Sø knad om tillatelse etter forurensningsloven for permanent plugging av brønner, PL038 Varg

Transkript

1 Sø knad om tillatelse etter forurensningsloven for For godkjennning SUA HB JH / IG A For gjennomsyn SUA HB JH / IG Rev. Dato Beskrivelse Utarbeidet Kontrollert Godkjent Inn retning: Do k ument t it tel : Rowan Stavanger Område : PL038 System : n.a. AFA n.a. Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for Revisj on: 01 Do k um ent nr.: REN - MDIR Antall sider 23

2

3 Innhold 1 Sammendrag Generell informasjon In nledning Brønnenes status Program for plugging Tidsplan Miljøvilkår i lisensen Lokasjon Topografi og miljøforhold Resultat fra miljøovervåkning Fysisk påvirkning av havbunn Posisjonering av rigg Borekaks til sjø Bruk og utslipp av kjemikalier Miljøvurderinger Kjemikalier i vannbasert borevæske Sementkjemikalier Hjelpe -/riggkjemikalier Kjemikalier i lukkede system Beredskapskjemikalier Håndtering av gammel borevæske H 2 S Oljeholdig vann Måleprogram

4 5 Injeksjon til lu ft Avfall Miljørisiko og beredskap mot akutt forurensning Miljørisiko - og beredskapsanalyse Miljørisiko Fjernovervåking, deteksjon og bekjempelse Referanser Vedlegg Kjemikalietabeller for permanent plugging av brønner på Varg Totalt forbruk og utslipp av kjemikalier og utslipp av vannbasert borevæske og utslipp av sementkjemikalier og utslipp av hjelpe -/riggkjemikalier Tabeller Tabell 1 - Brønnenes status Tabell 2 Program for plugging Tabell 3 Tidsplan for aktiviteten Tabell 4 - til luft Tabell 5 Benyttede utslippsfaktorer Tabell 7 - Totalt forbruk og utslipp av kjemikalier per bruksområde* Tabell 8 - Vannbasert borevæske, per brønn Tabell 9 - Vannbasert borevæske, sum for alle brønner (+ potensiell ekstra surface på A - 16) Tabell 10 Sementkjemikalier, per brønn Tabell 11 Sementkjem ikalier, sum for alle brønner (+ potensiell ekstra surface på A - 16) Tabell 12 - Hjelpe - /riggkjemikalier Tabell 13 - Kjemikalier til slop - behandlingsenhet Tabell 14 - Kjemikalier til wireline

5 Figurer Figur 1 Lokasjon for Varg i PL Figur 2 Varg lisens PL Figur 3 Boreriggen Rowan Stavanger

6 1 Sammendrag Repsol Norge AS ( RNAS ) p lanlegger permanent plugging av gjenværende brønner på Varg, i PL038 i blokk 15/12 i Nordsjøen. RNAS søker med dette om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for operasjonen. Søknaden o mfatter utslipp til sjø og luft. Tidligste oppstart av operasjonen vil være 15. septem ber 2017, og planlagt varighet er 208 dager (6-7 måneder). Pluggeoperasjonen vil bli utført med den oppjekk bar e riggen Rowan Stavanger. ene til ytre milj ø er forventet å ha minimal negativ effekt på havbunn en og det marine miljø rundt lokasjonen på Vargfeltet. Det vil kun bli brukt vannbaserte borekjemikalier i grønn og gul miljøkategori. av kjemikalier er anslått til maksimum 2300 tonn stoffer i grønn kategori og 15 tonn i gul kategori, tilsvarende ca. 0,6 % andel gule stoffer av totalt kjemikalie utslipp. til luft fra forbrenning av diesel på riggen er anslått til å generere maksimalt 8600 tonn CO 2, 140 tonn NOx, 14 tonn nmvoc og 3 tonn SOx. 2 Generell informasjon Søknaden er utarbeidet i henhold til Forurensningslovens 11 og Aktivitetsforskriftens 66 og med utgangspunkt i Miljødirektoratets Veileder for innhold i søknad om tillatelse etter forurensningsloven for petroleumsvirksomhet til havs. Tildeling av lisensen PL 038 ble opprinnelig gjort i 1994, mens Repsol (daværende Talisman) overtok lisensen i Driften på Varg/Petrojarl Varg ble avsluttet sommeren Søknad om tillatelse for permanent plugging på Varg omfatter: Bruk og utslipp av kjemikalier i vannbasert borevæske Bruk og utslipp av sementkjemikalier Bruk og utslipp av riggspesifikke kjemikalier Oljeholdig vann ( drenasjevann fra rigg og renset vann fra slopbehandlingsenhet) til luft i forbindelse med kraf tgenerering på rigg 2.1 Innledning Av de 16 brønnene på Varg ble i 2015 de første brønnene permanent plugget, med r iggen Mærsk Giant. Èn av brønnene, A - 12 E, ble helt ferdigstilt. I 2016 ble 8 brønner midlertidig plugget fra Varg A (brønnhodeplattformen). Formålet med 6

7 forestående kampanje er å plugge permanent de brønnene som ble plugget midlertidig i 2016, samt ferdigstille resterende arbeid på de gjenværende brønne ne i henhold til program, se Tabell 1 - Brønnenes status og Tabell 2 Program for plugging. Dato for oppstart av aktivitet vil være tidligst 15. septem ber Brønnenes status Tabell 1 viser brønnenes status. Tabell 1 - Brønnenes status Brønn Status Gj enstående arbeid A - 1B Midlertidig plugget. Dypsatt plugg installert Fase 1-3 mot reservoaret. A - 2 Permanent plugget. Fjerning av subsea wellhead A - 3 B Midlertidig plugget. Dypsatt plugg installert Fase 1-3 mot reservoaret. A - 4 Permanent plugget. Fase 3 A - 5 A Midlertidig plugget. Dypsatt plugg installert Fase 1-3 mot reservoaret. A - 6 A Midlertidig plugget. Dypsatt plugg installert Fase 1-3 mot reservoaret. A - 7 C Midlertidig plugget. Dypsatt plugg installert Fase 1-3 mot reservoaret. A - 8 A Midlertidig plugget. Sement plugg satt mot Fase 1-3 reservoaret. A - 9 B Permanent plugget. Fase 3 A - 10 A Midlertidig plugget. Dypsatt plugg installert Fase 1-3 mot reservoaret. A - 11 Permanent plugget. Litt av Fase 2 og full Fase 3 A - 12 E Permanent plugget og forlatt. Derav kun 15 - brønner igjen på Varg A. A - 13 Permanent plugget. Fase 3 A - 14 Midlertidig plugget. Dypsatt plugg installert Fase 1-3 mot reservoaret. A - 15 A Permanent plugget. Fase 3 A - 16 Permanent plugget. Fase Program for plugging Tabell 2 viser fase 1, 2 og 3 i det planlagte programmet for pluggeoperasjonen. 7

8 Dok.nr.: REN - M DIR - Tabell 2 Program for plugging Phase 1 activities (simultaneous operations) 1. Rig up wireline equipment for simultaneous operations on Varg A main deck. 2. Rig up wireline pressure control equipment. 3. Cut the tubing above the production packer 4. Release ASV (if installed) 5. Set and test shallow bridge plug w/pump - open sub 6. Nipple down XM T Phase 2 activities (rig operations) 1. Nipple up the HP riser, BOP, LP riser and diverter. 2. Make up the tubing hanger running tool (THRT) onto the 5 ½ tubing landing string. 3. Run in hole and connect THRT to the tubing hanger. 4. Perform connection test. 5. Pressure up and shear pump open device on shallow set bridge plug. 6. Circulate tubing and A - annulus to ensure gas free prior to tubing retrieval. 7. Retrieve and lay down the production tubing (measure for LRA and handle according to LRA procedure). 8. Scrape casing and displace to WBM (Water Based Mud). 9. Run cement bond log across the 9 5/8 casing to confirm sufficient cement or creeping formation bonding to casing above the Tor formation. 10. Run and set a cement retainer above the production packer. 11. Set cement plugs to minimum 100 m above top Tor formation. 12. Pull out of hole with the cement stinger. 13. Run a 9 5/8 casing cutter and cut the 9 5/8 casing above the 13 3/8 shoe. 14. Close the pipe ram or annular. Circulate out old mud in the 9 5/8 x 13 3/8 annulus through hose connected to the B - annulus (circulate out through choke and Poorboy). POOH. 15. Pull out of hole wi th the casing cutter. 16. Retrieve and L/D the 10 ¾ x 9 5/8 casing. 17. Run and set a 133/8 cement retainer on DP above the 9 5/8 casing stump. 18. Pressure test the retainer and set surface cement plug. 19. Displace to inhibited seawater above the surface plug. 20. Pull out of hole with the cement retainer R/T and cement stinger. 21. Nipple Down the Diverter, LP Riser, BOP and HP riser. Phase 3 activities (rig operations) 1. Run in hole with a mechanical casing cutter 2. Cut the 13 3/8 casing and 24" conductor +/ - 5m below seabed. 3. Retrieve the casing cutter. 4. Retrieve the wellhead, 133/8 casing and 24" conductor by "Drill and pin" - method. 8

9 2.4 Tidsplan Tabell 3 viser tidsplan for boreoperasjonen. Det er planlagt at kampanjen vil vare i totalt 208 dager, eller ca. 6-7 måneder. Tabell 3 Tidsplan for aktiviteten Final Rig Campaign 2017/2018 Well name Phase 1*** Phase 2 Phase 3 Total days A-01 B A-02* A-03 B A-04* A-05 A A-06 A A-07 C A-08 A A-09 B A-10 A A-11** A-12 E A A A-15 A A * Tie back wells 197 ** Tie back and dual annulus surface plug remaining *** Assumed as simultaneous operations, i.e no rig days Completed wells/operations Operation 197 Rig move 4 WOW 7 Total 208 9

10 2.5 Miljøvilkår i lisensen I forbindelse med utlysning av konsesjonsrunde r gis det både generelle og blokkspesifikke vilkår med hensyn på miljø og fiskeri. Varg ligger i blokk 15/12 i Nordsjøen, et område som ikke er spesielt miljøsårbart. D et er ikke gitt noen vilkår som kommer i konflikt med den planlagte pluggekampanjen i tidsrommet for operasjonen. RNAS anser at den planlagte boreoperasjonen ikke vil ha negativ effekt for miljø forhold eller fiskeriaktivitet i området. 2.6 Lokasjon Fig ur 1 viser kart over lokasjonen for Varg - lisensen, markert med rødt på figuren. Figur 1 Lokasjon for Varg i PL 038. Nærmeste avstand til land er ca. 230 km. F orsyningsbase og nærmeste beredskapsressurs (NOFO og Kystverket depot) er Stavanger. Figur 2 viser et mer detaljer t kart av Varg - lisensen. 10

11 Figur 2 Varg lisens PL Topografi og miljøforhold Vargfeltet er lokalisert i blokk 15/12 i Nor dsjøen, på ca. 8 4 meters dyp. Sedimentene på h avbunnen på Vargfeltet består hovedsakelig av fin sand med en andel silt og leire på ca. 2 %. Varg ligger i et område som ikke er vurdert til å være miljøsårbart. Miljøressurser i det aktuelle området er nærmere beskrevet i kap. 8.5 Naturressurser i området Resultat fra miljøovervåkning Forrige miljøovervåkning for Varg (Region II) var i 2015 ( Rev. 01, DNV GL). Ingen av stasjonene i undersøkelsen hadde forhøyede konsentrasjoner av THC (Total Hydrocarbon Content). Av metaller er det påvist forhøyet innhold av b arium. Artssammensetning og diversitetsindeks indikerer at det ikke er forst yrrelser i bunnfaunaen ved Varg. 11

12 3 Fysisk påvirkning av havbunn 3.1 Posisjonering av rigg Pluggingen av brønnene på Varg vil bli utført av bore innretningen Rowan Stavanger, som er en oppjekkbar borerigg bygget i Singapore i 2011 og er operert av Rowan Drilling Norge AS, se Figur 3. Riggen har tidligere operert på Varg - feltet under boring av tre brønner i Figur 3 Boreriggen Rowan Stavanger Riggen vil bli posisjonert ved Varg A brønnhodeplattform. Riggens koordinater vil være følgende: UTM (ED50, UTM Zone 31) Geographical location North (mn) East (me) North East Borekaks Det vil ikke bli generert borekaks i forbindelse med pluggeoperasjonen. 12

13 4 til sjø 4.1 Bruk og utslipp av kjemikalier Alle kjemikalier som er planlagt brukt og sluppet ut i forbindelse med plugge operasjonen er valgt med tanke på at de skal ha minimal på virkning på det marine miljø. Samtlige kjemikalier som går til utslipp er enten i grønn eller gul miljøkategori. De omsøkte mengdene borevæske og sementkjemikalier er i kjemikalietabellene (kap. 9) gitt både med utgangspunkt i behovet for èn brø nn og samlet mengde for alle brønnene. et av kjemikalier vil minimeres i den grad det er mulig. I tillegg vil det eventuelt brukes beredskaps kjemikalier, til bruk ved spesielle behov. Riggkjemikaliene (hjelpekjemikaliene) er valgt med utgangspunkt i riggens u tstyr og eksisterende kjemikalieportefølje. All bruk og utslipp av de omsøkte kjemikaliene vil inngå i RNAS sitt miljøregnskap. Kontraktsinngåelse med l everandør er av borevæske og sementkjemikalier er ved søknadens innsendelse ikke endelig av g jort. Det er derfor brukt generiske navn (funksjon) på kjemikaliene for borevæske, sement og kjemikalier til slop - behandlingsenhet. For gule kjemikalier må oppgitt fargefordeling kun sees på som veiledende. Oppdatering av kjemikalienes eksakte navn, juster te mengder og fargefordeling vil bli ettersendt når dette foreligger. I alle tilfeller brukes det kjemikalier av standard type som er kjent fra før. Ved eventuelle endringer i fordelingen i grønn og gul miljøkategori vil dette kun gi mindre endringer i tot al mengde bruk og utslipp i de to fargekategoriene M iljøvurderinger RNAS har tilgang til økotoksikologisk dokumentasjon (testdata) i form av HOCNF (Harmonised Offshore Chemical Notification Format) for alle r e levante kjemikalier i databasen NEMS Chemicals. Sikkerhetsdatablad for alle produktene vil være tilgjengelige på forespørsel Kjemikalier i vannbasert borevæske Det vil bli brukt vannbasert borevæske under pluggingen. Borevæske n vil bli gjenbrukt i den grad det er mulig. Alle kjemikaliene som inngår i borevæsken er i grønn kategori, såkalte PLONOR ( Pose Little Or NO Risk) - stoffer, og er ikke forventet å ha negativ miljøeffekt. Barytt (vektstoff) er hovedbestanddelen i borevæsken. 13

14 4.1.3 Sementkjemikalier Hovedbestanddelen i sementkje mikaliene er i grønn miljøkategori (barytt, som spacer ) og sement, der gule stoffer utgjør kun en lite n andel. De gule stoffene er av en type som brytes ned raskt eller moderat innen 28 dager, og er ikke forventet å ha negativ miljøeffekt Hjelpe - /rigg kjemikalier Riggspesifikke kjemikalier på Rowan Stavanger består av: CLEANRIG C HP brukes til rengjøring av dekk og andre overflater. Kjemikaliet vil slippes til sjø via drenasjevann systemet. Stoffene er i gul kategori og brytes raskt ned. Smøre - / jekkefett er av typen Castrol Biotac OG, som inneholder ufarlige stoffer i gul kategori og vil over tid kun avgi mindre mengder til sjø. Til BOP (Blow Out Preventer) brukes en hydraulikkvæske i gul kategori ; ERIFON CLS 40. Det er normalt ikke utslipp til sjø av den ne. Til renseenhet for drenasjevann og slop brukes en flokkulant og et produkt til ph - justering, begge i gul kategori. Til arbeid med wireline vil det brukes en grease i rød kategori (91 %) ; Polybutene Multigrade (PBM). Hovedbestanddelen er en polymer og resten et fettsyresalt i gul kategori. Det er ikke identifisert teknisk gode nok alternativer i gul kategori til denne. Til wireline brukes også en lubrikator; RX - 72TL Brine lubricant, i gul kategori (12,5 %). Gre ase og lubrikator går ikke til utslipp Kjemikalier i lukkede system Kjemikalier i lukkede systemer består av hydraulikkvæsker av fabrikat Castrol Hyspin (diverse typer) i svart kategori, Castrol T ransaqua HT2 i rød kategori samt di verse smøremidler. Alle produkter med et forbruk større enn 3000 kg per år blir loggført og vil inngå i miljøregnskapet Beredskapskjemikalier Beredskapskjemikaliene i forbindelse med borevæske og sement brukes kun ved spesielle behov og er foreløpig ikke navngitt. Brannskummet på Rowan Stavanger er av typen fluorfritt RE - HEALING RF3, 3% Low Viscosity Freeze Protected Foam Concentrate i rød kategori (3,3 % røde s t offer). 14

15 4.2 Håndtering av gammel borevæske Nåværende væske i brønnene (i annulus, 9 " x 13 ") består hovedsakelig av oljebasert borevæske (baseolje og vektstoffer). Til sammen ( for 10 brønner) utgjør volumet maksimalt 300 m 3. Gammel borevæske er planlagt samlet opp og returnert til land. Kun vann og vannbaserte væsker med påkrevd renhet (< 30 mg/l olje i vann) vil slipp es til sjø. 4.3 H2S Det er ikke forventet høye nivåer av H 2 S i brønnene. Det ble ikke registrert utfordringer relatert til H 2 S ved forrige pluggekampanje på Varg. På bakgrunn av felthistorie n på Varg er det ikke identifisert noen mulighet for at H 2 S vil kunne medføre at bore -/brønnvæske må ledes direkte til sjø i forbindelse med den kommende plugge operasjone n. 4.4 O ljeholdig vann Det vil bli utslipp av drenasjevann fra riggen. Dette vil bli renset i riggens olje/vann separator (non - hazardous drain). Van n som slippes ut vil ha en konsentrasjon av olje i vann som er mindre enn 15 mg/l. I tillegg vil det tas om bord en slop - behandlingsenhet for rensing av oljeholdig væske/slop. All slop som ikke lar seg rense til en konsentrasjon lavere enn 30 mg/l, vil sen des i land for videre behandling. 4.5 Måleprogram For drenasjevann måles konsentrasjon av olje i vann kontinuerlig, med cut - off verdi på 15 mg/l. Oljeinnhold i væsken fra enheten for slopbehandling måles av leverandør av renseenheten. Resultat for olje i vann, samt vannvolum sluppet til sjø, vil oppgis i månedsrapport fra Rowan Drilling Norge AS. Månedsrapporten vil også inneholde andre relevante data som inngår i miljøregnskapet; dieselforbruk, forbruk og utslipp av riggkjemikalier og forbruk av kjemikalier i lukkede systemer. og utslipp av borevæske - og sementkjemikalier legges inn i miljøregnskapet av de respektive leverandørene. 5 Injeksjon Det er ikke planlagt injeksjon i noen av brønnene. 15

16 6 til luft I forbindelse m ed pluggeo perasjonen og drift av boreriggen vil det bli utslipp til luft fra forbrenning av diesel til k raftgenerering en. Hovedmotorene på Rowan Stavanger består av 4 stk. Wärtsilä W8L26B. Til beregning av utslipp til luft er det tatt utgangspunkt i et an slått dieselforbruk på 13 tonn ( 15,2 m 3 ) per døgn og en oppholdstid på Varg på 280 dager, se Tabell 3. sfaktor for NOx er utstyrsspesifikk, mens faktorene for CO 2 og nmvoc er fra Norsk o lje og gass. For SOx er det tatt utgangspunkt i diesel med et maksimalt innhold av svovel på 0,05 %. B enyttede utslippsfaktorer vise s i Tabell 4. Tabell 4 - til luft per dag Periode [dager] Total mengde CO 2 NOx nmvoc SOx ,5 2,7 Tabell 5 Benyttede utslippsfaktorer Brennstoff Enhet CO 2 NOx nmvoc SOx Diesel tonn/tonn 3,17 0,0509 (2013) 0,005 0,001 16

17 7 Avfall Det vil bli etablert et system for avfallshåndtering og avfallssortering på riggen. Dette er i overensstemmelse med Anbefalte retningslinjer for avfall i offshorevirksomheten utarbeidet av Norsk olje og gass, og som regnes som bransjestandard. A vfallet samles og lagres i spesialkontainere og egnede beholdere i henhold til riggens avfallsplan. Det vil bli plassert ut kontainere for håndtering av bl.a.: Papp og papir Plast Trevirke Matbefengt/brennbart avfall Stål - og metallskrap Glass - og metallemballasje EE - avfall Restavfall Risiko - /medisinsk avfall Farlig avfall Videre håndtering av avfallet foregår på land i henhold til kontrakt med forsyningsbasen ASCO. RNAS har via ASCO avtale med SAR - gruppen i Tananger om mottak og videre håndteri ng av avfall fra riggen. Brukte produksjons -/foringsrør (casing) behandles som potensielt kontaminert med NORM. 8 Miljørisiko og beredskap mot akutt forurensning 8.1 Miljørisiko - og beredskaps analyse Grunnet den etter hvert fallende produksjonen og den tilhørende reduserte miljørisiko ble det i 2014 utført en ny analyse /verifikasjon av beredskapsbehov et på Varg. Resultatet viste at det var tilstrekkelig m ed kun ett system i barriere 1, da det var kun tre brønner som produserte sporadisk med lav rate (dim ensjonerende rate 390 Sm 3 /døgn). Produksjonen på Varg ble nedstengt i juni Alle brønnene er nå plugget enten midlertidig eller permanent. Det er derfor ikke lenger risiko for en utblåsning fra brønn. 17

18 8.2 Miljørisiko Gjenværende miljørisiko i forbindelse med akutt forurensning på Varg vil være mindre utilsiktede utslipp av kjemikalier eller gammel borevæske fra rigg i forbindelse med håndtering av borevæske. Risikoen for at dette skjer er minimal, men om et utslipp all ikevel skulle skje vil miljøkonsekvensen kun ha en kortvarig negativ effekt. Eventuell gjenværende baseolje vil etter hvert spre seg utover havflaten, mens vektstoffer vil synke til bunns. Vannløselige kjemikalier vil raskt tynnes ut. Samlet sett vil miljø risikoen ved den forestående pluggeoperasjonen være neglisjerbar. 8.3 Fjernovervåking, deteksjon og bekjempelse Et utslipp til sjø vil kunne detekteres først og fremst visuelt fra mannskap både på rigge n, stan d by - fartøyet eller andre fartøyer i området, og eventuelt fra helikopter. Et uhellsutslipp fra Varg vil ha et volum som er for lite og en kvalitet som er uegnet for bekjempe l s e ved hjelp av tradisjonelle opptakssystem er som lenser og lignende. Et alternativ til bekje mpelse vil være mekanisk disperg ering med hjelp av stand - by fartøyet som vil være på feltet under hele operasjonen. I tillegg vil overvåking med radarsatellitt (K - Sat) samt regional flyovervåkning være en viktig ressurs i forbindelse med deteksjon av utsl ipp som skjer i mørke. T jeneste n koordineres av NOFO. RNAS vil bli varslet umiddelbart av NOFO dersom det oppdages olje på sjø. Ved et eventuelt utslipp vil RNAS mobilisere sin beredskapsorganisasjon og vurdere støtte fra NOFO sin beredskapsorganisasjon fo r videre håndtering av hendelsen. 8.4 Referanser Verifikasjon av miljørisiko og beredskapsanalysen for Varg (Proactima 2014, no ) Shipboard Oil Pollution Emergency Plan (SOPEP), Rowan Stavanger, IMO

19 9 Vedlegg Kjemikalietabeller for permanent plugging av brønner på Varg Tabellene viser forbruk og utslipp av kjemikalier i forbindelse med permanent plugging av brønner på Varg. Oppsummering for de ulike bruksområdene vises i Tabell 7 - Totalt forbruk og utslipp av kjemikalier per bruksområde. 9.1 Totalt forbruk og utslipp av kjemikalier Tabell 6 - Totalt forbruk og utslipp av kjemikalier per bruksområde * Bruksområde grønn grønn [tonn ] gul gul rød Vannbasert borevæske Sementkjemikalier Rigg - /Hjelpekjemikalier 15,5 9,1 4,9 3,5 1,8 0 Totalt ,3 1,8 0 rød * Merk: Kontraktsinngåelse med leverandører av borevæske og sementkjemikalier er ved søknadens innsendelse ikke endelig avgjort. Det er derfor brukt generiske navn (funksjon) på kjemikaliene for borevæske, sement og kjemikalier til slopbehandlingsenhet. For gule k jemikalier må oppgitt fargefordeling kun sees på som veiledende. Oppdatering av kjemikalienes eksakte navn, justerte mengder og fargefordeling vil bli ettersendt når dette foreligger. I alle tilfeller brukes det kjemikalier av standard type som er kjent fr a før. Ved eventuelle endringer i fordelingen i grønn og gul miljøkategori vil dette kun gi mindre endringer i total mengde bruk og utslipp i de to fargekategoriene.

20 9.2 og utslipp av vannbasert borevæske Tabell 7 - Vannbasert borevæske, per brønn Funksjon Miljø kategori % av produkt Totalt forbruk Totalt utslipp Grønn Gul Grønn Gul Grønn Gul Shale inhibitor Grønn Viscosifier Grønn 1,2 0, ,2 0,60 WBM Alkinity control agent Grønn 0,60 0, ,60 0,30 WBM Alkinity control agent Grønn 1,5 0, ,5 0,75 WBM Alkinity control agent Grønn 2,1 1, ,1 1,1 WBM Weighting agent Grønn 197,4 98, ,4 98,7 Hydrate inhibitor Grønn Sum Tabell 8 - Vannbasert borevæske, sum for alle brønner ( + potensiell ekstra surface på A - 16 ) Funksjon Miljø % av produkt Totalt forbruk Totalt utslipp kategori Grønn Gul Grønn Gul Grønn Gul Shale inhibitor Grønn Viscosifier Grønn 12 6, ,2 WBM Alkinity control agent Grønn 6,2 3, ,2 3,1 WBM Alkinity control agent Grønn 15 7, ,7 WBM Alkinity control agent Grønn WBM Weighting agent Grønn Hydrate inhibitor Grønn Sum

21 9.3 og utslipp av sementkjemikalier Tabell 9 Sementkjemikalier, per brønn Funksjon Miljø - kategori % av produkt Totalt forbruk Totalt utslipp Grønn Gul Grønn Gul Grønn Gul Weighting agent Grønn 98,3 98, ,3 98,3 Dispersant Gul 2,3 0, ,2 1,2 0,1 0,1 Cement Gul 83,7 4, ,5 4,2 4,3 0,2 Flow enhancer Grønn 0,10 0, ,10 0,0 Fluid loss A Gul 2,4 0, ,7 0,7 0,1 0,0 Fluid loss B Gul 2,6 0, ,6 1,0 0,1 0,0 Retarder Grønn 0,90 0, ,90 0,0 Gas - control Grønn 9,5 0, ,5 0,5 Mutual solvent Gul 2,9 0, ,9 0,4 Defoamer Gul 1,3 0, ,13 1,2 0,0 0,2 Retarder Gul 1,5 0, ,1 0,5 0,1 0,0 Emulsifier Gul 1,6 0, ,6 0,2 Spacer additive Grønn 5,2 5, ,2 5,2 Sum ,2 21

22 Tabell 10 Sementkjemikalier, sum for alle brønner ( + potensiell ekstra surface på A - 16 ) Funksjon Miljø - kategori % av produkt Totalt forbruk Totalt utslipp Grønn Gul Grønn Gul Grønn Gul Weighting agent Grønn Dispersant Gul 23,6 1, ,8 11,8 0,5 0,5 Cement Gul 857,9 46, ,0 42,9 43,8 2,3 Flow enhancer Grønn 1,0 0, ,0 0,0 Fluid loss A Gul 24,6 1, ,2 7,4 0,7 0,3 Fluid loss B Gul 26,7 1, ,0 10,7 0,6 0,4 Retarder Grønn 9,2 0, ,2 0,0 Gas - control Grønn 97,4 5, ,4 5,1 Mutual solvent Gul 29,7 4, ,7 4,1 Defoamer Gul 13,3 2, ,3 12,0 0,2 1,8 Retarder Gul 15,4 1, ,8 4,6 0,7 0,3 Emulsifier Gul 16,4 2, ,4 2,1 Spacer additive Grønn 53,3 53, ,3 53,3 Sum ,8 22

23 Dok.nr.: REN - M DIR og utslipp av hjelpe - /riggkjemikalier Tabell 11 - Hjelpe - /riggkjemikalier Produkt Funksjon Miljøkategori % andel Grønn % andel Gul 100 % andel Gul 101 % andel Gul 102 Castrol BioTac OG Jacking grease Gul 1,0 0,50 34,7 60,3 5,0 0,35 0,60 0, ,17 0,30 0, CLEANRIG CHP Rig wash Gul 5,0 5,0 87,7 12,0 0,3 4,39 0, ,02 4,39 0, ,02 ERIFON CLS 40 Hydraulic fluid, BOP Gul Y2 5, ,0 1,5 11,5 4,30 0 0,08 0, Sum 11,0 5,5 9,0 1,3 0,13 0,58 0,02 4,6 0,90 0,03 0 0,02 % andel Gul 104 grønn gul 100 gul 101 gul 102 gul 104 grønn gul 100 gul 101 gul 102 gul 104 Tabell 12 - Kjemikalier til slop - behandlingsenhet grønn gul grønn % andel % andel Funksjon Miljøkategori Grønn Gul gul Flocculant Gul 5,0 0, ,0 0,05 0,20 0,05 ph control Gul 5,0 5, ,5 2,5 2,5 2,5 Sum 10 5,3 6,5 2,6 2,7 2,6 Tabell 13 - Kjemikalier til wireline Produkt Funksjon Miljøkategori % andel Grønn % andel Gul 100 % andel Gul 101 % andel Rød Polybutene multigrade (PBM) Wireline grease Rød 2,0 0 8,6 91,4 0 0,17 0 1, RX-72TL Brine Lubricant Friction reducing agent grønn gul 100 gul 101 rød grønn gul 100 gul 101 Gul 2,0 0 87,5 6,1 6,4 1,8 0,12 0, Sum 4,0 0 1,8 0,29 0,13 1, rød 23