Forslag til målrettede virkemidler for geitholdet i Norge. Utredning av partssammensatt arbeidsgruppe

Transkript

1 Forslag til målrettede virkemidler for geitholdet i Norge Utredning av partssammensatt arbeidsgruppe Innstilling avgitt 4. mars 2004

2 UTREDNING AV FORSLAG TIL MÅLRETTEDE VIRKEMIDLER FOR GEITHOLDET I NORGE INNHOLD 1. INNLEDNING BAKGRUNN FOR UTREDNINGEN MANDAT ARBEIDSFORM OG SAMMENSETNING AV ARBEIDSGRUPPEN Arbeidsgruppens sammensetning BAKGRUNNSSTOFF GENERELT ANTALL PRODUSENTER, KVOTE OG LEVERANSE AV GEITMELK KVOTEOPPFYLLING LOKALISERING AV GEITMELKPRODUSENTENE I PRODUSENTSTRUKTUR Kart med fordeling av antall produsenter og kvantum produsert INDUSTRIELL BEARBEIDING AV GEITMELKA Anleggsstruktur Markeds- og produktutvikling Innveiing av melk gjennom året (leveransekurve) Melkekvalitet LOKAL FOREDLING ØKONOMI Driftsgranskningene Økonomiske resultatmål Oppnådde melkepriser Melk pr. årsgeit KJØTTPRODUKSJON OMSETNING AV MELKEKVOTER Resultater av omfordelingsordningen for geitmelk i perioden DAGENS VIRKEMIDDELBRUK TILSKUDDSORDNINGER KNYTTET TIL GEITHOLDET STØTTENIVÅET I GEITMELKPRODUKSJONEN SAMMENHENG MELLOM BESETNINGSSTØRRELSE OG YTELSE FRAKTUTJEVNING INNENFOR MARKEDSORDNINGEN FOR MELK Sammenligning med frakttilskudd på kjøtt GEITHOLDETS UTFORDRINGER PRODUKSJON OG MARKEDSMULIGHETER FRAMSKRIVNING AV UTVIKLINGEN I ANTALL GEITMELKPRODUSENTER KVOTESYSTEMET Hvordan kvoteordningen har fungert Tilpasset produksjon i forhold til avsetningsmulighetene i markedet HELSETILSTANDEN HOS NORSKE GEITER MELKEYTELSE OG MELKEKVALITET ALTERNATIVER TIL GEITMELKPRODUKSJON Målrettede virkemidler for geitholdet i Norge 3

3 5. FORSLAG TIL AVGRENSING AV GEOGRAFISKE OMRÅDER FOR Å STYRKE GEITMELKPRODUKSJONEN KRITERIER FOR Å SKILLE MELLOM OMRÅDER FOR MELKEPRODUKSJON OG ANDRE OMRÅDER Antall produsenter, produsenttetthet og produsentmiljø Transportkostnader og melkekvantum Foredling i dag ULIKE ALTERNATIVER TIL GEOGRAFISKE LØSNINGER Områder uten industriell anvendelse i Alternativ I Produsenttetthet og klyngelokalisering Alternativ II FORSLAG TIL TILTAK OG VIRKEMIDDELBRUK GENERELLE TILTAK Sykdom, helse og avl Teknologisk utvikling Nye geitfjøs TILTAK OG VIRKEMIDLER INNENFOR FRAMTIDIGE GEITMELKOMRÅDER Tilskuddsvirkemidlene Fjerning av kvoteordningen for geitmelk Tilpasning innenfor kvoteordningen Omsettelige melkekvoter Minimumskvoter Nyetablering Forholdstall TILTAK OG VIRKEMIDLER UTENFOR FRAMTIDIGE GEITMELKOMRÅDER Mottaksplikten Økt kvotesalgspris Sovende kvote Lokal foredling Konvertering av kvote fra geit- til kumelk Omstillingspakke SAMLET VURDERING AV TILTAK OG VIRKEMIDDELBRUK GENERELT GEOGRAFI MELKEOMRÅDER ANDRE OMRÅDER ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER VEDLEGG TIDLIGERE RELEVANTE UTREDNINGER OM GEITHOLDET I NORGE KOMMUNEVIS OVERSIKT OVER ANTALL PRODUSENTER OG MELKENS ANVENDELSE Målrettede virkemidler for geitholdet i Norge

4 UTREDNING AV FORSLAG TIL MÅLRETTEDE VIRKEMIDLER FOR GEITHOLDET I NORGE 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn for utredningen I sluttprotokollen fra Jordbruksoppgjøret 2003 har partene uttalt følgende når det gjelder situasjonen innenfor geitholdet i Norge: Geitmelk Videre er partene enige om at det innen skal utarbeides et forslag til områder hvor det er formålstjenlig å prioritere virkemiddelbruken innenfor, for å styrke geitmelkproduksjonen basert på industriell bearbeiding av melken. I disse områdene må en sikre at produsert melk får industriell anvendelse også framover. TINE vil som markedsregulator med mottaksplikt for melk ha en sentral rolle i dette arbeidet. Videre skal det gjennomføres analyse og vurdering av ulike tiltak som kan øke tilpasningsmuligheten i geiteholdet innenfor disse områdene. For områder uten anlegg for industriell bearbeiding av geitmelk skal det utredes selektive og målrettede virkemidler, som sammen med virkemidler for ammegeit og den nye ordningen for lokal foredling framstår som et fullgodt alternativ for geitmelkprodusenter i disse områdene. Forslag til tiltak følges opp i jordbruksforhandlingene Mandat Sluttprotokoll fra Jordbruksoppgjørets forhandlingsmøte var arbeidsgruppens mandat. Jf. sitat innledningsvis. Mandatet oppfattes å omfatte tre hovedoppgaver: - Det skal utredes forslag til geografiske områder hvor det er formålstjenlig å prioritere virkemiddelbruken innenfor, for å styrke geitmelkproduksjonen basert på industriell anvendelse av melken. - Det skal gjøres en vurdering av ulike tiltak som kan øke tilpasningsmulighetene i geitholdet i disse geografiske områdene. - Videre skal gruppen utrede selektive og målrettede virkemidler som er et fullgodt alternativ til geitmelkprodusentene i områder uten mulighet for industriell bearbeiding av geitmelk. Arbeidsgruppen har valgt å tolke utsagnet geografisk lokalisering av produksjonen i forhold til anlegg for industriell bearbeiding på en slik måte at en ikke nødvendigvis ser utredningen i lys av dagens anleggsstruktur, men legger til grunn hvorvidt det er konkrete muligheter for industriell bearbeiding av geitmelk. Dette innebærer at sterke produsentmiljøer tillegges vekt når en vurderer lokalisering av framtidig geitmelkproduksjon. I mandatet stadfestes at geitholdet står overfor store utfordringer knyttet til svekkede produsentmiljøer og geografisk lokalisering av produksjonen. Arbeidsgruppen har funnet det hensiktsmessig å utdype dette nærmere i et eget kapittel (kap. 4), da dette vil være svært viktig i forhold til forslag til ulik virkemiddelbruk. Målrettede virkemidler for geitholdet i Norge 5

5 Medlemmene i arbeidsgruppen er enige om at det innenfor det framtidige geitholdet i Norge er noen målsettinger som bør være et fundament når nye tiltak og virkemidler skal vurderes. Gruppen legger derfor til grunn følgende målsettinger om å ha en/et: - tilpasset produksjon i forhold til avsetningsmulighetene i markedet - avgrenset geografisk lokalisering av geitmelkproduksjonen - styrking av produsentmiljøene i disse områdene - alternativ til geitmelkproduksjon i øvrige områder - kontrollert nyetablering - initiativ til lokal foredling og verdiskaping - utnyttelse av andre verdier (enn melk) hos geita Som et grunnlag for utredningen av ulike forslag og alternativer i kap. 5 og 6, beskriver kapittel 2, 3 og 4 fakta om det norske geitholdet. Dette går bl.a. på utviklingstrekk, dagens virkemiddelbruk og en nærmere redegjørelse av næringas utfordringer. Det er også funnet hensiktsmessig å kort referere til hva som er gjort av utredninger og tiltak overfor geitholdet de siste årene. Dette går fram av vedlegg 1. En samlet vurdering av arbeidsgruppens vurderinger av tiltak og virkemiddelbruk for geitholdet i Norge er gjort i kapittel Arbeidsform og sammensetning av arbeidsgruppen På bakgrunn av bestemmelsene i jordbruksoppgjøret 2003, nedsatte Landbruksdepartementet en partssammensatt arbeidsgruppe som fikk i oppdrag å være ansvarlig for utredningen. Departementet fant det formålstjenlig og hensiktsmessig at TINE, Norsk Sau- og Geitalslag og Fylkesmannen i Troms deltok i arbeidsgruppen med observatørstatus. Landbruksdepartementet organiserte et sekretariat for arbeidsgruppen, hvor TINE og SLF var viktige samarbeidsparter Arbeidsgruppens sammensetning Medlemmer Landbruksdepartementet: Steinar Helgen (leder) Finansdepartementet: Elisabeth Smith Norges Bondelag: Sverre Gunnar Mansaas Inger Johanne Tafjord Norsk Bonde- og Småbrukarlag: Jorunn Hagen Åshild Dale Observatører TINE BA: Norsk Sau- og Geitalslag: Fylkesmannen i Troms Sekretariat Landbruksdepartementet: Statens landbruksforvaltning: TINE BA Jorunn Haugland Støen Magnhild Nymo Morten Furunes Arve Gladheim Pål Krister Langlid Inger Anne Ringereide Gjermund Stormoen 6 Målrettede virkemidler for geitholdet i Norge

6 2. BAKGRUNNSSTOFF 2.1 Generelt I 2003 ble det registrert om lag 600 geitmelkprodusenter i Norge. Antall produsenter som ble avregnet av TINE i august 2003, var 546. August er normalt en måned med maksimale leveranser, og antall leverandører denne måneden vurderes representativt for antall aktive geitmelkprodusenter. Til fratrekk kommer de som har solgt kvoten, eller der produksjonen av andre grunner har opphørt etter dette. Totalproduksjonen har de siste årene ligget på rundt 20 mill. liter pr. år. For 2003 endte produksjonen på 19,5 mill. liter, det vil si en nedgang på nær 3 % på tross av et forholdstall på 104%. Gjennomsnittsproduksjonen pr. landbrukseiendom er ca liter (2003). For 10 år siden var snittproduksjonen på liter, og antall produsenter nærmere 950. Antall produsenter er altså redusert med nesten 40 % i den siste 10-årsperioden, og mange steder er produsentmiljøene sterkt svekket. Siden 1990 har det vært tilnærmet etableringsstopp innenfor geitmelkproduksjonen. Før 1990 var nyetablering av geitmelkproduksjon betinget av at landbrukseiendommen kom inn under frakttilskuddsordningen for geitmelk. Produsenter som ønsket å etablere geitmelkproduksjon måtte søke om å komme inn under frakttilskuddsordningen for geitmelk. Norske Melkeprodusenters Landsforbund (NML) hadde i oppgave å behandle slike søknader etter forutgående uttalelse fra det aktuelle lokale meieri og landbrukskontor. Godkjent frakttilskudd var en forutsetning for å få fastsatt basiskvote for geitmelk etter gjeldende unntaksregelverk (oppstarting). Formålet med frakttilskuddsordningen for geitmelk var å utjevne fraktkostnadene mellom produsentene, samt å hindre etablering av nye geitmelkprodusenter i områder som ville medført betydelig økte innfraktkostnader. Dagens fraktutjevningsordning er beskrevet i kap Antall produsenter, kvote og leveranse av geitmelk , ,0 Antall produsenter ,0 26,0 24,0 22,0 Mill. liter melk ,0 0 18, År Antall produsenter Total kvote i mill. liter Total leveranse i mill. liter Figur 2.1: Kvote, leveranse og antall produsenter i perioden Kilde Statens landbruksforvaltning Målrettede virkemidler for geitholdet i Norge 7

7 2.3 Kvoteoppfylling Kvoteoppfyllingen på geit er forholdsvis lav. En vesentlig årsak til lav kvoteoppfyllelse er norske geiters helsetilstand og lave ytelse. Andre årsaker som kan virke inn på kvoteoppfyllingen kan være kompetanse og motivasjon til den enkelte produsent, og i tillegg ev. begrensninger som følge av bygninger og ressurser for øvrig. Manglende kompetanse og motivasjon er områder som kan forbedres betydelig ved økt innsats på rådgivning overfor den enkelte produsent. Noen meieriselskaper praktiserer 2 måneders hentestopp i den perioden flesteparten av geitene i distriktet har sinperiode, slik at ikke all melk blir hentet. TINE bekrefter at ordningen praktiseres svært få steder og derfor i svært liten grad bidrar til lavere kvoteoppfylling. Tabell 2.1; Fylkesvis oversikt over ytelse og kvoteoppfyllelse for Materiale fra TINE/geitkontrollen. Kg melk pr. dyr Kvoteoppfyllelse (%) Akershus* Hedmark ,8 Oppland ,1 Buskerud ,2 Telemark ,2 Rogaland ,1 Hordaland ,8 Sogn og Fjordane ,6 Møre og Romsdal ,1 Nord- Trøndelag ,5 Nordland ,5 Troms ,8 Landet ,8 Landet ,7 * Tallene er ikke offentliggjort p.g.a. for lite statistikkgrunnlag. Tallene i tabellen ovenfor er hentet fra geitkontrollen. I 2002 var 72 % av geitmelkprodusentene medlemmer i geitkontrollen. Tabellen viser store variasjoner både i ytelse og kvoteoppfyllelse mellom fylkene. Forholdsvis lav ytelse har flere årsaker, bl.a. tilskuddsvirkemidler og helsetilstanden hos geitene. Dette er det også redegjort for senere i rapporten. 8 Målrettede virkemidler for geitholdet i Norge

8 Antall produsenter Liter melk År Antall produsenter Gjennomsnittskvote Gjennomsnittsleveranse Figur 2.2: Utvikling i antall produsenter og i kvote- og leveransestørrelse, materiale fra Statens landbruksforvaltning 2.4 Lokalisering av geitmelkprodusentene i produsentstruktur Hovedtyngden av geitmelkproduksjonen befinner seg i fylkene Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og i Troms med om lag 55 % av produsenten og ca 60 % av produksjonen. I utgangspunktet kan en nå si at det er en tilnærmet markedsbalanse i geitmelkproduksjonen, men at det er en del geografiske skjevheter sett i forhold til anvendelse og behov. Det har de siste to årene vært mulig å kjøpe (omfordele) all solgt kvotemengde. I 2002 og 2003 har det totalt vært over 1,1 mill. liter kvote til omfordeling. Isolert sett er dette ikke mer enn 5 prosent av total kvote, dvs. 2,5 % årlig. En slik strukturendringstakt er vesentlig lavere enn for jordbruket som helhet. Både i 2002 og 2004 er det i tillegg gitt en generell kvoteøkning ved positive forholdstall. Målrettede virkemidler for geitholdet i Norge 9

9 Geografisk fordeling av geitmelkprodusenter 1993 og ,00 % 30,00 % 25,00 % 20,00 % 15,00 % ,00 % 5,00 % 0,00 % Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fj Møre og R Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Figur 2.3: Geografisk fordeling av geitmelkprodusentene i 1993 og Kilde: Statens landbruksforvaltning Geografisk fordeling av geitmelkleveranse 1993 og ,00 % 35,00 % 30,00 % 25,00 % 20,00 % 15,00 % ,00 % 5,00 % 0,00 % Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fj Møre og R Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Figur 2.4: Geografisk fordeling av geitmelkleveransene i 1993 og Kilde: Statens landbruksforvaltning Figurene 2.3 og 2.4 ovenfor viser at Troms har den største andelen av både geitmelkprodusenter og leveranser, med ca. 30 %. Hedmark, Oppland og Hordaland utpeker seg spesielt ved at de har en forholdsvis større andel av produsenter sammenlignet med andel av leveranse. Det betyr at disse fylkene gjennomgående har en lavere gjennomsnittsproduksjon enn landet for øvrig. I motsatt retning har Møre og Romsdal størst gjennomsnittsproduksjon pr. produsent. Det har i liten grad skjedd noen forskyvning i fordelingen av produsenter og leveranser mellom fylkene de siste 10 årene. Troms peker seg imidlertid ut som det fylket hvor en ser nedgang både i andel produsenter og andel leveranse, men hvor nedgangen i andel 10 Målrettede virkemidler for geitholdet i Norge

10 produsenter har vært større enn nedgangen i andel leveranse. Dette innebærer at gjennomsnittsproduksjon pr. produsent i fylket har økt de siste 10 årene. I den siste 10-årsperioden ser vi at fylkene Troms, Nordland og Sør-Trøndelag har hatt en reduksjon i andel geitmelkprodusenter, mens utviklingen i de øvrige fylker med geitmelkproduksjon viser uendret eller motsatt trend. Når det gjelder fordeling av geitmelkleveransen mellom fylkene de siste 10 årene, ser vi at det kun er fylkene Troms, Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal og Akershus som har hatt nedgang i andelen geitmelkleveranse. I de øvrige fylker er trenden uendret eller en har en økning. Av 589 registrerte landbrukseiendommer med geitmelkkvote i 2003, hadde 469 av disse en kvote lavere enn liter og 120 en kvote lik eller større enn liter. Tabell 2.2: Kvotestruktur for geitmelk utvalgte år (antall produsenter) Kvote i liter > Tabell 2.3: Kvotestruktur for geitmelk utvalgte år i prosent Kvote i liter ,75 12,16 8,90 8,26 0,65 0, ,05 7,66 5,37 4,59 10,55 9, ,94 27,82 22,88 21,25 18,99 18, ,89 36,49 36,58 34,71 27,27 25, ,97 11,82 18,79 21,87 24,51 25, ,93 2,59 5,08 6,27 12,50 12, ,84 0,90 1,13 1,83 3,57 4,92 > ,63 0,56 1,27 1,22 1,95 2,55 Kilde: Statens landbruksforvaltning Det er flere forhold som har påvirket kvotestrukturen for geitmelk i perioden fra 1993 og frem til I perioden skjedde reduksjonen i antall produsenter hovedsakelig på eiendommer med kvote lavere enn liter. Perioden var preget av etableringsstopp og bruk av negativt forholdstall (1993, 1994 og 1995). I 1997 ble ordningen med omsettelige kvoter innført. I denne perioden solgte 237 produsenter melkekvoten og 283 produsenter totalt sett sluttet med geitmelkproduksjon. Antall geitmelkprodusenter med kvote større enn liter har økt med ca. 30 % i den perioden Målrettede virkemidler for geitholdet i Norge 11

11 ordningen med omsettelige kvoter så langt har vært gjeldende. Samtidig er det registrert en stabilisering eller nedgang i antall produsenter med kvote lavere enn liter. I 2003 hadde ca. 80 % av geitmelkprodusentene en melkekvote lavere enn liter mens ca. 30 % hadde en kvote lavere enn liter. I 2002 ble minimumskvoten for geitmelk økt fra til liter. Senere samme år ble forholdstallet for geit økt med 4 %. Dette førte til at de fleste geitmelkprodusenter fra og med 2002 hadde kvote større enn liter. Det var kun produsenter som ikke hadde tilstrekkelig areal, iht. gjeldende kvoteregelverk i 2002, som ikke ble omfattet av kvoteøkningen på 4 % Kart med fordeling av antall produsenter og kvantum produsert På de neste sidene er det ved kart forsøkt å skjematisk vise konsentrasjonen av hhv. antall geitmelkprodusenter og omfanget av produsert geitmelk levert til meieri. Øvrige detaljer rundt kartgrunnlaget går fram av vedlegg side 80. Pr. i dag er det TINE som er den dominerende aktøren både for mottak og foredling av geitmelk. Nedenfor er vist en oversikt over regionvis mottak og foredling av geitmelk ved TINE-meierier, som må sees i sammenheng med produsenttetthet og hvor de store melkekvanta er. Enkelte geitmelkprodusenter har etter avtale med meieriet fritak fra leveringsplikten for selv å stå for foredlingen. Dette er tilfellet i et 20 talls steder rundt omkring i landet. 12 Målrettede virkemidler for geitholdet i Norge

12 Tabell 2.4: Regionvis mottak og foredling av geitmelk ved TINE- meierier Region Fylker/områder TINE-meierier med foredling Nord Nordland og Troms TINE Meieriet Nord Storsteinnes Midt Vest Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sunnmøre Sunnmøre Produkter TINE Kvit Geitost Balsfjordost TINE Ekte Geitost TINE Gudbrandsdalsost Ingen Ingen Ingen TINE Meieriet Vest Ålesund TINE Meieriet Vest Ørsta TINE UHT Geitmelk TINE Snøfrisk Kremost TINE Snøfrisk Hvitost TINE Ekte Geitost TINE Gudbrandsdalsost Mottaksanlegg av geitmelk med videreforsendelse til foredlingsanlegg Ingen Ingen TMV Ålesund mottar kun geitmelk til UHTproduksjon etter bestilling (UHT = langtidsholdbar) Sør Sogn og Fjordane Hordaland (Osterøy, Aurland, Hardanger, Voss) Telemark TINE Meieriet Vest Byrkjelo TINE Merieriet Sør Haukelid TINE Gudbrandsdalsost Frozen Curd Chevre Ingen Øst Rogaland Hallingdal, Valdres, Gudbrandsdalen, Østerdalen TINE Meieriet Sør Vikeså TINE Meieriet Øst Lom & Skjåk TINE Gudbrandsdalsost TINE Gudbrandsdalsost TMØ Fosheim mottar og termiserer geitmelk fra Hallingdal og Valdres vår og sommer Dovre, Lesja TINE Meieriet Øst Dovre Snøhetta TINE Meieriet Øst Folldal (mottar konsentrat fra TMØ Lom & Skjåk) Bestemorost TINE Gudbrandsdalsost Formost Varierende område TINE Meieriet Øst Brumunddal Tørrmelk Kilde: TINE Målrettede virkemidler for geitholdet i Norge 13

13 Fordeling av antall geitmelkprodusenter i 2003 (produsenttetthet) Produsenttetthet basert på meierileveranse av melk og lokal foredling omsatt via TINE Storsteinnes Elnesvågen Ålesund Ørsta Byrkjelo Verdal Dovre Folldal Lom & Skjåk Fossheim Trysil Anleggsnavn/-sted Mottak Foredling Storsteinnes X X Folldal X Lom & Skjåk X X Dovre X X Fossheim X Trysil X retur Verdal X retur Elnesvågen X retur Ålesund X X Ørsta X X Byrkjelo X X Haukelid X X Vikeså X X Haukelid Vikeså 14 Målrettede virkemidler for geitholdet i Norge

14 Fordeling av geitmelkproduksjonen i 2003 (kvantumsbasert) Meierileveranse av melk og lokal foredling omsatt via TINE, fordelt pr. kommune Foredlingsanlegg (TINE) Storsteinnes Ålesund Ørsta Byrkjelo Dovre Folldal Lom & Skjåk Haukelid Vikeså Målrettede virkemidler for geitholdet i Norge 15

15 Det har skjedd en betydelig reduksjon i antall geitmelkprodusenter, og tilsvarende stor omsetning av melkekvoter. Med unntak av 1998 har det vært tilbudsunderkudd ved kvoteomsetningen, slik at det ikke har vært mulig å kjøpe så mye kvote som hver produsent har ønsket. Troms er det dominerende geitfylket, men også her har det vært relativt stor reduksjon i produksjonen. Det har tallmessig vært størst reduksjon i kommuner med stor produksjon. I kommunen med størst produksjon, Balsfjord, var det 13 % ( liter) reduksjon. Det var 8 kommuner med 1 leverandør i 1999 som ikke leverte i 2001, mens det var 18 kommuner med 1, og 14 kommuner med 2 leverandører i Kartet ovenfor viser lokalisering av foredlingsanleggene med geitmelkanvendelse, samt markering av konsentrasjonen av geitmelkprodusentene, slik situasjonen var i Dette gir et bilde av hvilke utfordringer en står overfor, og arbeidsgruppen har lagt dette til grunn for de forslag som videre er utredet. 2.5 Industriell bearbeiding av geitmelka I flg. innhentede opplysninger er det 25 geitmelkprodusenter i 2003 som leverer melk som ikke får industriell bearbeiding ved meierianlegg. Denne melken blir fraktet til meierianlegg som ikke foredler geitmelk, og melken pasteuriseres og går deretter i retur som dyrefôr. Dette er, med unntak av melk produsert for lokal foredling, tilfelle for all geitmelk fra Nord- og Sør- Trøndelag, fra Romsdal og Nord-Møre, samt fra enkelte kommuner i Rogaland og Hordaland. Det samme gjelder store deler av produksjonen i Sør-Østerdalen. Kvantumet geitmelk som ikke har industriell anvendelse representerer i underkant av 0,6 mill. liter pr. år. I tillegg er det et tilsvarende kvantum som også går til dyrefôr i 2003, hovedsakelig fra Haukelid-området. Dette skyldes ikke primært vanskelig plassering i forhold til mottaksanlegg, men kvalitetsutsortering i forbindelse med foredling av spesielle produkter Anleggsstruktur TINE har mottaksplikt for all melk som produseres. Det er i dag 9 anlegg i TINE som produserer geitmelkprodukter. Endringer i anleggsstrukturen de siste årene har bidratt til at inntransporten av melk i enkelte områder har blitt lang og medfører derfor relativt store kostnader. Disse kostnadene dekkes av meierisamvirket og melkeprodusentene som en samlet gruppe (både ku- og geitmelkprodusentene). Stordriftsfordelene på anleggssiden er imidlertid så store at endringene i anleggsstruktur har vært svært lønnsomme til tross for de økte transportkostnadene. I praksis er det imidlertid foredlingen av kumelk som har styrt utviklingen i anleggsstruktur. For geitmelk har derfor situasjonen i noen tilfelle blitt svært vanskelig. Et nærliggende eksempel er situasjonen i Trøndelag der anleggene er tilpasset store produksjoner basert på kumelk slik at det ikke lenger er mulig å foredle geitmelken. Til tross for at dette medfører at geitmelken kun kan benyttes til dyrefôr, og kostnadene det medfører, har endringene vært økonomisk lønnsomme for meierisamvirket. I andre tilfelle er transportene blitt så lange at det medfører store utfordringer for kvaliteten på geitmelken som er mer sårbar enn kumelk når det gjelder tid og håndtering ved transport. 16 Målrettede virkemidler for geitholdet i Norge

16 2.5.2 Markeds- og produktutvikling TINE har arbeidet noe med markedsutvikling og utvikling av nye produkter basert på geitmelk. Det kan imidlertid være et uutnyttet potensiale i en utvidet satsing på dette området. TINE har på forespørsel uttalt følgende: Arbeidet på dette området har fokusert på at kvaliteten på våre geitmelksprodukter skal være bra, og det har vært nedlagt et betydelig arbeid for å få en stabil kvalitet på produktene gjennom hele året. Det er utviklet en Snøfrisk hvitost, som kom i salg høsten 2003 og produseres i Ørsta. Videre er det utviklet en chevre-type som produseres ved TINEs anlegg på Haukelid. Det arbeides i henhold til strategien om å utvikle og selge geitmelksprodukter som er lønnsomme. Fortsatt satses det på de allerede eksisterende produkter, eks. Snøfrisk, Balsfjord og de brune ostene fra TINE. Det er også utviklet en salatost, men de økonomiske kalkylene har så langt ikke gitt grunnlag for å sette denne i produksjon. For å øke salgstrykket på geitmelkproduktene er disse produktene nå overført til TINEs datterselskap Ostecompagniet. Spørsmålet om å søke om Beskyttet betegnelse på noen av de mer lokale produktene vurderes. Tradisjonelt har geitmelken i det alt vesentlige blitt benyttet til brunost. Den er mer robust overfor variasjoner i melkekvaliteten enn det ulike hvitostprodukter er. Variasjoner i melkekvaliteten, spesielt mht lukt og smak (besk), gir derfor store utfordringer for utviklingen av nye produkter og har nok også bidratt til at enkeltprodukter har blitt trukket fra markedet. Det er derfor vanskelig å si hva som er potensialet for geitmelkprodukter, men vi kan konstatere at det i dag, i internasjonal sammenheng, er underskudd på produkter av geitmelk Innveiing av melk gjennom året (leveransekurve) En utfordring innenfor geitmelkproduksjonen er også den forholdsvis ujevne innveiingen av geitmelk gjennom året Nord Midt Vest Sør Øst Landet 0 Geitmelk Figur 2.5: Innveiing av geitmelk gjennom året, liter melk pr. måned. Kilde: TINE Målrettede virkemidler for geitholdet i Norge 17

17 Det har den siste tiden vært iverksatt ulike forsøk og tiltak for totalt sett å oppnå en jevnere råstofftilgang gjennom året. Dette er et forhold som nødvendigvis ikke er avgjørende for utredningen her, og som derfor ikke er omtalt videre Melkekvalitet Det største problemet med geitmelk i forhold til produktkvalitet er ustabil kvalitet og først og fremst forekomst av besk smak. Dette skyldes ustabil fettfase i melka som gjør den da svært utsatt for fettspalting når det går noen tid før melken varmebehandles. TINE gjør derfor for tiden forsøk både med varmebehandling av melken på tankbilen og hos melkeprodusent. Forsøkene så langt er svært positive. Varmebehandlingen gjør melken robust og stabil og medfører at den bedre tåler lagring og transport. Årsaken til det høye innholdet av frie fettsyrer som gjør melken sårbar overfor lipase, skyldes etter all sannsynlighet først og fremst energiunderskudd. Dette har sin årsak både i for lite fôrtilgang når geitene produserer melk på beite og også redusert energiopptak/høyt forbruk på grunn av sjukdom. Selv om forsøkene til TINE så langt viser at noe av de negative konsekvensene kan løses teknisk, er det viktig å sette inn virkemidler på årsakene. Tall fra TINE viser at det er en svakt positiv utvikling i kvaliteten på geitmelk (tabell 2.5). Tabell 2.5: Utvikling i kvaliteten på geitmelk Geitmelk Elitemelk(%) av leveranser 73,18 74,15 75,67 72,44 75,19 76,08 Elitemelk(%) av volum 76,32 78,57 79,82 77,07 79,1 80, Lokal foredling Flere produsenter har etablert virksomhet hvor geitmelk foredles lokalt. Lokal foredling finnes både i områder med og uten industriell bearbeiding. Til sammen 32 produsenter driver i dag (2003) geitmelkproduksjon for lokal foredling. Dette fordeler seg på 16 produsenter som er tildelt kvote til lokal foredling, 6 produsenter med fritak fra overproduksjonsavgift grunnet historisk hjemmeforedling og 8 produsenter som er tildelt produksjonsrettighet for geitmelk. Disse produsentene kan i dag produsere inntil liter geitmelk med fritak fra overproduksjonsavgift innenfor den nye ordningen for lokal foredling av melk. TINE har engasjert seg noe på dette området og har gitt gratis bistand i forprosjektfasen til flere produsenter. Det er videre oppnevnt kontakter i alle regioner for de som ønsker å starte opp med lokal foredling og styret har vedtatt at leveringsplikten skal håndteres fleksibelt i denne sammenheng. Lokale produkter skal også inngå i Ostecompagniets sortiment og det er der ansatt en egen person for å arbeide med dette på heltid. I Lierne og i Trysil har TINE inngått intensjonsavtaler med to produsenter av gårdsost, med siktemål at disse skal utvide produksjonen og anvende melk fra disse områdene som i dag går til dyrefôr. På bakgrunn av opplysninger fra TINE er det i tillegg 7 produsenter som selv står for foredlingen av geitmelken de produserer. Omsetningen blir registrert, og delvis også 18 Målrettede virkemidler for geitholdet i Norge

18 omsatt, gjennom TINE-systemet. Disse produsentene er hovedsakelig lokalisert i områder som ikke har mulighet for industriell anvendelse. 2.7 Økonomi Driftsgranskningene 2002 I driftsgranskningene 2002 er gjennomsnittet i utvalget 78 årsgeiter, melk omsatt pr. årsgeit er 562 kg, jordbruksarealet er 107 dekar og arbeidsinnsatsen er 1,6 årsverk. Melkeproduksjonen pr driftsenhet var i snitt liter og melkekvoten pr enhet var Dette innebærer at kvoteoppfyllingsgrad på den enkelte enheten er omkring 94%. I SLFs evaluering av kvoteordningen for geitmelk blir det vist til at gjennomsnittlig geitmelkkvote i 2002 var på liter. Kvoteoppfyllingsgraden var på omkring 85%. Dette viser at utvalget i driftsgranskningene 2002 har noe større kvote- og produksjonsnivå enn snittet for alle geitmelkprodusenter. Formålet med driftsgranskningene er å vise resultater og utvikling i økonomiske forhold på gårdsbruk der inntekter fra jordbruket har et betydelig omfang. Ved utvalg av bruk er det lagt vekt på at driftsgranskningene skal være representative for den delen av landbruket der storparten av brukerfamiliens inntekt kommer fra bruket. Utvalget blir nå gjort etter standard dekningsbidrag. Uttrukne bruk skal ha et standard dekningsbidrag som minst tilsvarer 8 ESU, eller kroner. Det er produksjonsomfanget, og ikke det enkelte bruks økonomiske resultat, som er kriterium for utvalget. Utvalgsmetoden for driftsgranskningene innebærer med andre ord at resultatene omfatter driftsenheter med produksjon noe over gjennomsnittet for geitmelkproduksjonen generelt. Metoden har imidlertid vært brukt i driftsgranskningene i hele tidsperioden vi benytter, og gir dermed et godt bilde av utviklingen i økonomien. Ved sammenligning mellom geitmelkproduksjon og andre produksjonsformer, kan det stilles spørsmålstegn ved om det er ulikheter i strukturen i produksjonene som kan gjøre det lite hensiktsmessig å sammenligne resultatene direkte. Grensen for å kunne inngå i utvalget er imidlertid i følge NILF så lav at det vil ha liten betydning. I forhold til utviklingen over tid vil i alle fall resultatene gi et godt sammenligningsgrunnlag mellom produksjoner Økonomiske resultatmål Driftsgranskningene for 2002 viser at vederlaget til arbeid og egenkapital pr. årsverk i geitmelkproduksjonen fra 2001 til 2002 økte med kroner til kroner (tabell 2.6). Økningen i familiens arbeidsfortjeneste pr. årsverk har samtidig vært på kroner til kroner. Målrettede virkemidler for geitholdet i Norge 19

19 Tabell 2.6: Årlige tall for utviklingen i geitmelkproduksjonen i perioden Fra NILFs driftsgranskninger for perioden 1997 til Antall bruk Jordbruksareal, daa Grovfôravling, Fem per daa Årsgeiter, stk 71,6 71,8 75, ,9 77,9 Familiens arbeidsfortjeneste, kr per årsverk Vederlag til arbeid og egenkapital, kr per årsverk Vederlag til familiens arbeid og egenkapital, kr per årsverk Lønnsevne, kr per time 60,29 70,60 65,91 79,35 72,37 81,56 Kilde: NILF driftsgranskningene 2002 Målt i faste 2002-kroner var det en reduksjon i vederlag til arbeid og egenkapital fra 1993 til 1997 (figur 2.6). Fra 1997 har det vært en økning, men med en viss årlig variasjon. Nivået i 2002 er tilnærmet likt nivået i Vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk er omkring kroner høyere enn i saueholdet. Geitmelkproduksjon ligger på nivå med kumelkproduksjon når det gjelder vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk. Faste 2002 kroner, 1000 kr 200,0 180,0 160,0 140,0 120,0 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0 0,0 Geitemelk Sau Kumelk År Figur 2.6: Vederlag til arbeid og egenkapital pr. årsverk (1845 timer) i ulike produksjoner i perioden 1993 til Kilde: NILFs Driftsgranskninger I en medlemsundersøkelse gjennomført av Norsk Sau- og Geitalslag i 2001 ble produsenter bedt om begrunnelse for avvikling av geitmelkproduksjonen; 70% viste til dårlig økonomi, 60% viste til mangel på fritid og 10 % viste til svakt fagmiljø. 20 Målrettede virkemidler for geitholdet i Norge

20 Selv om en sammenligning med enkelte andre landbruksproduksjoner ikke slår uheldig ut for geitmelkproduksjon, kan fortsatt økonomi være en viktig årsak til avgang, og kan derfor sees på som en generell problemstilling i landbruket Oppnådde melkepriser Tabell 2.7: Melkepris i ulike deler av landet i perioden NILFs driftsgranskninger. Oppnådde priser pr liter, eksklusive tilskudd Landsdel Østlandet 5,74 5,85 3,72 3,84 4,12 Agder og - - 4,03 4,07 4,43 Rogaland Vestlandet 5,76 5,45 3,76 3,77 3,67 Nord-Norge 5,86 5,99 3,24 3,65 3,94 Tabellen ovenfor viser at det er relativt stor forskjell i oppnådd pris på melk mellom landsdelene. Årsaken til dette er de regionale forskjellene mellom meieriselskap på melkepris. Samtidig finner vi en sammenheng mellom størrelsesgruppe og oppnådd pris, noe som er et resultat av at bruksstørrelsesfordelingen til dels er karakteristisk for de enkelte regionene. Etter dannelsen av TINE BA, er det lik pris i alle regioner, men ulike tiltak for å påvirke leveransekurven vil fortsatt kunne gi noen ulikhet i prisen Melk pr. årsgeit Ytelsesnivået i de norske geitbesetningene er langt lavere enn en del andre land som en kan sammenligne seg med. I flg. tall fra Geitkontrollen er gjennomsnittsytelsen 576 kg pr. geit. Til sammenligning ligger ytelsen i Frankrike på omlag 800 kg pr. geit. I Norge er ytelsen langt lavere i dag enn i perioden før toprisordningen for melk ble innført. Den siste 10-års perioden har den ligget noenlunde stabil rundt 560 kg pr. geit, med en liten økning de siste årene. Årsaken til at ytelsespotensialet ikke er utnyttet er sammensatt. Det vurderes at helsetilstand og de økonomiske virkemidlene (tilskudd) er vesentlige årsaker til lav ytelse på norske geiter. Det er et potensiale til å øke ytelsen pr. geit med opp til 30 %. Målrettede virkemidler for geitholdet i Norge 21

21 Figur 2.7: Mjølkeavdrått pr geit Kilde: Geitkontrollen Driftsgranskningene for 2002 viser et landsgjennomsnitt for avdrått på 561 liter per årsgeit. Landsgjennomsnittet har en svakt økende tendens i perioden 1997 til Avdrått pr. årsgeit varierer også mellom landsdelene. Vestlandet ligger relativt mye under landsgjennomsnittet. Det er imidlertid viktig å ta hensyn til at driftsgranskningene har svært få observasjoner i de andre landsdelene enn Nord-Norge. Dette kan påvirke resultatene. Dersom en sammenligner arealgrunnlaget på den enkelte landbrukseiendom med avdråtten pr. årsgeit er denne stigende med økende areal. Størrelsen på brukene er relativt karakteristisk for de ulike landsdelene. 2.8 Kjøttproduksjon Kjøttproduksjon er lite utviklet i geitholdet. Dette henger bl.a. sammen med mangel på tradisjon, og det har i liten grad vært satset på produkt- og markedsutvikling, noe som igjen henger sammen med prisnivå og meget små volumer. Tilskuddsordningene for ammegeit og kjøttproduksjon av kje ble endret i jordbruksoppgjøret Formålet er å bidra til en satsing på kjøttproduksjon som også kan bidra til å bedre økonomien i geitholdet. Omleggingen medførte at ammegeiter fikk de samme økte satsene som avlsdyr av sau. Slaktekje klassifisert over 3,5 kg blir også gitt den samme satsen per dyr som slaktelam i klasse O- og dårligere. Det vil si 60 kroner pr slakt. I forhold til tidligere ordning bidrar dette til at det er mer lønnsomt å fôre fram kje av god kvalitet til slakt. 22 Målrettede virkemidler for geitholdet i Norge

22 Norsk Kjøttsamvirke har arbeidet med omsetning av kjekjøtt noen år, og utgangspunktet er at de enkelte områder produserer og slakter det antall kje de har salg på. Satsingen på kjekjøtt kan derfor variere fra område til område. Det slaktes mest kje i Gilde Vest BA sitt område med ca dyr pr. år. Gilde Vest BA mener selv de må ha et så stort slaktekvantum skal denne produksjonen være interessant. Ved Gilde Fellesslakteriet BA avd. Gol slaktes det ca. 300 kje pr. år, i Gilde Bøndenes Salgslag sin region 500 kje pr. år mens det i Gilde Nord-Norges Salgslag sitt område nå slaktes dyr pr. år. I flere regioner inngår slakteriene kontrakt med produsentene om levering av et visst antall kje til avtalt tid, kvalitet og pris. På denne måten kan slakteriene avpasse markedsinnsatsen til tilgjengelig antall kje. Leveranse ut over kontrakt blir til en lavere pris. Omsetning av kjekjøtt krever bearbeiding av markedet og innsatsen har så langt vært konsentrert mot storhusholdningsmarkedet og restaurantbransjen da tilgangen på kje er begrenset. Både Gilde Vest BA og Gilde Fellesslakteriet BA melder om at markedet tar imot det tilgjengelige kvantum, men i Nord-Norge har man så langt ikke lykkes så godt med satsingen på kjekjøtt. Dette kan tilskrives forhold både på produsentsiden og på markedssiden. Geitmelkprodusentene i regionen satser primært på melkeproduksjon og har så langt vist liten interesse for kjekjøttproduksjon. Gjennom kvotekjøp har det vært mulig å utnytte ledig produksjonskapasitet til flere melkegeiter. En flatere leveransekurve har ført til kjeing gjennom hele året i regionen, og det kan derfor være problematisk å satse på kje på beite. I utgangspunktet var interessen for kjekjøtt fra storhusholdningsmarkedet positiv, men i praksis har dette markedet vist en lunken holdning til kjekjøttet da det kom på markedet. Det er også begrenset hva markedet er villig til å betale for kjekjøtt. Gilde Nord-Norges Salgsslag ønsker nå å satse mer på spekekjøttproduksjon av kje. De ønsker også økt tilgang av litt større kjeslakt for å kunne tilby et større produktspekter til kundene. I Gilde Bøndenes Salgslag har man i to år satset på avtalelevering av kje med levering til et fast tidspunkt hvert år. Opplegget har ikke vært tilpasset geitmelkproduksjonen i området med spredt kjeing og en flat leveransekurve på melk. Manglende satsing på salgssiden har medført at satsingen så langt ikke har lykkes så godt. Gilde Bøndenes Salgslag har nå fått i stand et samarbeid mellom medlemsavdelingen og markedsavdelingen og planlegger en nysatsing på kjekjøtt for sesongen 2004/2005. Avtaleperioden strekkes nå gjennom hele året og tilpasses således en flatere leveransekurve for melk. Lykkes ikke denne satsingen, vil trolig tilbudet om avtalelevering på kje forsvinne. I 2003 opplevde man en nedgang i tilførselen av slaktekje både i Østlandsregionen og på Vestlandet, noe som førte til at man ikke var leveransedyktig ovenfor de man hadde satt i verk markedsføringstiltak mot. Dette er uheldig, og har ført til at Gilde Vest BA har innført strengere krav til kontrakter om leveranse. I 2004 er det således bare produsenter som leverte kje til slakt i 2003 som får inngå kontrakt om levering av slakt. Det kan være flere årsaker til denne nedgangen. De fleste kjeleverandørene er melkeprodusenter som er lite interessert i oppfôring av kje til slakt. Dette kan ha noe med kapasitet når det gjelder arbeidskraft og ev. bygninger å gjøre samt at det blir for kostbart å fôre opp kjeene. Dersom satsing på kjeslakt skal være interessant for produsent, krever dette at pris til produsent er så høy at det er like lønnsomt å fôre opp melken til kje som det er å levere melken til meieri. I Gilde Vest sitt område er denne målsettingen omtrent oppnådd. En annen årsak til nedgangen i leveranse av kje til slakteri kan også skyldes større grad av privat omsetning av kjeslakt. Målrettede virkemidler for geitholdet i Norge 23

23 2.9 Omsetning av melkekvoter I jordbruksoppgjøret i 1996 ble det vedtatt å innføre en ordning med omsettelige kvoter. Ved behandling av jordbruksoppgjøret i 1996 (St.prp. nr. 72) i Stortinget, er det om geitmelkproduksjonen og regulering av denne sagt følgende: Også for geitmelk er situasjonen at produksjonsnivået er høyere enn det er markedsgrunnlag for og et stort volum går i retur til produsentene. Produksjonsnivået for geitmelk har ikke vært redusert, slik det har vært gjort for kumelk de siste årene. På denne bakgrunn foreslår departementetat ønsket produksjonsnivå for geitmelk reduseres fra 25 mill. liter til 23 mill. liter for Fordi mye av produksjonen i dag foregår under minstekvote, vil en ikke kunne gjennomføre reduksjonen gjennom reduksjon i forholdstall. Det vil heller ikke være ønskelig å redusere produksjonsvolumene på små enheter. Omfordelingssystemet for melk bør derfor også omfatte geitmelk. Med bakgrunn i denne vurderingen ble det vedtatt at ordningen med kjøp og salg av melkekvoter også skulle gjelde for geitmelk. Det ble i den forbindelse nedsatt en partssammensatt arbeidsgruppe som utredet forslag til regler for ordningen. Ordningen med omsettelige kvoter ble innført med virkning fra På dette tidspunktet åpnet ikke kvoteordningen for melk for tildeling av nye kvoter til nyetablering eller for utvidelse av allerede eksisterende melkeproduksjon. Ordningen ble derfor eneste mulighet for å utvide produksjonen ut over eksisterende kvote. Det er verdt og merke seg at det bare er eiendommer med kvote fra før som hittil har fått kjøpe kvote gjennom omfordelingsordningen. Det var i utgangspunktet tanken at frigjort melkemengde gjennom salg av kvoter skulle omfordeles til de gjenværende produsentene for på den måten å styrke deres produksjonsgrunnlag og øke kapasitetsutnyttelsen. På grunn av overproduksjonsproblemene på slutten av 90-tallet så man imidlertid behovet for å ha mulighet for å trekke inn deler av den frigjorte melkemengden ved salg. Omfordeling av geitmelk skulle bare skje til områder som hadde en naturlig tilknytning til meierianlegg med geitmelkanvendelse, herunder også anlegg for lokal foredling. Slik skulle ordningen bidra til en mer markedsrettet lokalisering av produksjonen og redusere ulønnsom produksjon, høye transportkostnader og retur av melk til dyrefôr. Dette innebar at man innenfor geitmelkproduksjonen aksepterte en viss regional forskyvning av produksjonsfordelingen. For å hindre en geografisk forskyvning av geitmelkproduksjonen mellom nord og sør, fant man det hensiktsmessig å dele landet inn i to regioner, Nord-Norge og Sør-Norge, ved å sette grensen mellom Nord-Trøndelag og Nordland. Ett av vilkårene ved salg av kvote var at det bare var aktive melkekvoter og da den delen av kvoten som var utnyttet (gjennomsnitt av leveranse innenfor kvote siste 5 år) som kunne selges. Ordningen skulle ikke bidra til omfordeling av sovende kvoter da dette ville føre til en økning av den totale produksjonen. De årene man fant det nødvendig å inndra kvote for å harmonisere produksjonen med markedsbehovet, ønsket man dessuten ikke å bruke midler på å betale ut sovende kvoter. Dette ville ikke gitt den kortsiktige reduksjonen i produksjonen som man ønsket å oppnå. Kvoteselgerne fikk altså kompensasjon for et beregningsgrunnlag og ikke den faktiske kvoten på eiendommen i salgsåret. Kjøperne betalte en fast pris pr. kjøpt melkekvoteliter. Prisene ved 24 Målrettede virkemidler for geitholdet i Norge

24 kjøp og salg av melkekvoter var uforandret i perioden Ved salg av geitmelkkvote var prisen kr. 8,25 pr. liter for de første literne og kr. 4,15 pr. liter for de neste literne. Det ble ikke gitt kompensasjon for kvotemengder ut over liter geitmelkkvote. Ved kjøp av geitmelkkvote var prisen kr. 8,25 pr. liter, uansett kvantum. Ved omfordelingsrunden i 2002 ble prisene ved kjøp og salg justert. Ved salg av geitmelkkvote ble det gitt en kompensasjon på kr. 6,75 pr. liter for de første literne og kr. 3,40 pr. liter for de neste literne. For kvotemengder ut over liter ble det ikke gitt kompensasjon. Ved kjøp av geitmelkkvote var prisen kr. 6,75 pr. liter, uansett kvantum. Fra og med 2003 ble prisen pr. kvoteliter satt til kr. 5,25 pr. liter både ved kjøp og salg av geitmelkkvote uansett kvantum. Ordningen skulle tilgodese unge kjøpere ved at disse fikk anledning til å melde inn og kjøpe en større kvotemengde enn de øvrige kjøperne. Mens det generelt var anledning til å melde inn og kjøpe en kvotemengde inntil 20 % av kvoten på kjøperens eiendom i kjøpsåret, kunne kjøpere under 35 år melde inn og kjøpe en kvotemengde inntil 30 % av kvoten på kjøperens eiendom i kjøpsåret. Fra og med 2003 gikk man over til en ordning hvor alle kjøpere fikk anledning til å melde inn og kjøpe en kvotemengde tilsvarende 30 % av kvoten på kjøperens eiendom i kjøpsåret. Ved salg av kumelkkvoter gikk man i 2003 over til en ordning hvor 70 % av kvoten måtte selges til staten og 30 % måtte selges privat. For geitmelk ble det fortsatt stilt krav om at kvoten i sin helhet skulle selges og omsettes via staten v/ SLF Resultater av omfordelingsordningen for geitmelk i perioden Med unntak av årene 1999 og 2000 har all solgt kvote i perioden blitt lagt ut igjen for salg til kjøpere som oppfyller vilkårene for kvotekjøp. For omfordelingsrunden i 1999 ble det bestemt at innmeldt mengde geitmelk for salg inntil 1 mill. liter skulle inndras og eventuelt overskytende skulle fordeles senere år. For omfordelingsrunden i 2000 ble det bestemt at en mengde opp til 0,5 mill. liter geitmelk skulle inndras mens det overskytende kunne fordeles samme år. Dekning av kostnadene forbundet med inndragningen av melkekvoter ble tatt over jordbruksoppgjøret. I tabellene nedenfor er det gitt en oversikt over antall selgere og kjøpere av geitmelk og hvilke melkemengder som er omfordelt i perioden Det er også gjort en beregning over hvilken verdi kvotekjøpene det enkelte år utgjør. Tabell 2.8: Oversikt over kjøp og salg av melkekvoter Statens landbruksforvaltning Antall Solgt mengde Antall Kjøpt mengde % innvilget i % innvilget i Betalt År tillegg til 500 tillegg til 500 selgere (liter) kjøpere (liter) liter -region 1 liter - region 2 kvotekjøp (kr) * * * * * Sum * Det var ikke anledning til å kjøpe kvote i 1999 jf. bestemmelser om inndragning av solgt mengde Målrettede virkemidler for geitholdet i Norge 25

25 I perioden har 237 eiere av landbrukseiendommer solgt geitmelkkvoten til staten gjennom omfordelingsordningen. Disse salgene representerer et totalt beregningsgrunnlag på 6,2 mill. liter. Av denne mengden er 1,5 mill. liter inndratt som ledd i produksjonsreguleringen som fant sted i 1999 og I perioden ble det kjøpt 3,9 mill. liter geitmelkkvote. Kjøperne har til sammen betalt 29,9 mill. kroner for denne kvotemengden. Med unntak av 1998 har etterspørselen etter kvote vært større enn tilbudet. Dette viser at det eksisterer et potensiale for økt produksjon hos kvotekjøperne. Hvor stort dette potensialet er, er vanskelig å anslå. Mange produsenter melder inn høyere kvotekjøp enn de ønsker å kjøpe fordi tidligere erfaring og kunnskap om mengde melk frigjort gjennom kvotesalg innenfor egen region tilsier at man bare får kjøpe deler av den mengden man har meldt inn. Tilbudsoverskuddet fra 1998 ble ikke omfordelt i senere omfordelingsrunder. Omfordelingsordningen har ført til at gjennomsnittskvoten til de gjenværende produsentene har økt i perioden 1997 og frem til i dag. Mange produsenter har kjøpt kvote for å øke sitt produksjonsgrunnlag og det kan ta en tid før disse investeringene er inntjent og produsentene får en merinntekt. Man må anta at overgangen til en ordning med omsettelige kvoter har gitt forventninger hos produsentene om stabilitet i ordningen slik at de gis anledning til å høste fordeler av sine investeringer i kvotekjøp. Da ordningen med omfordeling av kvoter ble innført, ble det gjennom kvoteforskriften sagt at det kunne bli aktuelt å selge ut mindre kvotemengder enn det som kjøpes inn for å tilpasse produksjonen til produksjonsnivået fastsatt i jordbruksavtalen. Dette skapte forventninger om at ordningen med bruk av negativt forholdstall kunne avløses av en ordning basert på frivillig avgang mot kompensasjon (salg av kvote). Negativt forholdstall for beregning av geitmelkkvote, har da heller ikke vært benyttet de siste årene. I 2002 ble minimumskvoten for geitmelk økt fra til liter. Det er ikke registrert reaksjoner fra berørte produsenter som hadde investert i kvote med utgangpunkt i en lavere kvote enn liter. 26 Målrettede virkemidler for geitholdet i Norge