Transport og klima i Møre og Romsdal fylke Lage Lyche Samferdselsavdelinga

Transkript

1 Transport og klima i Møre og Romsdal fylke Lage Lyche Samferdselsavdelinga 1

2 Samferdselsavdelinga 8 Ansvaret for kollektivtransporttilbodet i fylket, både på sjø og land inneverande år blir det brukt 350 mill kr til drift av kollektivtrafikk inkl. fylkesvegferjene 8 Ansvaret for fylkesvegnettet og fylkesvegferjene inneverande år 65 mill kr i investeringar og 116 mill kr i drift på fylkesvegnettet. 8 Fylket administrerer transportordninga for funksjonshemma, utstedar løyve etter samferdselslova for turbilar, drosjekøyring og frakt av gods. 8 Fylket har også ansvar for å samordne virkemidla innan samferdselssektoren. Fylkesdelplan Transport skal ligge til grunn for aktiviteten og vere retningsgivande for kommunal og statleg planlegging og verksemd i fylket. 8 Samferdselsdirektøren har det administrative leiaransvaret 8 Samferdselsutvalet har det politiske sektoransvaret. 2

3 Fylkesdelplan for klima - Møre og Romsdal fylke 8 Vedtak om oppstart gjort i fylkestingsak T-82/07 8 Heimla i plan- og bygningslova Kap V Fylkesplanlegging 8 Fylkestinget har gjort vedtak om å opprette eit politisk miljøutval, som truleg vil stå sentralt i arbeidet med klimaplanen. Fylkesutvalet vil vere styringsgruppe i arbeidet og ungdomspanelet vil også være sentrale ved milepælshandsamningar 8 Det er gått ut tilbod i disse dagar til prosjektleiar for arbeidet med klimaplanen. Vedkomande tek truleg jobben og kan truleg starte rett etter sommarferien (Tilsetjing i 2 år). 8 Intern prosjektgruppe i arbeidet er allereie oppretta og har hatt sitt første møte. Gruppa har medlemmar frå: 4 Fylkesplansekretariatet 4 Areal- og miljøavdelinga 4 Samferdselsavdelinga 4 Energiregion Møre 4 Det vil bli kaldt inn repr. frå andre avdelingar ved behov 8 Eksternt vil det vere ønskjeleg og naudsynt med faglege innspel frå Naturvernforbundet, Statens vegvesen, Innovasjon Norge, Cicero, LO, NHO mv. 3

4 Fylkesdelplan for klima - Møre og Romsdal fylke 8 Referansegruppar, internt eller eksternt, vil neppe ha behov for å møtast samla, men må derimot bli invitert til særskilte møte med porsjektleiar/prosjektgruppa 8 Fylkesdelplana vil jamnleg bli drøfta i KS sitt kommunale klimanettverk. Øvrige kommunar høyringsinstansar. 8 Det har vore reist spørsmål om Høgskuleprosjektet og fylkesdelplanen kan integrerast gjennom t.d. ein felles prosjektleiar. Dette har ein gått bort i frå då dei to prosjekta har ulike insentiv og innfallsportar for arbeidet. 8 Høgskolen deltek i KS sitt klimanettverk, og ein må sikre god gjensidig informasjon. Viktig at klimamål i fylket sin plan blir innarbeidd i kommunale planar. 8 Klimaplanen skal vere vedteken i Fylkestinget ved utgangen av

5 Fylkesdelplan for klima - Møre og Romsdal fylke Vilkår for å få støtte til planen frå Enova 1. Klimaplanen bør ha status som fylkesdelplan eller temaplan for energi og klima. Ein føreset at planen vert integrert i fylkets øvrige plan- og styringssystem 2. Klimaplanen skal fremme mål og handlingsplanar for energiforsyning, energibruk og klima i egen bygnadsmasse og tilvarande for klimautslepp, energiforsyning og infrastruktur for energi i heile fylket. 3. Energi og klimamåla skal vere tallfesta. Det skal setjast eit minimumsmål på 10% for redusert energibruk og klimagassutslepp for heile fylket. 4. Energi og klimaplanen skal prioritere tiltak for å nå måla 5. Måloppnåing skal vere tidfesta 6. Plana skal ha ein tidshorisont på minst 5 år 7. Måloppnåing skal rapporterast til Enova i minst 5 år 8. Klimaplana skal vere handsama og godkjent politisk. 5

6 Transport og klima 8 Klimagassutslippa frå transport var i mill tonn CO2-ekvivalenter (29% av totale utslipp i Noreg). Nasjonale mål: reduseres med mill tonn co2 ekvivalenter ift forventa utslipp i NOx utslippa fra transport var i 2005 på tonn (60% av totalutslippet). 1/3 fra vegtrafikk og 2/3 skipsfart. Reduksjon i utslipp fra vegtrafikk dei seinere åra pga avgasskrava. Nasjonale mål: Redusere NOx utslippene i sektoren Annet 14 % Luftfart 7 % Sjøtransport 17 % Vei 62 % 6

7 Energibruk Transport - Norge Skip og båter 25 % Luftfart 11 % Bane 3 % Vei 61 % 7

8 Samferdsel forureinar 8 Noko som drivstofforbruket i våre avtalar illustrerar Transportmiddel Rutebil Fylkesvegferjer Hurtigbåt Drivstofforbruk per år 6,7 mill. liter 1,8 mill. liter 7,6 mill. liter 8

9 Kva kan fylket gjere for å bidra til mindre energibruk og utslepp? 8 Fylket skal sørge for å innfri reisebehova for innbyggarane i fylket på ein mest mogleg energieffektiv måte. Målsettinga må vere å utnytte dei ulike transportmidla sine fortrinn. 8 Passe på at det ikkje er parallelle kollektive tilbod. Til dømes både buss og hurtigbåt eller både ferje og hurtigbåt. (For eksempel er det både ferje- hurtigbåttilbod til Hareid) 8 Vurdere konsekvensar av å ta bort eventuelle tilbod. Meir biltrafikk kontra for eksempel hurtigbåttrafikk. 8 Organisering av transporttilboda til dømes store kontra små bussar. Bestillingstransport kontra rutetransport (F.eks Haramsprosjektet). Være med på å utgreie høghastighetstog kontra fly. 8 Støtte avgiftspolitikken på NOx utslipp og klimagasser 8 Fylket har laga ein transportstrategi for gåande og syklande 8 Motiavasjonkampanjer for å få folk til å satse på miljøvennleg transport, kan bidra til utsetjing av investeringar i nye veganlegg. (Alternativer til nyanlegg) 9

10 Kva kan fylket gjere for å bidra til mindre energibruk og utslepp? 8 Tiltak for at fleire skal bruke kollektive transportilbod. For eksempel lage gode rabattordningar som til dømes ungdomskortet (420 kroner pr mnd). God kvalitet, fleksibilitet, punktelighet og oversiktlighet. 8 TIMEkspressen høgfrekvent gjennomgåande tilbod som i mange høve konkurrerar med bilen. (VESTLANDSEKSPRESSEN) 8 Størst miljøgevinst ved å satse på kollektivtransport i tettfolka område. 8 Kommunane må ta omsyn til kollektivtransport i all arealplanlegging. Fortetting og tilrettelegging for kollektivreiser. Helhetlig areal og transportplanlegging. La fylket få arealplaner til uttale. 8 Legge til rette for alternative drivstoff (biodiesel, etanol, hydrogen) og stille krav til bruk av alternative drivstoff ved innkjøp av transporttenester. Regjeringsmål Biodrivstoff 2% 2008, 5% 2009, 7% Stille teknologiske krav ved innkjøp av transporttenester. Etterspørre energieffektiv teknologi. (Nye hurtigbåter er betydelig mer energieffektive) 8 Vurdere miljøkonsekvensane av å skifte ut gammalt med nytt materiell. 10

11 Kva kan fylket gjere for å bidra til mindre energibruk og utslepp? 8 Vere med på tilrettelegging for at gods kan flyttast frå veg til sjø og bane. For eksempel er fylket med i eit prosjekt kor man prøver å starte nytt båttilbod mellom Kristiansund-Skottland-Belgia. 8 Bidra til at å oppfylle nasjonale mål for lokal luftforureining og støy 8 Fylkespolitikarane kan bidra til at bompengar blir brukt som eit effektivt virkemiddel i byområda. Trafikkavvisande samtidig som at dei bidreg til ny infrastruktur. 8 Fylkesdelsplanen for klima vil innehalde prioriterte transporttiltak for å nå klimamåla 11