Innhold. Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av letebrønn 6705/7-1, PL705 Stordal

Transkript

1

2 Innhold 1 Sammendrag Generell informasjon Miljøvilkår i lisensen Lokasjon Topografi og miljøforhold Resultat fra visuell undersøkelse av bunnfauna Vurdering av områdets miljøsårbarhet Resultater fra grunnlagsundersøkelsen Fysisk påvirkning av havbunn Posisjonering av rigg CAN-installasjon Tidsplan Brønndesign Borekaks til sjø Bruk og utslipp av kjemikalier Miljøvurderinger Kjemikalier i vannbasert borevæske Sementkjemikalier Hjelpe-/riggkjemikalier Kjemikalier i lukkede system Beredskapskjemikalier Oljeholdig vann Måleprogram Injeksjon til luft Avfall Miljørisiko og beredskap mot akutt forurensning

3 8.1 Sammendrag Gjennomførte analyser Akseptkriterier Lokasjon og analyseperiode Naturressurser i området Fisk Sjøfugl Marine pattedyr segenskaper Dispergerbarhet Levetid på havoverflaten Definerte fare- og ulykkessituasjoner og dimensjonerende hendelser Drift og spredning av olje Miljørisikoanalyse Fisk Sjøfugl Marine pattedyr Beredskapsanalyse RNAS sitt forslag til beredskap mot akutt forurensning Havgående beredskap (Barriere 1a og 1b) Kystnær beredskap (Barriere 2) Miljøundersøkelser Beredskapsplan Kompetanse Verifikasjon Referanser Vedlegg Kjemikalietabeller for Stordal Totalt forbruk og utslipp av kjemikalier og utslipp av vannbasert borevæske og utslipp av sementkjemikalier og utslipp av hjelpe-/riggkjemikalier

4 9.5 Kjemikalier i lukkede systemer Beredskapskjemikalier Miljøvurdering av kjemikalier Miljøvurdering av kjemikalier med utslipp til sjø Miljøvurdering av kjemikalier uten utslipp til sjø Tabeller Tabell 1 Tidsplan for aktiviteten Tabell 2 - Teoretisk mengde borekaks generert Tabell 3 - til luft Tabell 4 Benyttede utslippsfaktorer Tabell 5 RNAS sine akseptkriterier for oljeutslipp fra en innretning Tabell 6 - Beregnede rater ved utblåsning til sjøbunnen Tabell 7 - Totalt forbruk og utslipp av kjemikalier per bruksområde Tabell 8 - Vannbasert borevæske, sum for alle seksjoner Tabell 9 - Vannbasert borevæske, 36" seksjon Tabell 10 - Vannbasert borevæske, 9 ⅞" pilothull-seksjon Tabell 11 - Vannbasert borevæske, 17 ½ " seksjon Tabell 12 - Vannbasert borevæske, 12 ¼ " seksjon Tabell 13 - Vannbasert borevæske, 8 ½ " seksjon Tabell 14 - Vannbasert borevæske, P&A seksjon (funn) Tabell 15 - Vannbasert borevæske, beredskap/opsjon Tabell 16 Sementkjemikalier Tabell 17 - Hjelpe-/riggkjemikalier Tabell 18 - Kjemikalier til Halliburton slop-behandlingsenhet Tabell 19 - Kjemikalier i lukkede systemer Tabell 20 - Beredskapskjemikalier, hjelpesystemer Tabell 21 - Beredskapskjemikalier borevæske Tabell 22 - Miljøvurdering av kjemikalier med utslipp til sjø Tabell 23 - Miljøvurdering av rigg-/hjelpekjemikalier uten utslipp til sjø eller i lukkede systemer

5 Figurer Figur 1 Lokasjon for Stordal letebrønn i PL Figur 2 - Dominerende bunnfauna på Stordal, Vøringplatået, Norskehavet, september Figur 3 - Illustrasjon av bunnforholdene på Stordal, Vøringplatået, Norskehavet, september Figur 4 Boreriggen Transocean Spitsbergen Figur 5 Brønndesign for Stordal letebrønn, 6705/ Figur 6 - Området med maksimal beregnet oljemengde større enn 0,1 tonn i en 10x10 km rute, modellert for et sjøbunns-utslipp med maksimal utstrømningsrate og lengste varighet (13,1 Sm 3 /d i 60 dager)

6 1 Sammendrag Repsol Norge AS (RNAS) planlegger å bore en letebrønn i utvinningstillatelse PL705, blokk 6705/7 Stordal i Norskehavet, 330 km vest for Bodø. RNAS søker med dette om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for leteboringen. Søknaden omfatter utslipp til sjø og luft. Tidligste oppstart av operasjonen vil være 1.mars 2017, og den vil ha en varighet på ca dager. Brønnen vil bli boret med den halvt nedsenkbare riggen Transocean Spitsbergen. Det er ikke planlagt brønntest eller boring av sidesteg fra brønnen. ene til ytre miljø er forventet å ha minimal negativ effekt på havbunnen og det marine miljø rundt borelokasjonen. Det vil kun bli brukt vannbaserte borekjemikalier i og gul miljøkategori. av kjemikalier er anslått til maksimum 1135 tonn stoffer i kategori og 37 tonn i gul kategori, tilsvarende ca. 3 gule stoffer. til luft fra forbrenning av diesel på riggen er konservativt anslått til å generere maksimalt 9300 tonn CO 2, 176 tonn NOx, 15 tonn nmvoc og 2,9 tonn SOx ved funn. Hvis det ikke blir funn er tilsvarende mengder utslipp til luft 6900 tonn CO 2, 130 tonn NOx, 11 tonn nmvoc og 2,2 tonn SOx. 2 Generell informasjon Søknaden er utarbeidet i henhold til Forurensningslovens 11 og Aktivitetsforskriftens 66 og med utgangspunkt i Miljødirektoratets Veileder for innhold i søknad om tillatelse etter forurensningsloven for petroleumsvirksomhet til havs. Tildeling av lisensen PL705 ble gjort i juni 2013 i forbindelse med 22. konsesjonsrunde. Formålet med operasjonen er å påvise eventuelle hydrokarboner (gass/kondensat) i Nise l og Nise ll formasjonene. Dato for oppstart av aktivitet («spud» dato) vil være tidligst 1. mars Søknad om tillatelse for boringen av letebrønn Stordal omfatter: av vannbasert borekaks Bruk og utslipp av kjemikalier i vannbasert borevæske Bruk og utslipp av sementkjemikalier Bruk og utslipp av riggspesifikke kjemikalier Kjemikalier i lukkede systemer Oljeholdig vann (drenasjevann) til luft i forbindelse med kraftgenerering på rigg 6

7 2.1 Miljøvilkår i lisensen I forbindelse med utlysning av 22. konsesjonsrunde er det nevnt vilkår for tildeling av aktuelle blokker med hensyn på miljø- og fiskeri, ref. runde/utlysning/miljo_og_fiskerivilkar_22_konsesjonsrunde.pdf. I tillegg til de generelle krav om å ta hensyn til fiskeriaktiviteten og marine organismer er det for Norskehavet nevnt krav om å skjerme sårbar bunnfauna eller sentrale gyteområder for bunngytende fisk, mot nedslamming fra kaks eller borevæske. De nevnte miljøforholdene er ikke til stede i blokk 6705/7. RNAS anser ikke at den planlagte boreoperasjonen vil ha negativ effekt for miljøforhold eller fiskeriaktivitet i området. 2.2 Lokasjon Figur 1 viser kart over lokasjonen for letebrønnen. Figur 1 Lokasjon for Stordal letebrønn i PL705. 7

8 Nærmeste avstand til land er Røst, som ligger 299 km nordøst for Stordal. Forsyningsbase og nærmeste beredskapsressurs (NOFO og Kystverket depot) er Sandnessjøen, 350 km sørøst for Stordal. Helikopterbase vil være Brønnøysund. 2.3 Topografi og miljøforhold Stordal letebrønn er lokalisert på Vøringplatået i Norskehavet, på 1410 meters dyp. I september 2015 ble det foretatt en visuell undersøkelse/habitatvurdering av havbunnen på stedet (AkvaplanNiva ), samt en grunnlagsundersøkelse (AkvaplanNiva ). Resultatene fra undersøkelsene er tidligere sendt Miljødirektoratet Resultat fra visuell undersøkelse av bunnfauna Den visuelle undersøkelsen av feltet viser at havbunnen består av bløtt sediment og finkornet materiale dominert av silt og leire med lite forekomst av stein oppå sedimentet. Det ble ikke funnet trålspor på havbunnen. Bunnforholdene på området kan hovedsakelig karakteriseres som et relativt homogent bløtbunnsområde, bestående av typisk fauna dominert av mobile slangestjerner og små, gravende organismer. Ingen atypiske funn av spesiell interesse ble gjort. Figur 2 viser de mest vanlige organismene som ble observert. Sjøanemoner var mest tallrike, etterfulgt av fisk, nesledyr, slangestjerner, sjøstjerner og børstemark. Dominans av filtratorer blant de større dyrene tyder på gode strømforhold. Hovedstrømretning er mot nordøst. Figur 2 - Dominerende bunnfauna på Stordal, Vøringplatået, Norskehavet, september

9 2.3.2 Vurdering av områdets miljøsårbarhet På Stordal ble det konstatert bløtt og fint sediment, noe som tyder på naturlig akkumulering, og en fauna som er tilpasset et sedimentasjonsmiljø. De fysiske og biologiske forholdene ble vurdert representativt for området som helhet, og det ble ikke avdekket noen spesielt sårbare biologiske ressurser, heller ikke sjøfjær (Umbellula). Svamp forekom for det meste enkeltvis, og ikke som større ansamlinger. Generelt sett kan de undersøkte områdene på Stordal karakteriseres som et typisk bløtbunnshabitat, uten potensielt verneverdige forekomster. Forekomster og spor etter mobile dyr og gravende organismer var synlig langs alle de undersøkte transektene. Slik biologisk omrøring bidrar til havbunnens restitueringskapasitet etter eventuell deponering av borekaks eller annet materiale, noe som tyder på en levende havbunn med restitueringspotensial. Påvirkninger på havbunnen som følge av boreaktiviteter anses til å være av en lokal skala og vil ikke ha konsekvenser av en økosystem-skala. Miljøressurser i det aktuelle området er nærmere beskrevet i kap. 8.5 Naturressurser i området. Figur 3 viser noen av bildene som ble tatt av havbunnen på Stordal. 9

10 Figur 3 - Illustrasjon av bunnforholdene på Stordal, Vøringplatået, Norskehavet, september

11 2.3.3 Resultater fra grunnlagsundersøkelsen I grunnlagsundersøkelsen på Stordal ble det tatt sedimentprøver fra 11 stasjoner. Sedimentene er karakterisert fysisk og biologisk, samt undersøkt for innhold av organiske komponenter (PAH/NPD) og metaller. Konsentrasjonen av THC (totale hydrokarboner) i sedimentene på Stordal viste alle resultater (i tørt sediment) 10 mg/kg, med liten innbyrdes variasjon mellom stasjonene. Det var små forskjeller i konsentrasjon av barium i sedimentene på Stordal, også for de øvrige metallene var konsentrasjonsforskjellene små, noe som er typisk når sedimentene ikke er kontaminert. På bakgrunn av resultatene fra de statistiske analysene som ble utført på data fra Stordal, ble faunaen på stasjonene vurdert til å være uforstyrret. 11

12 3 Fysisk påvirkning av havbunn 3.1 Posisjonering av rigg Boringen av Stordal-brønnen vil bli utført av innretningen Transocean Spitsbergen som er en halvt nedsenkbar boreinnretning av typen Aker H-6e, operert av Transocean Norway Drilling AS, se Figur 4. Riggen er designet for å operere på store havdyp (lokasjonen er på ca meters dyp) og vil holde posisjonen ved hjelp av dynamisk posisjonering (DP klasse 3). Til posisjonering er riggen utstyrt med 8 stk. thrustere av typen Rolls Royce Aquamaster. Figur 4 Boreriggen Transocean Spitsbergen På grunn av havdybden og bruk av riggens DP-system, vil det ikke være fysisk påvirkning fra riggen på havbunnen. I tillegg vil spredning av utslipp til sjø fra rigg i svært liten grad påvirke havbunnen. Letebrønnens koordinater er følgende: Geographic ED50 (Norway offshore North of 62 N): UTM Zone 32N:CM 9 E UTM Latitude 67 15'05.208" Northing Longitude 5 10'28.636" Easting UTM Grid Zone 32 North ED50 12

13 3.2 CAN-installasjon Bunnforholdene på Stordal-lokasjonen består av bløte sedimenter, noe som kan vanskeliggjøre en sikker setting av topphull. En såkalt Conductor Anchor Node (CAN) fra NeoDrill er derfor installert på havbunnen på spud-punktet. Den består av et forhåndsinstallert lederør som går dypt ned i havbunnen. Installasjonen av CAN vil gi en besparelse på opptil flere dager i forbindelse med spud på lokasjonen, i tillegg til at det medfører høyere sikkerhet og redusert fotavtrykk på miljøet på havbunnen. CAN-innretningen kan etter bruk fjernes fra topphullet og gjenbrukes. 3.3 Tidsplan Tabell 1 viser tidsplan for boreoperasjonen. Oppgitte antall dager vil sannsynligvis bli noe lavere enn oppgitt i tabellen. Tabell 1 Tidsplan for aktiviteten Aktivitet Dager, tørr brønn Dager, ved funn Mobilisering /8 pilothull 3,5 3,5 36 seksjon ½ seksjon 6,5 6,5 12 ¼ seksjon 7,5 7 8 ½ seksjon P&A 8 7,5 Demobilisering 2 2 Totalt 42,5 57,5 3.4 Brønndesign Stordal-brønnen vil være en vertikal brønn med total dybde 3807 meter. Figur 5 viser planlagt design av Stordal-brønnen. 13

14 Figur 5 Brønndesign for Stordal letebrønn, 6705/7-1 14

15 3.5 Borekaks På Stordal-brønnen vil det bli brukt borevæske kun av vannbasert type. All borekaks vil bli sluppet til sjø og etterlatt på lokasjonen. Total mengde kaks generert vil teoretisk være 281 m 3 /759 tonn, se Tabell 2. Det er ikke forventet at borekaksen eller borevæsken vil ha annet enn minimal lokal fysisk påvirkning på borelokasjonen. Tabell 2 - Teoretisk mengde borekaks generert Seksjon diameter, Lengde, meter Teoretisk volum, Hullfaktor, Vekt, tonn tommer m 3 tonn/m 3 36" , ½ " + 9 ⅞ " , ¼ " , ½ " ,7 97 Sum til sjø 4.1 Bruk og utslipp av kjemikalier Alle kjemikalier som er planlagt brukt og sluppet ut i forbindelse med boreoperasjonen er valgt med tanke på at de skal ha minimal innvirkning på det marine miljø. Samtlige kjemikalier som går til utslipp er i enten eller gul miljøkategori. De omsøkte mengdene er beregnet ut fra aktuelt brønndesign. I tillegg er det tatt med kjemikalier til beredskap, til bruk ved uforutsette hendelser. Leverandør av borevæske og sementkjemikalier vil være Halliburton. All bruk og utslipp av de omsøkte kjemikaliene vil inngå i RNAS sitt miljøregnskap. De omsøkte produktene med anslått mengde forbruk og utslipp er oppgitt i kap. 9 Vedlegg Kjemikalietabeller for Stordal Miljøvurderinger RNAS har tilgang til økotoksikologisk dokumentasjon (testdata) i form av HOCNF (Harmonised Offshore Chemical Notification Format) for alle relevante kjemikalier i databasen NEMS Chemicals. Sikkerhetsdatablad for alle produktene vil være tilgjengelige på forespørsel. Miljøvurderinger av kjemikaliene er oppgitt i Tabell 22 - Miljøvurdering av kjemikalier med utslipp til sjø og Tabell 23 - Miljøvurdering av rigg- /hjelpekjemikalier uten utslipp til sjø eller i lukkede systemer, side

16 4.1.2 Kjemikalier i vannbasert borevæske Det vil kun bli brukt vannbasert borevæske for Stordal-brønnen. Det vil derfor ikke være behov for transport til land av farlig avfall i form av borevæske eller borekaks. Borevæske som blir til overs fra en brønnseksjon vil gjenbrukes i andre seksjoner i den grad det er mulig. Andelen gjenbrukt borevæske vil variere. Majoriteten av kjemikaliene som inngår i borevæsken er i kategori, såkalte PLONOR (Pose Little Or NO Risk)-stoffer. av kjemikalier i gul kategori i borevæsken utgjør ca. 4 vekt % og er av en type som raskt brytes ned innen 28 dager, og er ikke forventet å ha negativ miljøeffekt Sementkjemikalier av kjemikalier i gul kategori fra sementkjemikalier utgjør ca. 1 vekt %, resten er PLONOR-produkter. De gule stoffene er av en type som brytes ned raskt eller moderat innen 28 dager, og er ikke forventet å ha negativ miljøeffekt Hjelpe-/riggkjemikalier Riggspesifikke kjemikalier på Transocean Spitsbergen består av: Riggvaskemiddel brukes til rengjøring av dekk og andre overflater. Kjemikaliet vil slippes til sjø via drenasjevannsystemet. Stoffene er i gul kategori og brytes raskt ned. Til vannrenseenhet for drenasjevann og slop brukes en flokkulant og et produkt til ph-justering, begge i gul kategori. Til BOP (Blow Out Preventer) brukes en hydraulikkvæske i gul kategori. Det er normalt ikke utslipp til sjø av denne. BOP-væsken blir også tilsatt et antifrysemiddel i kategori. Smøre-/gjengefett (casing/pipe dope) inneholder stoffer i gul kategori og vil normalt ikke gi utslipp Kjemikalier i lukkede system Kjemikalier i lukkede systemer består av blant annet hydraulikkvæsker og diverse smøremidler. Alle produkter med et forbruk større enn 3000 kg per år har krav om HOCNF, og forbruket av hvert produkt vil bli loggført. Aktuelle produkter er gitt i Tabell 19 - Kjemikalier i lukkede systemer. Til thrusterne brukes en olje i svart kategori. Til ROV (Remote Operated Vehicle) brukes en hydraulikkvæske, samt en korrosjonshemmer, begge i gul kategori. Reelt forbruk kan være vanskelig å angi, de oppgitte mengdene er derfor usikre. et av kjemikalier i lukkede systemer er styrt av ulike behov, som: Utskiftning i henhold til et påkrevd intervall (eksempelvis utstyrsspesifikke krav) 16

17 Forebyggende eller kritisk vedlikehold Etterfylling av mindre volumer grunnet vedlikehold, svetting eller mindre lekkasjer Kjemikalier i lukkede system og vil under normale omstendigheter ikke medføre utslipp til sjø. Avhending av kjemikalier etter utskiftning gjøres i henhold til plan for avfallshåndtering og de spesifikke kravene som er gitt for avfallsbehandling. Utskiftning av kjemikalier i lukket system vil vanligvis kunne forutses, og det vil være mulighet for flere større utskiftninger på riggen i løpet av ett år. Oppgitt forbruk inkluderer kun estimert forbruk på Transocean Spitsbergen for aktivitetsperioden på Stordal Beredskapskjemikalier Beredskapskjemikaliene i forbindelse med borevæske er listet separat i Tabell 21 - Beredskapskjemikalier borevæske. Hvis lekkasje på BOP skulle oppstå brukes en liten mengde av et produkt i gul kategori der gul andel, kategori 102, utgjør 6 %. Det er lagt inn et gjengefett i svart kategori, som kun brukes ved spesielle behov for tett forsegling. Sjansen for at dette vil bli brukt er veldig liten, og eventuelt utslipp vil være neglisjerbart. Brannskummet på Transocean Spitsbergen er av typen RE-HEALING RF1, 1% Foam i rød kategori. et i årlig test vil bli registrert. 4.2 Oljeholdig vann Det vil bli utslipp av drenasjevann fra riggen. Dette vil bli renset i en slopbehandlingsenhet fra Halliburton. Vann som slippes ut vil ha en konsentrasjon av olje i vann som er mindre enn 30 mg/l. Om tilstrekkelig rensegrad ikke oppnås, vil oljeholdig vann bli fraktet til godkjent behandlingsanlegg på land for videre behandling. Transocean Spitsbergen har et mål om nullutslipp av oljeholdig vann. Det betyr at alle avløp som er tilknyttet potensiell oljeforurensning alltid skal være lukket med doble barrierer. Alle avløpssystemene er designet for å tilfredsstille krav fra Det Norske Veritas, Oljedirektoratet og Sjøfartsdirektoratet. Det er to utløp til sjø fra Transocean Spitsbergen: 17

18 Drenasje vann fra boreområder (kjellerdekk, riserdekk, boredekk, sekkerom, rørdekk) går i lukket system til Slop Treatment Unit og videre til sjø. Drenasje vann fra marin/tekniske områder går til IMO godkjent separator og videre til sjø. 4.3 Måleprogram For drenasjevann måles konsentrasjon av olje i vann kontinuerlig. Resultat for denne, samt vannvolum sluppet til sjø, vil oppgis i månedsrapport fra Transocean Norway Drilling AS. Månedsrapporten vil også inneholde andre relevante data som inngår i miljøregnskapet; dieselforbruk, forbruk og utslipp av riggkjemikalier etc. 5 Injeksjon Ikke relevant for leteboring. 6 til luft I forbindelse med boreoperasjonen og drift av boreriggen vil det bli utslipp til luft fra forbrenning av diesel til kraftgenereringen. Det er ikke planlagt for brønntesting ved et eventuelt funn. Hovedmotorene på Transocean Spitsbergen består av 8 stk. Rolls Royce (Bergen Diesel) motorer, hvorav 2 stk. fungerer som nødgeneratorer. Til beregning av utslipp til luft er det tatt utgangspunkt i et konservativt anslått dieselforbruk på 51 tonn (60 m 3 ) per døgn og en varighet på ca. 43 dager hvis det ikke blir funn og 58 dager ved funn, se Tabell 3 - til luft. sfaktor for NOx er utstyrsspesifikk, mens faktorene for CO 2 og nmvoc er fra Norsk olje og gass. For SOx er det tatt utgangspunkt i diesel med et maksimalt innhold av svovel på 0,05 %. Benyttede utslippsfaktorer vises i Tabell 4. 18

19 Tabell 3 - til luft per dag Periode [dager] Total mengde CO 2 NOx nmvoc SOx 51 42, ,8 2, , ,7 2,9 Tabell 4 Benyttede utslippsfaktorer Brennstoff Enhet CO 2 NOx nmvoc SOx Diesel tonn/tonn 3,17 0,0599 0,005 0, Avfall Det er etablert et system for avfallshåndtering og avfallssortering på riggen. Dette er i overensstemmelse med Anbefalte retningslinjer for avfall i offshorevirksomheten utarbeidet av Norsk olje og gass, og som regnes som bransjestandard. Det er ønskelig at mengde avfall som går til sluttdeponi skal reduseres. Dette skal i størst mulig grad oppnås gjennom optimalisering av materialbruk, gjenbruk, gjenvinning eller alternativt bruk av væsker og materialer innenfor en forsvarlig ramme av helse, miljø og sikkerhet, samt kvalitet. Transocean Spitsbergen har kapasitet til 140 personer og vann fra sanitæranlegg vil bli behandlet og sluppet til sjø. Organisk kjøkkenavfall vil bli kvernet før det slippes ut. Avfallet samles og lagres i spesialkontainere og egnede beholdere. Det er plassert ut kontainere for håndtering av bl.a.: Papp og papir Plast Trevirke Matbefengt/brennbart avfall Stål- og metallskrap Glass- og metallemballasje EE-avfall Restavfall (ikke tatt i bruk) Risiko-/medisinsk avfall Farlig avfall 19

20 Videre håndtering av avfallet foregår på land i henhold til kontrakt med forsyningsbasen ASCO. RNAS har avtale med SAR-gruppen i Sandnessjøen om mottak og videre håndtering av avfall fra denne boreoperasjonen. 8 Miljørisiko og beredskap mot akutt forurensning I henhold til regelverkskrav er det gjennomført en miljørettet risikoanalyse (Akvaplan-niva ) og en beredskapsanalyse (Akvaplan-niva ) for 6705/7-1 Stordal. Analysene er gjennomført for den aktuelle aktivitetsperioden, mens oljedriftsberegninger er foretatt for hele året slik at resultatene kan oppdateres ved endringer i fremdriftsplanen. 8.1 Sammendrag Simuleringene viser meget lav strandingssannsynlighet (16 %) ved en ukontrollert utstrømning under boringen av brønnen. 95-prosentilen for korteste drivtid til land er 47 døgn og maksimal strandet mengde emulsjon i en 10x10 km rute mindre enn 20 kg, for lengste varighet og høyeste rate. Miljørisikoen ligger lavere enn grensen for utslag i en miljørisikoanalyse etter MIRA metoden for alle analyserte naturressurser. Kun få simuleringer gir små bestandstap for sjøfuglarter i åpent hav. Ved et verst tenkelig scenario (13.1 Sm 3 /døgn i 60 døgn) er det ingen ruter > 50 ppb THC i de øvre vannlag. Det vil derfor ikke være noen utslag på miljørisiko for ressurser i den delen av vannsøylen der egg og larver befinner seg. Miljørisikoen forbundet med boringen av Stordal er med andre ord neglisjerbar. Anbefalte primærtiltak ved et eventuelt uhellsutslipp av væske under boringen av Stordal er fjernmåling og, ved behov, mekanisk dispergering. Anbefalingen gis med utgangspunkt i at: Sannsynligheten er svært begrenset for at man påtreffer væske i reservoaret. De beregnede utslippsvolumene av væske er meget små. Om man påtreffer væske, vil væsken trolig ha egenskaper tilsvarende et lett kondensat, med dertil høy grad av fordampning og naturlig dispergering. Den begrensede sannsynligheten for stranding og de meget lange drivtidene tilsier at det ikke vil være behov for å planlegge for en kystnær beredskapsløsning for denne boringen. 20

21 8.2 Gjennomførte analyser Analysen av miljørisiko og beredskapsbehov er gjennomført i henhold til Norsk Olje og Gass sine veiledninger for denne type analyser (NOROG 2007, 2013), samt basert på resultatet av konseptvalg og brønndesign. For letebrønnen 6705/7-1 Stordal er det gjennomført en full miljørisiko- og beredskapsanalyse (Akvaplan-niva 2016 a, b), basert på oljedriftsanalyser med den referanseoljen RNAS mener best representerer forventet fluidsammensetning. Det er gjennomført en egen utblåsningsstudie (add energy, 2016) som er lagt til grunn for miljørisiko- og beredskapsanalysene. Analysene er gjennomført av Akvaplan-niva (APN) i samarbeid med RNAS. Det er lagt vekt på at analysene skal gjennomføres på en transparent og etterprøvbar måte. 8.3 Akseptkriterier RNAS har etablert akseptkriterier for miljørisiko som beskrevet i Tabell 5. Tabell 5 RNAS sine akseptkriterier for oljeutslipp fra en innretning Kategori miljøskade Restitusjonstid Operasjonsspesifikk risiko, per operasjon Liten Moderat Betydelig Alvorlig 1 måned 1 år 1 år 3 år 3 år 10 år over 10 år < < < < Akseptkriteriene for miljørisiko bygger på prinsippet om at restitusjonstiden etter en miljøskade på den mest sårbare ressursen skal være ubetydelig i forhold til forventet hyppighet av miljøskaden. Hva som er den mest sårbare ressursen er områdeavhengig, og kriteriene vil følgelig gjenspeile de områdespesifikke forholdene. Akseptkriteriene for miljørisiko skal ikke ses på som absolutte grenser. Selv om estimerte risiko er i ALARP området, må en vurdere risikoreduserende tiltak. 21

22 8.4 Lokasjon og analyseperiode Brønnen ligger i et område med strømforhold som medfører at influensområdet for eventuelle akuttutslipp av olje i hovedsak ligger i Norskehavet. Simuleringer av oljens drift og spredning er gjennomført for hele året. Analysen legger til grunn utblåsning fra leteboring, med planlagt «spud» i tidsrommet 1. mars - 1. juni. Forventet varighet av aktiviteten er 43 dager ved «dry case», 58 dager ved funn. Miljørisikoen er analysert for to perioder. Ved borestart 1. mars vil analyseperioden være mars-juni (lengste aktivitetsperiode + 20 dager følgetid av oljen + 30 dager for langvarig hendelse, rundet av til hele måneder). Ved borestart 1. juni er analyseperioden juni-september. Risikoen er beregnet for begge disse periodene. 8.5 Naturressurser i området For en utfyllende beskrivelse av natur- og miljøressurser i området henvises det til miljørisikoanalysens kapittel 6 (Akvaplan-niva, 2016 a) Fisk I Norskehavet finnes det en rekke gyteområder for kommersielt viktige fiske- og krepsdyrarter. Datasett over gyteområder fra Havforskningsinstituttet (HI) fra 2015 vil benyttes for å vurdere potensialet for overlapp med en eventuell oljeutblåsning fra Stordal. Gyteområdene for fisk varierer fra år til år, og områdene angitt av HI vil derfor være å anse som områder der gyting kan foregå. Grunnet meget lave konsentrasjoner i vannsøylen rundt utslippspunktet er det ikke gjennomført en miljørisikovurdering for fisk for Stordal (se kap.8.8 Drift og spredning av olje, for flere detaljer) Sjøfugl Ulike økologiske grupper av sjøfugl har ulik sårbarhet for oljeforurensning. I forbindelse med miljørisiko er det relevant å beskrive de økologiske gruppene basert på artenes atferdsmønstre, som gjør dem mer eller mindre sårbare for oljeforurensning, og trekkmønstre, som påvirker deres utbredelse over året. Det er også relevant å dele dem inn etter geografisk tilstedeværelse i åpent hav eller kystnært. Analyseperioden mars-juni dekker vårtrekket og deler av hekkingen. Analyseperioden juni-september omfatter hekkingen og begynnende høsttrekk. Dataene som benyttes i analysen er tilrettelagt fra SEAPOP-databasen (data fra 2013 for sjøfugl i åpent hav og data fra 2015 for sjøfugl kystnært). 22

23 Sjøfugl i analyseområdet Pelagiske dykkere Det er gjennomført miljørisikoanalyse for alle alkefuglartene i åpent hav. Flere av de utsatte artene har hekkeområder innenfor analyseområdet og en helårlig tilstedeværelse. Kystbundne dykkere Kystbundne dykkere, som flere arter av lommer, dykkere og ender, er til stede i kystområdene i den planlagte boreperioden. Artene i denne gruppen har ulik utbredelse i hekkesesong, trekk- og myteperiode, og ved overvintring. Enkelte av artene har tilstedeværelse sommerstid, men ikke vinterstid, eller er fraværende i enkeltmåneder i henhold til datasettet. Tilstedeværelsen angitt for artene i SEAPOPdatasettene er individuell og månedsoppløst. Miljørisikoanalyse er foretatt for samtlige arter for alle månedene i analyseperiodene. Pelagiske og kystbundne overflatebeitere Havhest, havsule og krykkje er til stede hele året i analyseområdet i åpent hav. Runde er en viktig hekkekoloni for disse artene i Sør-Norge. Kystnært er krykkje til stede hele året, mens havhest er til stede deler av året, men hele hekkeperioden (mars til august). Sildemåke er til stede i analyseområdet hele året, men har en sterkere tilstedeværelse sommerstid (SEAPOPs kystnære datasett). En mer utførlig beskrivelse av de enkelte artenes utbredelse er gitt i den miljørettede risikoanalysen. Endringene i bestandsfordelingen mellom overvintring, vårtrekk, hekkesesong og høsttrekk er tatt hensyn til i analysene som er gjennomført ved at datasettene har en månedlig oppløsning Marine pattedyr Flere arter av marine pattedyr lever i eller migrerer gjennom Norskehavet, blant annet større og mindre hvalarter med vid utbredelse. Marine pattedyr har svært ulik sårbarhet, og de enkelte artene kan også ha varierende sårbarhet gjennom året. Til analyse av miljørisiko for marine pattedyr er det benyttet data fra Havforskningsinstituttet (MRDB, 2010) for havert og steinkobbe. Til en kvalitativ vurdering av konfliktpotensialet for hvaler er det gitt tillatelse av HI til bruk av månedsoppløste datasett over viktige områder for de ulike artene. Datasettet er utarbeidet av HI og APN for Direktoratet for Naturforvaltning i et prosjekt om 23

24 miljøverdi og sårbarhet av marine områder. Arbeidet er oppsummert i Spikkerud et al. (2013). Seler Voksne seler ikke er avhengig av pelsen for å holde varmen, men som har et solid spekklag slik som kystselene, er mindre utsatt for oljeforurensning enn ungene. Kystselenes unger er avhengige av pelsen for å holde varmen, og har høy sårbarhet. For kystselene er sårbarheten derfor høyest i kasteperioden. Haverten (Halichoerus grypus) har en utbredelse fra Stad og nordover, samt enkelte kolonier i Rogaland. Havertens kasteperiode er i september-desember, som sammenfaller med siste del av den andre analyseperioden. Steinkobben (Phoca vitulina) er også utbredt i analyseområdet. Arten kaster i juni og juli, og har høy sårbarhet i denne perioden, som sammenfaller med begge analyseperiodene. Oter Oteren (Lutra lutra) er avhengig av pelsen til isolasjon, og har derfor høyeste sårbarhetsverdi hele året. Oteren er utbredt i hele analyseområdet. På grunn av artens territorialitet vil området imidlertid kunne rekoloniseres av andre individer. Det foreligger ikke datasett for oter som er tilrettelagt for MIRA-beregninger. Bestandsestimatene for oter er også meget usikre. Hvaler Nise (Phocoena phocoena) er relativt vanlig i analyseområdet hele året. Det er også registrert viktige områder for spermhval (Physeter macrocephalus, april til oktober) og for spekkhogger (Orcinus orca, oktober til januar). 8.6 segenskaper Basert på kunnskap om forholdene i reservoaret, er Sleipner kondensat valgt som referanseolje. Kondensatet har høy grad av fordampning, en svært lav viskositet, danner ikke emulsjoner og er derfor, for alle praktiske formål, uegnet for mekanisk opptak Dispergerbarhet Sleipner kondensat betegnes som kjemisk dispergerbart under alle værbetingelser. Den svært lave viskositeten (maksimalt 7 cp etter 5 døgn på sjøen) taler allikevel imot at dispergering kan gjennomføres med særlig stor effekt. 24

25 8.6.2 Levetid på havoverflaten Analysene viser at det ikke er sannsynlighet for olje/kondensat på havoverflaten under boringen på Stordal. For Sleipner kondensat er det forventet høy nedblanding sommer og vinter. Ved sommerforhold og 5 m/s vind er 3 % nedblandet etter 2 timer, og etter 12 timer er 19 % nedblandet. Ved 10 m/s er skjærekreftene høyere og nedblandingen dermed raskere og høyere; etter 2 timer er 27 % nedblandet, etter 12 timer 28 %. Vannopptaket for Sleipner kondensat er maksimalt 1 % under sommerforhold, dvs. svært lavt, og kondensatet har svært kort levetid på overflaten. Ved 5 m/s er det 23 % igjen etter 2 timer, og ingenting igjen etter 12 timer. Ved 10 m/s er det 1 % igjen etter 2 timer, og ingenting igjen etter 3 timer. 8.7 Definerte fare- og ulykkessituasjoner og dimensjonerende hendelser Av de definerte fare- og ulykkessituasjonene (DFU) er ukontrollert utstrømning fra reservoaret, som en følge av tap av brønnkontroll, vurdert å være dimensjonerende for miljørisikoanalysen. Sannsynligheten for tap av brønnkontroll er estimert å være 1,56x10-4 (Lloyd`s Register, 2015). Det er ingen sannsynlighet for overflateutblåsning, kun sjøbunnsutblåsning. Beregningene av utstrømningsrater ved en ukontrollert utstrømning fra Stordal er foretatt av add energy (2016). Ratene varierer fra 0,7 til 13,1 Sm 3 /d, med en vektet rate på 1,7 Sm 3 /d (se Tabell 6). Modellerte varigheter er 2, 15 og 60 døgn. Tabell 6 - Beregnede rater ved utblåsning til sjøbunnen. 8.8 Drift og spredning av olje Oljedriftsberegninger er gjennomført med versjon 7.01 av MEMW (OSCAR), med oppdaterte data for vind og strøm. Vinddatasettet er tilrettelagt av Meteorologisk Institutt, og utdraget som benyttes dekker hele landet i perioden

26 (Nora10). Strømdatasettet med 4 km oppløsning er tilrettelagt for MEMW på grunnlag av data fra SVIM-arkivet. Det tilrettelagte datasettet eies av DNV-GL, Acona og Akvaplan-niva. Datasettet benyttet i denne analysen dekker hele landet i perioden Det er konservativt valgt å kun modellere for høyeste utstrømningsrate (13.1 Sm 3 /d) og med Sleipner kondensat som referanseolje. Det er gjennomført totalt 3657 simuleringer for Stordal. Sannsynligheten for stranding, ved en utstrømning av kondensat fra reservoaret under boringen av brønnen, er meget begrenset (16 %). Absolutt minste drivtid til land er 19 døgn, mens 95- prosentilen er 47 døgn. Maksimal strandet mengde emulsjon i en 10x10 km rute er mindre enn 20 kg, for lengste varighet og høyeste rate. Grunnet de svært lave utslippsratene beregnet for Stordal, og den lette oljetypen (Sleipner kondensat) som spres tynt utover et stort areal, blir de akkumulerte oljemengdene i 10x10 km ruter svært små. Det er derfor meget få simuleringer som fører til mer enn 1 tonn olje i noen 10x10 km rute. Etter definisjonen av et influensområde mer enn 5 % sannsynlighet for treff av olje på overflaten med mer enn 1 tonn olje i snitt i en 10x10 km rute er det ingen ruter som tilfredsstiller dette kriteriet for simuleringene for 60 døgns varighet. Området som kan berøres av små oljemengder er større ved lengre varigheter, og det er derfor valgt å vise området som berøres av mer enn 0,1 tonn olje som maksimum for denne brønnen. Det gjøres oppmerksom på at dette er en svært konservativ tilnærming og viser antallet ruter som har 10 ganger mindre enn grenseverdien for utslag i MIRA-metoden. Figur 6 viser dette området for et sjøbunnsutslipp uten restriksjon i strømningsveien, med utslippsrate 13 Sm 3 /d i 60 døgn. 26

27 Figur 6 - Området med maksimal beregnet oljemengde større enn 0,1 tonn i en 10x10 km rute, modellert for et sjøbunns-utslipp med maksimal utstrømningsrate og lengste varighet (13,1 Sm 3 /d i 60 dager). 8.9 Miljørisikoanalyse Fisk Ved et verst tenkelig scenario (13,1 Sm 3 /døgn i 60 døgn) er det ingen ruter > 50 ppb THC i de øvre vannlag. Det vil derfor ikke være noen utslag på miljørisiko for ressurser i den delen av vannsøylen der egg og larver befinner seg. 27

28 8.9.2 Sjøfugl Skadebasert miljørisikoanalyse er gjennomført for samtlige sjøfuglarter i SEAPOP, for å sikre at også arter med lav sårbarhet er ivaretatt. En fullstendig liste over disse er gitt i miljørisikoanalysen (Akvaplan-niva, 2016 a). Miljørisikoen ligger lavere enn grensen for utslag i en miljørisikoanalyse etter MIRA metoden for alle analyserte arter. Kun noen få simuleringer gir små bestandstap for sjøfugl i åpent hav Marine pattedyr Det er gjennomført en kvantitativ miljørisikoanalyse etter MIRA-metoden for steinkobbe og havert kystnært. Miljørisikoen ligger lavere enn grensen for utslag i en miljørisikoanalyse etter MIRA metoden. Miljørisikoen forbundet med boringen av Stordal er neglisjerbar Beredskapsanalyse Beredskapsanalysen er gjennomført i henhold til Statoil sin metode (Akvaplan-niva, 2016 b), som er innenfor rammene av Norsk Olje og Gass sin veiledning for miljørettet beredskapsanalyse (NOROG, 2013). NOFOs oppdaterte planforutsetninger ligger til grunn for analysen (NOFO, 2016). Beredskapsanalysen er basert på resultater fra oljedriftsberegningene, samt lys-, bølge-, temperatur- og vindforhold i analyseområdet i den planlagte boreperioden. Videre er analysen gjennomført for å identifisere beredskapsløsninger som kan møte de ytelseskrav som RNAS har satt for aktiviteten. Beregnede utstrømningsrater, ved tap av brønnkontroll under boringen, varierer fra 0,7 til 13,1 Sm 3 /døgn. Vektet utstrømningsrate ved en ukontrollert utblåsning under boringen av brønnen er beregnet til kun 1,7 Sm 3 /d. Denne raten dimensjonerer den havgående beredskapen. Referanseoljen (Sleipner kondensat) har en svært begrenset levetid på havoverflaten, og strandingssannsynligheten ved et eventuelt utslipp er meget lav. Miljørisikoen er lavere enn grensen for utslag i MIRA-metoden for alle analyserte naturressurser. 28

29 8.11 RNAS sitt forslag til beredskap mot akutt forurensning Basert på beredskapsanalysen vil RNAS etablere en beredskapsløsning med hovedelementer som beskrevet nedenfor: Havgående beredskap (Barriere 1a og 1b) Den planlagte primære bekjempelses strategi ved akutt forurensning for Stordal vil være fjernmåling, eventuelt supplert med mekanisk dispergering. Dette begrunnes i at: - Sannsynligheten er svært begrenset for at man påtreffer væske i reservoaret. - De beregnede utslippsvolumene av væske er små, også for det verst tenkelige scenariet (13,1 Sm 3 /døgn). - Om man påtreffer væske, vil væsken trolig ha egenskaper tilsvarende et lett kondensat, med dertil høy grad av fordampning og naturlig dispergering. Nivået på beredskapen mot akutt oljeforurensning ved boringen av Stordal ville ikke endret seg dersom man dimensjonerte for det verst tenkelige scenariet (en utblåsning av 13,1 Sm 3 med kondensat per døgn) Kystnær beredskap (Barriere 2) Det vil ikke være behov for å planlegge for en kystnær beredskapsløsning for Stordal Miljøundersøkelser Miljøundersøkelser skal kunne startes senest 48 timer etter at uhellsutslippet er varslet Beredskapsplan En brønnspesifikk beredskapsplan, med tilhørende koblingsdokumenter, utarbeides i detalj i god tid før borestart. Denne planen beskriver på fartøys-/system-/basenivå hvilke ressurser som inngår i beredskapsløsningen, på en slik måte at den kan danne grunnlag for en verifikasjon Kompetanse Det sikres nødvendig kommunikasjon og opplæring for at RNAS sin beredskapsorganisasjon skal være kjent med analysene, planverket og forutsetningene, slik at RNAS ivaretar en effektiv aksjonsledelse, i samarbeid med NOFO sin beredskapsorganisasjon, og tilpasser responsen til behovet. 29

30 Verifikasjon RNAS vil gjennomføre en verifikasjon av beredskapsløsning for Stordal selv om analysene viser at det ikke er behov for mekanisk bekjempelse ved et eventuelt akutt utslipp. RNAS vil gjennomføre verifikasjonen med utgangspunkt i brønnspesifikt beredskapsplanverk og i samarbeid med NOFO. Verifikasjonen vil kunne gjennomføres enten som en trening eller en øvelse Referanser Add Energy. 2016: Blowout and Kill Evaluation Study. Stordal Exploration Well. 6705/7-1. Rev 3. Akvaplan-niva. 2016a: Miljørisikoanalyse. Letebrønn 6705/7-1 (Stordal) i PL 705. Rapport nr Akvaplan-niva. 2016b: Analyse av beredskap mot akutt forurensning for letebrønnen Stordal. Rapport nr Lloyd`s Register. 2015: Blowout and Well Release Frequencies Based on SINTEF Offshore Blowout Database NOFO. 2016: Planforutsetninger for beredskapsressurser. Edocs #10924 v4. NOROG. 2007: Metode for miljørettet risikoanalyse (MIRA). Revisjon DNV, rapport nr NOROG. 2013: Veiledning for miljørettede beredskapsanalyser. Revisjon 04, Spikkerud, C.S., Skeie, G.M., Vongraven, D., Haug, T., Nilssen, K., Øien, N., Lindstrøm, U. & Goodwin, H. 2013: Miljøverdi og sårbarhet for marine arter og leveområder - Harmonisering av verdi- og sårbarhetsverdier for marine pattedyr. Akvaplan-niva. Rapport

31 9 Vedlegg Kjemikalietabeller for Stordal Tabellene viser forbruk og utslipp av kjemikalier i forbindelse med boring av Stordal letebrønn. Oppsummering for de ulike bruksområdene vises i Tabell 7 - Totalt forbruk og utslipp av kjemikalier per bruksområde. 9.1 Tot alt forbruk og utslipp av kjemikalier Tabell 7 - Totalt forbruk og utslipp av kjemikalier per bruksområde Bruksområde gul, gul, 104/ / Sum utslipp gult 104/100, 101,102 Vannbasert borevæske , , ,9 Sementkjemikalier ,0 9,8 11,9 4,5 2,46 0,84 0,57 3,88 Rigg -/Hjelpekjemikalier 5,3 3,5 1,22 0,14 0,00 0, ,60 Totalt ,7 1 2,0 4,5 35,9 0,84 0,57 37,3

32 9.2 og utslipp av vannbasert borevæske Tabell 8 - Vannbasert borevæske, sum for alle seksjoner Handelsnavn Funksjon Miljøkategori Bak csg/forl. i hull Grønn Gul 100 gul 100 Barite Weighting agent Grønn 287,9 272,1 15, , ,1 0 Bentonite Viscosifier Grønn 191, , , Soda ash Alkalinity control agent Grønn 4,8 4,7 0, ,8 0 4,7 0 Potassium Chloride Brine Salinity Grønn 6,4 5,9 0, ,4 0 5,9 0 Barabuf Alkalinity control agent Grønn 3,6 3,2 0, ,6 0 3,2 0 PAC-L Fluid loss agent Grønn 5,6 5,1 0, ,6 0 5,1 0 Barazan Viscosifier Grønn 1,1 1,0 0, , GEM GP Shale inhibitor/stabiliser Gul 33,4 30,8 2, ,4 0 30,8 Dextrid E Fluid loss agent Grønn 16,7 15,4 1, ,7 0 15,4 0 Oxygon Oxygen scavenger Gul 2,2 2,0 0, ,2 0 2,0 MEG Hydrate inhibition Grønn 45,4 42,1 3, ,4 0 42,1 0 Sodium Chloride Brine Salinity Grønn 304,8 282,5 22, , ,5 0 Deuterium oxide Tracer Gul 0,06 0, ,06 0 0,06 SODIUM BICARBONATE Alkalinity control agent Grønn 0,2 0,1 0, ,2 0 0,1 0 Citric Acid Alkalinity control agent Grønn 0,2 0,1 0, ,2 0 0,1 0 SUGAR Cement inhibitor Grønn 0,2 0,1 0, ,2 0 0,1 0 Sum 904,2 854,2 50,1 868,5 35,7 821,3 32,9 gul

33 Tabell 9 - Vannbasert borevæske, 36" seksjon Handelsnavn Funksjon Bak casing Barite Weighting agent Grønn 30,8 30,7 0, ,8 0 30,7 0 Bentonite Viscosifier Grønn 15,1 13,7 1, ,1 0 13,7 0 Soda ash Alkalinity control agent Grønn 0,4 0,4 0, ,4 0 0,4 0 Sum 46,3 44,8 1,6 46,3 0 44,8 0 Grønn Gul gul gul Tabell 10 - Vannbasert borevæske, 9 ⅞" pilothull-seksjon Handelsnavn Funksjon Bak casing Barite Weighting agent Grønn 62,2 62, ,2 0 62,2 0 Bentonite Viscosifier Grønn 71,2 71, ,2 0 71,2 0 Soda ash Alkalinity control agent Grønn 1,6 1, ,6 0 1,6 0 Sum 135,0 135, , ,0 0 Grønn Gul gul gul Tabell 11 - Vannbasert borevæske, 17 ½ " seksjon Handelsnavn Funksjon Miljøkategori Miljøkategori Miljøkategori Bak casing Barite Weighting agent Grønn 139,5 128,1 11, , ,1 0 Bentonite Viscosifier Grønn 105,3 104,1 1, , ,1 0 Soda ash Alkalinity control agent Grønn 2,8 2,7 0, ,8 0 2,7 0 Sum 247,6 234,9 12,7 247, ,9 0 Grønn Gul gul gul 33

34 Tabell 12 - Vannbasert borevæske, 12 ¼ " seksjon Handelsnavn Funksjon Tabell 13 - Vannbasert borevæske, 8 ½ " seksjon Bak casing Grønn Gul 100 gul 100 Barite Weighting agent Grønn 17,7 16,2 1, ,7 0 16,2 0 Potassium Chloride Brine Salinity Grønn 2,1 1,9 0, ,1 0 1,9 0 Barabuf Alkalinity control agent Grønn 1,1 1,0 0, ,1 0 1,0 0 PAC-L Fluid loss agent Grønn 1,8 1,6 0, ,8 0 1,6 0 Barazan Viscosifier Grønn 0,3 0, ,3 0 0,3 0 GEM GP Salinity Gul 10,6 9,7 0, ,6 0 9,7 Dextrid E Fluid loss agent Grønn 5,4 4,9 0, ,4 0 4,9 0 Sodium Chloride Brine Salinity Grønn 96,5 88,3 8, ,5 0 88,3 0 Sum 135,5 123,9 11,6 124,9 10,6 114,2 9,7 gul 100 Handelsnavn Funksjon Miljøkategori Miljøkategori Bak casing Grønn Gul 100 gul 100 Barite Weighting agent Grønn 28,8 28, ,8 0 28,8 0 Potassium Chloride Brine Salinity Grønn 3,3 3, ,3 0 3,3 0 Barabuf Alkalinity control agent Grønn 1,7 1, ,7 0 1,7 0 PAC-L Fluid loss agent Grønn 2,9 2, ,9 0 2,9 0 Barazan Viscosifier Grønn 0,6 0, ,6 0 0,6 0 GEM GP Salinity Gul 17,5 17, ,5 0 17,5 Dextrid E Fluid loss agent Grønn 8,7 8, ,7 0 8,7 0 Oxygon Oxygen scavenger Gul 1,7 1, ,7 0 1,7 MEG Hydrate inhibition Grønn 34,9 34, ,9 0 34,9 0 Sodium Chloride Brine Salinity Grønn 163,7 163, , ,7 0 Deuterium oxide Tracer Gul 0,06 0, ,06 0 0,06 Sum 263,9 263, ,6 19,3 244,6 19,3 gul

35 Tabell 14 - Vannbasert borevæske, P&A seksjon (funn) Handelsnavn Funksjon Tabell 15 - Vannbasert borevæske, beredskap/opsjon Forlatt i hull Grønn Gul 100 gul 100 Barite Weighting agent Grønn 8,9 6,1 2, ,9 0 6,1 0 Potassium Chloride Brine Salinity Grønn 1 0,7 0, ,0 0 0,7 0 Barabuf Alkalinity control agent Grønn 0,8 0,5 0, ,8 0 0,5 0 PAC-L Fluid loss agent Grønn 0,9 0,6 0, ,9 0 0,6 0 Barazan Viscosifier Grønn 0,2 0,1 0, ,2 0 0,1 0 GEM GP Salinity Gul 5,3 3,6 1, ,3 0 3,6 Dextrid E Fluid loss agent Grønn 2,6 1,8 0, ,6 0 1,8 0 Oxygon Oxygen scavenger Gul 0,5 0,3 0, ,5 0 0,3 MEG Hydrate inhibition Grønn 10,5 7,2 3, ,5 0 7,2 0 Sodium Chloride Brine Salinity Grønn 44,6 30,5 14, ,6 0 30,5 0 SODIUM BICARBONATE Alkalinity control agent Grønn 0,2 0,1 0, ,2 0 0,1 0 Citric Acid Alkalinity control agent Grønn 0,2 0,1 0, ,2 0 0,1 0 SUGAR Cement inhibitor Grønn 0,2 0,1 0, ,2 0 0,1 0 Sum 75,9 51,7 24,2 70,1 5,8 47,8 3,9 Handelsnavn Funksjon Miljøkategori Miljøkategori Bak casing Grønn Citric Acid Alkalinity control agent Grønn 2,1 2,0 0, , ,0 0 0 Sourscav H2S Scavenger Gul 0,0 0,0 0, ,0 0 0 NF-6 Defoamer Gul 0,2 0,1 0,1 7,4 89,6 3,0 0,0 0,18 0,006 0,0 0,09 0,003 Sugar Cement inhibitor Grønn 2,3 2,0 0, , ,0 0 0 Baracarb (all grades) Lost circulation material Grønn 42,1 36,8 5, , ,8 0 0 STEELSEAL (all grades) Lost circulation material Grønn 24,0 21,0 3, , ,0 0 0 Mica F/M/C Lost circulation material Grønn 1,8 1,6 0, , ,6 0 0 Oxygon Oxygen scavenger Gul 2,4 2,1 0, ,4 0 0,0 2,1 0 Starcide Biocide Gul 1,7 1,4 0, ,7 0 0,0 1,4 0 SODIUM BICARBONATE Alkalinity control agent Grønn 3,7 3,2 0, , ,2 0 0 Baraklean Gold Detergent Gul 1,2 0,0 1,2 70,0 30,0 0,8 0,36 0 0,0 0 0 Barazan WBM Viscosifier Grønn 3,0 3,0 0, , ,0 0 0 PAC RE WBM Viscosifier Grønn 3,0 3,0 0, , ,0 0 0 Sum 87,5 76,2 11,3 82,9 4,6 0,01 72,6 3,6 0,003 Gul 100 Gul 101 gul 100 gul 101 gul 100 gul 100 gul

36 9.3 og utslipp av sementkjemikalier Tabell 16 Sementkjemikalier Produkt Funksjon Miljøkategori Grønn Gul 100 Gul 101 Barite Weighting Agent Grønn 215,6 215, , , BridgeMaker I and II LCM Lost Circulation Gul 2,7 2,7 53,8 46,2 Package Material 1,45 1, ,5 1, Calcium Chloride Brine Brine Grønn 9,704 1, , , Cement Class G with EZ-Flo Cement Grønn 274,6 3, II 274, , CFR-8L Dispersant Gul 20,0 1,281 64,0 36,0 12,79 0 7,20 0 0,82 0 0,46 0 D-AIR 1100L NS Defoamer Gul 1,6 0,913 0,41 83,0 16,6 0,01 1,36 0 0,27 0,00 0,76 0 0,15 Deep Water Flo-Stop NS Cement Grønn 744,3 63, Blend Series 744, , Cement Class G with EZ-Flo Cement Grønn 78,8 1, II and SSA-1 78, , ExpandaCem Blend N/D/HT Cement Grønn 61,9 0, , , EZ-FLO II Flow Enhancer Grønn 0,08 0, , , Foamer 1026 Foaming Agent Gul 12,015 0,461 42,2 57,8 5,07 6, ,19 0, Gascon 469 Gas Control Grønn 40,03 4, ,03 0, , Halad-300L NS Fluid Loss Gul 18,27 0,973 91,4 0,09 8,6 16,69 0,02 0 1,56 0,89 0,00 0 0,08 Halad-350L Fluid Loss Gul 36,934 4,624 85,3 0,07 7,3 7,3 31,50 0,03 2,70 2,70 3,94 0,00 0,34 0,34 Halad-400L Fluid Loss Gul 8,490 0,166 76,5 23,5 6,49 0 2,00 0 0,13 0 0,04 0 HR-5L Retarder Grønn 24,60 1, , , Microsilica Liquid Gas Control Grønn 39,18 0, , , NF-6 Defoamer Gul 0,211 0,211 7,4 89,6 3,0 0,02 0,19 0,01 0 0,02 0,19 0,01 0 RM-1NS Cement Additive Grønn 0,989 0, , , Tuned Spacer E+ Spacer Additive Grønn 9,000 9, , , WellLife 734-C Tensile Strength Grønn 0,38 0, , , Sum , ,8 11,9 4,5 310,0 2,46 0,84 0,57 Gul 102 gul 100 gul 101 gul 102 gul 100 gul 101 gul 102 Cementing Jobs: Shallow Gas Plug Contingency - 42" x 36" Conductor Casing Contingency - 26" x 20" Combination Surface Casing / Conductor (include volume for 13 3/8 Base Case) Contingency /2" x 13 3/8" Combination Casing /- Liner, Other Contingency - 14" x 11 3/4" Intermediate Liner 12 1/4" x 9 5/8" Production Casing Contingency - 8 1/2" x 7" Production Liner P&A for Discovery Case - Open Hole Plug - Plug 1 a > c 36

37 Cased Hole Plug - Plug d Open Hole Plug - Plug 2 Cased Hole Plug - Plug 3 Contingency - Lost Circulation Plug 9.4 og utslipp av hjelpe-/riggkjemikalier Tabell 17 - Hjelpe-/riggkjemikalier Produkt Funksjon Miljøkateg ori Grønn Gul 100 JET-LUBE NCS- Dope, pipe Gul 0,05 0,01 1,1 98,9 0,00 0, ,00 0, JET-LUBE SEAL- GUARD(TM) ECF Dope, casing Gul 0,06 0,01 2,4 97,6 0,00 0, ,00 0, CLEANRIG HP Rig wash Gul 3,0 3,0 87,2 12,3 0,5 2,62 0,37 0 0,02 2,62 0,37 0 0,02 Pelagic 50 BOP Fluid Concentrate Hydr. fluid, BOP Gul 1,0 0 39,5 46,9 13,6 0,40 0,47 0, Pelagic Stack Glycol V2 Antifreeze, BOP Grønn 0, , Sum 4,6 3,0 3,51 0,95 0,14 0,02 2,62 0,39 0 0,02 Gul 101 Gul 104 gul 100 gul 101 gul 104 gul 100 gul 101 gul 104 Tabell 18 - Kjemikalier til Halliburton slop-behandlingsenhet Produkt Funksjon Miljøkateg ori Grønn Gul 100 Gul 104 gul 100 gul 104 gul 100 BDF-908 Flocculant Gul 1,0 0,05 94,1 5,9 0,94 0,06 0 0,05 0,00 0 Mo-67 ph control Gul 1,0 1,0 80,0 20,0 0,80 0,00 0,20 0,80 0,00 0,20 Sum 2,0 1,1 1,74 0,06 0,20 0,85 0,00 0,20 gul