Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret"

Transkript

1 Forslag til endringer i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for Første del. Hovedregler for tildeling av utdanningsstøtte Kapittel 3 Generelle krav til søkeren Til 3-1 Status som elev eller student Søkere som tar utdanning i utlandet, må ifølge annet ledd i 3-1, følge undervisningen på lærestedet i tillegg til å ha opptak i utdanningen. Kravet til å følge undervisningen på stedet knyttes til den spesielle merverdien ved å studere i utlandet: studenten tilegner seg verdifull kunnskap om studielandets samfunnsforhold, språk og kultur, som igjen skal gi arbeidslivet og samfunnslivet viktige impulser. Forskriften har vært praktisert slik at studenter som får støtte til utdanning i utlandet, både skal oppholde seg og følge undervisningen ved det utenlandske lærestedet. I den senere tid har det kommet søknader fra studenter som tar utdanning ved et utenlandsk lærested, men som oppholder seg i Norge. Det gjelder studenter som opplyser at det ikke foregår noen undervisning det aktuelle semester fordi de arbeider med en skriftlig oppgave, og studenter som opplyser at de har undervisning som er lagt opp slik at de kan pendle fra Norge. Når det gjelder behovet for å oppholde seg utenfor lærestedet ved innhenting av stoff, er dette uproblematisk dersom oppgaven krever det. Det kan imidlertid gi vanskelige avgrensninger å tillate ikke-faglig begrunnet fravær fra lærestedet. For at forskriften skal bli helt klar på dette punktet, foreslås at kravet til opphold blir presisert i forskriften. Dersom det ikke uttrykkelig oppgis at opphold på lærestedet er et krav, kan søkere uforvarende komme i en situasjon hvor de mister retten til støtte i den perioden hvor de oppholder seg i Norge. Siden 3-1 har vært oppfattet å skulle inneholde et krav om opphold på lærestedet, vil en presisering av kravet ikke medføre realitetsendringer. Forslaget om at studenten må oppholde seg på lærestedet må ses i sammenheng med at det verken gis støtte til fjernundervisning som tilrettelegges fra utenlandsk lærested, jf. 7-5 eller til deltidsutdanning i utlandet. Det vil være en naturlig del av opplegget ved et utenlandsk lærested at (norske)studenter skal oppholde seg ved lærestedet også under arbeid med skriftlige oppgaver og i perioder hvor undervisningen legges opp slik at man kan pendle. Fravær fra lærestedet som kan godtas etter 3-2, vil kunne gjøre det mulig å beholde støtten under eventuelle fravær som er helt nødvendige. Kravet om opphold på lærestedet presiseres, og det tas inn en henvisning til 3-2. Gjeldende 3-1 for : 3-1 Status som elev eller student 1

2 For å ha rett til støtte må søkeren være tatt opp som elev eller student og ha rett til å gå opp til eksamen. Lærlinger må ha godkjent lærekontrakt, og lærekandidater må ha godkjent opplæringskontrakt. Søker som tar utdanning i utlandet, må i tillegg til å ha opptak også følge undervisningen på lærestedet. Forslag til ny 3-1 for : (ny tekst er understreket) 3-1 Status som elev eller student For å ha rett til støtte må søkeren være tatt opp som elev eller student og ha rett til å gå opp til eksamen. Lærlinger må ha godkjent lærekontrakt, og lærekandidater må ha godkjent opplæringskontrakt. Søker som tar utdanning i utlandet, må i tillegg til å ha opptak også oppholde seg på lærestedet og følge undervisningen. Se likevel 3-2. Kapittel 4 Hva slags utdanning det gis støtte til Til 4-1 f): Utdanninger det gis støtte til Det foreslås å ta inn krav om offentlig privatisteksamen for utdanninger som er godkjent for støtterett i Lånekassen etter denne paragrafen. Forslaget må ses i sammenheng med konverteringsordningen for utdanningsstipend. Etter 4-1 bokstav f kan det gis støtte til utdanning ved private utdanningsinstitusjoner som følger offentlig godkjente læreplaner for videregående opplæring. Skoler som er godkjent for støtterett etter dette punktet, har sendt inn dokumentasjon med opplysning om at de følger offentlig godkjente læreplaner i de fag de tilbyr. Lånekassen har opplyst at de utover dette ikke har muligheter til å følge opp at skolen følger læreplanene, bortsett fra å motta eksamensresultater for elever som går opp til privatisteksamen. Det er to hovedkategorier skoler som har fått støtterett etter 4-1 bokstav f. Den ene gruppen er skoler som tilbyr komprimert undervisning i programfag studiespesialisering i videregående opplæring, og der alle elevene blir meldt opp til privatisteksamen. Det er ingen problemer med behandlingen av søknader og konvertering av lån til stipend for disse elevene. Den andre gruppen er skoler som i hovedsak tilbyr yrkesfaglig utdanning som frisør og hudpleier. Disse skolene har inntil i 2008 ikke meldt elevene opp til privatisteksamen, men arrangert sine egne eksamener. Ifølge læreplaner for disse utdanningene er kravet for privatister at elevene skal ha skriftlig eksamen i programfagene i tillegg til en praktisk tverrfaglig eksamen. Ut fra dette orienterte Lånekassen skolene i februar 2008 om at de gikk ut fra at elevene ble meldt opp til eksamen, ettersom dette inngår i den læreplanen som de hadde oppgitt at de fulgte. I og med at kravet ikke er forskriftsfestet har Lånekassen praktisert oppfølgingen romslig. 2

3 Det er rimelig at krav til dokumentasjon for bestått videregående opplæring for voksne som tar videregående opplæring som gis av private tilbydere er det samme som for voksne som tar utdanning ved skoler med eksamensrett. Kravet blir entydig ved at det tas inn krav om bestått privatisteksamen i 4-1 f). Gjeldende 4-1 f for : 4-1 Utdanninger det gis støtte til Det gis støtte til: f)utdanning ved private utdanningsinstitusjoner som følger offentlig godkjente læreplaner for videregående opplæring Forslag til ny 4-1 f for : 4-1 Utdanninger det gis støtte til Det gis støtte til: f)utdanning ved private utdanningsinstitusjoner som følger offentlig godkjente læreplaner for videregående opplæring. Utdanningen må avsluttes med eksamen for privatister Til 4-1 bokstav j og k. Ny lov om voksenopplæring er vedtatt (sanksjonert (lov 95)). Loven trer i kraft 1. januar 2010, med unntak av kapittel 4 som trer i kraft 1. juli I gjeldende forskrifter vårsemesteret 2010 står henvisning til paragrafer i gammel lov om voksenopplæring (lov 28. mai 1976 nr 35 om voksenopplæring) i 4-1 bokstavene j og k. Men dette medfører ingen realitetsendring og det legges derfor ikke opp til endringsforskrift for våren 2010 på grunn av dette. Eventuelle nye studieforbund eller nettskoler som søker godkjenning etter 1. januar 2010 må forholde seg til ny lov om voksenopplæring uavhengig av henvisningen i forskriftene om utdanningsstøtte. Kravet om å skulle ta eksamen for privatister settes også inn i 4-1 j og k hvor det åpnes for å få støtte gjennom Lånekassen for å ta undervisning for videregående opplæring etter offentlig godkjente læreplaner, enten ved godkjente fjernundervisningsinstitusjoner eller ved studieforbund som er godkjent etter lov om voksenopplæring. Frittstående fjernundervisningsinstitusjoner Etter kapittel 5 27 i ny voksenopplæringslov skal frittstående fjernundervisningsinstitusjoner som er godkjent etter den tidligere voksenopplæringsloven betegnes godkjente nettskoler etter at ny lov er trått i kraft, men de beholder for øvrig sin godkjenning. I utdanningsstøtteforskriften vil det være 3

4 tilstrekkelig å bruke betegnelsen Nettskoler når det i tillegg vises til kravet om godkjenning etter voksenopplæringsloven. Studieforbund Etter kapittel 5 27 i ny voksenopplæringslov skal studieforbund som er godkjent etter den tidligere voksenopplæringsloven beholde sin godkjenning i 3 år etter at ny lov trer i kraft. Dette innebærer at studieforbundene må ha fått fornyet godkjenning etter den nye loven dersom deltakerne skal kunne få støtte gjennom Lånekassen etter 1. januar Foreløpig er det kun nødvendig med en språklig endring av 4-1 bokstav k. Skoler som per 30. juni 2010 er godkjent og i drift etter kapittel 6A i privatskoleloven Disse skolene har i støtterett i Lånekassen etter 4-1 bokstav g i utdanningsstøtteforskriften hvor det vises til godkjenning etter privatskoleloven, Siden skolene fra 1. juni 2010 omfattes av den nye voksenopplæringsloven må det gis en ny hjemmel for at deltakerne i disse skolene skal beholde sin støtterett i Lånekassen. Ny hjemmel kan gis ved å lage en ny bokstav i 4-1, bokstav h med forskyving av etterfølgende bokstaver i 4-1. Forslag til ny 4-1 bokstav h for : utdanning ved private utdanningsinstitusjoner som er godkjent etter lov om voksenopplæring 17. Gjeldende 4-1 bokstav j i : utdanning ved fjernundervisningsinstitusjoner som følger offentlig godkjente læreplaner for videregående opplæring, eller som tilsvarer høyere utdanning ved offentlige utdanningsinstitusjoner, eller som er godkjent etter lov om fagskoleutdanning. Fjernundervisningsinstitusjonen som tilbyr utdanningen må være godkjent etter lov om voksenopplæring 11 Forslag til 4-1 ny bokstav k i : utdanning ved nettskoler som følger offentlig godkjente læreplaner for videregående opplæring, eller som tilsvarer høyere utdanning ved offentlige utdanningsinstitusjoner, eller som er godkjent etter lov om fagskoleutdanning. Utdanning som følger offentlig godkjente læreplaner for videregående opplæring må avsluttes med eksamen for privatister. Nettskolen som tilbyr utdanningen, må være godkjent etter lov om voksenopplæring 13. Gjeldende 4-1 bokstav k i : utdanning ved studieforbund som følger offentlig godkjente læreplaner for videregående opplæring eller som tilsvarer høyere utdanning ved offentlige 4

5 utdanningsinstitusjoner, eller som er godkjent etter lov om fagskoleutdanning. Studieforbund som tilbyr utdanningen må være godkjent etter lov om voksenopplæring 10 Forslag til 4-1 ny bokstav l i : utdanning ved studieforbund som følger offentlig godkjente læreplaner for videregående opplæring eller som tilsvarer høyere utdanning ved offentlige utdanningsinstitusjoner, eller som er godkjent etter lov om fagskoleutdanning. Utdanning som følger offentlig godkjente læreplaner for videregående opplæring må avsluttes med eksamen for privatister. Studieforbund som tilbyr utdanningen, må være godkjent etter lov om voksenopplæring 5. Følgende endringer skjer i benevningen for gjenstående bokstaver i 4-1 fra til : Gjeldende bokstav l blir bokstav m, gjeldende bokstav m blir bokstav n og gjeldende bokstav o blir ny bokstav p. Til 10-2 Søker som bor i institusjon eller avtjener verneplikt Lånekassen har registrert at en god del søkere i denne gruppen ikke lenger bor i institusjoner i tradisjonell forstand. Dette dreier seg først og fremst om elever i videregående opplæring som har behov for spesiell tilrettelegging som de får ved knutepunktskoler. Eksempel er døve eller sterkt hørselshemmede elever, eller elever med ulike lærevansker, som har individuelle opplæringsplaner. For elever i videregående opplæring med ungdomsrett, dekker fylkeskommunen bokostnader når de bor i fylkeskommunens botilbud. Lånekassen har imidlertid fått bekreftet at elever selv må dekke utgifter til klær, lommepenger, reiser og utgifter som utstyrsstipendet er ment å dekke. Departementet ser det slik at elever som har et botilbud hvor kost og losji er finansiert av fylkeskommunen, men som må bekoste øvrige utgifter selv, ikke kan få vanlig støtte gjennom Lånekassen. Slik støtte vil utgjøre en dobbeldekning fra det offentlige og disse elevene må regnes som å bo i institusjon. Imidlertid mener departementet at det er rimelig at det gis utstyrsstipend til elever som tar videregående opplæring med ungdomsrett, siden det er et ikke-behovsprøvd stipend og siden kostnadene til nødvendig utstyr etter opplysningene fra Lånekassen, ikke dekkes av fylkeskommunen eller av andre offentlige midler gjennom for eksempel kriminalomsorgen. En slik åpning vil være en parallell til unntaksordningen i 10-3 som regulerer støtte fra Lånekassen til elever som er forsørget av barnevernet, og som gjør unntak for nettopp utstyrsstipendet. Gjeldende 10-2 for : 5

6 10-2 Søker som bor i institusjon eller avtjener verneplikt Søker som bor i institusjon og får oppholdet dekket av det offentlige, får ikke utdanningsstøtte fra Lånekassen. Dette gjelder også søker som avtjener militær eller sivil verneplikt. Forslag til ny 10-2 for : 10-2 Søker som bor i institusjon eller avtjener verneplikt Søker som bor i institusjon og får oppholdet dekket av det offentlige, får ikke utdanningsstøtte fra Lånekassen. Dette gjelder også søker som avtjener militær eller sivil verneplikt. Søker med rett til videregående opplæring etter opplæringsloven 3-1 som bor i institusjon kan likevel få stipend til nødvendig utstyr etter 16-2 når dette ikke dekkes av fylkeskommunen eller andre offentlige ordninger. Til 10-4 Samtidig støtte fra norske og utenlandske offentlige støtteordninger Det foreslås å presisere at det er utdanningsstøtte fra offentlige støtteordninger i andre land som er omfattet av det andre leddet i forskriftsbestemmelsen. Intensjonen med bestemmelsen er at søkerne ikke skal få dekning av utgifter til livsopphold under utdanningen fra to land samtidig, og at de skal måtte velge bort den utenlandske utdanningsstøtten dersom de ønsker støtte fra Lånekassen. Formuleringen av gjeldende forskriftsbestemmelse åpner for flere mulige tolkninger av hva slags ytelser som skal være omfattet. For eksempel er en mulig tolkning at dagpenger og andre trygdeytelser fra et annet land skal regnes med. Det er ikke departementets intensjon at for eksempel trygde- eller pensjonsytelser til livsopphold, skal hindre en søker i å motta utdanningsstøtte, uavhengig av om ytelsene gis fra Norge eller fra et annet land. Det vises til bestemmelsene som regulerer behovsprøving av utdanningsstipend mot trygd eller pensjonsytelser i Lånekassen praktiserer bestemmelsen i tråd med forslaget til presisering. Forslaget om presisering innebærer dermed ingen realitetsendring. Gjeldende 10-4 for : 10-4 Samtidig støtte fra norske og utenlandske offentlige støtteordninger Utenlandsk statsborger som får støtte til et utdanningsprogram i Norge eller i utlandet gjennom Norad, Erasmus Mundus, The Norwegian Program for Development, Research and Education (NUFU) eller andre tilsvarende støtteordninger, får ikke utdanningsstøtte fra Lånekassen. Søker som får støtte fra offentlige støtteordninger i et annet land, får ikke utdanningsstøtte fra Lånekassen. Det gjøres unntak dersom støtteordningen bare omfatter skolepenger. Forslag til ny 10-4 for : 6

7 10-4 Samtidig støtte fra norske og utenlandske offentlige støtteordninger Utenlandsk statsborger som får støtte til et utdanningsprogram i Norge eller i utlandet gjennom Norad, Erasmus Mundus, The Norwegian Program for Development, Research and Education (NUFU) eller andre tilsvarende støtteordninger, får ikke utdanningsstøtte fra Lånekassen. Søker som får utdanningsstøtte fra offentlige støtteordninger i et annet land, får ikke utdanningsstøtte fra Lånekassen. Det gjøres unntak dersom støtteordningen bare omfatter skolepenger. Annen del. Støtte til søker som har rett til videregående opplæring Tredje del. Støtte til søker i høyere utdanning og søker i fagskoleutdanning, folkehøyskole og annen utdanning som ikke er omfattet av opplæringslova 3-1. Det foreslås endringer som angår både annen og tredje del, endringene i de to delene er presentert samlet her. Til 15-1 Hvem som er omfattet av annen del og 24-1 Hvem som er omfattet av tredje del: Etter dagens regelverk skal søkere som går direkte over i kurs for å få generell studiekompetanse etter avsluttet videregående opplæring få støtte etter reglene i annen del. Disse elevene har ikke rett til videregående opplæring dette året og departementet foreslår å endre regelverket slik at disse får støtte etter tredje del. Støtte etter tredje del innebærer at støtten ikke lenger behovsprøves mot foreldrenes inntekt, og stipend er avhengig av bestått eksamen og eventuell inntekt og formue i likningsåret. Elever som tar påbygningskurs for å få generell studiekompetanse, etter fullført videregående opplæring, har brukt opp ungdomsretten. De fleste av disse søkerne er 20 år eller eldre og bør tildeles støtte på lik linje med dem som tar slike kurs ett eller flere år etter fullført videregående opplæring. Departementet mener det ikke er stor prinsipiell forskjell mellom disse gruppene, og for å sikre likebehandling er det riktig at de får støtte etter samme del av regelverket. Departementet og Lånekassen får jevnlig henvendelser fra voksne elever som opplever det urimelig at de ikke får støtte etter regelverket i tredje del. Reaksjonene er ofte knyttet til at de ikke har krav på stipend, til tross for at de flyttet fra foreldrehjemmet for flere år siden. Årsaken kan være at avstanden fra foreldrehjemmet ikke er stor nok, jf. reglene for rett til bostipend etter annen del. Forslaget vil avhjelpe situasjonen for noen av dem som ikke har krav på stipend etter dagens regelverk. 7

8 I tillegg til det prinsipielle knyttet til likebehandling av grupper er forskriftsbestemmelsen krevende for Lånekassen å praktisere. Det er vanskelig å skille mellom elever som går direkte fra videregående opplæring med ungdomsrett og elever som ikke går direkte fra videregående opplæring med ungdomsrett. Det viser seg i praksis at det både for skolene og elevene er vanskelig å huske på at gruppen som ikke har ungdomsrett, likevel skal ha støtte som om de har det. På bakgrunn av dette mener departementet det er mest hensiktsmessig å ha klare skiller mellom de to støtteordningene: ordningen i tredje del som gjelder for alle som tar utdanning og som ikke har rett til videregående opplæring etter opplæringsloven 3-1, og ordningen i annen del som gjelder for alle som tar videregående opplæring og har rett til dette etter opplæringsloven 3-1. Gjeldende 15-1 for : 15-1 Hvem annen del gjelder for Annen del gjelder for a) søker som tar videregående opplæring som vedkommende har rett til etter opplæringslova 3-1 b) søker som går direkte over i kurs for å få generell studiekompetanse etter avsluttet videregående opplæring c) søker som tar opplæring tilsvarende vanlig videregående opplæring utenfor Norge, og som har rett til opplæring etter opplæringslova 3-1 d) søker som tar ulike kurs med repetisjon av fag fra grunnskolen, som forberedelse for opptak i videregående opplæring når søkeren har rett til videregående opplæring etter opplæringslova 3-1 e) søker som tar kurs i regi av oppfølgingstjenesten i fylkeskommunen, se 7-1 For søker som tar høyere utdanning, fagskoleutdanning, folkehøyskole og andre utdanninger som er godkjent etter 4-1, gjelder reglene i tredje del. Forslag til endring i 15-1 for : 15-1 Hvem annen del gjelder for Annen del gjelder for a) søker som tar videregående opplæring som vedkommende har rett til etter opplæringslova 3-1 b) søker som går direkte over i kurs for å få generell studiekompetanse etter avsluttet videregående opplæring c) søker som tar opplæring tilsvarende vanlig videregående opplæring utenfor Norge, og som har rett til opplæring etter opplæringslova 3-1 d) søker som tar ulike kurs med repetisjon av fag fra grunnskolen, som forberedelse for opptak i videregående opplæring når søkeren har rett til videregående opplæring etter opplæringslova 3-1 e) søker som tar kurs i regi av oppfølgingstjenesten i fylkeskommunen, se 7-1 8

9 For søker som tar høyere utdanning, fagskoleutdanning, folkehøyskole og andre utdanninger som er godkjent etter 4-1, gjelder reglene i tredje del. Gjeldende 24-1 for : 24-1 Hvem tredje del gjelder for Tredje del gjelder søker som tar høyere utdanning, fagskoleutdanning, folkehøyskole og andre utdanninger som er godkjent etter 4-1. Det gjelder egne regler i annen del for a) søker som tar videregående opplæring som han eller hun har rett til etter opplæringslova 3-1 b) søker som går direkte over i kurs for å få generell studiekompetanse etter avsluttet videregående opplæring c) søker som tar opplæring tilsvarende vanlig videregående opplæring utenfor Norge d) søker som tar ulike kurs som er lagt opp med repetisjon av fag fra grunnskolen, som forberedelse for opptak i videregående opplæring som søkeren har rett til etter opplæringslova 3-1 e) søker som tar kurs i regi av oppfølgingstjenesten i fylkeskommunen, se 7-1. Forslag til endring i 24-1 for : 24-1 Hvem tredje del gjelder for Tredje del gjelder søker som tar høyere utdanning, fagskoleutdanning, folkehøyskole og andre utdanninger som er godkjent etter 4-1. Det gjelder egne regler i annen del for a) søker som tar videregående opplæring som han eller hun har rett til etter opplæringslova 3-1 b) søker som går direkte over i kurs for å få generell studiekompetanse etter avsluttet videregående opplæring c) søker som tar opplæring tilsvarende vanlig videregående opplæring utenfor Norge d) søker som tar ulike kurs som er lagt opp med repetisjon av fag fra grunnskolen, som forberedelse for opptak i videregående opplæring som søkeren har rett til etter opplæringslova 3-1 e) søker som tar kurs i regi av oppfølgingstjenesten i fylkeskommunen, se 7-1. Til 21-1 Behovsprøving av stipend og 29-6 Behovsprøving av utdanningsstipend og forsørgerstipend I dagens regelverk kan det ved behovsprøving mot formue ses bort fra formue og inntekt som består av erstatnings- og forsikringsutbetaling som følge av personskade. (På forsørger i 21-1 og personskade på søkeren selv og/eller søkerens ektefelle i 29-6). Departementet foreslår at også formue og inntekt som består av 9

10 forsikringsutbetaling ved kritisk sykdom skal kunne ses bort fra ved behovsprøving. Typiske sykdommer som utløser forsikringsutbetaling er kreft, hjernesvulst, hjerteinfarkt, hjerneslag, multippel sklerose, motornevronsyndrom, transplantasjon/venteliste for transplantasjon (hjerte, lunge, nyre, lever, bukspyttkjertel eller benmarg), nyresvikt, tap av armer, ben eller taleevne og diverse lammelser. En ulykkesforsikring kan bli utbetalt uten at det foreligger en skade som gir grunnlag for en erstatning etter skadeerstatningsloven. En slik forsikringsutbetaling vil da ikke føre til en reduksjon i andre ytelser og kan da på mange måter likestilles med situasjonen som oppstår ved utbetaling av forsikringssum på grunn av kritisk sykdom. Det er ikke et vilkår at erstatningssummen og/eller forsikringssummen skal gå til dekning av tap i fremtidig erverv eller til å dekke kostnader i forbindelse med skaden. I NOU 2008: 20 om skadeforsikringsselskapenes virksomhet, blir det vurdert om forsikring ved kritisk sykdom er å anse som en skadeforsikring eller en livsforsikring. Forsikringen gir rett til en engangserstatning dersom forsikrede blir rammet av en sykdom som forsikringen dekker, og erstatningssummen er skattefri. Det er diagnosen som er avgjørende for om en utbetaling kan skje, ikke om forsikrede blir ufør eller dør som følge av sykdommen. Banklovskommisjonens vurdering av forsikringstypen var at den uten tvil bør kunne tegnes som et skadeforsikringsprodukt, se NOU 2008: 20 side 100 (punkt Grensedragningen mot livsforsikring). Alle sykdomstypene som utløser en forsikringsutbetaling, er alvorlige sykdommer, hvorav mange kan føre til død. Noen av sykdomstypene kan være personskader man kan ha fått på grunn av en ulykke, for eksempel diverse lammelser, store brannskader og tap av armer og ben. Sammenhengen mellom begrepet personskade og kritisk sykdom er glidende. Etter departementets vurdering kan det fremstå som inkonsekvent og urimelig at en forsikringsutbetaling pga. kritisk sykdom ikke skal være unntatt fra behovsprøvingen når en forsikringsutbetaling på grunn av personskade kan unntas. Som eksemplene ovenfor viser, kan det for samme type skade være tilfeldig om erstatningsbeløpet kan unntas fra behovsprøvingen ut fra hvilken forsikring søkeren har tegnet. Endringsforslaget er således et virkemiddel for å sikre mer likebehandling i regelverket. Samtidig er det ikke anslått at dette vil gjelde mange saker da kravet for å få utbetalt erstatning eller forsikringsutbetaling for kritisk sykdom er strengt. De ulike forsikringsselskapene differensierer noe mellom hvilke sykdommer forsikringen dekker. Departementet er av den oppfatning at det ikke trenger å fremgå av forskrifter eller merknader hvilke sykdommer som omfattes av forsikringsvilkårene hos de ulike forsikringsselskapene. Det vil være tilstrekkelig at søkeren dokumenterer at hun har fått en utbetaling på grunn av kritisk sykdom. Gjeldende 21-1for : 10

11 21-1 Behovsprøving av stipend Grunnstipendet blir redusert ved behovsprøving etter den samlede inntekten og formuen til forsørgerne (foreldre og steforeldre). Når fradraget skal regnes ut, bruker Lånekassen alminnelig inntekt og nettoformue ved skattelikningen for Inntekt og formue i utlandet eller på Svalbard, som ikke er med i likningen, skal også regnes med. Se Det ses bort fra formue og inntekt som består av erstatnings- og forsikringsutbetaling som følge av personskade på forsørger. Søkeren må dokumentere inntekts- og formuesforholdet. Forslag til ny 21-1 for : 21-1 Behovsprøving av stipend Grunnstipendet blir redusert ved behovsprøving etter den samlede inntekten og formuen til forsørgerne (foreldre og steforeldre). Når fradraget skal regnes ut, bruker Lånekassen alminnelig inntekt og nettoformue ved skattelikningen for Inntekt og formue i utlandet eller på Svalbard, som ikke er med i likningen, skal også regnes med. Se Det ses bort fra formue og inntekt som består av erstatnings- og forsikringsutbetaling som følge av kritisk sykdom eller personskade på forsørger. Søkeren må dokumentere inntekts- og formuesforholdet. Gjeldende 29-6 for : 29-6 Erstatnings- og/eller forsikringsutbetaling Det ses bort fra formue og inntekt som består av erstatnings- og forsikringsutbetaling som følge av personskade på søkeren. Det ses også bort fra tilsvarende formue og inntekt for søkerens ektefelle. Søkeren må dokumentere inntekts- og formuesforholdet. Forslag til ny 29-6 for : 29-6 Erstatnings- og/eller forsikringsutbetaling Det ses bort fra formue og inntekt som består av erstatnings- og forsikringsutbetaling som følge av kritisk sykdom eller personskade på søkeren. Det ses også bort fra tilsvarende formue og inntekt for søkerens ektefelle. Søkeren må dokumentere inntekts- og formuesforholdet. Til 29-1, 29-2, 29-3 Personinntekt, trygd eller pensjonsytelser og formue I reglene for behovsprøving etter foreldreøkonomi i forskriftens annen del er det i 21-1 nevnt særskilt at inntekt og formue i utlandet eller på Svalbard som ikke er med i likningen også skal regnes med. Det er ikke intensjonen at inntekt og formue ervervet 11

12 på Svalbard skal holdes utenfor ved behovsprøving av utdanningsstipend og forsørgerstipend etter tredje del. Det foreslås derfor at det under de aktuelle bestemmelsene presiseres at inntekt og formue ervervet på Svalbard regnes med. I og med at reglene for trekk med grunnlag i likningen for 2010 også gjelder for våren 2010 (jf. forskriftene som er fastsatt for ), har det vært vurdert om tillegget først kan gjelde fra Departementet finner det hensiktsmessig at reglene trer i kraft så raskt som mulig, altså f.o.m undervisningsåret 2010/11. Inntekt på Svalbard teller derfor med fra høsten Fordi regelverket for våren 2010 allerede er fastsatt mener departementet at eventuell inntekt opptjent på Svalbard vårsemesteret 2010 bør kunne trekkes fra. Gjeldende 29-1 for : 29-1 Personinntekt Utdanningsstipend og forsørgerstipend kan bli redusert på grunnlag av inntekten til søkeren. Har søkeren en personinntekt over kr ved skattelikningen for 2009 og/eller over kr ved skattelikningen for 2010, blir stipendene redusert med 5 prosent per måned av inntekt over grensen. Dersom søkeren følger et utdanningsopplegg som har varighet på sju måneder eller mindre i et kalenderår, og vedkommende bare får støtte til dette opplegget, blir inntektsgrensen hevet til kr for 2009 og kr for Forslag til ny 29-1 for : 29-1 Personinntekt Utdanningsstipend og forsørgerstipend kan bli redusert på grunnlag av inntekten til søkeren. Har søkeren en personinntekt over kr ved skattelikningen for 2010 og/eller over kr x ved skattelikningen for 2011, blir stipendene redusert med 5 prosent per måned av inntekt over grensen. Inntekt opptjent på Svalbard blir også regnet med. Dersom søkeren følger et utdanningsopplegg som har varighet på sju måneder eller mindre i et kalenderår, og vedkommende bare får støtte til dette opplegget, blir inntektsgrensen hevet til kr for 2010 og kr x for Gjeldende 29-3 for : 29-3 Formue Utdanningsstipend og forsørgerstipend kan bli redusert på grunnlag av formue. Skattelikningen for det året søkeren har fått støtte, blir lagt til grunn. Enslig søker får redusert stipendene med to prosent per måned av beløp over kr i formue for 2009 og kr i formue for Gift søker får redusert stipendene med én prosent per måned av beløp over kr i formue for 2009 og kr i formue for For gift søker legges formuen til søkeren og ektefellen sammen. 12

13 Forslag til ny 29-3 for : 29-3 Formue Utdanningsstipend og forsørgerstipend kan bli redusert på grunnlag av formue. Skattelikningen for det året søkeren har fått støtte, blir lagt til grunn. Formue på Svalbard blir også regnet med. Enslig søker får redusert stipendene med to prosent per måned av beløp over kr i formue for 2010 og kr x i formue for Gift søker får redusert stipendene med én prosent per måned av beløp over kr i formue for 2010 og kr x i formue for For gift søker legges formuen til søkeren og ektefellen sammen. Fjerde del. Støtte til utdanning i land utenfor Norden Til 34-1 Generell studiekompetanse Det foreslås å endre vilkåret om generell studiekompetanse slik at utdanningsstøtte til studenter i land utenfor Norden kan gis fra og med semesteret etter at generell studiekompetanse i Norge er oppnådd. For å få utdanningsstøtte til utdanning i utlandet etter dagens regelverk må studenten ha generell studiekompetanse i Norge før utdanningen i utlandet starter. Bakgrunnen er at det skal stilles samme faglige krav til studenter i utlandet som til studenter i Norge. Studenter i utlandet blir imidlertid i noen tilfeller tatt opp i utdanningen uten å tilfredsstille kravene til generell studiekompetanse i Norge. For disse studentene oppleves det som urimelig å være utelukket fra støtterett under hele utdanningen når de skaffer seg generell studiekompetanse underveis. For likevel å få rett til utdanningsstøtte har studentene kunnet starte utdanningen på nytt eller søkt seg til en annen utdanning. Lånekassens klagenemnd har etablert en praksis der det i mange tilfelle gis medhold til søkere som påklager avslag på søknad om støtte på dette grunnlaget. Lånekassen legger fra og med om sin praksis og følger klagenemndas tolkning av denne forskriftsbestemmelsen. Intensjonen med kravet om generell studiekompetanse er å stille like krav for å få utdanningsstøtte for studenter i Norge og i utlandet. Etter departementets vurdering er intensjonen like godt ivaretatt dersom kravet til oppnådd generell studiekompetanse knyttes direkte til retten til utdanningsstøtte, framfor som i dag hvor kravet knyttes til opptaket i selve utdanningen. Det foreslås samtidig en mindre språklig endring i formuleringen i bokstav c. Gjeldende 34-1 for : 13

14 34-1 Generell studiekompetanse Det gis støtte til høyere utdanning dersom a) søkeren har generell studiekompetanse i Norge før utdanningen starter, jf. lov om universiteter og høyskoler 3-6, med tilhørende forskrifter. Fastsatte krav til kunnskap i norsk gjelder også for søkere som skal studere i utlandet; b) søkeren er 25 år eller eldre og har fått studierett på grunnlag av realkompetanse; eller c) søkeren har opptak til ballett-, skuespiller- og bildende kunstutdanning ved et fremstående lærested. Det er en forutsetning at lærestedet har strenge krav for opptak. Forslag til endring i 34-1 for : 34-1 Generell studiekompetanse Det gis støtte til høyere utdanning dersom a) søkeren har generell studiekompetanse i Norge før utdanningen starter, jf. lov om universiteter og høyskoler 3-6, med tilhørende forskrifter. Fastsatte krav til kunnskap i norsk gjelder også for søkere som skal studere i utlandet; b) søkeren er 25 år eller eldre og har fått studierett på grunnlag av realkompetanse; eller c) søkeren har opptak til ballett-, skuespiller- eller bildende kunstutdanning ved et fremstående lærested. Det er en forutsetning at lærestedet har strenge krav for opptak. Til 35-1Hva slags utdanning det gis støtte til Det foreslås å åpne for å gi støtte til høyere utdanning i utlandet som er godkjent av NOKUT eller av en norsk høyere utdanningsinstitusjon, selv om utdanningen og lærestedet ikke er offentlig godkjent i studielandet. I dag er det et vilkår for støtterett at både utdanningen og lærestedet har offentlig eller tilsvarende godkjenning i studielandet, kravet gjelder for både gradsutdanning og delstudier. Dette innebærer at det ikke kan bli gitt støtte til såkalt transnasjonal utdanning, der et utenlandsk lærested etablerer en filial i et annet land, uten at filialen er offentlig godkjent i det landet filialen befinner seg i. Det finnes imidlertid eksempler på at NOKUT godkjenner slik utdanning. Vilkåret om offentlig eller tilsvarende godkjenning i studielandet innebærer også at det ikke blir gitt støtte til delstudier når lærestedet i utlandet ikke er offentlig godkjent i studielandet, til tross for at det norske lærestedet har godkjent delstudiet som del av den norske utdanningen studenten er i gang med. Departementet mener det bør anses som tilstrekkelig grunnleggende kvalitetssikring av gradsutdanning i land utenfor Norden at NOKUT kan gi godkjenning etter retningslinjene som gjelder for godkjenning av utenlandsk utdanning i Norge. For delstudier bør det være tilstrekkelig grunnleggende kvalitetssikring at det norske lærestedet godkjenner delstudiet som del av den utdanningen studenten er i gang med 14

15 i Norge. Det vises til St.meld. nr 14 ( ) Internasjonalisering av utdanning der det går fram at departementet ønsker å vurdere behovet for å ha et vilkår i utdanningsstøtteordningen om at utdanningen og lærestedet skal ha offentlig godkjenning i studielandet. Forslaget innebærer at vilkåret faller bort. Departementet presiserer at NOKUTs rolle i forhold til Lånekassen ikke endres som følge av dette forslaget. Overfor Lånekassen vil NOKUT fortsatt ha en rådgivende rolle, mens Lånekassen som forvalter av regelverket for utdanningsstøtte er den som fullt ut er vedtaksansvarlig. Eventuelle klager på enkeltvedtak i henhold til denne forskriftsbestemmelsen skal derfor fortsatt rettes til Lånekassen. Gjeldende 35-1 for : 35-1 Utdanninger det gis støtte til Til høyere utdanning i land utenfor Norden gis det støtte når utdanningen a) tilsvarer utdanning på bachelornivå i Norge b) tilsvarer utdanning på masternivå i Norge c) tilsvarer en norsk grad på ph.d-nivå Utdanningen må enten kunne gi generell godkjenning av NOKUT som likestilt med akkreditert norsk utdanning på bachelor- eller masternivå, eller kunne bli godkjent i Norge av institusjon akkreditert som universitet, vitenskapelig høyskole eller høyskole, som faglig jevngod med utdanning på bachelor- eller masternivå som tilbys ved institusjonen. Ph.d-utdanningen må kunne gi generell godkjenning av NOKUT som likestilt med en akkreditert norsk ph.d-grad. Det stilles samme opptakskrav som til tilsvarende utdanning i Norge. Utdanningen og lærestedet må ha offentlig eller tilsvarende godkjenning i studielandet. Forslag til endring i 35-1 for : 35-1 Utdanninger det gis støtte til Til høyere utdanning i land utenfor Norden gis det støtte når utdanningen a) tilsvarer utdanning på bachelornivå i Norge b) tilsvarer utdanning på masternivå i Norge c) tilsvarer en norsk grad på ph.d-nivå Utdanningen må enten kunne gi generell godkjenning av NOKUT som likestilt med akkreditert norsk utdanning på bachelor- eller masternivå, eller kunne bli godkjent i Norge av institusjon akkreditert som universitet, vitenskapelig høyskole eller høyskole, som faglig jevngod med utdanning på bachelor- eller masternivå som tilbys ved institusjonen. Ph.d-utdanningen må kunne gi generell godkjenning av NOKUT som likestilt med en akkreditert norsk ph.d-grad. Det stilles samme opptakskrav som til tilsvarende utdanning i Norge. 15

16 Utdanningen og lærestedet må ha offentlig eller tilsvarende godkjenning i studielandet. Til 35-5 Begrensning i støtte ved Freshman year Denne forskriftsbestemmelsen avgrenser støtteretten for bachelorutdanning i USA til det andre, tredje og fjerde (siste) året. Det gis ikke støtte til det første året da dette ikke blir vurdert til å være på nivå med høyere utdanning i Norge. For å gjøre regelen enklere å forstå, foreslår departementet å ta ut opplysningen om varigheten av bachelorutdanningen i USA. Enkelte amerikanske læresteder har komprimerte utdanningstilbud der graden kan tas på kortere tid enn fire år, som er normert studietid. Antallet norske studenter i slike utdanningsopplegg øker. Det har vært eksempler på at studenter i komprimerte utdanningstilbud har tolket formuleringen som begrenser støtteretten til det første året av bachelorgraden i USA til å gjelde kun utdanningsopplegg som varer i fire år, mens opplegg som har annen varighet ikke skulle være omfattet av regelen. Det har ikke vært departementets intensjon. Regelen skal forstås slik at det første året i utdanning som fører fram til en bachelorgrad, eller den perioden hvor studenten regnes å være på nivå med det første året, ikke skal gi rett til støtte. Departementet foreslår også å erstatte de engelske begrepene Freshman Year og Bachelor s Degree med norske begreper, henholdsvis freshman-året og bachelorutdanning. Både freshman-året og bachelorutdanning er nå etablerte begreper i norsk språk. Forslagene innebærer ingen realitetsendringer, og har ingen budsjettkonsekvenser. Gjeldende 35-5 i : 35-5 Begrensning i støtte ved Freshman year Det gis ikke støtte til første året, Freshman year, av fireårig Bachelor s Degree ved læresteder i USA. Det gjøres unntak a) for første året av kiropraktorutdanning b) når utdanningen er særlig godt tilrettelagt for studenter med redusert funksjonsevne, og c) for første året av fireårig Bachelor s Degree ved utdanninger i USA som er med i ordningen med tilleggsstipend, se 40-3 Forslag til endring i 35-5 for : 35-5 Begrensning i støtte ved freshman-året 16

17 Det gis ikke støtte til første året, freshman-året, av bachelorutdanning ved læresteder i USA. Det gjøres unntak a) for første året av kiropraktorutdanning b) når utdanningen er særlig godt tilrettelagt for studenter med redusert funksjonsevne, og c) for første året av bachelorutdanning i USA som er med i ordningen med tilleggsstipend, se Til 35-7 Kortere studieopphold i utlandet på videregående skoles nivå Departementet foreslår å godkjenne to nye videregående skoler inn under ordningen med støtte til elever som er tatt opp i et utdanningsprogram i utlandet gjennom samarbeid mellom norsk videregående skole og utenlandsk skole. Dette gjelder Elvebakken videregående skole i Oslo i samarbeid med York College i Storbritannia og Kongsbakken videregående skole i Tromsø i samarbeid med Norsk-russisk videregående skole i Murmansk, Russland. Inntil én elevgruppe ved skolene blir omfattet av ordningen. Vedlegget til fjerde del punkt C endres som følge av dette. Det vises til St.meld nr 14 ( ) Internasjonalisering av utdanning hvor internasjonaliseringen av videregående opplæring blant annet skal styrkes gjennom å åpne den ovennevnte støtteordningen for nye grupper. Følgende foreslås derfor lagt til i vedlegget til fjerde del punkt C: Elvebakken videregående skole, Oslo, i samarbeid med York College, England (utdanningsprogram for studiespesialisering, videregående trinn 2) Kongsbakken videregående skole, Tromsø, i samarbeid med Norsk-russisk videregående skole, Murmansk, Russland (utdanningsprogram for studiespesialisering, videregående trinn 3) Til 39-2 Foreløpig vurdering ved utdanning i USA og Canada Det foreslås å ta hele forskriftsbestemmelsen som beskriver den foreløpige vurderingen av retten til støtte ved utdanning i USA og Canada ut av forskriften om tildeling av utdanningsstøtte. Lånekassen gir i henhold til denne bestemmelsen en foreløpig og uforpliktende vurdering av søkerens rett til støtte. Vurderingen er ikke et forvaltningsvedtak som kan påklages, og er heller ikke bestemmende for søkerens rettigheter og plikter i forhold til Lånekassen. Rent lovteknisk er det derfor ikke nødvendig for Lånekassen å ha en forskriftshjemmel for å gi en slik vurdering. Den foreløpige vurderingen har likevel vært forskriftsfestet av hensyn til informasjon til 17

18 kommende studenter. Departementet har vurdert saken på nytt, og mener at denne typen informasjon ikke naturlig hører hjemme i forskrift til utdanningsstøtteloven. Den foreløpige vurderingen skal fortsatt gis. Vurderingen er praktisk bistand til personer som ønsker å søke om opptak i utdanning i land der lærested eller utlendingsmyndigheter krever dokumentasjon på at søkeren har midler til livsopphold under utdanningen. Bistanden Lånekassen gir studentene gjennom den foreløpige vurderingen skal i tillegg utvides til å gjelde flere land enn bare USA og Canada. Det er viktig at terskelen for innsats ved praktiske forberedelser som søknadsprosedyrer, godkjenninger og liknende for utdanning i utlandet ikke er for høy. Dette for at utdanning i utlandet skal være et reelt alternativ til utdanning i Norge. Lånekassen bidrar gjennom den foreløpige vurderingen til å senke denne terskelen. I 2010 planlegger Lånekassen å innføre en selvbetjent elektronisk selvbetjeningsløsning for kommende studenter som trenger dokumentasjon som viser hvilke midler studenten vil kunne ha til rådighet gjennom utdanningsstøtteordningen. Den foreløpige vurderingen vil inneholde en beskrivelse av de generelle vilkårene for å få utdanningsstøtte fra Lånekassen. Gjeldende 39-2 for : 39-2 Foreløpig vurdering ved utdanning i USA og Canada Til høyere utdanning i USA og Canada kan søker få en foreløpig vurdering av retten til støtte, etter standardsatsene som gjelder for det enkelte undervisningsåret og i normert tid fram til godkjent hovedeksamen. Forslag til endring i 39-2 for : Bestemmelsen utgår. Til 41-1 Tilskudd til reiser Det foreslås å endre beregningsmåten for tilskuddet til reiser for land utenfor Norden slik at beregningsgrunnlaget ikke lenger er basert på innhenting av reelle flypriser mellom land. Lånekassen skal i stedet legge til grunn en sats for tilskudd knyttet til studielandets beliggenhet i en større geografisk region. Omleggingen innebærer en betydelig administrativ forenkling samtidig som det blir enklere for Lånekassen å gjøre rede for beregningsgrunnlaget for tilskuddet. Forslaget innebærer at det ikke lenger skal beregnes tilskudd til reiser mellom lærested og registrert bosted i Norge, men mellom regionen lærestedet ligger i og registrert bosted i Norge. Regionen vil utgjøre et større geografisk område enn tidligere. Antall regioner skal reduseres betydelig i forhold til dagens geografiske inndeling av beregningsgrunnlaget, som i all hovedsak har vært en inndeling etter land. Antall reisesoner reduseres fra 190 til seks. De seks reisesonene (geografiske områdene) er 18

19 Europa, Afrika, Nord- og Mellom Amerika, Oseania, Sør-Amerika og Asia. Lånekassen fastsetter hvilke land som skal omfattes av hver region.. Forslaget innebærer ingen realitetsendringer i form av antall reiser, fordeling mellom stipend og lån eller aldersgrenser. Gjeldende 41-1 for : 41-1 Tilskudd til reiser Det gis tilskudd til to reiser tur-retur i året etter Lånekassens satser mellom registrert bosted i Norge og lærestedet. Tilskuddet gis med 100 prosent stipend i Norge og delt med 70 prosent som stipend og 30 prosent som lån for reiser utenfor Norge. Tilskudd til reiser i Norge gis til søker født i 1984 og senere, og det blir gjort et fradrag på kr per undervisningsår som søkeren må dekke selv. Maksimalt reisestipend i Norge er kr per undervisningsår. Søkere som får beregnet støtten etter annen del, får tilskudd til to reiser tur-retur i Norge med et fradrag på kr 646 per undervisningsår som søkeren må dekke selv etter Forslag til ny 41-1 for : 41-1 Tilskudd til reiser Det gis tilskudd til to reiser tur-retur i året etter Lånekassens satser mellom registrert bosted i Norge og regionen lærestedet ligger i. Lånekassen fastsetter regioninndelingen. Tilskuddet gis med 100 prosent stipend i Norge og delt med70 prosent som stipend og 30 prosent som lån for reiser utenfor Norge. Tilskudd til reiser i Norge gis til søker født i 1985 og senere, og det blir gjort et fradrag på kr xxxx per undervisningsår som søkeren må dekke selv. Maksimalt reisestipend i Norge er kr per undervisningsår. Søkere som får beregnet støtten etter annen del, får tilskudd til to reiser tur-retur i Norge med et fradrag på kr xxx per undervisningsår som søkeren må dekke selv etter Femte del Spesielle ordninger Kapittel 42 Foreldrestipend Til 42-3 Beregning av foreldrestipend Det foreslås at foreldrestipendet beregnes på grunnlag av den studiebelastning søkeren har hatt i opptjeningsperioden. Det er et vilkår for å ha rett til foreldrestipend at søkeren har hatt rett til støtte i de siste seks månedene før fødselen etter tildelingsforskriftens Etter 42-3 skal foreldrestipendet tilsvare den maksimale 19

20 summen som søkeren har krav på etter de vanlige reglene om beregning av støttebeløp. Etter dagens beregningsmåte er det planlagt studiebelastning etter fødsel som legges til grunn ved beregning av foreldrestipend. Eksempelvis mottar søkere som har vært i deltidsutdanning i de siste seks månedene før fødselen stipend etter den belastningen de planla i foreldrestipendperioden. Foreldrestipendet skal avhjelpe at eleven eller studenten kommer dårligere ut økonomisk fordi denne får barn i studietiden, det virker derfor rimelig at beregningsgrunnlaget legges til opptjeningsperioden, ikke til den perioden eleven eller studenten har permisjon eller redusert studiebelastning på grunn av omsorg for nyfødt barn. Dersom søkeren har vært helt eller delvis sykmeldt fra utdanningen i opptjeningsperioden, gjelder den opprinnelige studiebelastningen som beregningsgrunnlag. Å beregne foreldrestipendet på grunnlaget av opptjeningsperioden vil også være i tråd med hensynet bak ordningen med foreldrepenger etter folketrygdloven. Foreldrepenger skal erstatte tapt inntekt (inntil et tak), og beregnes ut fra opptjeningsgrunnlaget i opptjeningsperioden. Gjeldende 42-3 for : 42-3 Beregning av foreldrestipendet Stipendet regnes ut fra den maksimale summen som søkeren har krav på, se første, annen, tredje og fjerde del. Forslag til endring i 42-3 for : 42-3 Beregning av foreldrestipendet Stipendet regnes ut fra den maksimale summen som søkeren har krav på, jf. første, annen, tredje og fjerde del. Det er studiebelastningen i opptjeningsperioden som legges til grunn. Se Kapittel 43 Sykestipend Til 43-2 Departementet foreslår å heve aldersgrensen for rett til sykestipend ved sykdom hos egne barn fra 10 år til til og med det kalenderår barnet fyller 12 år. Dette vil være i tråd med aldersgrensen for rett til omsorgspenger ved syke barn i folketrygdloven. Grunnen til at denne aldersgrenses foreslås hevet, uavhengig av andre ti års grenser i forskriften er at de øvrige bestemmelsene ikke har samme likhetstrekk med folketrygdloven. 20

21 Gjeldende 43-2 for : 43-2 Sykestipend ved sykdom hos egne barn Søker som er helt forhindret fra å følge undervisningen i en del av søknadsperioden på grunn av dokumentert sykdom hos egne barn under ti år, får også sykestipend. Som barn under ti år regnes også barn som fyller ti år i løpet av Forslag til endring i 43-2 for : 43-2 Sykestipend ved sykdom hos egne barn Søker som er helt forhindret fra å følge undervisningen i en del av søknadsperioden på grunn av dokumentert sykdom hos egne barn under 12 år, får også sykestipend. Som barn under 12 år regnes også barn som fyller 12 år i løpet av Til kapittel 45 Delvis dekning av skolepenger til elever i videregående opplæring ved utenlandske eller internasjonale skoler Det foreslås å flytte deler av 45-1 over i en ny forskriftsbestemmelse, 45-2, som regulerer unntakstilfeller der elever ved utenlandske eller internasjonale videregående skoler i Norge i særlige tilfeller, selv om skolen får statstilskudd fra Norge, skal kunne få stipend til delvis dekning av skolepenger. Videre foreslås det noen språklige endringer i Til 45-1 Delvis dekning av skolepenger til elever i videregående opplæring ved utenlandske eller internasjonale skoler Det foreslås å endre forskriftsbestemmelsen slik at den blir enklere å forstå. Støtten som blir gitt etter denne bestemmelsen består bare av stipend, og det er derfor bedre å omtale stipendet som stipend, og ikke som støtte. Støttebegrepet omfatter både stipend og lån, noe som i dette tilfellet kan gi grunnlag for misforståelser. I tillegg foreslås det å ta beskrivelsen av hvordan satsen for maksimalt stipend beregnes ut av forskriften. Det har liten informasjonsverdi å forskriftsfeste en teknisk beregningsmåte for hvordan en gitt sats er fastsatt. Departementet har kommet fram til maksimalsatsen for (kr ) ved å legge til grunn satsen for tilskudd til private videregående skoler med paralleller til utdanningsprogram i Kunnskapsløftet i offentlige skoler for 2008, som er kr prosent av dette beløpet er kr Summen kr utgjør maksimalt stipend i Så er satsen for maksimalt stipend prisjustert for på samme måte som de andre støttesatsene i utdanningsstøtteordningen, slik at satsen for dette året er kr Forslagene er en videreføring av dagens praksis. 21

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Vår ref 200904982-/AIA. Høring - forskrift om tudeling av utdanningsstøtte for tmdervisningsåret 2010-2011

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Vår ref 200904982-/AIA. Høring - forskrift om tudeling av utdanningsstøtte for tmdervisningsåret 2010-2011 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT HORDALAND FYLKESKOMMUNE Høringsinstansene Saknr. ;iocrlo63^dok.nr. f 16 OKT. 2009 Arkivnr. 5^TOO Saksh. Eksp. U.off. Deres ref Vår ref 200904982-/AIA Dato 19.10.2009

Detaljer

Forslag til endringsforskrift til forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2012-2013

Forslag til endringsforskrift til forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2012-2013 Forslag til endringsforskrift til forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2012-2013 Tredje del. Støtte til søker i høyere utdanning og søker i fagskoleutdanning, folkehøyskole

Detaljer

Nedenfor følger nærmere omtale av endringene som foreslås for hver forskriftsbestemmelse:

Nedenfor følger nærmere omtale av endringene som foreslås for hver forskriftsbestemmelse: Forslag til endringer i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for 2009-2010 - beordring og frivillig tjeneste i forbindelse med utbrudd av influensa A (H1N1) Til 3-2, 8-3, 27-2 og 29-1 Beordring skal

Detaljer

Høringsnotat - Forslag til endringer i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2015-2016

Høringsnotat - Forslag til endringer i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2015-2016 Høringsnotat - Forslag til endringer i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2015-2016 Første del. Hovedregler for tildeling av utdanningsstøtte Kapittel 1. Støtteformer Til

Detaljer

Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2012 2013

Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2012 2013 Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2012 2013 Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 9. februar 2012 med hjemmel i lov 3. juni 2005 nr. 37 om utdanningsstøtte (utdanningsstøtteloven)

Detaljer

Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2011-2012

Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2011-2012 Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2011-2012 Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 24. februar 2011 med hjemmel i lov 03.06.2005 nr. 37 om utdanningsstøtte (utdanningsstøtteloven)

Detaljer

Informasjon fra Lånekassen v/ rådgivere Ann-Mari Bønæs og Sissel Skymoen, Bergenskontoret. Lånekassen. Rådgiverseminar 22.10.2013

Informasjon fra Lånekassen v/ rådgivere Ann-Mari Bønæs og Sissel Skymoen, Bergenskontoret. Lånekassen. Rådgiverseminar 22.10.2013 Informasjon fra Lånekassen v/ rådgivere Ann-Mari Bønæs og Sissel Skymoen, Bergenskontoret Lånekassen Rådgiverseminar 22.10.2013 Det er to sett regler i Lånekassen for støtte til utdanning i Norge En ordning

Detaljer

Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2013-2014

Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2013-2014 Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2013-2014 Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 11. februar 2013 med hjemmel i lov 3. juni 2005 nr. 37 om utdanningsstøtte kapittel

Detaljer

FORSKRIFTER. tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2006 2007 forrentning og tilbakebetaling av utdanningslån og tap av rettigheter 2006

FORSKRIFTER. tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2006 2007 forrentning og tilbakebetaling av utdanningslån og tap av rettigheter 2006 FORSKRIFTER tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2006 2007 forrentning og tilbakebetaling av utdanningslån og tap av rettigheter 2006 INNHOLD TILDELING Forskrifter om tildeling av utdanningsstøtte

Detaljer

Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2014-2015

Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2014-2015 Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2014-2015 Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 15. februar 2014 med hjemmel i lov 3. juni 2005 nr. 37 om utdanningsstøtte kapittel

Detaljer

Høringsnotat - forslag til endringer i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret

Høringsnotat - forslag til endringer i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret Høringsnotat - forslag til endringer i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2017-2018 Første del. Hovedregler for tildeling av utdanningsstøtte Kapittel 2. Statsborgerskap og

Detaljer

Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2014-2015

Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2014-2015 Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2014-2015 Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 15. februar 2014 med hjemmel i lov 3. juni 2005 nr. 37 om utdanningsstøtte kapittel

Detaljer

HØRINGSBREV - FORSLAG TIL FORSKRIFT OM TILDELING AV UTDANNINGSSTØTTE FOR UNDERVISNINGSÅRET

HØRINGSBREV - FORSLAG TIL FORSKRIFT OM TILDELING AV UTDANNINGSSTØTTE FOR UNDERVISNINGSÅRET HØRINGSBREV - FORSLAG TIL FORSKRIFT OM TILDELING AV UTDANNINGSSTØTTE FOR UNDERVISNINGSÅRET 2007-2008 FØRSTE DEL Hovedregler for tildeling av utdanningsstøtte Kapittel 2 Statsborgerskap og tilknytning til

Detaljer

Høringsinnspill fra ANSA: Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2012-2013

Høringsinnspill fra ANSA: Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2012-2013 Administrasjons- og utviklingsavdelingen Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo, 19. januar 2012 Høringsinnspill fra ANSA: Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret

Detaljer

FORSKRIFTER. Om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2005 2006 og om forrentning og tilbakebetaling av lån for 2005

FORSKRIFTER. Om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2005 2006 og om forrentning og tilbakebetaling av lån for 2005 FORSKRIFTER Om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2005 2006 og om forrentning og tilbakebetaling av lån for 2005 INNHOLD DEL 1 Forskrifter om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret

Detaljer

Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret

Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2017 2018 Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 10. mars 2017 med hjemmel i lov 3. juni 2005 nr. 37 om utdanningsstøtte (utdanningsstøtteloven)

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE - FORSKRIFT OM TILDELING AV UTDANNINGSSTØTTE FOR UNDERVISNINGSÅRET

HØRINGSUTTALELSE - FORSKRIFT OM TILDELING AV UTDANNINGSSTØTTE FOR UNDERVISNINGSÅRET Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Fagavdelingen 16.01.2007 200602733 22 72 67 00 18.10.2006 200604373 HØRINGSUTTALELSE - FORSKRIFT OM TILDELING AV UTDANNINGSSTØTTE FOR UNDERVISNINGSÅRET

Detaljer

Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2012-2013

Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2012-2013 Høringsnotat - Forslag til endringer i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for 2012-2013 Første del. Hovedregler for tildeling av utdanningsstøtte Kapittel 2 Statsborgerskap og tilknytning til Norge

Detaljer

Spesielle ordninger. Lånekassen

Spesielle ordninger. Lånekassen Spesielle ordninger Lånekassen Foreldrestipend Forskriftenes femte del, kapittel 42 - www.lanekassen.no/fodsel Eleven/studenten søker på skjema om foreldrestipend ved fødsel (skjema G), som de finner på

Detaljer

Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2016 2017

Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2016 2017 Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2016 2017 Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 26. februar 2016 med hjemmel i lov 3. juni 2005 nr. 37 om utdanningsstøtte (utdanningsstøtteloven)

Detaljer

Departementet fastsetter nærmere retningslinjer til disse vilkårene.

Departementet fastsetter nærmere retningslinjer til disse vilkårene. Høringsnotat forslag til endringer i forskrift om godkjenning for utdanningsstøtte av utvekslingsorganisasjoner og samarbeidsprogrammer mellom norsk videregående skole og utenlandsk skole Til 1 Utvekslingsopphold

Detaljer

DET KONGELIGE UTDANNINGS- OG FORSKNINGSDEPARTEMENT. Vår ref 200503364

DET KONGELIGE UTDANNINGS- OG FORSKNINGSDEPARTEMENT. Vår ref 200503364 DET KONGELIGE UTDANNINGS- OG FORSKNINGSDEPARTEMENT HORDALAND FYLKESKOMMUNE I henhold til liste Saknr.(2oo!Sb6y&c> Dok.nr. / 1.7 OKT. 2005 Arkivnr. 62. A»o Saksh. Eksp. U.off. Deres ref Vår ref 200503364

Detaljer

Lånekassen. Elever og lærlinger med ungdomsrett - annen del

Lånekassen. Elever og lærlinger med ungdomsrett - annen del Elever og lærlinger med ungdomsrett - annen del Elever med ungdomsrett Rett til videregående opplæring etter opplæringsloven 3-1 Det gis støtte til vanlig videregående opplæring i det antall år søkeren

Detaljer

Høring - forslag til endringer i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for

Høring - forslag til endringer i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for Vår dato Vår referanse Utviklingsavdelingen 13.12.16 201600804 Din dato Din referanse 12.10.16 16/7173- Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Høring - forslag til endringer i forskrift om

Detaljer

Forslag til endringer i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret

Forslag til endringer i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret Forslag til endringer i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2013-2014 Første del. Hovedregler for tildeling av utdanningsstøtte Kapittel 2 Statsborgerskap og tilknytning til

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT HSSfCH DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT HORDALAND FYLKESKOMMUNE] Høringsmstansene Saknr.obloQtSD Tiok.m. / 3 NOV 2010 ' ' Arkivnr.^^ SaKsh. "r. Eksp. U.off. Deres ref Vårref 201004732-/AIA Dato 01.11.10

Detaljer

Høringsinnspill fra ANSA: forslag til endringer i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2013-2014.

Høringsinnspill fra ANSA: forslag til endringer i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2013-2014. Det kongelige Kunnskapsdepartement Pb 8119 Dep Oslo, 25.01.2013 0032 Oslo Høringsinnspill fra ANSA: forslag til endringer i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2013-2014. ANSA,

Detaljer

Forslagene er nærmere forklart og begrunnet i vedlagte høringsnotat.

Forslagene er nærmere forklart og begrunnet i vedlagte høringsnotat. Høringsinstansene Deres ref Vår ref Dato 15/280-28.01.2015 Høring - forslag til endringer i forskrift om Lånekassens adgang til innhenting av opplysninger Kunnskapsdepartementet sender på høring forslag

Detaljer

Høyring framlegg til endringar i utdanningsstøttelova og i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret

Høyring framlegg til endringar i utdanningsstøttelova og i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret Side 1 av 6 Saksframlegg Saksbehandlar: Siri Merete Nedland, Opplæringsavdelinga Sak nr.: 14/6697-2 Høyring framlegg til endringar i utdanningsstøttelova og i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte

Detaljer

Forslag til endringer i forskrift om forrentning og tilbakebetaling av utdanningslån og tap av rettigheter 2014

Forslag til endringer i forskrift om forrentning og tilbakebetaling av utdanningslån og tap av rettigheter 2014 Høringsnotat - Forslag til endringer i forskrift om forrentning og tilbakebetaling av utdanningslån og tap av Annen del. Rentefritak, betalingsutsettelse og ettergivelse Kapittel 11 Rentefritak under utdanning

Detaljer

Forskrifter. Om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret og om forrentning og tilbakebetaling av lån for 2004

Forskrifter. Om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret og om forrentning og tilbakebetaling av lån for 2004 Forskrifter Om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2004 2005 og om forrentning og tilbakebetaling av lån for 2004 Innhold DEL 1 Forskrifter om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret

Detaljer

Alle forslagene har budsjetteffekt og er avhengig av budsjettbehandlingen.

Alle forslagene har budsjetteffekt og er avhengig av budsjettbehandlingen. Forslag til endringer i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2016-17 i forbindelse med innføring av elleve måneders utdannings støtte Regjeringen la i forbindelse med revidert

Detaljer

Høringsnotat forslag til endringer i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret

Høringsnotat forslag til endringer i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret Høringsnotat forslag til endringer i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2016 2017 Første del. Hovedregler for tildeling av utdanningsstøtte Kapittel 1. Støtteformer Til 1-2

Detaljer

Høringsuttalelse vedr. forslag til endringer i opplæringsloven. Utvidet rett til videregående opplæring

Høringsuttalelse vedr. forslag til endringer i opplæringsloven. Utvidet rett til videregående opplæring Saknr. 17/92-1 Saksbehandler: Kasper Tøstiengen Høringsuttalelse vedr. forslag til endringer i opplæringsloven. Utvidet rett til videregående opplæring Innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet støtter departementets

Detaljer

Høringsuttalelse Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret

Høringsuttalelse Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret Oslo, 22. januar 2007 Til: Kunnskapsdepartementet Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2007-2008 ANSA takker for muligheten til å komme med innspill til høringen fra 18.10.2006

Detaljer

2 Rett til videregående opplæring for de som har fullført videregående opplæring i utlandet, men som ikke får denne godkjent i Norge

2 Rett til videregående opplæring for de som har fullført videregående opplæring i utlandet, men som ikke får denne godkjent i Norge Høringsnotat Forslag til endringer i opplæringsloven (utvidet rett til videregående opplæring for ungdom og rett til videregående opplæring for voksne som har fullført videregående opplæring i utlandet)

Detaljer

Høringsuttalelse vedr. forslag til endringer i opplæringsloven. Utvidet rett til videregående opplæring

Høringsuttalelse vedr. forslag til endringer i opplæringsloven. Utvidet rett til videregående opplæring Saknr. 17/92-1 Saksbehandler: Kasper Tøstiengen Høringsuttalelse vedr. forslag til endringer i opplæringsloven. Utvidet rett til videregående opplæring Innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet støtter departementets

Detaljer

Høringsuttalelse Forskift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret

Høringsuttalelse Forskift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Forskift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2016-2017 16.01.2016 2016000022 Høringssvar

Detaljer

Høringsnotat om endringer i lov om utdanningsstøtte (utdanningsstøtteloven)

Høringsnotat om endringer i lov om utdanningsstøtte (utdanningsstøtteloven) Høringsnotat om endringer i lov om utdanningsstøtte (utdanningsstøtteloven) Kunnskapsdepartementet tar sikte på å fremme forslag om to endringer i lov 3. juni 2005 nr. 37 om utdanningsstøtte (utdanningsstøtteloven)

Detaljer

Lånekassen, Modulisprosjektet

Lånekassen, Modulisprosjektet Lånekassen, Modulisprosjektet Erfaringer med regler og bruk av regelverktøyet InRule Jon N. Didriksen, Computas AS jnd@computas.com no.linkedin.com/in/jndidriksen Computas AS 19.04.2013 Modulis-prosjektet

Detaljer

Nr. Vår ref Dato F-03-13 13/1119 14.05.2013

Nr. Vår ref Dato F-03-13 13/1119 14.05.2013 Rundskriv Universiteter Høyskoler Private høyskoler Statens lånekasse for utdanning Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) Nr. Vår ref Dato F-03-13 13/1119 14.05.2013 Støtteordningen gjennom

Detaljer

Kvoteordningen 2010-11

Kvoteordningen 2010-11 Kvoteordningen 2010-11 Aktuelle endringer og problemområder i regelverket SiU - møte 02.09.10 Hva skal vi snakke om Startstipendet Støtte ved forsinkelse pga sykdom og fødsel Delstudier Selvfinansierte

Detaljer

Studiefinansieringspolitisk dokument Vedtatt av Velferdstinget 2.10.06, revidert 19. mars 2007

Studiefinansieringspolitisk dokument Vedtatt av Velferdstinget 2.10.06, revidert 19. mars 2007 1.0 Visjon Studiefinansieringspolitisk dokument Vedtatt av Velferdstinget 2.10.06, revidert 19. mars 2007 Hensikten med studiefinansieringen er å fremme lik rett til utdanning uavhengig av kjønn, geografi,

Detaljer

Arbeidsflaten for lærestedene Brukerhåndbok for arbeidsflaten finner dere på lanekassen.no/laresteder. Lånekassen

Arbeidsflaten for lærestedene Brukerhåndbok for arbeidsflaten finner dere på lanekassen.no/laresteder. Lånekassen Arbeidsflaten for lærestedene Brukerhåndbok for arbeidsflaten finner dere på lanekassen.no/laresteder Lånekassen Lånekassen Dette kan dere gjøre i arbeidsflaten Ulike typer læresteder gjør ulike oppgaver

Detaljer

Høringssvar Rapport om finansering av universiteter og høyskoler

Høringssvar Rapport om finansering av universiteter og høyskoler Vår dato Vår referanse Fagavdelingen 09.02.15 201500120-2 Din dato Din referanse 08.01.15 15/162 Kunnskapsdepartementet postmottak@kd.dep.no. Høringssvar Rapport om finansering av universiteter og høyskoler

Detaljer

Forsikringstilbud Lederne 2012

Forsikringstilbud Lederne 2012 Forsikringstilbud Lederne 2012 Obligatoriske personforsikringer Frivillige personforsikringer Øvrige kollektive medlemsforsikringer Private skadeforsikringer Ledernes forsikringskontor Obligatorisk livsforsikring

Detaljer

Høringssvar fra Lånekassen

Høringssvar fra Lånekassen Dato: 28.09.2017 Versjon: 1.0 Forfatter: NOU-arbeidsgruppe v/u.jordet Arkivref: 201700492 Høringssvar fra Lånekassen NOU 2017:6 Offentlig støtte til barnefamiliene Høringssvar fra Lånekassen Lånekassen

Detaljer

Forskrift om stønader til dekning av utgifter knyttet til å komme i eller å beholde arbeid (tilleggsstønadsforskriften)

Forskrift om stønader til dekning av utgifter knyttet til å komme i eller å beholde arbeid (tilleggsstønadsforskriften) Forskrift om stønader til dekning av utgifter knyttet til å komme i eller å beholde arbeid (tilleggsstønadsforskriften) Fastsatt med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)

Detaljer

INNHOLD. Lånekassen gjør utdanning mulig Formål... 4 Historikk... 4 Organisasjon... 5 Aktuelt i 2010... 5

INNHOLD. Lånekassen gjør utdanning mulig Formål... 4 Historikk... 4 Organisasjon... 5 Aktuelt i 2010... 5 Lånekassen i 2010 INNHOLD Lånekassen gjør utdanning mulig Formål... 4 Historikk... 4 Organisasjon... 5 Aktuelt i 2010... 5 Kundeservice Kundehenvendelser telefon, besøk, e-post og nettbesøk... 6 Elektroniske

Detaljer

Innledning. Til 1-1. Formål

Innledning. Til 1-1. Formål Utkast til merknader til de enkelte bestemmelsene i forskrift om fravær og permisjon ved opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere. Innledning Forskriften om fravær og permisjon ved

Detaljer

Høringsinnspill til forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for

Høringsinnspill til forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for Kunnskapsdepartementet Deres referanse: 17/4602 06.12.2017 Høringsinnspill til forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for 2018-2019 Vi viser til Kunnskapsdepartementets høringsbrev av 19.10.17 vedrørende

Detaljer

HØYRING AV FORSLAG OM ENDRINGAR I FORSKRIFT OM TILDELING AV UTDANNINGSSTØTTE FOR 2013-2014

HØYRING AV FORSLAG OM ENDRINGAR I FORSKRIFT OM TILDELING AV UTDANNINGSSTØTTE FOR 2013-2014 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201210128-2 Arkivnr. 143 Saksh. Roksvåg, Berit Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato 12.02.2013 20.02.2013-21.02.2013 HØYRING

Detaljer

consilio.no Høgskolen i Telemark Kjølnes ring 56 3901 Porsgrunn Telefon 35 02 62 00 www.hit.no 12sider A5 2013.indd 2 28.01.

consilio.no Høgskolen i Telemark Kjølnes ring 56 3901 Porsgrunn Telefon 35 02 62 00 www.hit.no 12sider A5 2013.indd 2 28.01. consilio.no Høgskolen i Telemark Kjølnes ring 56 3901 Porsgrunn Telefon 35 02 62 00 www.hit.no 12sider A5 2013.indd 2 28.01.13 14:50 consilio.no Studier i utlandet Nytt perspektiv på verden! 12sider A5

Detaljer

Forsiden: Forskrifter. om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2000 2001 og om forrentning og tilbakebetaling av lån for 2000.

Forsiden: Forskrifter. om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2000 2001 og om forrentning og tilbakebetaling av lån for 2000. Forsiden: Forskrifter om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2000 2001 og om forrentning og tilbakebetaling av lån for 2000 logo Innhold Forskrifter om tildeling av utdanningsstøtte for

Detaljer

Lovvedtak 30. (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2011 2012), jf. Prop. 130 L (2010 2011)

Lovvedtak 30. (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2011 2012), jf. Prop. 130 L (2010 2011) Lovvedtak 30 (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2011 2012), jf. Prop. 130 L (2010 2011) I Stortingets møte 12. desember 2011 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer

Detaljer

Lov om endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre)

Lov om endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre) Lov om endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre) DATO: LOV-2011-12-16-59 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) PUBLISERT: I 2011 hefte 13 s 1725 IKRAFTTREDELSE: Kongen bestemmer.

Detaljer

Forsikringstilbud Lederne 2012

Forsikringstilbud Lederne 2012 Forsikringstilbud Lederne 2012 Obligatoriske personforsikringer Frivillige personforsikringer Øvrige kollektive medlemsforsikringer Private skadeforsikringer Ledernes forsikringskontor Obligatorisk livsforsikring

Detaljer

Forsikringstilbud Lederne 2013

Forsikringstilbud Lederne 2013 Forsikringstilbud Lederne 2013 Obligatoriske personforsikringer Frivillige personforsikringer Øvrige kollektive medlemsforsikringer Private skadeforsikringer Ledernes forsikringskontor Obligatorisk livsforsikring

Detaljer

HØRING - FORSLAG TIL NY LOV OM LÆRING UTENFOR DET FORMELLE UTDANNINGSSYSTEMET

HØRING - FORSLAG TIL NY LOV OM LÆRING UTENFOR DET FORMELLE UTDANNINGSSYSTEMET KUNNSKAPSDEPARTEMENTET (KD) Att: Roger Spidsberg Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo Deres ref: 200805084 Oslo, 24. februar 2009 Vår ref: Inger Lise Blyverket / DOK-2009-00204 HØRING - FORSLAG TIL NY LOV OM LÆRING

Detaljer

Forsikringstilbud Lederne 2014

Forsikringstilbud Lederne 2014 Forsikringstilbud Lederne 2014 Obligatoriske personforsikringer Frivillige personforsikringer Øvrige kollektive medlemsforsikringer Private skadeforsikringer Ledernes forsikringskontor Obligatorisk livsforsikring

Detaljer

Forslag til endring i forskrift om innhenting av opplysninger (FOR-2005-07- 08-826)

Forslag til endring i forskrift om innhenting av opplysninger (FOR-2005-07- 08-826) Høringsnotat Forslag til endring i forskrift om innhenting av opplysninger (FOR-2005-07- 08-826) 1. BAKGRUNN FOR FORSLAGET Kunnskapsdepartementet foreslår endringer i forskrift om innhenting av opplysninger

Detaljer

Lånekassen gjør utdanning mulig! 4 Samlet kostnad 6 Støttebudsjettet 6 Kundeservice 7

Lånekassen gjør utdanning mulig! 4 Samlet kostnad 6 Støttebudsjettet 6 Kundeservice 7 Lånekassen i 2009 INNHOLD Lånekassen gjør utdanning mulig! 4 Samlet kostnad 6 Støttebudsjettet 6 Kundeservice 7 Tildeling av stipend og lån undervisningsåret 2008 2009 8 Tildeling av stipend og lån hovedtall

Detaljer

Personforsikringer for elever i

Personforsikringer for elever i Personforsikringer for elever i Gjelder fra mars 2016 1 Elevforsikring For elever ved videregående skoler i Akershus Alle elever ved de videregående skolene til Akershus fylkeskommune er omfattet av følgende

Detaljer

Forsikringstilbud Lederne 2013

Forsikringstilbud Lederne 2013 Forsikringstilbud Lederne 2013 Obligatoriske personforsikringer Frivillige personforsikringer Øvrige kollektive medlemsforsikringer Private skadeforsikringer Ledernes forsikringskontor Obligatorisk livsforsikring

Detaljer

2 Virkeområde Forskriften gjelder for inntak til all offentlig videregående opplæring og for midling av søkere til læreplass i Buskerud.

2 Virkeområde Forskriften gjelder for inntak til all offentlig videregående opplæring og for midling av søkere til læreplass i Buskerud. Forskrift om inntak til videregående opplæring i Buskerud fylkeskommune Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. september 2013 med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den videregående

Detaljer

Høringsuttalelse. Endringer i opplæringsloven - rett til videregående opplæring for de som har fullført videregående opplæring i utlandet

Høringsuttalelse. Endringer i opplæringsloven - rett til videregående opplæring for de som har fullført videregående opplæring i utlandet Saksnr.: 2016/14057 Løpenr.: 180217/2016 Klassering: A40 Saksbehandler: Mia-Iren Strålsund Stylo Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkesutvalget 15.12.2016 Høringsuttalelse. Endringer

Detaljer

Høring - Direkte overgang i retten til videregående opplæring og rett til videregående opplæring for de med slik opplæring fra utlandet

Høring - Direkte overgang i retten til videregående opplæring og rett til videregående opplæring for de med slik opplæring fra utlandet Saksframlegg Arkivsak-dok. 16/12774-3 Saksbehandler Karen Eva Grundesen Utvalg Møtedato Yrkesopplæringsnemnda 16.12.2016 Fylkesutvalget 20.12.2016 Høring - Direkte overgang i retten til videregående opplæring

Detaljer

Hvem har rett til videregående opplæring for voksne?

Hvem har rett til videregående opplæring for voksne? Hvem har rett til videregående opplæring for voksne? 10. mars 2015 Ved fagkoordinator Siri Eidissen Voksenopplæringen i Rogaland Viktige regler innenfor videregående opplæring for voksne: 1. Hvem har

Detaljer

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Utdanningsvalg: 1 time pr uke (aug-okt, jan+febr) Individuell rådgiving/veiledning (nov-febr) Hospitering i videregående skole: 26. oktober Yrkeslabyrinten:

Detaljer

Utdanningsstøtte i endring og vekst

Utdanningsstøtte i endring og vekst SKRIFTSERIE 9/2005 Vibeke Opheim Utdanningsstøtte i endring og vekst En undersøkelse av omleggingen av Lånekassens regelverk, veksten i antallet støttemottakere og økningen i utbetalt støtte i perioden

Detaljer

STUDENT OG GRAVID. Et informasjonshefte fra SiO Rådgivning

STUDENT OG GRAVID. Et informasjonshefte fra SiO Rådgivning STUDENT OG GRAVID Et informasjonshefte fra SiO Rådgivning per 1. mars 2017 V I K T I G Dette informasjonsarket er ment som et supplement til samtaler/annen informasjon om samme tema. Informasjonen handler

Detaljer

Utvekslingsår i utlandet

Utvekslingsår i utlandet Utvekslingsår i utlandet Organisasjoner som står for utveksling av elever i vgs.: American Field Service AFS Education First EF Explorius Youth for understanding YFU SPEAK Aspect flere. Nord- og Sør-Trøndelag

Detaljer

INNHOLD. Lånekassen gjør utdanning mulig Formål... 4 Historikk... 4 Organisasjon... 5 Aktuelt i 2011... 5

INNHOLD. Lånekassen gjør utdanning mulig Formål... 4 Historikk... 4 Organisasjon... 5 Aktuelt i 2011... 5 Lånekassen i 2011 INNHOLD Lånekassen gjør utdanning mulig Formål... 4 Historikk... 4 Organisasjon... 5 Aktuelt i 2011... 5 Kundeservice Kundehenvendelser telefon, besøk, e-post og nettbesøk... 6 Elektroniske

Detaljer

STUDENT OG GRAVID. Et informasjonshefte fra SiO Rådgivning

STUDENT OG GRAVID. Et informasjonshefte fra SiO Rådgivning STUDENT OG GRAVID Et informasjonshefte fra SiO Rådgivning per 1. august 2017 V I K T I G Dette informasjonsarket er ment som et supplement til samtaler/annen informasjon om samme tema. Informasjonen handler

Detaljer

Innhold. Forskriftene blir gitt ut vekselvis på bokmål og nynorsk, i 1999-2000 er de på bokmål.

Innhold. Forskriftene blir gitt ut vekselvis på bokmål og nynorsk, i 1999-2000 er de på bokmål. Innhold Forskrifter om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 1999-2000 og om forrentning og tilbakebetaling av lån for 1999... 2 KAP. I Hovedregler... 2 KAP. II Støtte til søker under 19

Detaljer

LEDERNES MEDLEMSFORSIKRINGER 2015

LEDERNES MEDLEMSFORSIKRINGER 2015 LEDERNES MEDLEMSFORSIKRINGER 2015 Obligatoriske personforsikringer Frivillige personforsikringer Øvrige kollektive medlemsforsikringer Private skadeforsikringer Ledernes forsikringskontor Obligatorisk

Detaljer

«Hjelp til selvhjelp for karriereveiledere i Møre og Romsdal»

«Hjelp til selvhjelp for karriereveiledere i Møre og Romsdal» «Hjelp til selvhjelp for karriereveiledere i Møre og Romsdal» Av Einar Hoem Innhold Videregående opplæring... 2 Oversikt videregående skoler i Møre og Romsdal... 3 Slik får du studiekompetanse... 4 De

Detaljer

Voksnes rett til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven kapittel 4A Udir

Voksnes rett til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven kapittel 4A Udir Voksnes rett til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven kapittel 4A Udir-3-2012 2. Grunnskoleopplæring etter 4A-1 For at kommunen skal kunne vurdere om den voksne har rett til grunnskoleopplæring etter

Detaljer

NOKUTs veiledning til fagskolereglement

NOKUTs veiledning til fagskolereglement NOKUTs veiledning til fagskolereglement 26. august 2013 Tilbyder må ha et reglement som omfatter utdanningstilbudet. Reglementet skal vise studentenes og tilbyders rettigheter og plikter. Reglementet skal

Detaljer

LEDERNES MEDLEMSFORSIKRINGER 2015

LEDERNES MEDLEMSFORSIKRINGER 2015 LEDERNES MEDLEMSFORSIKRINGER 2015 Obligatoriske personforsikringer Frivillige personforsikringer Øvrige kollektive medlemsforsikringer Private skadeforsikringer Ledernes forsikringskontor OBLIGATORISK

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2009 2010 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Høringsnotat Ligning av ektefeller, foreldre og barn

Høringsnotat Ligning av ektefeller, foreldre og barn Høringsnotat Ligning av ektefeller, foreldre og barn 2004 1. Innledning Erfaringer knyttet til forenklet og forhåndsutfylt selvangivelse har vist at enkelte bestemmelser i skatteloven om ligning av ektefeller,

Detaljer

MARKEDSARBEID. Sverre Simen Hov. Kommunikasjonsleder. www.lederne.no/forsikring

MARKEDSARBEID. Sverre Simen Hov. Kommunikasjonsleder. www.lederne.no/forsikring MARKEDSARBEID Ledernes medlemsforsikringer 2013 2015 Sverre Simen Hov Kommunikasjonsleder LEDERNES MEDLEMSFORSIKRINGER 2015 Obligatoriske personforsikringer Frivillige personforsikringer Øvrige kollektive

Detaljer

FAKTAHEFTE FRA KUNNSKAPSDEPARTEMENTET. Ny privatskolelov Ot.prp. nr. 37 ( ) Om lov om endringar i friskolelova.

FAKTAHEFTE FRA KUNNSKAPSDEPARTEMENTET. Ny privatskolelov Ot.prp. nr. 37 ( ) Om lov om endringar i friskolelova. FAKTAHEFTE FRA KUNNSKAPSDEPARTEMENTET Ny privatskolelov Ot.prp. nr. 37 (2006-07) Om lov om endringar i friskolelova. FAKTAHEFTE FRA KUNNSKAPSDEPARTEMENTET Ny privatskolelov Regjeringen legger 23. mars

Detaljer

Ledernes forsikringstilbud 2011

Ledernes forsikringstilbud 2011 Ledernes forsikringstilbud 2011 Forsikringstilbudet 2011 Nye forsikringsleverandører Obligatoriske personforsikringer Frivillige personforsikringer Øvrige kollektive medlemsforsikringer Private skadeforsikringer

Detaljer

INNHOLD. Lånekassen gjør utdanning mulig Formål... 4 Historikk... 4 Organisasjon... 5 Aktuelt i 2014... 5

INNHOLD. Lånekassen gjør utdanning mulig Formål... 4 Historikk... 4 Organisasjon... 5 Aktuelt i 2014... 5 Lånekassen i 2014 INNHOLD Lånekassen gjør utdanning mulig Formål... 4 Historikk... 4 Organisasjon... 5 Aktuelt i 2014... 5 Kundeservice i 2014 Kundehenvendelser telefon, besøk, e-post og nettbesøk... 6

Detaljer

Saksbehandler: seksjonssjef Jens Andreas Wold og rådgiver Randi Gerd Øverland

Saksbehandler: seksjonssjef Jens Andreas Wold og rådgiver Randi Gerd Øverland Universitetet i Oslo Det medisinske fakultet NOTAT Til: Dekanmøtet 30. 31. mai 2007 Fra: Nasjonalt utdanningsmøte i medisin 29.03.07 Saksbehandler: seksjonssjef Jens Andreas Wold og rådgiver Randi Gerd

Detaljer

Forslag til endringer i forskrift om tilbakebetaling av utdanningslån og tap av rettigheter 2012

Forslag til endringer i forskrift om tilbakebetaling av utdanningslån og tap av rettigheter 2012 Forslag til endringer i forskrift om tilbakebetaling av utdanningslån og tap av rettigheter 2012 Første del. Forrentning og tilbakebetaling av utdanningslån og tap av rettigheter Til 2-3 Oppheving av rentebinding

Detaljer

Godkjenning av utdanning fra Nord-Amerika

Godkjenning av utdanning fra Nord-Amerika U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Det humanistiske fakultet Godkjenning av utdanning fra Nord-Amerika Toril Ivarsøy, rådgiver Godkjenning av utenlandsk utdanning i Norge: Hvem gjør hva? NOKUT vs

Detaljer

INNHOLD. Lånekassen gjør utdanning mulig Formål... 4 Historikk... 4 Organisasjon... 5 Aktuelt i 2012... 5

INNHOLD. Lånekassen gjør utdanning mulig Formål... 4 Historikk... 4 Organisasjon... 5 Aktuelt i 2012... 5 Lånekassen i 2012 INNHOLD Lånekassen gjør utdanning mulig Formål... 4 Historikk... 4 Organisasjon... 5 Aktuelt i 2012... 5 Kundeservice i 2012 Kundehenvendelser telefon, besøk, e-post og nettbesøk... 6

Detaljer

Voksnes rett til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven kapittel 4A Udir

Voksnes rett til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven kapittel 4A Udir Voksnes rett til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven kapittel 4A Udir-3-2012 3. Den ordinære grunnskoleopplæringen for voksne Når kommunen har vurdert at den voksne oppfyller vilkårene etter 4A-1

Detaljer

STUDENT OG GRAVID. Et informasjonshefte fra SiO Rådgivning

STUDENT OG GRAVID. Et informasjonshefte fra SiO Rådgivning STUDENT OG GRAVID Et informasjonshefte fra SiO Rådgivning per 1. juli 2015 V I K T I G Dette informasjonsarket er ment som et supplement til samtaler/annen informasjon om samme tema. Informasjonen handler

Detaljer

Ytelser til enslig mor eller far (ugift, skilt eller separert forsørger)

Ytelser til enslig mor eller far (ugift, skilt eller separert forsørger) Folketrygden Bokmål 2005 Ytelser til enslig mor eller far (ugift, skilt eller separert forsørger) Denne brosjyren forteller deg som er enslig mor eller far, om hvilke stønader du kan få fra folketrygden.

Detaljer

Ledernes forsikringstilbud 2012

Ledernes forsikringstilbud 2012 Ledernes forsikringstilbud 2012 Personforsikringer - obligatoriske - frivillige Øvrige kollektive medlemsforsikringer Private skadeforsikringer Ledernes forsikringskontor Forsikringstilbudet 2012 Forsikringer

Detaljer

VILKÅR YRKESSKADEFORSIKRING

VILKÅR YRKESSKADEFORSIKRING VILKÅR YRKESSKADEFORSIKRING Gjeldende fra: 01.01.2014 Erstatter vilkår fra Oslo Forsikring AS av: 01.01.2013 INNHOLD 1 DEFINISJONER... 3 2 HVEM FORSIKRINGEN OMFATTER... 4 3 HVOR FORSIKRINGEN GJELDER...

Detaljer

Til 2-3 og 33-2 Utvidet rett for arbeidstaker fra EØS/EFTA-land og forsørgede familiemedlemmer

Til 2-3 og 33-2 Utvidet rett for arbeidstaker fra EØS/EFTA-land og forsørgede familiemedlemmer Høringsnotat - Forslag til endringer i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2009-2010 Første del. Hovedregler for tildeling av utdanningsstøtte Til 2-3 og 33-2 Utvidet rett

Detaljer

Ot.prp. nr. 2 ( ) Om endringer i introduksjonsloven

Ot.prp. nr. 2 ( ) Om endringer i introduksjonsloven Ot.prp. nr. 2 (2004 2005) Tilråding fra Kommunal- og regionaldepartementet av 1. oktober 2004, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Bondevik II) 1 Innledning Kommunal- og regionaldepartementet fremmer

Detaljer

Hvordan vi gjør det i Vestfold

Hvordan vi gjør det i Vestfold Avkorting av studier på grunnlag av realkompetanse Anne Kari Botnmark Studieleder Høgskolen i Vestfold, avdeling for realfag og ingeniørutdanning Avkorting av studier på grunnlag av realkompetanse Bakgrunn

Detaljer

Struktur og programmer i VGO

Struktur og programmer i VGO Struktur og programmer i VGO Yrkesfaglig utdanning Studieforberedene utdanning Dette fører frem til en yrkeskompetanse eller et fag-/ svennebrev. Gir generell eller spesiell studiekompetanse Mandal videregående

Detaljer

Rundskriv F-16-10: Forskrift om studieforbund og nettskoler

Rundskriv F-16-10: Forskrift om studieforbund og nettskoler Nettskolene Studieforbundene Norsk forbund for fjernundervisning og fleksibel utdanning (NFF) Voksenopplæringsforbundet (VOFO) Kommunene Fylkeskommunene Fylkesmennene Deres ref Vår ref Dato 201005810 06.12.10

Detaljer