Regionalt Bygdeutviklingsprogram for Sogn og Fjordane

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Regionalt Bygdeutviklingsprogram for Sogn og Fjordane 2013-2016"

Transkript

1 Regionalt Bygdeutviklingsprogram for Sogn og Fjordane Utarbeidd i samarbeid mellom Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, Sogn og Fjordane Bondelag, Sogn og Fjordane Bonde og Småbrukarlag, Sogn og Fjordane Skogeigarlag, Innovasjon Norge, Kommunenes Sentralforbund og Sogn og Fjordane Fylkeskommune

2 Innhald 1. Innleiing Velkommen til bords Oppsummering regionalt bygdeutviklingsprogram (RBU) Regionalt næringsprogram (RNP) Regionalt miljøprogram (RMP) Regionalt skog- og klimaprogram (RSK) Status og utvikling Sysselsetting, tilskot og omsett mengde Areal og tilvekst Produksjon av kjøt, mjølk, frukt og bær Utslepp av klimagassar frå jordbruket Bygdenæringar Utvikling i folketal i grunnkrinsar Moglegheiter for Sogn og Fjordane Husdyr og fôrproduksjon Hagebruk Skogbruk og bioenergi Bygdenæringar Bygde- og lokalsamfunnsutvikling Regionalt næringsprogram (RNP) Hovudmål næringsutvikling Matproduksjon Skogbruk og bioenergi Bygdenæringar Bygde- og lokalsamfunnsutvikling Regionalt Miljøprogram (RMP) Planperioden Kva er særmerkt for kulturlandskapet i Sogn og Fjordane Ureining Ordningar og fordeling av midlar i Utfordringar Tilskotsordningar i Sogn og Fjordane Regionalt skog- og klimaprogram (RSK)

3 7.1 Utslepp av klimagassar Jordbruk og klima Klimatilpassingar skogbruk Politiske målsettingar og korleis desse kan nåast Gjennomføring Årleg rapportering og handlingsplanar Ansvarsforhold og arbeidsdeling Tilgrensande dokument og planar Arbeidsgruppe Bilde framside Bilde side 16 Bilde side 17 Bilde side 18 Bilde side 19 Bilde side 20 Bilde side 21 Bilde side 22 Bilde side 23 Bilde side 27 Bilde side 30 Epletre. Foto: Torbjørn Takle Bringebær. Foto: Torbjørn Takle Kvisting av tømmer. Foto: Erik Nilsen Ballbinge. Foto: Randi Erdal Grasslått. Foto Arne Sandnes Jordbrukslandskap. Foto: Arne Sandnes Hogsmaskin i skog. Foto: Torkel Hofseth Lokal foredling. Foto: Monrad Kolstad Undredal. Foto: Helen Haaland Kulturlandskap. Foto: Truls Folkestad Gjødselspreiing. Foto: Amund Hjelle 3

4 1. Innleiing Regionalt Bygdeutviklingsprogram er eit mål- og strategidokument som Landbruks og Matdepartementet har sett krav om. Dokumentet er forankra i Stortingemeldinga Velkommen til bords og inneheld Regionalt næringsprogram, Regionalt miljøprogram og Regionalt klimaprogram. Dokumentet skal danne grunnlag for forvaltning av statlege økonomiske verkemidel frå Landbruks og Matdepartementet. Dokumentet vil også bli eit grunnlagsdokument til Fylkeskommunen sitt arbeid med Regional plan for verdiskaping. Fylkesmannen har ansvaret for gjennomføring av landbrukspolitikken på fylkesnivå i nært samarbeid med fylkeskommunen og Innovasjon Norge. Saman med landbruksnæringa og kommunane sitt fellesorgan KS har vi utarbeidd eit regionalt bygdeutviklingsprogram. Dette omfattar både tradisjonelt jord- og skogbruk, andre bygdenæringar, kulturlandskap, ureining og klimatiltak i landbruket. Landbrukspolitikken er i stor grad sentralstyrt, men vi har også eit regionalt handlingsrom. Dette har vi konkretisert og utforma i det nye bygdeutviklingsprogrammet. 1.1 Velkommen til bords Stortingsmeldinga «Velkommen til bords» er eit variert måltid med spennvidde frå lokal foredling til internasjonal handelspolitikk, frå bærdyrking til reindrift. Norsk landbrukspolitikk er samansett og er ein balansegang mellom ulike omsyn og målsettingar. Meldinga oppsummerar måla for norsk landbruks- og matpolitikk slik (Meld. St , side 15): Mattryggleik Landbruk over heile landet Auka verdiskaping Bærekraftig landbruk Auka berekraftig matproduksjon Trygg mat og fullverdig kosthald Sikre bruk av landsbruksareala Styrke og bidra til sysselsetting og busetting Konkurransedyktige verdikjeder og robuste einingar Gode kompetansemiljø Verne om arealressursane Produksjon av miljøgoder Ivareta forbrukarinteressene Norge som konstruktiv internasjonal aktør Vidareutvikle Norge som matnasjon Politikk tilpassa regionale moglegheiter og utfordringar Konkurransedyktige inntekter Sikre naturmangfald Klimautfordringane landbruket ein del av løysinga Redusere ureininga frå jordbruket Nokre sitat frå Stortingsmeldinga som er viktig for arbeid med regionalt bygdeutviklingsprogram i Sogn og Fjordane (side 12-14): Basis for næringsutvikling i landbruket er en solid og bærekraftig volumproduksjon av mat i hele landet. Inntektsmulighetene i næringen er avgjørende for konkurransedyktighet, rekruttering og nye investeringer, og må derfor videreutvikles. For å sikre en best mulig utnyttelse av ressursene over hele landet skal distriktsprofilen i virkemidlene bli tydeligere. Det skal bli større regionalt handlingsrom i virkemiddelbruken, slik at ressurser kan settes inn i områder hvor utfordringene er særlig store og dyrke frem mulighetene for verdiskaping der de finnes. 4

5 Potensialet for næringsutvikling som ligger i å tilby et bredt spekter av varer og tjenester basert på landbrukets ressurser, må utnyttes. Å rekruttere kompetent ungdom som kan utnytte dette mangfoldet av ressurser, i et samfunn med høy lønns- og sysselsettingsnivå, er en av de viktigste utfordringene fremover. 2. Oppsummering regionalt bygdeutviklingsprogram (RBU) Hovudmål: Sogn og Fjordane skal auke matproduksjonen med 1 % pr år og skape eit mangfald av arbeidsplassar i bygdene samstundes som vi tek vare på det særmerkte kulturlandskapet og oppfyller dei nasjonale måla innan miljø og klima. 2.1 Regionalt næringsprogram (RNP) Hovudmål: Sogn og Fjordane skal legge til rette for å skape lønsame arbeidsplassar som også nye brukarar og unge vil satse på. Satsingsområde Mål Strategiar Matproduksjon 1. Gje konkurransedyktig inntekt og ordna fritid for bonden 2. Auke volumet av mjølk, kjøt, egg, og frukt/bær med 1 % pr år 3. Auke arealet og produsert volum av økologisk frukt, bær og lammekjøt 4. Oppretthalde storleik og betre kvaliteten på jordbruksarealet 5. Utvikle garden som ein attraktiv arbeidsplass 1. Ha ein høg og relevant fagkompetanse hos næringsutøvarane 2. Oppretthalde gode fagmiljø med smittande optimisme 3. Søke og ta i bruk ny kunnskap og nye arbeidsmetodar for å utvikle den tradisjonelle jordbruksnæringa 4. Informere om forventa produksjonsnivå i jordbruket 5. Utfordre kommunane til å utarbeide plan for kjerneområde landbruk 6. Ta i bruk tekniske nyvinningar og moderne driftsmåtar 7. Ta i bruk FoU-arbeid innan våre Skogbruk og bioenergi 1. Skogen skal gje auka forteneste til skogeigaren og ei samfunnsmessig verdiskaping 2. Auke hogsten til m 3 pr år innan Forynge og plante til minst like mykje areal som vert hogge, og auke arealet med kulturskog 4. Auke utnyttinga av produktivt skogareal og sikre langsiktig ressurstilgang 5. Auke den lokale verdiskapinga produksjonar 1. Ha ein høg og fagleg relevant kompetanse i privat og offentleg rådgjevingsteneste 2. Utvikle samarbeid mellom skogeigarar på tvers av eigedomsgrenser 3. Utarbeide heilskaplege arealplanar og planer for tilfredsstillande infrastruktur 4. Legge til rette for lokale entreprenørar som driftar skogen 5

6 Bygdenæringar Bygde- og lokalsamfunnsutvikling av trevirke og etablere fleire lokale arbeidsplassar 6. Auke bruk av bioenergi frå trevirke i Sogn og Fjordane 7. Auke bruk av tre i bygg 1. Utvikle variert og lønsam næringsaktivitet på gardsbruk og i bygdene 2. Etablere fleire arbeidsplassar innafor lokal mat, Inn på tunet, reiselivsopplevingar og energiproduksjon 1. Utvikle livskraftige lokalsamfunn, der både kvinner og menn har like moglegheiter, og der ungdom finn ei utfordrande og attraktiv framtid. 5. Auke lokal vidareforedling av tre 6. Ta i bruk FoU-arbeid på driftsteknikk 1. Ha eit nettverk mellom tilbydarar av liknande tenester 2. Sikre at bygdenæringar vert ein del av det kommunale næringsarbeidet 3. Leggje til rette for fagleg skolering/oppfølging av bedrifter 4. Stimulere til felles marknadsarbeid og distribusjonsløysingar 5. Kople mindre nettverk opp mot etablerte fagmiljø 1. Vidareføre arbeidet med lokalsamfunnsutvikling og Bulyst 2. Oppretthalde og utvikle desentraliserte samfunnsfunksjonar og velferdstilbod 3. Stimulere evna til entreprenørskap og etablering av lokale arbeidsplassar 4. Utfordre kommunane og bygder til samarbeid om lokale utviklingsprosjekt 2.2 Regionalt miljøprogram (RMP) Mål 1. Ta vare på og utvikle det opne og særmerkte kulturlandskapet 2. Redusere ureining knytt til tap av næringsstoff frå jordbruksareal til luft og vatn Strategiar 1. Utvikle støtteordningar som gjennom aktiv landbruksdrift fremjar vedlikehald av fylket sine særprega kulturlandskapstypar, verdifulle kulturmarkstypar og kulturmiljø 2. Gje betaling for produksjon av prioriterte miljøgode for samfunnet 2.3 Regionalt skog- og klimaprogram (RSK) Mål Strategiar 1. Tilpasse landbruksdrifta til eit endra 1. Ta i bruk FoU-arbeid for å møte driftsutfordringar klima i eit endra klima 2. Halde forholdet mellom utslepp og 2. Redusere utsleppet av klimagassar frå vassmetta binding av klimagassar i Sogn og jord og husdyrgjødsel Fjordane nede på 2010-nivå som er Auke tilveksten av biomasse i skog ved auka areal % uslepp frå jordbruket i høve til med kulturskog og auka hogst binding i skog 4. Tilpasse utviklingsarbeidet kring produksjon av metan frå husdyrgjødsel til dei tekniske og økonomiske rammevilkåra 6

7 3. Status og utvikling 3.1 Sysselsetting, tilskot og omsett mengde I 2011 var det 2847 personar sysselsette innan jord- og skogbruk i Sogn og Fjordane. Dette utgjer 5,0 % av dei sysselsette i fylket medan det for landet utgjer 2,0 %. I forhold til den nasjonale produksjonen produserte vi 7 % av kumjølka, 15 % av geitmjølka, 6 % av storfekjøtet, 9 % av lammekjøtet, 9 % av frukta og 17 % av bæra. Gjennom nasjonale tilskotsordningar mottok dei aktive bøndene 577 mill kroner over jordbruksavtalen i I tillegg var det 79 mill kroner til regionale ordningar som vert forvalta av kommunane, Innovasjon Norge og Fylkesmannen. Tabell 1. Tal jordbruksføretak, tilskot over Jordbruksavtalen og produksjon av mjølk, kjøt, frukt/bær i Sogn og Fjordane 1 i Kommune Jordbruksføretak stk Produksjons tilskot 2011 kr Volum mjølk Volum kjøt Volum frukt og bær tonn tonn tonn Askvoll Aurland Balestrand Bremanger Eid Fjaler Flora Førde Gaular Gloppen Gulen Hornindal Hyllestad Høyanger Jølster Leikanger Luster Lærdal Naustdal Selje Sogndal Solund Stryn Vik Vågsøy Årdal Sum fylket Statens Landbruksforvaltning (SLF) 7

8 3.2 Areal og tilvekst Tal frå Statens Landbruksforvaltning viser at Sogn og Fjordane i 2011 hadde dekar jordbruksareal som er 4,4 % av jordbruksarealet i landet. På 10 år har storleiken pr bruk auka med 42 dekar til 138 dekar. I same perioden har snittbruket for landet auka med 64 dekar til 223 dekar. På 10 år har jordbruksarealet gått ned med dekar 3. Ei av årsakene til dette er trongen for rasjonell og effektiv drift av areala. Innan hagebruk er Lærdal den største kommunen med 26% av arealet. Dyrking av hagebruksvekstar gjev ei høgare økonomisk avkastning pr dekar enn annan landbruksproduksjon. Skogbruksarealet som er planta med gran er om lag like stort som jordbruksarealet i fylket. Den samla tilveksten for kulturskog og naturskog er 10 gonger hogsten i 2011 og 4 gonger hogsten etter Dagmar i Tabell 2. Jordbruksareal, hagebruksareal, tal jordbruksføretak Areal med planta skog og tilvekst av skog 3 Kommune Jordbruksareal dekar Hagebruksareal Dekar Endring jordbruksareal , % Planta skog Tilvekst skog dekar Askvoll Aurland Balestrand Bremanger Eid Fjaler Flora Førde Gaular Gloppen Gulen Hornindal Hyllestad Høyanger Jølster Leikanger Luster Lærdal Naustdal Selje Sogndal Solund Stryn Vik Vågsøy Årdal SUM m 3 2 Statens Landbruksforvaltning (SLF) 3 Sogn og Fjordane Skogselskap, årsmelding

9 % Det er store skilnader på arealutviklinga i kommunane. Tabell 2 viser ein auke i jordbruksarealet for Hornindal og Solund og stabile tal for Luster og Lærdal. Størst nedgang finn vi i Leikanger, Vågsøy, Hyllestad og Bremanger. Tilsvarande tal for fulldyrka areal viser at berre Lærdal kommune har ein auke medan Luster, Jølster og Fjaler har stabile arealtal. 3.3 Produksjon av kjøt, mjølk, frukt og bær Sogn og Fjordane er eit småskala landbruksfylke med grovfôrbasert husdyrhald som bærande produksjonar. Frå har det vore ei nedgang på 33 % i tal jordbruksverksemder i Sogn og Fjordane. 4 Ein har likevel i stor grad halde oppe volumet i produksjonen av mjølk og kjøt fordi jordbruksverksemdene vert større og meir effektive. Vi har nokre sterke produsentmiljø innan hagebruk som gir grunnlag både for primærproduksjon, foredling og eksport. I 2011 produserte Sogn og Fjordane 1100 tonn bringebær og 120 tonn morellar. Med dette produserte vi 70 % av bringebæra og 34 % av morellane i Norge 5. Verdiskapinga innanfor landbruket i Sogn og Fjordane er totalt berekna til 708,3 millionar kroner, og mjølkeproduksjon utgjer hovudtyngda med 54 %. Arbeidsmengda i landbruket i Sogn og Fjordane er rekna til 3883 årsverk. I tillegg er ringverknadene av landbruksverksemda i Sogn og Fjordane rekna til 554 mill kroner i verdiskaping og 2331 årsverk 5. I høve til sysselsetting er kring 5 % av arbeidsplassane i Sogn og Fjordane knytt til primærproduksjonen i landbruket 6. I tillegg kjem ringverknadene der foredlingsindustrien åleine har over 1000 arbeidsplassar. Landbruksbedriftene er ei viktig kjøpargruppe som sikrar sysselsetting m.a. innan transport, bygg/anlegg og rekneskapstenester. 120,0 Endring i mjølkeproduksjonen Fordelt mellom kystkommunar og andre kommunae 110,0 100,0 90,0 80,0 Kystkommunar Andre kommunar Relativ endring i fylket 70,0 60, Figur 1. Utvikling i leveranse av mjølke i Sogn og Fjordane der år 2001 er sett til 100 %. Fordelt på fylket, kyst og innlandskommunar. 7 4 Statens Landbruksforvaltning, søknad om produksjonstilskot 5 NILF-Notat , Verdiskaping i jordbruk, skogbruk og tilleggsnæringar i Hordaland og Sogn og Fjordane 6 SSB 7 TINE 9

10 Mjølkeproduksjonen er regulert gjennom fylkesvise kvotar for kumjølk. Innafor fylket kan kvotar omfordelast gjennom kjøp/sal og leige. Sogn og Fjordane har ein kvote på totalt 113 mill liter mjølk og produserte 101 mill liter i Figur 1 viser ein svak nedgang i totalproduksjonen og at produksjonen flyttar seg frå kysten til innlandskommunane. I gruppa kystkommunar finn vi Gulen, Solund, Hyllestad, Fjaler, Askvoll, Flora, Bremanger, Vågsøy og Selje. Ytinga pr ku har på 10 år auka med 1000 liter til 7025 liter Produksjon av kjøt i Sogn og Fjordane , tonn Storfe Sau/lam Gris Figur 2. Slaktemengd i Sogn og Fjordane for storfe, sau og gris (tonn). 10 Produksjonen av kjøt i Sogn og Fjordane er totalt tonn pr år. Av dette utgjer storfekjøt tonn. Figur 2 viser at produksjonen av kjøt er relativ stabil med ein liten nedgang frå toppåra 2000 og 2005 då vi produserte tonn. 9 Sjølv om vestlandsbonden ligg om lag på same trenden i økonomisk utvikling som bønder i resten av landet, ligg nivået ,- kroner under landsgjennomsnittet. Hovudårsaka til det er mindre driftseiningar og vanskelegare driftsforhold. 10 Dei klimatiske variasjonane verkar direkte inn på avlingsresultata og resultata både i planteproduksjonen og husdyrhaldet. 8 Husdyrkontrollen 9 Leveranseregisteret for slakt, SLF 10 NILF-Notat , Verdiskaping i jordbruk, skogbruk og tilleggsnæringar i Hordaland og Sogn og Fjordane 10

11 Tabell 3. Utvikling i storleik i ulike produksjonar pr føretak i Sogn og Fjordane frå 2001 til Storleik pr føretak for landet i 2011, totalt tal dyr og dekar i Sogn og Fjordane, og endring i prosent frå Produksjon Tal pr. føretak SFj 2001 Tal pr. føretak SFj 2011 Landet, Pr. føretak 2011 Total SFj 2011 Endring SFj total Tal mjølkekyr 10,8 15,6 22, Tal sauer 46,4 55,6 70, Storfe totalt 33,3 53, Mjølkegeiter Ammegeiter 11,5 14,7 9, Svinehald, purker 13,1 21,8 41, Høner Pelsdyr, rev Pelsdyr, mink Dekar grovfôrareal ,3 191, Dekar eple 8,6 10,0 17, Dekar plomme 2,8 5,2 7, Dekar morellar 3,3 7,3 7, Dekar bringebær 5,1 11,2 12, Sum dekar jordbruksareal Økologisk jordbruksareal Tabell 3 viser kor mykje dyr og areal kvar driftseining har av ulike kulturar og utviklinga over 10 år. Sjølv om snittstorleiken og produksjonen aukar på gardsbruka i Sogn og Fjordane går denne utviklinga enno fortare i resten av landet slik at avstanden i høve landet aukar. For mange produksjonar går dyretal og areal ned, men effektivisering gjer at produksjonen ikkje har endra seg tilsvarande. 11 SLF, søknad om produksjonstilskot 11

12 Tonn Sogn og Fjordane produserte kring 2000 tonn frukt og bær i Dei klimatiske tilhøva gjer at produksjonen svingar ein del mellom åra. I gode år har vi produsert over 3000 tonn. Dei største kulturane er eple og bringebær. Satsinga på morellar og plommer viser ein auke i produksjonen medan produksjonen av pære og jordbær går ned. Hagebruksproduksjonen er i kontinuerleg utvikling med moderne tettplantingar i eple, tak over morellane og dyrking av bringebær i plasttunellar. Det er stadig utfordringar knytt til klima, skadedyr og soppar, men profesjonelle dyrkarar og rett sortering gjer at vi oppfyller dei strenge krava som marknaden set til kvalitet. Vanskelege klimatiske tilhøve i 2010 og 2011 viser direkte utslag i avlingstala, men dei gode vekstforholda i 2012 viser auka produksjonsmengd Produksjonsmengde i tonn av frukt og bær Bringebær Eple Plomme Jordbær Moreller Pære Figur 3. Produksjon av frukt og bær i Sogn og Fjordane gjennom organisert omsetnad Programstyret for frukt og bær 12

13 3.4 Utslepp av klimagassar frå jordbruket Omgrepet klimagassar vert brukt om gassar som medverkar til auka temperatur på jorda. For at dei skal få denne verknaden må dei vere i atmosfæren der dei aukar drivhuseffekten. CO 2 ekvivalentar vert brukt når vi reknar ulike gassar om til den effekten CO 2 har som klimagass i atmosfæren. Tabell 4. Klimagassutslepp frå landbruket i Sogn og Fjordane fordelt på utsleppskjelder Utsleppskjelde Metan Lystgass indirekte Lystgass direkte CO 2 CO 2 -e % av totalutslepp Gjæring i husdyrmagen ,5 Lagring av husdyrgjødsel 545 5,29 4, ,3 Spreiing av husdyrgjødsel ,5 Bruk av kunstgjødsel ,5 Gjødsel frå dyr på beite ,9 Bruk av fossilt brensel ,3 Utslepp frå organisk jord Ikkje talfesta Ikkje talfesta Dei samla utsleppa av klimagassar frå landbruksrelatert verksemd i Sogn og Fjordane summerar seg til tonn CO 2 -ekvivalentar. I tillegg kjem utslepp av lystgass frå dyrking/bruk av jord med høgt innhald av organisk materiale. Metan frå husdyr og lagring av husdyrgjødsel står for 65 % av utsleppa. Vidare står utslepp av lystgass frå bruk av nitrogenhaldig gjødsel for kring 25 %, medan utslepp frå forbrenning av fossile brensel bidreg med kring 10 % av det samla utsleppet. Samstundes er det berekna at det samla årlege opptaket av CO 2 på dei skogkledde areala i fylket er kring 1,3 millionar tonn CO 2. Nasjonalt er netto binding rekna til mill tonn CO 2 pr. år Bygdenæringar Tradisjonelt har bønder i Sogn og Fjordane drive med ulik næringsaktivitet i tillegg til gardsdrifta. Tidlegare var det mange som dreiv m.a. som handverkarar, sjåførar, maskinarbeid/ anleggsarbeid eller fiskarar. Også i dag pendlar mange til anna arbeid utanom garden og grenda, men det er eit mål å skape fleire arbeidsplassar lokalt for å redusere pendling og sikre nærleik til garden og husdyra. Bygdenæringar er eit samleomgrep for næringsaktivitet utanom tradisjonelt jordbruk og skogbruk. Nasjonalt har det vorte laga eigne strategiar/handlingsplanar og øyremerka tiltaksmidlar mot Inn på tunet og lokal foredling av mat og trevirke. Vi ser mangfald som viktig og at ressursar på garden, kunnskap, interesse og marknad vert lagt til grunn for etablering av bygdenæringar. Inn på tunet Inn på tunet er tilrettelagte og kvalitetssikra velferdstenester på gardsbruk. Tenestene skal gje meistring, utvikling og trivsel. Viktige tenesteområde er oppvekst/opplæring, arbeidstrening og helse/omsorg 15. I Sogn og Fjordane er kring 50 bedrifter med i eit fylkesdekkande nettverk som m.a. arbeider med informasjon, kompetanse og rådgjeving. Kommunane Gloppen, Luster, Sogndal, 13 Kjelde: Klimatiltak i landbruket i Sogn og Fjordane utslepp og aktuelle tiltak. Rapport frå Fylkesmannen april Stortingsmelding nr 39 ( ) Klimautfordringene landbruket en del av løsningen. 15 Nasjonal strategi for Inn på tunet, LMD

14 Naustdal og Aurland har fått midlar til å utgreie bruk av desse tenestene. Kommunane Aurland og Naustdal deltek i det nasjonale Inn på tunet løftet og har fått eigne midlar til dette. Lokal fordeling av mat Det er i dag over 20 bedrifter som er godkjend for foredling og sal av lokal mat. Vi finn produkt innan kjøtt, fisk, bakst, ost og urter. Dette er i hovudsak bønder som har etablert foredlingsbedrift på eigen gard og som medverkar til å auke mangfaldet av matvarer til forbrukar. Varene blir omsett gjennom direktesal, Bondens Marknad, Matfestivalen i Bergen, lokale stands og utsal i lokale matvarebutikkar. Kompetansenavet Vest gjev rådgjeving og oppfølging av bedrifter gjennom kurs og besøksordning. Lokal foredling av tre Sogn og Fjordane har mange små bygdesager som foredlar lokalt tømmer og sikrar lokal verdiskaping. Noko av dette er spesialvirke som t.d. vert brukt til restaurering. Trevirke vert også foredla lokalt til produksjon av energi som flis og ved. Men vi har eit stort potensiale for auka verdiskaping ved å foredle tømmeret i eige fylke og redusere importen av trevirke til bygg/anlegg og ved. Reiseliv og oppleving Reiseliv som bygdenæring handlar om servering, overnatting og sal av opplevingar. Tilbodet inneheld t.d. utleige av hytte med båt for fisketurisme, overnatting, jakt, guiding og gardsrestaurantar. Hanen er landbruket sin nettverksorganisasjon for tilbydarar innan mat og overnatting. Det er viktig at desse bedriftene vert ein del av det lokale reiselivet og at desse bedriftene nyttar dei verktøy og tilbod som andre reiselivsbedrifter gjer. Lokal mat er i ferd med å bli ein viktig del av tilbodet til lokale hotell og restaurantar og medverkar til å heve kvalitet og attraksjonskraft til reiselivsbedrifter og stader i fylket. Energiproduksjon Garden sine ressursar innan vatn, skog, vind og husdyrgjødsel kan gjerast om til varme og straum. Mange grunneigarar har bygd kraftverk i mindre vassdrag og hentar ut verdiskaping og inntekt frå dette. Med auka nedbør og betre linjer vil det bli bygd ut mykje vasskraft i fylket. Vilt og innlandsfiske Sogn og Fjordane har eit unytta potensiale for næringsutvikling knytt til vilt og innlandsfiske. I 2011 vart det skote hjort og småvilt. Det er etablert mange feltmottak for hjort der jegeren kan få godkjent slaktet for vidaresal og foredling. For innlandsfiske er det særleg aure som er aktuell, samt noko røye. Næringsfiske er særleg utvikla i Jølster der det er etablert fiskemottak og vert fiska opp mot 14 tonn pr år. Vilt og fiske er ein ressurs for utvikling av reiselivet og opplevingsnæringane. 14

15 3.6 Utvikling i folketal i grunnkrinsar Alle kommunane i fylket har grunnkrinsar der folketalet har vokse dei siste 10 åra (tabell 7). På kommunenivå har det for desse 10 åra vore ein vesentleg folkeauke i Førde og Sogndal, og ein liten auke i Stryn, Florø, Eid, Leikanger, Lærdal, Jølster og Luster. 16 Folketalet i Sogn og Fjordane aukar med 0,4% siste året mot landsgjennomsnittet der folketalet auka med 1,3 %. Nasjonalt kjem 1/3 av folkeveksten av fødselsoverskot medan 2/3 kjem av innflyttingsoverskot frå utlandet. Dersom folk skal bu i heile fylket må det skapast arbeidsplassar der folk bur. Mange vel å pendle mellom bustad og arbeidsstad, men det er trong for å skape nye arbeidsplassar i distrikta i takt med at tal arbeidsplassar i det tradisjonelle landbruket går ned. Figur 4. Utvikling i folketal på grunnkrinsnivå i Sogn og Fjordane SSB 17 Tal frå SSB. Grafikken er laga av Fylkesmannen 15

16 4. Moglegheiter for Sogn og Fjordane Gjennom Regionalt bygdeutviklingsprogram vil vi peike på det regionale handlingsrommet og korleis dette kan nyttast. Den største ressursen vår finn vi i dei personane som bur og driv næring i Sogn og Fjordane, og desse treng hjelp og støtte for å skape lønsame arbeidsplassar i heile fylket. 4.1 Husdyr og fôrproduksjon Vi har: Dyktige bønder Sterke fagmiljø og tradisjonar Aktiv og oppdatert rådgjevingsteneste Aukande nasjonal marknad for kjøt og mjølk Næringsmiddelindustri for både kjøt og mjølk i fylket Landbruk i heile fylket Politisk forståing regionalt Vi kan: Auke produksjonen av mjølk, kjøt, egg og pels Produsere meir økologisk lam Bygge moderne fjøs med automatisering av det daglege arbeidet Auke grovfôrproduksjonen Auke samarbeidet om maskiner/reiskap, areal og bygningar Rekruttere nye gardbrukarar 4.2 Hagebruk Vi har: Dyktige bønder Sterke fagmiljø og tradisjonar Mange produktmottak Aktiv og oppdatert rådgjevingsteneste Bygder med gode klimatiske tilhøve Nasjonal marknad som etterspør meir frukt, bær, potet og grønt Næringsmiddelindustri som nyttar frukt/bær i fylket Politisk forståing og goodwill regionalt Vi kan: Auka produksjonen av frukt, bær, grønsaker og potet Produsere meir økologisk frukt/bær Finne fram til nye kulturar, og setje dei i produksjon Finne fram til nye produkt, også med utnytting av kassert råvare Utvikle ein betre mottaksstruktur med arbeidsdeling og investering i rett utstyr Rekruttere nye gardbrukarar Auke etterspurnaden gjennom innovasjon på produkt, innpakking og presentasjon 16

17 4.3 Skogbruk og bioenergi Vi har: Eit lite, men aktivt og kompetent fagmiljø 6000 skogeigarar Entreprenørar som livnærer seg av skogsdrift Gode vekstforhold for gran og andre treslag Mange lokale sagbruk som kan sage meir Stort volum av ståande skog og høg tilvekst på ungskogen Unge skogtradisjonar som gir moglegheit for eigne løysingar Nærleik til sjø/kai Konkurranse om tømmer som råvare til ulike formål Vi kan: Auke hogsten Auke produksjonen ved lokale sagbruk Produsere treprodukt av særlege kvalitetar Bruke meir trevirke i lokal byggmarknad og auke bruk av tre i offentlege bygg, næringsbygg, vegbruer mm Etablere prosjektet Tredrivar for auka foredling og bruk av tre Gje ein betre infrastruktur på vegar mm Utvikle meir samarbeid mellom skogeigarar på tvers av eigedomsgrenser Utarbeide samla og heilskaplege arealplanar for skogen i fylket Auka utnytting av produktivt skogareal og sikring av langsiktig ressurstilgang Legge til rette for etablering av større trebasert industri og eksportprodukt av trevirke 17

18 4.4 Bygdenæringar Vi har: Gode fylkesvise nettverk innan lokal mat, Inn på tunet, reiseliv og småkraftverk Fagleg kompetanse inkludert Inkubator for mat og naturbaserte næringar og Kompetansenavet for lokal mat Ledige landbruksbygg Mykje hjort, 123 lakseelver og store innlandsfiskeressursar Fire nasjonale turistvegar, to utvalde kulturlandskap, eitt verdsarvområde, 10 landskapsvernområde, 36 verna vassdrag og fire nasjonalparkar Kvalitetsråstoff av landbruksprodukt Et vidt spekter av Inn på tunettilbydarar Vi kan: Skape fleire arbeidsplassar særleg knytt til tenesteyting/guiding Auke produksjonen og omsetnad av mat med lokal identitet Auke småskala matproduksjon og gardsturisme Auka tilbod av aktivitet og opplevingar Utvikle fleire kvalitetsprodukt og arbeidsplassar innafor produksjon av drikkevarer Etablere fleire lønsame arbeidsplassar innanfor Inn på tunet Samarbeide om marknadsføring av eksisterande og nye tilbod 4.5 Bygde- og lokalsamfunnsutvikling Vi har: Innbyggjarar som bryr seg om bygda si gjennom lokalt engasjement, organisasjonsliv og dugnadsvilje Attraktive landbrukseigedommar utan fast busetnad Dagpendlaravstand mellom bygder og store arbeidsstader Flott natur og aktivt kulturliv Alle kommunane har grunnkrinsar som veks Enkel logistikk i kvardagen Underskot av arbeidskraft Vi kan: Auke tilflytting gjennom tilgang på arbeid og bustad Utvikle sosiale og kulturelle tilbod Skape lyst hjå ungdom til å kome attende til heimfylket Etablere gode sosiale og faglege miljø Legge til rette for fleire og sterkare buog arbeidsmarknadsregionar Integrere og inkludere utanlandske arbeidstakarar Etablere kontorfellesskap i bygdene for mindre verksemder Bygge raske IT og TV-løysingar i bygdene 18

19 5. Regionalt næringsprogram (RNP) Det skjer ein kontinuerleg endring i landbruket som i alle andre sektorar. Krafta i denne utviklinga er m.a. teknologisk utvikling og inntektsveksten i samfunnet. Mjølkemaskina og traktoren kom på talet. I 1970 hadde alle mjølkemaskin og traktor. Då var røyrmjølkeanlegga og fôrhaustaren på veg inn og i 1990 hadde alle røyrmjølkeanlegg og fôrhaustar. I dag er rundballepressa på plass og mjølkeroboten på veg inn. Same utvikling finn vi i skogbruket og hagebruket. Auka mekanisering gjev auka kapasitet, og krev meir kapital. Offentlege planar og politikk kan ikkje stoppe desse prosessane, men kan medverke til å gjere overgangane smidigare slik at bonden ikkje dett av lasset i høve til inntekt og teknologisk utvikling. Bonden sin identitet og virke er knytt til det å produsere mat. Men den nasjonale landbrukspolitikken har eit mangfald av mål og det er difor naturleg med eit mangfald av bønder som tilbyr andre produkt enn dei tradisjonelle råvarene knytt til kjøt, mjølk og trevirke. Dette er bønder som hentar inntening frå t.d. lokal foredling, turisme eller tenester innan omsorg og opplæring. I eit slikt mangfald vil matproduksjon framleis vere avgjerande for utviklinga av landbruket på Vestlandet. Det er den samla volumproduksjonen av mat som ligg i botnen for andre aktivitetar og som held store deler av jordbruksarealet i hevd. Potensiale for næringsutvikling er avhengig av ressursane på landbrukseigedomen. Desse kan vi dele i naturgrunnlag (jord, skog og vatn), menneskelege ressursar (kunnskap, nettverk og erfaring), finansielle ressursar (pengar) og infrastruktur (veg, straumforsyning og breiband ). Denne planen byggjer på fylkeskommunen sin reiselivsplan for Sogn og Fjordane Frå bre til hav og Planane for rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket i Sogn og Fjordane. Desse dokumenta er styrande for fylkeskommunen sitt arbeid og bruk av pengar på desse områda. 19

20 5.1 Hovudmål næringsutvikling Hovudmålet for arbeidet med næringsutvikling er å legge til rette for å skape lønsame arbeidsplassar som også nye brukarar og unge vil satse på. 5.2 Matproduksjon Dette omhandlar dei tradisjonelle volumproduksjonane innan husdyrhald, frukt, bær og grønt. Gjennom meldinga til Stortinget Velkommen til bords er det lagt opp til 1 % årleg auke i matproduksjonen. Mål: 1. Gje konkurransedyktig inntekt og ordna fritid for bonden 2. Auke volumet av mjølk, kjøt, egg og frukt/bær med 1 % pr år 3. Auke arealet og produsert volum av økologisk frukt, bær og lammekjøt 4. Oppretthalde storleik og betre kvaliteten på jordbruksarealet 5. Utvikle garden som ein attraktiv arbeidsplass Strategiar: 1. Ha ein høg og relevant fagkompetanse hos næringsutøvarane 2. Oppretthalde gode fagmiljø med smittande optimisme 3. Søke og ta i bruk ny kunnskap og nye arbeidsmetodar for å utvikle den tradisjonelle jordbruksnæringa 4. Informere om forventa produksjonsnivå i jordbruket, til dømes avlingsnivå pr dekar innan frukt/bær, mjølkeyting pr ku og kjøtproduksjon pr mordyr for sau og ammeku 5. Utfordre kommunane til å utarbeide plan for kjerneområde landbruk 6. Ta i bruk tekniske nyvinningar og moderne driftsmåtar 7. Ta i bruk FoU-arbeid innan våre produksjonar 20

21 5.3 Skogbruk og bioenergi Dette omhandlar det tradisjonelle skogbruket med produksjon av fiber og energi samt vidareforedling av desse råvarene. Mål: 1. Skogen skal gje auka forteneste til skogeigaren og ei samfunnsmessig verdiskaping 2. Auke hogsten til m 3 innan Forynge og plante til minst like mykje areal som vert hogge og auke arealet med kulturskog 4. Auke utnyttinga av produktivt skogareal og sikre langsiktig ressurstilgang 5. Auke den lokale verdiskapinga av trevirke og etablere fleire lokale arbeidsplassar 6. Auke bruk av bioenergi frå trevirke i Sogn og Fjordane 7. Auke bruk av tre til bygningar Strategiar: 1. Ha ein høg og fagleg relevant kompetanse i privat og offentleg rådgjevingsteneste 2. Utvikle samarbeid mellom skogeigarar på tvers av eigedomsgrenser 3. Utarbeide heilskaplege arealplanar og planer for tilfredsstillande infrastruktur 4. Legge til rette for lokale entreprenørar som driftar skogen 5. Auke lokal vidareforedling av tre 6. Ta i bruk FoU-arbeid på driftsteknikk 21

22 5.4 Bygdenæringar Bygdenæringar er næringar utanom jord- og skogbruk. Dette er bønder som hentar inntening frå område som lokal foredling, turisme, opplevingar, tenester innan omsorg og opplæring, jakt og fiske, pelsdyr, overnatting, energiproduksjon, maskintenester m.v. Mål: 1. Utvikle variert og lønsam næringsaktivitet på gardsbruk og i bygdene 2. Etablere fleire arbeidsplassar innafor lokal mat, Inn på tunet, reiselivsopplevingar og energiproduksjon Strategiar: 1. Ha eit nettverk mellom tilbydarar av liknande tenester 2. Sikre at bygdenæringar vert ein del av det kommunale næringsarbeidet 3. Leggje til rette for fagleg skolering/oppfølging av bedrifter 4. Stimulere til felles marknadsarbeid og distribusjonsløysingar 5. Kople mindre nettverk opp mot etablerte fagmiljø 22

23 5.5 Bygde- og lokalsamfunnsutvikling Bygdeutvikling er ein del av den nasjonale landbrukspolitikken og den generelle regional- og distriktspolitikken. Regjeringa vil styrke regionalpolitikken for å sikre busetnad, verdiskaping og levande lokalsamfunn over heile landet. Dette dreier seg ikkje berre om næringsutvikling, men også om å skape attraktive lokalsamfunn med gode tenester og velferdstilbod. Det er nær samanheng mellom distriktspolitikk og landbrukspolitikk, og samspelet mellom landbruket, andre bygdenæringar og det gode lokalsamfunn er avgjerande for busetnaden i mange bygder. I Sogn og Fjordane har det konkrete arbeidet skjedd gjennom Bygdeutviklingsprogrammet, Bulyst og fylkespris for idèrike bygdesamfunn. Døme på resultat frå dette er bygda som eig nærbutikken i Ortnevik og Fresvik, tilflytting og busetjing av familiar frå Nederland og Island i Flora, Vågsøy og Askvoll og oppgradering av sentrum i Eikefjord. Bygdeutviklingsprogrammet vert lagt ned slik det har vore drive. Det må framleis stimulerast til lokal nærings- og samfunnsutvikling der kommunen må ha ei sentral rolle i samarbeid med bygdene. Bulyst er ei satsing der Kommunal- og regionaldepartementet gir tilskot til prosjekt som vert innstilt og eventuelt medfinansiert av fylkeskommunen. Tema for Bulyst er, ungdom, integrering og tilflytting. Satsinga går fram til Fylkesmannen vil hovudsakleg fokusere på næringsutvikling, medan fylkeskommunen fylgjer opp bulystsatsing og andre områder innan lokalsamfunnsutvikling. Grend+ er ein modell som koplar saman lokalt entreprenørskap med kommunen sin plankompetanse og planlova sine moglegheiter. Her er det grendalaga som eig utviklingsprosjekta og gjennomfører dei, med kommunen som støttespelar med analyser/ utgreiingar, prosessmetodar og kopling opp mot det generelle utviklingsarbeidet i kommunen. Dette vert prøvd ut i Naustdal kommune. Mål: 1. Utvikle livskraftige lokalsamfunn, der både kvinner og menn har like moglegheiter, og der ungdom finn ei utfordrande og attraktiv framtid. Strategi: 2. Vidareføre arbeidet med lokalsamfunnsutvikling og Bulyst 3. Oppretthalde og utvikle desentraliserte samfunnsfunksjonar og velferdstilbod 4. Stimulere evna til entreprenørskap og etablering av lokale arbeidsplassar 5. Utfordre kommunane og bygder til å samarbeide om lokale utviklingsprosjekt 23

24 6. Regionalt Miljøprogram (RMP) Regionalt miljøprogram inneheld tilskotsordningar og miljøkrav som skal ivareta miljøomsyn på gardsbruk i ulike delar av landet, og er ei forsterking av dei nasjonale verkemidlane. Ordningane skal bidra til å styrke regional og lokal identitet i høve til kulturlandskap og redusere ureining frå landbruket. Det første regionale miljøprogrammet vart etablert i 2005 og vart revidert i Mål: 1. Ta vare på og utvikle det opne og særmerkte kulturlandskapet 2. Redusere ureining knytt til tap av næringsstoff frå jordbruksareal til luft og vatn Strategiar: 1. Utvikle støtteordningar som gjennom aktiv landbruksdrift fremjar vedlikehald av fylket sine særprega kulturlandskapstypar, verdifulle kulturmarkstypar og kulturmiljø 2. Gje betaling for produksjon av prioriterte miljøgode for samfunnet 6.1 Planperioden Sogn og Fjordane vil vidareføre kulturlandskap som hovudretning for Regionalt Miljøprogram (RMP). Dersom det kjem klare konklusjonar frå pilotordninga for miljøvennleg spreiing av husdyrgjødsel og arbeidet med vassdirektivet, vert det opna for å ta inn ordningar som gjev reduserte tap av næringsstoff frå jordbruksareal til luft og vatn. Statens Landbruksforvaltning har frå 2013 fastsett eit menysystem der ordningar med like føremål skal følgje same lest. Den nasjonale menyen har 57 ulike ordningar som til saman skal dekke alle ordningane for alle fylka. Tilskota er delt inn i sju hovudområde som er kulturlandskap, biologisk mangfald, kulturmiljø og kulturminne, friluftsliv og tilgjenge, avrenning til vassdrag og kyst, utslepp til luft og plantevernmidlar. Nasjonalt er det sett som mål at regionalt miljøprogram skal: Vidareføre og styrke dagens miljøtema Legge til rette for ordningar som underbyggjer arbeidet med vassforskrifta Legge til rette for ordningar som tek vare på biologisk mangfald og genressursar Legge klima inn i føremålet Innføre tilskot til miljøvennleg gjødselspreiing Sogn og Fjordane vil i hovudsak vidareføre dagens ordningar. Kvart fylke står framleis fritt til å fastsetje støttesatsar innafor kvar ordning. Statens Landbruksforvaltning legg samstundes opp til at bonden skal søkje om RMP-tilskot elektronisk og at kommunen godkjenner dette på same måte som for søknad om produksjonstilskot. Regionalt miljøprogram bør ikkje ha regionale ordningar som er samanfallande med nasjonale ordningar. I tråd med dette bør Sogn og Fjordane rette sin innsats mot andre område enn det LMD og DN gjer gjennom sine ordningar. Det vert arbeidd med å konkretisere klimasatsing i landbruket og finne fram til ordningar som for å nå måla om reduserte utslepp. Klimaretta ordningar i RMP kan bli aktuelt på eit seinare tidspunkt når dette er meir avklart. 24

25 Det skal lagast årlege handlingsplanar som fastset detaljerte utmålingsreglar for dei ulike tilskotsordningane. Med bakgrunn i at midlane vert løyvd over jordbruksavtalen skal handlingsplanane drøftast med faglaga. Vi legg til grunn at hovudtrekka i fordeling av midlar mellom ordningane ligg fast. Landbruks- og matdepartementet forventar at kommunane sin tiltaksstrategi for miljøverkemidlar i landbruket bidreg til å styrke koplinga mellom ordninga Særskilde miljøtiltrak i landbruket (SMIL) og RMP. Kommunane er difor oppmoda om å målrette SMIL-midlane mot tiltak som kan sjåast i samanheng med føremål og tilskotsordningar i RMP i Sogn og Fjordane. Dette bør også leggjast vekt på ved fordeling av SMIL-midlane mellom kommunane. I 2012 forvalta kommunane i Sogn og Fjordane til saman 7,9 mill kroner i SMIL-midlar og Fylkesmannen 24,4 mill kroner i RMP-midlar. Nasjonalt vart det i 2012 brukt kring 550 mill på desse ordningane der vår del utgjorde 6,6 % på SMIL og 5,8 % på RMP. 6.2 Kva er særmerkt for kulturlandskapet i Sogn og Fjordane Det er stor spennvidde i kulturlandskapet i fylket vår: frå kyst til fjord og til bygdene inn under breen, frå bratte slåttelier til flate fulldyrka elvesletter, og frå småslått med ljå og slåmaskin til intensivt grashausting med totrinnshausting og rundballepresse. Uavhengig av driftsteknikk og topografi er det likevel nokre karakteristiske trekk: Vi har først og fremst eit unikt landskap med fjordar, dalar, fjell og isbrear, og der det frodige landskapet om våren og sommaren står fram i grønt, kvitt og blått. Dette fjordlandskapet er verdskjent og rekna som eit av dei beste reisemål i verda Vi har aktivt husdyrbruk der hausting av vinterfôret skaper og pleier kulturlandskapet i dalbotnane og oppetter dalsidene og fjordbygdene Mykje av utmarka vert nytta til beite, men i mindre grad enn tidlegare. Nedgangen i utmarksbeite er størst på kysten, grunna nedgang i tal gardsbruk og husdyr. Men vi har framleis mange stølar i fjell og utmark, og kring 70 av dei er i aktiv drift Kystlandskapet med dei mange øyane er meir prega av småbruk enn resten av fylket, mange bruk er utan drift og skog og kratt kryp innover innmarksareala og utmarka er i akselererande attgroing Vi har biologisk mangfald med til dømes artsrike enger, frodige vegkantar, gamle styvingstre og kystlynghei Vi har eit landskap som er eksponert slik at vi kan sjå det frå både landevegen og sjøvegen, og med mange flotte utsiktspunkt frå nye vegar, eldre ferdselsvegar og stiar. Dette landskapet er profilert som eit gode for både fastbuande og turistar. Ein relativ stor del av landskapet har så høg kvalitet at den vert verna gjennom nasjonalparkar og landskapsvernområde, delvis inkludert kulturlandskap og beitemark 6.3 Ureining Oppfølging av EU sitt rammedirektiv for vatn og den norske vassforvaltningsforskrifta er i gang. Hovudmålet er å sikre god miljøtilstand (tilnærma naturtilstand) i vassdrag, grunnvatn og kystvatn. Innan utgangen av 2015 skal det utarbeidast ein sektorovergripande forvaltningsplan med eit tilhøyrande tiltaksprogram. I einskilde vassdrag i Sogn og Fjordane der jordbruket har ein vesentleg påverknad på vasskvaliteten, kan det vere nødvendig å stimulere til tiltak med økonomiske 25

26 verkemidlar. Frå og med 2013 er det difor aktuelt å innføre tilskot gjennom regionalt miljøprogram til mellom anna miljøvenlege spreiemetodar og rutinar for gjødsling og jordarbeiding. 6.4 Ordningar og fordeling av midlar i 2011 I 2011 vart det fordelt over 24 mill kroner gjennom Regionalt miljøprogram i Sogn og Fjordane der over 50% gjekk til slått av bratt areal. Tabell 6. Ulike tilskotsordningar og fordeling av midlar gjennom Regionalt miljøprogram Ordning Einingar Tilskot kroner % stk/dekar Stølsdrift med mjølkeproduksjon, stk ,4 Slått av bratt areal, dekar ,3 Styrt beiting med geit, stk ,0 Kystlynghei, tal sau/geit på heilårsbeite ,2 Bevaringserdige husdyrrasar, dyr ,2 Dyr som beitar i verneområde, stk ,8 Automatisk freda kulturminne, stk ,6 Steingardar og bakkemurar, meter ,8 Styvingstre, stk ,3 Verdifull slåtte- og beitemark, dekar ,4 Organisert beitebruk, tal heimsanka dyr ,1 SUM Utfordringar Landskapet gror att. Kulturlandskapet i Sogn og Fjordane er i hovudsak skapt gjennom fôrberging og aktivt husdyrhald. Utan aktive bønder og husdyr vil landskapet gro att. Ivareta prioriterte areal. RMP er innretta mot å sikre særskild skjøtsel og/eller beiting av verdifulle areal, ordningar knytt til gamle husdyrrasar med regional tilknyting, samt vidareføre verkemidlar som sikrar drift av seterlandskap. Ivareta biologisk mangfald. Mange artar av plantar og dyr, her under mange sårbare og truga artar, har sitt leveområde i landbruket sitt kulturlandskap, ma. basert på eldre driftsformar. Variasjonen i kulturlandskapet må oppretthaldast gjennom målretta forvaltning for å bidra til å stanse tapet av biologisk mangfald Leggje til rette for ferdsel og friluftsliv. Utmarksbeiteareala, vegane og stiane i kulturlandskapet er viktige for ferdsel og friluftsliv. Det er ønskjeleg å bidra til å opparbeide ferdsleårar og auke tilgjengelegheita for ferdsel særleg i nærområda til byar og tettstader Ivareta kulturminne. Det er ønskjeleg å vidareføre innsatsen knytt til kulturminne og kulturmiljø i neste RMP-periode. Det er også ønskjeleg å auke moglegheitene for ivaretaking av kulturminne gjennom bruk i samarbeid med reiselivet Redusere og førebyggje ureining. Rammedirektivet for vatn legg grunnlaget for arbeidet med ureiningstiltak i fylka. Tiltaka vil kome gjennom forskrifter og økonomiske verkemidlar i RMP 18 Fylkesmannen i Sogn og Fjordane 26

27 6.6 Tilskotsordningar i Sogn og Fjordane Sogn og Fjordane vil vidareføre dei fleste ordningane som vi har hatt dei siste åra, men det er trong for å vurdere om ordningar som er samanfallande med nasjonale ordningar skal avviklast. Samstundes opnar vi for å ta inn nye ordningar knytt til tap av næringsstoff frå landbruksareal til luft og vatn. Det vert også opna for å samordne ordningane med andre finansieringskjelder der det er aktuelt. Ordningar som er aktuelle å vidareføre i : A. Tilskot til stølsdrift med mjølkeproduksjon B. Tilskot til slått av bratt areal C. Tilskot til organisert beitebruk D. Tilskot til skjøtsel med ammegeit og kje E. Tilskot til skjøtsel av kystlynghei F. Tilskot til bevaringsverdige husdyrrasar G. Tilskot til beitedyr i verneområde H. Tilskot til verdifulle element i kulturlandskapet Automatisk freda kulturminne Steingardar og bakkemurar Styvingstre I. Tilskot til skjøtsel av særleg verdifulle slåtte- og beitemarker 27

28 7. Regionalt skog- og klimaprogram (RSK) Klima og landbruk er knytt svært tett saman. Dersom klimaet endrar seg vil òg driftsføresetnadene for landbruket endra. Med eit endra klima vil landbruket kunna få problem med nye skadegjerarar, køyresvak/vassjuk jord og utvasking av næringsemne. Landbruksnæringa er vand med å takle vekslande vêr- og klimatilhøve og må tilpasse seg eit endra klima gjennom aktiv FoU-verksemd. Mål: 1. Tilpasse landbruksdrifta til eit endra klima 2. Halde forholdet mellom utslepp og binding av klimagassar nede på 2010-nivå som er 13 % uslepp frå jordbruket i høve til binding i skog Strategiar: 1. Ta i bruk FoU-arbeid for å møte driftsutfordringar i eit endra klima 2. Redusere utsleppet av klimagassar frå vassmetta jord og husdyrgjødsel 3. Auke tilveksten av biomasse i skog ved auka areal med kulturskog og auka hogst 4. Tilpasse utviklingsarbeidet kring produksjon av metan frå husdyrgjødsel til dei tekniske og økonomiske rammevilkåra 7.1 Utslepp av klimagassar Det samla norske utsleppet av klimagassar summerer seg til kring 55 millionar tonn CO 2 -ekvivalantar (CO 2 -e). Nasjonalt står landbruket for 9 % av utsleppet og i Sogn og Fjordane for 12 %. Regjeringa har som målsetting at utsleppet frå landbruket skal reduserast med 1,1 millionar tonn CO 2 -e innan Det er òg sett som ei politisk målsetting at 30 % av all husdyrgjødsel skal nyttast i biogassanlegg, og at bruken av bioenergi skal aukast med 14 TWh innan Vegtrafikk 12 % Deponi og andre prosessar 2 % Landbruk 12% Skip og båtar 6 % Andre mobile kjelder 4 % Statsjonær forbrenning utanom prosessindustrien 6 % Prosessindustrien 58 % Figur 5. Kjelder for utslepp av klimagassar i Sogn og Fjordane Stortingsmelding nr 39 ( ) Klimautfordringene landbruket en del av løsningen 20 Fylkesdelplan for klima og miljø analyse og utfordringsdokument 28

29 Dei samla utsleppa av klimagassar frå landbruksrelatert verksemd i Sogn og Fjordane summerar seg til tonn CO 2 -ekvivalentar. Samstundes er det berekna at det samla årlege opptaket av CO 2 på dei skogkledde areala i fylket er kring 1,3 millionar tonn CO 2. Summen av utslepp frå ulike kjelder i Sogn og Fjordane vart i 2005 summert opp til 1,9 mill tonn CO 2 -ekvivalentar 21 der prosessindustrien åleine stod for 58 % av utsleppa (figur 5). Framskrivingar for klima seier at klimaet i framtida kjem til å vere prega av høgare temperatur gjennom året der temperaturauka vert størst for vinterhalvåret. For nedbør seier framskrivingane at det er venta meir totalnedbør og at auka vert størst i vinterhalvåret. Det vert rekna med oftare ekstremvêr i framtida. Tabell 6. Oversikt over potensialet som ligg i ulike klimatiltak som er føreslegne for landbruket i fylket. Merk at somme tiltak utelukkar andre. Mengder i tonn reduksjon i utslepp. 22 Døme på tiltak for redusert utslepp Metan Lystgass Lystgass CO 2 CO 2 -e indir. dir. 662 gardsbaserte biogassanlegg 500, sentraliserte biogassanlegg 382, Miljøvenleg gjødselspreiing 5, Redusert avrenning 1 1, % redusert gjødslingsnivå 0,9 8, Årleg tilvekst i skog per Karbon bunde i trevirke med årleg hogst på m Karbon bunde i trevirke med årleg hogst på m Totalt potensial bioenergi (heile den årlege tilveksten) Potensial bioenergi lauvtre (årleg tilvekst for lauvtre) Potensial bioenergi - GROT ( m 3 årleg avverking) Potensial bioenergi - GROT ( m 3 årleg avverking) Dagens bruk av fyringsved Jordbruk og klima Vanskelegare tilhøve for hausting av grasavlingar og meir vassjuk jord vil vere dei største trugsmålet mot grasproduksjonen i fylket. Viktige tiltak kan vere auka fokus på drenering og bruk at teknisk utstyr som er tilpassa jord med dårleg bereevne. I praksis betyr dette lettare utstyr med god dekkutrustning og betre driftsvegar Dei siste tiåra har produksjonsarealet hjå kvar einskild verksemd som søkjer om produksjonstilskot auka. For at kvar bonde skal kunna drive eit større areal, og ofte med stadig lengre køyreavstandar, stiller dette nye krav til storleik/kapasitet på traktor og tilhøyrande utstyr/reiskap. I tillegg vert stadig meir av dei tekniske operasjonane utførde av entreprenørar som nyttar tungt utstyr med stor kapasitet. Samla har dei strukturelle endringane i landbruket ført til at storleiken/tyngda på det tekniske utstyret har auka jamt, over fleire tiår. Med dagens struktur på jordbruket i fylket er det difor utfordrande å tilpasse det tekniske utstyret til ei framtid med meir nedbør. 21 Fylkesdelplan for klima og miljø analyse og utfordringsdokument 22 Klimatiltak i landbruket i Sogn og Fjordane utslepp og aktuelle tiltak. Rapport frå Fylkesmannen april

30 Kvar einskild vekstsesong er unik og nokre år kan vêrtilhøva jamt over vera ekstreme. Bøndene er vand med å tilpassa drifta etter ulike ekstreme tilhøve, og næringa vil truleg i stor grad sjølv finna gode løysingar på eventuelle endringar i framtida. Nye måtar å spreie husdyrgjødsel på kan vere med å reduserer tap av nitrogen. Bilde viser ein blekksprut som legg husdyrgjødsel i striper på bakken. Fordi det særleg er venta meir nedbør om hausten, er det viktig at spreiing av husdyrgjødsel skjer så tidleg i vekstsesongen som råd. Ei viktig klimatilpassing for husdyrbruket vil vera å ha så god lagringskapasitet for husdyrgjødsla at denne kan spreiast under tilhøve som gjev best utnytting av næringsemna i gjødsla. For frukt- og bærproduksjonen vil ei viktig tilpassing vera å nytta sortar som har god motstandsevne mot sopp og andre skadegjerarar. Truleg vil eit varmare og våtare klima òg innebera at det må nyttast meir sprøytemiddel i kampen mot skadegjerarar. Dyrking i plasttunellar kan vere eit tiltak ved meir nedbør og ekstremvêr i frukt- og bærområda. FoU-aktivitet vil vera avgjerande for å lukkast med ei tilpassing for denne næringa. 7.3 Klimatilpassingar skogbruk For å sikra ein stabil produksjon bør eit tre som vert planta i dag, og som er tilpassa dagens klima, òg vera tilpassa klimaet om 50 år og meir. Eit val i dag er altså eit val for år framover i tid. Det er difor viktig at det ved planting av skog vert teken omsyn til korleis framtidsklimaet vert. Med eit endra klima vert òg føresetnadane for ulike skadegjerarar endra. Dersom ein veit mot kva lei klimaet kjem til å endra seg, er det mogeleg å satsa på treslag, eller variantar av treslag, som har god 30

Regional plan for folkehelse - Fleire gode leveår for alle -

Regional plan for folkehelse - Fleire gode leveår for alle - Regional plan for folkehelse - Fleire gode leveår for alle - 2014 2025 Utgivar: Tittel: Hordaland fylkeskommune, Regionalavdelinga Regional plan for folkehelse - Fleire gode leveår for alle - Dato: 7.

Detaljer

Klima- og energiplan for Stord kommune

Klima- og energiplan for Stord kommune Klima- og energiplan for Stord kommune November 2008 Samandrag Fokus på klima og energi har auka dei siste åra. Forskingsrapportar syner at menneskeleg aktivitet har stor skuld i den raske klimaendringa

Detaljer

God betre best! Mål og strategiar for vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane 2012 til 2015

God betre best! Mål og strategiar for vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane 2012 til 2015 God betre best! Mål og strategiar for vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane 2012 til 2015 God betre best! Mål og strategiar for vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane 2012 til 2015 Side 1 1. INNLEIING

Detaljer

Nasjonalt utviklingsprogram. Landbruksbygg og kulturlandskap Sluttrapport

Nasjonalt utviklingsprogram. Landbruksbygg og kulturlandskap Sluttrapport Nasjonalt utviklingsprogram Landbruksbygg og kulturlandskap Sluttrapport Februar 2013 1 Samandrag Denne sluttrapporten tek sikte på å samanfatte informasjon og lærdom frå utviklingsprogrammet Landbruksbygg

Detaljer

Fylkesdelplan for inngrepsfrie naturområde

Fylkesdelplan for inngrepsfrie naturområde Fylkesdelplan for inngrepsfrie naturområde Møre og Romsdal Fylkeskommune Framsidefoto: Utsikt frå Slogen over Langesæterdalen. Foto Gunnar Wangen. Baksidefoto: Frå Molladalen, Sunnmørsalpane. Foto Gunnar

Detaljer

Ny bruk av ledige landbruksbygg Ei handbok for deg med planar om gjenbruk av garden sine bygningsressursar

Ny bruk av ledige landbruksbygg Ei handbok for deg med planar om gjenbruk av garden sine bygningsressursar Ny bruk av ledige landbruksbygg Ei handbok for deg med planar om gjenbruk av garden sine bygningsressursar Eksisterande bygning Nybygg Eksisterande bygning Purkeskinnet i Gausdal, Oppland. Stabbur og våningshus

Detaljer

Møre og Romsdal fylke 2009-2012 www.mrfylke.no

Møre og Romsdal fylke 2009-2012 www.mrfylke.no Strategi for internasjonalt arbeid Møre og Romsdal fylke 2009-2012 www.mrfylke.no 1 Innhald side Det internasjonale fylket 3 Mandat og iverksetting - internasjonal strategi 3 Geopolitisk avgrensing 4 Møre

Detaljer

Kjønnsperspektiv på rekruttering av innbyggjarar

Kjønnsperspektiv på rekruttering av innbyggjarar Marte Fanneløb Giskeødegård og Gro Marit Grimsrud Rapport nr. 52 Kjønnsperspektiv på rekruttering av innbyggjarar 2 Møreforsking Volda Postboks 325, NO-6101 Volda Tlf. 70 07 52 00 NO 991 436 502 Tittel

Detaljer

Nye samhandlingsformer og strukturendringar i Nordhordland

Nye samhandlingsformer og strukturendringar i Nordhordland Mer kan Nye samhandlingsformer og strukturendringar i Nordhordland Kjetil Lie og Audun Thorstensen (Telemarksforsking), Sven Haugberg (Asplan Viak) og Tor Erik Baksås (Ernst & Young) TF-notat nr. 18/2013

Detaljer

Handlingsplan. Handlingsplan for meir entreprenørskap blant kvinner

Handlingsplan. Handlingsplan for meir entreprenørskap blant kvinner Handlingsplan Handlingsplan for meir entreprenørskap blant kvinner Innhaldsliste 1 INNLEIING OG SAMANDRAG 5 1.1 SORIA MORIA-ERKLÆRINGA, MÅLSETJING, FØRESETNADER OG TILTAK 5 1.2 DEFINISJON AV ENTREPRENØRSKAP

Detaljer

Fjell kommune. Helse- og omsorgstenester i framtida SJEF I EIGE LIV. Frå helseområdet på Straume

Fjell kommune. Helse- og omsorgstenester i framtida SJEF I EIGE LIV. Frå helseområdet på Straume Fjell kommune Helse- og omsorgstenester i framtida SJEF I EIGE LIV Frå helseområdet på Straume Rapport desember 2012 I eit samarbeid med Husbanken Region Vest har rådmannen i Fjell laga denne rapporten.

Detaljer

Strategisk arbeid med omstilling HMR 2016-2021

Strategisk arbeid med omstilling HMR 2016-2021 Saksframlegg Strategisk arbeid med omstilling HMR 2016-2021 Saksnr Utvalsnamn Møtedato Sak 2015/26 Styret for Helse Møre og Romsdal HF 06. mai 2015 Saksbehandlar: Dag Hårstad/ Espen Remme Arkivreferanse:

Detaljer

KORTVERSJON KOMMUNAL PLANSTRATEGI FOR VOLDA KOMMUNE 2012-2015

KORTVERSJON KOMMUNAL PLANSTRATEGI FOR VOLDA KOMMUNE 2012-2015 KORTVERSJON KOMMUNAL PLANSTRATEGI FOR VOLDA KOMMUNE 2012-2015 Kommunal planstrategi 2012 2015 er ei prioritering av Volda kommune sitt planarbeid dei næraste åra. Kortversjon kommunal planstrategi for

Detaljer

Avgift som verkemiddel i varmesektoren

Avgift som verkemiddel i varmesektoren Avgift som verkemiddel i varmesektoren ZERO-RAPPORT juli 2010 Tale Severina Halsør Om ZERO Zero Emission Resource Organisation er ei miljøstifting som skal bidra til å avgrense dei menneskeskapte klimaendringane.

Detaljer

LANDBRUK - MER ENN LANDBRUK LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENTETS STRATEGI FOR NÆRINGSUTVIKLING

LANDBRUK - MER ENN LANDBRUK LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENTETS STRATEGI FOR NÆRINGSUTVIKLING LANDBRUK - MER ENN LANDBRUK LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENTETS STRATEGI FOR NÆRINGSUTVIKLING Tittel: Landbruk mer enn landbruk. Landbruks- og matdepartementets strategi for næringsutvikling Utgiver: Landbruks-

Detaljer

MANGE VIL HA, MEN FÅ VIL SELJE!

MANGE VIL HA, MEN FÅ VIL SELJE! MANGE VIL HA, MEN FÅ VIL SELJE! Småbruk som ressurs for busetting Av Henry Mæland Rapport nr 222 2005 TELEMARKSFORSKING-BØ Telemarksforsking-Bø 2005 Rapport nr. 222 ISBN 82 741 243 7 ISSN 1501 9918 Pris:

Detaljer

Informasjonsforvaltning i offentleg sektor. Rapport 2013:10 ISSN: 1890-6583

Informasjonsforvaltning i offentleg sektor. Rapport 2013:10 ISSN: 1890-6583 Informasjonsforvaltning i offentleg sektor Rapport 2013:10 ISSN: 1890-6583 Forord Det har lenge vore klart at offentleg sektor må nytte informasjonen sin på ein betre måte for å bli meir effektiv, gi betre

Detaljer

trategisk plan for pedagogisk bruk av IKT 2010-2012 26.mars 2010 Høyringsdokument www.sfj.no

trategisk plan for pedagogisk bruk av IKT 2010-2012 26.mars 2010 Høyringsdokument www.sfj.no trategisk plan for edagogisk Strategisk plan bruk for av IKT pedagogisk bruk av IKT 2010-2012 2010 2012 26.mars 2010 Høyringsdokument www.sfj.no Innhaldsliste Strategisk plan for pedagogisk bruk av IKT

Detaljer

Utslipp av klimagasser fra norsk jordbruk og tiltak for å redusere dem

Utslipp av klimagasser fra norsk jordbruk og tiltak for å redusere dem Utslipp av klimagasser fra norsk jordbruk og tiltak for å redusere dem ZERO-RAPPORT - Mars 2010 Johnannes Fjell Hojem og Ingrid Ohna Om ZERO Zero Emission Resource Organisation er en miljøstiftelse som

Detaljer

Rapport nr. 53 Kristiansund, Molde og Ålesund som regionale motorar Kor attraktive er «motorane» for folk med høg utdanning?

Rapport nr. 53 Kristiansund, Molde og Ålesund som regionale motorar Kor attraktive er «motorane» for folk med høg utdanning? Gro Marit Grimsrud Finn Ove Båtevik Marte Fanneløb Giskeødegård Rapport nr. 53 Kristiansund, Molde og Ålesund som regionale motorar Kor attraktive er «motorane» for folk med høg utdanning? 2 Møreforsking

Detaljer

Forsiktig, men sårbar vekst

Forsiktig, men sårbar vekst Mai 21 Forsiktig, men sårbar vekst Næringsbarometeret er utarbeidd i samarbeid mellom Asplan Viak og partnarane bak barometeret: 2 LEIAR 3 Næringsbarometeret tek pulsen på næringslivet Næringsbarometeret

Detaljer

Gratisprinsippet i grunnskulen kollektive løysingar mot individuelle rettar.

Gratisprinsippet i grunnskulen kollektive løysingar mot individuelle rettar. Gratisprinsippet i grunnskulen kollektive løysingar mot individuelle rettar. Kva for utfordringar opplever rektor når foreldre ønskjer å gjennomføre prosjekt utanfor skulen si økonomiske ramme? Asbjørn

Detaljer

Sogn LMS Etablering av eit lokalmedisinsk senter i Lærdal

Sogn LMS Etablering av eit lokalmedisinsk senter i Lærdal Sogn LMS Etablering av eit lokalmedisinsk senter i Lærdal Dette er sluttrapport etter forstudien i prosjektet Sogn LMS. Prosjektet har som føremål å greie ut, planlegge og utvikle eit lokalmedisinsk senter

Detaljer

Evaluering av Reform 97

Evaluering av Reform 97 Evaluering av Reform 97 Sluttrapport frå styret for Program for evaluering av Reform 97 Utarbeidd av Peder Haug Forskingsleiar 2003 1 Norges forskningsråd 2003 Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen

Detaljer

NOTAT. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: Administrerande direktør DATO: 16.02.2015 FRÅ:

NOTAT. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: Administrerande direktør DATO: 16.02.2015 FRÅ: NOTAT GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 16.02.2015 FRÅ: Administrerande direktør SAKSHANDSAMAR: Tove Hagland SAKA GJELD: Resultatnotat ARKIVSAK: 2015/1420/ STYRESAK: 020/15 STYREMØTE:

Detaljer

Møtebok for Kommunestyret i Radøy

Møtebok for Kommunestyret i Radøy Radøy kommune Møtedato: 12.06.2014 Møtested: Kommunestyresalen Møtetid: 18:00 Møtebok for Kommunestyret i Radøy Møtedeltakarar Parti Rolle Jon Askeland SP Ordførar Morgan Taule AP Medlem Kirsti Gjetle

Detaljer

Politikk og rammevilkår for nyskaping i kommunar og lokalsamfunn Takk for at eg fekk kome hit for å snakke til dykk på denne spennande konferansen!

Politikk og rammevilkår for nyskaping i kommunar og lokalsamfunn Takk for at eg fekk kome hit for å snakke til dykk på denne spennande konferansen! Side 1 av 10 Arr: Vestlandsk vidsyn Dato: Voss Sted: 26.oktober Utkast pr: 14.11.2011 10:56 Kontroller mot framføring Politikk og rammevilkår for nyskaping i kommunar og lokalsamfunn Takk for at eg fekk

Detaljer

Resultat frå evalueringa av Reform 97. Utarbeidd av Peder Haug

Resultat frå evalueringa av Reform 97. Utarbeidd av Peder Haug Resultat frå evalueringa av Reform 97 Utarbeidd av Peder Haug Resultat frå evalueringa av Reform 97 Utarbeidd av Peder Haug, forskingsleiar for evalueringa 1 2 Forord Noregs forskningsråd har på oppdrag

Detaljer

Klima og energi. Kommunedelplan 2011-2020 TILPASNING TIL KLIMAENDRINGER ENERGIBRUK I BYGG FORBRUKS- MØNSTER OG AVFALL AREAL OG TRANSPORT

Klima og energi. Kommunedelplan 2011-2020 TILPASNING TIL KLIMAENDRINGER ENERGIBRUK I BYGG FORBRUKS- MØNSTER OG AVFALL AREAL OG TRANSPORT Kommunedelplan Klima og energi 2011-2020 AREAL OG TRANSPORT ENERGIBRUK I BYGG FORBRUKS- MØNSTER OG AVFALL TILPASNING TIL KLIMAENDRINGER KUNNSKAPS- BYGGING OG HOLDNINGS- SKAPENDE ARBEID ii Forord Klimaendringene

Detaljer

Årsmelding 2013. Lom kommune. Gjestfri og nyskapande. Årsmelding 2013. Innhaldet i årsmelding 2013:

Årsmelding 2013. Lom kommune. Gjestfri og nyskapande. Årsmelding 2013. Innhaldet i årsmelding 2013: Årsmelding Gjestfri og nyskapande Innhaldet i årsmelding : Innleiing 3 Ordføraren sine kommentarar 6 Administrasjonssjefen si vurdering 7 Politisk organisering og saker 8 Personal og organisasjon 9 Økonomisk

Detaljer