Møre og Romsdal fylke
|
|
- Arnold Knudsen
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Strategi for internasjonalt arbeid Møre og Romsdal fylke
2 Innhald side Det internasjonale fylket 3 Mandat og iverksetting - internasjonal strategi 3 Geopolitisk avgrensing 4 Møre og Romsdal fylke - ein tydeleg internasjonal medspelar? 5 Handlingsrom 5 Internasjonale rammer 5 Nasjonale rammer 9 Regionale rammer 11 Organiseringa av det internasjonale arbeidet 11 Temaområder og strategiar 12 Miljø og klima 13 Ungdom og utdanning 13 Samferdsel 14 Marint/maritimt 14 Folkehelse 15 Kulturnæring/kulturarv 15 Kompetanse innan internasjonalt arbeid 15 Det internasjonale fylket Møre og Romsdal har til alle tider vore eit utadvent fylke; innan næringsliv, utdanning, kultur og på andre område har vi vore engasjert i internasjonale aktivitetar, og jobba saman med internasjonale aktørar. Internasjonalt arbeid, særleg i det moderne Europa, har utvikla seg frå eit nasjonalt ansvar på departementsnivå til stadig meir å verte eit regionalt ansvar. Heile samfunnet vert påverka av internasjonale forhold, både innbyggarar, frivillig sektor, offentleg sektor og næringsliv. Det er derfor naturleg at Møre og Romsdal, som ein av Noregs mest internasjonale regionar, har ein strategi både for korleis vil skal påverke internasjonale forhold som er viktige for oss samt ta del i den internasjonale kunnskaps- og kompetanseutviklinga. Fylkesplan har ein visjon i tråd med ambisjonane våre for arbeidet vidare vi vågar litt meir. Dette er òg utgangspunktet for den internasjonale strategien, der vi ønskjer å syne fram Møre og Romsdal som det internasjonale fylket vi er, og samstundes legge ein strategi som let oss våge litt meir, også på den internasjonale arenaen. Den internasjonale strategien er slik utvikla med basis i gjeldande fylkesplan, og framtidige utgåver av revidert strategi skal samsvare med kommande fylkesplanar. Internasjonalt arbeid gjev oss høve til å dra nytte av internasjonal erfaringsoverføring og finansiering av våre regionale prosjekt. Det er òg ein viktig arena for å vise verda at Møre og Romsdal er ein signifikant aktør, ein tydeleg internasjonal medspelar, og ein viktig partner inn i internasjonale prosjekt som styrkar vår region. Den internasjonale strategien er meint som eit verktøy for fylkesadministrasjon og fylkespolitikarane i arbeidet med å fremje satsingane i fylkesplanen i åra framover: Kultur, kompetanse og verdiskaping. Gjennom å tydeleggjere den internasjonale dimensjonen i fylket sitt arbeid ønskjer vi å skape ein heilskapleg strategi som på sikt vil ta oss litt lenger fordi vi vågar litt meir. Mandat og iverksetting - internasjonal strategi Eit samrøystes fylkesting har vedteke at internasjonale prosjekt skal støtte opp om dei satsingar som fylket til ei kvar tid prioriterer ( ). Regjeringa si Europamelding seier at regionane skal vere aktive i si internasjonalisering, ikkje berre i næringslivet, men òg i offentleg sektor. Eit overordna prinsipp for vårt internasjonale arbeid er at det ikkje er eit mål i seg sjølv, men eit middel for å Fylkesplan for Møre og Romsdal Vi vågar litt meir
3 nå måla vi har sett oss som fylke i den kommande 4-års perioden. Basis for vår internasjonale strategi er derfor den til einkvar tid gjeldande fylkesplan. Den internasjonale strategien skal settast i verk gjennom handlingsplanar i tråd med fylkestinget sitt vedtak. Det skal rapporterast til fylkesutvalet på desse handlingsplanane årleg. Geopolitisk avgrensing EØS-avtalen er den største juridiske internasjonale avtalen Noreg har underteikna nokon gong, og meir enn 70% av alle saker vedtekne i offentleg sektor er knytt til denne. Også for næringslivet vårt er lover, reglar og politkkuforming i EU svært viktige for rammevilkår og konkurransesituansjon. EU stiller vidare med eit omfattande verkemiddelapparat for å iverksette sin politikk, noko Noreg også tek del i gjennom aktive bidrag frå den norske staten. EU-landa er også våre viktigaste handelspartnarar og det området vi har mest utveksling av arbeidskraft med og innvandring frå. Eigarsstrukturen i næringslivet i Møre og Romsdal vert stadig meir internasjonal, samtidig som våre bedrifter har større eigarinteresser og tettare samarbeid med næringsliv utanfor Norges grenser. Sjølv om samarbeidet mot Asia har auka på dette området dei seinare åra, er framleis EU-landa svært viktige også her. På grunnlag av dette, og den nære geografiske plasseringa, er det naturleg at EU er vårt hovudfokus geografisk sett, med dei samarbeidsområda som fell inn under dette, især gjennom Interreg-programma. Dette utelukker ikkje deltaking i andre internasjonale program eller fora der dette er føremålsteneleg. EU sitt verkemiddelapparat er tilgjengeleg for oss gjennom EØS-avtalen Foto: Vest-Norges Brüsselkontor Møre og Romsdal fylke ein tydeleg internasjonal medspelar? Den europeiske integrasjonen representerer meir enn nasjonal tilpassing og overnasjonal styring, den representerer ein vekst i regionale samarbeid, og ei styrking av det regionale handlingsrom. Med eit auka fokus på regionane som sjølvstendige aktørar skaper særskild EU i sin regionalpolitikk både avgrensingar og mulegheiter for dei norske fylka. Gjennom EØS-avtalen har Norge tilgang til ein open marknad med fri rørsle av arbeidskraft, varer, tenester og kapital. Dette er på mange vis den verda næringslivet har jobba i gjennom mange år, der samhandlinga flyt over landegrenser, og der konkurransen viser seg i form av fleirnasjonale selskap, med tilsvarande allianser som sikrar tilgang til marknad og råvarer. Denne verda har dei seinare åra også gjort seg gjeldande for offentleg sektor, og då især på det regionalpolitiske området. Regionalpolitikken skal motverke dei desentraliserande og sentraliserande kreftene ved omfordeling og stimulering til regional vekst og utvikling. Dei seinare åra har EØS-avtalen vore med på å utvide og konkretisere spelerommet vi som regional aktør har inn mot nasjonale og internasjonale krefter. Regionalpolitikken har med andre ord fått ein tydeleg internasjonal dimensjon som vi må ta omsyn til då denne legg klare føringar for oss. I det regionale internasjonale arbeidet er det, som i mange andre områder på regionalt nivå, ikkje det konkrete regelverket som er den største hindringa til å nå måla, men kompetansen rundt det. I ulike rapportar og stortingsmeldingar har det dei seinare åra vorte peika på at handlingsromma til dei kommunale og regionale aktørane er avhengig av kunnskap om EØS- avtalen og forholda rundt strukturfonda og dei ulike kanalane inn mot Brussel. Handlingsrom Internasjonale rammer Den europeiske union EU vert omtala som ein regulerande stat, då sjølve unionen styrer gjennom etablering og bruk av eit omfattande regelverk som grip inn i dei fleste samfunnsområde. Formålet bak er å tilrettelegge for marknadskonkurranse og fjerne barrierer for fri flyt av varer, tenester, arbeidkraft og kapital i den indre marknaden, samt fjerne marknadsforstyrringer og sikre sivile, sosiale og demokratiske retter i EU-området. Samstundes baserer EU seg på subsidiaritetsprinsippet, som tyder at dei underliggande aktørane sjølve er ansvarlege for gjennomføringa og implementeringa av dette regelverket. Prinsippet går kort og godt ut på at avgjerder ikkje skal takas på høgare nivå enn naudsynt. I dei fleste tilfelle er det naturleg og hensiktsmessig at det nasjonale, regionale eller lokale nivå avgjer sjølv, noko som gjev oss som regionale styresmakter eit relativt stort handlingsrom i saker som er viktige for oss. Medan EØS-avtalen legg til rette for økonomisk integrasjon, legg han ikkje til rette for politisk integrasjon, og sjølv om Norge er del av arbeidet med å legge fram nye reguleringer og saker for Rådet og Parlamentet, er vi likevel utestengde frå den avgjeringsprosessane i EU. Dette kan vi til ein viss grad kompensere for gjennom aktiv deltaking i internasjonale fora og EU-prosjekt. Slik får vi gjennomslagskraft for våre regionalpolitiske saker inn i det internasjonale regelverket som vi sjølve er styrt av. EØS-avtalen EØS-avtalen er ei økonomisk grunna avtale mellom EFTA-landa Noreg, Island og Liechtenstein, og EU (et- 4 5
4 ter utviding gjeld det 27 land). Formålet med avtalen er å knytte EØS/EFTA-landa til EU sin indre marknad, der eit felles regelverk skal skape like konkurransevilkår for heile EØS-området. Avtalen er den største og mest omfattande internasjonale avtalen Noreg har inngått, og inneber ei aktiv harmonisering av og kontinuerleg oppdatering av nasjonal lovgjeving på områder som avtalen dekker. På denne måten vert norsk regelverk i stor og aukande grad utvikla gjennom utviklinga av EU sin politikk og deira regelverk. EØS-avtalen gjev nordmenn og norsk næringsliv same rettar og plikter som i dei andre EØS-landa i forhold til tenester, varer, arbeidskraft og kapital. Per i dag omfattar avtalen også samarbeid innan forsking, utdanning, miljø m.m, men ikkje EU sin felles handelspolitikk eller tollunion utad, skatte- og avgiftspolitikken, landbruksog fiskerisektoren, den økonomisk og monetær union, utanriks- og tryggleikspolitikk eller justis- og politisamarbeid (sistnevnte reguleras gjennom Schengenavtalen). Som regional aktør har vi to hovudmåtar å nytte EØSavtalen på, finansielt og fagleg: EØS-avtalen gjev oss tilgang til EU sine program gjennom at den opnar for at Noreg kan gå inn med midlar frå sentrale styresmakter for å sikre tilgang til finansiell støtte frå fonda for norske aktørar Som EFTA-/EØS-land bidreg vi tungt inn i EØSmidlene, og har i tilgang til finansiell støtte i prosjektsamanheng gjennom desse midlene Erfaringa frå desse programma bidreg seinare til utviklinga av EU sin politikk på dei områda programma gjeld, vi har altså ein indirekte fagleg påverkningskanal EØS-avtalen gjev ikkje Noreg tilgang til direkte deltaking i avgjerdsprosessen i EU, men høve til å komme med faglege innspel i førebuinga av nye reglar EØS-avtalen er under revisjon, og skal relanserast Møre og Romsdal fylke er ein sterk internasjonal aktør innan maritime næringer 1. mai 2009, med eit signalisert forsterka fokus på næringslivets rolle. Dette gjer det ekstra viktig for oss som regional aktør å følgje med og aktivt påverke og delta innafor rammene som EØS-avtalen tillet. EØS-midlane Foto Jostein Fuglset I samband med EØS-avtalen deltek Noreg med finansiell og teknisk støtte for økonomisk og sosial utvikling i EØS/EU. Dette gjer vi gjennom dei såkalla EØS-midlane, som har som mål å redusere sosiale og økonomiske skilnader innan EØS-området, og medverke til at alle medlemslanda skal kunne delta fullt ut i den indre marknaden, samt styrke kontakten mellom Noreg og medlemslanda. Ordninga vart etablert i samband med EU-/EØS-utvidinga i 2004, der ti nye medlemsland kom inn, og ho vart utvida i 2007 då Romania og Bulgaria vart inkludert i EU/EØS. Vi har tilgang på EØS-midlane gjennom samarbeid med dei nye medlemmane i EU, og ordninga er mottakarbasert. Det vil seie at det er mottakarlanda som må søkje om midlane, som består av to ordningar: EØS-finansieringsordninga, som dekker dei 12 nye landa, samt Hellas, Portugal og Spania Den norske finansieringsordninga, som dekker dei 12 nye landa EØS/EFTA-landa Noreg, Island, Liechtenstein deltok med til saman 1,307 mrd Euro til 15 mottakarland frå Noreg sitt bidrag åleine er på om lag 10 mrd norske kroner. Totalt stiller altså Noreg med 97% av dei over ti milliardar kronene som EØS/EFTA-landa deltok med fram til og med 30. april i år. I tillegg til samarbeidsprosjekta under EØS-midlane er det etablert bilaterale ordningar ved hjelp av verkemiddelsapparatet med Romania og Bulgaria, der næringslivet i vår region alt har vist seg aktiv opp imot prosjektetablering med desse medlemslanda innan maritim sektor. Innanfor dei samla EØS-midlane er meir enn 780 enkeltprosjekt og fond ved utgangen av januar 2009 vedtekne av Noreg. Samla støttebeløp er på 820 millionar euro. Det er tildelt mest støtte til prosjekt innan bevaring av europeisk kulturarv, miljø og Schengen-tiltak. EU-programma For å i verksette regionalpolitikken har EU oppretta ei rekke program og fond som ulike aktørar kan søkje om midlar frå. Desse rangerer frå små utvekslingsordnin- 6 7
5 gar for einskildpersonar til store partnarskapsprosjekt på tvers av landegrenser. Som medlem av EØS-avtalen har Noreg ikkje automatisk tilgang til EU-midlane. For å sikre oss ein slik tilgang går den norske staten inn med pengar tilpassa innsatsen frå EU-landa. Slik vert finansieringskjeldene frå EU tilgjengeleg også for norske aktørar, og då i sær oss som regional aktør. I 2008 gjekk Noreg inn med omlag 190 millionar Euro til desse programma, for å sikre tilgang for norske aktørar. I den inneverande perioden vil Noreg delta i fleire program. Mellom dei viktigaste er: EU sitt 7. rammeprogram for forskning og utvikling Utdanningsprogrammet for livslang læring (LLL) EU sitt rammeprogram for konkurranseevne og innovasjon (CIP) Utover dette går Noreg også inn med midlar i Interregprogramma, som vi skal komme nærmare inn på i det følgjande. INTERREG A-programma handlar om grenseregionalt samarbeid, det vil seie samarbeid mellom regionar som ligg langs eller på kvar si side av ei nasjonalgrense. For Norge tyder dette samarbeid med grenselanda Sverige, Finland, Russland og Danmark. Møre og Romsdal fylke har ikkje direkte tilgang til desse programma. INTERREG B-programma handlar om regionalt samarbeid, det vil seie samarbeid mellom regionar som har geografisk nærleik til kvarandre, og som møter felles utfordringer. B-programma som norske aktørar kan delta i er Nordleg periferi, Nordsjøregionen og Østersjøregionen. Prioriterte innsatsområder for B-programma er m.a. auka konkurransekraft, bærekraftig forvaltning av ressursane og styrking av rurale områder. Det interregionale samarbeidsprogrammet INTERREG C vart offisielt godkjent av EU-kommisjonen i september Møre og Romsdal har tilgang til dette programmet. Peter Berkowitz fra Europakommisjonens Generaldirektorat for Regionalpolitikk under regionsarrangementet Open Days Foto: Vest-Norges Brusselkontor Møre og Romsdal fylke er inne i to av Nordsjøprogrammet (Interreg B) sine prosjekt; Strategic Motorways of the Seas (StratMoS) og Coast Alive!. Nordsjøprogrammet arbeider med nyskapande verkemidlar for regional utvikling gjennom transnasjonale prosjekt. Eit overordna mål for programmet er å utvide rammene for territorielt samarbeid og satse på kvalitativt sterke prosjekt innan innovasjon, miljø, tilgjenge og bærekraftig og konkurransedyktige lokalsamfunn. Programmet har eit budsjett på 140 mill. euro frå EU. I tillegg kjem 9,6 mill. euro for norske partnarar. Vi er også inne i Østersjøprogrammet (Interreg B) med prosjektet EfficienSea. Programmet kombinerer territorielt samvirke og utjamning, sosioøkonomisk konkurransekraft og bærekraftig forvaltning av naturressursane gjennom å - fremje innovasjon, jobbe for intern og ekstern tilgjenge, bruke Østersjøen som felles ressurs og skape attraktive og konkurransedyktige byer og regionar. Østersjøprogrammet har eit budsjett på 236,6 mill euro, og finansieras av EU sitt strukturfond (European Regional Development Fund - ERDF), EUs naboskapsprogram (European Neighbourhood and Partnership Instrument - ENPI) og norske nasjonale midlar. I tillegg kjem regional finansiering. Nordleg periferi (Interreg B) sine innsatsområde er tilrettelagt for dei særskilde utfordringane som gjeld for dei nordlege perifere regionane, slik som spreidd busetting på landsbygda. Prioriterte områder er tiltak innan innovasjon, miljø, tilgjenge og sambandet mellom by og land. Nordleg periferi skal særskild fokusere på utvikling av nye, innovative produkt og tenester gjennom fleirnasjonalt samarbeid. Prosjekta må, gjennom erfaringsutveksling og nettverksbygging, føre til konkrete resultat som gjev meirverdi i dei deltakande regionane. Per i dag er Møre og Romsdal fylke ikkje med i noko prosjekt under denne geografiske delen av Interreg B-programma, men vi har tilgang til det. For meir informasjon rundt Interreg-programma, sjå: Utover EU-programma finnes ei rekke internasjonale konvensjonar og reguleringar som er gjeldande for ulike delar av forvaltninga. Desse går vi ikkje konkret inn på her. Nasjonale rammer I St.t.meld. nr 23 ( ) Om gjennomføring av Europapolitikken oppmoda styresmaktene til auka engasjement og kompetanseheving i europaarbeidet. Mellom anna vart det framheva at det er viktig for ulike forvaltningsnivå å verte trekt med inn i dette arbeidet. Gjennomføringa av europapolitikken hadde som mål å sikre mellom anna: god samordning og utnytting av muligheiter tydelege og tidlege politiske prioriteringar god gjennomføring og forvaltning av forpliktingane kompetanseløft auka openheit og dialog Eit hovudmoment var at regjeringa ønska å vere tydeleg om dei norske synspunkta og løysningene inn mot Europa si utvikling, samt å skape handlingsrom. På regionalt nivå vert fylkeskommunen oppmoda til å ta ei koordinerande rolle for det internasjonale engasjementet, i tillegg til at staten legg føringar for internasjonalt arbeid i embetsoppdraga til den statlege regionale styresmakta. I forhold til fylka er dei viktigaste oppgåvene: følgje med på policyutviklinga i Europa overvake ressurssituasjonen i havet infrastruktur rammeprogramma for forsking internasjonal mobilitet i det indre marknad internasjonale verneinteresser regional planlegging mot nasjonal planlegging bedriftsretta fokus i forhold til IN Regionskontora, t.d. Vest Noregs Brusselkontor, var og sagt å representere ein stor ressurs i regionane sitt arbeid opp mot EU, og desse jobbar kontinuerleg for å 8 9
6 Frå Fylkesplan for Møre og Romsdal betre forholdet til den norske delegasjonen i Brussel i saker av felles interesse. St.t.meld. nr 14 ( ) Internasjonalisering av utdanning viser til behovet for relevant utdanning av høg kvalitet, der det trengs samfunnsborgarar og arbeidstakarar med internasjonal kunnskap og erfaring. Regjeringa legg gjennom denne meldinga fram ei målsetting om å forankre internasjonaliseringa i den nasjonale kunnskapspolitikken. På dette viset vert internasjonalisering ikkje berre eit mål i seg sjølv, men eit middel for å auke kvaliteten og relevansen i norsk utdanning. Regionale rammer Fylkestinget vedtok i desember 2008 ein ny fylkesplan for perioden I denne stod vart ulike gjennomgåande perspektiv trekt fram som viktige for å styrke Møre og Romsdal fylke som regional utviklar. Eit av desse perspektiva er globalisering, der fylkesplanen legg fram at vi alltid må ha ein internasjonal dimensjon, både i planlegging og i praktisk, politisk arbeid, slik at vi lettare kan påverke internasjonale fora og byggje kompetanse og nettverk verda over. Under desse gjennomgåande perspektiva skisserer fylkesplanen tre hovudmål for fylket i dei kommande 4 åra: Kultur: Møre og Romsdal er ein levande, framtidsretta og dynamisk kulturregion, der tradisjon, mangfald, nyskaping og verdiskaping går hand i hand, og der kultur er tilgjengeleg for alle. Kompetanse: Oppvekst- og utdanningssystemet i Møre og Romsdal skal opplevast som attraktivt og godt tilrettelagt for brukarane. Det skal vere god samanheng mellom utdanningsnivåa, og skulane skal levere kompetanse som næringslivet og offentleg sektor har bruk for. Verdiskaping: Møre og Romsdal har eit attraktivt, internasjonalt og nyskapande næringsliv og ein utviklingsorientert offentleg sektor, som saman gir større breidde i arbeidslivet og livskraftige lokalsamfunn. Organiseringa av det internasjonale arbeidet Vi ønskjer å praktisere den internasjonale satsinga til fylket gjennom ei aktiv deltaking frå alle dei relevante avdelingane, samt frå politisk hald. Internasjonal koordinator er lokalisert til regional- og næringsavdelinga, og det er i praksis 1,8 stillinger dedikert til denne rolla. Vest-Noregs Brusselkontor er gjennom eit strategisk val del av den utvida internasjonale organiseringa av Møre og Romsdal fylke, og tener som eit solid utekontor med direkte kontakter til viktige fora i Brussel og EU/EØSsystemet. Møre og Romsdal vil aktivt nytte dei kompetansemiljøa som finnes i fylket rundt internasjonalisering, anten det er gjennom partnarskap og prosjektsamarbeid eller medeigarskap. Iverksetting gjennom partnarskap skaper eit større handlingsrom ved at vi gjennom avtalar med partnarskapen vår (staten, kommunane, Innovasjon Noreg) oppnår auka styringskapasitet, auka finansiering (saman), og meir skreddarsydde verkemidlar. Vi oppnår altså auka regionalpolitisk handlingsrom i forhold til internasjonal aktivitet. For å bruke internasjonalt arbeid på ein målretta måte vil vi legge til rette for ei kompetanseheving innan internasjonalt arbeid for fylkesadministrasjon, politikarar og den øvrige partnarskapen. Deltaking i internasjonale fagkonferanser og fora er ein viktig del av den generelle kompetansehevinga rundt internasjonalt arbeid, og skal brukas konstruktivt for å oppnå dei overliggande måla i fylkesplanen. Direktør Merete Mikkelsen og prosjektansatt John Tveit ved Vest-Norges Brusselkontor. Foto: Vest-Norges Brusselkontor 10 11
7 Temaområde og strategiar Miljø og klima Illustrasjon planstruktur: FYLKESPLAN Kultur Kompetanse Verdiskaping _ Gjennomgåande perspektiv INTERNASJONAL STRATEGI: Miljø og klima Ungdom og utdanning Samferdsel Folkehelse Marint/maritimt Kulturarven/kulturnæring _ INTERNASJONAL HANDLINGSPLAN Tiltak Resultatmål 13 under Verdiskaping i fylkesplanen: Klimagassutsleppa i Møre og Romsdal skal kvart år reduserast, slik at vi oppfyller nasjonale og internasjonale klimamål. Møre og Romsdal fylke vil arbeide for at miljøomsyn og reduksjon i utslepp av klimagassar, så langt råd er, vert ein viktig del av alle internasjonale samarbeidsprosjekt Illustrasjon planstruktur Hovudsatsingsområda kompetanse, kultur og verdiskaping samt dei gjennomgåande perspektiva i fylkesplanen ligg til grunn for val av temaområde og strategiar i den internasjonale strategien. I val av temaområde og strategi er det vektlagt område der det er viktig med eit internasjonalt engasjement for å nå måla i fylkesplanen. I det vidare vil vi definere overordna mål for sju temaområde som Møre og Romsdal fylke skal arbeide med i internasjonal samanheng dei kommande fire åra. Miljø og klima: Å nå mål på klima- og miljøområdet gjennom å påverke, lære om og handle internasjonalt rundt dette tema. Ungdom og utdanning: Å sikre at ungdommen har tilstrekkeleg internasjonal kompetanse gjennom ei styrking av det internasjonale aspektet i utdanninga samt utvikle og ta i bruk internasjonale møteplassar for ungdom. Samferdsel: Å styrke kompetansen på samferdselsområdet samt medverke til betre og meir miljøvennlege samferdselsløysingar gjennom deltaking i internasjonale nettverk og prosjekt. Marint/maritimt: Å sikre at vi er oppdatert på EU sin maritime og marine politikk, delta i relevante prosjekt og samarbeid for å sikre vår konkurransekraft på desse områda gjennom utviklingsarbeid og påverknad av rammevilkår/ regelverk. Folkehelse: Å styrke satsinga på folkehelse gjennom deltaking i relevante EU program. Kulturarven/kulturnæring: Å styrke arbeidet knytt til kulturarv/kulturnæring gjennom deltaking relevante internasjonale nettverk og prosjekt. Kompetanse innan internasjonalt arbeid: Å sikre eit medvite og konstruktivt internasjonalt engasjement gjennom ein solid internasjonal kompetanse både i politisk og administrativ del av fylkesorganisasjonen. Gjennom deltaking i Østersjøprosjektet EfficienSea skal Møre og Romsdal fylke medverke til betra miljøomsyn og auka tryggleik til sjøs i ein internasjonal samanheng. Ungdom og utdanning Resultatmål 5 under Kompetanse i fylkesplanen: Talet på elevar og lærlingar som nyttar internasjonale utvekslingsordningar skal aukast med minst 10 % for elevar og 30 % for lærlingar frå 2008-nivået. Møre og Romsdal fylke skal stimulere til auka internasjonalisering i utdanninga ved å oppmode skulane til å delta i internasjonale utdannings- og mobilitetsprogram, og ved at skuleeigar aktivt bruker Senter for internasjonalisering av høyere utdanning (SIU) i arbeidet med internasjonalisering. Møre og Romsdal fylke skal vere initiativtakar og/eller medspelar til at ungdom kan etablere møteplassar, eller vere deltakar på møteplassar, med eit internasjonalt tilsnitt kor mangfaldsdimensjonen, nyskaping og fagleg kunnskapsutveksling vert fokusert. Møre og Romsdal fylke skal legge til rette for ein arena der særskild ungdom får ny kunnskap om alternativ energi i eit internasjonalt perspektiv. I samarbeid med Vestlandsrådet skal Møre og Romsdal fylke jobbe for å løfte den internasjonale kompetansen Foto: Arild Moen 12 13
8 hos ungdom i fylket, t.d. ved bruk av Aktiv Ungdom programmet. Samferdsel Resultatmål 1 under Verdiskaping i fylkesplanen: Næringslivet skal ha gode rammevilkår for utvikling, som følgje av samordna verkemiddelbruk og god dialog med lokale, regionale og statlege aktørar. Møre og Romsdal fylke skal gjennom deltaking i internasjonale prosjekt, konferansar og nettverk, som t.d. Nordisk Transportpolitisk Nettverk (NTT) styrke sin kompetanse og kunnskap innan samferdsel. Gjennom forvaltningsreforma vil fylket overta ansvaret for 80 % av vegnettet i fylket og 20 av 24 ferjesamband. I tillegg skal all kollektiv transport i løpet av få år setjast ut på anbod. Dette inneber stort behov for styrka kompetanse, også internasjonal kompetanse. Møre og Romsdal fylke skal bruke relevante kanalar for å overvake og påverke internasjonale føringar for den marine og maritime industrien, for på denne måten å sikre best mogleg rammevilkår for verdiskapinga i fylket. Dette gjeld m.a. gjennom aktiv deltaking i Vestlandsrådet si maritime gruppe. Folkehelse Resultatmål 9 under Kultur frå fylkesplanen: Møre og Romsdal fylke skal ha ei leiande rolle i koordinering og utvikling av fysisk aktivitet og friluftsliv. Møre og Romsdal fylke skal med utgangspunkt i etablert satsing på folkehelseprogrammet søke samarbeidspartar og vurdere prosjektdeltaking i høve EU sine satsingar for dette feltet, m.a. gjennom deltaking i Interregprosjektet Coast Alive! (vidareføringa av Nave Nortrail) under Nordsjøprogrammet (Interreg B). Kulturnæring/kulturarv Resultatmål 5 under Kultur i fylkesplanen: Fleire innbyggjarar, spesielt unge under 30 år, skal ha kunnskap om og kjenner verdien av å ta vare på kulturarven, samanlikna med Møre og Romsdal fylke skal med utgangspunkt i Verdsarvstatusen for Geiranger/Vestnorsk fjordlandskap (nordre del) og Verdiskapingsprogrammet Bud Kristiansund vere bidragsytar til å søke relevante internasjonale miljø for bevaring, formidling og kunnskapsutveksling, samt næringsutvikling, og vurdere prosjektetableringar med aktuelle samarbeidspartar. Møre og Romsdal fylke skal i dialog med aktuelle organisasjonar og institusjonar i fylket stimulere til å vidareføre, eller etablere nye, samarbeids- og utviklingsprosjekt med fokus på kulturarv og/eller kulturnæringane. Kompetanse innan internasjonalt arbeid Resultatmål under Verdiskaping i fylkesplanen: For å betre konkurransevilkåra til industrien, skal det byggjast opp gode kunnskapsmiljø rundt industriklyngene. Møre og Romsdal fylke skal gjennom internasjonalt samarbeid jobbe for å styrke det internasjonale transporttilbodet i fylket innanfor sjøtransport og luftfart. Gjennom deltaking i Nordsjøprogrammets Interregprosjekt Strategic Motorways of the Sea (StratMoS), skal Møre og Romsdal fylke arbeide for å overføre frakt frå veg til kjøl, for på det viset å redusere klimagassutslepp, avlaste vegnettet og skape betre rammevilkår for næringslivet i fylket gjennom ein kostnadseffektiv alternativ transportveg. Møre og Romsdal fylke skal gjennom aktiv deltaking i internasjonale fora, nettverk, samt gjennom kursing og informasjonsarbeid medverke til auka kompetanse innan internasjonalt arbeid hos fylkesadministrasjon, politikarar samt andre aktørar i partnarskapen. Marint/maritimt Resultatmål 11 under Verdiskaping i fylkesplanen: Møre og Romsdal skal framleis vere det største sjømatfylket, og sjømat frå Møre og Romsdal skal oppretthaldast som eit kvalitetsomgrep. Frisk tur i rein natur Foto: Carina Stokke Barn og unge lærer om kulturarven vår Foto: Carina Stokke 14 15
9 Kontakt oss: Internasjonal koordinator Eigunn Stav Sætre, tel /mobil: e-post: eller Internasjonal rådgjevar Carmen Inga Dahl, tel /mobil: e-post: 50 eks - Fellestenesta, - Fylkeshuset - 7. desember 2010 Foto: Ralf Kirchhoff 16
Strategi for internasjonalt arbeid - Møre og Romsdal fylke
Strategi for internasjonalt arbeid - Møre og Romsdal fylke 2009-2012 1 Det internasjonale fylket...3 1.1 Mandat og iverksetting - internasjonal strategi...3 1.2 Geopolitisk avgrensing...4 2 Møre og Romsdal
DetaljerAuka finansiering av Interreg-programma i Norge 2014-2020
VR-sak 4/13 Vedlegg Auka finansiering av Interreg-programma i Norge 2014-2020 Bakgrunn Interreg-programma er EU-finansierte samarbeidsprogram som gir midlar til prosjekt som fremjar sosial, økonomisk og
DetaljerINTERNASJONAL STRATEGI
INTERNASJONAL STRATEGI 2008 2009 SOGN OG FJORDANE FYLKESKOMMUNE AUGUST 2007 1. Innleiande kommentarar Det internasjonale engasjementet i Sogn og Fjordane er aukande. Dette skapar utfordringar for fylkeskommunen,
DetaljerINTERNASJONAL STRATEGI FOR HORDALAND
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Internasjonalt arbeid Arkivsak 200809950-1 Arkivnr. 058 Saksh. Astrup, Ingebjørg Lillefjære-Tertnæs, Charlotte Torgersen, Matti Roksvåg, Berit Titlestad, Tor Saksgang Kultur- og
DetaljerHandlingsprogram 2016 og rapportering Kompetanse
saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 21.01.2016 3917/2016 Rune Solenes Opstad Saksnr Utval Møtedato UD 2/16 Utdanningsutvalet 04.02.2016 Fylkesrådmannens tilråding 17.02.2016 Fylkesutvalet
DetaljerFramlegg Handlingsprogram Kompetanse og Verdiskaping 2017
saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 24.01.2017 7841/2017 Øyvind Tveten Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 07.02.2017 Fylkesrådmannens tilråding 16.02.2017 Fylkesutvalet 27.02.2017
DetaljerHøyring - Regionalt bygdeutviklingsprogram for Sogn og Fjordane
Side 1av 5 Saksbehandlar: Karoline Bjerkeset Avdeling: Næringsavdelinga Sak nr.: 12/8363-3 Høyring - Regionalt bygdeutviklingsprogram for Sogn og Fjordane 2013-2016 Fylkesdirektøren for næring rår hovudutvalet
DetaljerSaksnr. Utval Møtedato 017/12 Kommuneplannemnda /12 Kommunestyret
Aurland kommune Sakspapir Saksnr. Utval Møtedato 017/12 Kommuneplannemnda 06.09.2012 112/12 Kommunestyret 06.09.2012 Saksansvarleg: Jan Olav Møller Arkivsaknr.: Arkiv Sakshandsamar Dato 12/771-3 K1-120,
DetaljerRegional planstrategi
Regional planstrategi www.mrfylke.no/rps 26.10.15 Regional planstrategi - RPS 1 Regional planstrategi lovheimel Regional planmyndighet skal minst ein gong kvar valperiode og seinast eitt år etter konstituering,
DetaljerFrivillige organisasjonar i samfunnsbygginga
Frivillige organisasjonar i samfunnsbygginga Frivilligforum 27.05.2008 Synnøve Valle Frivillig sektor: Sentral i samfunnsbygginga? Ja! Den frivillige innsatsen utgjer 5 6 % av antal personar i kommunen
DetaljerKommunikasjonsplan Fylkesplan 2013-2016, regional plan for Møre og Romsdal
Kommunikasjonsplan Fylkesplan 2013-2016, regional plan for Møre og Romsdal For å sikre ei breiast muleg deltaking i arbeidet med Fylkesplan 2013-2016 skal det utarbeidast ein kommunikasjonsplan. Mål for
DetaljerNæringspolitikk for auka nyskaping og betre konkurranseevne
Næringspolitikk for auka nyskaping og betre konkurranseevne Nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen Næringsutvikling i Distrikts-Noreg 19. september 2003 Den nyskapande sunnmøringen Nyskaping og
DetaljerRegionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013
Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013 Rogaland skognæringsforum 1 1. Innleiing Arbeidet med Regionalt bygdeutviklingsprogram er forankra i Meld. St. 9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken.
DetaljerNOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020
NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har vore i kontinuerleg endring sidan
DetaljerFyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg.
SØKNAD OM MIDLAR TIL PROSJEKT FRÅ PROGRAM OPPLEVINGSNÆRINGAR 2009 Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg. A: Her skal du fylle inn nøkkeldata for søknad og søkjar. Nøkkeldata for søknad
DetaljerMiljø- og utviklingsminister: Erik Solheim Ref. nr.: Saksnr: Dato: Godkjenning av Fylkesplan for Møre og Romsdal
Miljøverndepartementet Miljø- og utviklingsminister: Erik Solheim KONGELEG RESOLUSJON Ref. nr.: Saksnr: Dato: 08.04.2011 Ingen innsynsrett etter offentleglova 14-1 Godkjenning av Fylkesplan for Møre og
DetaljerSaksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet
saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 19.04.2012 22978/2012 Anne Marte Ostad Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 25.04.2012 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 21.05.2012
DetaljerEUs INTEGRERTE MARITIME POLITIKK OG VESTLANDET. Politisk oppnemnt ad-hocgruppe i Vestlandsrådet
EUs INTEGRERTE MARITIME POLITIKK OG VESTLANDET Politisk oppnemnt ad-hocgruppe i Vestlandsrådet Vestlandsrådet har lenge hatt fokus på EUs maritime strategi. Ad-hocgruppe etablert desember 2008. Oppdrag
DetaljerKva kan gjerast for at kommunane og fylkeskommunen arbeider stadig betre med næringsutvikling: Temaet no: Nytt næringshageprogram
Kommuneprosjektet Kva kan gjerast for at kommunane og fylkeskommunen arbeider stadig betre med næringsutvikling: Temaet no: Nytt næringshageprogram 28/4 2011 Lars Hustveit Fagkoordinator Næringsavdelinga,
DetaljerKulturstrategi på Vestlandet
Ansvarleg sakshandsamar sign. for utført handling: Saka er godkjend av fylkesrådmannen: Dokumentoversyn: Tal prenta vedlegg: * Tal uprenta vedlegg: * Kulturstrategi på Vestlandet Fylkesrådmannen rår Vestlandsrådet
DetaljerPlanlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.
Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.2010, Sarpsborg - 1. Kom fram til nokre overordna felles mål for partnarskapet
Detaljer-Ein tydeleg medspelar. Verktøykassa
Verktøykassa Møre og Romsdal fylkeskommune, plan og analyseavdelinga, mai 2019 Plantypane Planstrategi svært overordna, skal avdekke behov for planlegging kvart fjerde år (skal ikkje vere ein plan i seg
DetaljerEXPO 2010 OG SAMARBEIDSRELASJONAR MED KINA
EXPO 2010 OG SAMARBEIDSRELASJONAR MED KINA Fylkesrådmannen rår Vestlandsrådet til å gjere slikt vedtak: 1. Vestlandsrådet peiker ut ein delegasjon som reiser til Shanghai i 2010 i samband med EXPO 2010.
DetaljerEU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv
EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv Arve Tokvam, Aurland Prosjektteneste AS Tradisjonsnæringar som verkemiddel for å skape meir attraktive lokalsamfunn! Tradisjonsnæringar?
DetaljerFrivilligpolitisk plattform
Frivilligpolitisk plattform 2018-2021 1 Frå kafedialogen om samspel og samarbeid mellom frivillig kommunal sektor: «Kva kan di foreining bidra med i eit tettare samarbeid med kommunen Innhald: 1. Mål...
DetaljerFDALAND FYLKESKOMMUNE 1 3 SEPT 2010. Eksp. 'u.off. ! ^
FDALAND FYLKESKOMMUNE ;aknr.2^lo0l>s'/ Dok.nr. L 1 3 SEPT 2010 Arkivnr. OoCh Eksp. 'u.off. Saksh. t^7^! ^ / Vestlandet tiar over 1,2 mill innbyggjarar og eit areal som dekker nærare 60 000 kvadratkilometer
DetaljerSTRATEGISK PLAN FOR SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND IKS 20142014-2017
STRATEGISK PLAN FOR SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND IKS 20142014-2017 Visjon Me er framoverlent Verdiar Samarbeidsrådet for Sunnhordland er eit opent og ærleg samarbeidsorgan for kommunane i Sunnhordland,
DetaljerHyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015. Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon
Utviklingsplan for næringsarbeid 2014 2015 Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015 Innhald 1. Innleiing om planen og arbeidet 1.1 Innleiing s. 3 1.2 Historikk s. 3 2. Verdigrunnlag
Detaljer- Side 1 - Luster kommune Rådhuset, 6868 Gaupne Telefon: 57 68 55 00 Faks: 57 68 55 01 E-post: postmottak@luster.kommune.no Org.nr.
Kva meiner bygdemøte i Gaupne; 1) Kva er viktige område, tilbod/tiltak (3 stk) å satse på/prioritere for Lustrasamfunnet/ Luster kommune? 2) Kva er viktige område, tilbod/tiltak (3 stk) å satse på/prioritere
DetaljerRelevante EU-program for internasjonalisering i kommunane
Relevante EU-program for internasjonalisering i kommunane Internasjonalisering ein veg til attraktive kommunar Bergen 28.10.2010 Målgruppe for Aktiv Ungdom programmet: ALL UNGDOM 13-30 ÅR og dei som arbeidar
DetaljerRegional planstrategi Kva, kvifor og korleis?
Regional planstrategi 2016 2020 Kva, kvifor og korleis? Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen Hoff Regional planstrategi -regionale aktørar Program Kl. 09. 00 Velkommen v/fylkesdirektør Svein Arne Skuggen
DetaljerStrategi Ny kunnskap ny praksis
Strategi 2024 Ny kunnskap ny praksis Visjon og slagord Visjon Leverer kunnskap som løyser samfunnet sine utfordringar. Slagord Ny kunnskap ny praksis Verdiane våre Lærande I tett samspel med samfunns-
DetaljerStyrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no
Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson www.utdanningsforbundet.no Rådgjevaren ein nøkkelperson Ei god rådgjevarteneste i skulen medverkar til at elevane får: betre sjansar til å
DetaljerOt/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring
Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring 2 Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring Førebygging på tre nivå OT/PPT sin førebyggjande
DetaljerSamhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019
Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen Hoff Sogn og Fjordane fylkeskommune Regional plan for folkehelse 2015-2019 Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen
DetaljerRAMMEAVTALE Hordaland Fylkeskommune og Fjord Norge AS
S-200504339-4/135.3 RAMMEAVTALE og Som del av denne avtalen følgjer: Vedlegg l: Samarbeidavtale med spesifikasjon av tilskot. 1. Definisjonar Tenestar knytt til tilskot: Som nemnt i punkt 3.1 og vedlegg
DetaljerHandlingsprogram for Fagopplæringsnemnda i Sogn og Fjordane
Handlingsprogram for Fagopplæringsnemnda i Sogn og Fjordane 2012 2015 Fagopplæringsnemnda er fagopplæringa sitt utøvande faglege organ i fylket. Paragrafane 12-3 og 12-4 i opplæringslova omhandlar kva
DetaljerStrategiplan for Apoteka Vest HF
Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.91 03.09.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka
DetaljerHandlingsprogram 2014, Regional plan for museum 2011-2015
KULTUR- OG IDRETTSAVDELINGA Arkivnr: 2014/276-1 Saksbehandlar: Elisabeth Bjørsvik Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Kultur- og ressursutvalet 21.01.2014 Fylkesutvalet 30.01.2014 Fylkestinget
DetaljerFrivilligpolitisk plattform
Frivilligpolitisk plattform 2018-2021 Frå kafedialogen om samspel og samarbeid mellom frivillig og kommunal sektor: «Kva kan di foreining bidra med i eit tettare samarbeid med kommunen» 1 Innhald: 1. Mål...
DetaljerINDRE VESTLAND. Innspel frå Hardanger, Sogn, Voss og Vaksdal i dialogmøte med Vestland fylke
INDRE VESTLAND Innspel frå Hardanger, Sogn, Voss og Vaksdal i dialogmøte med Vestland fylke 72 000 INNBYGGARAR INDRE VESTLAND FÅR DEN ELDSTE BEFOLKNINGA I FYLKET Folketalsnedgang, i beste fall stabilt
DetaljerKunst, idear, dugnad og pengar eller litt om kulturbasert næring i Eid og andre stader. Magni Hjertenes Flyum, VAKN Bremanger 4.
Kunst, idear, dugnad og pengar eller litt om kulturbasert næring i Eid og andre stader Magni Hjertenes Flyum, VAKN Bremanger 4. juni 2014 VAKN skal gjere det lettare å drive kulturnæring og kulturbasert
DetaljerFysisk aktivitet, idrett og friluftsliv.
PREMISS: KULTUR er Hordaland sin samla politikk for kultur Planen inkluderer heile spekteret i kulturlivet (fem planar i ein plan): Museum og kulturminnevern Kunstproduksjon og kulturformidling Arkiv Bibliotek
DetaljerPlantema nyskaping i verdiskapingsplanen
Plantema nyskaping i verdiskapingsplanen Næringsforum 5.september 2017 Kva vi tek føre oss Arbeidet med nyskaping i verdiskapingsplanen eit overblikk ved Endre Etableraropplæring, kompetanseheving og koordinering
DetaljerVestlandsrådet - Revisjon av politisk plattform, samarbeidsavtale og vedtekter
REGIONALAVDELINGA Arkivnr: 2014/10930-2 Saksbehandlar: Matti Torgersen Saksframlegg Saksgang Vestlandsrådet - Revisjon av politisk plattform, samarbeidsavtale og vedtekter Samandrag Samarbeidet i Vestlandsrådet
Detaljer19.11.2014 Dialogkonferanse Nye ferjeanbod
Dialogkonferanse strategiske vegval nye ferjeanbod 7. november 2014 Målsetting med dagen Skyss ønskjer ein god og open dialog med næringen for å kunne utarbeide best moglege konkurransegrunnlag og kontraktar
DetaljerVAL AV PILOTPROSJEKT FOR SAMARBEID MELLOM VIDAREGÅANDE SKULAR OG LOKALT NÆRINGSLIV
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Strategi- og næringsavdelinga Arkivsak 200600700-17 Arkivnr. 135 Saksh. Gilberg, Einar Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato 20.06.2006 22.06.2006 VAL AV PILOTPROSJEKT
DetaljerStrategi Bygge politisk og administrativ kunnskap og kapasitet til å drive påverknadsarbeid og strategiutvikling.
Vedteken i Sogn regionråd 31. mars 2017 Handlingsplan 2017 1 Næringsutvikling Etablering av nye og vekst i eksisterande private og offentlege verksemder i regionen. Regionen skal ha eit samhandlande og
DetaljerARBEIDSGJEVARSTRATEGI
ARBEIDSGJEVARSTRATEGI PersonalPolitiske verdiar Stram arbeidsmarknad Vi vil: vera opne og ærlege Vi vil: samarbeida Auka behov for arbeidskraft Vi vil: visa respekt og likeverd for kvarandre Vi vil: gi
Detaljer-Ein tydeleg medspelar. Verktøykassa
Verktøykassa Møre og Romsdal fylkeskommune, plan og analyseavdelinga, november 2015 Plantypane Planstrategi svært overordna, skal avdekke behov for planlegging kvart fjerde år (skal ikkje vere ein plan
DetaljerLUK- slik vi forstår intensjonane frå KRD
LUK- slik vi forstår intensjonane frå KRD Styrkje kommunane som lokale utviklingsaktørar. LUK skal utviklast gjennom skreddarsaum mellom nasjonalt program, fylkeskommunale program og kommunane. Formålet
DetaljerAustevoll kommune. Dato Sakshandsamar Vår ref. Dykkar ref John Tveit 16/343-56
Austevoll kommune Hordaland Fylkeskommune 5020 BERGEN Dato Sakshandsamar Vår ref. Dykkar ref. 24.11.2016 John Tveit 16/343-56 Melding om vedtak Høyringsuttale frå Austevoll kommune til intensjonsplan for
DetaljerKorleis oppretthalde regional konkurransekraft?
Kompetanse og næringsutvikling korleis sikre kompetent arbeidskraft til regionens framtidige næringsliv? Kathrin Jakobsen, leiar seksjon for forsking, internasjonalisering og analyse, Regionalavdelinga
DetaljerSTRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2010-2011
STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2010-2011 INNHALD Strategiplan for Høgskolen i Ålesund 2010 2011 3: Innleiing 4: Visjon 5: Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon 6: Verdiane 7: Dei overordna måla 8-12:
DetaljerSENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201112362-125 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Hordaland fagskulestyre 19.03.2013 SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL
DetaljerReferat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage
Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell
DetaljerFROKOSTMØTE 12. JANUAR 2016: Informasjonsmøte om RDA-midler - næringsretta midler til regional utvikling
FROKOSTMØTE 12. JANUAR 2016: Informasjonsmøte om RDA-midler - næringsretta midler til regional utvikling Arnt Sommerlund Daglig leder i Aukra Næringsforum E-post: arnt@aukra-naeringsforum.no Mobil: 900
DetaljerReferat frå møte i Internasjonalt forum
Referat frå møte i Internasjonalt forum Når: Tysdag 31.januar kl.12 Stad: Foss, stort møterom Til stades: Terje Bjelle, Bjarne Gjermundstad, Kari Thorsen, Åge Wiberg Bøyum, Ane Bergersen, Erik Kyrkjebø,
DetaljerKOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020
KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020 Versjon for høyring 3.-26.mai 2016 INNHALD 1.0 Kvifor planstrategi... 3 2.0 Visjon og overordna målsettingar.... 3 3.0 Evaluering av eksisterande planstrategi...
DetaljerDykkar ref Vår ref Dato
SIVA - Selskapet for industrivekst SF Postboks 1253 Sluppen 7462 TRONDHEIM Dykkar ref Vår ref Dato 17/52-1 12.01.2017 Statsbudsjettet 2017 - oppdragsbrev til Siva SF - 1 Økonomisk ramme til disposisjon
DetaljerRegional plan for kompetanse og arbeidskraft HANDLINGSPLAN
Regional plan for kompetanse og arbeidskraft HANDLINGSPLAN Kapittel 4: Nye krav til kunnskap Tiltak 4.1 Utvikle etter- og vidareutdanningstilbod og nye utdanningar Fremje ordningar for å identifisere kompetansebehov
DetaljerDET KONGELIGE MILJ ØVERNDEPARTEMENT. Invitasjon til å delta i verdiskapingsprogram på kulturminneområdet
DET KONGELIGE MILJ ØVERNDEPARTEMENT " ^ l "HORDALAND FYLKESKOMMUNE] Statsråden Baknr.ÅO ^O &>y~dok.nr. / Likelydande til fylkeskommunane 1 3 SEPT. 2005 Arkivnr, fa^d Saksh, Eksp. U.off. Dykkar ref Vår
DetaljerDETTE ER VIKTIG FOR OSS. For at Midsund skal være ein god stad for alle å bu i, arbeide i, lære i og besøke. MIDSUND ARBEIDERPARTI
MIDSUND ARBEIDERPARTI Kommunevalgprogram 2015 DETTE ER VIKTIG FOR OSS For at Midsund skal være ein god stad for alle å bu i, arbeide i, lære i og besøke. https://www.facebook.com/midsund.arbeiderparti
DetaljerTrondheim. Møre og Romsdal. Bergen. Oslo
Trondheim Møre og Romsdal Bergen Oslo Innholdsfortegnelse 1. Tiltak K1 Nasjonalt utviklingsprosjekt i fylkeskommunar og kommunar... 3 2. Organisering og forankring... 3 3. Oppnådde resultat... 3 Hovudmål
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1 Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing TILRÅDING: Saka blir lagt fram utan tilråding frå administrasjonen.
DetaljerRETNINGSLINER FOR TILDELING AV MIDLAR TIL KOMMUNALE NÆRINGSFOND. GJELD FRÅ
RETNINGSLINER FOR TILDELING AV MIDLAR TIL KOMMUNALE NÆRINGSFOND. GJELD FRÅ 1.2.2012. 1. Kommunar som blir omfatta av ordninga Alle kommunane i Sogn og Fjordane blir omfatta av ordninga med kommunale næringsfond.
DetaljerRegionale aktørar sitt arbeid med bygde- og lokalsamfunnsutvikling på Vestlandet Utgreiing: Møreforsking og Ideas2Evidence Oppdragsgjevar:
Regionale aktørar sitt arbeid med bygde- og lokalsamfunnsutvikling på Vestlandet Utgreiing: Møreforsking og Ideas2Evidence Oppdragsgjevar: Distriktssenteret Presentasjon/Multimedial dokumentasjon: Mediebruket.no
DetaljerKOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Desse sakene vil me arbeide med frå 2014-18:
KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Handlingsplan for 2014 18: Utifrå det som er utarbeidd i kommunedelplanen for Helse, omsorg og sosial er det laga følgjande handlingsplan. Handlingsplanen
DetaljerKLIPPFISK-KONFERANSEN Dato
KLIPPFISK-KONFERANSEN 19.09.2019 1 Største kommunesamanslåinga i Norge Vi bygger nye Ålesund kommune Ca. 600 km 2 land, ca. 1900 km 2 havflate, ca. 67.000 innbyggarar, ca. 6000 tilsette Ein kommune med
Detaljertirsdag 16. april 13 «Brød av sirkus?»
«Brød av sirkus?» Bakgrunn Om lag halvparten av dei arbeidsplassane vi har om ti år, er enno ikkje skapt. Å la gode idear vekse fram er ei sikker investering for verdiskaping i framtida Innovasjon og omstilling
DetaljerFORDELING AV REGIONALE NÆRINGSFOND 2011
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Næringsseksjonen Arkivsak 201101622-5 Arkivnr. 146 Saksh. Imset, Øystein Saksgang Møtedato Fylkesutvalet 19.05.2011 FORDELING AV REGIONALE NÆRINGSFOND 2011 SAMANDRAG
Detaljer-Ein tydeleg medspelar. Verktøykassa
Verktøykassa Møre og Romsdal fylkeskommune, plan og analyseavdelinga, mai 2017 Plantypane Planstrategi svært overordna, skal avdekke behov for planlegging kvart fjerde år (skal ikkje vere ein plan i seg
Detaljer«Årets Bedrift 2015» Slettvoll Møbler AS
«Årets Bedrift 2015» Slettvoll Møbler AS I forbindelse med etablering av fylkesprisen for «Årets Bedrift» i 1991 uttalte Møre og Romsdal fylkesting: «Fylkestinget er av den oppfatning at næringslivet og
DetaljerKvalitetsplanen for vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal 2015-2019
saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 22.04.2015 27706/2015 Sverre Hollen Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 30.04.2015 Yrkesopplæringsnemnda 28.05.2015 Fylkesutvalet 27.05.2015 Fylkestinget
DetaljerRUSFAGLEG FORUM FORUM FOR RUS OG PSYKISK HELSE
RUSFAGLEG FORUM FORUM FOR RUS OG PSYKISK HELSE Bakgrunn for oppretting av forumet Fylkestinget reviderte sektorplan for tenester for rusmisbrukarar i Sogn og Fjordane, våren 1995. Der vart Fylkesmannen
Detaljer«Ein tydeleg medspelar, som vågar litt meir!» om koplinga Fylkesplan og samfunnsoppdraget til fylkeskommunen. AGP-konferansen Molde,
«Ein tydeleg medspelar, som vågar litt meir!» om koplinga Fylkesplan og samfunnsoppdraget til fylkeskommunen AGP-konferansen 2013. Molde, 27.02.13. Å komme sammen er begynnelsen. Å holde sammen er fremskritt.
DetaljerHALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN
SAK 57/12 HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN Saksopplysning I sak 41/12 gjorde Regionrådet for Hallingdal slikt vedtak: 1. Regionrådet for Hallingdal vedtek å setja i gang eit 3-årig prosjekt; Hallingdal 2020,
DetaljerDigitalisering i Austevoll kommune - strategi, utfordringar og føring. Onsdag 20.mars 2019 Arild Hofland
Digitalisering i Austevoll kommune - strategi, utfordringar og føring Onsdag 20.mars 2019 Arild Hofland Austevoll er ei øygruppe og ein kommune i Midthordland. Austevoll er landets største fiskerikommune,
DetaljerSaman om å skape. Strategi for innbyggardialog
Saman om å skape Strategi for innbyggardialog Vedteken i Ulstein kommunestyre 21. juni 2018 INNLEIING Kvifor gjer vi dette? Ulstein kommune vil styrke innbyggardialogen og lokaldemokratiet. Det er tre
DetaljerInnspel til strategisk plan Oppsummering frå personalseminar i Balestrand 15. og 16. januar 2009
Innspel til strategisk plan Oppsummering frå personalseminar i Balestrand 15. og 16. januar 2009 SAMFUNNSOPPDRAGET gh UTDANNING FORSKING FORMIDLING De statlige høgskolene skal medvirke til forskning, utviklingsarbeid,
DetaljerKommunikasjonsplan. Nordhordland ein kommune 2020? Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy
Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy Kommunikasjonsplan Nordhordland ein 2020? Nordhordland Utviklingsselskap IKS Foto: NUI / Eivind Senneset Nordhordland
DetaljerFrå strategisk plan til handling - bruk av handbok for fylke og kommunar. Fagkonferanse og nettverksamling i Florø juni 2013
Frå strategisk plan til handling - bruk av handbok for fylke og kommunar Fagkonferanse og nettverksamling i Florø 3.-4. juni 2013 Satsingsområde i Møre og Romsdal Kompetanseheving Informasjon internt og
DetaljerSTIFTINGSPROTOKOLL FOR. Helse Vest Innkjøp HF
3. mars 2015 STIFTINGSPROTOKOLL FOR Helse Vest Innkjøp HF Styret i Helse Vest RHF vedtok i sak 26/2015 å stifte Helse Vest Innkjøp HF som eit helseføretak i medhald av lov om helseføretak av 15. juni 2001
DetaljerVil du vera med å byggja ein ny kommune?
Vil du vera med å byggja ein ny kommune? - Skal Fjell, Sund eller Øygarden halda fram som eigne kommunar, eller skal vi saman byggja Nye Øygarden kommune? Trygg framtid... Vi håpar at du opplever det godt
DetaljerAustevoll Venstre. Program 2011-2015. www.austevoll.venstre.no. 73588_Programmal 2011 A5 8s.indd 1 30.06.11 09.25
Austevoll Venstre Program 2011-2015 www.austevoll.venstre.no 1 73588_Programmal 2011 A5 8s.indd 1 30.06.11 09.25 Ein kommune for alle Austevoll Venstre ønskjer at me skal ha ein god og trygg kommune å
DetaljerSakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 04/2017 Utval for levekår PS
Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Kristin Nåmdal FE - 144, TI - &76 17/194 Saksnr Utvalg Type Dato 04/2017 Utval for levekår PS 07.02.2017 Temaplan for barn og unge- oppstartsmelding Saksopplysningar:
DetaljerPLANPROGRAM. Plan for fysisk aktivitet, idrett, friluftsliv og folkehelse Balestrand kommune Leikanger kommune Sogndal kommune
PLANPROGRAM Plan for fysisk aktivitet, idrett, friluftsliv og folkehelse 2019-2022 Balestrand kommune Leikanger kommune FØREORD Balestrand, Leikanger og startar med dette opp arbeidet med å lage til felles
DetaljerStrategisk plan for Høgskolen i Telemark 2010-2015
Strategisk plan for Høgskolen i Telemark 2010-2015 Rullert av rektor pr. 15.01.15, jf. S-sak 63/14 vedtakspkt. 1 I Verksemdsidéen Høgskolen i Telemark (HiT) skal oppfylle samfunnsoppdraget sitt ved å tilby
DetaljerArbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet.
Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Dette notatet skisserer innhald og kan brukast som eit utgangspunkt for drøftingar og innspel. Me ynskjer særleg
DetaljerFylkeskommunen etter forvaltningsreforma Sykkelby Nettverkssamling Region midt. Hilde Johanne Svendsen, Samferdselsavdelinga 21.
Fylkeskommunen etter forvaltningsreforma Sykkelby Nettverkssamling Region midt Hilde Johanne Svendsen, Samferdselsavdelinga 21. september 2011 Samferdselspolitiske mål Høg velferd gjennom: - God mobilitet
DetaljerSØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID
SAK 04/12 SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID Saksopplysning Kommunane i Hallingdal søkjer i brev dat. 2.9.2011 om tilskot til regionalt plansamarbeid. Målet er å styrke lokal plankompetanse gjennom
DetaljerDELPROGRAM A. Regional planstrategi prosess og medverknad
DELPROGRAM A Regional planstrategi prosess og medverknad -Ein tydeleg medspelar Regional planstrategi for Møre og Romsdal Nyttårskonferansen, 10. januar 2019 Ass. fylkesplansjef Ingunn Bekken Sjåholm Regional
DetaljerLønnsundersøkinga for 2014
Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember
DetaljerPLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE
PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen
DetaljerDEN GRØNE TRÅDEN TIDLEG INNSATS
DEN GRØNE TRÅDEN TIDLEG INNSATS Plan for tidlig innsats er en spore til en pro aktiv væremåte og tilnærming til arbeidsoppgavene her og nå, og til utfordringene vi vet kommer. Når mange nok gjør noe på
DetaljerAVTALE OM MUSIKKSAMARBEID NOREG KINA 2013
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Kultur- og idrettsavdelinga Arkivsak 201209179-1 Arkivnr. 643 Saksh. Skaar, Ronny B. Saksgang Kultur- og ressursutvalet Fylkesutvalet Møtedato 13.11.2012 21.11.2012-22.11.2012 AVTALE
DetaljerSTRATEGIPLAN
1 STRATEGIPLAN 2016-2020 2 Inndeling: (side 2) Kap A: Etablering (side 3) Kap B: Om planverket (side 3) Kap C: Visjon (side 4) Kap D: Satsingsområder (side 4) Kap E: Handlingsplan (side 6) Vedlegg 1: Vedlegg
DetaljerForord. Vår visjon: Alle har rett til eit meiningsfylt liv. Vårt mål: Alle skal ha ei god psykisk helse og kunne meistre eiget liv.
HANDLINGSPLAN 2014 Forord Planen byggjer på Mental Helse sine mål og visjonar, og visar kva oss som organisasjon skal jobbe med i 2014. Landstyret har vedteke at tema for heile organisasjonen i 2014 skal
DetaljerDokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid.
Visjon og formål Visjon: Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Formål: Telemark Lys AS er ei attføringsbedrift som, gjennom framifrå resultat, skal medverke til å oppfylle Stortingets målsetting om
DetaljerULSTEIN KOMMUNE Politisk sekretariat
ULSTEIN KOMMUNE Politisk sekretariat Møre og Romsdal fylkeskommune Att. Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Fylkeshuset 6404 MOLDE Saksnr Løpenr Dato 2014/409 9233/2014 26.09.2014 MELDING OM VEDTAK UTVIKLINGSPLANAR
Detaljer