvalgte værdata loggført under øvelsen. Øvingsdag Lufttemp. Sjøtemp. Vindstyrke (gj.snitt) Vindretning Signifikant bølgehøyde Bølgeperiode Horisontal sikt Vertikal sikt 1 +2 C 0 C 4-7 m/s S/SSV 3 m 7 s > 5 km > 200 m 2-4 C -1 C 1-8 m/s N 2 m 7 s > 4 km > 200 m 3-4 C -1 C 1-5 m/s N 2 m 5 s > 5 km > 500 m Figur 2 Satellittbilde tatt 16. mars kl (øvingsdag #2). Øvingsområdet er markert med en gul firkant. Lys grå farge = sjøis. Isforhold Figur 3 viser hvordan forholdene var på sjøen de tre øvingsdagene; isfritt på øvingsdag #1, noe is («pannekake») på øvingsdag #2 og tynn, sammenhengende is på øvingsdag #3. 7

10 Øvingsdag #1 Øvingsdag #2 Øvingsdag #2 Øvingsdag #3 Figur 3 Bilder fra øvingsområdet, som illustrerer isforholdene på de tre øvingsdagene. 5.2 Desmi Ro-Boom 3200 Gjennomførte operasjoner Lensen ble satt ut første øvingsdag, i isfritt farvann. Kort tid etter at slepefartøyet MV Stålbas etablerte slep røk lensen (de 5 siste kamrene ble atskilt fra resten av lensen, se Figur 4 under). Lensen ble tatt ombord igjen, inkludert de løse kamrene. Nærmere undersøkelser viste at ett av leddene i bunnkjettingen var sprukket. Belastningen ble for stor uten en sammenhengende, intakt kjetting og lenseduken revnet. Det sprukne kjettingleddet oversendes Desmi i etterkant av øvelsen, for nærmere undersøkelser av hvordan sprekken har oppstått. Belastningen på lensen var begrenset når hendelsen skjedde, det var heller ikke is i området. Operatørene reparerte lensen i felt. Lensen ble satt ut igjen om ettermiddagen/kvelden andre øvingsdag og lå ute natten igjennom. Ved utsett ble både drivankeret og lensen slept igjennom is, uten at isen nevneverdig påvirket utstyrets kurs eller hastighet. Tredje øvingsdag, i tynn is, ble flere forhold testet; Formasjonskjøring: MV Stålbas etablerte slep og lensen trukket i J-formasjon. Formasjonen ble testet med større og mindre mengder is i lensen. Lenseåpningen ble variert. Det ble utført «Quick turn», med is i lensebukten (Figur 4). Tømming: Under slep samlet det seg store mengder is i lensen. Et forsiktig anslag, basert på analyse av bilde- og videomaterialet fra aerostaten ombord på Troms Arcturus, er ~2000 m 3 med is (full lense). Lensen ble tømt for is underveis i operasjonen, ved at isen ble presset ut i åpningen mellom lensen og skroget på Troms Arcturus (Figur 5). 8

11 Erfaringer Formasjonskjøringen fungerte bra, med god samhandling mellom fartøyene. Lensen virker robust og tåler belastningen av mye is. Å tømme lensen for is fungerte meget bra, men operasjonen kan med mindre justeringer (f.eks. enda smalere formasjon) gjennomføres enda mer effektivt. Lensen løftet seg ikke nevneverdig ved tømming, men virket stabil. Lensen kan repareres i felt. Erfaringene fra øvelsen understreker behovet for nødvendige reservedeler og utstyr for reparasjoner ombord. Lensen må utstyres med lys for å synes i mørke og is. Lensen har revnet (øvingsdag #1) Sprukket kjettingledd Is i lensen (inntil 1 m tykk i lensebukten) Quick-turn med is i lensen (aerostatbilde) Figur 4 Bilder av Ro-Boom 3200 fra øvingsområdet. Vurdering av forhold som påvirker operasjonssyklusen Sammenlignet med Norlense 1200 krever Desmi Ro-Boom 3200 mer tid til klargjøring, utsett og inntak. Klargjøring og utsett krevde minutter, mens det tok minutter for å ta lensen ombord igjen. Fylling av luft i kamrene var mest tidkrevende under utsett, tilsvarende var utpressing av luft den mest tidkrevende delen av inntaket. Med økt erfaring på dekksoperatørene forventes tidsbruken noe redusert. Ved operasjoner i farvann med is, og hvor is samles opp sammen med olje, må man forvente hyppigere tømming av lensen enn ved operasjoner i isfritt farvann. Antallet ganger lensen må tømmes, og tiden det tar, påvirker systemets operasjonssyklus. Med bakgrunn i erfaringene fra denne øvelsen vil en full lense (inntil ~2000 m 3 med is) kunne tømmes for halvparten av isen ila. ca. 20 minutter. Når lensen tømmes for is må man samtidig forvente at isen drar med seg olje, noe som åpenbart påvirker systemets ytelse i negativ retning. 9

12 Delkonklusjon: Lensen synes robust og tåler større mengder is. Den kan enkelt tømmes for is og lar seg, ved behov, reparere i felt. Tid = 0 (tømmingen starter) 2 minutter senere 3 minutter senere 5 minutter senere Figur 5 Tømming av Ro-Boom 3200 for is, gjennomført øvingsdag #3 ( ). Basert på bildeanalyser, er det estimert at lensen tømmes for ca. 250 m 3 med is ila. disse 5 minuttene. 5.3 Modifisert overløpsskimmer Gjennomførte operasjoner Overløpsskimmeren med isbur ble testet øvingsdag #3, i tynn sammenhengende is (Figur 6). Erfaringer Skimmeren synes robust og rimelig stabil i sjøen. Den trengte seg gjennom den lette isen og lot seg manøvrere inne i den isfylte lensen. Nettingen som utgjør selve isburet synes noe svak og kan gjerne forsterkes. Det bør monteres «tak» på isburet, for å unngå is i skjørtet (observert under utsetting). Vurdering av forhold som påvirker operasjonssyklusen Utsetting og inntak er lite tidkrevende (4-5 minutter per operasjon). Ved operasjoner i farvann med lett is, vil skimmeren kunne manøvrere gjennom isen for å komme frem til områder med større ansamlinger av olje. Effektivt opptak av olje fordrer allikevel isfritt farvann i skimmerens umiddelbare nærområde. Skimmerens opptaksevne ble ikke direkte testet under øvelsen. Delkonklusjon: Overløpsskimmeren fungerer i is. Ved bruk av skimmeren i områder med is og lite tilsig («åpne lommer») må man unngå at is kommer over isburet og blokkerer pumpen. 10

13 Figur 6 Bilder av den modifiserte overløpsskimmeren fra øvingsområdet. 5.4 Polaris isskimmer Gjennomførte operasjoner Polaris isskimmeren ble testet både øvingsdag #2 (usammenhengende is, med antatt tykkelse cm) og #3 (tynn, sammenhengende is). Erfaringer Isskimmeren er robust, stabil i sjøen, og trenger seg gjennom tynn is. Det er god kraft i trusterne og børstene fungerer. Ved ansamling av større mengder is i lensen som dermed gir mer tykkelse (ca. 1 m) er fremdriften langt svakere, men børstene fungerer fortsatt godt. Øvingsdag #2 Øvingsdag #3 Figur 7 Bilder av Polaris isskimmer fra øvingsområdet. Vurdering av forhold som påvirker operasjonssyklusen Utsetting og inntak er lite tidkrevende (5-7 minutter per operasjon). Ved operasjoner i farvann med lett is, vil skimmeren kunne manøvrere gjennom isen for å komme frem til områder med større ansamlinger av olje. Skimmerens opptaksevne ble ikke direkte testet under øvelsen. Delkonklusjon: Polaris isskimmer, som er en prototype, er robust for operasjoner i iskanten. 11

14 5.5 MOS Sweeper Gjennomførte operasjoner MOS Sweeperen ble testet både øvingsdag #1 (isfritt) og øvingsdag #2 (usammenhengende is, med antatt tykkelse cm). I isfritt farvann ble det gjennomført formasjonskjøring, både medvinds og motvinds, med styrbord og babord «turn», med godt resultat. Testingen på øvingsdag #2 ble gjennomført i tynn is («slush») og noe tyngre is. Erfaringer Formasjonskjøringen, både medvinds og motvinds, med styrbord og babord «turn», ble gjennomført med godt resultat. Både paravanen og pumpen fungerte godt i tynn is, med en pumperate på 200 m 3 /t (med sjøvann). Reflektorene styrte «slushen» inn i Redcan. Resultatet var tilsvarende godt i noe tyngre is, men raten ble i perioder redusert til 80 m 3 /t. Det ble ikke funnet skader på verken sweeper eller paravan etter at testene var gjennomført. Dokkingplaten på pumpen gjøres større og rund, slik som for paravanen. Utstyret bør vinteriseres ytterligere, for å fremstå som et robust tiltaksalternativ under forhold med kulde og is. Øvingsdag #2 Figur 8 Bilder av MOS Sweeper fra øvingsområdet. Bildet til høyre illustrerer at både lensen og paravanen tar seg godt frem i isen. Vurdering av forhold som påvirker operasjonssyklusen Ved ansamling av is i sweeperen må man påregne redusert ytelse (redusert pumperate, samt tid til å eventuelt tømme lensen for is). Med bakgrunn i erfaringene fra denne øvelsen vil pumpe-raten ved operasjoner i noe tyngre is kunne reduseres med inntil en faktor 2,5. Det er fare for overising så snart utstyret tas opp av vannet og settes på dekk. Fjerningen av is vil kunne ta tid og således påvirke operasjonssyklusen. Delkonklusjon: MOS Sweeperen synes robust, tåler moderate mengder is, og kan således opereres i marginal is sone. 12

15 5.6 BV-Spray Gjennomførte operasjoner BV-Sprayen ble testet samtlige øvingsdager; de to første i isfritt farvann, den siste i sammenhengende tynn is. I isfritt farvann ble det gjennomført formasjonskjøring, med både styrbord og babord «turn». Disse to dagene fikk involvert personell også nødvendig tid til trening. På førbrukskontrollen konstaterte man at dispergeringspumpen var defekt. Glykol ble derfor ikke benyttet, som opprinnelig planlagt. Øvingsdag #3 Figur 9 Bilder av BV-Spray fra øvingsområdet. Erfaringer Formasjonskjøringen, med styrbord og babord «turn», ble gjennomført med godt resultat. Erfaringene fra den tredje øvingsdagen viser at paravanen står godt i tynn is. Det ble ikke observert ising på verken paravan eller mast så lenge disse var i sjøen. Alle ventilene må merkes. Det samme må knappene på betjeningspanelet (på broen). Reserve av sikkerhetssplinter bør inngå i utstyrscontaineren. Hurtigmanualen/instruksjonsboken bør oversettes til norsk. Utstyret bør vinteriseres ytterligere, for å fremstå som et robust tiltaksalternativ under forhold med is og kulde. Vurdering av forhold som påvirker operasjonssyklusen Det er fare for overising så snart utstyret tas opp av vannet og settes på dekk. Fjerningen av is vil kunne ta tid og således påvirke operasjonssyklusen. Ved en langvarig operasjon må man sikre tilstrekkelig tilgang på dispergeringsvæske, for slik å unngå unødig stans i operasjonen. Delkonklusjon: BV-Spray synes robust, tåler moderate mengder is, og kan således opereres ved iskanten. 5.7 Arctic Foxtail Pga. en lekkasje i hydraulikkaggregatet som oprinnelig skulle drive Arctic Foxtail, måtte dette erstattes med et aggregat fra NOFOs depot i Havøysund. Sistnevnte ble hentet på veien ut til øvingsområdet, man fikk mao. ikke funksjonstestet Arctic Foxtail i Hammerfest som planlagt. 13

16 Ifm. funksjonstesten på øvelsens første dag, den 15. mars, ble det oppdaget en oljelekkasje fra opptakeren. Hydraulikken ble umiddelbart stengt ned. Lekkasjen kom fra en av de mange skruene som holder varmeplatene sammen (varm hydraulikkolje skal strømme i freste spor mellom platene for å varme opp oppsamlet væske i opptakeren). Skruen ble erstattet, men da testen ble gjenopptatt 16. mars observerte man hydraulikkolje som strømmet ut nær 4-5 av skruene uten at kretsen var trykksatt. Forsøksledelsen konkluderte med at aluminiumsplatene som utgjør varmeveksleren var bøyd og skruer strukket. Dette ville det ikke være mulig å få reparert ombord, og videre uttesting av Arctic Foxtail ble oppgitt. Delkonklusjon: Arctic Foxtail er et utviklingsprosjekt. Systemet må ytterligere robustgjøres. 5.8 Pyrodrone Det ble gjennomført 4 flyvninger med pyrodronen; 2 på øvingsdag #1 og 2 på øvingsdag #2. Formålet med de to første flyvningene var å a) gjøre seg kjent med droneoperasjoner fra et fartøy og b) slippe tennsatser i kaldt vann. Punkt b) var ikke helt vellykket på første forsøk, og nødvendige justeringer ble gjort i sjekklistene for operasjonen. Formålet med de to flyvningene på øvingsdag #2 var å slippe to tennsatser i umiddelbar nærhet av hverandre. Den første av tennsatsene ble sluppet ca. 120 meter fra fartøyet, fra ca meters høyde. Dette forsøket fungerte etter intensjonen. Den andre tennsatsen landet 1-2 meter fra den første, presisjonen var mao. god. Ved avslutningen av siste flyvning landet dronen hardt på dekket, roterte forover og landet «på ryggen». Deler av dronen ble deformert, alle propellene brakk, motorene løsnet fra festene og landingsutstyret ble ødelagt. En mer detaljert gjennomgang av hendelsen kan leses i forsøksledelsens rapport (BaSEC Trials 2017 Cruise Report on Pyrodrone Flights onboard MV Stålbas). Delkonklusjon: Uttestingen demonstrerte at man, vha. en drone, vil kunne slippe en tennsats i et oljeflak med stor presisjon fra meters høyde. Som forsøksledelsen selv påpeker, er det flere hendelser og erfaringer som bør gjennomgås før en eventuell ny runde med forsøk. Se forsøksledelsens rapport for flere detaljer. 5.9 Isnett Forsøket med isnett lot seg ikke gjennomføre. Rederiene anså dette som slep, noe fartøyene involvert i øvelsen ikke hadde anledning til; PSVene har ikke slep i sin klassenotasjon eller i fartøysmanualen for operasjon. Problemstillingen ble forelagt Sjøfartsdirektoratet i Tromsø for vurdering. Sjøfartsdirektoratet delte rederienes vurdering (anså bruken av is nett som slep), og forsøket ble derfor kansellert. NOFO har, per i dag, ingen egne erfaringer med bruk av is nett. Erfaringene fra andre deler av bransjen omfatter flytting av og kursendring på drivende is. NOFO er ukjent med at isnett har vært benyttet til å separere olje og is i forkant av et opptakssystem. Operasjonelle erfaringer må høstes før nytteverdien av en slik operasjon kan vurderes. Isnett har vært benyttet fra fartøy med Tug-notasjon, typisk AHTS eller taubåt. NOFO er ukjent med at isnett har vært benyttet fra andre typer fartøy, slik som PSVer. Delkonklusjon: Bruken av isnett til rydding, som beskrevet blant NOFOs konsepter for oljevernoperasjoner i is, ble ikke gjennomført. Ytterligere avklaring av regelverket følges opp av NOFO. 14

17 5.10 Drone som kommunikasjonsrelé Forsøket med drone som kommunikasjonsrelè viste seg ikke gjennomførbart innenfor den tidsrammen som var avsatt. Arbeidet med integrasjonen av MBR (Maritime Broadband Radio) Aero viste seg mer omfattende og tidkrevende enn opprinnelig forventet fra leverandøren. Delkonklusjon: Teknisk sett fungerer dronen utmerket i kaldt klima (utførlig beskrivelse i kap ). Kommunikasjonsdelen (reléfunksjonen) ble ikke gjennomført. Dette følges opp Kommunikasjon MBR (Maritime Broadband Radio) Gjennomførte operasjoner Kontakten via MBR ble testet mellom overvåkningsflyet LN-KYV og fartøyene Troms Arcturus og Stril Luna. Erfaringer Under LN-KYVs overflyvninger (èn overflyvning hver av øvingsdagene) ble følgende verifisert; Den innsatsordren som operatøren i LN-KYV hadde mottatt fra NOFOs operasjonsledelse, i PDF-format, ble videresendt til både Troms Arcturus og Stril Luna så snart fartøyene kom innenfor dekningsområdet for MBRen. Dokumentene la seg på arbeidsflaten på PCen om bord, både på Troms Arcturus og Stril Luna. LN-KYV sendte video («live stream») via MBR til Troms Arcturus. Videostrømmen startet automatisk på PCen på Troms Arcturus så snart LN-KYV oppnådde kontakt med fartøyet via MBR (på ca km avstand). Kvaliteten på overføringen var upåklagelig. Tekstfiler sendt fra Troms Arcturus ble mottatt på Stril Luna. Delkonklusjon: MBRen fungerte som forutsatt, og understøttet effektiv kommunikasjon fra fly til fartøy, fra fartøy til fartøy, og med landorganisasjonen. Hvis området hadde vært uten satellittdekning ville MBR sikret overføring av operasjonsordre til enhetene på feltet og returnert rapporter til NOFO operasjonsrom Test av økt båndbredde på Stril Luna Erfaringer På øvingsdag #2, 16. mars, ble båndbredden på Stril Luna økt fra 2/3 Mbps (ned-/opplasting) til 10/3 Mbps. Etter at det, i samråd med Marlink, ble byttet satellitt målte man hastigheten til 10/0.5 Mbps. Til tross for gjentatte forsøk kom ikke hastigheten på opplasting over 0.5 Mbps. Da båndbredden ble justert ned igjen på øvingsdag #3, 17. mars, målte man hastigheten til 2/0.5 Mbps. Hastigheten på nedlasting var mao. tilbake på samme nivå som før 16. mars, da man forsøkte å øke båndbredden, mens hastigheten på opplasting forble lavere. Årsaken er ukjent. På første øvingsdag (15. mars), da båndbredden var 2/3 Mbps, ble det gjennomført en videokonferanse mellom Stril Luna og fastlandet. Det fungerte utmerket. Iflg. Marlink som er rederiets leverandør av satelittlinjer, forsvinner noe av hastigheten på opplasting når hastigheten på nedlasting overstiger 3 Mbps. Simon Møkster Shippings erfaring er 15

18 at deres fartøyer på VSAT kommuniserer godt på 1-2 Mbps, med god kvalitet på både tale og video. Delkonklusjon: NOFO vil vurdere videre hvor hensiktsmessig endring av båndbredde er Fjernmåling De ulike fjernmålingsressursene som var involvert i øvelsen (satellitt, overvåkningsfly, drone, aerostat og SECurus) ble benyttet til isdeteksjon, samt å dokumentere de enkelte aktivitetene. Erfaringene med bruk av ressursene, samt muligheter og eventuelle begrensninger i kaldt og isfylt farvann, beskrives i kapitlene under Satellitt Gjennomførte operasjoner Det ble tatt både oversikts- (ScanSAR) og høyoppløselige satellittbilder av øvingsområdet, 2 scener per dag, med satellittpasseringer typisk morgen og ettermiddag. Oversiktsbildene fra satellitten TerraSAR-X (ScanSAR-modus) dekker et område på ca. 100x150 km, med ca. 19 meters oppløsning. To satellittscener ble lagt i ett og samme bilde, for å kunne dekke et enda større område og muliggjøre sammenligning med de høyoppløselige satellittscenene. I tillegg til bildene fra TerraSAR-X ble det levert oversiktsbilder fra satellittsystemene Cosmo-SkyMed (oppløsning på 30 meter), Sentinel og Radarsat (oppløsning på 100 meter). De høyoppløselige satellittbildene dekker et mer begrenset område (40x40 km), men med en vesentlig bedre oppløsning (5 meter). Disse bildene ble bestilt fra dag til dag. NOFO hadde tett dialog med KSAT (Kongsberg Satellite Services) gjennom hele øvelsen, bla. med felles vurderinger av værforholdene for å best mulig plassere neste satellittscene. Hvor sentralt dette er ble understreket mandag og tirsdag i øvelsesuken, da vinden var kraftig fra sør. Fra 14. til 15. mars trakk isen seg tilbake med ca km. De øvrige øvingsdagene var vindstyrken gjennomgående lavere og påvirket dermed isens utstrekning i mindre grad. Delkonklusjon: Satelittbildene gav, samlet sett, god informasjon om sjøisens utstrekning og bevegelse. Fartøyene som var involvert i øvelsen var òg synlige i de høyoppløselige bildene. Bildene kan benyttes til vurderinger av hvilke områder som er «åpne nok», hvor man vil kunne iverksette oljeverntiltak fra sjøsiden, samt i hvilke områder isen vurderes som for tett. Bruken av satellittscener vil mao. kunne understøtte konkrete, taktiske vurderinger i felt. For lettere å kunne detektere is, bestilte NOFO i denne runden satellittbilder med polarisering HH (Horisontal). HH-polarisering viser seg best egnet til å skille sjøis fra vann. Men, for å være i stand til å detektere både olje og sjøis bør man velge operasjonell isvarsling med både HHog VV-polarisering (Vertikal). 16

19 Figur 10 To satellittscener satt sammen; èn scene fra Sentinel tatt tirsdag 14. mars (mørk grå farge, i bakgrunnen) og èn scene fra Radarsat tatt 15. mars (lys grå farge, i forgrunnen). Isens tilbaketrekning fra 14. til 15. mars er indikert med oransje avstandslinje. 17

20 Figur 11 Flere satellittscener satt sammen. I utsnittene vises alle fartøyene som var involvert i øvelsen Overvåkningsfly (LN-KYV) Gjennomførte operasjoner Under øvelsen hadde overvåkningsflyet LN-KYV sin base i Alta. LN-KYV gjennomførte ett tokt til øvingsområdet hver av øvingsdagene. Flyets oppgaver omfattet: Generell overvåkning av øvingsområdet, med fokus på isens utbredelse (dokumenteres med optisk- og IR-kamera) Verifisere det siste satellittbildet, videreformidlet fra NOFOs operasjonsledelse Rapportere isens utstrekning, og typen is, til innsatsledelsen Gjennomføre MBR-tester mot Stril Luna og Troms Arcturus, inkludert overføring av filer og «live streaming» av video (se avsnitt for flere detaljer) Dokumentasjon fra LN-KYVs flyvninger ble sendt NOFOs operasjonsledelse etter endt tokt. Data og resultater er benyttet i omtalen av is og funksjonstester (bla. av MBR) andre steder i rapporten. Delkonklusjon: LN-KYV bidro med verdifull informasjon til innsatsledelsen, spesielt om isens utbredelse, og fungerer som et godt taktisk verktøy. LN-KYVs angivelse av områder med tett is (Figur 13) kan bla. benyttes som underlag når innsatsledelsen beslutter hvor og på hvilken måte oljevernressursene skal disponeres. Informasjonsdelingen via MBR fungerte utmerket. 18

21 Figur 12 Bilder tatt fra LN-KYV. Øverst; nærbilde av isen, tatt 15. mars. Nederst; nærbilde av Troms Arcturus ved inntak av Desmi Ro-Boom 3200, tatt 17. mars. 19

22 Figur 13 Øverst; SLAR-bilde tatt fra LN-KYV, som viser isens utbredelse. Operatøren ombord i flyet har markert områder med tettere is med et polygon. Nederst; Polygonet er georeferert og kan overføres til et kartsystem Aerostat Gjennomførte operasjoner Det stod èn aerostat (OceanEye) ombord på Troms Arcturus og èn på Stril Luna. Aerostatene ble benyttet samtlige tre øvingsdager, og bidrog med verdifull dokumentasjon av de testene og verifikasjonene som ble gjennomført. Vindstyrken var generelt lav samtlige øvingsdager 20

23 og, med få unntak, godt innenfor operasjonskriteriene for aerostatene. Aerostaten som stod om bord i Troms Arcturus hadde en vinterisiering i form av oppvarmet batteripakke. Erfaringer Rent teknisk fungerte aerostatene utmerket, og med gjennomgående meget god kvalitet på både bilder og video. Grunnet temperaturfall i overgangen til første og andre øvingsdag måtte helium etterfylles (inntil en halv flaske) på aerostaten ombord på Troms Arcturus. Mindre luft i ballongen, og en sele som ikke lenger var stram, medførte at ballongen ble noe «urolig» i krybben. Dette understreker behovet for tilstrekkelig med heliumsflasker ombord, spesielt for operasjoner langt fra fastlandet hvor etterforsyning vil være tidkrevende. Fjernstyringen til vinsjen ombord på Troms Arcturus fungerte ikke alltid som forutsatt, mest sannsynlig fordi batteriene hadde utfordringer med temperaturer under nullpunktet. Grunnet temperaturfall i overgangen mellom første og andre øvingsdag bygget det seg opp et tykt islag på ballongen ombord på Stril Luna. Ballongen ble såpass tung at den falt på dekk når to operatører løftet den ut av krybben. Ballongen tok ingen skade, men en av stengene knakk. Så snart isen var fjernet og stangen spjelket var aerostaten flyvedyktig igjen. Dette understreker behovet for regelmessig ettersyn og tilgang på reservedeler ved øvelser og aksjoner. Det ble ikke observert forskjell i ytelse mellom den vinteriserte- og standardutgaven av aerostaten ved de rådende værforholdene under øvelsen. Figur 14 Bilder tatt med aerostat i øvingsområdet. Bildet til venstre viser uttestingen av Polaris isskimmer fra Troms Arcturus, mens bildet til høyre viser uttestingen av Ro-Boom 3200 fra det samme fartøyet. Delkonklusjon: Aerostaten (OceanEye) fungerer som et fullverdig taktisk verktøy, og gir gode oversiktsbilder over de umiddelbare omgivelsene, inkludert isens utbredelse og utstyr i vannet. Ved operasjoner i kaldt klima må man være særlig bevisst de mulige konsekvensene av kulde (tap av helium, nedising), etterse utstyret regelmessig og sørge for tilstrekkelig tilgang på både helium og reservedeler/et reparasjonssett Drone Gjennomførte operasjoner Dronen, av typen Indago, ble operert fra dekket på Troms Arcturus av to operatører fra NU (Nordic Unmanned). Dronen var i luften samtlige tre øvingsdager, totalt 2 timer og 57 minutter fordelt på 7 tokt. Toktene ble gjennomført; I oppholdsvær og nedbør (lett snøfall) 21

24 I lys og mørke (dvs. om dagen og i skumringen) I inntil 8 m/s stabil vind, med inntil 10 m/s i kastene Fra et skipsdekk i bevegelse (2-3 m signifikant bølgehøyde) Dronen var ikke i luften samtidig med aerostaten (nærmere beskrevet i kap ), ei heller når LN-KYV var i området, av sikkerhetsmessige hensyn og for å unngå interferens ifm. MBRtestingen. Det ble gjennomført SJA i forkant av flyvningene, og pilotene hadde kontinuerlig kontak med broen via radio underveis. I forkant av øvelsen ble det gjennomført to flyvninger fra Troms Arcturus like utenfor Hammerfest, hvor pilotene fokuserte på sikkerhet (spesielt ved letting og landing), samt turbulens og magnetisme ved arbeidsområdet. Dronens primæroppgaver under øvelsen omfattet; Å dokumentere de ulike forsøkene/funksjonstestene vha. georefererte video-opptak, inkl. forsøkene med pyrodrone (se kap. 5.8) Å dokumentere isens utstrekning i øvingsområdet Erfaringer Under de rådende værforholdene var det uproblematisk å opprettholde høyde og posisjon. Både teknisk og operativt fungerte dronen utmerket, med «live» overføring av video til en ekstern skjerm på broen. Arbeidsområdet, på fremre del av dekket, var oversiktlig og egnet. Det oppstod turbulens så snart dronen kom på høyde med toppen av lastekarmene. Med oppmerksomme piloter gav ikke dette noen spesielle utfordringer mht. sikker gjennomføring av oppdraget, annet enn at vindkriteriene ble senket fra maksimalt 11 til 9 m/s. Skipets magnetfelt påvirker dronens kompass. For å ta høyde for «kompassforvirringen», ble dronen fløyet i manuell modus ved letting og landing. Kompass og GPS skrus på igjen når dronen har stabilisert seg på ønsket høyde. I manuell modus må piloten kompensere for vind og turbulens selv. Det krever ekstra oppmerksomhet. Pga. magnetfeltets vinkel nær polpunktet vil dronens kompass oppleve magnetfeltet som svakere enn ellers. Dette medfører at kompasset trenger lenger tid for å finne den riktige headingen. Under flyvningen er det da viktig med rolige bevegelser, spesielt ved rotasjon av dronen. Kulde påvirker batterienes kapasitet negativt. Plutselige spenningstap vil påvirke dronens flyegenskaper. Batteriene til Indagodronen er skjermet mot varmetap og vil beholde eller øke temperaturen under flyvning så lenge de er tempererte før «take-off». Pilotene holdt derfor batteriene i varme beholdere eller på innsiden av jakken i de tilfellene klarsignalet for «take-off» lot vente på seg. Delkonklusjon: Både teknisk og operativt fungerte Indago-dronen utmerket. Den kan innta et «fugleperspektiv» fra stor høyde, med oversiktsbilder av fartøyer og øvingsområdet, men den kan også posisjoneres nær fartøy eller utstyr for å fange opp nødvendige detaljer. Både det optiske og det infrarøde kameraet gav video med god kvalitet. Godt trente dronepiloter er kritisk for vellykkede operasjoner under forhold med is og kulde SECurus Gjennomførte operasjoner SECurus-systemet ombord på Stril Luna var operativt under hele øvelsen. Systemet markerte antatt isdeteksjon, men deteksjonene må verifiseres av andre sensorer/kilder. 22

25 Delkonklusjon: SECurus-systemet fungerte utmerket, rent teknisk. Antatte isdeteksjoner ble markert på skjermen, men deteksjonene må verifiseres av andre sensorer/kilder før de brukes som grunnlag for operative vurderinger HMS og personlig bekledning Det ble ikke rapportert inn skader på personell ifm. avviklingen av øvelsen. Øvrige hendelser, slik som den uheldige landingen med pyrodronen, håndteres ihht. NOFOs egen prosedyre for registrering, håndtering og oppfølging av uønskede hendelser (#18262). Øvingsledelsen opplever rederienes prosedyrer og retningslinjer for operasjoner i kaldt klima som dekkende, og vurderer det generelle sikkerhetsarbeidet ombord under øvelsen som godt. Informasjon om arbeid i kaldt klima, som omfatter personlig bekledning, ble gitt med bakgrunn i NOROGs anbefalinger med tilhørende faktagrunnlag. De erfaringene NOFO høstet mht. bekledning under øvelsen var i hovedtrekk; Bekledningen må kunne tilpasses aktivitetsnivået. Mens en termodress vil kunne fungere godt ved stillestående arbeid, vil en standard arbeidsdress med en sid, offshore vinterjakke (som kan tas av og på etter behov) være mer formålstjenlig ved hardere fysisk arbeid. En slik vinterjakke bør ha en hette som er romslig nok til å trekkes over hjelmen. Det må være plass til et «headset» (til radio) på insiden av hjelmen. Ved betjening av paneler (f.eks. under droneflyvning), hvor god finmotorikk er vesentlig, er tynne hansker eller pulsvarmere å foretrekke. Fottøyet må være oljebestandig, med vernetå, ha en god innersåle og en tykk såle som verner mot kulden fra dekket. Delkonklusjon: Arbeidet med å identifisere hensiktsmessige bekledningspakker følges opp Referanser EDOCS-# Forbedringsrapportering. NOFO EDOCS-# Oljevern i områder med kulde og is konsepter. NOFO EDOCS-# First Impression Report. Versjon 2. Jensen, S., Qureshi, U. L., Stephansen, C. E. og Jensen, H.V. 20. mars BaSEC Trials 2017 Cruise Report on Pyrodrone Flights onboard MV Stålbas. Lindheim, T., Holbu, J. W. og Jensen, H.V. 20. mars BaSEC Trials 2017 Cruise Report on Foxtail Arctic. 23