Verdibanken ASA. Holbergs Terrasse, Stensberggt. 25 Postboks 6604, St. Olavs Plass 0129 Oslo.

Transkript

1 Verdibanken ASA Holbergs Terrasse, Stensberggt. 25 Postboks 6604, St. Olavs Plass 0129 Oslo 1

2 Innhold Side Styrets årsberetning for Resultatregnskap 9 Eiendeler 11 Gjeld og egenkaptital 11 Kontantstrømoppstilling 13 Noter Generelle regnskapsprinsipper 14 1.a Valuta 14 1.b Periodisering Inntektsføring/kostnadsføring 14 1.c Finansiell risiko Utlån, garantier og overtatte eiendeler 15 2.a Vurderingsregeler 15 2.b Tap på utlån og tapsavsetninger 15 2.c Utlån og garantier 17 2.d Risikoklassifisering Obligasjoner, sertifikater og andre rentebærende papirer 19 3.a Obligasjonsportefølje Aksjer og eierinteresser 19 4.a Aksjeportefølje Varige driftsmidler 19 5.a Verdsettelse 19 5.b Spesifikasjon av postene 20 5.c Leie av banklokaler Egenkapital 20 6.a Bankens egenkapital 20 6.b Kapitaldekning 21 6.c Bankens 20 største aksjonærer 22 6.d Ledergruppens eierandel i banken 22 6.e Styrets eierandel i banken 22 6.f Representantskapets eierandel i banken Likviditetsforhold - finansiering 23 7.a Restløpetid for hovedposter 23 7.b Tidspunkt frem til avtalt/sannsynlig endring av rentebetingelser Opplysninger vedrørende ansatte og tillitsmenn 25 8.a Spesifikasjon 25 8.b Antall ansatte 25 8.c Lønn og annen godtgjørelse 26 8.d Lån og sikkerhetsstillelser 27 8.e Pensjonsforpliktelser overfor tjenestemenn Diverse andre tilleggsopplysninger 29 9.a Skatt 29 9.b Skatteberegning 29 9.c Provisjoner og gebyrer 29 9.d Spesifikasjon av gjeld 30 9.e Ansvarlig lån 30 9.f Spesifikasjon av annen gjeld 30 9.g Spesifikasjon av forskuddsbetalinger og opptjente inntekter 30 Vedlegg A 31 Revisors beretning 31 Kontrollkomitéens beretning 32 2

3 Styrets årsberetning for 2009 Verdibanken ASA Internasjonal økonomi Ved inngangen til år 2009 var utsiktene for verdensøkonomien dystre. En enestående oppgangsperiode i internasjonal økonomi var basert på lånte penger og oppblåste eiendomsverdier, og ga inntrykk av vestlig rikdom samtidig som den skjulte en stadig økende gjeldsbombe. Da boblen sprakk var en internasjonal finanskrise et faktum, og utviklet seg raskt til en alvorlig verdensomfattende økonomisk krise. Tilliten til aktørene i verdens finansmarkeder ble sterkt svekket, og mange fryktet for sammenbrudd i de internasjonale finansielle systemene. I dag kan vi fastslå at de mest negative spådommene om finansnæringen ikke slo til. Vi har imidlertid opplevd en betydelig tilbakegang i verdensøkonomien. Etterspørsel etter varer og tjenester er redusert, produksjonen synker, og prisene har gått ned. Arbeidsledigheten øker kraftig, og har nådd tosifrede tall i viktige industrialiserte land, men en gjentakelse av depresjonen på 1930-tallet har vi unngått. De omfattende statlige tiltak av finanspolitisk karakter som ble iverksatt, og det faktum at sentralbankene i mange land satte rentene kraftig ned stabiliserte situasjonen i finansmarkedene. Tiltakene medvirket også til å dempe den negative virkning på både produksjon og sysselsetting. Ingen kan garantere at den internasjonale finansnæringen ved utgangen av dette år er friskmeldt, men det er igangsatt en betydelig og arbeidskrevende prosess for å bedre tilsynsordningene i de internasjonale finansmarkedene som ble så åpenlyse gjennom det som skjedde. Usikkerheten i internasjonal økonomi er fortsatt stor, og det vil ta tid før verdensøkonomien kan friskmeldes. I mange land og næringer er det frykt for at den økonomiske situasjonen, herunder både produksjon og sysselsetting vil bli forverret før den negative utviklingsspiralen snus. I flere land kan det synes som en statsfinansiell krise truer, mens det i framvoksende økonomier som Kina, har vært en kraftig økning i BNP også i Å få kontroll med offentlig gjeld vil i mange land være en stor utfordring i tiden som kommer. Norsk økonomi Den langvarige høykonjunkturen er over. Det er ingen tvil om at virkningen av den finansielle krisen og det etterfølgende tilbakeslag i verdensøkonomien ble mer moderat i Norge enn i mange andre land, og langt mindre enn mange hadde fryktet. Norges økonomiske situasjon gir landet stor handlefrihet og vi sto godt rustet til å møte de utfordringene som finanskrisen skapte. De aktive stimuleringstiltakene som myndighetene i 2009 satte inn i penge- og finanspolitikken og tiltakene overfor finansmarkedene har vært både kraftfulle og virkningsfulle og kom i rett tid. Regjeringens beslutning om å benytte den mulighet som lå i handlingsregelen, ble en kraftig etterspørselsstimulans for privat sektor, og særlig for den utsatte bygg- og anleggsnæringen, og var et viktig sysselsettingstiltak. Stimuleringspakken var den sterkeste på 30 år. Vi har en stor offentlig sektor i Norge, alt for stor vil mange hevde, men i tider som dette har offentlig sektor bidratt til å stabilisere norsk økonomi. Bruk av oljepenger i krisetider vil kreve at vi holder igjen i gode tider. Regjeringen har derfor varslet at etter hvert som utsiktene bedres og veksten i norsk økonomi tar seg opp, må bruken av oljeinntekter igjen bringes tilbake til 4%-banen. Vi er ikke usårbare. De høye produksjonskostnadene i Norge, og en betydelig ledig produksjonskapasitet i andre industriland, vil presse prisene og fremover gjøre det svært vanskelig for landets eksportrettede og konkurranseutsatte sektor. Partene i arbeidslivet må bidra til at kostnadsveksten i norsk næringsliv blir bærekraftig over tid. Selv om arbeidsledigheten i Norge fremdeles er lav og den økonomiske veksten vil ta seg opp, fryktes det at antall arbeidsledige vil øke i tiden som kommer. Oljeproduksjonen har vært stabil gjennom året. At oljeprisen tok seg opp igjen, om ikke til gamle høyder, var viktig for landets eksportinntekter. Mange er bekymret over at boligprisene igjen er på vei oppover. En lav rente virker stimulerende på etterspørselen. Samtidig var produksjon av nye boliger fallende. Mange advarer nå mot prisutviklingen og frykter at en ny boligboble kan være underveis. Husholdningenes gjeldsgrad er økende. Bankene følger utviklingen nøye. Konsumentenes reaksjon på tilbakefallet i verdensøkonomien ga redusert etterspørsel i løpet av 2008, men etterspørselen har tatt seg opp igjen i løpet av For privat sektor kan det synes som om virkningen av krisen er over, mens vi for industriell sektor ennå kan frykte nedleggelser og nedbemanning. Ved inngangen til året var styringsrenten i Norges Bank 3%. I løpet av sommeren falt renten til rekordlave 1,25%, men er i løpet av høsten gjennom 2 reguleringer hevet til 1,75%. Det er varslet ytterligere rentehevinger fremover. 3

4 Finansmarkedet Utover høsten 2008 ble likviditetssituasjonen i norske banker svært vanskelig. Obligasjonsmarkedet, en viktig fundingkilde for norske banker, tørket ut over natten, og bankene fikk problemer med å betjene næringslivet med kreditter og lån. For å bedre bankenes likviditet ga regjeringen derfor bankene anledning til å bytte sine lite likvide boliglånsobligasjoner med gullkantede obligasjoner fra Norges Bank. Det ble inngått bytteavtaler for NOK 228 mrd. Finanskrisen førte til at det ble satt en sterk fokus på bankenes soliditet. Store verdensomspennende finansforetak klarte seg ikke gjennom finanskrisen og måtte gi opp. Det ble derfor stillet spørsmål også om norske bankers soliditet. Tilbakegangen i verdensøkonomien gjorde at sannsynligheten for økte tap i fremtiden også i Norge var overhengende. For å styrke bankenes soliditet og deres evne til å møte fremtidige tap gikk Finanstilsynet ut med klare forventninger til næringen om at egenkapitalen måtte styrkes. Statens finansfond ble etablert på våren med en disponibel kapital på NOK 50 mrd. Regjeringens intensjon var å sikre bankene tilgang på ny egenkapital i et emisjonsmarked som var tilnærmet uttørket. Det tok tid før regelverket var på plass, og de første utbetalingene fra fondet fant sted i desember. Det var knyttet vilkår til kapitalinnskudd fra fondet som begrenset bankenes handlefrihet på flere områder. Mange banker valgte derfor ikke å benytte seg av tilbudet. For mange norske banker var finansfondets tilbud om kapitalinnskudd et verdifullt og ettertraktet tilbud for å styrke bankens ansvarlige kapital. Norske banker greide seg godt gjennom 2009, og kan vise til gode resultater og god lønnsomhet. Selv om ettervirkningene av tilbakeslaget i verdensøkonomien ennå vil kunne merkes er det grunnlag for å hevde at finanskrisen i Norge er over. Norske banker opererer i dag som normalt, og det er god tilgang på likviditet. Erfaringen fra finanskrisen har imidlertid ført til at bankenes krav til finansiering av nye prosjekter er mer kritisk enn tidligere. Det er sundt og vil sikre fremtidig vekst i norsk næringsliv. Finansnæringen opplevde en likviditetskrise, men det var ingen soliditetskrise. Som en følge av finanskrisen må bankene utarbeide planer for hvorledes de skal møte en evt. ny likviditetskrise. Kravet til egenkapital er økt for å bedre bankenes soliditet. Verdibanken ASA 2009 Etter flere år med til dels kraftig vekst tilsa den økonomiske situasjon at bankens styre vedtok å gjøre 2009 til et konsolideringsår. Fokus ble endret fra ønske om fortsatt sterk vekst til økt soliditet og bedre lønnsomhet for å kunne være best mulig rustet til å møte usikre økonomiske tider. Soliditeten skulle synliggjøres gjennom økt kjernekapitaldekning. Verdibanken har fortsatt den fine utviklingen i 2009, og styret uttrykker tilfredshet med at banken har levert et positivt resultat på NOK 6,6 mill etter skatt, en økning på 42,5 % fra året før. Resultatet av den ordinære bankvirksomhet før skatt var på NOK 11,9 mill, som representerer en økning på 69 % i forhold til Banken oppnådde en svært tilfredsstillende gjennomsnittlig netto rentemargin på 2,57 % i 2009, mot 1,83 % i Banken har hatt en gjennomgående svært god likviditet hele året, og innskuddsdekningen (innskudd i forhold til utlån) var ved utgangen av 2009 på 129,1%. Formålet med utlånsvirksomheten har en klar etisk profil som sikrer eiere og innskuddskunder at bankens kapital forvaltes etter gode og positive samfunnsnormer. Verdibankens visjon er å fremme ideell verdiskaping, og gjennom ansvarlig kapitalforvaltning bidra til positiv og byggende samfunnsutvikling. Banken skal være landsdekkende og tilby finansielle tjenester basert på moderne teknologi til organisasjoner, bedrifter og privatpersoner. Banken har etablert seg som en konkurransedyktig aktør i markedet, med spesialkompetanse og godt tilpassede produktløsninger for å betjene organisasjonssegmentet. På personmarkedssiden tilbyr banken fordelsprogramet Verdikunde med utvalgte rabatter på bankens produkter. Bakgrunnen for etablering av dette er ønsket om å knytte personmarkedskunder tettere til banken. Tilbakemeldinger fra bankens kunder forteller at kundeservice, tilgjengelighet og hjelpsomhet møter deres forventninger. Bladet Dine Penger kåret banken også i år på topp 3 på innskudd for person-kundemarkedet. Det er femte året på rad hvor Verdibanken har blitt rangert blant de tre beste innskuddsbankene på landsbasis, og gjennom dette blitt kjent som en god og stabil tilbyder av gode rentebetingelser på innskudd. I desember 2009 lanserte banken sitt eget forsikringskonsept - Verdibanken Forsikring i et samarbeid med Union Forsikring ASA. I første omgang tilbys skade- og ulykkesforsikring til personkundemarkedet. Forsikringene vil bli markedsført av banken direkte og gjennom samarbeidende ideelle organisasjoner. Satsningen har fått en god start, og har blitt godt mottatt i markedet. I løpet av høsten 2009 besluttet banken å gå inn som aksjonær i det nyetablerte selskapet Verdi Markets AS. Selskapet har søkt Finanstilsynet om konsesjon for ordreformidling og investeringsrådgivning iht Verdipapirhandelloven. Selskapet forventer å være operativt i løpet av 2. kvartal Regnskapet er avgitt under forutsetning om fortsatt drift. Bankens drift påvirker ikke det ytre miljø. 4

5 Forvaltningskapitalen Pr er forvaltningskapitalen NOK 1.547,3 mill, mot NOK 1.369,8 mill pr , en økning på 13,0 % i løpet av året. Innskudd fra kunder De samlede innskudd fra kunder er NOK 1.402,1 mill pr , og utgjør 90,1 % av forvaltningskapitalen i banken. Utlån til kunder De samlede utlån utgjør NOK 1.086,6 mill. Det tilsvarer 70,2 % av forvaltningskapitalen ved årsskiftet. Av bankens brutto utlån (ekskl. kreditter) pr er ca. 90,1 % sikret ved pant i eiendom innenfor 80 % av antatt omsetningsverdi. Andelen av lån uten sikkerhet utgjør NOK 1,1 mill, tilsvarende 0,11 % av brutto utlån (ekskl. kreditter). Øvrige kredittengasjement, med sikkerhet utover 80 % i fast eiendom, er innvilget mot tilfredsstillende tilleggssikkerhet iht bankens kredittpolicy. I løpet av året er utlånsporteføljen redusert med NOK 122 mill, i samsvar med vedtak i styret for å øke bankens soliditet og kjernekapitaldekning. Reduksjonen har skjedd på naturlig vis gjennom innfrielser og avdrag. Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter Bankens netto rente- og kredittprovisjonsinntekter utgjør NOK 31,3 mill eller 2,09 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital, mot 2,07 % i fjor. Økningen skyldes bl.a. bankens vellykkede plassering av overskuddslikviditet i finansmarkedet. Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester utgjorde NOK 3,1 mill. I dette inngår at banken i 2009 har hatt en positiv verdiøkning på obligasjoner tilsvarende NOK ,-. Driftskostnader De samlede driftskostnader utgjør NOK 22,7 mill. Dette er en økning på 0,5 % i forhold til i fjor, og kan henføres til økning i lønn og generelle administrasjonskostnader. Tap på utlån Utlån vurderes til virkelig verdi ved låneopptak og til amortisert kost ved etterfølgende verdimåling. Amortisert kost er definert som balanseført verdi ved førstegangsmåling, justert for mottatte avdrag og eventuell nedskrivning for tap. Det foretas en individuell tapsnedskrivning på utlån hvis det foreligger objektive indikasjoner på en tapshendelse. Lån nedskrives til verdien av fremtidige diskonterte kontantstrømmer. Objektive bevis for at et utlån har verdifall inkluderer observerbare data banken har kjennskap til som blant annet vesentlige finansielle problemer hos debitor, betalingsmislighold og andre vesentlige kontraktsbrudd. Banken har hatt forholdsvise beskjedne tap i 2009 og flere lån som var nedskrevet ved inngangen til året har blitt friskmeldt og tilbakeført. Tapskostnaden på utlån var for 2009 NOK 2,7 mill, mot NOK 1,3 mill i Konstaterte tap utgjorde NOK 0,3 mill. i Banken registrerer og reklassifiserer engasjementer som ikke er misligholdt, men der banken har mistanke om at kundens økonomiske situasjon kan materialisere seg til en misligholdssituasjon/tap. Slike lån klassifiseres som tapsutsatte. Bankens ledelse og styret har sterkt fokus på lånene og følger engasjementene tett. Bankens misligholdte engasjementer er relativt sett høye. Ett av engasjementene er brakt inn for domstolene. Banken vant i første rettsinnstans, men rettsavgjørelsen er anket til lagmannsretten, og en avklaring forventes i løpet av Et annet betydelig engasjement synes å kunne finne sin løsning i løpet av 1. halvår Engasjementene er godt sikret. Disse to sakene alene utgjør mer enn halvparten av bankens misligholdte engasjementer. Misligholdte engasjementer er sikret ved pant i fast eiendom innenfor % av antatt markedsverdi eller på annen betryggende måte. Det er allikevel foretatt nedskrivninger for å kunne møte eventuelle tap. Alle misligholdte engasjementer følges tett, og det jobbes bevisst for å redusere bankens misligholdsvolum. Banken har klare forventninger til at flere av engasjementene skal kunne friskmeldes eller innfris i løpet av året. Styret har sterkt fokus på engasjementene og følger utviklingen meget nøye. Resultat Årets resultat før skatt er på NOK 9,2 mill, mot 5,7 mill i fjor. Dette er en økning på 59 %. Resultatet av den ordinære bankdrift før skatt er NOK 11,9 mill mot NOK 7,0 mill i fjor. Styret er tilfreds med oppnådd resultat og resultatforbedringen fra

6 Egenkapital Banken gjennomførte en rettet emisjon våren 2009 på NOK 5 mill. I desember opptok banken et innskudd på NOK 15 mill fra Statens finansfond. Inklusive årets overskudd utgjør netto ansvarlig kapital ved årsskiftet NOK 134,4 mill. Verdibankens kjernekapitaldekning var pr på 13,36 %, mens totalkapitaldekningen var på 16,42 %. Tilsvarende kapitaldekninger var på samme tidspunkt i fjor hhv 9,50 % og 12,41 %. Kjernekapitaldekningen og totalkapitaldekningen beregnes etter regler fastsatt av Finanstilsynet og baseres på risikovekting av bankens balanse. Kapitaldekningskravet er grunnleggende fastsatt til minst 8 %. Risikostyring og tilsyn Fra 1. Januar 2007 ble det iverksatt et nytt kapitaldekningsregelverk for finansinstitusjoner i Norge. Regelverket er på linje med tilsvarende regler i EU-landene. De nye reglene med tilhørende forskrifter gjelder for banker. Formålet er å skape større samsvar mellom risiko og kapitalkrav i bankene. Det nye kapitaldekningskravet inneholder krav som favner videre enn det tidligere minstekravet til kapitaldekning. Regelverket er basert på hovedprinsippene i Basel-komiteens endelige rapport av juni 2004 (International Convergence of Capital Measurement and Capital Standards), og er inndelt i 3 pilarer; - Minimumskrav til ansvarlig kapital - Vurdering av samlet kapitalbehov og individuell tilsynsmessig oppfølging. - Bankenes offentliggjøring av informasjon. Gjennom det nye regelverket stilles det strengere krav til bankens bedømmelse av samlet kapitalbehov i forhold til risikoprofilen. Tilsynsmyndigheten overvåker og evaluerer bankens vurdering av eget kapitalbehov og tilhørende strategi for opprettholdelse av kapitalnivået. Rapporten for 2009 ble innrapportert til Finanstilsynet iht gjeldende bestemmelser. For Verdibanken har overgangen til Basel II gitt en positiv effekt på kapitaldekningen. I banken er det innarbeidet gode prosesser for godkjennelse og regelmessig vurdering av retningslinjene for å påta banken risikoer og for å identifisere, styre, overvåke og kontrollere risikoer som banken er, eller kan bli eksponert for, herunder risikoer knyttet til makroøkonomiske forhold. Banken har utviklet en egen kvartalsvis risikorapport som forelegges styret og som omfatter de vesentligste sider ved bankens risikoeksponering. Finanstilsynet har i løpet av året besøkt banken. Besøk fra tilsynet oppleves av banken som en positiv mulighet til en nyttig og kritisk gjennomgang av bankens strategier, rutiner og handlingsplaner. Banken har gitt tilbakemelding på tilsynets rapport, og vil tilpasse seg de foreslåtte positive endringsforslag. I løpet av året har banken gjennomført en arbeidskrevende restrukturering av risikoklassifiseringen av bankens engasjementer. Risikovurderinger Verdibanken anser nedenstående risikoområder som vesentlige: Strategisk risiko Med strategisk risiko forstås risikoen for at banken ikke har riktig fokusering i sin virksomhet. Manglende fokusering skal avdekkes bl.a. gjennom årlige evalueringer. Styret og adm. direktør overvåker denne risiko, og påser samtidig at banken har den nødvendige kompetanse og kapasitet. Styret er av den oppfatning at den strategiske risiko er ivaretatt. Kredittrisiko Kredittrisikoen er risiko for å tape penger på utlån. Dette overvåkes løpende gjennom risikoklassifisering av utlån, misligholdsrapporter og etablerte rutiner for oppfølging av de enkelte engasjement og tiltak ved eventuelle mislighold. Alle lån klassifiseres ut fra kundens evne til å betjene lånet og tilbudt sikkerhet. Styret har sterkt fokus på kredittrisikoen og følger nøye med i utviklingen av tapsutsatte engasjementer. Likviditetsrisiko Dette er risikoen for at banken ikke har likviditet til å kunne innfri sine forpliktelser ved forfall. Banken har en finansieringsgrad på kundeinnskudd/utlån på 129,1 %. Dette vurderes som svært bra, da sammenlignbare banker (Sparebanker fra 1-3 MRD) ligger på ca. 81,7 % i snitt. Likviditetsreserve pr. 31. desember 2009 utgjorde 30,9 % av totalt innskudd. Operasjonell risiko Dette er risikoen for at det kan oppstå feil og mangler internt i banken. Risikoen avdekkes gjennom bankens egne rutiner for intern kontroll, samt revisjonshandlinger. 6

7 Relasjon til kundene Verdibanken skal betjene kunder over hele landet med bank- og forsikringsprodukter. Som Internettbank er det lagt til rette for at kundene på en enkel måte i stor grad skal kunne betjene seg selv via bankens Internettbaserte tjenestetilbud. Gjennom personlig kundekontakt og et høyt servicenivå skal det bygges gode og langsiktige relasjoner med kunder og samarbeidspartnere. Bankens årlige kunde-undersøkelse i 2009 gav et resultat på 77,4 % kundetilfredshet. Det er et mål at bankens ansatte møter utfordringer med kreativitet og en offensiv holdning for å finne den beste løsning for å ivareta kundenes interesser. Banken har sterke relasjoner og et utstrakt kontaktnett innen stiftermiljøet og dette anses som et klart konkurransefortrinn for jevnlig etablering av nye kundeforhold. Det legges vekt på at banken opprettholder sin sterke oppmerksomhet mot ideelle organisasjoner. Styret er av den oppfatning at Verdibankens potensial er betydelig innenfor dette markedssegmentet. Medarbeidere og organisasjon Banken er avhengig av dyktige og motiverte medarbeidere for å kunne nå sine målsettinger. Det prioriteres å gi medarbeiderne anledning til å utvikle seg gjennom faglige utfordringer i team og ved å stimulere til egenutvikling og kompetanseheving. Banken hadde ved årsskiftet 14 medarbeidere. Dette er en reduksjon med ett årsverk siden i fjor. Banken er etter styrets og ledelsens oppfatning tilstrekkelig bemannet for å kunne møte de planlagte aktiviteter i Likestilling Blant medarbeiderne totalt i banken er det god balanse mellom kjønnene, idet kvinnene representerer 8 av 14, og det gir en kvinneandel på 57 %. Det skal være likestilling blant bankens medarbeidere, og kvinner og menn skal gis like utviklingsmuligheter. Ledergruppen i banken består av 2 kvinner og 2 menn. Styret består av 7 medlemmer og 1 varamedlem. Det er i 2009 opprettholdt god balanse mellom kjønnene i tråd med gjeldende regelverk. Blant aksjonærvalgte styremedlemmer er balansen mellom kjønnene 50/50. Personaltilfredshet Det gjennomføres årlige medarbeidersamtaler mellom ledere og ansatte. Samtalene skal bl.a. lede til en kartlegging av den enkelte medarbeiders kompetansebehov og faglige utvikling. Arbeidsmiljøet i banken er godt, og det arbeides bl.a. med årlige undersøkelser av personaltilfredsheten. Sykefravær og fysisk arbeidsmiljø Banken har i 2009 hatt en sykefraværprosent på 8,5 %. Det arbeides bevisst med å forebygge sykefravær. Det er etablert bedriftshelsetjeneste for bankens ansatte. Sykefraværet i 2009 er fortsatt noe høyt og har bl.a. sin bakgrunn i langtidsfravær. Fraværsprosenten for korttidssyke utgjorde 4,0 %. Det er ikke registrert ulykker eller skader blant medarbeidere i Det fysiske arbeidsmiljøarbeidet er godt blir ivaretatt gjennom bl.a. systematiske vernerunder. 7

8 Planer for 2010 Verdibanken har lagt opp til at 2010 blir et aktivt år med særlig fokus på etablering av bankens eget forsikringskonsept Verdibanken Forsikring. Banken har gjennom kapitaltilskuddet fra Statens finansfond muliggjort en viss vekst i inneværende år, men styret vil også vurdere andre tiltak for å styrke bankens kjernekapital for stimulere vekstmulighetene ytterligere. En rettet emisjon vil kunne være et alternativ. Banken har også som mål å etablere en markedsplass i annenhåndsmarkedet for Verdibankaksjen i En moderat vekst vil kunne bli muliggjort gjennom nevnte egenkapitaltiltak. Banken forventer spin-off effekt fra etablering av Verdibanken Forsikring og medeierskap i Verdi Markets AS. Gjennom nevnte aktiviteter og ved ytterligere kostnadseffektivisering skal bankens lønnsomhet bedres. Verdibankens lønnsomhet vil ha både styrets og ledelsens største oppmerksomhet. Utviklingen av misligholdte engasjementer vil bli fulgt nøye, og banken har forsterket overvåkning og styring av utlånsporteføljen. Det pågår et bevisst og kontinuerlig arbeid for å sikre bankens rutiner og medarbeidernes kunnskap innenfor kredittområdet. Bankens utlånsportefølje er som tidligere nevnt godt sikret med hovedvekt på pant i fast eiendom innenfor 80 % av markedsverdi. Verdibanken vil opprettholde et fokus på å tilby relevante produkter og tjenester til konkurransedyktige betingelser. Bankens markedsstrategi og markedsplan vil bli revurdert og videreutviklet. 8

9 Regnskap 2009 For perioden RESULTATREGNSKAP Note Renteinntekter og lignende inntekter 1.b 1.1 Renter og lignende inntekter av utlån til kredittinstitusjoner Renter og lignende inntekter av utlån til kunder Renter og lignende inntekter fra obligasjoner Sum renteinntekter og lignende inntekter Rentekostnader og lignende kostnader 1.b 2.1 Renter på innskudd fra kunder Renter og kostnader på ansvarlig lånekapital 9.e Renter på gjeld fra kredittinstitusjoner Andre rentekostnader og lignende kostnader Sum rentekostnader og lignende kostnader I NETTO RENTE-OG KREDITTPROVISJONSINNTEKTER Utbytte av verdipapirer med variabel avkastning 3.1 Utbytte aksjer i selskap Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester 9.c 4.1 Garantiprovisjon Andre gebyrer og provisjonsinntekter Sum provisjoner og inntekter fra banktjenester Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester 5.1 Andre gebyrer og provisjonskostnader Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og v.p. 6.1 Netto gevinst- tap på obligasjoner Netto verdiendring og gevinst/tap på verdipapirer Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og fin.deriv. 1.a Sum netto gevinst av verdipapirer og valuta II NETTO ANDRE DRIFTSINNTEKTER III SUM DRIFTSINNTEKTER

10 Note Lønn og generelle administrasjonskostnader 8.1 Lønn mv 8.a,c Lønn Pensjoner Sosiale kostnader Administrasjonskostnader 8.a EDB-kostnader Andre administrasjonskostnader Sum lønn og generelle administrasjonskostnader Avskrivninger av varige driftsmidler og imm. eiendeler 9.1 Ordinære avskrivninger 5.b Andre driftskostnader 10.1 Andre driftskostnader 8.a Sum andre driftskostnader IV SUM DRIFTSKOSTNADER V DRIFTSRESULTAT FØR TAP Tap på utlån 11.1 Netto tap på utlån 2.b VI RESULTAT FØR SKATT Skatt på ordinært resultat 9.b VI RESULTAT FOR REGNSKAPSÅRET Overføringer og disponering av resultat for regnskapsåret 17 Overføring og disponering Til utbytte Til Verdifondet Overført fra annen egenkapital Til udekket underskudd 10

11 BALANSEN EIENDELER Note Kontanter og fordringer på sentralbanker Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 3.1 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid Sum netto utlån og fordringer på kredittinstitusjoner Utlån til og fordringer på kunder Kasse-/drifts-og brukskreditter Byggelån Nedbetalingslån Sum utlån før tapsnedskrivninger. 2.c Nedskrivning på individuelle utlån Nedskrivning på grupper av utlån Sum netto utlån og fordringer på kunder Sertif., obligasjoner o.a. rentebærende verdipapirer 6.1 Sertifikater og obligasjoner 3.a Sum sertif., oblig. o.a. rentebærende verdipapirer Aksjer (o.a. verdipapirer med variabel avkastning) 7.1 Aksjer i selskap Sum aksjer (o.a. verdipapirer med variabel avkastning) Immaterielle eiendeler 10.1 Utsatt skattefordel 9.b Andre immaterielle eiendeler 5.b Sum immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Maskiner og inventar 5.b Sum varige driftsmidler Andre eiendeler 12.1 Andre eiendeler 5.c Sum andre eiendeler Forskuddsbetalinger og opptjente inntekter 9.g 13.1 Opptjente ikke mottatte inntekter og forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader Overfinansiering av pensjonsforpliktelser Andre forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader Sum forskuddsbetalinger og opptjente inntekter SUM EIENDELER GJELD OG EGENKAPITAL Note Gjeld: 14. Gjeld til kredittinstitusjoner 14.1 Uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist Innskudd fra og gjeld til kunder 7 11

12 15.1 Innskudd fra kunder uten avtalt løpetid Innskudd fra kunder med avtalt løpetid Sum innskudd fra og gjeld til kunder Annen gjeld 17.1 Betalbar skatt 9.b 17.2 Annen gjeld 9.f Sum annen gjeld Påløpte kostnader og forskuddsbetalte inntekter 18.1 Påløpte ikke-forfalte kostnader og innbetalte ikke opptjente inntekter Sum påløpte kostnader og forskuddsbetalte inntekter Avsetn. for påløpte kostnader og forpliktelser 19.1 Pensjonsforpliktelser Sum avsetn. for påløpte kostnader og forpliktelser Ansvarlig lånekapital 20.1 Fondsobligasjon Annen ansvarlig lånekapital 9.e Sum ansvarlig lånekapital Sum gjeld Egenkapital: 6.a,b 21. Innskutt egenkapital 21.1 Aksjekapital Overkursfond Annen egenkapital Sum egenkapital SUM GJELD OG EGENKAPITAL Poster utenom balansen: 23. Betingede forpliktelser 23.1 Garantier 2.c

13 Kontantstrømoppstilling Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter: Renteinnbetalinger, provisjonsinnbetalinger og gebyrer fra kunde Renteutbetalinger, provisjonsutbetalinger og gebyrer fra kunde ( ) ( ) Driftsutbetalinger ( ) ( ) Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter: Utbetalinger av nedbetalingslån til kunder ( ) Utbetalinger av kasse-/drifts-og brukskreditter til kunder ( ) Utbetlinger ved kjøp av driftsmidler m.v. ( ) ( ) Utbetaling ved kjøp av obligasjoner 0 0 Utbetaling ved kjøp av andre eiendeler ( ) ( ) Innbetaling ved kjøp av andre eiendeler Innbetaling på salg av obligasjoner 0 0 Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter ( ) Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter: Innbetaling av aksjekapital og overkurs Innbetaling Statens Finansfond Innbetaling av innskudd fra kunder Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Netto kontantstrøm for perioden Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter Beholdning av kont. og kontantekvivalenter ved periodens begynnelse Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens slutt

14 Noter til årsregnskapet 2009 Verdibanken ASA 1. Generelle regnskapsprinsipper Årsregnskapet for Verdibanken ASA er avlagt i samsvar med norsk regnskapslovgivning, Forskrift om årsoppgjør m.m. for banker, finansieringsforetak og morselskap for slike og god regnskapsskikk. Det er under den enkelte note til regnskapet redegjort nærmere for de benyttede prinsipper for de aktuelle regnskapsposter med henvisning til de enkelte regnskapsposter. Endring i regnskapsprinsipp Det er ingen endringer i regnskapsprinsippene i forhold til regnskapet for Gjeld er regnskapsført til pålydende verdi. Verdipapirer er regnskapsført til laveste verdis prinsipp. Alle tall er oppgitt i hele kroner så sant det spesifikt ikke er angitt noe annet. Årsoppgjøret omfatter perioden a Valuta Banken har ikke eiendeler i utenlandsk valuta. Banken benytter Propay-systemet i DnB NOR for grensekryssende transaksjoner. Agiotap og agiogevinst som oppstår ved betaling til utlandet inntektsføres/kostnadsføres på transaksjonstidspunktet i NOK. 1.b Periodisering - Inntektsføring/kostnadsføring Renter og provisjoner tas inn i resultatregnskapet etter hvert som disse opptjenes som inntekter eller påløper som kostnader. Forskuddsbetalte inntekter og påløpte ikke betalte kostnader periodiseres og føres som gjeld i balansen. Opptjente ikke betalte inntekter inntektsføres og føres opp som et tilgodehavende i balansen. Gebyrer og provisjoner som er direkte betaling for utførte tjenester tas til inntekt når de betales. Banken har pr ingen finansielle derivater. 1.c Finansiell risiko Kredittrisiko Bankens kredittrisiko er knyttet til utlån, kreditter og garantier. Utlånsporteføljen er fordelt med 52,4% på lån til personmarkedet og 47,6% på lag, organisasjon og næring. Brutto utlån har blitt redusert med 10,1% fra 2008 til Den største andelen av denne reduksjonen gjelder lån til privatmarkedet, som primært er relatert til finansiering av boliger og fritidseiendommer, herunder også byggelån. Lån til lag, organisasjoner og næring har holdt seg på samme nivå som i I kredittvurderingen legges avgjørende vekt på betalingsevne og sikkerheter. Kredittrisikoprofilen anses som ikke endret i løpet av året. Bankens kredittrisiko anses å være moderat. Likviditetsrisiko Likviditetsrisiko kan litt forenklet sies å være risikoen for at banken ikke kan gjøre opp for sine forpliktelser rettidig. Bankens lånekunder ønsker langsiktig finansiering, og bankens innskuddskunder ønsker i praksis på kort varsel å disponere innskudd. Banken har ved dette påtatt seg en likviditetsrisiko. Verdibanken har etablert trekkrettigheter på bankens oppgjørskonto i DnBNOR, kr 30 mill. Et sentralt mål er også utviklingen i bankens netto utlåns-/ innskuddssituasjon som forteller noe om bankens grad av avhengighet til pengemarkedet. Likviditet ved utgangen av året var på 434 mill. kr., (inkl. 19,6 mill. kr. i obligasjoner), dvs. en total reserve på 464 mill inkl. trekkrettighet på 30 mill. i DnB NOR. Dette utgjorde 33,1 % av totalt innskudd fra kunder, 30,9 % eks. trekkrettighet i DnB NOR. Innskuddsdekningen var ved utgangen av året 129,1 % mot 103,5 % ved samme tid i fjor. Bankens likviditetsrisiko anses som lav. Renterisiko Renterisiko oppstår i forbindelse med bankens utlåns- og innlånsvirksomhet og i tilknytning til aktiviteter i penge- og kapitalmarkedet. Renterisiko er et resultat av at rentebindingstiden for bankens aktiva- og passivaside ikke er sammenfallende. Banken tilbyr ikke produkter med rentebinding verken på lån eller innskudd og har dermed ingen renterisiko på det området. Bankens renterisiko er i praksis begrenset til skift i rentekurven i forbindelse med obligasjonsporteføljen (renten fastsettes pr. kvartal). I realiteten er eksponeringen mindre i og med at renteforfallene er spredt på ulike datoer innenfor kvartalet. Som en "motvekt" har bankens ansvarlige lån på 25 mill. tilsvarende risiko på motsatt side av balansen, samt fondsobligasjonen på 15 mill. fra Statens Finansfond. Også her fastsettes renten pr. kvartal og disse poster oppveier hverandre i stor grad mht. renterisiko. 14

15 Markedsrisiko Kursrisiko og valutarisiko grupperes under betegnelsen markedsrisiko. Kursrisiko er risikoen for at en endring i kursene på en beholdning av verdipapirer skal gi vesentlige tap for banken. Banken har i 2009 hatt en lav eksponering mot verdipapirmarkedet og har således en lav kursrisiko. Banken har ingen eiendeler i valuta og har således ingen valutarisiko. 2. Utlån, garantier og overtatte eiendeler 2.a Vurderingsregler Bankens utlånsportefølje vurderes til amortisert kost. Da banken ikke har utlån med fastrente eller med fast margin anses amortisert kost å tilsvare virkelig verdi. For øvrig legges de vurderingsprinsipper som følger av forskrift om regnskapsmessig behandling av utlån og garantier av , med tilleggende rundskriv, til grunn for vurdering av utlånsporteføljen. Ved førstegangs måling vurderes utlånene til virkelig verdi. Etableringsgebyrer som belastes kunden ved låneopptak, inntektsføres direkte. Ved etterfølgende måling vurderes lånene til amortisert kost med anvendelse av effektiv rentemetode. Effektiv rente er den rente som neddiskonter den fremtidige kontantstrømmen etter forventet levetid på lånet, til balanseført verdi. Amortisert kost er definert som balanseført verdi ved førstegangsmåling, justert for mottatte avdrag og eventuell nedskrivning for tap. Alle engasjementer blir fulgt opp ved månedlig gjennomgang av restanselister, overtrekkslister og oppfølging av risikoklassifiseringssystemet. Bankens låneengasjementer inndeles i risikoklasser etter kundens soliditet, inntjening og sikkerhet. Nedskrivning på individuelle lån og grupper av lån foretas i de tilfeller det foreligger objektive bevis for verdifall. Verdifallet må være et resultat av en eller flere hendelser inntruffet etter første gangs bokføring. Nedskrivningen beregnes som differansen mellom utlånets bokførte verdi og nåverdien av estimerte framtidige kontantstrømmer, neddiskontert med utlånets opprinnelige effektive rentesats. Vurdering av om det foreligger objektive bevis for verdifall skal foretas individuelt av alle utlån som anses vesentlige. Vesentlige og spesielt utsatte engasjementer gjennomgås kvartalsvis. Spesielt fokusert er engasjementer kategorisert som høy risiko. Der de vurderte sikkerheter åpenbart ikke dekker engasjementet, blir det alltid vurdert nedskrivning ved mislighold. I slike tilfeller blir nedskrivningen alltid foretatt når misligholdet har lengre varighet enn 90 dager. Når det gjelder vurdering av sikkerheter på panteobjekter ved individuelle nedskrivninger, verdsettes disse til antatt virkelig verdi på antatt tidspunkt for realisasjon eller egen overtagelse av sikkerheter. Individuelle nedskrivninger reduserer engasjementenes regnskapsførte verdi i balansen, og periodens endringer i vurdert verdi resultatføres som tap på utlån og garantier. Gruppenedskrivninger reduserer engasjementenes regnskapsførte verdi i balansen, og periodens endringer i vurdert verdi resultatføres som tap på utlån og garantier. Konstaterte tap på engasjementer er tap som regnes som endelige. 2.b Tap på utlån og tapsavsetninger Tapsutsatte lån Tapsutsatte lån er lån som ikke er misligholdt, men hvor kundens økonomiske stilling innbærer sannsynlighet for tap på et senere tidspunkt Tapsutsatte lån Nedskrivninger = Netto tapsutsatte lån

16 Misligholdte engasjementer Et engasjement anses som misligholdt når kunden ikke har betalt forfalte terminer på utlån innen 90 dager etter forfall, eller når overtrekk på rammekreditt eller innskuddskonti ikke er inndekket innen 90 dager etter at rammekreditten eller kontoen ble overtrukket Misligholdte lån Nedskrivninger på lån = Netto misligholdte lån Nedskrivninger på individuelle utlån Nedskrivning på individuelle utlån er avsetninger til dekning av påregnelige tap som har identifisert objektive bevis for nedskrivning på balansedagen. Nedskrivninger på individuelle utlån Periodens konstaterte tap, hvor det tidligere er foretatt nedskrivning på individuelle utlån Endring i nedskrivninger på individuelle utlån i perioden Nye nedskrivninger på individuelle utlån i perioden Tilbakeføring av nedskrivning på individuelle utlån i perioden Andre korreksjoner i tapsavsetningene = Nedskrivninger på individuelle utlån Samlede individuelle nedskrivninger for tap på lån utgjør 0,25 % av utlån mot 0,12% i Nedskrivning på grupper av utlån Gruppenedskrivning omfatter bankens vurdering av grunnlaget for verdifall på grupper av utlån med tilnærmet like risikoegenskaper. Her inngår også utlån vurdert for individuell nedskrivning, men hvor objektive bevis for verdifall ikke er påvist. Følgelig vurderes alle utlån med unntak for de som har vært gjenstand for individuell nedskrivning. Periodens endringer på grupper av utlån Nedskrivning på grupper av utlån /- Periodens nedskrivning på grupper av utlån = Nedskrivning på grupper av utlån Samlede gruppevise nedskrivninger for tap på lån utgjør 0,07 % av utlån mot 0,03 % i Periodens tap på utlån + Periodens nedskrivninger på individuelle utlån Periodens nedskrivning på grupper av utlån Periodens konstaterte tap som det tidligere år er foretatt nedskrivninger på individuelle utlån Periodens konstaterte tap som det tidligere år ikke er foretatt nedskrivninger på individuelle utlån Periodens inngang på tidligere perioders konstaterte tap 0 = Periodens tapskostnader Ikke inntektsførte renter på tapsmerkede/nedskrevne lån er pr kr ,-. Bankens utlånspraksis tilsier at det ikke gjennomføres reforhandling av utlån med bakgrunn i at mislighold vurderes å være nært forestående. Refinansieringer, herunder reforhandling av vilkår og øvrige endringer av engasjementer, skjer med bakgrunn i reelle kredittmessige vurderinger. Friskmelding av engasjement skjer først når gjeldende betalingsplan blir fulgt, og når engasjementet ikke lenger blir vurdert som tapsutsatt. For å sikre at friskmeldingen er reell, skal det normalt gå minimum 4 md. fra engasjementet er ordnet til friskmelding skjer, samtidig som man har forventninger til at kunden også fremover vil følge den avtalte betalingsplanen. 16

17 2.c Utlån og garantier Utlån og garantier fordelt etter geografi ( Kr ,- ) Utlån Garantier Utlån Garantier Oslo / Akershus Østfold Vestfold Telemark Hordaland Rogaland Øvrige Sum Spesifikasjon av betingede forpliktelser / garantier ( Kr ,- ) Betalingsgarantier Transportgarantier Kontraktsgarantier Sum Garantier er i all hovedsak gitt mot pant i fast eiendom og kontantinnskudd. I noen tilfeller er også garantier innvilget mot pant i fast eiendom. 2.d Risikoklassifisering Risikoklassifiseringen er en integrert del av bankens saksbehandlingssystem. Systemet muliggjør en overvåking av risikoutviklingen i bankens utlånsportefølje. Økonomi og sikkerhet tildeles hver sin tallkarakter i bankens systemer og vekter begge 50 % av den akkumulerte risikoklasse. Modellen baserer seg forøvrig på følgende komponenter: Segmenter Definisjon av komponenter Person Økonomi = Gjeldsgrad (40%) + Brutto inntektsforhold (20%) + Netto likviditet (40%) Sikkerhet = Eiendommens realisasjonsverdi (100%) Lag/Organisasjon Næring Økonomi = Gjeldsbetjeningsevne (40%) + Egenkapitalandel (40%) + Endring i driftsinntekter fra foregående pr (10%) + Interne faktorer* (10%) Sikkerhet = Eiendommens realisasjonsverdi (100%) Økonomi = Gjeldsbetjeningsevne (40%) + egenkpapitalandel (30%) + Cashflow i % av gjeld (15%) + Totalkapitalrentabilitet (15%) Sikkerhet = Eiendommens realisasjonsverdi (100%) * Interne faktorer er utvikling i organisasjonens medlemsmasse, elevtall og lignende. Akkumulert risikoklasse Med akkumulert risikoklasse menes at kundens risikoklassifisering (to tallkarakterer) omdannes til en posisjon. Den akkumulerte risikoklassifiseringen defineres med en posisjon fra A til E hvor A er best. Den akkumulerte risikoklassifiseringen (en posisjon) benyttes i bankens systemer som ledd i fullmaktskontroll, kundelønnsomhet og utvikling i porteføljer (rapporter). 17

18 Grenseverdier: Akkumulert risiko Beskrivelse Bokstav Fra Til Lav risiko A 1,0 1,99 Normal risiko B 2,0 2,99 Normal risiko C 3,0 3,99 Høy risiko D 4,0 4,5 Høy risiko E 4,5 5,0 Risikoklasser Brutto utlån Garantier Potensiell eksponering trekkfasilitet* (brutto) Individuelle nedskrivn. utlån + garantier Gruppevise nedskrivn. utlån + garantier (i mill. kr) A = Lav risiko 253,5 247,6 0,2 0,6 260,4 261,5 B = Normal risiko 505,8 784,4 1,2 4,1 519,6 798,3 0 0,8 C = Normal risiko 271,7 158,4 6,5 1,3 279,0 161,5 0,6 0,5 D = Høy risiko 39,3 11,3 0,6 3,9 40,4 15,5 0,1 0,1 E = Høy risiko 16,3 7,1 0,2 0 16,7 7,3 2,5 Totalt 1 086, ,8 8,7 9, , ,1 3,2 1,4 0,7** 0,3** * Potensiell eksponering trekkfasiliteter brutto utgjør brutto engasjement, ubenyttede kredittrammer og opptjente ikke betalte renter, gebyrer og provisjoner pr ** Gruppevise nedskrivninger er ikke fordelt på risikoklasser. Banken vektlegger risiko ved prising av sine engasjementer og det vil normalt være relativ sammenheng mellom risikoklassifiseringen og prising av lån. De lån som har lavest rente har også normalt tilsvarende lav risiko. Verdibanken har i løpet av 2009 gjennomført et risikoklassifiseringsprosjekt som omfattet kontroll og revidering av bankens parametere for risikoklassifisering innenfor bankens utlånssegmenter. Kravene i det nye risikoklassifiseringssystemet er skjerpet mht betjeningsevne, gjeldsgrad og likviditet. Det er inntatt et nytt økonomisk parameter for likviditet ved klassifisering av PM engasjement. For nærings- og organisasjonssegmentet er det tilsvarende skjerpet mht soliditet og likviditet slik at klassifiseringen gjenspeiler den økonomiske risikoen tilknyttet betjening og evnene til å tåle konjunktursvingninger, herunder evnen til å tåle tap. I tillegg til gjennomførte endringer for økonomikriteriene er sikkerhetskriterier endret for PM og BM/ORG. Endringene er en skjerpelse av intervallene for oppnåelse av sikkerhetsklasse A-C for alle utlånssegment. Det var forventet at banken ville få en økning i risikoklassene C, D og E som resultat av endringene som er gjennomført. Pr er 69,9% av engasjementene klassifisert innenfor de 2 laveste risikoklassene A og B, mot 85,4 % pr % er klassifisert i risikoklasse C mot 13,1% pr Risikoklasse D og E, som i hovedsak innholder misligholdte og tapsutsatte engasjement utgjør 5,1% mot 1,6% pr Avsetning for individuelle og gruppevise nedskrivninger for tap i 2009 er økt betydelig i forhold til avsetninger for 2008 med totalt 3,9 mill inklusive gruppevise nedskrivninger mot 1,7 mill foregående år. Dette gjenspeiler bankens forventning om at tapsnivået vil etablere seg på et høyere nivå enn det man hadde i oppstartfasen. Tapsestimatene er basert på porteføljeprognoser og bransjekunnskap. Utlån, tap på utlån og nedskrivning for tap fordelt på personkunder og viktige næringer er spesifisert i vedlegg A. 18

19 3. Obligasjoner, sertifikater og andre rentebærende papirer 3.a Obligasjonsportefølje (kr 1.000,-) Pålydende verdi Ansk.-kost Markeds-verdi Balanseført verdi Effektiv rente Obligasjonsportefølje ,95% Effektiv rente er beregnet som et månedlig gjennomsnitt basert på mottatte kurser fra DnB NOR Markets. Obligasjonene er børsnoterte og i norske kroner. Etter store uroligheter i de finansielle markedene gjennom hele høsten 2008, som gav et generelt og kraftig prisfall, har obligasjonskursene steget i Verdibanken ASA har for 2009 en verdijustering (reversering av tidligere års urealiserte tap) på kr ,-. 4. Aksjer og eierinteresser 4.a Aksjeportefølje (kr 1.000,-) Eierandel Ant. aksjer IB Tilgang/ avgang Anskaff. kost Effektiv rente Norsk Mineralutvikling 2,1% Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler 5.a Verdsettelse Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler blir ført i balansen til anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte ordinære avskrivninger og eventuelle nedskrivninger. Ordinære avskrivninger er basert på kostpris og avskrivningene er fordelt lineært over eiendelenes antatte økonomiske levetid. Det har ikke vært foretatt endringer i avskrivningsplanene. Er den virkelige verdi av et driftsmiddel vesentlig lavere enn den bokførte verdi og verdinedgangen ikke kan forventes å være av forbigående karakter, blir det foretatt nedskrivning til virkelig verdi. Banken benytter følgende avskrivningssatser : Driftsmidler og immaterielle eiendeler Maskiner/IT-utstyr og software Immateriell eiendel Inventar/innredninger Økonomisk levetid 3 år 5 år 10 år 19

20 5.b Spesifikasjon av postene Maskiner og IT-utstyr Inventar Anskaffelseskost pr Periodens tilgang Periodens avgang 0 0 = Anskaffelseskost pr Akkumulerte avskrivninger pr = Bokført verdi pr Periodens ordinære avskrivninger Immaterielle eiendeler Anskaffelseskost pr Periodens tilgang 0 - Periodens avgang 0 = Anskaffelseskost pr Akkumulerte avskrivninger. pr = Bokført verdi pr Periodens ordinære avskrivninger c Leie av banklokaler Verdibanken ASA har kontor i Stensberggt. 25, "Holbergs Terrasse" i Oslo. Det er tegnet leiekontrakt for 542 kvadratmeter med KLP Eiendom AS. Leieforholdet løper frem til , hvor banken har rett til å forlenge leieforholdet for en ny periode av fem år. 6. Egenkapital 6.a Bankens egenkapital Disponering av årets overskudd har gitt følgende endringer i egenkapitalen for 2009: Egenkapitalendring (kr 1.000,-) Aksjekapital Overkursfond Annen egenkapital Sum egenkapital Balanse pr 31. desember Emisjon Årets overskudd Balanse pr 31. desember