Overhalla kommunestyre

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Overhalla kommunestyre Møtested: Kommunestyresalen, Adm.bygg Dato: Tidspunkt: 12:00 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig forfall, eller ønsker sin habilitet i enkeltsaker vurdert, melder dette så snart som mulig på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Per Olav Tyldum Ordfører Torunn Grønnesby Formannskapssekretær Sakliste Utvalgssaksnr Innhold PS 1/14 Ny pensjonsordning for folkevalgte fra 1. januar 2014 PS 2/14 PS 3/14 PS 4/14 PS 5/14 PS 6/14 PS 7/14 Økonomireglement Høringsuttalelse til DSB Brannstudien brann- og redningsvesenets organisering og ressursbruk Reising av navnesak for tettstedene Overhalla/Ranemsletta og Hunn/Skage. Utbedringskostnader etter ras Salg av kommunale boliger Svenningsbrona 15 og Krabbstuvegen 34 - Revidering av boligsosial handlingsplan for Overhalla kommune. Kartlegging og planlegging av nytt varmeanlegg Hunn skole PS 8/14 Årsrapport finansforvaltning 2013

2 Overhalla kommune Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Roger Hasselvold Saksframlegg Ny pensjonsordning for folkevalgte fra 1. januar 2014 Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 1/ Overhalla kommunestyre 1/ Rådmannens innstilling Folkevalgte i Overhalla kommune innlemmes fra 1. januar 2014 i ordinær tjenestepensjonsordning for kommunalt ansatte. Hjemmel for vedtaket er: Behandling i Overhalla formannskap Behandlet. Innstilling i Overhalla formannskap , enst.: Rådmannens forslag til vedtak vedtas.

3 Saksopplysninger Folkevalgte i kommuner er i dag tilsluttet Pensjonsordning for folkevalgte. Denne tilsvarer kommunens pensjonsordning for ansatte, men med særskilte bestemmelser som bare gjelder de folkevalgte. Kravet til full opptjening er 16 år og pensjonsalder er 65 år. Fra 1. januar 2014 opphører dagens pensjonsordning og det må velges en ny pensjonsløsning for de folkevalgte. Omleggingen skyldes endring i forskrift om pensjonsordninger for folkevalgte som trer i kraft 1. januar Etter endringene i forskrift gis det nå anledning til å melde de folkevalgte inn i den ordinære pensjonsordningen for kommunens ansatte med samme pensjonsregler som disse, men med noen få særbestemmelser. Alternativt kan kommunen velge at folkevalgte skal innlemmes i en særskilt pensjonsordning etter mønster av den nye pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. Dette medfører at kommuner som ønsker pensjonsløsning for de folkevalgte nå kan velge mellom ta alternativer. Innlemmelse i den ordinære tjenestepensjonsordningen for de ansatte Alderspensjonen vil bli en brutto, livsvarig årlig ytelse tilsvarende som for de ansatte i kommunen, men med enkelte tilpasninger. Uføre- og etterlatteytelser vil også være som i den ordinære fellesordningen for de ansatte. Vanlige inntektsregler vil gjelde, slik at utbetalt pensjon vil kunne reduseres som følge av inntekt. Pensjonsordning etter mønster av ordning for stortingsrepresentanter Alderspensjonen vil være netto, livsvarig årlig ytelse. Uføre- og etterlatteytelser vil være som i den ordinære fellesordningen for de ansatte i kommunen. Utbetales i tillegg til annen inntekt eller pensjon. Senest innen utgangen av mars 2014 må kommunene beslutte hvilken pensjonsordning skal gjelde for de folkevalgte fra 1. januar Vurdering I vurderingen av hva en bør velge vil kostnad og likhetsprinsippet vil være tungtveiende faktorer. Den ordinære tjenestepensjonsordningen har en opptjeningstid på 30 år mot 41 år for stortingsmodellen. Hvis den folkevalgte har en årslønn på over kr 1 million vil det i følge Klp være stortingsmodellen som er den billigste. Med utgangspunkt i årslønnen for folkevalgte i Overhalla pr. d.d vil ordinær tjenestepensjon medføre lavest kostnader. Vi har vært i kontakt med Klp som opplyste at det som forventet var veldig få som hadde valgt ordningen for stortingsrepresentanter. Flere av våre nabokommuner har valgt ordningen med ordinær tjenestepensjon. Rådmannen vil med utgangspunkt i dette anbefale at en velger ordinær tjenestepensjon for folkevalgte i Overhalla kommune.

4 Overhalla kommune Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Roger Hasselvold Saksframlegg Økonomireglement Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 2/ Overhalla kommunestyre 2/ Rådmannens innstilling 1. Økonomireglement for Overhalla kommune vedtas og gjøres gjeldende fra d.d. 2. Rådmannen får fullmakt til å foreta revidering av reglementet som ikke er av prinsipiell karakter. 3. Reglementet revideres minimum hvert 4. år eller etter behov. Behandling i Overhalla formannskap Behandlet. Innstilling i Overhalla formannskap , enst.: Rådmannens forslag til vedtak vedtas.

5 Saksopplysninger Økonomireglementet skal beskrive hovedreglene for den økonomiske styring av kommunens virksomhet. Det skal klargjøre den økonomiske ansvarsfordelingen mellom politiske og administrative nivå. Det beskriver rettigheter og plikter som gjelder for bruk av budsjettet, for endringer i budsjettet, for oppfølging av budsjettet, og for delegering av myndighet. Dersom det vedtatt endringer i de lover/forskrifter som det i dette reglement er henvist til, gjelder de siste vedtatte/aktuelle oppdateringer. Reglementet skal gi rasjonell saksbehandling og koordinering. Økonomireglementet vedtas av kommunestyret minimum hvert 4. år. Vurdering Rådmannen ser det som nødvendig del av kommunens økonomiske interkontroll å ha et slikt reglement. Reglementet vil kunne danne et grunnlag for en systematisk oppbygning rutinebeskrivelser som definerer ansvar og hvordan oppgaver skal kunne utføres effektiv men kvalitativ måte. Det vises for øvrig til vedlagt forslag til reglement.

6 Overhalla kommune - - Positiv, frisk og framsynt - Rådmann i Overhalla Saksmappe: 2014/641-1 Saksbehandler: Trond Stenvik Saksframlegg Høringsuttalelse til Brannstudien 2013 fra DSB Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 3/ Overhalla kommunestyre 3/ Rådmannens innstilling Overhalla kommune har følgende høringsuttalelse til Brannstudien: 1. Fortsatt organisering av brann- og redningsvesenet som kommunal tjeneste bør gjøres ut fra helhetlige vurderinger og ikke kun ut fra modeller basert på innbyggertall alene. 2. Kommunene må selv få gjøre vurderinger av hvordan brann- og redningstjenesten bør organiseres framover, basert på hensiktsmessige krav til tjenestens funksjonalitet og kvalitet. 3. Overhalla kommune støtter ut fra pkt. 1 og 2 dermed ikke utvalgets forslag om modell 1 med fylkesvis organisering av brann- og redningstjenesten med minst innbyggere i nedslagsfeltet. Utvalgets forslag om modell 1 har vesentlige svakheter for alle deler av landet med unntak av Sør- og Østlandet, slik rapporten selv beskriver. 4. Overhalla kommune støtter utvalgets forslag om heltidsledelse og betydningen det vil ha for kompetanseutvikling, planlegging og forebygging. Heltidsledelse kan med fordel tas inn som kriterium/krav ved framtidig organisering. 5. Overhalla kommune støtter utvalgets forslag om å myke opp øvrige sentrale detaljerte dimensjoneringskrav. Kommunene bør i større grad få ansvar for dimensjonering av beredskapsressurser ut fra lokale vurderinger av risiko og sårbarhet. 6. Overhalla kommune støtter ikke forslaget om vesentlig reduksjon i antall 110-sentraler og mener forslaget ikke er godt nok begrunnet. Rapporten beskriver selv usikre effekter og fordelingsvirkninger utover samfunnsøkonomisk lønnsomhet. En helhetlig vurdering av omorganisering av 110-sentralene må også omfatte sentralene på Østlandsområdet og ikke kun de 14 sentralene i resten av landet. Behandling i Overhalla formannskap Behandlet. Innstilling i Overhalla formannskap , enst.: Rådmannens forslag til vedtak vedtas.

7 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Høringsuttalelse til DSB Brannstudien brann- og redningsvesenets organisering og ressursbruk Vedlegg: Brannstudien 2013 fra DSB datert desember Saksopplysninger Justis- og beredskapsdepartementet har sendt på høring Rapport fra arbeidsgruppe som har vurdert brann- og redningsvesenets organisering og ressursbruk (Brannstudien). Justis- og beredskapsdepartementet ga 5. oktober 2012 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) i oppdrag å opprette og lede en arbeidsgruppe som skulle utrede hvordan de samlede ressursene i brann- og redningsvesenet kan utnyttes best mulig, og i samhandling med andre beredskapsaktører. Arbeidsgruppens rapport ble levert til departementet 2. desember Høringsbrevet er datert Høringsfrist er Hovedanbefalingen til arbeidsgruppen er å organisere brann- og redningsvesenene fylkesvis (modellalternativ 1), slik at det blir 18 eller 19 enheter, avhengig av om Oslo og Akershus blir en felles enhet eller ikke. De foreslår dermed en betydelig reduksjon i antall brannvesen fra dagens ca 295. I mandatet er det lagt til grunn at brann- og redningsvesenet fortsatt skal være et kommunalt ansvar. Rapporten, og to samfunnsøkonomiske analyser som arbeidsgruppen har innhentet, er tilgjengelig på Justis- og beredskapsdepartementets hjemmesider under høringer: Arbeidsgruppen har hatt følgende sammensetning: - Hans Kristian Madsen, avdelingsleder, DSB, arbeidsgruppens leder - Anna-Karin Hermansen, leder forebyggende avdeling, Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS, medlem - Henry Ove Berg, brannsjef, Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, medlem - Elisabeth Danielsen, fylkesberedskapssjef, Fylkesmannen i Telemark, medlem - Christine Norum, rådmann, Tjøme Kommunesektorens organisasjon (KS), medlem - Nils-Erik Haagenrud, brannsjef Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS Norsk brannbefals landsforbund (NBLF), medlem - Geir Mosti, nestleder, Fagforbundet/Landsorganisasjonen i Norge (LO), medlem - Trond Busterud, leder, Branntjenestens yrkesorganisasjon (BTY)/Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS), medlem - Berit Martinussen, førsteamanuensis, Universitet i Nordland, medlem Arbeidsgruppens hovedoppgave har vært å utrede hvordan de samlede ressursene som blir benyttet i brann- og redningsvesenene i dag, kan benyttes best mulig og i samhandling med

8 andre beredskapsaktører for å nå de nasjonale målene i St.meld. nr. 35 ( ) Brannsikkerhet: - Færre omkomne i brann - Unngå tap av uerstattelige kulturhistoriske verdier - Unngå branner som lammer kritiske samfunnsfunksjoner - Styrket beredskap og håndteringsevne - Mindre tap av materielle verdier Det går frem av stortingsmeldingen at den grunnleggende målsettingen for brannsikkerhetsarbeidet er en nullvisjon, som innebærer at ingen skal omkomme i brann. Utvalgets mandat: 1. Skildre og vurdere dagens regelverk, organisering og dimensjonering av de kommunale og interkommunale brann- og redningsvesenene og nødalarmeringssentralene (110- sentralene). Vurderingen skal inkludere både styrker og svakheter ved dagens situasjon. 2. Skildre og vurdere sentrale utviklingstrekk som vil ha noe å si for brann- og redningsvesenet og nødalarmeringstjenesten i årene fremover. Vurderingen skal omfatte mulige konsekvenser for brann- og redningsvesenet i et lokalt, regionalt og nasjonalt perspektiv og for etatens kapasitet til bidra med støtte internasjonalt. 3. Se på hvordan andre land organiserer sine brann- og redningsvesen, og særlig på modellene i de andre nordiske landene. 4. Utrede og foreslå tiltak og alternative løsningsmodeller som skal sikre at de samlede ressursene kommunene bruker på brann- og redningsvesenet og nødalarmeringstjenesten for brann, utnyttes best mulig og i samhandling med andre beredskapsaktører, for å møte fremtidens utfordringer og samfunnets behov. Det skal legges vekt på målrettet og effektiv utnyttelse av brann- og redningsvesenets forebyggende ressurser. Forslag til beredskapsordninger skal bygge på lokale, regionale og nasjonale behov for beredskapskapasiteter. 5. Gjøre rede for økonomiske og administrative konsekvenser av de ulike forslagene til tiltak og løsningsmodeller. Forslagene skal være innenfor de samlede ressursene som kommunene i dag benytter på brann- og redningsvesen. 6. Med utgangspunkt i de ulike forslagene til tiltak og løsningsmodeller gjøre rede for nødvendige regelverksendringer. 7. Anbefale en modell for organisering og dimensjonering av brann- og redningsvesenet og nødalarmeringstjenesten for brann, og for samhandling med andre beredskapsaktører. ( ) Utvalget har drøftet utfordringer omkring demokrati, styring og kontroll. Brann- og redningsvesenet er en kommunal tjeneste. En sentral begrunnelse for at kommunene har ansvar for ulike tjenester, er nærhetsprinsippet. Dette berører grunnleggende demokratiske verdier, som at lokalbefolkningen gis mulighet for innflytelse i saker som primært berører dem selv. Nærhetsprinsippet er også viktig for at de prioriteringer som gjøres er best mulig tilpasset lokale og regionale behov. Dette er viktige prinsipper også for det kommunale brann- og redningsvesenet. Utvalget mener det er en styrke ved dagens organisering at den er kommunal. Dette bidrar blant annet til å sikre politisk og administrativ styring og kontroll med brann- og redningsvesenet. Utvalget understreker at det i en fremtidig modell tilrettelegges for at brann- og redningsvesenet er en del av kommunenes administrasjon.

9 Kriterier for valg av modell Utvalget har kommet frem til noen kriterier som har vært førende for hvilke modeller som analyseres, og hvilken modell utvalget vil anbefale for fremtidig organisering av brann- og redningsvesenet. Innenfor oppgavene analysere og lære har utvalget kommet til at ny organisering må tilrettelegge for gode fagmiljøer, for sammenlignbar faktabasert kunnskapsutvikling på tvers av enheter og for deltagelse i utarbeidelse av risiko- og sårbarhetsanalyser og beredskapsplaner i kommuner og fylker. Videre må det være et stort nok befolkningsgrunnlag/areal for å gi hendelser av et gitt antall. Innenfor forebygging har utvalget lagt vekt på at ny organisering skal tilrettelegge for gode og robuste fagmiljøer, lokalkunnskap eller tilstedeværelse og nødvendig deltagelse i kommunale prosesser. Når det gjelder forberedelse og håndtering, vil utvalget først og fremst understreke at den lokale beredskapen må opprettholdes. Dette innebærer at førsteinnsatsen knyttet til en hendelse fortsatt skal være lokalisert spredt utover landet. Ny modell må derfor tilrettelegge for at personell og tilstrekkelig utstyr kan lokaliseres slik at kravet til responstid innfris (førsteinnsats). Det må også legges til rette for lokalkunnskap og utvikling av kompetanse hos mannskapene. Utvalget mener videre at organisering og dimensjonering av brann- og redningsvesenet må legge til rette for ledelse på heltid. Dette gjelder for brannsjef og alle lederfunksjonene innen forebygging og beredskap. Utvalget mener at heltidsledelse gir større mulighet for å kunne konsentrere seg om fagområdet og bedre forutsetninger for å utvikle både lederrollen og tjenesteområdet. Modeller Utvalget mener at dagens brann- og redningsvesen ikke er store nok til å kunne ivareta kriteriene, og at det er behov for større organisasjoner. Utvalget har vurdert 3 modeller: - Modell 1 følger fylkesgrensene og innebærer at det blir brann- og redningsvesen, avhengig av om Oslo og Akershus skal være selvstendige eller slås sammen. Utvalgets begrunnelse for denne modellen er at det må vurderes en organisasjon som er betraktelig større enn de fleste av dagens brann- og redningsvesen, og at de allerede etablerte administrative fylkesgrensene er et naturlig utgangspunkt for denne modellen. (18-19 brann- og redningsvesen) - Modell 2 innebærer en organisering som skal dekke minst innbyggere, eller følge fylkesgrensene. Denne modellen vil kunne bli lik modell 1, men gir en fleksibilitet innenfor de største fylkene. (30-40 brann- og redningsvesen) - Modell 3 innebærer en organisering som sikrer at et brann- og redningsvesen dekker minst innbyggere. Utvalget analyserer her en modell som i større grad er lik dagens. Denne modellen gir det klart største antall brann- og redningsvesen (om lag 120) I tillegg legges det til grunn ny organisering av 110-sentralene. Det innebærer en nedgang fra dagens 19 sentraler til 12 (reelt sett fra 14 til 7, dvs halvering, ettersom Østlandsområdet ikke skal berøres). Dette er likt for alternativ 1, 2 og 3. De nye 110-sentralene skal dekke minst innbyggere og ha en minimumsbemanning på tre på dagtid og to om natten. Forslaget til omorganisering gjelder kun 110-sentraler utenfor det sentrale Østlandsområdet, mens 110-sentralstrukturen her oppgis å bli vurdert på et senere tidspunkt.

10 Her viser rådmannen også til Overhalla kommunestyres høringsuttalelse om DSBs forslag til omorganisering av 110-sentralene i sak 24/13 i mars 2013: Overhalla kommune viser til utsendt høringsbrev datert fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og gir følgende uttalelse: 1. Overhalla kommune ber om at den varslede prosessen med halvering av antall 110- sentraler i Norge og nedleggelse av Nord-Trøndelag 110-sentral i Namsos stoppes. Dette i påvente av at det foretas en helhetlig utredning som synliggjør fordeler og ulemper med en endret løsning, slik at saken blir tilstrekkelig vurdert. 2. Utredninga bør samhandle med andre utredninger som pågår/er planlagt innenfor området samfunnssikkerhet og beredskap. 3. Utredninga bør synliggjøre kostnadsmessige konsekvenser for kommunene. Utvalget mener at alle de tre modellene gir grunnlag for at brann- og redningsvesenet bedre enn i dag kan tilrettelegge for analyse, læring og kunnskapsutvikling, robuste og gode fagmiljøer knyttet til forebygging, og å bedre forberede og håndtere hendelser. Utvalget mener likevel at det er store forskjeller mellom de tre modellene ut fra i hvilken grad de ivaretar kriteriene for valg av ny modell. Analysen viser etter utvalgets oppfatning at modell 1 og 2 har størst potensial for å utvikle brann- og redningsvesenene faglig og øke kvaliteten på tjenestene. Modell 3 kan trolig ivareta lokalkunnskap og tilstedeværelse, samt hensynet til kommunens påvirkning på brann- og redningsvesenet bedre enn modellene med større brann- og redningsvesen. Utvalget mener likevel at med modell 3 vil flertallet av brann- og redningsvesen fortsatt bli for små til å sikre robuste fagmiljøer. De nevner også lavere effektiviseringspotensial og hensyn til spesialkompetanse og spesialutstyr som grunner for at de ikke anbefaler modell 3. Den samfunnsøkonomiske analysen som utvalget har fått utarbeidet, anbefaler modell 2. Dette først og fremst ut fra at den gir fleksibilitet for kommunene for utforming av sine brann- og redningsvesen, samt at modell 1 gir betydelige ulemper knyttet til geografiske avstander. Særlig vil dette gjelde i Nord-Norge, men også på deler av Vestlandet og i Midt-Norge. Utvalget anbefaler samlet sett modell 1 (18-19 brann- og redningsvesen), og anbefaler at modell 1 prøves ut gjennom et pilotprosjekt. Dimensjonering I dag er det omfattende statlig styring av hvordan brann- og redningsvesenene skal dimensjoneres. For alle modellene mener utvalget at de nye brann- og redningsvesenene i kommunene i større grad enn i dag selv må kunne vurdere hvordan tjenesten skal dimensjoneres. Dette begrunnes med at modellene vil gi bedre faglige forutsetninger for dette. Vurdering Brannstudien som er utarbeidet av utvalget på vegne av DSB, foreslår det en må kunne kalle en dramatisk omlegging av brann- og redningsvesenets organisering framover. En eventuell omlegging fra dagens nesten 300 brann- og redningsvesen til som utvalget foreslår, vil innebære en stor omstilling og endring av denne grunnleggende tjenesten i lokalsamfunnene. Det er da svært beklagelig og betenkelig at et slikt forslag sendes ut på høring med så kort frist for kommunene til å uttale seg. Trekker en fra juleferie og nødvendig tid til saksforberedelse/saksutsending i kommunene, vil den korte høringsfristen i praksis sterkt begrense kommunenes reelle medvirkning i prosessen. Rådmannen har liten forståelse for hvorfor man her har så stort hastverk.

11 Rapporten beskriver hvilket reformbehov utvalget mener å se som begrunnelse for forslaget om endret organisering. På mange områder beskriver rapporten at dagens brann- og redningsvesen fungerer godt. Utvalget har ikke funnet grunnlag for å hevde at det generelt er manglende kommunal styring og kontroll av brann- og redningsvesenet. Utvalget finner ingen indikasjoner på at kravene til innsatstid gjennomgående ikke oppfylles rundt omkring i landet. Utvalget trekker frem noen områder der de i dag mener at det gjennomgående ikke er god nok kompetanse i dagens brann- og redningsvesen: - De er ikke gode nok til å håndtere store og komplekse hendelser - Det er lite systematisk læring fra hendelser - Det er gjennomgående liten bevissthet og kompetanse knyttet til ROS-arbeid. - De er for lite kunnskapsdrevet - Særlig i de små brann- og redningsvesenene er det få hendelser, noe som gjør at en ikke klarer å bygge erfaring for å håndtere hendelsene når de kommer. - Mindre brann- og redningsvesen med færre ansatte har færre spesialister, og for å kunne håndtere komplekse hendelser kreves det ofte spesialistkompetanse. Av styrker knyttet til kompetanse trekker arbeidsgruppen særlig frem den lokale kunnskapen som finnes over hele landet som følge av at brann- og redningsvesenet er til stede nesten overalt. I vurderingene utvalget har gjort av tilstanden i dagens brann- og redningsvesen, kan det synes som utvalget er noe selektiv i å vektlegge og tolke funn som underbygger utvalgets hovedkonklusjon. Utvalget synes i stor grad å basere sitt forslag om fylkesvise brann- og redningsvesen (18-19) på geografi og befolkningstetthet på Sør- og Østlandet. For øvrige deler av landet erkjenner utvalget i rapporten at modellen vil være utfordrende, men legger i sin konklusjon liten vekt på dette, utover å angi at de mener utfordringene med store geografiske avstander m.v. bør kunne løses. Et grunnleggende trekk både ved dagens brann- og redningsvesen og utvalgets forslag til ny framtidig organisering, er at det er lokale brann- og redningsmannskap i den enkelte kommune som skal utøve innsatsen ved hendelser, med bistand (som i dag) etter behov fra nærliggende brann- og redningsvesen. Innsatsstyrkene i brann- og redningsvesenet er beredskapsressurser som i all hovedsak må dimensjoneres og lokaliseres ut fra krav til nødvendig innsatstid når hendelser oppstår. Hvordan vanlige hendelser ut i lokalsamfunnene håndteres, blir dermed i det alt vesentlige avhengig av hvordan lokale mannskaper i brann- og redningstjenesten håndterer hendelsen. Overordnet ledelse er en faktor som i mindre grad er bundet til lokal plassering. Utvalgets rapport gir etter rådmannens oppfatning preg av systematisk å overvurdere effektene av å organisere brann- og redningsvesen i få og svært store enheter. Det fremheves gjentatte ganger at dagens brann- og redningsvesen har for få hendelser til å bli dyktige nok i å håndtere hendelsene, men utvalget omtaler i liten grad det faktum at hendelsene i alle modeller i hovedsak må håndteres av lokalt mannskap. Konklusjonene om å foreslå en løsning etter modell 1 synes også systematisk å undervurdere effektene av lokalkunnskap, geografisk nærhet til tjenestene og lokal samhandling om forebygging og planarbeid. I modeller med store geografiske avstander med sentralisering av ulike funksjoner vil den fysiske avstanden mellom ledelsen og hver enkelt brannstasjon øke. Dette vil få organisatoriske konsekvenser og konsekvenser for muligheten den operative ledelsen har til å lede aksjoner. Dette er lite omtalt i forslaget.

12 Etter rådmannens oppfatning er det ikke hensiktsmessig å tenke alternative modeller til organisering ut fra innbyggertall alene, slik utvalgets forslag bærer preg av. Hva som i sum gir en god løsning for brann- og redningstjenesten, er et komplekst samspill av en rekke faktorer som utvalget omtaler i rapporten, men hvor utvalget i sin konklusjon i hovedsak kun vektlegger organisasjonsmessig størrelse. Utvalgets rapport vektlegger heltidsledelse som en vesentlig faktor for kompetanse- og kvalitetsheving. Rådmannen støtter en slik vurdering. Heltidsledelse er et kriterium som kan legges til grunn ved framtidig organisering, og som gjerne kan erstatte utvalgets forslag om kun å basere seg på et gitt antall innbyggere for et brann- og redningsvesen. Ut fra mer organiseringsnøytrale kriterier som heltidsledelse og andre funksjonskrav til brann- og redningstjenesten, mener rådmannen at det i stor grad bør overlates til kommunene å finne ut hvordan tjenesten kan organiseres på best mulig vis og dermed hvor mange brann- og redningsvesen det vil bli. Rådmannen støtter utvalgets forslag om at dagens detaljerte dimensjoneringskrav bør mykes opp og i større grad overlates til kommunene å bestemme på grunnlag av lokale risiko- og sårbarhetsanalyser. Utvalget holder seg til gitt mandat hvor det fastslås at brann- og redningsvesenet fortsatt skal være en kommunal tjeneste. Med forslaget om fylkesvis organisering fremstår det likevel slik rådmannen ser det lite troverdig at dette skal være en kommunal tjeneste (jfr. nærhetsprinsippet), og utvalget har i liten grad synliggjort hvordan de mener løsningen skal fungere som en kommunal tjeneste i nært samspill med kommunene og lokalsamfunnene. Forslaget bærer preg av et ønske om spesialisering som en særegen tjeneste som blir vesentlig mer løsrevet enn dagens organisering. Utvalget fokuserer på fordeler ved dette, spesielt ut fra potensielle store og komplekse hendelser, mens ulempene i liten grad blir drøftet. Brannstudien gjentar på nytt forslaget fra DSB om en vesentlig reduksjon i antall 110-sentraler, men gir i liten grad nye svar på de synspunkter Overhalla kommune ga i høringssvaret i mars Utarbeidet analyse av samfunnsøkonomisk lønnsomhet ved reduksjon i antall sentraler konkluderer med at det trolig er samfunnsmessig økonomisk lønnsomt, men at effektene for øvrig er usikre og at det vil kunne bli fordelingsvirkninger som er usikre. Samlet sett ser rådmannen fortsatt ikke at forslaget til reduksjon i antall 110-sentraler er godt nok begrunnet. Forslaget bør derfor ikke gjennomføres før slike begrunnelser eventuelt foreligger. Rådmannen ser det som naturlig at en helhetlig vurdering av omorganisering av 110-sentralene også omfatter Østlandsområdet og ikke kun de 14 (foreslått redusert til 7) sentralene i resten av landet. Det pågår for øvrig en utredning om felles brann- og redningsvesen i Namdalen. Et forslag om felles tjeneste kommer til politisk behandling i kommunene i løpet av våren. Foreløpig utkast fra rådmenn og arbeidsgruppe tar sikte på at en slik løsning kan iverksettes fra kommende årsskifte, med forberedende arbeid i løpet av 2014.

13 Overhalla kommune Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Annbjørg Eidheim Saksframlegg Reising av navnesak for tettstedene Overhalla/Ranemsletta og Hunn/Skage. Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 4/ Overhalla kommunestyre 4/ Rådmannens innstilling 1. Tettstedet Overhalla/Ranemsletta skal ha navnet Ranemsletta. Skilting langs fv. 17 vest for Reina v/statoil og øst for avkjørsel til Ranem gård. 2. Tettstedet Hunn/Skage skal ha navnet Skage. Skilting langs fv. 17 vest for Reinbjørkorsen og øst for Caravan-senteret. Skilting langs fv. 434, Melavegen øst for Hunn boligfelt. Behandling i Overhalla formannskap Behandlet. Innstilling i Overhalla formannskap , enst.: Rådmannens forslag til vedtak vedtas. Dokumenter i saken, delvis vedlagt Type Dato Tittel Adressat I Skage og Hunn i Overhalla Nils Jørgen Gaasvik kommune I Skage og Hunn i Overhalla Nils Jørgen Gaasvik kommune I Stedsnamna Skage og Hunn Nils Jørgen Gaasvik I Stedsnamna Skage og Hunn Nils Jørgen Gaasvik I Stedsnamna Skage og Hunn Nils Jørgen Gaasvik I Stedsnamna Skage og Hunn Nils Jørgen Gaasvik I Opprop - respekt for eldre stedsnamn i Overhalla Brynjar Mørkved Vedlagt

14 I Tettbebyggelsenavn i Overhalla Kartverket I Vedtak i navnesak i Orkdal Åse Ferstad kommune S Reising av navnesak for tettstedene Overhalla/ Ranemsletta og Hunn/Skage. I Vedr saksbehandling etter 3 Nils Jørgen Gaasvik I VS: Overhalla kommune - sak Brynjar Mørkved 2013/ navnesak - saksdokumenter I SV: Overhalla kommune - sak Brynjar Mørkved 2013/ navnesak - saksdokumenter U SV: Overhalla kommune - sak 'Brynjar Mørkved' 2013/ navnesak - saksdokumenter X Møtereferat navnekomiteen Navn på tettsted. X Særutskrift - Reising av navnesak Vedlagt for tettstedene Overhalla/ Ranemsletta og Hunn/Skage. S Reising av navnesak for tettstedene Overhalla/Ranemsletta og Hunn/Skage. Saksopplysninger Kommunestyret vedtok å reise navnesak for tettstedene Overhalla/Ranemsletta og Hunn/Skage den , sak 101/13 med følgende vedtak: 1. Overhalla kommune reiser navnesak iht. Lov om stadnamn, 5 for tettstedene Ranemsletta/Overhalla og Hunn/Skage. Ingen av stedene har registrert tettstedsnavn i Sentralt stedsnavnregister (SSR). Navnesakene følger saksbehandlingsregler iht. Lov om stadnamn, 4-6 og Overhalla kommune reviderer de offisielle tettstedsgrensene for de to stedene. I ettertid ser en at vedtakets pkt. 2 ikke faller inn under saken. Kommunen er inndelt i navnsatte tettstedskretser, delvis med tilfeldige navn. (Statistikk over befolkningsutvikling innenfor en geografisk avgrensning). Men tettstedskretsene er som regel ikke geografisk identisk med sentrum/tettsted. Siden grensene for tettstedskrets ikke sammenfaller med grensene for sentrum/tettsted, tas dette ikke opp til behandling. I denne saken behandles og vedtas navn på de to tettstedene. Nils Jørgen Gaasvik, navneansvarlig i Kartverket for Trøndelag sier om navnsettingen på tettstedskretser: SSB fører statistikk over befolkningsutvikling med mer og opererer med forskjellige betegnelser på bebyggelser.

15 De setter også navn på disse bebyggelsene. Men det blir gjort sentralt (i Oslo?) og av og til kan det se ut til at de ikke har vært helt heldige med navnevalget. For noen år siden var Kartverket behjelpelig med å se over "navnevalgene". Der vi mente at de hadde brukt feil navn, tok vi det opp med kommunen. Og så foreslo vi det navnet som kommunen mente var rett. SSB rettet seg etter de lokale anbefalingene, så vidt jeg vet. De to tettstedene har altså ikke navn i dag, men på begge steder er det navn på tettbebyggelse som heter henholdsvis Hunn og Ranemsletta. I tillegg er navnene Skage og Overhalla navn på bygdelag, bygd. Skage/Hunn er skiltet med Skage langs fv. 17. Noen husker et tilsvarende blått skilt det stod Hunn på. Overhalla/Ranemsletta er skiltet med Overhalla langs fv. 17. Denne skiltingen ble endret fra Ranemsletta tidlig på 2000-tallet. Registrert i sentralt stedsnavnregister (SSR): Ranemsletta: Navn på tettbebyggelse, navnestatus godkjent (G) Overhalla: Kommunenavn, navnestatus godkjent (G) Overhalla: Bygdelag, bygd, navnestatus godkjent (G) Skage: Bygdelag, bygd, navnestatus vedtatt (V) Skage: Gard, navnestatus vedtatt (V) Hunn: Gard, navnestatus vedtatt (V) Hunn: Tettbebyggelse, navnestatus vedtatt (V). Vedtaket er gjort for gårdsnavnet (primærnavnet). Definisjonen av tettsted i SSR er mindre bymessig bebygd område av sentrumskarakter. Tettbebyggelse er der definert som mindre bebygd område uten sentrumskarakter, f.eks. boligområde. Mottatt opprop Overhalla kommune har mottatt et opprop, signert av 225 personer som krever at kommunen respekterer eldre stedsnavn i Overhalla: I oppropet redegjøres for navnene Skage og Hunn som eldgamle navn, med dokumentasjon fra skjøte, Aslak Bolts jordebok, Gerhard Schønnings reiseberetninger, eller så langt en har kilder. De som fremmer oppropet mener denne dokumentasjonen viser at sognet heter Skage og sentrum heter Hunn. Det skal gode og overveldende grunner til for å endre århundrelange tradisjoner i navnebruk. Man drar til Hunn når man skal til skolen eller butikken, skal man til kirka, skal man til Skaggakjerka. At Overhalla kommune, som burde være seg tradisjonene og språkbruken bevisst, forkaster dette er urovekkende. Konsekvensen blir at eldre nedarva stedsnavn blir borte og med dem stedets historie. Eldre stedsnavn må respekteres og brukes. De mener de to tettstedene heter Hunn og Ranemsletta. Hunn er et av de eldste gårds- og stedsnavnene i Norge, og er viktig for kunnskapen om bygda og kirkesognet Skage. Tilsvarende for Ranemsletta i bygda og sognet Ranem. Ei av landets eldste kirker står på det gamle tingstedet Ranemsletta. Vegskiltet med Ranemsletta er erstattet av skilt hvor det står Overhalla. Dette er feil. Overhalla er ikke noe sted, det er en kommune. De 225 som har signert krever at kommunen og andre offentlige organer respekterer historia i Midt-Namdal.

16 Saksbehandling Navnekomiteen i Overhalla ble opprettet i forbindelse med vegadresseringsprosjektet i Overhalla i sak 35/12 i mars Navnekomiteen er utover sin rolle i vegadresseringsprosessen ikke gitt noen formell posisjon/myndighet til å foreslå stedsnavn i kommunen. I forbindelse med navnesak om tettstedene har administrasjonen likevel bedt om innspill fra navnekomiteen. Innspillet tas inn som en del av grunnlaget for saksbehandlingen og rådmannens forslag til innstilling, i likhet med andre innspill en er gjort kjent med. Vedtaket i denne saken legges i tråd med stedsnavnloven ut til høring, og sendes berørte organisasjoner og stedsnavnkonsulentene før sluttbehandling i formannskap og kommunestyre. Vedtak kan påklages av de som har klagerett, og går da til klagenemda for stedsnavnsaker. Vurdering Innspill gjennom særskilt opprop med underskrifter er gjengitt ovenfor, og foreslår Hunn og Ranemsletta som tettstedsnavn. Navnekomiteens forslag til tettstedsnavn: Tettstedet Overhalla/Ranemsletta skal ha navnet Overhalla. Skilting langs fv. 17 vest for Reina v/statoil og øst for avkjørsel til Ranem gård. Tettstedet Hunn/Skage skal ha navnet Skage. Skilting langs fv. 17 vest for Reinbjørkorsen og øst for Caravan-senteret. Skilting langs fv. 434, Melavegen øst for Hunn boligfelt. Overhalla/Ranemsletta Navnekomiteen er enig om at navnet skal være Overhalla. Ranemsletta er et navn som knapt brukes i dagligtale, det er Sletta som brukes, eller Overhalla som de har inntrykk av brukes av den yngre generasjonen. Sentrum i Overhalla ligger mellom fire gårder- Hildrem, Haugom, Svenning og Ranem. Ranems-navnet blir bevart gjennom gårdsnavnet Ranem og navnet på kirka. Hvilke av de to navnene Efri Halfa/Overhalla eller Ranemsletta som er det eldste og derfor kan være mer historisk korrekt, er ukjent for navnekomiteen. Sentrum i Efri Halfa var tilknyttet kirka og kirkestedet. Navnekomiteen mener det også er viktig at navnet Overhalla blir bevart med tanke på mulig, framtidig kommunesammenslåing. Overhalla er postadressenavn og tidligere stasjonsnavn. Praktisk at postadresse og tettstedsnavn er identisk. Overhalla er mer kjent enn Ranemsletta. Navnekomiteen syns det er viktig at navnet gjør det lettere å kartfeste stedet. Det må være samsvar mellom skilting og stedsnavn for at ukjente skal finne fram. Denne argumentasjonen lå til grunn da skiltet Ranemsletta ble byttet ut med skiltet Overhalla. Erfaringen var at folk ikke fant fram før sentrum ble skiltet med Overhalla. Det er viktig for bygda, bedrifter, turistnæring og laksefiske at det brukes godt innarbeidede navn og navn som kan uttales tydelig og forståelig og gi gjenkjennelseseffekt. Skilting Tettsted/Sentrum er i dag skiltet langs fv. 17 ved Statoil, vest for Reina og like øst for innkjørsel til Ranem gård. Navnekomiteen mener denne skiltingen er dekkende.

17 Hunn/Skage Navnekomiteen er enig om at navnet skal være Skage. Sentrum ligger mellom gårdene Hunn og Skage. Navnekomiteen mener Skage er det korrekte navnet fordi det er et godt innarbeidet navn. Valg av navn handler like mye om hva folk mener, som historikk. Navnekomiteen mener å ha god dekning for at det er få som skal til Hoinn når de skal på butikk, kirke, frivillighetssentral. Skage er gjenkjennbart, også utenfor kommunens grenser. Navnet er brukt som poststedsadresse og stasjonsnavn. Skage har enkel skrivemåte og uttalemåte. Hunn er vanskelig å uttale, og de påpeker at skrivemåten (vedtatt) ikke er i samsvar med uttale Hoinn. Skilting Tettsted/Sentrum er i dag skiltet langs fv. 17 ved innkjøring til Solvoll og like vest for Reinbjørkorsen. Navnekomiteen mener skiltingen på østsiden av sentrum bør flyttes øst for Caravan-senteret. I tillegg bør det skiltes på fv. 434-Melavegen, øst for Hunn boligfelt. Rådmannens oppsummering og konklusjon: Innspillene som er gjengitt ovenfor argumenterer på ulikt vis og kommer fram til ulike konklusjoner og forslag for begge tettstedene. Saken handler både om navnevalg og avgrensning/skilting og om identitet. Begge tettsteder har hatt en vesentlig utvikling og endring av karakter i forhold til historiske utgangspunkt med navn på gårder m.v.. Når det nå skal vedtas navn for tettstedene med dagens utforming og karakter, er det etter rådmannens oppfatning nødvendig med en helhetlig tilnærming hvor ulike argumenter kan være berettiget. På Hunn/Skage er det som i tidligere tider var en relativt tydelig stedsstruktur basert på gårdene, i dag en mer sammenvevd struktur hvor grendenavn og gårdsnavn brukes om hverandre og med en mer utydelig geografisk avgrensning av hva som skal betegnes hva. Omlandet til tettstedet har også endret karakter med nye boligfelt og industriområde (Skage Vest, Skageåsen, Skage Industriområde m.v.). Tettstedets sentrumsfunksjon i dag er etter rådmannens oppfatning ikke klart avgrenset til gårdseiendommen Hunn. Etter en samlet vurdering tilrår rådmannen at en her fastsetter tettstednavnet Skage. Tidlig på 2000-tallet ble skiltingen endret av Statens Vegvesen fra Ranemsletta til Overhalla. Bakgrunnen var trolig i hovedsak et ønske fra ulike nærings- og reiselivsaktører om å tydeliggjøre skiltingen til Overhalla for tilreisende. Begrunnelsen for endringen var forståelig og med fokus på det praktiske for tilreisende. Fastsettelse av navn på tettsteder går imidlertid også sterkt på identitet og tilhørighet for innbyggerne. Det at kommunenavnet etter skiltendringen er blitt knyttet til kun det ene av flere tettsteder i kommunen, har nok ikke bidratt til å styrke fellesskapsfølelsen mellom grendene i kommunen. Navnebruken her er blitt tatt opp og problematisert en rekke ganger i ulike sammenhenger de senere årene. I mange kommuner ligger sentrum av kommunen og kommuneadministrasjonen i et tettsted som har annet navn enn kommunenavnet, uten at det nødvendigvis problematiseres. Ranemsletta har en lang historikk i

18 dagligtalen som benevnelse på sentrumsområdet. Skiltendringen som ble gjort, skjedde etter det en vet uten formell behandling av kommunestyret i Overhalla. Etter en samlet vurdering tilrår rådmannen at en her fastsetter tettstednavnet Ranemsletta.

19 Overhalla kommune - - Positiv, frisk og framsynt - Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Martin Lysberg Saksframlegg Utbedringskostnader etter ras på Steinvegen. Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 5/ Overhalla kommunestyre 5/ Rådmannens innstilling 1. Gjennomført strakstiltak - Utbedring av Steinvegen kr finansieres med bruk av lån. 2. Følgende finansiering foretas: Post Ansvar Tjeneste Art Prosjekt sum Utgift ,00 Lån ,00 3. Det søkes om ekstraordinære skjønnsmidler ifra fylkesmannen. Eventuelle skjønnsmidler brukes til å redusere låneopptak. Behandling i Overhalla formannskap Behandlet. Innstilling i Overhalla formannskap , enst.: Rådmannens forslag til vedtak vedtas. Saksopplysninger Etter en høst med mildt vær og mye nedbør fikk Overhalla kommune i uke 49 melding om at det var gått et ras på Steinvegen. Det ble konstatert at deler av vegen (ca 30 meter) var glidd ut og nedover skråningen ned mot Heglesbekken.

20 Vegen opp til Stein er i et område som er utsatt for jordskredfare, og er også et område som er kartlagt for kvikkleire. I dette området er det en større forekomst med kvikkleire i faregrad 3 (høyeste faregrad). Det har vært utført fortløpende vedlikehold på vegen og senest i høst var det utført grøftrensk for å lede bort overvann. Når ras går i og ved slike kvikkleireforekomster er det viktig å kontakte bistand for å bruke riktig arbeidsmetodikk. I dette tilfellet ble NVE kontaktet for rådgiving. NVE ga råd om å kontakte geotekniker for kartlegging av ras og arbeidsmetodikk videre. Multiconsult som er en slik aktør ble derfor kontaktet for geotekniske undersøkelser, dette ble utført og vi fikk en tydelig tilbakemelding om hva som måtte gjøres for å få til en midlertidig veg opp til beboerne og en varig løsning i ettertid. Med bakgrunn i de da foreløpige geotekniske vurderingene ble det iverksatt strakstiltak for å etablere midlertidig og senere varig og sikker løsning. Det ble innhentet pristilbud (overslag) fra entreprenør, med en bekreftelse på at de kunne ferdigstille arbeidet før jul. Det viste seg at det var store mengder med masse som måtte kjøres vekk ifra rasområdet. Dette for å avlaste området, hvilket er særs viktig i områder med kvikkleire, samt at massene ikke var egnet for bruk i utbedringene. Overskuddsmassene ble kjørt ned til Øysletta renseanlegg på et areal som kommunen selv eier. Dette var et område som hadde behov for fyllmasser slik at massene kom godt med. Kostnadsbilde på utbedring av ras Steinvegen Geotekniske undersøkelser ,00 Timeforbruk, befaring og saksbehandling teknisk avdeling 100t a 700kr ,00 Glømmen entreprenør arbeider med midlertidig og varig vei ,45 Autovern nytt pga. at det gamle ikke kunne benyttes igjen ,00 Sum avrundet eks MVA ,00 Vurdering Ut fra grunnforhold og anbefalinger fra geoteknisk fagkyndig ble utbedringen utført som et strakstiltak. Arbeidene anses nå som ferdigstilt, med unntak av autovern som vil bli montert til sommeren. Det vil bli søkt om ekstraordinære skjønnsmidler fra fylkesmannen. Tiden vil vise om slik søknad innvilges.

21 Overhalla kommune Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2008/ Saksbehandler: Annbjørg Eidheim Saksframlegg Salg av kommunale boliger Svenningsbrona 15 og Krabbstuvegen 34 - Revidering av boligsosial handlingsplan for Overhalla kommune. Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 6/ Overhalla kommunestyre 6/ Rådmannens innstilling 1. Kommunal bolig Svenningsbrona 15 og Krabbstuvegen 34 selges i hht boligsalgsrapport av november Inntekter fra salget dekker takstkostnader og meglertjeneste. 2. Netto salgssum foreslås avsatt til ubundet investeringsfond. Salg av boliger prosjnr Megler prosjnr. 3. Rådmannen får fullmakt til vurdere lukket salg til takst før eventuell utlegging på åpent marked, med utgangspunkt i faglige tilrådinger fra kommunens tjenesteapparat. Hjemmel for vedtaket er: Behandling i Overhalla formannskap Behandlet. Innstilling i Overhalla formannskap , enst.: Rådmannens forslag til vedtak vedtas. Dokumenter i saken, vedlagt Type Dato Tittel Adressat Plandokument. Boligsosial handlingsplan Overhalla kommune

22 Saksopplysninger I boligsosial handlingsplan for Overhalla kommune, er det under pkt 4.1 oversikt over alle kommunale boliger som leies ut til definerte målgrupper. Boligmassen er vurdert i forhold til målgrupper som må ha bolig og tjenestetilbudet som må gis i tillegg. Her er det like viktig med rett type bolig som rett antall boliger. Det er også viktig hvor boligen ligger med hensyn til type tjeneste som skal gis, offentlig kommunikasjon, andre beboere. Kommunens ulike fagtjenester har i fellesskap vurdert problematikken der en ikke bare snakker om boliger, men en sammensatt løsning med vurdering av den enkeltes behov for samordnede tjenester. Det er nå konkludert med at to eneboliger, egnet for familier kan selges. Kommunen har fortsatt tre ordinære eneboliger igjen, to ved OBUS og en på Skage. I tillegg er det tre mindre eneboliger i Grovin som tidligere er vurdert til å selges ved ledighet i leieforholdet. Boligmassen er økt med to leiligheter ved ombygging av det minste bygget på tidligere Ranemsletta barnehage. Resten av barnehagetomta skal gjennom forprosjekt 2014 avklares med hensyn til utnyttelse. I den prosessen må kravspesifikasjon i forhold til bolig-/tjenestebehov avklares, samtidig som en vurderer endret/alternativ bruk av eksisterende bygningsmasse, f.eks. Ranemstunet. Aktuelle målgrupper som behøver bolig er kjent, men utfordringen er økning av unge uten diagnose som er vanskelig å plassere i forhold til kommunens tjenestetilbud, men som utvilsomt behøver bolig og hjelp til å bo. For boligene som er vurdert til å selges, foreligger det ny boligsalgsrapport på henholdsvis kr for Krabbstuvegen 34 og kr for Svenningsbrona 15. Boligene kan legges ut for salg på det åpne marked, eller selges i hht Boligsosial handlingsplan pkt 6.1 Eie eller leie: Overhalla kommune vil gjennom sin boligpolitikk medvirke til at vanskeligstilte gis mulighet til å eie egen bolig. Det er viktig å skille mellom kommunens boligpolitikk og kommunens pleie- og omsorgspolitikk. Kommunen kan hjelpe til å skaffe bolig ved for eksempel finansieringsordninger. Dette er i tråd med sentrale politiske føringer og brukerinteresser. Egen bolig medfører personlig frihet og uavhengighet og skaper likeverd i lokalsamfunnet. Det stimulerer til økt ansvar for eget liv og egen økonomi. Derfor vil kommunen så langt mulig medvirke til egen bolig slik som selveierleilighet, enkeltstående eller i bofellesskap leilighet i borettslag boliger bygget av kommunen som selges til beboere med tilstrekkelig boevne Boligene kan beheftes med klausul om gjenkjøpsrett for kommunen ved salg. Vurdering Det er viktig å ha en kontinuerlig gjennomgang og vurdering av boligmassen slik at den er tilpasset et optimalt tjenestetilbud. Et slikt grep er ombygging av barnehagebygget til leiligheter, nylig salg av liten enebolig i Grovin, og nå ytterligere salg av to store eneboliger.

23 Salget vil gi kapital for nyinvestering i annen type bolig, tilpasset utfordringene en står overfor på området. Kommunen står overfor valget om fritt salg eller tilby noen i målgruppene for kommunal bolig å kjøpe dem. Det siste er forankret i boligsosial plan pkt Kommunens berørte fagtjenester bør ved salg vurdere om boligen skal tilbys i hht intensjonene i boligsosial handlingsplan for å gi vanskeligstilte mulighet til å eie egen bolig. Ved begge salgsformene, må takst legges til grunn for en forutsigbar forvaltning av kommunens eiendommer. Det må også vurderes for hvert salg om meglertjeneste skal kjøpes for å gjennomføre salg. Det anbefales at boligene Svenningsbrona 15 og Krabbstuvegen 34 selges ut fra en vurdering av behov i henhold til boligsosial handlingsplan og tjenestetilbud som skal gis. Kommunens berørte fagtjenester bør få vurdere lukket salg før det eventuelt legges ut til fritt salg. Formelt sett anbefales derfor at rådmannen får fullmakt til å gjennomføre lukket salg eller eventuelt utlegging for fritt salg, med utgangspunkt i faglige tilrådinger fra kommunens tjenesteapparat. Dette i tråd med Husbankens anbefalinger og vedtatt boligsosial plan.

24 Overhalla kommune - - Positiv, frisk og framsynt - Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2014/547-1 Saksbehandler: Roger Johansen Saksframlegg Kartlegging og planlegging av nytt varmeanlegg ved Hunn skole Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 8/ Overhalla kommunestyre 7/ Rådmannens innstilling 1. Det iverksettes en kartlegging og planlegging av nytt varmeanlegg ved Hunn skole innenfor en kostnadsramme på kr Finansieres med låneopptak. 2. Endelig forslag til anskaffelse av nytt varmeanlegg legges fram som egen sak når løsning og kostnader er nærmere avklart. Behandling i Overhalla formannskap Behandlet. Innstilling i Overhalla formannskap , enst.: Rådmannens forslag til vedtak vedtas. Saksopplysninger Hunn skole har i dag oppvarming fra biokjel, oljefyr og elkjel. Biokjelen bruker i dag flis levert av Allskog. Biokjelen på hunn skole ble montert og satt i drift i 1997 og driften av denne har vært av forskjellig karakter med hensyn til stabilitet og driftsansvar. I starten var det en privat aktør som hadde ansvar for drift og eierskap til anlegget, før kommunen senere kjøpte ut anlegget tidlig på 2000-tallet og har siden drevet det i egen regi. Biokjelen har vært beheftet med problemer omtrent siden første driftsår. Dette har vært problemer av ulik art. Det viser seg nå gjennom siste driftsår at problemene har tiltatt vesentlig

25 og nå er det problemer av forskjellig art flere ganger i uken. Biokjelen fremstår som umulig å stole på og skaper nå en veldig ustabil og uønsket situasjon, samtidig som det er vanskelig å få tak i nødvendige deler. Oljefyranlegg i Norge skal utfases som grunnlast senest år 2020, så tiltak må også her gjøres om ikke lenge. Biokjel og olje er heller ikke økonomisk gunstig som oppvarmingskilde slik rammevilkår for dette er i dag. Før ny løsning kan anskaffes er det behov for en helhetlig kartlegging og vurdering av hvilke varmekildeløsninger som kan være mest framtidsrettet ut fra energibehov og bygningsmessige kjennetegn ved Hunn skole. Innenfor kostnadsrammen vil en iverksette dette og utarbeide anbudsgrunnlag for en anbudsprosess med anskaffelse av ny varmekilde. Det er p.t. vanskelig å anslå kostnad for selve anskaffelsen av nytt anlegg. For kartlegging/planlegging vil bli innleid ekstern rådgivning. Kostnadsrammen til dette er et foreløpig anslag i forkant av konkrete tilbud/avtaler. Det er flere kilder å velge mellom blant annet væske/vann luft/vann og muligheter for kombinasjon med solfangere m.v. Hunn skole har en gunstig plassering med hensyn til solforhold og en solfangerløsning i kombinasjon med annen kilde kan derfor bli aktuell i en eller annen form. I tråd med kommunens klima- og energiplan og tidligere vedtatt plan for energibruk i kommunale bygg, må en tilstrebe en økt andel fornybare energikilder ved Hunn skole. Kartleggingen vil vise nærmere kostnad, kildevalg og arbeidsmetodikk. I denne kartleggingen av varmekilde vil en også måtte ta hensyn til en framtidig ny gymsal. Vurdering Biokjelen har nå slike problemer at ny varmekilde bør være installert og i drift senest til neste fyringssesong. Det haster å komme i gang med planlegging og senere anskaffelse av ny løsning. Miljømessig vurdering Å fase ut oljekjelen vil gi en miljømessig forbedring og en annen farge på energimerket som Hunn skole har i dag, pr dags dato er det en gul F/3. Det er en målsetning i samlet enøk-plan for kommunal bygningsmasse at Hunn skole skal ha en lys grønn D innen Vi klarer ikke målsetningen på bokstav med disse skisserte tiltakene alene, men med en ny varmekilde med fornybar energi er vi godt på vei i forhold til riktig farge.