Statnett SF. Konsekvensutredning for ny 420 kv kraftlinje mellom Giskemo (Ørskog) og Fardal (Sogndal) Seksjon: Moskog (Jølster) - Fardal (Sogn)

Transkript

1 Statnett SF Konsekvensutredning for ny 420 kv kraftlinje mellom Giskemo (Ørskog) og Fardal (Sogndal) Seksjon: Moskog (Jølster) - Fardal (Sogn) Utarbeidet av: 1. desember 2006

2 Konsekvensutredning for ny 420 kv kraftlinje mellom Moskog og Fardal i FORORD Fagrapporten om landbruk er utarbeidet som en del av konsekvensutredningen for den planlagte 420 kv kraftlinjen mellom Giskemo i Ørskog kommune (Møre og Romsdal) og Fardal i Sogndal kommune (Sogn og Fjordane). Denne rapporten omhandler delstrekningen fra Moskog (Jølster) til Fardal. Det er utarbeidet tilsvarende rapporter for delstrekningene Giskemo Leivdal (Eid) og Leivdal Moskog. Rapporten skal dekke de krav som fremgår av plan- og bygningslovens 33-3, og skal sammen med de øvrige fagrapportene tjene som grunnlag for en best mulig utforming og lokalisering av anlegget. Konsekvensutredningen skal sikre at virkningene blir tatt i betraktning under planlegging av tiltaket og når det skal tas stilling til om og på eventuelt hvilke vilkår tiltaket kan gjennomføres. Rapporten er utarbeidet på grunnlag av Statnetts planbeskrivelse og godkjent utredningsprogram (NVE 2006). Rapporten er utarbeidet av MULTICONSULT AS ved Jens J. Laugen og Kjetil Mork. Magne Maurset har vært Statnetts prosjektleder. Vi takker alle involverte for nyttige bidrag til arbeidet. Ski, 1. desember 2006 For MULTICONSULT AS Jens J. Laugen Prosjektleder

3 ii Konsekvensutredning for ny 420 kv kraftlinje mellom Moskog og Fardal INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING METODE DATAINNSAMLING Datakilder Eksisterende data / registreringer Supplerende registreringer DEFINISJONER OG AVGRENSNING AV TEMAET REGISTRERINGSKATEGORIER VURDERING AV VERDI, OMFANG OG KONSEKVENSER BESKRIVELSE AV TILTAKET Tiltakshaver Bakgrunnen og formål for prosjektet Ørskog Fardal Alternativer som skal utredes Forutsetninger i planarbeidet UTREDNINGSPROGRAMMET INFLUENSOMRÅDET DEFINISJONER BESKRIVELSE AV INFLUENSOMRÅDET OMRÅDEBESKRIVELSE JORDBRUKSREGION JORD OG SKOGAREALENES PLANSTATUS GENERELT OM LANDBRUKET I DE BERØRTE KOMMUNENE JORDRESSURSER / JORDBRUKET I INFLUENSOMRÅDET SKOGRESSURSER / SKOGBRUKET I INFLUENSOMRÅDET ANNET Utmarksbeite Gårdsturisme og naturbasert reiseliv, inkl. utleie av jakt-/fiskerettigheter VERDIVURDERING KRITERIER FOR VERDSETTING VERDIVURDERINGER KONSEKVENSVURDERING GENERELT OM MULIGE KONSEKVENSER Ressursgrunnlaget for jordbruk Driftsforholdene på jordbruksareal Ressursgrunnlaget for skogbruk Driftsforholdene i skogbruket Virkninger på skogbildet Utnyttelse av utmarksressursser (utmarksbeite) Tilleggsnæringer BERØRTE JORD- OG SKOGBRUKSAREALER VURDERING AV KONSEKVENSENES OMFANG Samlet konsekvensvurdering OG RANGERING AV TRASÉALTERNATIVER AVBØTENDE TILTAK TILTAK FOR JORDBRUK TILTAK FOR SKOGBRUK ANDRE TILTAK VURDERING AV BEHOV FOR OPPFØLGENDE UNDERSØKELSER...40

4 Konsekvensutredning for ny 420 kv kraftlinje mellom Moskog og Fardal iii FIGURER OG KART Figur 1. Konsekvensdiagram... 4 Figur 2. Skisse som viser mastebilde for Statnetts innvendig bardunerte 420 kv mast. Bæremast til venstre (to alternativer) og forankringsmast til høyre... 6 Figur 3. Influensområdet for landbruk Figur 4. Antall gårdsbruk med camping/hytteutleie/gardsturisme og utleie av jakt- og fiskerettigheter (tall fra SSB) Figur 5. Verdikart for jord-, skog- og utmarksressurser på strekningen Moskog Fardal Figur 6. Oppsummering av konsekvensvurderingen for landbruk. Grønn linje angir beste alternativ, mens rød linje angir dårligste alternativ TABELLER Tabell 1. Oversikt over drivverdig skogsareal, kulturskog og tilvekst i Sogn og Fjordane. Berørte kommuner er merket med tykk skrift Tabell 2. Berørte beitelag Tabell 3. Arealbeslag ved ulike mastetyper Tabell 4. Arealbeslag innenfor ryddebeltet på 40 m Tabell 5. Sammendrag av Tabell 4. Tabellen viser totalt berørt jordbruksareal og produktiv skogareal (middels, høy eller svært høy bonitet), samt andel bar-/blandingsskog og lauvskog Tabell 6. Samlet konsekvensvurdeeringer av de ulike delstrekningene Tabell 7. De to gjennomgående alternativene på strekningen Moskog Fardal med minst og størst konsekvensomfang VEDLEGG Vedlegg 1. Oversikt over jord- og skogarealer (type arealer) Vedlegg 2. Oversikt over jord- og skogarealenes produksjonsforhold Vedlegg 3. Beitelagskart Vedlegg 4. Konfliktkart kraftlinje vs taubanedrift Vedlegg 5. Vurdering av hovedalternativer

5 iv Konsekvensutredning for ny 420 kv kraftlinje mellom Moskog og Fardal SAMMENDRAG Om utbyggingsplanene Utbyggingsplanene omfatter bygging av en ny 420 kv kraftlinje på strekningen fra Giskemo i Ørskog til Fardal i Sogndal. Denne rapporten omhandler strekningen fra Moskog i Førde til Fardal. Ut fra Moskog transformatorstasjon i Førde kommune deler traseen seg i to alternative traseer. Den ene traséen går sørover og krysser vestenden av Åsenvatnet. Den andre traseen går sørøstover og krysser østenden av Åsvatnet. Det vestlige traséalternativet går sørvestover mot Byrkjefloten. Vest for Snøheia i Gaular kommune svinger traseen østover og møter den østlige ved Stølsvatnet på grensa mellom Gaular og Høyanger kommune. Den østlige trasén går mot Vikastølen i Gaular kommune, over Lauvavatnet (2 traséalternativer) fortsetter videre sørover til Stølsvatnet på grensa mellom Gaular og Høyanger kommune. Fra området ved Stølsvatnet krysser traseen Dalsdalen i Høyanger kommune og går videre innover Langedalen i Balestrand kommune. Traséen krysser Esefjorden og fortsetter gjennom Leikanger kommune. Ved Skagasete deler traseen seg i to alternativer inn mot Fardal transformatorstasjon. En trase går nord for Skriki og ned Øvstedalen, mens den andre går sør for Skriki og ned til Fardal. På strekningen fra Fardal til Høyanger vil eksisterende 132 kv linje bli revet etter at 420 kv linjen er satt i drift. Metode Denne konsekvensutredningen baserer seg i stor grad på digitale kartdata, og da spesielt digitalt markslagskart (DMK). I tillegg er det innhentet supplerende informasjon fra kommunenes landbruksetat. Datakvaliteten vurderes som rimelig god med tanke på jord-, skog og beiteressurser, mens den er stedvis svært mangelfull når det gjelder tilleggsnæringer i form av gårdsturisme og utleie av jakt-/fiskerettigheter. Konsekvensutredningen er også basert på en standardisert og systematisk tre-trinns prosedyre for å gjøre analyser, konklusjoner og anbefalinger mer objektive, lettere å forstå og lettere å etterprøve (Statens Vegvesen, 2006). Konsekvensene vurderes langs en skala fra svært stor negativ konsekvens til svært stor positiv konsekvens. Generelle konsekvenser Kraftledninger vil bare i begrenset grad påvirke utnyttelsen av dyrka mark. Ulempene er vesentlig knyttet til mastepunktene, ved at de beslaglegger areal og gir arronderingsulemper. Det reelle arealbeslaget på en gjennomsnittlig bæremast vil være rundt 65 m 2. Generelt sett vil arealet som direkte beslaglegges på denne måten bli relativt begrenset. Plassering av master på dyrka mark vil også kunne representere en ulempe ved bruk av maskinelt utstyr og redskaper. I mye større grad enn hva tilfellet er for jordbruk, vil ressursgrunnlaget for skogbruket bli påvirket av kraftledningen. Bygging av kraftledingen vil medføre et ryddebelte på omkring 40 meters bredde i bestander av naturlige skog og plantefelt. En del av det arealet som potensielt kan brukes til skogreisning vil dermed i praksis båndlegges så lenge kraftledningen består, dvs. i all overskuelig framtid. I tillegg vil kraftlinjen kunne medføre problemer med avvirkning i bratt terreng (hindre bruk av taubane), og medføre behov for omlegging av skogsveger og velteplasser.

6 Konsekvensutredning for ny 420 kv kraftlinje mellom Moskog og Fardal v Kraftlinjen vil også kunne medføre konsekvenser for tilleggsnæringer i landbruket, som bl.a. gårds-/utmarksbasert turisme (hytteutleie og utleie av jakt-/fiskerettigheter) og salg av hyttetomter. Det finnes imidlertid lite erfaringsmateriale på dette, så det er vanskelig å vurdere hvor stor denne effekten vil kunne bli. Samlet konsekvensvurdering Arealene som hvert av trasealternativene berører har blitt gitt en samlet verdi basert på type jordbruksareal (fulldyrka, overflatedyrka og gjødsla beite, skogarealenes bonitet, og jord- og skogarealenes driftsforhold). Videre har størrelsen på de jord- og skogbruksarealene som påvirkes av ryddebeltet på 40 meter blitt beregnet for hvert traséalternativ. Dette har dannet hovedgrunnlaget for vurderingen av konsekvensenes omfang, men påvirkningen på tilleggsnæringer har også spilt inn i de tilfeller hvor man har konkret informasjon om dette. Ved å kombinere verdi med omfanget har en kommet fram til en samlet konsekvensvurdering. Tabellen nedenfor viser samlet konsekvensvurdering og rangering for hvert av traséalternativene. Traséalternativ Rangering Verdivurdering Effekt/omfang Konsekvensgrad Kommentar Moskog Stølsdalen Middels Middels Middels Middels Lite til middels negativt Lite til middels negativt Lite til middels negativt Lite til middels negativt Liten til middels Lite negativt Stølsvatnet Ese Liten Lite negativt Liten Lite negativt Ese Kluksgjelet Middels Lite negativt Middels Lite negativt Middels Lite negativt Kluksgjelet Fardal Liten til middels Lite positivt Middels Lite negativt Liten Lite positivt Middels Lite negativt Liten til middels negativ konsekvens (-/--) Liten til middels negativ konsekvens (-/--) Liten til middels negativ konsekvens (-/--) Liten til middels negativ konsekvens (-/--) Liten negativ konsekvens (-) Liten til ubetydelig negativ konsekvens (-/0) Liten til ubetydelig negativ konsekvens (-/0) Liten negativ konsekvens (-) Liten negativ konsekvens (-) Liten negativ konsekvens (-) Liten positiv konsekvens (+) Liten negativ konsekvens (-) Liten positiv konsekvens (+) Liten negativ konsekvens (-) 420 kv linjen erstatter eksisterende 132 kv 420 kv linjen erstatter eksisterende 132 kv 420 kv linjen erstatter eksisterende 132 kv 420 kv linjen erstatter eksisterende 132 kv 420 kv linjen erstatter eksisterende 132 kv Vurderes som positivt fordi riving av eks. 132 kv vil frigjøre areal i Øvstedalen. Vurderes som positivt fordi riving av eks. 132 kv vil frigjøre areal i Øvstedalen. Ved å kombinere de trasealternativene under hver delstrekning som er vurdert til å ha minst konsekvenser for jord- og skogbruk, har en kommet fram til det beste og det dårligste helhetlige trasealternativet fra Moskog til Fardal. Dette er vist i tabell og figur under.

7 vi Konsekvensutredning for ny 420 kv kraftlinje mellom Moskog og Fardal Rangering Minst neg. Konsekvens Størst neg. Konsekvens Trasè Moskog Stølsdalen [ ] > Stølsvatnet Ese [1.0] > Ese Kluksgjelet [1.0] > Kluksgjelet Fardal [ ] Moskog Stølsdalen [ ] > Stølsvatnet Ese [ ] > Ese Kluksgjelet [ ] > Kluksgjelet Fardal [ ] Jordbruksareal (dekar) Produktivt skogareal (dekar) 28, , Figur A. Oppsummering av konsekvensvurderingen for landbruk. Grønn linje angir det minst konfliktfylte alternativet, mens rød linje angir det mest konfliktfylte alternativet. Avbøtende tiltak Noen avbøtende tiltak kan iverksettes for å redusere konsekvensene for jord-, skog- og utmarksressurser. De viktigste er: Lokale justering av trase/mastepunkter for å unngå viktige jord- og skogarealer. Bruk av høyere master i enkelte skogsområder, slik at skogen kan vokse tilnærmet fritt innenfor 40 m beltet langs kraftlinjen. Omlegging av skogsveger og velteplasser/tømmerlunner. Bygging av skogsveg for å lette avvirkningen i bratt terreng, hvor det ikke lenger lar seg gjøre å bruke taubane. Oppussing og revegetering av arealer som blir midlertidig berørt. Legge til rette for alternativ produksjon innenfor ryddebeltet (bl.a. juletreproduksjon)

8 Konsekvensutredning for ny 420 kv kraftlinje mellom Moskog og Fardal vii Oppfølgende undersøkelser Kunnskapen om omfanget av tilleggsnæringer i de berørte kommunene er vurdert som mindre tilfredsstillende, og det er derfor vanskelig å vurdere hvor store konsekvenser krtaftlinja vil ha på dette området. Det foreslås derfor at det gjennomføres en oppfølgende undersøkelse før utbygging, der man ved hjelp av kontakt med grunneierlag og lignende fremskaffer en mer detaljert oversikt over alle driftsenheter med denne typen tilleggsnæring innenfor en avstand på 2-3 km fra de foreslått kraftlinjetrasèene. Dette bør gjøres på et slikt tidspunkt at det er mulig å vurdere trasejusteringer på bakgrunn av resultatene. Det bør også vurderes å gjennomføre oppfølgende undersøkelser etter utbygging, slik at man får bedre kunnskap om effekten av denne typen inngrep på gårdsturisme og andre typer tilleggsnæringer innenfor landbruket. Etter at konsesjon er gitt og endelig trase er avklart, bør man også se nærmere på bl.a. følgende: Konfliktområder i forhold til kryssing av skogsveger og nærføring til velteplasser for tømmer. Behov for omlegging av veger og etablering av nye velteplasser må vurderes. Konfliktområder i forhold til bruk av taubane til uttak av tømmer. Områder hvor denne typen problemer kan oppstå må erstattes på lik linje med skog som må ryddes i forbindelse med etablering av ryddebelte, så det vil være behov for en mer detaljert gjennomgang av denne problemstillingen i en senere fase av prosjektet.

9 Konsekvensutredning for ny 420 kv kraftlinje mellom Moskog og Fardal 1 1 INNLEDNING Vern av produktive landbruksarealer er et viktig mål for den politikken som føres i Norge. De nasjonale målene er nedfelt i St. meld. nr 29 ( ) Regional planlegging og arealpolitikk (MD 1997), og formidlet i rundskriv T-2/98 B (MD 1998). Her er det presisert at hensynet til jordvern skal veie tungt i alle saker som går på areal- og ressursforvaltning. Målet med denne politikken er å legge opp til en langsiktig ressursforvaltning som sikrer viktige landbruksarealer for framtidig produksjon av mat og trevirke. Hensikten med denne fagrapporten er å oppsummere verdier og kvaliteter knyttet til jord-, skogog utmarksressurser innenfor influensområdet til den planlagte 420 kv kraftlinjen mellom Moskog og Fardal. Samtidig vil det planlagte prosjektets virkning på disse ressursene bli belyst, og det er redegjort for aktuelle tiltak som bør iverksettes for å avbøte eventuelle skader og ulemper. Denne informasjonen vil bidra til at hensynet til jord-, skog- og utmarksressurser innarbeides i den videre prosessen, og at man i størst mulig grad velger løsninger som tar vare på disse kvalitetene for ettertiden. 2 METODE 2.1 DATAINNSAMLING Datakilder Kontakt med regionale og lokale myndigheter har vært en viktig del av denne utredningen. Følgende har vært kontaktet: Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, Landbruksavdelingen v / Hans F. Lauvstad, Arne Sandnes og Enisa Saracevic Skogeigarlaget i Sogn og Fjordane v / Atle Gimmestad Førde kommune v / Magnus Mo Gaular kommune v / Jon Moldestad Høyanger og Balestrand kommune v / Randi Dale og Jørgen Hundseth Leikanger kommune v / Sigrunn Kvåle Sogndal kommune v / Jens Øyrehagen Eksisterende data / registreringer Det finnes allerede svært mye informasjon om jord- og skogressursene i området i form av digitale kartdata. Følgende digitale kartdata er blitt benyttet i denne utredningen: Digitalt markslagskart (arealbruk, driftsforhold, bonitet m.m.) Digital skogtakst (kun enkelte kommuner i Sogn og Fjordane) Beitelagskart Ortofoto Digitalt markslagskart (DMK) ligger til grunn for arealberegningene som er presentert i kapittel 8. Arealberegningene er gjort i ArcGIS.

10 2 Konsekvensutredning for ny 420 kv kraftlinje mellom Moskog og Fardal Supplerende registreringer I tillegg til eksisterende kartdata er det gjennomført flere befaringer i området. Disse befaringene har bl.a. hatt til hensikt å fremskaffe mer informasjon om utnyttelsen av jord- og skogressursene i området, samt ressursenes beliggenhet i forhold til fastsatte trasèalternativer. 2.2 DEFINISJONER OG AVGRENSNING AV TEMAET Med landbruk menes det i denne utredningen jord- og skogbruk, samt tilleggsnæringer i form av gårdsturisme, salg av jakt-/fiskerettigheter og annen økonomisk utnyttelse av utmarksressursene (beite). Det er i utredningen lagt vekt på landbruksnæringens ressursgrunnlag, og ikke de enkelte driftsenheters økonomi. Det er viktig å presisere at utredningen i stor grad fokuserer på ressursgrunnlaget, noe som medfører at det i liten grad skilles mellom barskog og lauvskog. Dette innebærer at verdi og konsekvenser for skogsområdene og skogbruket primært fastsettes ut fra produksjonsforholdene i området (dvs bonitet og driftstekniske forhold), og ikke treslag. Om det står gran/furu eller lauvskog i et område som berøres av kraftlinja er primært av interesse når erstatningene skal beregnes, og ikke når man vurderer de langsiktige konsekvensene for ressursgrunnlaget i et område. Fagtemaet landbruk berører flere andre fagtema, med følgende grensesnitt: Kulturminner / kulturmiljø og landskapsbilde Kulturlandskapet er, og blir fortsatt, i stor grad formet av ulike former for landbruksvirksomhet. Kulturlandskapets kvaliteter kan ofte bli betydelig påvirket av større utbyggingsprosjekter. Kulturlandskapskvaliteter blir imidlertid ikke omtalt i denne utredningen, men omtales i temarapportene for kulturminner og kulturmiljø, samt under temaet landskap. Friluftsliv og rekreasjon Landbruket i undersøkelsesområdet er en viktig bidragsyter til områdets opplevelseskvaliteter, og verdien av jord- og skogarealer kan derfor ikke kun baseres på produksjonspotensialet. Kulturlandskapets betydning for friluftsliv og reiseliv vil bli omtalt i rapporten som omhandler temaet friluftsliv og reiseliv, og er ikke vurdert i denne rapporten. En rekke driftsenheter i landbruket har turisme som tilleggsnæring, enten i form av utleie av hus og hytter eller salg av jakt-/fiskekort. Informasjon om omfanget av denne typen tilleggsnæring er innhentet fra kommunenes landbruksetater, og omtalt i denne rapporten. Øvrig tilrettelegging for friluftsliv og turisme, som ikke er knyttet til driftsenheter i landbruket, er omtalt i rapporten på friluftsliv og reiseliv. 2.3 REGISTRERINGSKATEGORIER Oversikten under viser hvilke kategorier som ligger til grunn for registreringene. Det er viktig å påpeke at ikke alle registreringskategoriene vil være like relevante i et prosjekt av denne typen. Hva som skal tas med, og med hvilken detaljeringsgrad, vil bli vurdert ut fra planområdets egenskaper. Jordbruk - Omfatter driftsformer, arealtilstand (fulldyrket/overflatedyrket/beitemark), driftsforhold (lett-/tungdrevet) og innmarksbeite (omfang og kvalitet). Skogbruk - Omfatter type skog og bonitetsklasse, samt driftstekniske forhold (tilgjengelighet).

11 Konsekvensutredning for ny 420 kv kraftlinje mellom Moskog og Fardal 3 Utmarksressurser - Omfatter beite, jakt/fiske/sanking (omfang og hva som høstes), annen økonomisk utnytting av utmark på landbrukseiendom (naturbasert reiseliv innenfor gårdbrukets ressursgrunnlag; Landbruk Pluss). 2.4 VURDERING AV VERDI, OMFANG OG KONSEKVENSER Denne konsekvensutredningen er basert på en standardisert og systematisk tre-trinns prosedyre for å gjøre analyser, konklusjoner og anbefalinger mer objektive, lettere å forstå og lettere å etterprøve (Statens Vegvesen, 2006). De ulike trinnene er beskrevet under. Trinn 1: Registrering og vurdering av verdi Det første steget i konsekvensvurderingene er å beskrive og vurdere områdets karaktertrekk og verdier innenfor hvert enkelt fagområde så objektivt som mulig. Registreringskategoriene er angitt i kapittel 2.3, mens verdikriteriene er angitt i kapittel 7. På grunn av tiltakets omfang/størrelse, har vi måttet gjøre noen forenklinger i verdikriteriene (som er basert på Håndbok 140). Verdien blir fastsatt langs en glidende skala som spenner fra liten verdi til stor verdi (se under). Verdivurdering Liten Middels Stor Trinn 2: Vurdering av omfang Trinn 2 består i å beskrive og vurdere type og omfang av mulige konsekvenser. Konsekvensene blir bl.a. vurdert utfra omfang i tid og rom og sannsynligheten for at de skal oppstå, både for den kortsiktige anleggsfasen og den langsiktige driftsfasen. Omfanget blir vurdert langs en skala fra stort negativt omfang til stort positivt omfang, basert på kriteriene under. Stort negativt omfang Middels negativt omfang Lite / intet omfang Middels positivt omfang Stor positivt omfang Ressursgrunnlag et og utnyttelsen av det Tiltaket vil i stor grad redusere ressursgrunnlagets omfang og/eller kvalitet Tiltaket vil redusere ressursgrunnlagets omfang og/eller kvalitet Tiltaket vil stort sett ikke endre ressursgrunnlagets omfang og/eller kvalitet Tiltaket vil øke ressursgrunnlagets omfang og/eller kvalitet Tiltaket vil i stor grad øke ressursgrunnlagets omfang og/eller kvalitet Konsekvensomfang Stort neg. Middels neg. Lite / intet Middels pos. Stort pos Trinn 3: Samlet konsekvensvurdering Det tredje og siste trinnet i konsekvensvurderingene består i å kombinere verdien og omfanget for å få samlet konsekvens. Dette vurderes langs en skala fra svært stor negativ konsekvens til svært stor positiv konsekvens (se under). De ulike konsekvenskategoriene er illustrert ved å benytte symbolene +, - og 0. Symbol Beskrivelse ++++ Svært stor positiv konsekvens +++ Stor positiv konsekvens

12 4 Konsekvensutredning for ny 420 kv kraftlinje mellom Moskog og Fardal Symbol Beskrivelse ++ Middels positiv konsekvens + Liten positiv konsekvens 0 Ubetydelig/ingen konsekvens - Liten negativ konsekvens - - Middels negativ konsekvens Stor negativ konsekvens Svært stor negativ konsekvens Figur 1. Konsekvensdiagram I forbindelse med konsekvensvurderingene skal det også gjøres en vurdering av usikkerhet og nøyaktighet i datagrunnlag og metoder som er benyttet. Dette gir en indikasjon på hvor sikre konsekvensvurderingene er. Datagrunnlaget blir klassifisert i fire grupper: Klasse Beskrivelse 1 Svært godt datagrunnlag 2 Godt datagrunnlag 3 Middels godt datagrunnlag 4 Mindre tilfredsstillende datagrunnlag Oppsummering og rangering Hovedpoenget med å strukturere vurderingen av konsekvenser på denne måten er for de første å oppny en mere nyansert og presis identifikasjon av totale virkninger og dernest for å kunne anskueleiggjøre og presentere selve vurderingsprosessen. Den samlede konsekvensvurderingen av hvert trasealternativ vil også bli lagt til grunn for en innbyrdes rangering av alternativene. Dette anskueligjøres i en konsekvensmatrise som som viser samlet konskvensurdering og rangering av hvert trasealternativene (se kapittel 8, avsnitt 8.3).

13 Konsekvensutredning for ny 420 kv kraftlinje mellom Moskog og Fardal 5 3 BESKRIVELSE AV TILTAKET 3.1 TILTAKSHAVER Statnett eies av staten og er organisert etter Lov om statsforetak. Statnett er i Norge tildelt oppgaven som systemansvarlig nettselskap, dvs. at selskapet har ansvaret for å koordinere forbruk og produksjon av strøm slik at det til enhver tid er balanse mellom tilgang og forbruk av elektrisitet. En av Statnetts oppgaver er derfor å planlegge, bygge og drive det sentrale norske kraftnettet som binder landsdelene sammen og som knytter Norge mot utlandet. Statnett driver ingen produksjon av kraft. 3.2 BAKGRUNNEN OG FORMÅL FOR PROSJEKTET ØRSKOG FARDAL Hovedformålet med en ny 420 kv kraftledning mellom Ørskog og Fardal, er å sikre Midt-Norge en stabil og god strømforsyning. Samtidig vil dette bedre mulighetene for å få ny småkraft og vindkraft i Sogn og Fjordane inn på nettet. Midt-Norge (Trøndelag og Møre og Romsdal), og da spesielt Møre og Romsdal, er den delen av landet som har størst kraftunderskudd i forhold til nettets kapasitet. Dette vil øke ytterligere i årene framover. Underskuddet reflekterer en rask og sterk vekst i forbruket uten at ny produksjonskapasitet er bygd ut tilsvarende. Dagens ledningsnett inn til området vil ikke kunne håndtere dette kraftunderskuddet på en tilfredsstillende måte. En ny kraftledning mellom Ørskog og Fardal vil knytte Midt-Norge sterkere opp til områder med kraftoverskudd i Indre Sogn. Dette kraftoverskuddet har hittil vært eksportert mot Østlandet og Bergensområdet. Deler av dette overskuddet vil, når ny ledning er på plass, flyte mot Midt-Norge. I perioder med stor kraftproduksjon i Midt-Norge og Nord-Norge, vil ledningen fungere som transportåre mot Vestlandet og Østlandet. Dagens hovednett mellom Ørskog og Fardal består av ledninger med spenning på 132 kv. I dette området er det under bygging og planlegging mange små vannkraftverk og en del vindkraft på kysten. Dagens ledningsnett er for svakt dimensjonert for å kunne ta i mot denne nye kraften og føre den frem til forbrukerne. Ved å etablere transformering underveis på den planlagte 420 kv-ledningen vil også dette problemet bli løst. 3.3 ALTERNATIVER SOM SKAL UTREDES Traséalternativer som skal utredes baserer seg på meldingen for prosjektet, datert 31. mars 2006, og utredningsprogram fastsatt av NVE den 3. oktober samme år. Dette innebærer at prosjektet er delt inn i tre seksjoner tilpasset mulige transformeringspunkter underveis mellom Ørskog og Fardal. Disse seksjonene er: - Seksjon 1: Ørskog Leivdal - Seksjon 2: Leivdal Moskog - Seksjon 3: Moskog Fardal På seksjon 1 skal det utredes to hovedløsninger; En vestre hovedløsning via Sykkylven, Ørsta og Volda og en østre gjennom Stranda og Hornindal. På seksjon 2 skal det utredes tre hovedløsninger; En vestre langs kysten, en midtre gjennom Ålfotbreområdet og en østre via Gloppen og Jølster.

14 6 Konsekvensutredning for ny 420 kv kraftlinje mellom Moskog og Fardal På seksjon 3 skal det utredes én hovedløsning. Denne forutsetter riving av dagens 132 (300) kv stålmastledning mellom Stølsdalen (Høyanger) og Fardal. Eksisterende linje på denne strekningen vil altså bli erstattet med en 420 kv linje. 3.4 FORUTSETNINGER I PLANARBEIDET Følgende forutsetninger ligger til grunn for arbeidet med den planlagte 420 kv linjen: - Dagens 132 (300) kv stålmastledning fra Fardal via Balestrand til Stølsdalen (Høyanger) vil bli revet for å gi plass til ny 420 kv-ledningen. Dette skyldes problemer med å få frem ytterligere en kraftledning i det rasutsatte fjellområdet vest for Balestrand. - Det vil bli bygget en ny 420/132 kv transformatorstasjon nær dagens 132/66 kv stasjon i Moskog vest i Jølster kommune. - Det vil bli tilrettelagt for fremtidig transformering i Nordfjord. Foreløpig synes Åskora kraftverk i Ålfoten i Bremanger og Leivdal transformatorstasjon i Eid mest aktuelle. Figur 2. Skisse som viser mastebilde for Statnetts innvendig bardunerte 420 kv mast. Bæremast til venstre (to alternativer) og forankringsmast til høyre.

15 Konsekvensutredning for ny 420 kv kraftlinje mellom Moskog og Fardal 7 4 UTREDNINGSPROGRAMMET Det fastsatte utredningsprogrammet fra NVE, datert , sier følgende om utredningen av temaet landbruk: "Det skal beskrives i hvilken grad dyrket mark berøres av tiltaket. Eventuelle driftsulemper for jordbruket som følge av at kraftledningen etableres i området skal beskrives. Tiltakets virkning på skogproduksjon, skogsdrift og skogbilde skal vurderes. Avbøtende tiltak og alternative driftsformer skal vurderes. Fremgangsmåte: Det skal i nødvendig grad tas kontakt med lokale og regionale myndigheter for innsamling av eksisterende dokumentasjon om dagens og planlagt arealbruk." I tillegg til dette har vi valgt å inkludere en omtale av tilleggsnæringer som bl.a. gårdsturisme og utleie av jakt-/fiskerettigheter, samt mulige inntekter fra salg av hyttetomter eller festeavtaler. Dette er i tråd med Statens vegvesens Håndbok 140, som er utarbeidet for bruk i forbindelse med konsekvensutredninger for veiprosjekter, men som i praksis brukes for de fleste typer infrastrukturprosjekter. Data på tilleggsnæringer på kommunenivå er innhentet fra Statistisk sentralbyrå (SSB), og hver enkelt kommune er forespurt med tanke på aktørenes beliggenhet i forhold til trasèene. Kommunenes kjennskap til dette er svært variabel, noe som tilsier at datakvaliteten og sikkerheten i vurderingene varierer svært mye fra kommune til kommune. For å bøte på dette er det foreslått oppfølgende undersøkelser innenfor dette deltemaet.

16 8 Konsekvensutredning for ny 420 kv kraftlinje mellom Moskog og Fardal 5 INFLUENSOMRÅDET 5.1 DEFINISJONER Tiltaksområde Tiltaksområdet består av alle områder som blir direkte påvirket av den planlagte utbyggingen og tilhørende virksomhet, for eksempel ryddebeltet i skog (ca 40 m), mastepunkter på jordbruksarealer, eventuelle anleggsveier, områder som permanent eller midlertidig blir benyttet til lagring av utstyr, etc. Influensområde Influensområdet omfatter tiltaksområdet og en sone rundt dette området hvor man kan forvente indirekte påvirkning ved en eventuell utbygging. Influensområdet for landbruk omfatter tiltaksområdet, dvs. arealene som påvirkes rent fysisk av en utbygging, og en sone rundt dette området hvor man kan forvente indirekte påvirkninger som følge av bl.a. endrede driftsforhold. 5.2 BESKRIVELSE AV INFLUENSOMRÅDET Influensområdet vil variere for ulike typer arealer og for ulike bruksområder. Generelt vil kraftledninger bare i liten grad påvirke utnyttelsen av dyrka mark. Influensområdet er vesentlig knyttet til mastepunktene ved at de beslaglegger areal og kan gi ulemper ved jordbearbeiding og innhøsting. Ved bruk av landbruksredskaper, f.eks. ved forhøsting eller spredning av gylle (flytende husdyrgjødsel) må verken redskap eller gjødsel komme nærmere strømførende linjer enn 4 meter. Dette vil kunne utvide influensområdet noe utover selve mastepunktene. For skogsmark vil influensområdet være i hovedsak et ca 40 meters ryddebelte, 20 meter til hver side for senterlinjen. I skrått terreng kan det være nødvendig med sikringshogst utover ryddebeltet. I skrånende terreng hvor det er behov for drift med kraner, vinsjer og taubaner kan kraftlinjer stenge adkomsten til skogområder og influensområdet vil følgelig øke. Influensområde for tilleggsnæring i landbruket vil variere ut fra type tilleggsnæring. Ved utleie av hytter eller lignende vil influensområdet være avhengig av topografien i området og hvilken plassering traseen har. Ved utleie av jakt og fiskerettigheter vil influensområdet i stor grad være individuelt. For noen vil opplevelsen ved å jakte eller fiske ikke påvirkes av kraftlinjer, mens for andre vil opplevelsen kunne bli forringet. Det er derfor vanskelig å angi et eksakt influensområdet. Kraftlinjens influensområdet i områder med utmarksbeite vil i all hovedsak være konsentrert til mastepunktet. På bakgrunn av vurderingene ovenfor er det utarbeidet et omtrentlig influensområde for temaet landbruk. Dette er vist i Figur 3 på neste side.

17 Konsekvensutredning for ny 420 kv kraftlinje mellom Moskog og Fardal 9 Figur 3. Influensområdet for landbruk.

18 10 Konsekvensutredning for ny 420 kv kraftlinje mellom Moskog og Fardal 6 OMRÅDEBESKRIVELSE 6.1 JORDBRUKSREGION Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS) har i rapporten Norske jordbrukslandskap (NIJOS, 1999) delt inn Norge i 10 jordbruksregioner. Influensområdet for denne utbyggingen, dvs. deler av Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane ligger i all hovedsak innenfor jordbruksregionen Fjordbygdene på Vestlandet og i Trøndelag (region 6), men også Fjellområdene i Sør-Norge (region 5) finnes spredt i influensområdet. Under er deler av beskrivelsen for region 6 gjengitt, for å gi en generell introduksjon til landbruket i området, og samtidig se det hele i et visst regionalt/nasjonalt perspektiv. Jordbruksregionen dekker ca. 11,5 % av Norges landareal. Regionen har en særdeles storslått og dramatisk natur, og fjordene er kjent langt utover landets grenser. Regionen karakteriseres av skarpskårne, dype fjordtrau omkranset av snødekte fjell og breer. Naturformasjonene står i sterk kontrast til frodig grønne lier, lune jordbruksgrender og kulturmiljøer. I de ytre fjordmunningene på Vestlandet er relieffet moderat. Fjordene her er brede og har delte løp som stykker opp landet slik at det dannes store øyer. I midtre og indre fjordstrøk øker relieffet, enkelte steder til over 1500 m i indre strøk. Dette gir fjordene en meget dyp profil og markant form. Her forgrener hovedfjorden seg i flere sidefjorder, som spriker i ulike retninger. I fjordbunnen går disse over i fjorddaler som skjærer seg videre innover fjellmassivene. De indre vestlandsdalene er trange med steile dalsider og terskler. I mange daler finnes store og dype fjordsjøer. Høye stup og fosser karakteriserer også fjordlandskapet. Lenger nord i regionen avtar dramatikken i landskapet og det blir også mindre frodig. Løsmassene er ujevnt fordelt. På Vestlandet generelt sparsomt forekommende, med unntak av de midtre deler der dalførene til en viss grad kan preges av moreneavsetninger. Fjorddalene domineres av elveavsetninger i dalbunnen. Hevet i marin grense ligger breelvterrasser. Marin grense øker fra noen titalls meter i ytre strøk til m.o.h. i indre strøk. Den bestemmer i stor grad beliggenheten av bebyggelsen i fjordlandskapet. I hele regionen er skredlier vanlig i dalfoten og langs fjordsidene. I høyden dominerer bergflater helt, fjellformasjoner veksler fra platåaktige høyder ved kysten til tindelandskap i det indre fjord- og dallandskapet. Vegetasjonen domineres av lauvskog, mest bjørk. Godt klima og stedvis næringsrik jord danner grunnlag for varmekjære, artsrike og til dels frodige edellauvskoger i bratte, lune lier. Naturlig furuskog er utbredt over det hele, mens granplantefelt etter hvert har fått prege mange lier. Disse er godt synlige og kan ved sin rektangulære form virke fremmed i dette landskapets linjer og farger. Klimaet er sterkt oseanisk i den ytre fjordregionen på Vestlandet og i Trøndelag, svakt kontinentalt i de indre fjord- og dalstrøk på Vestlandet. Vekstsesongens lengde varierer sterkt i regionen. Fra 140 døgn i indre dalstrøk øker sesonglengden til rundt 200 døgn i de ytre fjordene. Utfra regionens naturforhold er det totale jordbruksarealet forholdsvis stort, og dekker vel 5 % av regionens landareal ( daa). Jordarealet holdes i hevd av vel driftsenheter, og gjennomsnittlig driftsstørrelse på gårdene er ca. 100 daa dyrka mark. De fleste gårdsbruka må likevel karakteriseres som små. 25 % (4400) av gårdene disponerer mindre enn 50 daa dyrka mark, mens ca. 31 % (5 500) er på mellom daa. Fraværet av virkelige storgårder er betegnende, og kun 20 gårdsbruk (0,1 %) har mer enn 500 daa dyrka mark. Topografiske forhold som bratt terreng og dårlig arrondering setter begrensning for både arealutvidelse og mekanisering av drifta. På en del elvesletter, i større løsmassefylte daler og på enkelte flate øyer, er forholdene bedre tilrette for rasjonell drift. Engproduksjon er vanligst, og

19 Konsekvensutredning for ny 420 kv kraftlinje mellom Moskog og Fardal 11 dekker 94 % ( daa) av dyrka marka. Korn er sparsomt utbredt, og dekker ca. 1 % (ca daa) av jordarealene. I regionen ligger noen av landets viktigste og verdens nordligste fruktbygder. Selv om bare litt over 1% av jordbruksarealet (ca daa) i dag brukes til fruktog bærdyrking, preges flere av bygdene i de indre fjordstrøk helt av denne spesielle bruksformen. Epletrær i blomst mot snøkledte tinder er et kjent motiv og varemerke for regionen. I jordbrukssammenheng særpreges regionen likevel først og fremst ved sitt store husdyrhold. Melkeproduksjon er totalt sett jordbrukets viktigste næringsvei, og regionen har flest melkekyr (ca dyr) i landet. Av regionens vel aktive gårdsbruk, har 46 % (ca. 8200) av gårdene melkekyr. Besetningene er forholdsvis små. 40 % (3 350) av samtlige melkebruk har mellom 1-9 melkekyr, mens 38 % (3100) av gårdene har dyr. Saueholdet er svært omfattende, og regionen har med sine vel sauer, 36 % av landets sau på utmarksbeite. Disse sauene er fordelt på ca driftsenheter, dvs. at vel 50 % av regionens gårder har sau. Geiteholdet har derimot gått sterkt tilbake de siste tiår, og de vel geitene dekker i dag kun 3 % av regionens samlede antall beitedyr (storfe, hest, sau og geit). Den faktiske areal- og husdyrsfordelingen er ulikt spredd i regionen. I kulturlandskapsøyemed er en inndeling i tre ulike landskapsavsnitt hensiktsmessig. I ytre fjordstrøk som her og inkluderer en rekke øyer, er jordbruksmarka svært oppstykket og ofte dårlig arrondert. Gårdene er gjerne små og ligger på morenejord nær stranda, eller i forsenkninger og smådaler nær fjorden. På en del øyer ligger gårdene også på næringsrik vitringsjord, og hvor melkekyr og sauehold er vanlig. De ytre kyststrøka lenger nord ligger delvis under marin grense hvor det stedvis er flatere. Her er driftsforholdene bedre og enkelte større bruk har en viss kornproduksjon. Også her er melkeproduksjon og sauehold viktigst. Tradisjonelt ble mange av de ytre fjordstrøkenes gårder drevet i kombinasjon med ulike sjøtilknyttede næringer. Gjennom de siste åra er imidlertid mange slike bruk blitt nedlagt. I de midtre fjordstrøka, hvor topografien er kraftigere, ligger tyngden av regionens jordbruk. Her er gårdene gjennomgående større enn i de ytre strøk, bl.a. fordi det finnes flere daler med relativt mektige morener. Langs fjordene ligger gårdene stedvis på bremmer av næringsrik skredjord og morene. Her er mange brattlendte bruk, men i en del daler finnes også flatere gårdsbruk på elvesletter i dalbunnen eller på eid mellom fjordene. Allsidig husdyrproduksjon dominerer, men stedvis har også fruktdyrking stor plass. De innerste fjordstrøka preges av dramatisk natur og gjennomgående lite løsmasser. Gårdsbruka er små og ligger helst nederst i bratte fjordskråninger på skredjord, vitringsjord eller morene. Også her finnes gårder på flate elvesletter i dalbunner. Arealene i den bratte utmarka har tradisjonelt blitt utnyttet gjennom bl.a. lauving av styvingstrær, skrapslåtter og beite. Fortsatt kan mange gamle kulturmarkstyper ses sammen med utallige steingjerder, rydningsrøyser, bakkemurer o.l. Til tross for at sterke kulturinnslag som hagemarkskog, einebakker og gamle lauvingslier fortsatt er vanlig, gror mye av regionens eldgamle høstingslandskap igjen. Melkeproduksjonen er viktig. Her er også et visst geitehold, men dette har etter hvert måttet vike mer og mer for sauen. I sørlige strøk har fruktdyrking, særlig epler og moreller, stor betydning og utgjør omkring en fjerdepart av den nasjonale produksjonen. Mange bygder har også stor produksjon av jordbær. Mest eksklusivt og karakteristisk er hyllegårdene med sin fantastiske utsikt og vanskelige tilgjengelighet langt oppe i dramatiske fjord- og dalsider. Svært få av disse er nå i drift. Seterdrift har vært svært utbredt innenfor regionen, men få er fortsatt i drift. 6.2 JORD OG SKOGAREALENES PLANSTATUS Førde kommune I Førde kommune passerer trasèen i hovedsak gjennom LNF-områder. Mellom Moskog og Åsvatnet går traséalternativ 1.20 gjennom et område med restriksjoner (sprengstofflager). Ved

20 12 Konsekvensutredning for ny 420 kv kraftlinje mellom Moskog og Fardal Åsvatnet passerer traséalternativ 1.20 ca 400 meter vest for et område avsatt til boligområde og et område avsatt til fritidsbebyggelse (Vettreiene). Traséalternativ 1.20 kan komme i konflikt med eventuelle nye planer om hyttebebyggelse/fritidshusbebyggelse ved Åsvatnet. Gaular kommune Traséalternativene gjennom Gaular kommune går i all hovedsak gjennom områder avsatt som LNF-områder i kommuneplanens arealdel. På store deler av strekningen går traséalternativene gjennom et område med restriksjoner foreskrevet i verneplan IV for vassdrag (Gaularvassdraget). Nord for Lauvavatnet går traséalternativene 1.0 og 1.21 gjennom et område avmerket i kommuneplanens arealdel som viktig friluftsområde. Sørøst for Lauvavatnet går traséalternativ 1.21 gjennom et område avmerket som viktig friluftsområde. Høyanger kommune Høyanger kommune har ikke oppdatert kommuneplanens arealdel. Landbruksetaten oppgir at området traseen går gjennom sannsynligvis vil bli lagt ut til LNF-område. Traseen vil gå i høyfjellet og berøre viktige jord- eller skogarealer. Balestrand kommune Meldte traseer i Balestrand kommune går i all hovedsak igjennom områder avsatt som LNFområder. Sør for Esefjorden vil trase 1.25 gå gjennom et område som er avmerket som viktig friluftsområde i kommuneplanens arealdel. Leikanger kommune Meldte traséer i Leikanger kommune går i all hovedsak igjennom områder avsatt som LNFområder. Nord for Systrond og Kleppa vil traséalternativ 1.0 følge nordlige avgrensning av et område båndlagt for idrett og friluftsliv i kommunedelplan for Systrond. Sogndal kommune I Sogndal kommune sin arealplan går traséalternativ 1.0 i sin helhet gjennom LNF-områder. Traséalternativ 1.23 ligger også i sin helhet i LNF-områder, men ligger parallelt med område båndlagt etter annet lovverk (kraftledninger, høyspent m.m). 6.3 GENERELT OM LANDBRUKET I DE BERØRTE KOMMUNENE Nedenfor følger en generell beskrivelse av landbruket i de berørte kommunene. Tall for jordbruket i 2005 er hentet fra SLF (søknader om produksjonstilskudd) og historiske tall i jordbruket er hentet fra SSB (landbrukstellinger). Skogarealer er beregnet ut fra DMK og tall for avvirkning i skogen er hentet fra SSB (skogstatistikk). Vedlegg 1 viser en oversikt over jordbruksarealer (type arealer) i hver kommune og Vedlegg 2 viser en oversikt over jordbruksarealenes driftsforhold. Førde kommune Førde kommune har et fastlandsareal på 590 km 2, og strekker seg fra Førdefjorden i vest til Jostadalsbreen i øst. Kommuneadministrasjonen holder til i Førde, som også er fylkessenteret i Sogn og Fjordane. Primærnæringene sysselsetter om lag 2,6 prosent av innbyggerne i kommunen. Totalt var det 163 bruk med til sammen daa dyrka mark som søkte produksjonstilskudd i Det finnes kyr, andre storfe og sauer i kommunen (2005). Utviklingen i landbruket går mot færre og større enheter. I 1989 var det 283 bruk i drift mens i 1999 var tallet redusert til 219. I dag er det 163 aktive bruk i kommunene. Antall bruk med kyr

21 Konsekvensutredning for ny 420 kv kraftlinje mellom Moskog og Fardal 13 har blitt redusert fra 152 i 1989 til 85 i Antall bruk med sau har blitt redusert fra 171 i 1989 til 96 i Areal i drift har vært relativt stabilt i perioden fra 1999 til Som vist i Vedlegg 1 ligger de viktigste jordbruksområdene i Førde på de flate løsmasseavsetningene like øst for Førde sentrum, samt i Angedalen, rundt Movatnet, Holsavatnet og i Haukedalen. Førde kommune har om lag daa skog, hvorav ca daa er barskog og ca daa er lauvskog. Om lag daa av skogen har høy eller svært høy bonitet. I 2004 ble det avvirket m 3 skog til en verdi av 1,08 mill kr. De kommersielt sett viktigste skogsområdene i Førde ligger på sørsida av Førdefjorden, mellom sentrum og Langeland, i området innover mot Movatnet og Åsenvatnet, samt i nedre del av Angedalen. Tabell 1. Oversikt over drivverdig skogsareal, kulturskog og tilvekst i Sogn og Fjordane. Berørte kommuner er merket med tykk skrift. Kommune Økonomisk drivverdig Kulturskog Tilvekst skogsareal Flora Gulen Solund Hyllestad Høyanger Vik Balestrand Leikanger Sogndal Aurland Lærdal Årdal Luster Askvoll Fjaler Gaular Jølster Førde Naustdal Bremanger Vågsøy Selje Eid Hornindal Gloppen Stryn

22 14 Konsekvensutredning for ny 420 kv kraftlinje mellom Moskog og Fardal Gaular kommune Gaular kommune har et fastlandsareal på 579 km 2. Bosettingen er spredt rundt bygdene Sande, Viksdalen og Bygstad. Kommuneadministrasjonen holder til i Sande. Næringslivet i kommunen er dominert av primærnæringene som sysselsetter om lag 17,4 prosent av innbyggerne. Dette er et høyt tall, noe som klart indikerer hvor viktig denne næringen er for Gaular kommune. Totalt var det 223 bruk med til sammen daa jordbruksareal som søkte produksjonstilskudd i Det finnes kyr, andre storfe og sauer i kommunen (2005). På samme måte som i Førde har utviklingen i landbruket i Gaular gått i retning færre og større enheter. I 1989 var det 372 bruk i drift, mens tallet i 1999 var redusert til 291. I 2006 er det 223 aktive bruk igjen. Antall bruk med kyr har blitt redusert fra 207 i 1989 til 105 i Antall bruk med sau har blitt redusert fra 208 i 1989 til 125 i Areal i drift har vært stabilt i perioden fra 1999 til Jordbruksarealene i Gaular ligger hovedsakelig spredt langs vassdraget fra Bygstad i vest til Viksdalen, Eldalen og Haukedalen i øst, samt i området Kvamme Langeland Myrmel. Gaular kommune har om lag daa skog, hvorav ca daa er barskog og ca daa er lauvskog. Nesten daa av skogen har høy eller svært høy bonitet. I 2004 ble det avvirket m 3 skog til en verdi av 2,63 mill kr. De er flere kommersielt viktige skogsområder i Gaular, primært i områdene Sunde Kvamme, Åmot Myrmel, Øvrebø Solås Årberg / Senneset, dalsidene på begge sider av Hestadfjorden og østre del av Viksdalsvatnet, samt i Eldalen. Gaular kommune er en av de kommunene som har størst tilvekst på skogen, noe som indikerer at skogbrukets betydning for landbruket vil være betydelig også i årene som kommer. Høyanger kommune Høyanger kommune har et fastlandsareal på 907 km 2, og ligger på begge sider av Sognefjorden. Bosettingene ligger primært langs med fjorden. Kommuneadministrasjonen holder til i industrisamfunnet Høyanger. Primærnæringene sysselsetter om lag 4,8 prosent av innbyggerne i kommunen. Totalt var det 110 bruk med til sammen daa jordbruksareal som søkte produksjonstilskudd i Det finnes 484 kyr, 836 andre storfe og sauer i kommunen (2005). Som de fleste andre steder går utviklingen i landbruket mot færre og større enheter. I 1989 var det 220 bruk i drift, i 1999 var tallet redusert til 159, mens det i dag er110 aktive bruk i kommunen. Antall bruk med kyr har blitt redusert fra 85 i 1989 til 42 i 2005, mens antall bruk med sau har blitt redusert fra 112 til 52 i samme periode. Areal i drift har blitt redusert med ca 700 daa i perioden fra 1999 til Jordbruksområdene i Høyanger er mer spredt en det man ser i enkelte andre kommuner. De største arealene finner man på Håland, Berge, Vadheim, langs fjorden utover mot Lavik, i Ortnevik, Bjordal og i Ikjefjorden. Høyanger kommune har om lag daa skog, hvorav ca daa er barskog og ca daa er lauvskog. Om lag daa av skogen har høy eller svært høy bonitet. I 2004 ble det avvirket m 3 skog til en verdi av kr. Produktive områder med gran og furu finner man flekkvis rundt Kyrkjebø og vestover mot Klevald, ved Ullebøen, i området Nordrevik Torvund, i området øst for Lavik, samt spredt steder på sørsida av Sognefjorden med en overvekt i ormådet øst for Ikjefjorden. De topografiske forholdene, med svært bratte lier langs bl.a. Sognefjorden, Vadheimsfjorden, Høyangsfjorden og Ikjefjorden, setter klare begrensninger på skogsdriften i mange områder. Taubanedrift er da et alternativ til bygging av skogsveger.

23 Konsekvensutredning for ny 420 kv kraftlinje mellom Moskog og Fardal 15 Balestrand kommune Balestrand kommune har et fastlandsareal på 430 km 2 og ligger på nordsiden av Sognefjorden, rundt innløpet til Fjærlandsfjorden. Det meste av bosettingen er lokalisert langs fjorden. Kommuneadministrasjonen holder til i Balestrand. Primærnæringene sysselsetter om lag 3,5 prosent av innbyggerne. Totalt var det 53 bruk med til sammen daa jordbruksareal som søkte produksjonstilskudd i Det finnes 79 kyr, 295 andre storfe og sauer i kommunen (2005). Utviklingen i landbruket har de siste årene gått mot færre og større enheter, men statistikken viser ikke et riktig bilde av situasjonen siden Fjærland har blitt en del av Sogndal kommune etter åpningen av Fjærlandstunnelen. Selv om nedgangen ikke er så stor som tallene viser blir de likevel presentert her for å gi et bilde av næringens utvikling og betydning for Balestrand. I 1989 var det 186 bruk i drift, i 1999 var tallet nede i 117, mens det i dag er 53 aktive bruk. Antall bruk med kyr har blitt redusert fra 44 i 1989 til 6 i Antall bruk med sau har blitt redusert fra 86 i 1989 til 33 i Areal i drift har i realiteten holdt seg stabilt ettersom reduksjonen med ca daa i perioden fra 1999 til 2005 tilsvarer det arealet kommunen mistet da Fjærland ble en del av Sogndal kommune. De viktigste jordbruksarealene i Balestrand ligger i Vetlefjorddalen, Sværdalen, på Ese og spredt langs fjorden vest for Balestrand sentrum. Ellers har Balestrand et godt klima og lange tradisjoner for frukt- og bærproduksjon. I kommunen blir det dyrket bl.a. eple, pære, plomme, moreller, kirsebær, jordbær og bringebær. Miljøet for økologisk frukt- og bærproduksjon er også økende. Balestrand kommune har om lag daa skog, hvorav ca daa er barskog og ca daa er lauvskog. Om lag daa av skogen har høy eller svært høy bonitet. I 2004 ble det avvirket m 3 skog til en verdi av kr. Sett i forhold til en del andre kommuner i Sogn og Fjordane er Balestrand en liten kommune i skogbrukssammenheng. De kommersielt sett viktigste skogsområdene i Balestrand finner man i de sørvendte liene fra Balestrand sentrum i øst til Nessane i vest. Topografien i området medfører at driftsforholdene i skogbruket stedvis er vanskelige. Leikanger kommune Leikanger kommune er en liten kommune med et fastlandsareal på 185 km 2. I sør grenser kommunen mot Sognefjorden og terrenget er variert med bratte fjellsider, slake lier og flate områder ved fjorden. Den høye gjennomsnittstemperaturen gjør kommunen til den fjerde største fruktkommunen i Norge. Kommuneadministrasjonen holder til i Leikanger. Primærnæringene sysselsetter om lag 2,8 prosent av innbyggerne. Totalt var det 56 bruk med til sammen daa jordbruksareal som søkte produksjonstilskudd i Det finnes 15 kyr, 22 andre storfe og sauer i kommunen (2005). Også her er trenden i antall bruk nedadgående. I 1989 var det 131 bruk i drift, i 1999 var tallet redusert til 93, mens det i dag er 56 aktive bruk. Antall bruk med kyr har blitt redusert fra fire i 1989 til to i Antall bruk med sau har blitt redusert fra 51 i 1989 til 36 i Areal i drift har vært relativt stabilt i perioden fra 1999 til De viktigste jordbruksarealene ligger i området fra Njøs i øst til Engjasete/Grinde i vest. En vesentlig del av jordbruksarealet er tilplantet med frukt og bær. Leikanger kommune har om lag daa skog, hvorav ca daa er barskog og ca daa er lauvskog. Om lag daa av skogen har høy eller svært høy bonitet. I 2004 ble det avvirket 498 m 3 skog til en verdi av kr. Det er enkelte plantefelter i Njøsadalen, Henjadalen og Grindsdalen, samt i lia mellom de to sistnevnte dalførene. Leikanger kommune er imidlertid ingen betydelig kommune i skogbrukssammenheng.

24 16 Konsekvensutredning for ny 420 kv kraftlinje mellom Moskog og Fardal Sogndal kommune Sogndal kommune har et fastlandsareal på 745 km 2. Kommuneadministrasjonen holder til i Sogndal. Primærnæringene sysselsetter om lag 5,5 prosent av innbyggerne. Totalt var det 206 bruk med til sammen daa jordbruksareal som søkte produksjonstilskudd i Det finnes 863 kyr, andre storfe og sauer i kommunen (2005). Utviklingen i landbruket går også her mot færre og større enheter, men statistikken viser ikke et riktig bilde av situasjonen siden Fjærland, som tidligere tilhørte Balestrand kommune, har blitt en del av Sogndal kommune etter åpning av Fjærlandstunnelen. Tallene blir likevel presentert her for å vise trenden i utviklingen, som er nedadgående til tross for at brukene i Fjærland har kommet med. I 1989 var det 313 bruk i drift mens i 1999 var tallet redusert til 240, mot dagens 206. Antall bruk med kyr har blitt redusert fra 91 i 1989 til 63 i Antall bruk med sau har blitt redusert fra 158 i 1989 til 113 i Areal i drift har økt med ca daa i perioden fra 1999 til Dette tilsvarer nedgangen i areal i drift i Balestrand kommune i samme periode. De viktigste jordbruksområdene i kommunen ligger i Fjærland (Mundalen, Bøyadalen og Supphelledalen), i Sogndalsdalen, Øvstedalen, rundt Kaupanger og rundt Barsnesfjorden. Sogndal kommune har om lag daa skog, hvorav ca daa er barskog og ca daa er lauvskog. Om lag daa av skogen har høy eller svært høy bonitet. I 2004 ble det avvirket m 3 skog til en verdi av 1,56 mill kr. I Sogndal kommune finner man store og stedvis produktive barskogsområder på halvøya mellom Sogndalsfjorden / Barsnesfjorden og Sognefjorden (områder rundt Kaupanger og utover mot Fimreiteåsen). Her finnes det et omfattende nettverk av skogsveger og driftsforholdene er stedvis gode. 6.4 JORDRESSURSER / JORDBRUKET I INFLUENSOMRÅDET Nedenfor beskrives jordbruksarealene langs selve traseene. Når det gjelder beiting i utmark beskrives dette i kapittel Hovedtrase 1 Ut fra Moskog transformatorstasjon i Førde kommune deler traseen seg i to alternative traseer. Den ene traseen (trase 1.0) går sørover og krysser vestenden av Åsvatnet. Den andre traseen 1.20 går sørøstover og krysser østenden av Åsvatnet. Traseene møtes igjen nord for Nydalsstølen. Det er ikke dyrket mark langs traseen i dette området. Trase 1.0 deler seg i to alternative traseer etter kryssing av vestenden av Åsvatnet. En trase (1.24) går sørvestover mot Byrkjefloten og deretter videre sørover. Vest for Snøheia i Gaular kommune svinger traseen østover og møter trase 1.0 ved Stølsvatnet på grensa mellom Gaular og Høyanger kommune. Strekningen domineres av utmarskareal og noe skog, og det er ikke dyrket mark langs denne delen av traseen. Trase 1.0 går, etter kryssing av vestenden av Åsvatnet, sørøstover mot Nydalsstølen hvor den møter trasealternativ Fra Nydalsstølen går traseen (1.0) videre mot Vikastølen i Gaular kommune. Her deler traseen seg igjen i to ulike alternativer fram til vest for Oppedal. Den vestligste traseen (1.0) krysser over dyrket mark ved Lauvavatnet og passerer også gården Bell nord for Fyllingsvatnet. Passasjen for traseen i forhold til gårdsbebyggelsen og dyrka mark er relativt trang. Like vest for Oppedal går traseen sammen med trasealternativ 1.21 og fortsetter videre sørover til Stølsvatnet på grensa mellom Gaular og Høyanger kommune. Fra området ved Stølsvatnet krysser traseen Dalsdalen i Høyanger kommune og går videre innover Langedalen i Balestrand kommune. Det er ikke noe jordbruksarealet i dette fjellområdet. Vest for Esefjorden deler traseen seg i to alternativer (1.0 og 1.25) som møtes igjen før kryssing av Esefjorden. Øst for Ese og ved kryssing av Esefjorden passerer traseen over noe dyrket mark, men her blir det sannsynligvis luftspenn over jordbruksarealene.

25 Konsekvensutredning for ny 420 kv kraftlinje mellom Moskog og Fardal 17 Etter kryssing av Esefjorden er det to ulike trasealternativer (1.0 og 1.26 / ) som krysser Fjærlandsfjorden. Etter kryssing av Fjærlandsfjorden går det to trasealternativer (1.0 og 1.22) østover i Leikanger kommune. På østsiden av Henjadalen møter traseene hverandre igjen. Traseen går i hovedsak gjennom snaufjellsområder og noen skogsområder, og det er ikke dyrket mark langs deisse to trasealternativene. Ved Skagasete deler traseen seg i to alternativer (1.0 og 1.23) inn mot Fardal i Sogndal kommune. En trase (1.23) går nord for Skriki, og passerer over noe dyrket mark øverst i Øvstedalen samt like ovenfor Fardal. Her blir det imidlertid parallellføring med eksisterende 132 kv linje i anleggsfasen, men den gamle linja vil bli revet etter at 420 kv linja er bygd. Trasealternativ 1.0 som går sør for Skrikifjellet kommer ikke i nærheten av dyrket mark. På gården Ylvesåker i Fardal vil en utvidelse av Fardal transformatorstasjon komme i berøring med noe dyrket mark. 6.5 SKOGRESSURSER / SKOGBRUKET I INFLUENSOMRÅDET Nedenfor beskrives de viktigste skogområdene langs traseene. Det er lagt særlig vekt på å beskrive produktive barskogsområder (høy eller svært høy bonitet), samt plantefelt og områder som er lett tilgjengelig via skogsveier/traktorveier. Vedlegg 1 viser en oversikt over jord- og skogarealer (type arealer) og Vedlegg 2 viser en oversikt over jord- og skogarealenes produksjonsforhold. Hovedtrase 1 Fra Moskog transformatorstasjon i Førde kommune deler traseen seg i to alternative traseer. Trase 1.0 går sørover og krysser vestenden av Åsvatnet, mens trase 1.20 går sørøstover og krysser østenden av Åsvatnet. Begge traseene krysser gjennom et område med barskog (variabel bonitet) før kryssing av Åsvatnet. Trase 1.0 går gjennom et område med barskog med svært høy bonitet etter kryssingen av Åsvatnet. Traseene møtes igjen ved Nydalsstølen. Trase 1.0 deler seg i to alternative traseer etter kryssing av vestenden av Åsvatnet. En trase går sørvestover mot Byrkjefloten gjennom et barskogsområde og videre sørover uten å påvirke produktive barskogsområder (trase 1.24). Vest for Snøheia i Gaular kommune svinger traseen østover og krysser Viksdalsvatnet. Like før kryssing av Viksdalsvatenet går traseen gjennom et mindre barskogsområde. Ved Stølsvatnet på grensa mellom Gaular og Høyanger kommune møtes trase 1.0 og trase Etter at trase 1.0 krysser av vestenden av Åsvatnet svinger den sørøstover mot Nydalsstølen. Fra Nydalsstølen går traseen videre mot Vikastølen i Gaular kommune uten å komme i berøring med viktige barskogsarealer. Her deler traseen seg igjen i to ulike alternativer fram til vest for Oppedal (trase 1.0 og 1.21). Trase 1.0 passerer gjennom noe barskog før den krysser over vestenden av Lauvavatnet. Deretter fortsetter trase 1.0 gjennom et lauvskogsområde forbi Fyllingsvatnet og så gjennom et viktig barskogsområde med høy bonitet før traseen møter trase 1.21 vest for Oppedal. Trase 1.21 krysser østenden av Lauvavatnet og fortsetter gjennom et lauvskogsområde før den treffer samme barskogsområde som trase 1.0 vest for Oppedal. Her går den sammen med trasealternativ 1.0 som svinger sørover like vest for Oppedal og går videre til Stølsvatnet på grensa mellom Gaular og Høyanger kommune uten å i berøring med viktige skogsområder. Her møtes trase 1.0 og trase Fra området ved Stølsvatnet krysser traseen Dalsdalen i Høyanger kommune og går videre innover mot Geithalsnipa i Balestrand kommune. Dette er et høyereliggende område uten produktive skogarealer. Vest for Esefjorden deler traseen seg i to alternativer (1.0 og 1.25) som møtes igjen før kryssing av Esefjorden (trase 1.0 og 1.25). Ingen av traseene påvirker barskogbestander på denne strekningen. Etter kryssing av Esefjorden blir det igjen ulike trasealternativer som krysser Fjærlandsfjorden (trase 1.0 og 1.26) på ulike steder. Det er svært bratt i området, og lauvskog med innslag av varmekjære arter dominerer. Ingen av traseene berører viktige barskogsområder. Etter kryssing

26 18 Konsekvensutredning for ny 420 kv kraftlinje mellom Moskog og Fardal av Fjærlandsfjorden deler traseen seg ved Øygarden (trase 1.0 og 1.22). Trase 1.22 går på nordsiden av fjellet Mælen og passerer noen plantefelter på høy og svært høy bonitet i Grindsdalen. Før kryssing av Henjadalen går traseen gjennom et plantefelt med svært høy bonitet før den møter trase 1.0 etter kryssingen av dalen. Trase 1.0 går sør for fjellet Mælen og passerer gjennom flere mindre plantefelt før den krysser Henjadalen og møter trase Fra Henjaelva til Skagasete går traseen gjennom mye lauvskog. Ved Skagasete deler traseen seg i to trasealternativer (1.0 og 1.22) inn mot Fardal i Sogndal kommune. Trase 1.22 går nord for Skriki gjennom store lauvskogsområder og trase 1.0 går sør for Skriki uten å påvirke skog før like ved Fardal (lauvskog). 6.6 ANNET Utmarksbeite De alternative traseene mellom Moskog og Fardal går gjennom store utmarksarealer som i stor grad blir benyttet som utmarksbeiter. Tabell 2 viser hvilke beitelag som finnes i de berørte områdene, dyreslag og antall dyr. De ulike beitelagene er også vist på Vedlegg 3 (Beitelagskart). Tabell 2. Berørte beitelag Beitelag Kommune Antall medl. Sau og lam Storfe Geit Sum FØRDE BEITELAG Førde VIKSDALEN BEITELAG BA Gaular SANDE SANKELAG BA Gaular BALESTRAND SANKELAG Balestrand VETLEFJORDEN OG SVÆREFJORDEN SAUESANKELAG BA Balestrand HENJA-RØYSA SANKELAG Leikanger LEIKANGER SANKELAG Leikanger GJERDE NJØS SAUESANKELAG Leikanger GRINDA SANKELAG Leikanger SOGNDAL BEITE OG SANKELAG BA Sogndal Hovedtrase 1 Fra Moskog transformatorstasjon deler traseen seg i to alternative traseer. Traseene møtes igjen ved Nydalsstølen. Dette området blir benyttet av Førde beitelag. Trase 1.0 deler seg i to alternative traseer etter kryssing av vestenden av Åsvatnet. En trase (1.24) svinger sørvestover mot Byrkjefloten og sørover gjennom beiteområder til Sande sankelag BA. Vest for Snøheia i Gaular kommune trekker traseen østover, gjennom beiteområder til Viksdalen beitelag BA, og møter trase 1.0 ved Stølsvatnet på grensa mellom Gaular og Høyanger kommune. Trase 1.0 krysser av vestenden av Åsvatnet og svinger sørøstover mot Nydalsstølen. Fra Nydalsstølen går traseen videre mot Vikastølen i Gaular kommune. Her deler traseen seg igjen i to ulike alternativer (1.0 og 1.21) fram til vest for Oppedal. Begge alternativene går gjennom beiteområder til Viksdalen beitelag BA. Fra området ved Stølsvatnet krysser trase 1.0 Dalsdalen i Høyanger kommune og går videre innover Langedalen i Balestrand kommune. Området rundt Langedalen benyttes av Balestrand sankelag.

27 Konsekvensutredning for ny 420 kv kraftlinje mellom Moskog og Fardal 19 Etter kryssing av Esefjorden er det to ulike trasevalg (1.0 og 1.26) som krysser Fjærlandsfjorden. Det nordligste krysningspunktet (1.26) går innom Vetlefjorden og Sværefjorden sauesankelag BA. Begge krysningspunktene ender i beiteområder på østsiden av fjorden som benyttes av Grinda sankelag. Etter kryssing av Fjærlandsfjorden går traseen videre østover i Leikanger kommune gjennom beiteområder til Leikanger sankelag, Henja-Røysa sankelag og Gjerde Njøs sauesankelag. Ved Skagasete deler traseen seg i to alternativer (1.0 og 1.23) inn mot Fardal i Sogndal kommune. Områdene langs begge traseene blir brukt som beite av Sogndal beite og sankelag BA Gårdsturisme og naturbasert reiseliv, inkl. utleie av jakt-/fiskerettigheter Opplysninger om gårdsturisme og utmarksbasert reiseliv langs traseene er hentet fra landbruksetatene i kommunene. Det har i denne fasen av prosjektet, av tidsmessige årsaker, ikke vært mulig å kontakte grunneierlag eller grunneiere for mer detaljert informasjon. Oversikten de landbruksansvarlige i kommunene har over tilleggsnæringer er svært varierende, og vi har derfor også valgt å benytte kommunetall fra SSBs landbrukstelling i 1999 (Figur 4) for å gi en oversikt over temaet på kommunenivå. Utvalgstellingen (SSB) i 2005 viste at antall gårdsbruk med denne typen tilleggsnæring har holdt seg relativt stabilt i perioden , så vi antar at tallene fra 1999 fortsatt er rimelig representative. Utleie av jakt- og/eller fiskerettigheter skjer i alle kommunene som berøres av de aktuelle traseene. Figur 4 viser antall gårdsbruk som leide ut jakt- eller fiskerettigheter i de enkelte kommuner i Det leies ut jaktrettigheter både til storviltjakt (hjort) og småviltjakt (primært rype). Omfanget av utleie varierer fra kommune til kommune, og det oppgis fra de landbruksansvarlige i kommunene at potensialet for utleie jevnt over er vesentlig større enn faktisk utleie pr Utleie av fiskerettigheter er av mindre omfang enn utleie av jaktrettigheter, men har i nærheten av lakseførende elver ofte større betydning for de grunneiere som leier ut. Utleie av fiskerettigheter i lakseelver skjer ofte i samband med annen turistnæring, for eksempel hytteutleie, men er ikke nødvendigvis tilknyttet landbrukseiendommer. Førde kommune I 1999 var det ni gårdsbruk i Førde kommune som drev med gårdsturisme i form av camping/hytteutleie, og 17 som drev med utleie av jakt- og fiskerettigheter. Kommunen har ikke oversikt over beliggenheten til disse gårdsbrukene. Brosjyren Bygdeturisme og gardsmat Sogn og Fjordane oppgir to aktører innenfor dette segmentet i nærområdet til den planlagte kraftlinja: Mo og Jølster videregåande skule (ved Movatnet) og Husetuft Hytter og Feriehus (ved Holsavatnet). Gaular kommune I 1999 var det 11 gårdsbruk i Gaular kommune som drev camping/hytteutleie, og 27 som leide ut jakt- og/eller fiskerettigheter. Kommunen har ikke gitt noen tilbakemelding på om de har oversikt over beliggenheten til disse gårdsbrukene. Brosjyren Bygdeturisme og gardsmat Sogn og Fjordane oppgir en aktør innenfor dette segmentet i nærområdet til den planlagte kraftlinja: Eldalstunet, som ligger i nærområdet til trase 1.0 og Høyanger kommune I 1999 var det 12 gårdsbruk i Høyanger kommune som drev med camping/hytteutleie, og 10 som drev med utleie av jakt- og/eller fiskerettigheter. Beliggenheten til de ulike aktørene er ikke kjent, men landbrukskontoret i Balestrand og Høyanger kommune oppgir at ingen gårdsbruk med denne typen tilleggsnæring er lokalisert i umiddelbar nærhet til traseen.

28 20 Konsekvensutredning for ny 420 kv kraftlinje mellom Moskog og Fardal Balestrand kommune I 1999 var det 13 gardsbruk i Balestrand kommune som drev med camping/hytteutleie, mens åtte gårdsbruk hadde utleie av jakt- og/eller fiskerettigheter som tilleggsnæring. Kommunen kjenner til at det leies ut rypeterreng i Langedalen (trase 1.0). Med tanke på gårdsturisme er det i følge kommunen i første rekke aktører på strekningen Dragsvik Esefjorden Esedalen som vil kunne bli berørt av planene. Her er det i dag flere som driver med hytteutleie, og utviklingsmulighetene til gårdsbrukene i dette området er i stor grad knyttet til turisme. Leikanger kommune I 1999 var det fem gardsbruk i Leikanger kommune som drev med camping/hytteutleie, og 1-2 som drev med utleie av jakt- og/eller fiskerettigheter. Kommunen oppgir at et gårdsbruk på Hella benytter Rudstølen i forbindelse med gårdsturisme (trase 1.0, 1.26 og passerer rett forbi Rudstølen). Generelt beskriver kommunen stølsområdene som svært viktige for utvikling av tilleggsnæringer på gårdsbrukene. Kommunen oppgir at trase 1.0 lengst mot vest går gjennom et område som blir leid ut til hjortejakt. Det er ikke oppgitt om det er utleie av fiskerettigheter i kommunen, men potensialet for inntekter til gårdbrukene i området fra salg av fiskekort er nok lite. Sogndal kommune I 1999 var det 19 gårdsbruk i Sogndal kommune som drev med camping/hytteutleie og åtte som drev med utleie av jakt-/fiskerettigheter. Det er ikke kjent at det er tilleggsnæringer av denne typen i området Fardal Øvstedalen. 30 Camping/hytteutleige, gardsturisme Utleie av jakt- og fiskerettigheter 25 Antall gårdsbruk Førde Gaular Høyanger Balestrand Leikanger Sogndal Figur 4. Antall gårdsbruk med camping/hytteutleie/gardsturisme og utleie av jakt- og fiskerettigheter (tall fra SSB).

29 Konsekvensutredning for ny 420 kv kraftlinje mellom Moskog og Fardal 21 7 VERDIVURDERING 7.1 KRITERIER FOR VERDSETTING I forhold til verdikriteriene i Håndbok 140 har vi måttet gjøre en forenkling pga av planområdets størrelse og kompleksitet. Kriteriene for verdivurdering som her er lagt til grunn for verdivurderingene på temaet landbruk er i hovedsak: Type jordbruksareal (fulldyrka, overflatedyrka og gjødsla beite) Skogarealenes bonitet (impediment, lav, middels, høy og svært høy) Jord- og skogarealenes driftsforhold / topografiske forhold (lett-/tungdrevet) I de tilfeller hvor et bestemt areal har høy verdi på et av kriteriene og lav verdi på et annet, vil kriteriet som gir høyest verdi være utslagsgivende for den endelige verdivurderingen. Som tidligere nevnt har vi, på grunn av planområdets størrelse og omfanget av informasjon, måttet gjøre en noe forenklet og automatisert verdivurdering av planområdet. Dette betyr at: Fulldyrket og overflatedyrket mark er gitt stor verdi. Gjødsla beite (innmarksbeite) er gitt middels verdi. Skogarealer med høy eller svært høy bonitet er gitt stor verdi, middels bonitet er gitt middels verdi, mens lav bonitet og impediment er gitt liten verdi. I tillegg har vi her korrigert verdivurderingene for skogsområder etter topografi (helningsgrad), som gir en indikasjon på driftsforholdene i det aktuelle området. Siden man i konsekvensutredninger skal fokusere på tiltakets virkninger på produksjonsforholdene i landbruket, er det ikke skilt mellom barskogsarealer og lauvskogsarealer i verdivurderingene (dette er i tråd med Håndbok 140). Utmarksbeite: Det er en omfattende bruk av utmarksbeite i område, og disse arealene spiller en viktig rolle for de fleste husdyrbruk. Beiteressursene i utmark blir imidlertid i liten grad påvirket av en kraftlinje, og vi har derfor valgt å fokusere på jord- og skogarealer i verdikartet. Dette for å rette fokus mot de områdene og ressursene som potensielt sett blir mest skadelidende. På bakgrunn av dette har vi gitt alle utmarksområder uten produktiv skog liten verdi. Tilleggsnæringer: Det har ikke vært mulig på dette stadiet å vurdere hver enkelt aktør innen segmentet gårdsturisme (hytteutleie og salg av jakt-/fiskerettigheter). Næringen er fortsatt i liten grad utviklet i mange områder, med dette er et satsningsområde og det meste av planområdet for kraftlinja har et betydelig potensial for å videreutvikle denne typen tilleggsnæringer. Verdikartet gjenspeiler derfor ikke områdenes verdi med tanke på denne typen virksomhet. 7.2 VERDIVURDERINGER I det følgende blir hvert av de ulike trasealternativene under en definert delstrekning vurdert med hensyn til verdi og gitt en kort beskrivelse. Verdifastsettelsen gjøres med støtte i verdikartet på neste side (Figur 5). Kartet er utarbeidet med grunnlag i de verdikriteriene nevnt under 7.1. Verdivurderingen av arealene langs hvert traséalternativ er anskueligjort med et verdidiagram.

30 22 Konsekvensutredning for ny 420 kv kraftlinje mellom Moskog og Fardal 22 Figur 5. Verdikart for jord-, skog- og utmarksressurser på strekningen Moskog Fardal.

31 Konsekvensutredning for ny 420 kv kraftlinje mellom Moskog og Fardal Delstrekningen Moskog Stølsdalen A) Trasealternativ Dette trasealternativet går i gjennom områder med både høy og liten verdi. Det er først og fremst i områdene øst for Åsvatnet og på strekningen Lauvavatnet Oppedalsstølen en finner arealer som er vurdert til å ha stor verdi i jord- og skogbrukssammenheng. Den totale strekningen av områdene med høy verdi er noe mindre enn områdene som er vurdert til å ha lien verdi. Total vurderingen for trasealternativer blir derfor middels. Verdivurdering Liten Middels Stor B) Trasealternativ Dette traséalternativet skiller seg fra det foregående med at traséen er lagt over østre enden av Lauvavatnet. Dette medfører en enda mindre andel av areal med stor verdi på hele traseen. Totalverdien av hele traseen trekkes da mot liten og kan karakteriseres til å være litt under middels. Verdivurdering Liten Middels Stor C) Trasealternativ 1.0 Traséalternativ 1.0 skiller seg bare fra ved at traséen går over vestenden av Åsvatnet isedet for østenfor vannet. Forholdet mellom områder med stor og områder med liten verdi omtrent det samme for begge alternativene og verdiansettelsen for 1.0 blir derfor den samme, middels. Verdivurdering Liten Middels Stor D) Trasealternativ Dette traséalternativet skiller er bare fra traséealternativ ved at traséen går over vestre enden av Åsenvatnet. Dette endrer ikke forholdet mellom arealer med stor og liten verdi vesentlig og totalverdien blir derfor vurdert som litt under middels. Verdivurdering Liten Middels Stor

32 24 Konsekvensutredning for ny 420 kv kraftlinje mellom Moskog og Fardal E) Trasealternativ Trasealternativ skiller seg fra de øvrige på denne delstrekningen med å gå betydelig lenger vest greiner av fra 1.0 sør for Åsvatnet og fortsetter først sørvest og siden rett sørover før den dreier sørøstover etter å ha passert Viksdalsvatnet. Den går igjennom et område med stor verdi mellom Movatnet og Byrkjefloten og berøer ellers noen produktive skogarealer ved Viksdalsvatnet. Totalt sett vil imidletid andelen av områder med liten verdi være dominerende langs traséen og verdiansetteselsen blir derfor å karakterisere som liten til middels. Verdivurdering Liten Middels Stor Delstrekningen Stølsvatnet Ese A) Trasealternativ 1.0 Det aller meste av denne delstrekningen består av utmarksarealer som brukes til beite. Verdien av arealet langs det meste av traséen er klassifisert som liten. Bare der hvor traséen går ned lia mot Eseelvi går den over mark med stor verdi. Totalverdien for hele delstrekningen blir derfor å anse som liten. Verdivurdering Liten Middels Stor B) Trasealternativ Trasealternativ skiller seg lite fra 1.0 alternatived ved at en liten strekning vest for Esefjorden går lenger mot sør. Forholdet mellom mark med stor og liten verdi er imidlertid som for 1.0 og verdien for hele delstrekningen blir derfor vurdert som liten. Verdivurdering Liten Middels Stor Delstrekningen Ese - Kluksgjelet A) Trasealternativ 1.0 Dette traséalternativet passerer Esefjorden og munningen av Fjærlandsfjorden. En del av den marka som linjetraseen passer er klassifisert til stor verdi, men mye av dette passeres i form av luftspenn og arealet blir således ikke berørt av kraftlinja, mens mer en halparten av linjestrekningen passerer over vann. Totalt sett blir verdien av de berørte arealene med tanke på tradisjonelt jord- og skogbruk vurdert som liten, men omfanget av tilleggsnæringer i området gjør at verdien av strekningen totalt sett justeres opp til middels.

33 Konsekvensutredning for ny 420 kv kraftlinje mellom Moskog og Fardal 25 Verdivurdering Liten Middels Stor B) Trasealternativ Trasealternativ krysser Fjærlandsfjorden litt lengre inn i fjordmunningen og nord for alternativ 1.0. Det medfører at en litt større del av traséen passerer over land uten at det øker andelen av mark med stor verdi. Verdiansettelsen blir defor den samme som for 1.0, middels. Verdivurdering Liten Middels Stor C) Trasealternativ Dette alternativet skiller seg fra ved at traséen fra Storholten videre mot Kluksgjelet går i mer sørøstlig retning. Forholdet mellom mark med stor og liten verdi endres imidlertid ikke og totalt blir derfor verdien vurdert som middels. Verdivurdering Liten Middels Stor Delstrekningen Kluksgjelet - Fardal A) Trasealternativ 1.0 Dette traséalternativet passerer gjennom produktiv skogsmark (gran) av stor verdi i Grindsdalen og i lia nord for Leikanger tettsted. Noen små områder langs 1.0 alternativet er vurdert til å ha middels verdi. Mot Fardal transformatorstasjon går traséen gjennom fjellområder sør for Skriki med liten verdi i jord- og skogbruksammenheng. Totalt sett vurderes områdene traséen passerer igjennom til å ha liten til middels verdi. Verdivurdering Liten Middels Stor B) Trasealternativ Traseálternativ skiller seg fra 1.0 ved at det istedet for å gå over fjellet sør for Skriki passerer ned igjennom områder i Øvstedalen med stor verdi i jord- og skogbrukssammenheng. Samlet sett vurderes arealene langs traséen å ha middels verdi.

34 26 Konsekvensutredning for ny 420 kv kraftlinje mellom Moskog og Fardal Verdivurdering Liten Middels Stor C) Trasealternativ Trasealternativ passere over noen avgrensede arealer med stor verdi i Grindsdalen men derfra og videre mot Fardal stort sett gjennom områder med liten verdi i jord- og skogbrukssammenheng. Totalt sett gis derfor traséalternativet liten verdi. Verdivurdering Liten Middels Stor D) Trasealternativ Trasealternativ berører Øvstedalen, som er vurdert som et område med stor verdi. Forbi Leikanger berører imidlertid dette alternativet noe mindre områder med områder av stor verdi enn alternativer som inkluderer den sørlige ruten (1.0). Totalt sett vurderes derfor denne delstrekningen å ha noe under middels verdi i jord- og skogbrukssammenheng. Verdivurdering Liten Middels Stor

35 Konsekvensutredning for ny 420 kv kraftlinje mellom Moskog og Fardal 27 8 KONSEKVENSVURDERING 8.1 GENERELT OM MULIGE KONSEKVENSER Ressursgrunnlaget for jordbruk Kraftledninger vil bare i begrenset grad påvirke utnyttelsen av dyrka mark. Ulempene er vesentlig knyttet til mastepunktene, ved at de beslaglegger areal og gir arronderingsulemper. Størrelsen på et mastepunkt vil variere med mastetype, men på dyrka mark vil Statnetts standard bæremast mest sannsynlig bli brukt. Av denne er det tre aktuelle typer, og disse vil medføre arealbeslag som angitt i tabellen nedenfor. Tabell 3. Arealbeslag ved ulike mastetyper Type Høyde Arealbeslag mastepunkt (m 2 ) Minste aktuelle bæremast (11 x 5) Gjennomsnittlig bæremast 27 60,5 (11 x 5,5) Stor forankringsmast ,5 (12,5 x 11) Et mastepunkt på dyrka mark vil normalt beslaglegge fra 55 til drøyt 60 m 2 med mindre det dreier seg om en forankringsmast. Ved maskinell og mekanisert drift vil en imidlertid ikke kunne bearbeide jord og høste helt inntil masteføttene, så i realiteten blir arealbeslaget noe større. Derfor er det en etablert praksis at linjeeieren erstatter et større areal enn selve størrelsen på mastepunktet. Det reelle arealbeslaget på en gjennomsnittlig bæremast vil derfor sannsynligvis være nærmere 65 m 2 hvis en legger til grunn at en sone på 2 meter omkring selve mastepunktet i praksis ikke vil kunne høstes. Med den relativt begrensede størrelsen på jordarealene en vanligvis har i de områdene de forskjellige trasealternativene passerer gjennom, vil det være det gode muligheter for å plassere mastene utenfor eller i kanten av dyrka mark. Hvis master må plasseres på dyrka mark vil det også være lite sannsynlig at hver driftsenhet får flere enn 1-2 mastepunkter på sine jorder ettersom driftsenhetene gjennomgående er små. På dette stadiet av planleggingen av kraftledningen har man ennå ikke oversikt over lokalisering eller antall mastepunkter på dyrka mark. Generelt sett vil arealet som direkte beslaglegges på denne måten bli relativt begrenset. Individuelle driftsenheter som blir berørt i form av ett eller to mastepunkter på dyrka mark i vil således liten grad vil bli økonomisk skadelidende på grunn av arealbeslaget isolert sett Driftsforholdene på jordbruksareal Det kan tenkes at en kraftledning som går over dyrka mark vil sette visse begrensinger på driftsmåter og bruk av maskinelt utstyr og redskap under ledningene. Forskriftene for bygging av kraftledninger krever at minste avstand til terreng skal være 8,3 m ved maksimumtemperatur og 6,5 m ved maks nedtynging av ledningene på grunn av is. Dette gjelder på alle typer mark, uavhengig av om det dreier seg om dyrka mark eller skog. I tillegg til disse konkrete anvisningene kreves det høyden skal tilpasses der hvor linjen krysser dyrka mark. I praksis betyr dette at en over dyrka mark sørger for at ledningen normalt blir liggende litt høyere enn minstekravene. I tilegg kreves det at avstanden mellom ledninger og redskap skal være minst 4 meter for å minimere risikoen for overslag. I praksis vil en kraftledning over dyrka mark bare i få tilfeller sette begrensinger på bruken av redskap og maskinelt utstyr. De høyeste redskapene som benyttes ved grovfordyrking, som er

36 28 Konsekvensutredning for ny 420 kv kraftlinje mellom Moskog og Fardal den mest utbredte driftsmåten i influensområdet, er forhøster og vogn. Baklemmen på en vanlig vogn som brukes ved forhøsting kan muligens rage 3,5 m over bakken, mens en forhøster normalt er 3-3,5 meter høy. Andre aktuelle redskaper er bløtgjødselspredere og gylleanlegg med flyttbare spredepunkter. Vanligvis kaster disse redskapene normalt ikke gjødsla men enn ca. 3 over bakken. Bruk av vanningsanlegg som kan tenkes å sende vannstråler høyere enn 3-4 meter er ikke særlig aktuelt i influensområdet, og spredning av rent vann representerer heller ingen fare for overslag. Vanligvis vil ikke bruken av disse redskapene gjøre at man kommer nærmere ledningene enn det foreskrevne kravet på 4 meters avstand, og faren for overslag og uhell ved vanlig jordbruksdrift er liten. Unntak kan selvsagt forekomme, men dette er noe som må kartlegges i en senere fase av prosjektet. Plassering av master på dyrka mark vil imidlertid representere en ulempe ved bruk av maskinelt utstyr og redskaper. Arronderingsforholdene blir forringet slik at bruk av alle typer redskaper må avpasses de hindringene mastepunktene representerer. Ved bruk av f.eks. forhøster blir kjøremønsteret påvirket slik at en må ta flere svinger for å kunne få høstet alt inntil mastepunktene. Ett mastepunkt på et jorde, som det antakeligvis for det meste vil dreie seg om, vil imidlertid ikke representere noen stor driftsulempe, men bidra til at en bruker litt lengre tid ved jordarbeiding og høsting. Det frarådes også at man fyller drivstoff under en kraftledning på grunn av faren for gnistutladning og antenning, men dette vurderes til å være en såpass lite aktuell problemstilling på de fleste gårdsbruk at det ikke kan sies å representere en driftsulempe. I anleggsfasen vil ulempene for drift være litt større ettersom oppsetting av mastene vil kunne medføre kjøring over dyrka mark, tap av avling og midlertidig beslaglegging av et jordstykke eller deler av det. I mange tilfeller vil det imidlertid være mulig å finne gode løsninger ved for eksempel varsling i god tid slik at høsting kan foretas før anleggsarbeidet settes i gang Ressursgrunnlaget for skogbruk I mye større grad enn hva tilfellet er for jordbruk, vil ressursgrunnlaget for skogbruket bli påvirket av kraftledningen. Bygging av kraftledninger av denne typen vil medføre et ryddebelte på omkring 40 meters bredde i bestander av naturlige skog og plantefelt, som det er svært mange av i de områdene som berøres av de ulike trasealternativene. Ryddebeltene må holdes frie for trær over en viss høyde på grunn av faren for overslag og utladninger. Traseene må ryddes med noen års mellomrom slik at høyden på vegetasjonen holdes under et visst nivå. Det vil således ikke være mulig å bruke områder under kraftledninger til skogreisning og etablering av plantefelt med tanke på tømmer og trevirkeproduksjon. Et unntak vil være juletreproduksjon som innebærer at trærne hogges før de når en høyde som vil komme i konflikt med avstandskravet på 4 meter. Om det kan etableres plantefelt for juletreproduksjon i en kraftledningstrasé vil avhenge av de topografiske forholdene og ledningenes høyde over bakken på det aktuelle stedet. På forhøyninger i terrenget mot midten av et spenn kan det for eksempel tenkes at det eksisterer en viss fare for at avstanden mellom trærne og ledningene i spennet blir for liten ved nedtynging på grunn av ising eller ved slakk i ledningene ved stor last og resulterende temperaturøkning. Det må derfor avklares med ledningseier i hvert enkelt tilfelle om det er mulig å anlegge plantefelt for juletreproduksjon. En del av det arealet som potensielt kan brukes til skogreisning og planting vil dermed i praksis båndlegges så lenge kraftledningen består, dvs. i all overskuelig framtid. Hvor alvorlig denne båndleggingen vil være for det totale ressursgrunnlaget for skogbruket i et område kommer an på hvor mye produktiv skogsmark som finnes og hvor stor del som berøres av linjetraseen og ryddebeltet. Generelt sett vil den totale innvirkningen på ressursgrunnlaget for skogbruk være mindre for et område sett under ett enn sammenlignet med innvirkningen på enkeltbruk hvor effekten kan bli mer betydelig.

37 Konsekvensutredning for ny 420 kv kraftlinje mellom Moskog og Fardal Driftsforholdene i skogbruket Ledningseieren kan ved ekspropriasjon eller minnelig avtale erverve en rett til å bygge og drive en kraftledning over en eiendom. I begge tilfellene vil grunneieren fortsatt ha eiendomsrett til arealet innenfor ryddegaten og det som vokser der. Det er mest vanlig at det inngås en minnelig avtale med grunneier i forbindelse ved bygging. Stående skog i ryddebeltet blir derfor i noen tilfeller avvirket av grunneier, mens i andre tilfeller kjøper ledningseier virket på rot. En kraftlinje vil ha konsekvenser for skogsdriften i et område. Redskaper som bl.a. kraner og vinsjer må brukes med forsiktighet og må vurderes i forhold til ledningens høyde over bakken på det aktuelle stedet. I noen tilfeller vil etableringen av en kraftledning påvirke mulighetene for avvirkning av skog. I bratt terreng (primært > 40% helning) med skogbestander som ligger ovenfor traseen vil for eksempel bygging av en kraftledning kunne umuliggjøre bruk av taubane og dermed gjøre det uøkonomisk å utnytte disse skogressursene hvis alternativet er å bygge en kostbar skogsbilvei. I slike tilfeller vil tiltakshaver måtte erstatte areal utover det som omfattes av ryddebeltet. Grunneier blir således ikke økonomisk skadelidende, men omfanget av drivverdig skog reduseres så lenge kraftlinja består. I områder hvor skog kan avvirkes med traktor og vinsj eller lastbærer vil en kraftledning ikke medføre vesentlige ulemper for skogbruksdriften ettersom disse redskapene ikke representerer noen fare for overslag. På steder der ledningene henger litt lavt, som for eksempel på midtpartiet av et spenn bør en likevel unngå å etablere transportløyper og traktorveier. På denne måten kan en kraftledning redusere mulighetene for å velge den mest optimale transportveien ved avvirking av skog i områdene rundt en kraftledning. Noen stor ulempe vil dette imidlertid ikke representere for rasjonell skogsdrift. Etter forskriftene er det ikke tillatt å etablere tømmerlunner og velteplasser under kraftledninger eller i umiddelbar nærhet. Dette begrunnes med faren for overslag ved bruk av høye kraner under opplasting for transport. Eksisterende velteplasser som kommer i konflikt med en kraftledning som planlegges bygget skal erstattes eller reetableres på et akseptabelt sted av linjeeier. Vi forutsetter derfor at dette ikke medfører driftsulemper for den enkelte skogeier. I forhold til eksisterende skogsbilveier kan bygging av en kraftledning representere en konflikt som kan medføre at en del av skogsbilveien må legges om. Dette vil for eksempel være aktuelt i de tilfeller der linjespenn på sitt laveste nivå over bakken krysses av en skogsbilvei hvor bruk av høye transportkjøretøyer og lastevogner er vanlig. Dette kan medføre at veien må legges helt om eller nærmere en mast for at stor nok avstand mellom kjøretøy og ledninger skal oppnås. Ved bygging av nye skogsbilveier kan kraftlinjen representere en ulempe som følge av at den hindrer et optimalt valg for fremføring av veien. Dermed vil en skogsbilvei kunne bli noe lengre og dyrere enn om kraftledningen ikke hadde blitt lagt gjennom det området veien er planlagt bygd. Etablering av et ryddebelte vil også påvirke vekstforholdene for trær som bli stående i randsonene. På grunn av at mer lys kommer inn vil ung skog kunne utvikle mer og tettere kvistsetting på siden som vender ut mot ryddegaten. Dette vil virke negativt inn på egnetheten som skurtømmer. I tillegg kan faren for uttørkingsskader på litt eldre skog som står i randsonen øke. Faren for vindfelling og stormskader vil også normalt øke i randsoner av en kraftgater. Dette kan bidra til å gjøre avvirkingen og oppryddingen mer komplisert og arbeidskrevende. Mye vindfall kan også bidra til at faren for ulykker i forbindelse med avvirkning øker Virkninger på skogbildet Med skogbilde forstås skoglandskapet, noe som innebærer en vurdering av kraftledningens visuelle virkning på skoglandskapet. Generelt kan man si at etableringen av ryddebeltet vil kunne endre skogbildet i betydelig grad på lokalt nivå. Hvor dominerende ryddebeltet blir, vil avhenge av bl.a. skogsområdets eksposisjon i forhold til bebyggelse og steder der mennesker

38 30 Konsekvensutredning for ny 420 kv kraftlinje mellom Moskog og Fardal normalt ferdes, traseens lokalisering gjennom skogsområdet (rett opp eller på langs) og skogtype (høyreist gran/furu kontra kortvokst fjellbjørkeskog). Det er vanskelig å gi en detaljert beskrivelse av virkninger på skogbildet over en så omfattende strekning som er behandlet i denne rapporten, ned det er ingen tvil om at selve ryddebeltet ofte vil være vel så dominerende i landskapet som mastene og ledningene, spesielt gjelder dette der man har fargede master for å redusere den visuelle effekten. Temaet er mer behørig behandlet i fagrapporten som omhandler landskap (utarbeidet av Norconsult og Agraff) Utnyttelse av utmarksressurser (utmarksbeite) Bygging av en kraftledning kan virke forskjellig inn på utnyttelsen av utmarksarealer til beite. Normalt er bestander av granskog lite verdifulle som utmarksbeite, men ved etablering av ryddebelter vil gras, urter og busker av løvtrær etablere seg der og skape nye beiteområder for sau og ungdyr som slippes i utmarka. I områder med begrensede utmarksbeiteressurser kan dette ha en viss positiv betydning. Under selve anleggsperioden kan husdyr på utmarksbeite bli negativt påvirket som følge av støy og forstyrrelser i forbindelse med anleggsaktiviteter, og dette kan skremme dyrene bort fra en del attraktive beiteområder. Beiteområdene i denne regionen er imidlertid store, og anleggsarbeidet i et gitt område vil være avgrenset til en relativt kort periode. Det er ellers ingen erfaring som tilsier at det er problemer med kraftledninger i områder hvor det går dyr på beite Tilleggsnæringer Gårdsturisme i form av bl.a. hytteutleie og salg av jakt- og fiskerettigheter er aktuelle tilleggsnæringer i de områdene som kan bli berørt av kraftlinjen fra Ørskog til Fardal. Dette er også et satsningsområde, og man vil sannsynligvis se en oppblomstring av denne typen tilleggsnæringer i årene som kommer. Bygging av en kraftlinje kan i noen tilfeller komme i konflikt med eksisterende fritidshus og hytter som leies ut, noe som vil utgjøre en ekstra belastning for landbruket dersom tilleggsnæringen står for en vesentlig del av inntektsgrunnlaget på gårdsbrukene. I hvilken grad en kraftlinje vil påvirke muligheten for salg av jakt- og eller fiskekort er svært usikker. Det er lite erfaringsmateriale å basere konsekvensvurderingene på, og et stort behov for oppfølgende undersøkelser fra tilsvarende, realiserte prosjekter. En kraftlinje vil også, som følge av etablering av en byggeforbudssone og visuelle effekter på landskapet, kunne komme i konflikt med planer for hyttebygging (for utleie / salg av hyttetomter). Dersom kraftlinjen reduserer etterspørselen etter tomter i det aktuelle området så vil inntektsmulighetene til de berørte gårdene kunne bli vesentlig redusert. Også her er det sparsomt med erfaringer fra tidligere prosjekter, så det er vanskelig å vurdere forventet effekt knyttet til nærføring til områder hvor det selges hyttetomter. 8.2 BERØRTE JORD- OG SKOGBRUKSAREALER Tabell 4 viser arealbeslaget knyttet til selve ryddebeltet langs kraftlinja. Det er viktig å påpeke at det er en rekke usikkerheter knyttet til disse beregningene. De viktigste usikkerhetsmomentene er angitt under. Alt areal under kraftlinja er inkludert, også der det er luftspenn over daler og fjorder. I sistnevnte områder vil det ikke være behov for å etablere ryddebelte, unntatt like under forankringsmastene, noe som bidrar til å redusere arealbeslaget i forhold til det som er oppgitt i tabellen under. Når det gjelder jordbruksareal så angir tabellen hvor store arealer som ligger innenfor 20 meters avstand fra kraftlinja. Kun en liten del av dette arealet blir fysisk berørt av mastepunktene (se kap ). Beregningene er basert på digitalt markslagskart (DMK), som er av varierende alder. Det kan derfor være at enkelte nyere plantefelter ikke er fanget opp og at avvirkede områder er

39 Konsekvensutredning for ny 420 kv kraftlinje mellom Moskog og Fardal 31 med i beregningene under Skog (type), men DMK antas å ha god kvalitet når det gjelder data om jordbruksarealer og produksjonsforhold (bonitet). Beregningen tar ikke hensyn til arealet som frigjøres ved riving av den eksisterende 132 kv linjen fra Fardal til Høyanger, men dette er vurdert under hver delstrekningen i kapittel 8.3. Arealberegningene stammer fra DMK, som inneholder opplysninger om jord- og skogarealenes størrelse. I flatt terreng vil arealtallene i DMK stemme veldig godt med virkeligheten, men i sterkt hellende terreng vil arealene som berøres være større enn det som fremkommer av DMK. Dette fordi digitale kart i praksis viser arealenes utbredelse i horisontalplanet. På grunn av disse svakhetene vil arealberegningene i første rekke være et viktig verktøy for å rangere ulike alternativer, og med tanke på dette formålet vurderes kvaliteten på beregningene som mer enn god nok. Tabell 4. Arealbeslag innenfor ryddebeltet på 40 m. Alle tall i dekar (1000 m 2 ). Delstrekning / alternativ Fulldyrka Jordbruksareal Skog (bonitet) Skog (type) Gjødsla beite Lav Middels Høy Svært høy Barskog Lauvskog Moskog - Stølsdalen ,2 0,0 16,3 128,4 17,4 66,9 174,7 147,4 236,7 9,0 225, ,0 0,0 10,9 159,5 30,9 61,5 152,8 109,6 205,1 40,3 197, ,6 0,0 12,1 150,8 15,7 56,3 144,7 138,9 222,1 13,6 195, ,4 0,0 6,7 181,9 29,2 50,9 122,8 101,1 190,5 44,9 167, ,7 0,0 0,0 112,9 18,1 30,9 70,4 27,5 121,5 62,8 46,1 Stølsvatnet - Ese 1.0 7,4 0,0 6,0 105,3 0,0 0,0 9,1 28,9 0,0 0,0 114, ,0 0,0 3,1 20,6 0,0 0,0 24,7 54,8 11,4 0,0 84,0 Ese - Kluksgjelet 1.0 5,4 0,0 0,0 71,6 0,0 0,0 51,6 104,5 3,8 0,0 208, ,9 0,0 0,0 95,1 0,0 6,7 112,1 122,1 19,4 30,8 262, ,9 0,0 0,0 118,2 0,0 8,9 126,7 111,5 47,4 35,8 266,0 Kluksgjelet - Fardal 1.0 0,0 0,0 4,1 122,9 5,1 127,2 257,4 138,0 191,1 29,7 361, ,1 5,1 30,6 150,1 5,1 199,4 327,2 181,2 217,3 79,3 417, ,0 0,0 4,1 243,0 5,4 112,3 117,5 99,6 72,0 24,6 312, ,1 5,1 30,6 270,2 5,4 184,5 187,3 142,8 98,2 74,2 368,9 Tabell 5 er en kortversjon av Tabell 4, og oppsummerer arealbeslag fordelt på jordbruksareal (inkl innmarksbeite) og produktiv skogareal. Sistnevnte er her definert som all skogsmark med middels, høy eller svært høy bonitet. Områder med lav bonitet og impediment, som er uproduktive områder av liten verdi for skogbruket, er med andre ord utelatt i Tabell 5. Tabell 5. Sammendrag av Tabell 4. Tabellen viser totalt berørt jordbruksareal og produktiv skogareal (middels, høy eller svært høy bonitet), samt andel bar-/blandingsskog og lauvskog. Alle tall i dekar (1000 m 2 ). Delstrekning / alternativ Overflatedyrka Impediment Blandingsskog Jordbruksareal Produktivt skogareal Type skog Bar-/ blandingsskog Lauvskog Moskog - Stølsdalen ,5 389,0 52 % 48 % ,9 323,9 55 % 45 % ,7 339,9 55 % 45 % ,1 274,8 58 % 42 % ,7 128,8 80 % 20 %

40 32 Konsekvensutredning for ny 420 kv kraftlinje mellom Moskog og Fardal Delstrekning / alternativ Jordbruksareal Produktivt skogareal Type skog Bar-/ blandingsskog Lauvskog Stølsvatnet - Ese ,4 38,0 0 % 100 % ,1 79,5 12 % 88 % Ese - Kluksgjelet 1.0 5,4 156,1 2 % 98 % ,9 240,9 16 % 84 % ,9 247,1 24 % 76 % Kluksgjelet - Fardal 1.0 4,1 522,6 38 % 62 % ,8 707,8 42 % 58 % ,1 329,4 24 % 76 % ,8 514,6 32 % 68 % 8.3 VURDERING AV KONSEKVENSENES OMFANG I de følgende kapitlene vurderes effekten/omfanget av bygging av kraftlinje gjennom de aktuelle områdene. Dette vurderes på bakgrunn av kraftlinjens påvirkning på jord- og skogressursene sett i forhold til de totale jord- og skogressursene i influensområdet. Det er viktig å presisere at omfanget/effekten er vurdert opp mot det totale ressursgrunnlaget i influensområdet, og ikke i forhold til enkeltbruk. Dette betyr at selv om en effekten/omfanget av tiltaket på en gitt strekning vurderes som middels eller liten til middels i forhold til det totale ressursgrunnlaget i området, så kan effekten for enkelte driftsenheter være større eller mindre Delstrekningen Moskog Stølsdalen A) Trasealternativ Skogarealet som blir beslaglagt og som derfor i framtiden vil bli utilgjengelig for tømmer og trevirkeproduksjon er på 389 dekar hvis en ser bort fra impediment mark og mark med lav bonitet. Traséen går igjennom god skogsmark i området ved Åsenvatnet og i området nord og sør for Lauvavatnet. Sammenlignet med skogbruksarealet vil bare et lite jordbruksareal bli liggende under kraftledningen. I forhold til det totale skogarealet i de områdene linjetraséen går igjennom vil arealbeslaget imidlertid representere et relativt begrenset tap av skogsmark. Traséalternativet vil også berøre et område ved Lauvavatnet hvor det er planer om hyttebygging for utleie. Sett på bakgrunn av dette vurderes konsekvensomfanget til å være lite til middels negativt for dette traséalternativet. Konsekvensomfang Stort neg. Middels neg. Lite / intet Middels pos. Stort pos B) Trasealternativ Den eneste forskjellen mellom dette alternativet og det foregående er at traseene går over østre enden av Lauvavatnet istedet for over vestre enden. Dette betyr et noe mindre arealbeslag idet omkring 324 dekar produktiv bar- og lauvskog må ryddes i forbindelse med etableringen av

41 Konsekvensutredning for ny 420 kv kraftlinje mellom Moskog og Fardal 33 kraftlinja. Konsekvensomfanget blir derfor noe mindre og trekkes mot lite negativt mens hovedkarakteristikken fremdeles vil være lite til middels negativt omfang. Konsekvensomfang Stort neg. Middels neg. Lite / intet Middels pos. Stort pos C) Trasealternativ 1.0 Traséalternativ 1.0 skiller seg fra alternativet ved at traséen går over vestenden av Åsenvatnet isedet for østenfor vannet. Areal som berøres av ryddegaten er til sammenligning noe mindre, med omring 340 dekar produktivt skogsareal og omkring 18 dekar jordbruksareal. Forskjellene er så små at konsekvensomfaget blir vurdert til å være det samme som alternativet, med andre ord lite til middels negativt. Konsekvensomfang Stort neg. Middels neg. Lite / intet Middels pos. Stort pos D) Trasealternativ Dette traséalternativet skiller seg fra traséealternativ ved at traséen går over vestre enden av Åsenvatnet. Produktivt skogsareal som blir beslaglagt er noe mindre med omkring 275 dekar. Alternativet berøres også 13 dekar dyrka mark. Konsekvensomfanget trekkes mot lite negativt men er vurdert til fremdeles å være lite til middels negativt. Konsekvensomfang Stort neg. Middels neg. Lite / intet Middels pos. Stort pos E) Trasealternativ Trasealternativ går betydelig lenger vest enn de øvrige traséne, noe som medfører mindre arealbeslag av produktiv skogsmark (129 dekar). Sett i forhold til de andre traséealternativene på delstrekningen er arealbeslaget av produktiv skogsmark det desidert minste. Dette alternativet berøres også minst jordbruksareal (ca 6 dekar), og er tilsynelatende minst konfliktfylt med tanke på tilleggsnæringer (med her er datagrunnlaget noe mer usikkert). Omfanget av konsekvensene blir derfor vurdert til å være lite negativt. Konsekvensomfang Stort neg. Middels neg. Lite / intet Middels pos. Stort pos

42 34 Konsekvensutredning for ny 420 kv kraftlinje mellom Moskog og Fardal Delstrekningen Stølsdalen Ese A) Trasealternativ 1.0 Det meste av strekningen består som tidligere nevnt i stor grad av utmark over tregrensen. Kun 38 dekar produktiv skogsmark vil bli beslaglagt i forbindelse med traséalternativ 1.0 på denne delstrekningen, mens tilsvarende tall for jordbruksareal er 13 dekar. Området har også liten betydning med tanke på tilleggsnæringer. Konsekvensomfanget blir derfor vurdert som lite negativt. Konsekvensomfang Stort neg. Middels neg. Lite / intet Middels pos. Stort pos B) Trasealternativ Trasealternativ skiller seg fra 1.0 ved at en liten strekning vest for Esefjorden går lenger mot sør. Dette øker arealbeslaget av produktiv skogsmark noe (ca. 80 dekar), mens jordbruksareal i området blir mindre berørt (ca. 3 dekar). Totalt sett vurderes konsekvensomfanget som lite negativt. Konsekvensomfang Stort neg. Middels neg. Lite / intet Middels pos. Stort pos Delstrekningen Ese - Kluksgjelet A) Trasealternativ 1.0 Dette traséalternativet passerer over Esefjorden og munningen av Fjærlandsfjorden. 156 dekar med produktiv skogsmark ligger innenfor 20 meters beltet til traseen, men grunnet luftspenn vil en vesentlig mindre del av dette arealet måtte ryddes for skog. Rundt 5 dekar jordbruksareal ligger også under traséen, men heller ikke det vil påvirket av kraftlinja. Med tanke på mulighetene for tilleggsnæringer, så forutsettes det at eksisterende 132 kv linje over Esefjorden fjernes, og den totale belastningen på området blir derfor ikke vesentlig endret i forhold til dagens situasjon. På bakgrunn av dette vurderes konsekvensomfanget som lite negativt. Konsekvensomfang Stort neg. Middels neg. Lite / intet Middels pos. Stort pos

43 Konsekvensutredning for ny 420 kv kraftlinje mellom Moskog og Fardal 35 B) Trasealternativ Trasealternativ krysser Fjærlandsfjorden litt lengre inn i fjordmunningen og nord for alternativ 1.0. Det medfører et litt større arealbeslag av produktiv skogsmark i forhold til 1.0 alternativet, mens berørt jordbruksareal er litt mindre med omkring 4 dekar. Mye av arealet ligger under luftspenn eller i mer eller mindre utilgjengelige områder pga topografiske forhold og mangel på skogsveier, noe som tilsier at omfanget er lite. I forhold til tilleggsnæringer i området Dragsvik Balestrand er dette vurdert som et noe bedre alternativ enn kryssing ved dagens luftspenn, men noe mindre gunstig i forhold til bruken av Rudsstølen til gårdsturisme. Eksisterende 132 kv vil bli demontert etter at 420 kv linja er bygd, noe som tilsier at konsekvensomfanget på denne strekningen er lite negativt. Konsekvensomfang Stort neg. Middels neg. Lite / intet Middels pos. Stort pos C) Trasealternativ Dette alternativet skiller seg fra ved at traséen fra Storholten videre mot Kluksgjelet går i mer sørøstlig retning. Dette medfører at noe mer skogsmark berøres av ryddegaten (247 daa) i forhold til alternativet. Berørt jordbruksaral er det samme. Konsekvensomfanget blir også her vurdert til å være lite negativt. Konsekvensomfang Stort neg. Middels neg. Lite / intet Middels pos. Stort pos Delstrekningen Kluksgjelet - Fardal A) Trasealternativ 1.0 Dette traséalternativet passerer gjennom noen plantefelt i Grindsdalen og i lia nord for Leikanger tettsted. Arealbeslaget av produktiv skogsmark er på 522 dekar, mens kun 4 dekar gjødsla beite berøres. Siden eksisterende 132 kv linje vil bli revet etter at 420 kv linja er bygd, vil mer båndlagt areal i Øvstedalen, Njøsadalen, Henjadalen og Grindsdalen bli frigjort enn det som 420 kv linja vil legge beslag på. Alternativet vil også øke potensialet for tilleggsnæringer i Øvstedalen. I forhold til dagens situasjon konsekvensomfanget som lite positivt. Konsekvensomfang Stort neg. Middels neg. Lite / intet Middels pos. Stort pos B) Trasealternativ Traseálternativ passerer gjennom noen plantefelt i Grindsdalen og i lia nord for Leikanger tettsted, og videre gjennom jord- og skogbruksområder i Øvstedalen. I forhold til 1.0

44 36 Konsekvensutredning for ny 420 kv kraftlinje mellom Moskog og Fardal alternativet øker dette omfanget av arealbeslag av produktive skogarealer med ca 200 dekar, til 707 dekar, samt at det berører ca 26 dekar dyrka mark og 30 dekar innmarksbeite i Njøsadalen og Øvstedalen. I og med at eksisterende 132 kv vil bli demontert ved bygging av ny 420 kv, vil noe areal frigjøres. Dette reduserer omfanget i forhold til permanent parallellføring. Siden 420 kv linja erstater en 132 kv linje, vil potensialet for tilleggsnæringer heller ikke bli vesentlig berørt i forhold til dagens situasjon. Totalt sett vurderes derfor konsekvensomfanget for jord- og skogbruk som lite negativt. Konsekvensomfang Stort neg. Middels neg. Lite / intet Middels pos. Stort pos C) Trasealternativ Trasealternativ går gjennom et større plantefelt i indre del av Grindsdalen, videre gjennom plantefelt i nedre del av Henjadalen, før den fortsetter opp Njøsadalen og på sørsida av Skriki istedet for ned Øvstedalen. Dette medfører at beslaglegger minst produktiv skogsmark (329 dekar) av alle trasealtenativer på denne delstrekningen. Siden eksisterende 132 kv linje vil bli revet etter at 420 kv linja er bygd, vil mer båndlagt areal i Øvstedalen, Njøsadalen og Henjadalen bli frigjort enn det som 420 kv linja vil legge beslag på. Alternativet vil også øke potensialet for tilleggsnæringer i Øvstedalen. På bakgrunn av dette vurderes konsevensomfaget totalt sett som lite positivt. Konsekvensomfang Stort neg. Middels neg. Lite / intet Middels pos. Stort pos D) Trasealternativ Alternativet er vurdert som noe bedre enn , men forskjellene er svært små. Totalt sett vurderes konsekvensomfanget som lite negativt. Konsekvensomfang Stort neg. Middels neg. Lite / intet Middels pos. Stort pos

45 Konsekvensutredning for ny 420 kv kraftlinje mellom Moskog og Fardal SAMLET KONSEKVENSVURDERING OG RANGERING AV TRASÉALTERNATIVER I tabellen nedenfor blir verdivurderingen av berørte jord- og skogsarealer kombinert med omfangsvurderingene for å komme fram til samlet konsekvensvurdering, som igjen danner grunnlaget for en innbyrdes rangering for hvert av traséalternativ under hver delstrekning. Tabell 6. Samlet konsekvensvurdering av de ulike delstrekningene. Traséalternativ Rangering Verdivurdering Effekt/omfang Konsekvensgrad Kommentar Moskog Stølsdalen Middels Middels Middels Middels Lite til middels negativt Lite til middels negativt Lite til middels negativt Lite til middels negativt Liten til middels Lite negativt Stølsvatnet Ese Liten Lite negativt Liten Lite negativt. Ese Kluksgjelet Middels Lite negativt Middels Lite negativt Middels Lite negativt Kluksgjelet Fardal Liten til middels Lite positivt Middels Lite negativt Liten Lite positivt Middels Lite negativt Liten til middels negativ konsekvens (-/--) Liten til middels negativ konsekvens (-/--) Liten til middels negativ konsekvens (-/--) Liten til middels negativ konsekvens (-/--) Liten negativ konsekvens (-) Liten til ubetydelig negativ konsekvens (-/0) Liten til ubetydelig negativ konsekvens (-/0) Liten negativ konsekvens (-) Liten negativ konsekvens (-) Liten negativ konsekvens (-) Liten positiv konsekvens (+) Liten negativ konsekvens (-) Liten positiv konsekvens (+) Liten negativ konsekvens (-) Eks. 132 kv linje rives (erstattes av 420 kv) Eks. 132 kv linje rives (erstattes av 420 kv) Eks. 132 kv linje rives (erstattes av 420 kv) Eks. 132 kv linje rives (erstattes av 420 kv) Eks. 132 kv linje rives (erstattes av 420 kv) Vurderes som positivt fordi riving av eks. 132 kv vil frigjøre areal i Øvstedalen. Eks. 132 kv linje rives (erstattes av 420 kv) Vurderes som positivt fordi riving av eks. 132 kv vil frigjøre areal i Øvstedalen. Eks. 132 kv linje rives (erstattes av 420 kv) Ved å kombinere de trasealternativene under hver delstrekning som er vurdert til å ha minst konsekvenser for jord- og skogbruk, har en kommet fram til det beste og det dårligste helhetlige trasealternativet fra Moskog til Fardal. Dette er vist i Tabell 7 og Figur 6.

46 38 Konsekvensutredning for ny 420 kv kraftlinje mellom Moskog og Fardal Tabell 7. De to helhetlige alternativene på strekningen Moskog Fardal som er vurdert å ha henholdsvis minst og størst negativ konsekvens for landbruket. Alle tall i dekar. Rangering Trasè Jordbruksareal Minst samlet konsekvens Størst samlet konsekvens Moskog Stølsdalen [ ] > Stølsvatnet Ese [1.0] > Ese Kluksgjelet [1.0] > Kluksgjelet Fardal [ ] Moskog Stølsdalen [ ] > Stølsvatnet Ese [ ] > Ese Kluksgjelet [ ] > Kluksgjelet Fardal [ ] Produktivt skogareal 28, , Figur 6. Oppsummering av konsekvensvurderingen for landbruk. Grønn linje angir det minst konfliktfylte alternativet, mens rød linje angir det mest konfliktfylte alternativet.

47 Konsekvensutredning for ny 420 kv kraftlinje mellom Moskog og Fardal 39 9 AVBØTENDE TILTAK Avbøtende tiltak blir normalt gjennomført for å unngå eller redusere negative konsekvenser, men tiltak kan også iverksettes for å forsterke mulige positive konsekvenser. I de neste seksjonene beskrives mulige tiltak som har som formål å minimere prosjektets negative, eller fremme de positive, konsekvensene for landbruket i de potensielle influensområdene. 9.1 TILTAK FOR JORDBRUK Masteplassering og informasjonstiltak For jordbruket er det viktigste avbøtende tiltaket en nøye vurdering og tilpasning av mastefester og trase. For eksempel ved at mastene plasseres i grenser, overgangssoner, på åkerholmer osv. Det viktigstigste avbøtende tiltaket i tilknytning til jordbruksdrift under kraftledningen vil være god informasjon om mulige farer og begrensinger på bruk av redskaper. Det vil for eksempel være viktig å informere om at det må holdes en minimumsavstand til ledningene på 4 meter ved bruk av gylleanlegg og gjødselspredning, slik at spesielle hensyn kan bli tatt ved arbeide under de stedene det kan være en viss fare for overslag. Det bør også advares mot fylling av drivstoff under ledningene på grunn av fare for gnistutladning og antennelse Oppussing og revegetering av arealer som blir midlertidig berørt På alle arealer som blir berørt av prosjektet, enten permanent eller midlertidig, skal jordsmonnet tas vare på under anleggsfasen for deretter å tilbakeføres til de arealer som skal revegeteres. Dette tiltaket vil bidra til å redusere det samlede arealbeslaget. Overskytende jordsmonn bør tilbys berørte landbrukseiendommer, som kan benytte dette på egne, resterende arealer. Dette vil være mest aktuelt ved legging av jordkabler på enkeltstrekninger. 9.2 TILTAK FOR SKOGBRUK Ved å bruke høyere master vil man kunne øke andelen av traséene hvor skogen kan vokse tilnærmet fritt. Der hvor ledningen hindrer eller vanskeliggjør skogsdrift, kan ledningseier gjøre sikkerhetstiltak eller erstatte de merkostnader som ledningen påfører skogsdriften. Aktuelle tiltak er: Omlegging av skogsveger Omlegging av tømmerlunner / velteplasser 9.3 ANDRE TILTAK Avhengig av høyde opp til ledningene kan grunneier legge opp til en alternativ utnyttelse av traséen. Aktuelle alternative utnyttelsesmåter han for eksempel være juletredyrking der hvor ledningshøyden tillater dette, uttak av småvirke samt tilrettelegging for beite av hjort eller rådyr.

48 40 Konsekvensutredning for ny 420 kv kraftlinje mellom Moskog og Fardal 10 VURDERING AV BEHOV FOR OPPFØLGENDE UNDERSØKELSER For fagområdet landbruk er det vurdert å ikke være nødvendig med oppfølgende undersøkelser knyttet til jord- og skogarealenes omfang, produksjonsforhold m.m. i forkant av en konsesjonsavgjørelse. Omfanget av tilleggsnæringer på kommunenivå er også relativt godt kjent, men beliggenheten til gårdsbruk med gårdsturisme og utleie av jakt-/fiskerettigheter i forhold til de ulike trasèalternativene er i hovedsak lite kjent. Noen få kommuner har relativt god oversikt over dette, mens de fleste kommunene har gitt tilbakemelding om at dette er noe de har liten oversikt over. Det foreslås derfor at det gjennomføres en oppfølgende undersøkelse før utbygging, der man ved hjelp av kontakt med grunneierlag og lignende fremskaffer en mer detaljert oversikt over alle driftsenheter med denne typen tilleggsnæring innenfor en avstand på 2-3 km fra de foreslått kraftlinjetrasèene. Dette bør gjøres på et slikt tidspunkt at det er mulig å vurdere trasejusteringer på bakgrunn av resultatene. Det bør også vurderes å gjennomføre oppfølgende undersøkelser etter utbygging, slik at man får bedre kunnskap om effekten av denne typen inngrep på gårdsturisme og andre typer tilleggsnæringer innenfor landbruket. Etter at konsesjon er gitt og endelig trase er avklart, bør man også se nærmere på bl.a. følgende: Konfliktområder i forhold til kryssing av skogsveger og nærføring til velteplasser for tømmer. Behov for omlegging av veger og etablering av nye velteplasser må vurderes. Konfliktområder i forhold til bruk av taubane til uttak av tømmer (Vedlegg 5 gir et grovt inntrykk av hvor problemer kan oppstå). Områder hvor denne typen problemer kan oppstå må erstattes på lik linje med skog som må ryddes i forbindelse med etablering av ryddebelte, så det vil være behov for en slik gjennomgang i forbindelse med erstatningsoppgjøret.

49 Konsekvensutredning for ny 420 kv kraftlinje mellom Moskog og Fardal 41 LITTERATUR / REFERANSER MD, St. meld. 29 ( ). Regional planlegging og arealpolitikk. Miljøverndepartementet, Oslo. MD, Nasjonale mål og interesser i fylkes- og kommuneplanleggingen. Rundskriv T-2/98 Miljøverndepartementet, Oslo. NIJOS, Norske jordbrukslandskap en inndeling i 10 jordbruksregioner, Norsk institutt for Jord- og Skogkartlegging (NIJOS), Ås Statens vegvesen Vegdirektoratet, 1995a. Konsekvensanalyser. Del I Prinsipper og metodegrunnlag. Statens vegvesen Vegdirektoratet, Oslo. Statens vegvesen Vegdirektoratet, 1995b. Konsekvensanalyser. Del II Metodikk for beregning av ikke-prissatte konsekvenser. Statens vegvesen Vegdirektoratet, Oslo. Statens vegvesen Vegdirektoratet, Veiledning, Oversiktsplanlegging, Veg- og transportplanlegging etter plan- og bygningsloven. Statens vegvesen Vegdirektoratet, Oslo SSB, Jordbrukstellingen Seksjon for primærnæringsstatistikk, Statistisk sentralbyrå, Oslo/Kongsvinger.

50 Konsekvensutredning for ny 420 kv kraftlinje mellom Moskog og Fardal Vedlegg 1. Oversikt over jord- og skogarealer (type arealer)

51 Konsekvensutredning for ny 420 kv kraftlinje mellom Ørskog og Fardal Jølster Jølster 1.0 Seksjon: Moskog - Fardal Kommune(r): Førde og Gaular Deltema: Jord- og skogarealer Utarbeidet av: Førde 1.24 Tegnforklaring Fulldyrka jord Overflatedyrka jord Gjødsla beite Barskog (gran og furu) Blandingsskog Lauvskog Annen uprod. skog Skogsveg 0 2 Gaular 4 km Høyanger

52 Konsekvensutredning for ny 420 kv kraftlinje mellom Ørskog og Fardal Seksjon: Moskog - Fardal Kommune(r): Høyanger / Balestrand Deltema: Jord- og skogarealer Gaular 1.24 Utarbeidet av: Høyanger Tegnforklaring Fulldyrka jord Overflatedyrka jord Gjødsla beite Barskog (gran og furu) Lauvskog Skogsveg 1.0 Balestrand Annen uprod. skog Blandingsskog Leikanger 4 km Vik Vik

53 Konsekvensutredning for ny 420 kv kraftlinje mellom Ørskog og Fardal Sogndal Seksjon: Moskog - Fardal Kommune(r): Leikanger / Sogndal Deltema: Jord- og skogarealer Balestrand Utarbeidet av: Tegnforklaring Fulldyrka jord Leikanger Overflatedyrka jord 1.22 Gjødsla beite Barskog (gran og furu) Blandingsskog Lauvskog 1.0 Annen uprod. skog Skogsveg km Vik 1.23 Sogndal

54 Konsekvensutredning for ny 420 kv kraftlinje mellom Moskog og Fardal Vedlegg 2. Oversikt over jord- og skogarealenes produksjonsforhold

55 Konsekvensutredning for ny 420 kv kraftlinje mellom Ørskog og Fardal Jølster Jølster 1.0 Seksjon: Moskog - Fardal Kommune(r): Førde og Gaular Deltema: Jord- og skogarealer Utarbeidet av: Førde 1.24 Tegnforklaring Driftsforhold på dyrket og dyrkbar mark Lettbrukt Mindre lettbrukt Tungbrukt Skogarealenes bonitet Impediment Lav Middels Høy Svært høy 0 2 Gaular 4 km Høyanger

56 Konsekvensutredning for ny 420 kv kraftlinje mellom Ørskog og Fardal Seksjon: Moskog - Fardal Kommune(r): Høyanger / Balestrand Deltema: Jord- og skogarealer Gaular 1.24 Utarbeidet av: Høyanger Tegnforklaring Driftsforhold på dyrket og dyrkbar mark Lettbrukt Mindre lettbrukt Tungbrukt Skogarealenes bonitet Lav Middels Svært høy Balestrand Høy Impediment Leikanger 4 km Vik Vik

57 Konsekvensutredning for ny 420 kv kraftlinje mellom Ørskog og Fardal Sogndal Seksjon: Moskog - Fardal Kommune(r): Leikanger / Sogndal Deltema: Jord- og skogarealer Balestrand Utarbeidet av: Tegnforklaring Driftsforhold på dyrket og dyrkbar mark Leikanger Lettbrukt 1.22 Mindre lettbrukt Tungbrukt Skogarealenes bonitet Impediment Lav 1.0 Middels Høy Svært høy km Vik 1.23 Sogndal

58 Konsekvensutredning for ny 420 kv kraftlinje mellom Moskog og Fardal Vedlegg 3. Beitelagskart

59 Delstrekning: Moskog - Fardal Konsekvensutredning for ny 420 kv kraftlinje mellom Ørskog og Fardal Deltema: Utmarksbeite Utarbeidet av: 1.0 Dyretetthet (dyr pr kv.km) Tegnforklaring km

60 Konsekvensutredning for ny 420 kv kraftlinje mellom Moskog og Fardal Vedlegg 4. Konfliktkart kraftlinje vs taubanedrift Forklaring til kartet: Problemer knyttet til uttak av tømmer ved hjelp av taubane vil primært oppstå i områder hvor det er: - Produktiv barskog (angitt med grønn farge) - Terreng med mer enn 40% helning (angitt med rød farge) - Ingen skogsveger ovenfor kraftlinjetrasèen (angitt med svart linje) - Der kraftlinjen hovedsaklig går parallelt med kotene (der hvor den krysser dalfører eller skogsområder med mer eller mindre 90 o vinkel på kotene vil dette ikke bli noe problem).

61 Delstrekning: Moskog - Fardal Jølster 2.12 Konsekvensutredning for ny 420 kv kraftlinje mellom Ørskog og Fardal Deltema: Konfliktkart taubanedrift 1.0 Luster 1.24 Førde Utarbeidet av: 1.0 Tegnforklaring 1.21 Bar- og blandingsskog (middels > svært høy bonitet) Gaular Skogsveger 1.0 Helning 0-40% Sogndal > 40% Høyanger 6 8 km Balestrand Leikanger Vik

62 Konsekvensutredning for ny 420 kv kraftlinje mellom Moskog og Fardal Vedlegg 5. Vurdering av hovedalternativer

63 SAMMENFATNING AV KONSEKVENSENE FOR LØSNINGER SOM ER KONSESJONSSØKT AV STATNETT. Statnett besluttet i møte hvilke traséalternativer som skal omsøkes innenfor hver seksjon mellom Ørskog og Fardal. Valg av traséalternativer som skal omsøkes ble bl.a. gjort på bakgrunn av foretatte konsekvensutredninger (foreløpige rapporter) og systemmessige og økonomiske forhold. Statnett ønsker i den sammenheng at det enkelte fagmiljø innenfor sitt fagtema rangerer/prioriterer mellom hovedalternativene som skal omsøkes. Statnett ber i tillegg om at det gjøres vurderinger av omsøkte underalternativer opp imot hovedalternativene på kortere strekninger innenfor hver seksjon (Ørskog Leivdal, Leivdal Moskog og Moskog Fardal). Vurderingene av hovedalternativer er tenkt gjennomført på et overordnet nivå, basert på sammenstilling/totalvurdering av informasjon på de kortere strekningene. I etterfølgende tabeller er de ulike omsøkte hovedalternativene på de ulike seksjonene av ledningen satt opp og mot hverandre. I samme tabell og under det enkelte hovedalternativ finner man i tillegg de underalternativene som skal omsøkes innenfor angitte seksjon og strekning. Statnett ber om at det enkelte fagmiljø innenfor sitt fagfelt gjør en vurdering av hovedalternativene og underalternativene (sett opp imot det prioriterte hovedalternativet på den enkelte strekningen som angitt nedenfor). Vil det enkelte underalternativ være bedre, likeverdig med eller dårligere for det enkelte fagtema sammenlignet med hovedalternativet som er prioritert av Statnett? I tillegg til å fylle ut de hvite feltene i vedlagte tabell, ber vi om at forskjellene mellom hoved- og underalternativene omtales, og at konsekvensene (effekten og omfanget) og verdiene ved de enkelte alternativene angis. Det skal legges vekt på hovedtrekkene ved løsningene. Følgende skala skal benyttes for vurdering av konsekvensene av hovedalternativene: Svært stor negativ Stor negativ Middels negativ Liten negativ Ingen/ubetydelig Liten positiv Middels positiv Stor positiv Svært stor positiv. Følgende skala skal benyttes for vurdering av underalternativene opp imot hovedalternativene: Bedre enn (+) Likeverdig (0) Dårligere enn (-) SEKSJON 1: ØRSKOG LEIVDAL På denne seksjonen søkes det på to hovedalternativer med flere lokale underalternativer. Det som i det følgende er benevnt med hovedalternativ 1 og 2 består av følgende nummererte seksjon på kartene. Hvert av disse hovedalternativene er satt sammen av ulike delseksjoner i tråd med den prioritering som er gjort av Statnett i konsesjonssøknaden. Hovedalternativ 1: Hovedalternativ 2: Dette hovedalternativet har følgende nummerering på kartene fra nord mot syd: Alt Dette hovedalternativet har følgende nummerering på kartene fra nord mot syd: Alt

64 Traséalternativ Rangering Konsekvens Hovedalternativ 1 1 Middels negativ konsekvens (--) (Ørskog Riksem) Alt. 1.6 Bedre enn (+) (Riksem Åmsnipa) Alt Bedre enn (+) Hovedalternativ 2 1 Middels negativ konsekvens (--) (Ørskog Myklebust) Alt Dårligere enn (-) (Vagsvika/Storfjorden) Alt. 2.0 Dårligere enn (-) (Myklebust Hellesylt) Alt. 2.3 Bedre enn (+) (Hellesylt Ratevollen) Alt. 2.4 Likeverdig (0) Begrunnelse for vurderingene: Det er lite som skiller Hovedalternativ 1 (H1) og Hovedalternativ 2 (H2) slik planene foreligger. Alternative H1 innebærer at 118 dekar dyrka mark og 1828 dekar produktivt skogsareal blir direkte berørt av utbyggingen (dvs areal innenfor ryddebeltet), mens tilsvarende tall for H2 er henholdsvis 87 dekar dyrka mark og 1862 dekar produktivt skogsareal. H1 berører noe mer bar- og blandingsskog enn H2, henholdsvis 935 dekar kontra 705 dekar. Påvirkningen på ressursgrunnlaget er med andre ord forholdsvis likt for de to alternativene. I tillegg vil H1 være konfliktfylt i forhold til eksisterende og planlagte hyttefelt i området Standalsætra Kolås og nord for Hovdenakk (Ørsta), mens H2 vil være negativt for tilsvarende områder på Nysætra (Sykkylven/Stranda), Kjellstadli (Stranda/Hornindal) og Grendadalen (Hornindal). Salg av hyttetomter og inntekter fra tomtefeste er en svært viktig tilleggsnæring for enkelte gårdsbruk i disse områdene, og for enkelte bruk vil endret etterspørsel etter hyttetomter som følge av en utbygging kunne ha vesentlig større negativ effekt enn selve tapet av jord- og skogarealer. Mulighetene for gårdsbasert turisme vil også kunne endre seg i negativ retning, men her er det ingen vesentlig forskjell mellom de to hovedalternativene. For Hovedalternativ 1 er begge de to underalternativene i tabellen ovenfor, dvs. 1.6 på strekningen Ørskog Riksem og spesielt på østsiden av Follestaddalen, vurdert som bedre enn de delstrekningene som nå ligger inne i hovedalternativet (henholdsvis 1.0 på førstnevnte strekning og 1.2/1.0 på sistnevnte strekning) vurderes som et vesentlig bedre alternativ siden man da unngår å komme i berøring med plantefeltene på østsiden av Follestaddalen. For Hovedalternativ 2 vurderes på strekningen Ørskog-Myklebust og 2.0 forbi Vagsvika som dårligere alternativ enn de delstrekningene som nå ligger inne i H2. Dette pga større arealinngrep når det gjelder dyrka mark og produktiv skogsmark. Alt. 2.3 i Strandadalen vurderes som marginalt bedre enn alt. 2.0, men forskjellen er liten, mens alt 2.4 på strekningen Hellesylt Ratevollen vurderes som noe bedre enn alt Konklusjon: Hovedalternativ 1 og Hovedalternativ 2 vurderes som mer eller mindre likeverdige med hensyn på samlede konsekvenser for landbruket. En justering av H1 der man tar inn alt. 1.6 og istedenfor alt. 1.0 på de nevnte strekningene vil medføre at Hovedalternativ 1 rangeres som det minst konfliktfylte alternativet for landbruket. En slik justering vil redusere arealbeslaget av dyrka mark (inkl. gjødsla beite) og produktivt skogareal med henholdsvis 31 dekar og 230 dekar. Totalt berørt areal for H1 etter en slik justering blir da på 77 dekar dyrka mark og gjødsla beite, samt ca dekar produktiv skogsmark.

65 Nytt alternativ 2.8 ved Vagsvika/Storfjorden Når det gjelder omsøkte østre hovedalternativet på seksjon 1, ved krysning av Storfjorden, så har Statnett valgt å omsøke ytterligere ett alternativ (angitt som alternativ 2.8 på vedlagte kart nr. 1). Alternativ 2.8 var ikke med på utredningskartet av oktober 2006, og kommer derfor som er tillegg til traséer som er utredet tidligere. Statnett ber derfor om at trasealternativ 2.8 utredes på samme nivå som traséer i henhold til utredningskart av oktober Traséalternativ 2.8 er vist som lyseblå strek på vedlagte kartutsnitt. Kart 1. Kartet viser alternativ 2.8 (lyseblå strek) ved krysning av Storfjorden i Ørskog og Stordal kommuner i Møre og Romsdal fylke. Seksjon 1: Ørskog Myklebust/Molskreddøla Traséalternativ Rangering Verdivurdering Effekt/Omfang Konsekvensgrad Liten til middels Liten neg. Liten negativ konsekvens (-)

66 Begrunnelse for vurderingene: Alt 2.8 berører primært barskogsarealer på varierende bonitet og noe lauvskog på den bratte kollen vest for Vagsvika. Traseen for alt. 2.0 er vesentlig lenger før den krysser fjorden, noe som medfører at etableringen av et ryddebelte langs traseen vil berøre større skogarealer og noe mer dyrka mark. Det er ingen kommersielt viktige jord- eller skogressurser på sørsiden av fjorden, men på den gamle fjellgården på Ytste Skotet er det i dag et variert tilbud til skoler, bedrifter og private (overnatting, servering, ulike aktiviteter). Alt 2.8 vurderes som mindre konfliktfylt i forhold til jord-, skog- og utmarksressurser enn alt. 2.0 på strekningen fra Giskemo til sørsiden av Storfjorden. Førstnevnte alternativ berører henholdsvis 4,6 dekar dyrka mark og 65 dekar produktiv skogsmark, mens tilsvarende tall for alt. 2.0 er henholdsvis 16,8 og 175 dekar. I tillegg vil alt. 2.8 være mindre konfliktfylt i forhold til hyttefeltene/stølsområdene i traseens nærområde (Vestresætra og Sollisætra), og dermed også mindre konfliktfylt i forhold til mulighetene for tilleggsinntekter fra salg av hyttetomter og gårdsbasert turisme. Alt. 2.8 ligger også lenger vekk fra de gamle høgdegårdene på Ytste Skotet og Skotet, noe som er positivt for driften av Ytste Skotet. Konklusjon: Alt 2.8 vurderes som det klart beste alternativet på strekningen fra Giskemo til kommunegrensa Stordal/Stranda.

67 SEKSJON 2: Leivdal Moskog På denne seksjonen søkes det på to hovedalternativer med flere lokale underalternativer. Det som i det følgende er benevnt med hovedalternativ 1 og 2 består av følgende nummererte seksjoner på kartene. Hvert av disse hovedalternativene er satt sammen av ulike delseksjoner i tråd med den prioritering som er gjort av Statnett i konsesjonssøknaden. Hovedalternativ 1: Hovedalternativ 2: Dette hovedalternativet har følgende nummerering på kartene fra nord mot syd: Alt Dette hovedalternativet har følgende nummerering på kartene fra nord mot syd: Alt Traséalternativ Rangering Konsekvens Hovedalternativ 1 2 Middels negativ konsekvens (--) (Leivdal - Veten) Alt Dårligere enn (-) (Leivdal - Veten) Alt Dårligere enn (-) (Åskorelva Sørdalsvatnet) Alt Dårligere enn (-) Hovedalternativ 2 1 Liten til middels negativ konsekvens (-/--) (Straumsbotnen Moskog) Alt Bedre enn (+) (Straumsbotnen Moskog) Alt Bedre enn (+) (Straumsbotnen Moskog) Alt.2.12 Bedre enn (+) Begrunnelse for vurderingene: Det er til dels betydelige forskjeller mellom Hovedalternativ 1 (H1) og Hovedalternativ 2 (H2) med tanke på hvor mye jord- og skogareal som blir direkte berørt. Alternative H1 innebærer at 100 dekar dyrka mark og 2030 dekar produktivt skogsareal berøres av utbyggingen, mens tilsvarende tall for H2 er henholdsvis 47 dekar dyrka mark og 1230 dekar produktivt skogsareal. Andelen gran og furu, som er de kommersielt sett viktigste treslagene, sett i forhold til totalt skogsareal er også høyere langs H1 enn H2. H1 vil med andre ord ha en større negativ effekt for landbrukets ressursgrunnlag enn H2. Mulighetene for gårdsbasert turisme vil også kunne endre seg, men her er det ingen vesentlig forskjell mellom de to hovedalternativene bortsett fra at H1 berører et noe større område. For Hovedalternativ 1 er alle de tre underalternativene i tabellen ovenfor, dvs og på strekningen Leivdal Veten, samt på strekningen Åskorelva Sørdalsvatnet vurdert som noe mer konfliktfylte enn de underalternativene som ligger inne i hovedalternativet. Dette skyldes større negativ påvirkning på jord- og skogarealer, samt nærføringen (1.15/1.15.1) til Eidselva og mulig påvirkning på potensialet for gårdsbasert turisme og andre tilleggsnæringer i dette området. For Hovedalternativ 2 er alle de tre underalternativene, nærmere bestemt , og 2.12 på strekningen Straumsbotnen Moskog vurdert som mindre konfliktfylte i forhold til jord-, skog- og utmarksressurser enn de underalternativene som ligger inne i Hovedalternativ 2. Konklusjon: Hovedalternativ 1 vurderes å ha størst negativ konsekvens for jord-, skog- og utmarksressurser. En justering av Hovedalternativ 2 der man tar inn alt og 2.12

68 istedenfor alt. 2.0 på de nevnte strekningen vil medføre at berørt areal av dyrka mark (inkl. gjødsla beite) og produktivt skogareal reduseres med henholdsvis 30 dekar og 45 dekar. Totalt berørt areal for H2 etter en slik justering blir da på 17 dekar dyrka mark og gjødsla beite samt ca dekar produktiv skogsmark. Nytt alternativ langs sørsiden av Eidsfjorden Når det gjelder det omsøkte hovedalternativer på seksjon 2, så har Statnett også valgt å omsøke ett alternativ i forlengelsen av alternativ 1.15 på sørsiden av Eidsfjorden i Eid kommune (angitt som alternativ på vedlagte kart nr. 2). Alternativ var ikke med på utredningskartet av oktober 2006, og kommer derfor som er tillegg til traséer som er utredet tidligere på denne seksjonen. Statnett ber derfor om at trasealternativ utredes på samme nivå som traséer i henhold til utredningskart av oktober Traséalternativ er vist som lyseblå strek på vedlagte kartutsnitt. Kart 2. Kartet viser alternativ (lyseblå strek) som er en forlengelse til alternativ 1.15 på sørsiden av Eidsfjorden i Eid kommune i Sogn og Fjordane fylke. Seksjon 2: Leivdal - Veten Traséalternativ Rangering Verdivurdering Effekt/Omfang Konsekvensgrad Middels Middels negativt Middels negativ konsekvens (--)

69 Begrunnelse for vurderingene: På strekningen Leivdal Veten vurderes alt eller kombinasjonen 1.14 og 1.0 som de minst konfliktfylte alternativene i forhold til landbrukets ressursgrunnlag. Dette skyldes at kraftlinja på det meste av strekningen går langs eller over skoggrensen og ikke berører viktige jord- og skogressurser. Disse traseene ligger i tillegg i god avstand til Eidselva, som er en viktig lakseelv som bidrar med inntekter til grunneierne i området. Alternativ 1.15 og vurderes dermed å ha størst negativ konsekvens for landbruket. Dette skyldes altså en kombinasjon av større arealmessige inngrep i skogområdene på sørsida av dalføret samt større negative konsekvenser for landskapet i området langs Eidselva og potensiell påvirkning på mulighetene for gårdsturisme og andre tilleggsnæringer i dette området. Konklusjon: Kombinasjonen 1.15 og vurderes som det mest konfliktfylte trasealternativet på strekningen Leivdal og Veten vurdert utfra effekten på landbrukets ressursgrunnlag.