Lokal klimaplanlegging

Transkript

1 Lokal klimaplanlegging Klimaplanprosjektet Prosjektpresentasjon Volda Sveinung Dimmen

2 Klimaplanprosjektet Prosjektskisse Utvikling av konsept for lokal klimaplanlegging vidareutdanningstilbod innan klima- og miljøplanlegging

3 Bakgrunn for klimaplanprosjektet Klimaspørsmål på den politiske dagsorden Global oppvarming som flg av menneskeskapte klimagassutslepp er viktigaste og største miljøutfordringa verdssamfunnet i dag står overfor (jf. FNs klimapanel IPCC) Omfang og kompleksitet Tenke globalt handle lokalt Oppfylling av nasjonale klimamål Krav om tverrfagleg samhandling på tvers av forvaltningsnivå og mellom offentleg, privat og frivillig sektor Kommunane spelar ei nøkkelrolle Viktig verktøy: Utarbeiding av kommunale energi- og miljøplanar

4 At kommunane er ulike og utfordringane er mange, krev lokal tilpassing

5 Dette omfattar også lokale variasjonar innanfor ein og same kommune

6 Behov for oppdatert kunnskap og kompetanse om klimaspørsmål Nokre aktuelle adresser/lenker: Dokument; nasjonal klimapolitkk: NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge St.melding nr : Norsk klimapolitikk

7 Lokal klimaplan - omgrepsavklaring Klimaplan nytta som eit overordna omgrep Andre tilgrensa omgrep Energi- og miljøplan Energi- og klimaplan Miljø- og energiplan Med omgrepet lokal klimaplan forstår vi: Ein plan som skal medverke til lågast mulig miljøbelastning frå lokalsamfunnet, gjennom effektiv energibruk, god utnytting av lokale fornybare energiressursar, god arealplanlegging og fokus på klimatiltak generelt.

8 Etablering av ei tverrfagleg prosjektgruppe Enøk-senteret i Ørsta (ENØK): Harald Lillebø Tussa Kraft (TK): Per Atle Røe Volda og Ørsta reinhaldsverk (VØR): Petter Bjørdal Møreforsking Volda (MFV): Anders Tønnesen, Susanne Moen Ouff Høgskulen i Volda (HVO): Nathalie Homlong, Nils Magne Magerøy, Sveinung Dimmen

9 Klimaplanprosjektet har eit todelt siktemål Del 1: Utvikling av eit konsept for kommunale klimaplanar Utvalde pilot-kommunar på Søre Sunnmøre Del 2: Utvikling av eit eige vidareutdanningsstudium i lokal klimaplanlegging Kan inngå som valfri modul i mastergradsutdanninga i Samfunnsplanlegging og leiing ved Høgskulen i Volda Aktuelle finansieringskjelder/samarbeidsaktørar: Husbanken Møre og Romsdal fylke, KS Møre og Romsdal Høgskulen i Volda, Tussa, deltakande pilotkommunar Event. andre

10 Kartlegging av problemområde og aktørar Samanhengen mellom energibruk og miljø er tydeleg for dei fleste Ulike typar tiltak som gir direkte og indirekte miljøgevinst Ei planmessig styrt utvikling vil i mange tilfelle sikre både rimelegare, tryggare og ikkje minst meir miljøvennleg energiforsyning Viktig å avdekke kjeldene til utslepp av klimagassar i norske kommunar Kven står bak utsleppa, kven blir påverka og kven kan påverke?

11 Mobilisering, lokal forankring og legitimitet Utarbeiding av lokale klimaplanar krev mobilisering av ulike aktørar gode utviklingsprosessar med vekt på samhandling, brei deltaking og lokal forankring tilstrekkelig legitimitet tverrfagleg prosjektorganisering samhandling mellom privat, offentlig og frivillig sektor kopling til system og rutinar for kommunal planlegging og forvaltning

12 Forankring i planstruktur I Mange kommunar er i gang med å utarbeide klimaplanar og det er etablert ulike former for klimanettverk og samarbeidsprosjekt Men arbeidet med kommunale klimaplanar manglar ofte ei felles ramme eller plattform i forhold til både innhald og organisering fornuftig om dette arbeidet blir kopla til kommuneplanlegging etter PBL

13 Forankring i planstruktur II Forankra i kravet om berekraftig utvikling skal kommuneplanen vere et viktig verktøy for den langsiktige og strategiske utviklinga av kommunen som samfunn og organisasjon Klimaspørsmål kan inngå som ein integrert del av det løpande kommuneplanarbeidet Ein eigen kommunedelplan for klima vil med dette både vere forankra i ein overorda, langsiktig strategi for berekraftig samfunnsutvikling, samstundes som den også vil danne utgangspunkt for ulike typar handlingsretta tiltak kopla opp mot lokale resultatmål i form av ein klimahandlingsplan

14 Utvikling av av konsept for lokal klimaplanlegging Utvalde pilot-kommunar nettverksorganisering utvikling av eit konsept for lokal klimaplanlegging med pilotkommunane som aktive medspelarar viktige siktemål: teste ut konseptet i praksis erfaring og læring overføringsverdi for andre kommunar utarbeiding av eigne lokalt forankra klimaplanar

15 Kunnskapsbehov behov for å auke kunnskapen om lokal klimaplanlegging i mange kommunar finst god plankompetanse og kunnskap om klima- og miljø men kunnskapen er ofte lite heilskapleg orientert og framstår som fragmentert pilotkommuneprosjektet som supplement til etabl. kurs/opplæringstilbod i regi av Enova og KS

16 Status MR fylke 2007 (Enova) Berre to av kommunane i fylket har utarbeidd kommunale klimaplanar: Ålesund Molde Fem andre kommunar i fylket har gjort vedtak om oppstart Kva med resten? Jf. Klimaplanprosjektet i Volda: Mål om oppstart av klimaplanarbeid i 9 nye kommunar

17 Frå prat til praksis Målet er at konseptet på ein pedagogisk måte skal vise kva ein lokal klimaplan bør innehalde og korleis prosessen fram mot ein plan kan gjennomførast Planen vil innehalde konkrete mål, prioriterte tiltak og tidsrammer for gjennomføring Omfattar søkelys på konkrete tiltak knytt til Energi Transport Forbruk Avfall

18 Tilbodspakke til kommunane Produkt; Kartleggingsrapport, tiltaksrapport, møte/seminar, utdanningstilbod HVO Aktiv deltaking frå kommunen; Etabl. ei prosjektgruppe, kontaktperson, deltaking i planprosessen/planutarb. Praktisk gjennomføring; Fellessamling (work shops) + kommunevise gruppemøte Kostnader for kommunen; ca kr, men mulighet for å dekke kostnader via støtteordningar frå Enova og frå Tussa

19 Samarbeid og samordning Klimaplanprosjektet vil bli utvikla og gjennomført i nært samarbeid og/eller som eit supplement til: KS MR; klimanettverk MR fylke; fylkesdelplan Enova; oppstartkurs

20 Utvikling av nytt vidareutdanningstilbod parallelt med pilotprosjektet, ønskjer HVO å utvikle eit undervisningstilbod på masternivå knytt til klima- og miljøplanlegging samarbeidet mellom ENØK, TK, VØR, HVO og MFV blir vidareført i utdanningsdelen av prosjektet

21 Klimaplanprosjektet Vidare framdriftsplan

22 Vegen vidare A. Planarbeid i pilotkommunane; tidsramme: 2008 Oppstartsmøte (feb. 2008) Fem workshops i løpet av 2008 Energibruk Transport Forbruk Avfall Oppsummering Workshops gir Verktøy til pilotkommuner Utveksling av erfaringer B. Undervisningstilbod; blir utvikla parallelt med del A Utarbeiding av studieplan Undervisningsstart v-09?

23 Aktuelle pilotkommunar Volda Ørsta Ulstein Hareid Herøy Vanylven Sande Hornindal Sula

24 Produkt (1) Kartleggingsrapport Energi Stasjonær energibruk, inkl. vurdering av tilgjengeleg energi, faktisk utnyttbar energi, spillvarme Privat bygningsmasse Kommunal bygningsmasse Næringsbygg Transport Transport og logistikk Infrastruktur Tilrettelegging og koordinering av kollektivtransport Utslepp og forureining Forbruk Lokalt energiøkonomisk konsum, både privat, næringsliv og offentleg sektor Avfall Avfallshandtering Utslepp og forureining

25 Energibruk og forsyning

26 Transport og transportformer

27 Forbruk og auka kjøpekraft

28 Avfall og avfallshandtering

29 Produkt (2) Tiltaksrapport Blir laga på bakgrunn av kartleggingsrapporten viser kommunen sitt potensial for endring på ulike felt dannar basis for handlingsplanen som kommunen til sist handsamar politisk

30 Alternativa kan vere mange

31 Alternativ og verdival

32 Produkt (3) Møte/seminar Fem fellesseminar med alle involverte kommunar; eitt på kvart hovudtema, samt eitt avsluttande seminar. Eitt folkemøte Ansvar for gjennomføringa av fire prosjektgruppemøte Deltaking på eitt kommunestyremøte for informasjonsutveksling på det tidspunktet i prosessen kommunen finn størst behov for det ved oppstart, undervegs, eller for å presentere tiltaksrapport

33 Produkt (4) Vidareutdanningstilbod ved HVO Kurs ved Høgskulen i Volda i lokal klimaplanlegging, 15 studiepoeng. Kurset blir utarbeidt på bakgrunn av erfaringar frå del A i prosjektet Kan inngå som del av Masterstudiet i samfunnsplanlegging og leiing ved Institutt for Planlegging og administrasjon. Aktuelt også for kommunalt tilsette, som kan ta dette som enkeltståande kurs.

34 Litt meir om masterstudiet i Samfunnsplanlegging og leiing v/hvo Masterstudiet i samfunnplanlegging og leiing ved HVO er bygd opp av ulike emne t.s. 120 studiepoeng (tilsv. 2 år heiltidsstudium) kvart emne er på 15 eller 30 stp 75 stp er obligatoriske og 45 stp er valfrie dette opnar for ind. tilpassing og bygging av eigne masterløyper eks. Lokal klimaplanlegging (15 stp. valfritt emne) kan danne grunnlaget for at studentar skriv masteroppgåve med dette som tematisk utgangspunkt kan gjennomførast som ei frittståande vidareutdanning for dei som ikkje ønskjer eit fullt masterløp

35 Klimautvikling og -endring; tenke globalt handle lokalt!