For å nå dette må tiltak, verkemedel og tenester organiserast slik at dei fremmer dette og motverkar segregering og stigmatisering.

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "For å nå dette må tiltak, verkemedel og tenester organiserast slik at dei fremmer dette og motverkar segregering og stigmatisering."

Transkript

1 Uttalelse om Fridom og likeverd frå ord til handling. Forslag 2 Forslagsstiller: Geir Johannessen Kongressen vedtar uttalelsen: Fridom og likeverd frå ord til handling. Fridom og likeverd frå ord til handling. FO har store forventningar til at «Rettighetsutvalget» kjem med klare tiltak for å betra levekåra for menneske med utviklingshemming, og sikra måla om inkludering, deltaking, sjålvråderett og likeverd. Regjeringa sette i desember 2014 ned «Rettighetsutvalget» med eit klart mandat om å utforme tiltak for å betra levekår for menneske med utviklingshemming og nå måla i ansvarsreforma: «Utvalget bes utrede og fremme forslag til konkrete tiltak for å styrke grunnleggende rettigheter til mennesker med utviklingshemming, slik at nasjonale politiske mål om likestilling og likeverd, selvbestemmelse, deltakelse og integrering innfris. Utvalget bes særlig vurdere tiltak på de områdene som beskrives i stortingsmeldingen: Selvbestemmelse, rettssikkerhet, kvalitet i opplæringen, deltakelse i arbeid samt god helse og omsorg. I tillegg skal utvalget vurdere om mennesker med utviklingshemming får oppfylt retten til privat- og familieliv.» FO vil berømma Stortinget for dei klare ideologiske signala dei gav for utvalets arbeid. Dei understreka at menneske med utviklingshemning skal ta del i et inkluderande fellesskap på lik linje med alle andre. Fellesskap i barnehage, skule, arbeidsliv, fritid og i nærmiljø er ein viktig del av dette. Tiltak og tenester må forhindre segregering og stigmatisering. For å nå dette må tiltak, verkemedel og tenester organiserast slik at dei fremmer dette og motverkar segregering og stigmatisering. Arbeids- og sosialkomiteen viser veg for utvalets arbeid. Gjennom sine merknader viser dei at dei ønsker at intensjonane i reformen skal operasjonaliserast til tiltak og styring. Dei seier blant anna at det gjennom lov eller forskrift må sikrast at skulen har eit klart ansvar for at personer med utviklingshemming vert integrert og får fellesskap med dei andre elevane. Individuell plan (IP) og Individuell Opplæringsplan (IOP) skal innehalde mål og tiltak knytt til dette. Det skal leggast til rette for at elever med utviklingshemming er knytt til ordinære klassar, og i den grad eleven vert teke ut av ordinær klasse bør det leggast til rette for tid saman med elevar utan spesialundervisning. Dette er ei operasjonaliseringstenking som må leggast til grunn for utvalets arbeid. Også på andre områder gjer komiteen viktige føringar. Dei seier at alle skal ha rett på arbeid eller dagtilbud, at nødvendige utgifter til ledsakarar i forbindelse med deltaking i samfunnsliv, fritidsaktivitetar og ferie må vera ein del av det tilbodet som vert gjeve, og at kompetansen i tenestene må styrkast. Med bakgrunn i Arbeids- og sosialkomiteens tenking og føringar, vil vi vise til tiltak som vil gjera ein forskjell: Bustad: Klare retningslinjer som hindrar store bufellesskap og «ghettofisering», og stimulerer til ulike buformar ut i frå den einskilde sine ynskjer og behov. Ein bør sikre at ein ikkje gje støtte til bustadprosjekt som ligg i omsorgsghettoer eller på andre måtar verkar stigmatiserande og utstøytande. 1

2 Gjennom rundskriv og rettleiarar bør ein tydeleggjera politikk ved å visa til FN konvensjonen for personar med funksjonsnedsetting som mellom anna påpeikar at ein har rett til å kunna velja å bu som andre, evt. saman med dei ein vil, ein bør setja grenser for størrelse på bufellesskap, t.d. maks 4-5 personar Dette bør vera styrande for tilskot frå Husbanken, jf. tidlegare tilskot. Stilla krav til at bustadar skal ligga i vanlege bumiljø og at dei skal vera bygd på ein måte som ikkje skil seg frå anna bebyggelse og ikkje er stigmatiserande. Sikra at ein har rett til å kunna bu i eit kommunalt butilbod utan at ein er tvungen til å måtta forholda seg til andre bebuarar der. Sikra at tenester er knytt til den einskilde og ikkje til bufellesskapet. Tydeleggjere at ein har rett til tenester der ein vel å bu, jf. Fusadommen og helse og omsorgstenestelova. Arbeid: Dagens ordningar og tiltak fremmer ikkje inkludering av menneske med utviklingshemming i arbeidslivet. Arbeidsstaden er den mest sentral plassen for inkludering og verdsetjing for vaksne. Likevel er over 94 % av alle vaksne utviklingshemma utelukka frå ordinært arbeidsliv. Arbeidstida utgjer ein stor del av den tida vi er saman med andre. Sosiale nettverk er ofte knytt til folk ein får kontakt med gjennom jobben. Gjennom arbeid yt vi og får verdsetjing. Gjennom dagleg omgang får vi felles opplevingar og referansar. Tiltaka er oftast i eigne lokale åtskilt frå ordinære bedrifter og med liten samhandling med andre Det er ikkje klare krav til at desse tiltaka skal fremma inkludering eller føra folk vidare til ordinært arbeidsliv. Vekstbedriftene sine innteningskrav stimulerer i staden til å behalda dei arbeidstakarane som produserer mest. NAV har i liten grad klare føringar og verkemiddel for å arbeide for inkludering av menneske med utviklingshemming. Insitamenta går motsett veg. Ved at personane vert definert som uføretrygda, slepp NAV både utgifter og oppgåver. Viss dei får VTA plass er dei plassert, og viss dei får dagsenterplass er dette kommunens oppgåve og utgift. Reiskapane NAV disponerer for å inkludere utviklingshemma i arbeidslivet, er dårleg eigna for mange. Tiltaka er i stor grad tidsavgrensa. Men mange treng bistand heile arbeidslivet, og ordningane vert lite nytta for denne gruppa. Varig tilrettelagt arbeid i ordinære bedrifter (VTA- O) er få (ca 200 totalt), og personar med utviklingshemming får sjeldan desse. NAV har heller ikkje eit system for varig bistand og oppfølging i ordinært arbeidsliv. Ein må difor fjerne praksisen for at utviklingshemming nærast automatisk betyr uføretrygding og omforma tiltaka slik at personar som er uføretrygda også skal inkluderast i arbeidslivet. Klare krav til vekstbedrifter og dagsentre om inkludering, både rundt den einskilde og drifta si. Alle personer med utviklingshemming må få rett på eit tilpassa tilbod om arbeid og/eller dagaktivitetstilbod utanfor heimen. Vurdere ei overføring av ansvaret for dagsenter frå kommunane til NAV, for å sikre ei meir heilskapleg tenking. NAV må få større grad av tiltak som møter dei med varig bistandsbehov, om dei skal verta ein del av det ordinære arbeidslivet. 2

3 Talet på varig tilrettelagte arbeidsplassar, spesielt i ordinært arbeidsliv, må aukast monaleg. NAV må få eit klart ansvar for inkludering av menneske med utviklingshemming i det ordinære arbeidslivet. NAV må få kompetanse og tiltaksordningar som fremmer inkludering. Skule: FO meiner at alle har rett til utdanning. Difor må lova sine krav om tilrettelagt undervisning få reelt innhald. Fleire vernepleiarar, barnevernspedagogar og sosionomar i skulen kan bidra til tilrettelegging for læring. Personer med utviklingshemming må også ha moglegheit for utdanning etter vidaregåande skole Gjennom lov, forskrift m.m. må det sikras at skolen har eit klart ansvar for at personer med utviklingshemning vert integrert og får fellesskap med dei andre elevene. Individuell plan (IP) og Individuelle opplæringsplan (IOP) må innehalde mål og tiltak knytt til dette. Eigne «særskular» bør avviklast. Elevane skal vera knytt til ordinære klasser. I vurdering om spesialundervisning utanfor klassen må det innførast krav om at det skal gjerast ei vurdering av kva dette innebere for eleven i forhold til tilhøyrsle, moglegheit for sosiale relasjonar, sosial læring, integrering, stigmatisering og utstøyting. I den grad eleven vert teke ut av ordinær klasse skal det utarbeidast tiltak for å kompensere for slike forhold. Samfunnsliv, fritid og ferie: Alle barn og unge skal ha tilbod om meiningsfull fritid i form av aktivitetar som opptek dei. Alle vaksne har rett til å kunne delta i samfunnsliv, på aktivitetar dei sjølv vel og til å kunna reise på ferie. Det må utarbeidast retningsliner som sikrar at kostnader til ledsakar og assistanse vert dekka av det offentlege og må ikkje stå i vegen for eit aktivt og sjølvstendig liv. Kommunane må få et klart ansvar for inkluderingsarbeid også i fritid. Det bør innførast krav til at dette skal vera ein del av IP. Gjera ordninga med ledsakarbevis universell, slik at ordninga ivaretek alle brukarar med ledsakarbehov uavhengig av kvar i landet du bur. I tillegg bør det innførast ei ordning med første prioritet, slik at personer som har ledsakarbevis vert prioritert og går framfor andre i køa. Menneske med utviklingshemning skal ha rett til individuelle tenester. Desse må også sikre moglegheit for individuell deltaking i ordinært samfunns- og fritidsliv. Det må innførast like ordningar for alle som ikkje kan nytta offentleg transport, og dette må aukast monaleg. I dag har ein t.d. i Oslo rett på 150 reiser i året, mens ein i Hordaland har ein sum som maks tilsvarar 26 reiser årleg eller 13 reiser t/r årleg (200 kr pr. reise). For mange er dette eit direkte til hinder for inkludering og deltaking. Personar med utviklingshemming må få tilskotsordningar som gjer at dei kan skaffe seg tilpassa bil. I dag er ordningane ekskluderande for mange personar med utviklingshemming. Tenester: 3

4 Ein må sikre at lovverk og rundskriv sikrar rett til å delta i vanleg samfunns- og kulturliv. Ein må sikre at kommunane har klare nok krav til styring og kvalitetssikring av tenester som vert utført av andre enn kommunen sjølv. Dette gjeld også ordningar som BPA. Tenester som inneber bruk av tvang og makt stiller særlege krav til dette. Krava til kompetanse og fagleg forsvarlege tenester må vera ein del av dette. Butilbod må ikkje vera ein del av anbod. Det kan ikkje vera slik at tenestemottakarar vert flytta rundt i samband med anbod. Kompetanse: Kompetansen i tenestene må styrkes systematisk for å sikra inkludering, gode levekår og førebygga situasjonar som medfører bruk av tvang og makt. Det må stillast krav om at minst 50 % av dei som yt tenester til personar med utviklingshemming har helse- og sosialfagleg kompetanse på høgskulenivå. Kompetansen må også sikrast i andre deler av velferdsapparatet, som barnhage, skule og NAV. Vernepleiarar sit med ein særskilt kompetanse i høve personar med utviklingshemming. Styringssystem: Ein må sikra at tiltaka vert fylgt av nasjonale styringssystem som sikrar at tiltaka vert gjennomført og at tiltaka kontinuerleg vert evaluert og korrigert i høve måloppnåing. FO forventar konkrete og effektive tiltak som endrar levekåra til personar med utviklingshemming og sikrar inkludering, deltaking og likeverd. Fine ord er ikkje nok. 4

Regional plan for folkehelse - Fleire gode leveår for alle -

Regional plan for folkehelse - Fleire gode leveår for alle - Regional plan for folkehelse - Fleire gode leveår for alle - 2014 2025 Utgivar: Tittel: Hordaland fylkeskommune, Regionalavdelinga Regional plan for folkehelse - Fleire gode leveår for alle - Dato: 7.

Detaljer

Fjell kommune. Helse- og omsorgstenester i framtida SJEF I EIGE LIV. Frå helseområdet på Straume

Fjell kommune. Helse- og omsorgstenester i framtida SJEF I EIGE LIV. Frå helseområdet på Straume Fjell kommune Helse- og omsorgstenester i framtida SJEF I EIGE LIV Frå helseområdet på Straume Rapport desember 2012 I eit samarbeid med Husbanken Region Vest har rådmannen i Fjell laga denne rapporten.

Detaljer

God betre best! Mål og strategiar for vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane 2012 til 2015

God betre best! Mål og strategiar for vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane 2012 til 2015 God betre best! Mål og strategiar for vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane 2012 til 2015 God betre best! Mål og strategiar for vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane 2012 til 2015 Side 1 1. INNLEIING

Detaljer

Handbok for samarbeid mellom barnevern og skole. Opplæring for barn og unge i barnevernsinstitusjonar i Hordaland

Handbok for samarbeid mellom barnevern og skole. Opplæring for barn og unge i barnevernsinstitusjonar i Hordaland Handbok for samarbeid mellom barnevern og skole Opplæring for barn og unge i barnevernsinstitusjonar i Hordaland 2 Handbok for samarbeid mellom barnevern og skole Innholdsfortegnelse Innleiing... 3 KAPITTEL

Detaljer

Gratisprinsippet i grunnskulen kollektive løysingar mot individuelle rettar.

Gratisprinsippet i grunnskulen kollektive løysingar mot individuelle rettar. Gratisprinsippet i grunnskulen kollektive løysingar mot individuelle rettar. Kva for utfordringar opplever rektor når foreldre ønskjer å gjennomføre prosjekt utanfor skulen si økonomiske ramme? Asbjørn

Detaljer

Resultat frå evalueringa av Reform 97. Utarbeidd av Peder Haug

Resultat frå evalueringa av Reform 97. Utarbeidd av Peder Haug Resultat frå evalueringa av Reform 97 Utarbeidd av Peder Haug Resultat frå evalueringa av Reform 97 Utarbeidd av Peder Haug, forskingsleiar for evalueringa 1 2 Forord Noregs forskningsråd har på oppdrag

Detaljer

Evaluering av Senter for yrkesrettleiing

Evaluering av Senter for yrkesrettleiing Evaluering av Senter for yrkesrettleiing Nr. 12-12 AUD-rappor t Utgivar: Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) http://www.hordaland.no/aud Tittel: «Evaluering av Senter for

Detaljer

trategisk plan for pedagogisk bruk av IKT 2010-2012 26.mars 2010 Høyringsdokument www.sfj.no

trategisk plan for pedagogisk bruk av IKT 2010-2012 26.mars 2010 Høyringsdokument www.sfj.no trategisk plan for edagogisk Strategisk plan bruk for av IKT pedagogisk bruk av IKT 2010-2012 2010 2012 26.mars 2010 Høyringsdokument www.sfj.no Innhaldsliste Strategisk plan for pedagogisk bruk av IKT

Detaljer

Til refleksjon hvis du har barnehagebarn eller elever fra nasjonale minoriteter

Til refleksjon hvis du har barnehagebarn eller elever fra nasjonale minoriteter hvis du har barnehagebarn eller elever fra nasjonale minoriteter Alle barn, unge og familier i barnehage og skole skal møtes som enkeltindivider og enkeltfamilier uavhengig av sosial, etnisk og religiøs

Detaljer

Kompetanse for tilpasset opplæring. Artikkelsamling

Kompetanse for tilpasset opplæring. Artikkelsamling Kompetanse for tilpasset opplæring Artikkelsamling Redaktører: Grete Dalhaug Berg, Høgskolen i Volda og Kari Nes, Høgskolen i Hedmark Copyright Layout: Wallace Design C 2007 Utdanningsdirektoratet 2 Utdanningsdirektoratet

Detaljer

STORD KOMMUNE. Rapport. Prosjekt " Modell for bustadbygging" Stord oktober 2009. "Der alle skulle tru at nokon kunne bu

STORD KOMMUNE. Rapport. Prosjekt  Modell for bustadbygging Stord oktober 2009. Der alle skulle tru at nokon kunne bu STORD KOMMUNE Rapport Prosjekt " Modell for bustadbygging" Stord oktober 2009 "Der alle skulle tru at nokon kunne bu I 7 Bakgrunn Stord kommune søkte 10.10.08 om kompetansemidlar frå Husbanken Region Vest

Detaljer

Statlege verksemder som vurderer å etablere ein internrevisjonsfunksjon

Statlege verksemder som vurderer å etablere ein internrevisjonsfunksjon Rettleiar Veileder Statlege verksemder som vurderer å etablere ein internrevisjonsfunksjon DFØ 12/2011, 1. opplag Forord Å ta stilling til om verksemda skal etablere ein internrevisjonsfunksjon, er ei

Detaljer

Kva gjer vi når nokon blir mobba- HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Kva gjer vi når nokon blir mobba- HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kva gjer vi når nokon blir mobba- HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Skulen har nulltoleranse i forhold til mobbing, både verbalt, non-verbalt, digitalt og fysisk. Skulen aksepterer heller ikkje rasisme, vald,

Detaljer

KORTVERSJON KOMMUNAL PLANSTRATEGI FOR VOLDA KOMMUNE 2012-2015

KORTVERSJON KOMMUNAL PLANSTRATEGI FOR VOLDA KOMMUNE 2012-2015 KORTVERSJON KOMMUNAL PLANSTRATEGI FOR VOLDA KOMMUNE 2012-2015 Kommunal planstrategi 2012 2015 er ei prioritering av Volda kommune sitt planarbeid dei næraste åra. Kortversjon kommunal planstrategi for

Detaljer

Spesialundervisning. Veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning

Spesialundervisning. Veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning Spesialundervisning Veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning Innhold 1. Innledning... 5 1.1 Tidlig innsats...5 2. Spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder...

Detaljer

Handlingsplan. Handlingsplan for meir entreprenørskap blant kvinner

Handlingsplan. Handlingsplan for meir entreprenørskap blant kvinner Handlingsplan Handlingsplan for meir entreprenørskap blant kvinner Innhaldsliste 1 INNLEIING OG SAMANDRAG 5 1.1 SORIA MORIA-ERKLÆRINGA, MÅLSETJING, FØRESETNADER OG TILTAK 5 1.2 DEFINISJON AV ENTREPRENØRSKAP

Detaljer

Kjønnsperspektiv på rekruttering av innbyggjarar

Kjønnsperspektiv på rekruttering av innbyggjarar Marte Fanneløb Giskeødegård og Gro Marit Grimsrud Rapport nr. 52 Kjønnsperspektiv på rekruttering av innbyggjarar 2 Møreforsking Volda Postboks 325, NO-6101 Volda Tlf. 70 07 52 00 NO 991 436 502 Tittel

Detaljer

Evaluering av Reform 97

Evaluering av Reform 97 Evaluering av Reform 97 Sluttrapport frå styret for Program for evaluering av Reform 97 Utarbeidd av Peder Haug Forskingsleiar 2003 1 Norges forskningsråd 2003 Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen

Detaljer

Grunnskolen Hva har barn krav på?

Grunnskolen Hva har barn krav på? Grunnskolen Hva har barn krav på? Illustrasjon: Colourbox Ved leder av det fylkeskommunale rådet for likestilling av mennesker med nedsatt funksjonsevne i Oppland. Grunnleggende prinsipper: Retten til

Detaljer

Møtebok for Kommunestyret i Radøy

Møtebok for Kommunestyret i Radøy Radøy kommune Møtedato: 12.06.2014 Møtested: Kommunestyresalen Møtetid: 18:00 Møtebok for Kommunestyret i Radøy Møtedeltakarar Parti Rolle Jon Askeland SP Ordførar Morgan Taule AP Medlem Kirsti Gjetle

Detaljer

Oversikt over interkommunalt samarbeid

Oversikt over interkommunalt samarbeid Oversikt over interkommunalt samarbeid Hjartdal kommune Forvaltningsrevisjonsrapport nr: 727 004 2007 Innhald Samandrag...iii 1 Innleiing...1 1.1 Bakgrunn...1 1.2 Problemstillingar...1 1.3 Avgrensing...1

Detaljer

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9 Rundskriv IS-XXXX Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9 Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning Publikasjonens tittel: Lov om kommunale

Detaljer

Trygge nok tenester til skrøpelege eldre? Funn frå planlagde tilsyn 2010 2012

Trygge nok tenester til skrøpelege eldre? Funn frå planlagde tilsyn 2010 2012 ARTIKKEL 2 Trygge nok tenester til skrøpelege eldre? Funn frå planlagde tilsyn 2010 2012 Tilsyn er risikoinformerte. Tilsynsorganet leitar der det er mest sannsynleg at det finst svikt som får alvorlege

Detaljer

Strategi for det førebyggjande og helsefremjande arbeid ved Haukeland universitetssjukehus

Strategi for det førebyggjande og helsefremjande arbeid ved Haukeland universitetssjukehus Strategi for det førebyggjande og helsefremjande arbeid ved Haukeland universitetssjukehus Nynorskversjon Innhaldsliste 1 Innleiing... 3 1.1 Helse... 3 1.2 Folkehelse, førebyggjande og helsefremjande arbeid...

Detaljer

Plansatsinga i Møre og Romsdal fylke Frå forvaltning til utvikling?

Plansatsinga i Møre og Romsdal fylke Frå forvaltning til utvikling? Notat nr. 9/2007 Jørgen Amdam, Johan Barstad, Finn Ove Båtevik og Geir Tangen Plansatsinga i Møre og Romsdal fylke Frå forvaltning til utvikling? 2007 VOLDA Prosjekttittel Prosjektansvarleg Prosjektleiar

Detaljer

Nye samhandlingsformer og strukturendringar i Nordhordland

Nye samhandlingsformer og strukturendringar i Nordhordland Mer kan Nye samhandlingsformer og strukturendringar i Nordhordland Kjetil Lie og Audun Thorstensen (Telemarksforsking), Sven Haugberg (Asplan Viak) og Tor Erik Baksås (Ernst & Young) TF-notat nr. 18/2013

Detaljer

RAPPORT MEIR ENN FINE ORD. - seks forslag til ein utviklingspolitikk som tek barn og unge på alvor

RAPPORT MEIR ENN FINE ORD. - seks forslag til ein utviklingspolitikk som tek barn og unge på alvor RAPPORT MEIR ENN FINE ORD - seks forslag til ein utviklingspolitikk som tek barn og unge på alvor Rapporten er skrive av Kathrine Sund- Henriksen på oppdrag for LNU. Medforfattar er Idunn Myklebust. Design:

Detaljer

Møre og Romsdal fylke 2009-2012 www.mrfylke.no

Møre og Romsdal fylke 2009-2012 www.mrfylke.no Strategi for internasjonalt arbeid Møre og Romsdal fylke 2009-2012 www.mrfylke.no 1 Innhald side Det internasjonale fylket 3 Mandat og iverksetting - internasjonal strategi 3 Geopolitisk avgrensing 4 Møre

Detaljer

FoR SANDE KOMMUNE. ^Â.nsvrnl,DrNc DEL II. li: SANDE KOMMUNE RÅoNT,cNINEN 6084 Larsnes. l:t :.r i:i. -llf. 70 02 67 00 Fax 70 02 67 01

FoR SANDE KOMMUNE. ^Â.nsvrnl,DrNc DEL II. li: SANDE KOMMUNE RÅoNT,cNINEN 6084 Larsnes. l:t :.r i:i. -llf. 70 02 67 00 Fax 70 02 67 01 li: l:t :.r i:i I SANDE KOMMUNE RÅoNT,cNINEN 6084 Larsnes -llf. 70 02 67 00 Fax 70 02 67 01 sande.kommune@sande-mr.kommune.no www.sande-m r.kom m une. no ^Â.nsvrnl,DrNc FoR SANDE KOMMUNE DEL II 2013 Innhald

Detaljer