VERKSMESTERNE. Slik fyller embedsverket arbeidsrommet med opplevelse og mening for hver enkelt av oss, hver gang vi går til verket.

Transkript

1 MELLOM BRØDRE MB ÅRGANG Jeg vet det er lett å bli stående alene og betrakte dem som er «innenfor». Det er en sår og ensom følelse, skriver Einar I. Lohne i Tanker fra en broder. FIRE NYE BRØDRE Bli kjent med fire av dine nye brødre i Søilene-kjeden. SØILENE STÅR STØTT Les dybdeintervjuet med Ordførende Mester og deputert Mester. VERKSMESTERNE Slik fyller embedsverket arbeidsrommet med opplevelse og mening for hver enkelt av oss, hver gang vi går til verket. Les mer på side 11

2 KOMMENTAR leder KJÆRE SØILENE- BRØDRE Klaus Tollefsen Det er med stolthet og glede at jeg kan presentere det aller første «tema-nummer» i Mellom Brødres 20-årige historie. Bladet har dessuten fått et nytt design som både vil gjøre bladet lettere å lese og penere å se på. Temaet for dette nummeret av MB er «vårt embedsverk», hvor vi prøver å forklare noen av de egenskaper som kreves av de forskjellige embedsrollene, hvilke oppgaver som påligger hver enkelt embedsmann og sågar en liten titt inn i den symbolske betydning som hvert enkelt embede representerer. Noen har manet oss til forsiktighet og edruelighet i beskrivelsen av en del av disse oppgavene. Jeg er trygg på at det som vi har latt passere i dette tema-nummeret, kun vil bidra til en større forståelse av og interesse for betydningen av vårt frimureriske arbeide. Jeg retter derfor en stor takk til alle bidragsytere til denne utgaven av MB. En spesiell takk går til vår redaksjonssekretær og ildsjel, broder Petter Stocke-Nicolaisen. Vi er på mange måter litt bortskjemt i Søilene, fordi vi har svært dyktige embedsmenn på «EN STOR TAKK TIL ALLE BIDRAGSYTERE TIL DENNE UTGAVEN.» alle plasser. De utfører sine rituelle (og administrative) oppgaver på en forbilledlig måte. Dette er et av Søilenes varemerker, et varemerke vi skal vedlikeholde og videreutvikle. Mange Søilene-brødre er dessuten å finne som sentrale embedsmenn i alle skifter i Stamhusets loger. Det får vi også regne som et kvalitetsstempel. Vi nærmer oss nå raskt slutten på nok et godt logeår i Søilenes historie. Fremmøtet på våre møter i alle grader har vært jevnt over stigende, noe jeg tør påstå i stor grad skyldes nettopp våre dyktige og engasjerte embedsmenn. Det er trivelig å gå på logemøter i Søilene, og vi vil i fremtiden også arbeide hardt og målrettet for å heve trivselsfaktorer enda mange hakk. Jeg takker dere alle for engasjementet og innsatsen i året som snart ebber ut, og ønsker dere alle samtidig hjertelig og broderlig velkommen til vårt Julemøte 13. desember, et møte som vil bli gjennomført av et veldrillet og opplagt embedsverk akkompagnert av vakker sang og musikk. Vel møtt mine Brødre. Klaus P. Tollefsen OM MB Medlemsblad for St. Johanneslogen St. Olaus til de tre Søiler ÅRGANG Forside: Nærbilde av skulpturen «International career lamp» av Olafur Eliasson, Henger på Vestfossen Kunstlaboratorium. FOTO: Petter Stocke-Nicolaisen. ANSV. REDAKTØR Klaus P. Tollefsen SEKRETÆR Petter T. Stocke- Nicolaisen FOTOGRAF Anders Kleiven GRAFISK UTFORMING Erlend Lans Pedersen lansern@gmail.com ANNONSER 1/1 side kr /2 side kr /4 side kr 1350 TA KONTAKT MED Lars Løhren: lars_lohren@ hotmail.com Arnt Christian Laache: alaache@gmail.com Gisle Roll Ludvigsen: Gisle.Roll.Ludvigsen@ no.experis.com ADRESSE Søilenes Sekreteriat Pb 506, Sentrum 0105 Oslo 2 MB NR

3 17 Mellom Brødre NR MB 3

4 USIKKER PÅ LOGEN? BLI MED BAK RITUALENE Det er godt å være tilstede i Logen og se det eldgamle ritualet flyte forbi, drevet av gode embedsmenn. Det er godt med samtaler med gode venner ved taffelet. TEKST: EINAR I. LOHNE Og det er godt å tenke på at vi har et fast og trygt samlingspunkt som vi vil ha glede av hele livet. Alle ønsker dette. Men ikke alle får det til. Til Søilene er det relativt god søkning, men vi vet også at mange faller fra. Jeg ønsker her å skrive til alle dem som etter opptagelsen er usikre på om Logen er noe for dem. Jeg tror at mange trekker seg tilbake av helt feil årsaker, og vil her peke på tre elementer som jeg mener kan bidra til at flere vil trives. EMBEDSMENNENE SER ETTER DERE Det er et ønske at alle skal bli ivaretatt. I samtlige møter jeg har vært med på i Østenkollegiet, har det blitt diskutert hvordan vi kan bidra til økt trivsel for alle. Vi, og hele embedsverket, er veldig klar over at en viktig del av dette er at alle må føle at de er en del av fellesskapet at alle må «bli sett». Vi lykkes ikke slik som vi ønsker, «SØK INN I OG BAK DET DU SER, OG MELLOM LINJENE I DET DU HØRER.» men vi jobber bevisst med det, alltid. Jeg kjente svært få da jeg ble medlem i Logen i Jeg vet det er lett å bli stående alene og betrakte dem som er «innenfor». Det er en sår og ensom følelse. Til alle dere som kjenner på dette, vil jeg si: Det er mye enklere enn dere tror å bli en del av logens sosiale liv. Ikke vær redd for å ta kontakt. Dere kommer ikke til å bli avvist. Det er jeg helt sikker på. Det skal ikke mer til enn at du blir litt kjent med én eller kanskje to, som du kan avtale å sitte samme med ved taffelet, før du føler deg «inne». BLI MED BAK RITUALENE Som ny følte jeg etter en stund at arbeidet ble ensformig. Det var mye gjentagelser og lite nytt. Løsningen for meg ble det jeg kaller å gå inn i, eller bak, ritualene. Som på alle områder i livet ligger det interesante i innholdet, ikke i det ytre. I Logen er det ytre så sterkt at det kan skygge for innholdet. Søk inn i og bak det du ser, og mellom linjene i det du hører. Finn ut hva frimureriet egentlig er for deg. Det kan være noe helt annet enn hva det er for meg. Så kan vi snakke om hva vi begge har oppdaget. Det er frimureri! 4 MB NR

5 tanker fra en broder KOMMENTAR BRODERKJEDEN: Alle er en del av broderkjeden også utenfor arbeidsrommet. Strekk ut en hånd og en annen vil møte deg. Alberto Giacomettis bronseskulptur Homme qui chavire/falling Man fra NR MB 5

6 ÅNDELIG STREKK: Det er ikke bare kroppen som skal tøyes og bøyes og trenes, det samme gjelder ånden, ifølge Søilenes Ordførende Mester Klaus Tollefsen (t.h.) og deputert Mester Steinar Kiil. 6 MB NR

7 om søilene DYBDEINTERVJU Rettvinklet vandring Spørsmål og svar er veien til kunnskap. På vår vandring spør vi Ordførende Mester Klaus Tollefsen og deputert Mester Steinar Kiil, som svarer: Ikke fall på veien, mine brødre, men sett ett ben foran det annet i rett vinkel. TEKST: ANDERS RØDBERG FOTO: ANDERS KLEIVEN Hva kjennetegner en god embedsmann? Klaus (K): Alle embedene er forskjellige, hver på sitt vis fordrer de noe spesielt av innehaveren og hvert av dem setter sitt unike preg på opplevelsen av et arbeidsmøte. Det som kjennetegner en god embedsmann er at han har tid, lyst og evner. Han må dessuten sette seg godt inn i så vel den rituelle som den symbolske betydning av sitt embede. Steinar (S): En god embedsmann tar sitt embede på alvor og utfører sin plikt med verdighet. Embedsmannen representerer Søilene. Da er det viktig å leve seg inn i ritualene, slik at brødrene får et godt møte til ettertanke. En embedsmann må eie sitt embede! Vi er ikke skuespillere, men for å gå så godt inn i rollen som mulig, må ritualets replikker øves inn og tolkes på en slik måte at vi gjennom tonefall, blikkontakt og til dels kroppsspråk, signaliserer at vi står for budskapet. Deputert Mester mener embedsmannen må identifisere seg med rollen og ikke bare lire av seg setningene som står i ritualet. Når de henvender seg til brødrene eller Recipienden, bør det lyse oppriktighet av det de sier. En god embedsmann må også se sine medbrødre og dessuten se til at de får et minst like godt møte som embedsmannen selv. Hva er ditt eget beste minne fra din tid som embedsmann? K: Jeg kan ikke vise til én spesifikk hendelse. Det er den totale opplevelsen av et møte som fester seg hos meg. Av én eller annen grunn er det slik for meg at de beste møteopplevelsene kommer, når jeg en sjelden gang ikke er 100 prosent motivert for å gå i Logen. S: De gangene jeg har klart å nå frem til Recipienden på et personlig nivå, har gitt meg en virkelig god opplevelse. Da blir møtet ekstra sterkt og minneverdig. Det oppstår på en måte en mer åndelig kontakt mellom deputert Mester og Recipienden, noe mer enn bare en verbal dialog gjennom spørsmål fra Østen og svar fra Vesten, forklarer han. Under taffelet 20. september sa du at det III gradsmøtet vi akkurat hadde opplevet sammen var ett av de beste du noensinne hadde vært tilstede under. Hvorfor? K: Den totale opplevelsen av møtet. Det var et flott embedsverk i sving denne kvelden hvor alt hang sammen og fløt i en jevn rytme. Alt stemte, med andre ord. Og en vel så viktig komponent i den totale opplevelsen var den gode stemningen under taffelet og ved kaffen. Hvor mye av det gode møtet skyldes kommunikasjon mellom de ulike embedene og brødrene på kolonnen? K: Alle regler for god kommunikasjon mellom de ulike embedene og brødrene kan oppsummeres slik: tydelig og klar tale og med tilstrekkelig volum. Det er viktig at man husker på at møtesalen er ganske stor. Det kan skape utfordringer for brødrene, spesielt for dem med redusert hørsel. Steinar legger til at en annen svært viktig del av kommunikasjonen under møtet er å plassere blikket: Se dit du skal tale. En god huskeregel for dem som fungerer, og skal si noe under møtet, er at «du har alltid bedre tid enn du NR MB 7

8 BRODERLIG SAMTALE: Deputert Mester Steinar Kiil og Ordførende Mester Klaus Tollefsen i samtale med Anders Rødberg. tror». Ta den tiden du trenger til å plassere blikket og fremfør det som skal sies. Uten å overdrive, da, Steinar, brødrene på kolonnen skal jo ha mat. Hva er ditt frimureriske favorittsymbol? Hvorfor? Klaus velger seg Passeren, fordi den symboliserer uendeligheten og samtidig nåden og den uforbeholdne tilgivelsen. Steinar holder på Vinkelhaken eller kanskje murskjeen.... Uff, vanskelig spørsmål. Egentlig hele gruppen av symboler. Totaliteten. Jeg elsker å stå i I grad å dele ut prydelsene. Da får jeg alltid en spesiell kontakt med Recipienden. Jeg merker at når jeg snakker til ham under utdelingen, er han konsentrert og får med seg det jeg sier. Det er fint å være med å gi ham en god opplevelse. Hjelper symbolene oss å huske møtets innhold også når dørene til Johannessalen lukkes? Sett føttene i rett vinkel et par ganger om dagen, da er det kanskje ikke så vanskelig å huske dagen du selv var Recipiend og hadde din første vandring over arbeidsteppet. Er dere fornøyd med oppmøtet så langt dette semesteret? Nei, utbryter Klaus og Steinar samstemmig. K: Men det er bedre enn i fjor. Det ligger på mange måter litt i OMs natur aldri å være helt fornøyd, men stemningen er god og trivselen høy. Dette mener Klaus er svært viktige suksessfaktorer for i Søilene. Han minner om at vi ikke skal ikke glemme at vi først og fremst er i Logen for å lære, og som alle vet: «Et godt sted å være, er et godt sted å lære!» S: Noen ganger er vi få på møtene, andre ganger er vi mange. Uansett om man er på sitt andre møte eller man stiller for hundrede gang, må man prøve å møte med et åpent sinn. Noen har sine faste kontaktpunkter, mens andre føler mer for en samtale med nye brødre. Vi har alle et ansvar for å skape den gode kontakten og stemningen. Steinar husker tilbake til da en broder fortalte ham at han hadde som mål å bli litt bedre kjent med en ny broder på hvert eneste møte. En fabelaktig innstilling, konkluderer vår deputerte Mester. Klaus, hvis du allerede nå skal oppsummere dette semesteret for Søilene hva vil du trekke frem? Jeg synes at vi har kommet godt i gang. Det har vært et brukbart fremmøte (spesielt i III grad, noe som er ekstra hyggelig.). Det synes som om den gode stemningen blant brødrene, om mulig, bare blir bedre og bedre, og så får vi også glede oss over at Recipiend-situasjonen er bedre inn i fjor. Her må det imidlertid hele tiden arbeides systematisk. Dette, som resten av vårt frimureriske arbeide, er oppgaver som vi aldri kan aldri ta fri fra! Hva er egentlig grunnen til å bli en frimurer i 2017 det er en eldgammel orden, og kanskje har tiden løpt fra oss? K: Snarere tvert imot! Hvilken annen institusjon har i dag mulighet til å gi deg det åndelige påfyllet som Logen kan? Vi er en av Norges største verdiformidlere basert på kristen etikk og moral. S: I dag er det så uendelig mye fokus på utseende, kropp og god helse, men nærmest intet fo- 8 MB NR

9 om søilene DYBDEINTERVJU «Hvilken annen institusjon har i dag mulighet til å gi deg det åndelige påfyllet som Logen kan?» kus på det åndelige. Logen er på ingen måte utdatert, våre ritualer, tradisjoner og lokaler er gamle, ja, men budskapet og formålet vårt er i aller høyeste grad dagsaktuelt. Steinar terper på at å trene sinnet er den viktigste treningen vi kan gjennomføre, billigere enn Sats Elixia er det også, hevder deputert Mester. Ordførende Mester Klaus Tollefsen Hvordan mener dere at vi får Recipiendene til å komme på sitt første møte etter opptaket? K: Først og fremst så er dette et ansvar som påligger anmelder og 2. fadder. Oppdraget er ikke utført ved at man anmelder og deltar på hans opptagelse; det er nå fadderplikten starter! Her er det et klart forbedringspotensial. Det skal kanskje ikke mer til enn at man følger den nyopptatte broder på de to tre første møtene og tar han med til Kunnskapssenteret, Museet og vårt effektive Sekretariat. Vår Ordførende Mester maner oss også til å innprente verdien av å delta i CM-korpset i nye brødre. Som vi vet: Det knytter varige vennskapsbånd og gir dessuten et aktivt eierskap til Loge-arbeidet. S: For det første tror jeg det er viktig at Recipiendene kommer fort tilbake etter sin opptagelse. Dersom det skulle gå lang tid, vil det kunne være vanskeligere å møte opp etter en opptagelse som, for de aller fleste, vil ha vært alt annet enn det de forventet. Vi ser for øvrig at det å ha vært borte en lengre periode, gjør noe med de fleste. Uansett hvilken grad man har, kan det oppleves fremmed og vanskelig å komme tilbake. Her har alle brødre et ansvar! Vi «skal alle være viseverter for hverandre», men er vi egentlig flinke nok? Steinar advarer mot å tenke at «han som står der og ser på maleriene er sikkert ikke ensom, han har jo X grad». Vi har ofte sett at uansett grad er det viktig å bli sett og inkludert i fellesskapet. Vi må unngå det som kan oppfattes som negative klikkdannelser. Det har blitt vurdert å opprette en ny Loge i stamhuset. Hvorfor? Klaus forklarer at det i disse dager arbeides med å etablere flere mindre Loger i Stamhuset og i våre nærområder. Flere Loger fordrer jo flere embedsmenn og ildsjeler, så det gir flere av våre brødre muligheten til å delta mere aktivt i Loge-arbeidet. Jeg tror også at nyetablerte Loger har en egen drive, kjennetegnet av stor entusiasme og tett og godt broderlig samhold. Det er en fin måte å engasjere brødre på som ønsker seg flere og større utfordringer. Trolig vil en slik satsning føre til et større fremmøte, noe som igjen automatisk leder til flere fremmed søkende. Nå har vi samtalt om de immaterielle verdier, over til noe mer konkret: Hvordan er Søilenes økonomi? K: Den er ganske god, og noe bedre enn den var tidligere. Vi er en del av det største økonomiske logefelleskap i Norge med adresse i Stamhuset, noe som har selvsagt har sine klare fordeler. Men i og med at vi er en del av et stort fellesskap hvor økonomien er styrt av Ordenen, så har spørsmålene vært mange om hvor og av hva kontingentinntektene egentlig går og brukes til. Det er nå etablert et økonomisk fellesskap (SØF) hvor Stamhusets Loger og Ordenes ledelse sammen ivaretar driften av vårt prektige Stamhus, noe som har gitt oss brukere av huset større innsikt og derved påvirkningkraft. Da var vår vandring med Ordførende Mester og deputert Mester kommet til veis ende. Det er vårt håp at treningsøkten gjør det lettere for deg å ta seg ned til Stamhuset og tre inn i Johannessalen for videre arbeid. Du er hjertelig, varmt og broderlig velkommen! NR MB 9

10 TRENGER DU ADVOKATBISTAND? Vårt arbeid reflekterer våre verdier Integritet, engasjement og resultater Jeg har i mange år arbeidet med erstatningssaker for skadelidte etter trafikkulykker og yrkesskader, og vårt firma tilbyr juridiske tjenester innenfor de fleste områder. Einar I. Lohne Møterett for Høyesterett Langseth Advokatfirma DA Ta gjerne kontakt for en uforpliktende samtale på telefon , eller på e-post lohne@ladv.no. Sangnæspølsa Laget av gode kvalitetsråvarer etter tradisjonsrik oppskrift fra Hadeland 10 MB NR Lokale tradisjoner siden epost: post@sangnespolsa.no telefon:

11 TEMA: Vårt embedsverk Refleksjon av mennesket. Refleksjon over livet. Sidene NR MB 11

12 ORDENENS STOREDUCATOR NAVN: Nicolai (Nic) Kiær Holter FØDT: GRAD: XI (Ridder og kommandør med det Røde Kors) MODERLOGE: Rosene ARBEIDSOPPGAVE: Viceordførende i Kunnskapsdirektoriet og overordnet ansvar for opplæringsvirksomheten i Den Norske Frimurerorden. 12 MB NR

13 embedsmenn i arbeid TEMA Frimureriet må kjennes på kroppen Logens læremåte er opplevelsesbasert. Du kan ikke lese deg til den kunnskap vi ønsker å formidle. Nettopp derfor er embedsverkets oppgave så viktig, sier Nicolai Kiær Holter, Den Norske Frimurerordens Storeducator. TEKST: PETTER T. STOCKE-NICOLAISEN FOTO: ANDERS KLEIVEN Embedsverkets betydning for gjennomføringen av et arbeidsmøte illustreres for oss under taffelet idet Ordførende Mester ber embedsmenn og Ceremonimesters assistenter om å reise seg: Oppmot 20 av de fremmøtte brødrene takkes for vel utført arbeid. Et godt embedsverk er et godt team: De skal fungere som vel innøvede dansepartnere, slik at de både kan rutinene og improvisasjon, hvis nødvendig. Det er mer samspill enn samarbeid. Kvaliteten i embedsverket bestemmes ikke bare av felles innsats, men også av den enkelte embedsmanns eierskap til sin funksjon: Ritualteksten skal ikke bare leses opp, han skal dele sin opplevelse av ritualet med de andre brødrene, sier broder Holter. Vår Ordens Storeducator har definert sitt eget kvalitetskriterium for selve den opplevelsen embedsverket er ansvarlig for å skape under et møte: Hver gang vi deltar på et møte, så skal vi oppdage noe nytt noe som setter i gang undring og refleksjon over et symbol, en seremoni eller en spesiell replikk som kan åpne for mer innsikt og forståelse. Jeg vil si at målet for Ordenens læremåte er nådd, dersom embedsverket og alle øvrig medvirkende til sammen skaper en vedvarende undring, refleksjon og innsikt hos den enkelte broder på kolonnen. Da har vi lykkes. MÅ KJENNES PÅ KROPPEN Du kan ikke lese deg frem til Den Kongelige Kunst ved bare å fordype deg i våre akter, det vil si våre lover, ritualer, spørsmålsbøker og instrukser. Løsningen er heller ikke å gå i biblioteket og lese andres taler og foredrag. Studier er riktignok til god hjelp for å forstå dybden og bredden i frimureriets budskap, men det er på ingen måte tilstrekkelig: Logens læremåte er opplevelsesbasert. Du kan ikke lese deg til den kunnskap vi ønsker å formidle. Den må kjennes på kroppen. Et menneske er mer enn fornuft, derfor er ikke boklige studier nok for å bli kjent med seg selv. Frimurerlitteraturen kan simpelthen ikke simulere det du føler i og på kroppen når du er med på et møte, som recipiend eller på kolonnen. Så det holder å være tilstede på møter uten å lese en eneste tekst? Nei, så langt vil jeg ikke trekke det: Vår læremåteer opplevelsesbasert, men den er ikke alltid en selvforklarende læremåte. Derfor er det nødvendig for den enkelte broder å kunne supplere, utdype og styrke våre erfaringer og inntrykk ved også å benytte det vi kaller aktiv kunnskapsformidling. Det vil si at noen andre i logen støtter og bidrar til vår egen undring og lærdom ved å peke på tolkningsmuligheter og hjelper oss til å få et eierforhold til ritualer og symboler, lover og instrukser, ved at de belyser disse gjennom taler, foredrag, samtaler NR MB 13

14 FRIMURERISK FOREDRAG: Embedsmenne har en enormt viktig oppgave å ivareta og utføre, sier Nicolai Kiær Holter. Her fra et foredrag han holdt om frimurerisk kunnskap. på sine faste plasser og brødrene på sine kolonner, er også en del av våre symboler og ritualer: Alt er med på å skape et bilde av menneskets indre liv. under broderlig samvær, at vi selv deltar aktivt i en studiegruppe, eller at vi leser og fordyper oss i skriftlig materiale som logebiblioteket kan tilby. Dette er den type kunnskapsoverføring som vi her i logen kaller frimurerisk instruksjon. Når den fungerer på sitt beste, kan slike elementer av opplysning bidra til at vi gradvis tilegner oss en kunnskap som hjelper oss videre i vår frimureriske vandring. VÅRT INDRE EMBEDSVERK Embedsverket har altså minst to funksjoner: For det første er embedsverket nødvendig for at vi i det hele tatt skal kunne gjennomføre logemøtene på ritualmessig måte; for det annet er god innsats fra embedsmenn som har et eierforhold sin ritualtekst, en forutsetning for å skape opplevelsen som gjør vår indre frimureriske reise mulig. Men ifølge Storeducator har embedsverket også en tredje funksjon, nemlig den symbolske: Den symbolske oppgave til den enkelte embedsmann er nok enda større enn embedsinstruksen legger opp til. Hele embedsverket representerer faktisk egenskaper og sider hos den enkelte av oss, som vi etterhvert skal bli bedre kjent med, og som vi dermed kan forbedre og videreutvikle, under den livslange vandringen på veien som blir trukket opp for oss på hvert eneste logemøte. Hva mener du? La meg begynne med arbeidsrommet og recipienden. Det er jo slik, at når vi ledes inn i logerommet, så er vi selv et symbol på det søkende menneske som føres inn i seg selv for å søke sannhet og lys. Selve logerommet, dette tempel som er et arbeidsrom med embedsmennene DET HARMONISKE MENNESKE I lærlingegradens spørsmålsbok omtales de forskjellige embedsmennenes rolle som til sammen gjør logen fullkommen. Alle de symbolske funksjoner som et helt og harmonisk menneske behøver, er representert i en fullkommen loge, forteller broder Holter. På denne bakgrunn trekker Storeducatoren frem embedsverkets praktiske betydning for den enkelte broders reise og moralske betydning for dem som påtar seg et embede: Embedsmenne har en enormt viktig oppgave å ivareta og utføre. Å bli valgt eller utnevnt til embedsmann er et stort tillitsvotum. Man blir sett og hørt av de andre brødrene og man blir en rollemodell, ikke bare på grunn av funksjonen, men fordi embedsmenn bør føre seg slik på alle vis, at man kan ses opp til av brødrene, uansett grad og alder, og være en person brødrene har tillit til og kan støtte seg til. Dessuten: Å være embedsmann er personlig berikende også i den profane verden. Man tenker gjennom sin adferd på en ny måte og setter simpelthen høyere standarder for seg selv, fordi man ikke lenger representerer bare seg selv, man representerer også Logen og Ordenen, sier broder Holter. 14 MB NR

15 Søilenes Venner vil gjerne få takke alle brødre som har bistått med og eller deltatt på våre arrangementer i løpet av Vi håper at du fortsatt vil være med oss, og at vi også neste år får flere nye medlemmer. Vi ønsker deg hjertelig velkommen på våre kommende arrangementer! Med ønsker om god jul & godt nytt år, Søilenes Venner NR MB 15

16 ORDFØRENDE MESTER: Vår Loges Ordførende Mester Klaus P. Tollefsen iført sitt arbeidsantrekk. FAKTA PLASSERING: Østen. SYMBOL: Vinkelhake, på hvilken hviler en gylden passer. FUNKSJON: Åpner, leder og lukker Logen. OPPGAVE: Treffe bestemmelse i alle saker som angår logens anliggender. EGENSKAPER: En alvorlig, stadig og rettsindig mann, erfaren i Den Kongelige Kunst. 16 MB NR

17 embedsmenn i arbeid TEMA DEPUTERT MESTER: Vår Loges deputert Mester Steinar Kiil iført sitt arbeidsantrekk. FAKTA PLASSERING: Østen. SYMBOL: Vinkelhake. FUNKSJON: Åpner, leder og lukker Logen. OPPGAVE: Bistå Logens Ordførende Mester og gå ham til hånde i alt hva denne krever av ham vedkommende Logens styrelse og anliggender. NR MB 17

18 Splitter for kjøl og frys MX SX EXALTA AS OSLO TLF: Strømsveien 346, 1081 Oslo e-post: Tid for oppussing? Vi leverer alt av tradisjonelt malearbeid samt tapetsering og gulvbelegg. I våre lokaler i Hovfaret 8 retaurerer vi vinduene dine. Ta kontakt på tlf.: eller se mer på 18 MB NR

19 Fortsettelse fra forrige side embedsmenn i arbeid TEMA Ordførende Mester Hvem er han og hva gjør han? TEKST: SVERRE LEONARD SIVERTSEN, TIDLIGERE ORDFØRENDE MESTER I SØILENE OG INNEHAVER AV STORMESTERENS FORTJENSTMEDALJE FOTO: ANDERS KLEIVEN Den Ordførende Mester representerer «Lyset», kunnskapen og opplæringen i frimureriet. Det er han som ved sin autoritet åpner og lukker logen. I sin embedsprydelse bærer han en gylden vinkelhake, på hvilken hviler en gylden passer. Vinkelhaken representerer Guds rettferdighet og passeren Guds barmhjertige kjærlighet.vi søker videre i Den Norske Frimurerordens lover, Fundamentalkonstitusjonens første bok, for å utdype spørsmålet. La oss se hva som der sies om den Ordførende Mester. Jeg vil ikke referere alt som står skrevet om dette embetet, derfor oppfordre brødrene til å ta for seg lovene og gjøre et dypdykk i temaet. Enhver St. Johannesloge skal styres av en Ordførende Mester, som alene har plikt og myndighet til å treffe bestemmelse i alle saker som angår logens anliggender. STOR MAKT Ordførende Mester er med andre ord en leder med svært stor «makt» i alle saker som har med det frimureriske arbeidet å gjøre. Dette i seg selv krever mye av den broder, som etter brødrenes frie valg, er blitt utpekt til dette embetet, og utnevnt av Stormesteren. Igjen har våre lover beskrevet noen av de krav som stilles til den Ordførende Mester: Den Ordførende Mester bør være en alvorlig, stadig og rettsindig mann, erfaren i Den Kongelige Kunst, vel underrettet om Ordenens lover, former og skikker og Ordenens formål hengiven. Han bør besidde evne til å gjøre seg adlydt og aktet i sin loge og dermed forene den egenskap å gjøre seg avholdt av sine brødre. Han bør være virksom i sitt embede og med iver bidra til Ordenens velferd. Det påligger den Ordførende Mester å styre sin loge, lede dens arbeide og dra omsorg for brødrenes fremgang i Den Kongelige Kunst. UTVISE LEDERSKAP Det er ikke lite som kreves, men på den annen side så er det vel ikke mere enn det som bør kreves av en bedriftsleder ute i den alminnelige verden. Det er imidlertid en viktig forskjell mellom en Ordførende Mester og en bedriftsleder: En Ordførende Mester er leder for en frivillig organisasjon, og har følgelig ikke de samme sanksjonsmuligheter som en bedriftsleder har. Derfor sies det i våre lover «Han bør besidde evne til å gjøre seg adlydt og aktet i sin loge.» Ordførende Mester skal være leder og utvise lederskap. Når han utviser sitt lederskap, forteller han samtidig noe om seg selv. Han tilkjennegir noen av sine verdier og grunnsyn hva han tror på. Som leder må han være bevisst at hans undergitte har kunnskaper, ferdigheter og holdninger, og hans utfordring består i å utnytte dette. Videre må han ha ekte følelser for det arbeidet han skal utføre. BALANSEGANG En stor utfordring for en Ordførende Mester er den balansegang han må utvise mellom å være tilgjengelig og være utilgjengelig. Ytterpunktene i hvert tilfelle er ukloke valg. Er han for lett tilgjengelig vil spenningen med å ha kontakt med Ordførende Mester raskt falme. Er han vanskelig tilgjengelig vil han lett miste kontakten med brødrene og fremstå som ufølsom. For de aller fleste Ordførende Mestre betyr det kort og godt: Vær deg selv. Brødrene har valgt deg, og det må være en grunn for det. Det er spesielt viktig for en Ordførende Mester å være tilstede for brødrene, både i og utenfor logen. Får han en forespørsel om en samtale, så har det første prioritet. Ordførende Mester er den broder som legger listen for logens arbeide. Han skal trene sitt embedsverk slik at ritualene fremføres med innlevelse til berikelse for brødrene. Han skal fremstå som et eksempel på hva frimureriet står for. NR MB 19

20 Bæreren av den fødte tanke Første Bevoktende Broder (FBB) TEKST: JAN ARNE TØNSBERG, I. DELEGERT ORDFØRENDE MESTER I SØILENE FOTO: ANDERS KLEIVEN I henhold til Lover for Den norske Frimurerorden kapittel skal det i enhver St. Johannesloge være et på forhånd definert sett med embetsmenn. I samme kapittel 12 står det at de Bevoktende Brødre (BBr) skal velges blant logens brødre. Det står videre i 18 at de BBr skal bistå den Ordførende Mester under arbeidet i loge, sette brødrene i virksomhet og påse at den Ordførende Mesters befalinger etterkommes. Skulle alle brødre i Østen melde frafall, er det FBB som skal innta Ordførende Mesters plass. Første Bevoktende Broder (FBB) assosieres med «Fornuften» i vårt læresystem. Han er en av de hammerførende embetsmenn som sammen med Ordførende Mester og Annen Bevoktende broder danner den åndelige enhet. Sammen danner de et triangel i logerommet. Tretallssymbolikken er i mange sammenhenger en slags universalnøkkel som åpner porten inn til høyere kunnskap. PRYDELSEN FBB bærer vaterpasset som sin prydelse. Ordet prydelse i logesammenheng er ikke en betegnelse på ytre pryd, men et spørsmål om å gi vesenet sett innenfra en egen prydglans. Det dreier seg om grunnverdier som er til sann pryd for den kongelige kunst. Vaterpasset henleder oppmerksomheten på selve grunnvollen. Grunnmuren må stå i vater for at bygget eller dydens tempel ikke skal falle sammen. Grunnvollen for full utfoldelse for det vi er bestemt for som menneske. Derfor er vaterpasset plassert i Sønden i arbeidsrommet, i den himmelretning som symboliserer den sollyse, aktive livsutfoldelse. DEN UTVIDETE BRODERKJEDEN FBB er i videre forstand et organ for grunnvollen eller det horisontale. Budskap og handlekraft sendes horisontalt til alle mennesker både fjerne og nære - ved å foredle den frie vilje. Det er i eldgamle sinnbilder fra det gamle Egypt ingen hindringer i veien horisontalt, annet enn mennesket selv. Indirekte i vateret ligger det også en rett vinkel og en loddesnor. Disse viser til at viljen og fornuften alltid må spille på lag med rettferdigheten og barmhjertigheten. FBB kan sees på som formidleren av den ytre aktive virketrangen trangen til å gjøre fremskritt. Han henvender seg til alle i horisontal retning. Han er bæreren og vokteren av den fødte tanke. Hans vilje er å få den ut til alle ta tak i deres liv og gjøre noe med det. Det horisontale symboliserer hvordan hver enkelt av oss skal leve livene våre. Virketrangen er ikke bare et indre anliggende, men også vårt forhold til våre medmennesker en sosial dimensjon. Hver sten formes kubisk for at den skal passe sammen med alle de andre stenene tenk broderkjeden i utvidet forstand. Hovmod og egenrådighet må bort. Samspillet må i fokus. Det skal dyrkes frem en likhet som forener alle. FBB vokter broderkjeden og ønsker å få alle ut i verden for å strebe etter noe høyere, renere og rikere en felles dyrkelse av livets skaper og herre. KARAKTERTREKK Dette er tunge oppgaver som krever klar forstand og vilje. I Frimureriet assosieres FBB derfor også med «STYRKEN». FBB skal ikke være til hinder for at mangfoldet skal ha mulighet til å blomstre. Uten denne dynamikken stopper verden opp. Vi skal med andre ord ikke være like hverandre. Men vi skal være like på et høyere plan. Alle skal aktivt finne sin plass. Ingen skal stå alene. FBB skal være en mentor og pådriver i denne sammenheng. 20 MB NR

21 embedsmenn i arbeid TEMA FØRSTE BEVOKTENDE BRODER: Førstemann i Søilene Henrik Hagness iført sitt arbeidsantrekk. FAKTA PLASSERING: Vesten. SYMBOL: Vaterpasset. FUNKSJON: Å formidle Ordførende Mester vilje. OPPGAVE: Han er formidleren av den ytre, aktive virketrangen og representerer fornuften. EGENSKAPER: Klar forstand og sterk vilje, en mentor som gjør at alle finner sin plass i utvidede broderkjeden. NR MB 21

22 ANNEN BEVOKTENDE BRODER: Førstemann i Søilene Norvald Tillung iført sitt arbeidsantrekk. FAKTA PLASSERING: Vesten. SYMBOL: Loddsnoren. FUNKSJON: Å være formidler og bindeledd mellom Mesteren og brødrene. OPPGAVE: Å representere samvittigheten. EGENSKAPER: Velorientert i Den Kongelige Kunst, gode formidlingsevner og omsorg for brødrene som innleder sin reise som frimurer. 22 MB NR

23 embedsmenn i arbeid TEMA Sinnets ledsager Annen Bevoktende Broder (ABB) TEKST: HARALD MANHEIM, TIDLIGERE ORDFØRENDE MESTER I SØILENE FOTO: ANDERS KLEIVEN Min første embetsfunksjon i logen var, etter å blitt forfremmet til Johannes Mester i 1981, å tre inn i embetsverket som vikar for Annen Bevoktende Broder. Denne funksjonen hadde jeg frem til jeg i 1988 ble valgt til ABB. Jeg ble gjenvalgt i 1992 og innehadde embetet frem til jeg tiltrådte broder talers embetsverk i Når jeg i dag ser tilbake på mine 14 år i embetet til ABB, var dette en svært lærerik periode i mitt frimurerliv, og har vært viktig for min videre utvikling og modenhet innenfor kunnskapen av Den Kongelige Kunst. LOVENS ORD Når jeg nå er anmodet om å skrive om embetet som Annen Bevoktende Broder, må det av naturlige grunner bli svært så begrenset til det vi finner å lese i «Lover for Den Norske Frimurerorden». Den rituelle funksjonen embedet har tilhører vår læremåte, som kun er forbeholdt våre medlemmer. I Ordens lover kan vi, i tillegg til Ordenens formål, lese om dens administrative oppbygging i 12. kap.. Når det gjelder en St. Johannesloge skal den bestå av 9 embedsmenn som velges for en funksjonstid på 4 år, men kan gjenvelges for en ny 4-års periode, dersom logens tarv tilsier det. Annen Bevoktende Broder er en av de tre hammerførende embedsmenn i logen. Sammen med Første Bevoktende Broder har de to embeter til oppgave «å bistå «Annen Bevoktende Broder er en av de tre hammerførende embedsmenn i logen.» Harald Manheim den Ordførende Mester under arbeidet i logen, sette brødrene i virksomhet og påse at den Ordførende Mesters befalinger efterkommes.», 13. kap. 18. STYRKE I VENNSKAP I tillegg til de særlige rituelle plikter som er pålagt den enkelte embedsmann har alle logens embedsmenn plikt til av ytterste evne å bidra til å fremme av logens arbeidet. Han skal delta i arbeidet med å styrke innbyrdes tillit mellom brødrene og til å bevare og styrke det vennskapsbånd som gir Ordenen dens styrke. De skal omgås sine brødre vennlig og broderlig, veilede yngre angående logens skikker og sedvaner og ved egen opptreden være dem et forbilde. For å kunne oppfylle disse sine plikter, bør enhver embedsmann og vikar selv søke å erverve seg kunnskaper ved lesning og av lover, ritualer og instruksjonsbøker så vel som foredrag og annen tilgjengelig litteratur, se 13. kap. 21. NR MB 23

24 De store taleoppgaver Broder taler (T) TEKST: KRISTIAN LASSEN, VIKAR FOR ORDENENS HØYESTE PRELAT OG TIDLIGERE TALER I SØILENE FOTO: ANDERS KLEIVEN Frimurerordenen har sitt utspring i et gilde og samfunn som er innstiftet i gammel tid, til Guds, Den Aller Høyestes ære. Ordenens formål er å meddele sine medlemmer opplysning i den edle videnskap å utøve dyden og underkue lasten, samt å forlene dem kunnskap og styrke til å legge bånd på sine begjæringer og undertrykke sine onde tilbøyeligheter, for således å oppløfte den edleste del av sitt vesen til en nærmere forening med sitt første opphav, hele verdens Trefold Store Byggmester. DE LUKKEDE ROMS LÆREMESTER Slik lyder første paragraf i frimurerordenens grunnlag. Hver loge har en Taler (T) som nettopp skal være med på å meddele brødrene frimurerisk kunnskap. Vi har vårt grunnlag og formålsparagraf som alle kan lese. Vi har våre symboler og møter i lukkede rom av pedagogiske grunner. Og for å få mest ut av våre ritualer er det en som har ansvar for å forklare det som skjer under møtene. Frimurerisk kunnskap er læren om forståelsen av vårt systems ritualer og symboler, slik vi forstår dem og slik vi bruker dem. Jeg tar med to sitater til fra den offentlige delen av våre lover: «Ordførende Mester (OM) skal befordre brødrenes undervisning i de frimureriske kunnskaper og særlig påse at logens embedsmenn skaffer seg de kunnskaper som er nødvendige for at de skal kunne gjøre fyldest for seg i sine stillinger.», 13. kap. 3. «For embedsmenn generelt: For å kunne oppfylle disse sine plikter, bør enhver embedsmann og vikar selv søke å erverve seg kunnskaper ved lesing av lover, ritualer og instruksjonsbøker så vel som foredrag og annen tilgjengelig litteratur.», 13. kap. 21. AVDEKKE SYMBOLENES MENING Symbolene vi bruker er ikke hemmelige, heller ikke forståelsen av dem. Men vi setter dem i en sammenheng som hører til vår læremåte, som vi ikke offentliggjør. Broder Talers oppgave her er blant annet å prøve å forklare disse symbolene inn i en frimurerisk sammenheng, slik at den enkelte broder kan virkeliggjøre det som står i den aller første paragraf i de alminnelige lover. Ordenens lover pålegger enhver broder å tilegne seg kunnskap om sin egen grad. Formelt sett er det OMs plikt å legge forholdene til rette for å så skjer. Følgelig er det helt maktpålig- gende for enhver loge å ha vel utdannede Talere, som skal sørge for at slik utdannelse blir mulig. Taleren er fagansvarlig for logebrødrenes undervisning. Derfor forventer logen at han har den nødvendige faktiske viden og pedagogiske kunnskaper og dermed sørge for den nødvendige kvalitetssikring. Broder Taler skal dekke logens behov for undervisning. Dette setter et klart krav til kunnskap og innsikt. Tidligere stormester Bernhard Paus sa om broder Taler at «han skal utføre studier, og meddele brødrene resultatet av disse studier». Broder Talers prydelse er de to lovens tavler. Her representerer det all frimurerisk kunnskap og symbolforståelse. Kanskje Hans Børli forklarer broder Talers oppgave best, eller resultatet av Talerens funksjon: Ett er nødvendig her i denne vår vanskelige verden av husville og heimløse: Å TA BOLIG I SEG SELV. Gå inn i mørket og pusse sotet av lampen. Slik at mennesker på veiene kan skimte lys i dine bebodde øyne. 24 MB NR

25 embedsmenn i arbeid TEMA TALER: Førstemann i Søilene Lasse Nergaard iført sitt arbeidsantrekk. FAKTA PLASSERING: Østen. SYMBOL: De to lovens tavler. FUNKSJON: Å formidle Ordførende Mester vilje. OPPGAVE: Forklare den frimureriske læremåte EGENSKAPER: Kunnskapssøkende og evne til å formidle frimurerisk kunnskap. NR MB 25

26 CEREMONIMESTER: Førstemann i Søilene Knut Erik Gjelsten iført sitt arbeidsantrekk. FAKTA PLASSERING: Sitter ved siden av Ordførende Mester, men hans arbeid utføres i hele arbeidsrommet (kan være ulik praksis i andre systemer og skifter). SYMBOL: Tre gyldne sverd krysset med hverandre, en loddrett, de to andre 60 grader skrått ned fra hver side, slik at det er symmetri om krysningspunktet (som er et belte). FUNKSJON: Ordførende Mesters forlengede arm i arbeidsrommet. OPPGAVE: Gjennomføring av riktige og verdige logemøter, slik våre akter foreskriver. EGENSKAPER: Et ordensmenneske med gode holdninger, arbeidsomhet, nøyaktighet, trygghet og besluttsomhet. Hjelpsom og ydmyk i sin tilnærming. TIPS! Frimurebladet nr. 3/17 tar for seg Ceremonimesterembedet spesielt og anbefales for ytterligere opplysning. 26 MB NR

27 embedsmenn i arbeid TEMA Navet i arbeidshjulet Ceremonimester (CM) TEKST: HENRIK HAGNESS, FØRSTE BEVOKTENDE BRODER OG TIDLIGERE CEREMONIMESTER I SØILENE FOTO: ANDERS KLEIVEN V åre lover har en generell bekrivelse av en embedsmanns oppgaver, men for Ceremonimester (CM) finnes det den en egen Cermonimesters instruks for Den Norske Frimurerorden. Der står det at CM har en sentral stilling og medansvar for at arbeidet i logen utføres på en riktig og verdig måte. Han skal være et eksempel for øvrige embedsmenn og brødre, og hans opptreden skal være verdig, rolig og naturlig. Han skal overfor alle være vennlig og hjelpsom, og har plikt til å rettlede når det gjelder antrekk. Han skal i tillegg til sine egne rituelle og praktiske oppgaver også være fortrolig med alle øvrige embedsmenns ritualer samt Ordenens lover, og skal kunne ta hvilken som helst embedsfunksjon ved uventet forfall. Han skal kunne svare på spørsmål av seremoniell og praktisk art og være fortrolig med logens symboler, smykker og utstyr, samt plassering av disse. Dette var ikke lite! og det var bare instruksens innledning MANGE OG MENINGSFYLTE OPPGAVER Alle som har vært vitne til en del møter i Den Norske Frimurerorden har erfart CMs sentrale rolle i gjennomføringen av en logekveld. CM kommer som oftest først til logebygningen og forlater den sist. Spesielt yngre brødre stifter tidlig bekjentskap med CM grunnet vårt assistentsystem med vakter for større og mindre oppgaver, hvor de oppdager, og ofte inspireres av, den tilsynelatende brede kunnskap, de mangslungne oppgaver og den kontroll som aftenens CM-er utviser. Ja, det skal alltid være minst to CM-er i funksjon på møtene, ikke bare p.g.a. den praktiske og rituelle oppgavemengden, men også for å ivareta det beredskaps- og HMS-ansvar som embedet har. CM (førstemann) må også være en tydelig leder i det administrative logearbeidet utenom våre møtedager. Han har et håndplukket lag med vikarer som skal trenes og sikre kontinuitet og kvalitet i møtene, han må delegere spesielle ansvarsområder til disse, føre tilsyn med og gi veiledning til CM-assistentene (som organiserer vaktfunksjonene), og drive utstrakt samarbeid og koordinering med Ordførende Mester og logens Sekretær. Det kreves også en stor porsjon ydmykhet i rollen. CM må ha evne til å konstruktivt ta imot observasjoner, kommentarer og kritikk både under og etter et logemøte. Han må ta til seg kunnskap og tilbakemeldinger fra de mest erfarne brødre, samt ta eierskap til og ha innlevelse i yngre brødres logeopplevelser. I næringslivet kunne man kanskje kalt CM for en COO (Chief Operating Officer). BINDER OSS SAMMEN Alle embedsfunksjoner har som kjent også en symbolsk betydning, de representerer våre menneskelige egenskaper som i større eller mindre grad trenger bearbeiding. Hvem er bedre til å få dette arbeidet på glid og binde det hele sammen enn Ordførende Mesters utsendte befalingsmann, Ceremonimesteren? Vi har embedsmenn som gir logen «skikkelse» og embedsmenn som «forbedrer» den, jf. Spørsmålsboken. Ceremonimesteren forbedrer den. Vi lever i en tid med raske endringer, med store krav, forventninger, press og hensyn man må ta til omgivelsene. Ceremonimesteren holder oversikt og klarhet, spiller på de øvrige embedsmenns symbolske egenskaper vi må vekke, og følger derved opp vår personlige orden, etikk og holdningsdannelse. CMs symbol (se faktaboks) gir assosiasjoner til dette arbeidet, å binde de sanne og dydige egenskaper til OM, FBB og ABB sammen i en fullkommen sirkel. Hvordan står det til med vår indre Ceremonimester, er han en god «Chief Operating Officer» eller trenger han en medarbeidersamtale med vår indre Ordførende Mester? NR MB 27

28 Han som aldri glemmer Sekretær (S) TEKST: TOM PFISTER, SEKRETÆR I SØILENE FOTO: ANDERS KLEIVEN Broder Sekretær har en sentral funksjon både i og utenfor arbeidsrommet. Utenfor arbeidsrommet er han leder av Sekretariatet, som er broderskapets administrative sentrum. Sekretærs omfattende ansvar kan deles inn i to områder, han ivaretar interne forpliktelser overfor logens drift og eksterne forpliktelser overfor medlemmene. Sekretæren bistås av fire vikarer. Disse har et felles ansvar for at logens og medlemmenes behov dekkes, og at Fungerende Sekretær på møtene ufører sine rituelle oppgaver med stil, kvalitet og i henhold til lovene. KREVER SIN MANN I våre lover heter det om Sekretæren at «logens sekretær er like overfor den Ordførende Mester ansvarlig for at logens protokoller er ordentlig ført og til enhver tid ajour og for at dens korrespondanse og øvrige ekspedisjoner utføres korrekt og i rett tid» (21. kap. 1). I samme kapitel leser vi videre at Sekretær har ansvar for korrekt behandling av ansøkninger, innberetninger, oppgaver og andre skriftlige henvendelser, at årsberetningen avgis umiddelbart etter logeårets slutt. I Lovenes 21. Kap. 3 leser vi videre at «enhver loge skal være i besittelse av Ordenens almindelige lover og de for logearbeidet nødvendige ritualer og instrukser, samt de protokoller og det arkivmateriale som følger av god administrativ orden og av de forskrifter som er gitt av Ordenens Stormester». Oppgavene for Sekretariatet er mange og varierte, korrespondanse skal sendes, frister skal holdes, henvendelser fra brødre skal besvares, og nødvendig materiale til de rituelle arbeidsmøtene skal forberedes. For slike oppgaver kreves det opplagt en Sekretær med en viss ordenssans, systematikk og evne til å behandle saker og henvendelser på en skikkelig måte. I tillegg kommer et vesentlig moment at ingen av disse oppgavene skaper seg selv. Det står alltid et menneske bak. Å like å være i kontakt med andre, simpelthen å være sosialt anlagt, er også en fordelaktig egenskap for en Sekretær. HUKOMMELSENS VOKTER Sekretæren nedtegner logens og brødrenes felles virke, sekretæren er symbolsk selve hukommelsen: Hvem er vi uten den? Det er hukommelsen som gjør det mulig å lære nye ting og å dra nytte av tidligere erfaringer. Hadde vi ikke husket, ville vi hatt en bevisst identitet. Hukommelsen er viktig for at vi skal kunne ta vare på oss selv og andre, og unngå farer som menneske og som Loge. OPPTEGNELSER FOR FREMTIDEN Sekretæren er den Ordførende Mesters høyre hånd, i og utenfor arbeidsrommet, han fører pennen og bærer som embetsprydelse en gylden tavle med to korslagte grifler hengende i et blått bånd om halsen. Han tar hånd om logens åndelige liv med sine nedtegninger. Han protokollfører Ordførende Mesters-, Talerens-, og brødrenes ord og fører nøyaktige oversikter over opptagelser og forfremmelser i logen. Han opprettholder logens arkiv, som fra slekt til slekt gir opplysninger om virksomheten. Han sørger på mangfoldig vis for at visdom og erkjennelse lagres, slik at senere generasjoner skal erfare hva fedrene engang har hatt som mål med sitt frimureriske arbeid, og hvordan sannhetens lys, selv om skiftende tider har oppfattet og fremstilt det forskjellig, allikevel forblir det samme: i går, i dag og til evig tid. 28 MB NR

29 embedsmenn i arbeid TEMA SEKRETÆR: Førstemann i søilene Tom Pfister iført sitt arbeidsantrekk. FAKTA PLASSERING: Norden. SYMBOL: De to lovens tavler. FUNKSJON: Å formidle Ordførende Mester vilje. OPPGAVE: Forklare den frimureriske læremåte EGENSKAPER: Kunnskapssøkende og evne til å formidle frimurerisk kunnskap. NR MB 29

30 Forvalteren av våre verdier L ogens Skattmester (SkM) har både en rituell rolle så vel som en administrativ rolle. Embetsmannprydelsen er en nøkkel, som viser at Skattmesteren samler og forvalter logens materielle verdier. Symbolsk sett forvaltes logens åndelige kapital under ledelse av Ordførende Mester (OM). Nøkkelen Skattmester bærer om halsen, kan også ses på som en påminnelse om at vi skal gi av vårt indre skattkammers rikdom. DEN FJERDE DYD I logemøtet er Skattmesteren den tause embetsmann, som sørger for å ta vare på og gi prydelsene til OM når han deler disse ut til aftenens recepiend(er). Han er også behjelpelig når det gjelder utøvelsen av den siste av de fire dyder, barmhjertigheten; idet han mottar midlene innsamlet til de nødlidende og videreformidler disse til understøttelseskassen/ velgjørenhetsdirektoriet (Lovene kap ). Om forvaltning av disse midlene står det følgende i kap : «Understøttelseskassens midler skal bare brukes til veldedighet, særlig overfor frimurerbrødre og deres etterlatte. Midlene holdes i egen kasse, adskilt fra logens egne midler, og det skal føres eget regnskap for dem.» I Søilenes organisasjonskart Skattmester (SkM) TEKST: EIVIND BJART STANGEBYE, SØILENES SKATTMESTER FOTO: ANDERS KLEIVEN utgjør Skattmester sammen med Sekretær og Ceremonimester Logens administrasjon, og han er OMs rådgiver og utførende i disse spørsmål. Skattmester har et særskilt ansvar for logens økonomistyring og regnskap. Lovene kapittel 22 8 sier: «Logens Skattmester er overfor den Ordførende Mester ansvarlig for at logens regnskapsbøker er ordentlig og nøyaktig ført og at logens midler forvaltes overensstemmende med gjeldende forskrifter og påbud... Han betaler logens utgifter etter anvisning av den ordførende mester eller den han måtte bemyndige.» I praksis betyr dette at aftenens fungerende Skattmester, itillegg til sin rituelle funksjon under møtet, sørger for å føre aftenens regnskap og gjennomføre innbetalinger og kostnader for gjennomføring av møtet. Fungerende Skattmester klargjør prydelser og regnskapsskjema før møtet, og gjør opp aftenens regnskap ved slutten av kaffenstunden etter taffelet. MÅNEDLIG REGNSKAP Førstemann blant Skattmesterne sørger for at det føres månedlig regnskap som presenteres for OM samt oversendes regnskapsavdelingen i DNFO. Ved året slutt gjennomføres årsregnskapet som deretter revideres av Inspectores Aerarii. Til slutt legges regnskapet frem for Lo- gens brødre til godkjenning i et I gradsmøte iløpet av våren. Hva slags egenskaper bør så en skattmester kjennetegnes ved? Nøyaktighet og etterrettelighet er to egenskaper som er svært viktig. I tillegg et kritisk og konstruktivt blikk på innsamling og forvaltning av logens midler. Økonomiog regnskapskunnskap er selvfølgelig en fordel. Og Skattmester bør som alle embetsmenn bestrebe seg på å være et eksempel på en god og empatisk broder i broderkjeden. EN NØKKELROLLE FOR BRØDRENE Logens Skattmester har som sagt både en rituell og administrativ funksjon. Resultatene av det administrative arbeidet kommer årlig til endelig uttrykk i det Logemøte hvor Skattmester leser opp beretningen om årets regnskap og Logens økonomi. Den rituelle rollen utføres av Skattmester i hvert logemøte, og neste gang du ser aftenens Skattmester med nøkkelprydelsen vil du forhåpentlig tenke over den underliggende symbolikk som ligger i en nøkkel: Hva skal den beskytte/låse og hva kan den åpne? Hvilke av våre verdier ønsker vi å dele i Logen og den alminnelig verden? Hver og en av brødrene har her anledning til å gjøre seg sine refleksjoner og agere deretter. La det skje! 30 MB NR

31 embedsmenn i arbeid TEMA SKATTMESTER: Førstemann i Søilene Eivind Bjart Stangebye iført sitt arbeidsantrekk. FAKTA PLASSERING: Sønden. SYMBOL: Nøkkelen. FUNKSJON: Å forvalte Logens materielle verdier. OPPGAVE: Han representerer de verdier vi ønsker å beskytte og ivaretar brødrenes fjerde forpliktelse og dyd: barmhjertigheten. EGENSKAPER: Nøyaktighet og etterrettelighet med evne til kritisk og konstruktiv gjennomgang av Logens økonomiske disposisjoner. NR MB 31

32 INNFØRENDE BRODER: Førstemann i Søilene Gisle Roll Ludvigsen iført sitt arbeidsantrekk. FAKTA PLASSERING: Østen. SYMBOL: Timeglasset. FUNKSJON: Å veilede faddere og recipiend. OPPGAVE: Han minner oss om tiden som går og henleder oss til å reflektere over om vi bruker den vel. EGENSKAPER: Vennlig, trygg, selvstendig og med evne til å gjennomføre sine rituelle oppgaver korrekt og i henhold til våre akter. 32 MB NR

33 embedsmenn i arbeid TEMA Tiden, døden og håpet Innførende Broder (IB) TEKST: ESPEN HEGGEDAL, FØRSTE BEVOKTENDE BRODER OG TIDLIGERE INNFØRENDE BRODER I SØILENE FOTO: ANDERS KLEIVEN T iden kan oppleves som grusom. Når vi da vet at Innførende Broder (IB) også symboliserer tiden, så er det kanskje ikke rart at han i eldre tider var kjent som Frater Horrible eller gjerne oversatt den grusomme broder. I det nyere frimureriet ser vi mer på IB som døråpneren, ledsageren, veilederen, fødselshjelperen frater introducteur, følgesvennen. Dermed kan man også velge å se på tiden som en venn en mulighet til og en påminnelse om å bruke minuttene når du har dem og ikke utsette dine gode gjerninger til en senere anledning. For hvem vet når det er blitt for sent? EN VENNLIG VEILEDER Vi kan se på IBs rolle fra flere vinkler. Den rituelle, den praktiske og den symbolske. Den rituelle kan vi naturligvis ikke si særlig mye om her, annet enn at dette er nøye beskrevet i aktene, altså ritualene og spørsmålsbøkene. Den praktiske funksjonen kan variere fra loge til loge, slik at arbeidet skal kunne utføres på en mest mulig hensiktsmessig måte utfra lokale omstendigheter. Hos oss i Søilene består arbeidet for eksempel i å veilede faddere og enkelte oppgaver knyttet til brannsikkerhet. IBs kontakt med recipiend, faddere og andre embedsmenn bør preges av trygghet og vennlighet. Han utfører sine arbeidsoppgaver effektivt gjennom å opptre selvstendig når det er påkrevet og i alle tilfeller korrekt og i overensstemmelse med våre akter og ritualets krav. BÆRER AV TIDEN Hva gjelder den symbolske funksjonen, har vi allerede nevnt tiden som et viktig element. Hvis vi ser på embedsprydelsen, så kan vi fokusere på fire elementer, som hver for seg bidrar til en samlet symbolsk betydning: Timeglasset symboliserer tiden som går. Sanden i timeglasset gir en tilmålt tid. I livet kjenner du ikke «hvor mye sand som er deg tildelt». En interessant betraktning rundt symbolikken er: Hvis du legger timeglasset på siden, så slutter sanden å renne, dvs. at tiden stanser. Timeglasset danner da formen til et horisontalt åttetall. Det er symbolet for uendelighet (evighet), et symbol som en frimurer vil gjenkjenne i flere sammenhenger. Vingene kan hentyde til at tiden er hastig, tiden flyr avsted på raske vinger og kommer ikke tilbake. Men også stilistisk gjenkjennes symbolet for det liggende timeglasset, som igjen kan henspille på at du en gang skal forlate det jordiske og møte evigheten. Kraniet er et velkjent symbol. Ved å knytte det til ordene «memento mori» husk døden, så kan det henlede oppmerksomheten mot erkjennelsen av det uunngåelige og at utvikling skjer gjennom å la det «gamle» bli tilbake for å åpne for noe annet: «Løs deg fra lenkene. Om det er jordisk gods eller tankegods, så ikke la det binde deg til det sjelløse liv.» De tre grønne blad som vokser ut fra kraniet, representerer håpet. Grønne, friske spirer brukes ofte som symbol på liv, vekst og livskraft. Dette er noe av det som kan sies om Innførende Broder, døråpneren til det som ligger foran deg. «Time for time, år efter år renner minuttene. Hør som vi går!» Minuttene, André Bjerke NR MB 33

34 Søilenes venner Carsten Horn-Hansen KUNSTDØD OG UTELIV I SKJØNN FORENING Kjære brødre, i skrivende stund befinner vi oss godt uti høstsemesteret Søilenes Venner har nå lagt bak seg tre vellykkede arrangementer. Onsdag 30. august arrangerte vi Møte på Lekter'n og søndag 3. september besøk til Vestfossen Kunstlaboratorium. Mandag 20. november vandret et dusin modige brødre (og én kone!) i Harry Holes fotspor. Den litterære forsamling ble anført av autorisert Oslo-guide Anne Marie Vøien Fleischer. Vi lærte en hel del etterhvert som vi frøs ihjel i den mørke Oslo-natten, slik som for eksempel: Kim Erik Lokker var Jo Nesbøs forslag til pseudonym da han leverte manus til sin første bok («Flaggermusmannen») i Hole-serien. Vi lærte også at de serverer god julemat på Schrøder, Holes stamrestaurant/ pub på St. Hanshaugen. Se bilder på Søilenes Facebook-side. VANDRING RUNDT TREET Søilenes Venner er nå fullt i sving med kommende arrangementer, ikke minst for det neste halvåret. Søilenes Venner vil arrangere Søilenes tradisjonelle juletrefest lørdag 13. januar 2018 i Stamhuset, Oslo. Du finner en annonse for arrangementet i dette nummeret av MB. Følg dessuten med på Søilenes Facebook-gruppe. Vi er svært takknemlig for at broder Geir Harildstad for fjerde gang stiller opp og leder dette arrangementet for oss. Vi gleder oss til å se så mange som mulig, både store og små. Jeg benytter her anledningen til å oppfordre brødrene om premiebidrag til julelotteriet, som vil foregå på selve festen. Alt er av interesse for oss. I fjor innbrakte loddsalget hele kr (!). Det takket være både rause premier fra brødrene og et stort loddsalg. Inntektene pløyes tilbake til Logens drift og nye spennende arrangementer for brødrene. La oss håpe på den samme oppslutningen om den kommende juletrefesten! HYGGELIG PASSIAR: Mellom representanter fra Sekretariatet og Søilenes Venner. Knut Martinussen (f.v.), Tor Einar Hoffmann, Tom og Ole Hillestad. Møte på Lekter'n En litt kald og overskyet onsdag ettermiddag la ingen demper på oppmøtet, ei heller stemningen på den uformelle starten på semesteret. Ca. 50 brødre var innom, og de fleste ble for én øl eller to og noe å bite i. SKÅL!: Nesten bare blide fjes rundt bordene selv uten sol. Fra venstre ser vi Anders Berg, (utrolig nok enda en) Anders Kleiven, Håvard Harstad, Børre Hagen, Morten Viskum og Trond Nilsen. BEGGE FOTO: Carsten Horn-Hassen. 34 MB NR

35 fra søilenes venner SOSIALT 1 2 Besøk til Vestfossen Kunstlaboratorium Et par og tyve brødre med ledsagere møtte forventningsfulle opp utenfor Vestfossen Kunstlaboratorium en søndag formiddag tidlig i september. Vi var blitt lovet en eksklusiv omvisning med selveste Morten Viskum, kunstneren og grunnleggeren av Vestfossen Kunstlaboratorium. Det skulle vise seg at forventningene ble møtt og vel så det. Broder Morten tok oss varmt imot, og ga oss den spennende historien bak det praktfulle bygget og hvordan han kom over det og arbeidet med å sette det istand. Deretter fikk vi omvisning av årets utstilling i hovedbygget, «If you don't like art, good bye, fuck off, go home». Ingen dro hjem etter denne omvisningen. Istedenfor ble vi vist inn i Mortens atelier, der han trollbandt alle med historien om veterinærstudenten som hoppet av til fordel for plass på Statens kunstakademi og veien etter det. 3 Etterpå fikk vi oppleve Morten i fri kunstnerisk utfoldelse med performance-en «Den nye hånden», før vi avsluttet besøket med lunch på Café Cellulose. MBs redaksjonssekretær Petter Stocke-Nicolaisen skrev etter besøket på Facebook: «Du skapte en stor kunstopplevelse i riktig hyggelig lag!». Jeg er viss på at alle de som var med på Vestfossen er enig. Et uforglemmelig besøk. Vestfossen Kunstlaboratorium anbefales på det sterkeste. Terningkast: 6. 1: Vestfossens store hall viser hvilken bredde museets utstilling rommer. Her er billedkunst, installasjoner og skulpturer som hver på sin særegne måte utfordrer publikum og skaper en fascinerende helhet. 2: Morten Viskum før sin performance i museets kunstkatakomber. Viskum er kjent for å male med døde menneskehender. I forgrunnen ses objekter fra Viskums eksamen ved Statens kunstakademi. 3: Morten Viskums studio er en eklektisk samling objekter som inspirerer kunstneren og museumslederens virke. Her er brødrene iferd med å samle seg før Viskums beretning om egen reise fra veterinærstudent til kontroversiell performance-kunstner. ALLE FOTO: Petter T. Stocke-Nicolaisen NR MB 35

36 IKKE JENS OG GERD-LIV: Men broder Alexander på tur rundt Sognsvann med Emma. Alexander Aronsen FØDEÅR: 1975 SIVILSTATUS: Samboer med Hugo, som studerer medisin i Polen. ARBEID: Seksjonsleder i Bane NOR BOSTED: Majorstuen NY BRODER 1. Hvorfor tenkte du at å bli frimurer kunne være noe for deg? Tanken om å bli frimurer er noe som har kommet og gått gjennom flere år. Det avgjørende var fellesskapet som tiltalte meg. Broderskap basert på regler, ritualer og tradisjon. Være en del av noe spesielt og være med på bringe det videre. 2. Beskriv opptagelsen med tre ord: Intenst, høytidelig, forløsende. 3. Hvordan har tiden i I. grad vært etter opptagelsen? Den korte tiden jeg har vært frimurer har vært udelt positiv. Det overraskende er at på tross av et tydelig system med grader, der jeg nå er på bånn, så erfarer jeg en utrolig mottagelse og åpenhet. 4. Hvilke forventninger har du til hva frimureriet kan tilføre deg? En omskiftelig verden krever stadig mer av oss, både for oss selv og som medmennesker. Jeg har forventninger til at frimureriet kan lære meg å finne veier til å klare dette bedre. 5. Hva gjør du på fritiden? Tidligere hadde jeg flere hobbyer som å spille saksofon, spille teater og synge i kor. Etter at jobb tok mer av tiden min, så ble det vesentlig mindre av dette. Nå bruker jeg mest tid på hunden min, Emma, men målet er å bli mer aktiv. 6. Kan du si litt om hva du arbeider med? Jeg jobber i Bane NOR (tidligere Jernbaneverket). Jeg er leder for en gruppe tverrfaglige støttefunksjoner for områdedirektøren for område Øst (ikke Østen ) 7. Hvilken musikk foretrekker du å lytte til? Har du en favorittartist? Spillelisten er fylt opp med alt fra klassisk til Dimmu Borgir til Shirley Bassey. Jeg liker det aller meste! 8. Hvilken bok leste du sist og hvilket inntrykk gjorde den på deg? Den siste boken var «The Stand» av Stephen King. Den handler om at 98 prosent av verdens befolkning dør etter at et biologisk våpen slipper ut. Den gjorde nok ikke veldig inntrykk foruten at den var på 1150 sider. 9. Hvorhen reiser du aller helst i din neste ferie? Hvorfor? Jeg liker å reise til land med spennende matkultur. Favorittene er Italia og Thailand. 10. Kino eller teater? Kino om jeg vil drømme meg bort. Teater om jeg vil ha intellektuelt påfyll. 11. Hvis du skulle tatt med noen andre enn din ektefelle/samboer/kjæreste til en øde øy, hvem skulle det vært og hvorfor? Denne var vanskelig. Jeg tror jeg må være så lite spennende og si min far. Han er spennende å prate og diskutere med, samtidig som det kan være stille uten at det blir beklemmende. 12. Hvis du skulle gitt noen kroner til et godt formål. Hvilket hadde du valgt og hvorfor? Her sier jeg Frelsesarmeen. Jeg skulle ønske at de var mer inkluderende, men jeg venter tålmodig på at de skal åpne opp. 36 MB NR

37 REISE I SØNDEN: Broder Dag i St. Andrew's Bay, South Georgia under sin reise i Argentina, Sørishavet og Antarktis. nye brødre AKTUELT NY BRODER 1. Hvorfor tenkte du at å bli frimurer kunne være noe for deg? Jeg har tenkt på det i mange år. Min morfar var frimurer. Han var en vel ansett mann, og jeg er sikker på at mye av årsaken ligger i hans tid i Logen. Jeg ønsker, hvis mulig, å få noe av det samme utav min deltagelse i broderkjeden. 2. Beskriv opptagelsen med tre ord. Intens, sterk og varmende. 3. Hvordan har tiden i I. grad vært etter opptagelsen? Tiden til nå har vært veldig bra. Jeg føler meg velkommen. Jeg vet ikke helt hva jeg forventet, men noe av det som har overrasket meg er den hjerteligheten jeg blir møtt med, også av embedsverket og brødre i høyere grader. Noe annet som var annerledes enn jeg trodde er at det er så stor vekt på økt selvbevissthet og eget arbeid med å bli et bedre menneske. 4. Hvilke forventninger har du til hva frimureriet kan tilføre deg? Jeg håper frimureriet kan gjøre meg til et sterkere, bedre og mer bevisst menneske. Jeg håper også å finne et nettverk og et broderskap. 5. Hva gjør du på fritiden? På fritiden er jeg ganske ofte på hytta som jeg overtok for to år siden. Videre er jeg veldig glad i å reise. 6. Kan du si litt om hva du arbeider med? Jeg har stilling som rådgiver i et inkassobyrå, og jobber med gjeldsforhandlinger. 7. Hvilken musikk foretrekker du å lytte til? Har du en favorittartist? Det går mest i rock og country. Favorittbandet er Muse. 8. Hvilken bok leste du sist og hvilket inntrykk gjorde den på deg? Constantinople The Last Siege. Som tittelen tilsier, handler boken om den siste beleiringen av Konstantinopel, da byen gikk tapt for Vesten. Det største inntrykket var de enorme ressursene som måtte til under beleiringen. 9. Hvorhen reiser du aller helst i din neste ferie? Hvorfor? Thailand. Jeg har hørt mye bra om landet. I tillegg mangler jeg tre kontinenter før jeg har vært på alle syv. 10. Kino eller teater? Kino 11. Hvis du skulle tatt med noen andre enn din ektefelle/samboer/kjæreste til en øde øy, hvem skulle det vært og hvorfor? En gammel venninne av meg. Fordi vi alltid har passet godt på hverandre og hun er utrolig morsom å være sammen med. 12. Hvis du skulle gitt noen kroner til et godt formål. Hvilket hadde du valgt og hvorfor? Jeg ville donert til mennesker eller organisasjoner som arbeider mot vold mot og undertrykkelse av kvinner, fordi det er et felt som står meg veldig nært. Dag Høilund Amundsen FØDEÅR: 1976 SIVILSTATUS: Samboer ARBEID: Gjeldsrådgiver BOSTED: Alna NR MB 37

38 FAMILIEHYGGE PÅ BRYGGE: Broder Helge sammen med samboer Gaelle og sønn Felix ved Astrup Fearnley Museet. «JEG HÅPER FRIMURERIET VIL BRINGE NYE VENNER OG GODT SAMHOLD.» Helge Skjønberg FØDEÅR: 1976 SIVILSTATUS: Samboer ARBEID: Daglig leder i Asensio Consulting BOSTED: Tjuvholmen NY BRODER 1. Hvorfor tenkte du at å bli frimurer kunne være noe for deg? Jeg jobbet sammen med en kollega som var en god mentor. Hans fine væremåte og respekt for mennesker rundt seg fascinerte meg. Da det kom frem at han var frimurer, ble jeg interessert i å gå samme vei. 2. Beskriv opptagelsen med tre ord. Overveldende. Takknemlig. Selvransakende. 3. Hvordan har tiden i I. grad vært etter opptagelsen? Jeg har kun vært her to uker, så det er litt tidlig å si. Men jeg gleder meg til å gå på hvert møte. 4. Hvilke forventninger har du til hva frimureriet kan tilføre deg? Jeg håper frimureriet vil bringe nye venner og godt samhold. Jeg håper jeg kan få lære om meg selv og om medmenneskelighet. 5. Hva gjør du på fritiden? Jeg tilbringer mest tid med familie og barn, men liker klatring, skikjøring og jakt. 6. Kan du si litt om hva du arbeider med? Jeg jobber ofte som prosjektleder på innføring av nye IT-systemer i organisasjoner. Jeg liker spesielt å jobbe med forbedring av arbeidsprosesser. 7. Hvilken musikk foretrekker du å lytte til? Har du en favorittartist? Jeg liker klassisk musikk (Händel, etc.), men også Sting, Sigur Ros og Bruce Springsteen 8. Hvilken bok leste du sist og hvilket inntrykk gjorde den på deg? Jeg leste Dan Browns Det tapte symbol, en spennende bok med mye interessant informasjon. 9. Hvorhen reiser du aller helst i din neste ferie? Frankrike. 10. Kino eller teater? Teater. 11. Hvis du skulle tatt med noen andre enn din ektefelle/samboer/kjæreste til en øde øy, hvem skulle det vært og hvorfor? En poet. 12. Hvis du skulle gitt noen kroner til et godt formål. Hvilket hadde du valgt og hvorfor? Jeg liker Kirkens bymisjon, fordi de hjelper folk her i byen som har det vanskelig. 38 MB NR

39 nye brødre AKTUELT NY BRODER 1. Hvorfor tenkte du at å bli frimurer kunne være noe for deg? Min venn Nils Otto Pleym anbefalte meg å bli frimurer. Han finner stor glede og mening i det pedagogiske systemet, og mente dette var noe for meg. Nysgjerrighet var vel inngangsporten for meg. Jeg ser fram til å bli bedre kjent med symbolene, ritualene og ikke minst de andre søkende. PEER GYNTS RIKE: Broder Kenneth på tur over nervepirrende smale Besseggen. Pass deg for bukken! 2. Beskriv opptagelsen med tre ord: Mystisk, forbeholdent og omsorgsfullt 3. Hvordan har tiden i I. grad vært etter opptagelsen? Er overrasket over hvor velorganisert arbeidet utføres. Undrer meg over alle symbolene og ritualene. At det er en god, trygg og sosial ramme, gleder meg. 4. Hvilke forventninger har du til hva frimureriet kan tilføre deg? Møtene i Logen vil nok på sikt gi noen flere svar. Jeg ser frem til å lære og forstå mer av ritualene. Jeg håper innsikten vil bidra til en positiv utvikling mot å bli en bedre utgave av meg selv. 5. Hva gjør du på fritiden? Jeg har to flotte og aktive gutter på 10 og 14 år. Tiden flyr med alt fra trampoline hopping, fotball, turn, snart ski og all den gode musikken de bringer inn i heimen. I "stille" stunder spiller jeg gitar, fingerpicking style. 6. Kan du si litt om hva du arbeider med? Mitt fagfelt er informasjonssikkerhet. Fagfeltet er interessant og utfordrende, fordi den tekniske utviklingen og digitaliseringen går fort. 7. Hvilken musikk foretrekker du å lytte til? Har du en favorittartist? Alt fra klassisk til rock n roll, pop og jazz. Gitaristen Tommy Emmanuel er i sin egen divisjon innen fingerpicking style. 8. Hvilken bok leste du sist og hvilket inntrykk gjorde den på deg? Den siste boken jeg leste var Kommunikasjon for ledere og organisasjoner. Å utvide egen innsikt og bedre forstå samvirke og kommunikasjon mellom mennesker er spennende. Min fadder fortalte meg at jeg måtte ha et åpent sinn til Frimureriet. Boken underbygget at åpenhet er et stikkord, men også nysgjerrighet er viktig i kommunikasjon med andre om man ønsker samarbeid, læring og utvikling. 9. Hvorhen reiser du aller helst i din neste ferie? Hvorfor? Oslo er en flott by å bo og å feriere i. Jeg flyttet fra Kirkenes til Oslo som tyveåring og selv etter å ha bodd over halve livet i Oslo, så føles dagene ofte som en ferie. En eventuell feriereise ville gått til Italia. Smaken av italiensk mat, skinke, ost sammen med unge fruktige viner er bare himmelsk. Spesielt sammen med gode venner. 10. Kino eller teater? Ja takk, begge deler. 11. Hvis du skulle tatt med noen andre enn din ektefelle/samboer/kjæreste til en øde øy, hvem skulle det vært og hvorfor? Da hadde jeg tatt med katta mi som heter Kattarina. Hun er en skogkatt som gir en behagelig ro i huset. Det er mye godt selskap i og rom for refleksjon i samværet med en katt. 12. Hvis du skulle gitt noen kroner til et godt formål. Hvilket hadde du valgt og hvorfor? Fattighuset. Fordi de gjør en forskjell for folk som trenger mat og støtte i Oslo. Kenneth Jacobsen FØDEÅR: 1971 SIVILSTATUS: Særboer ARBEID: Seniorrådgiver, Olje- og energidepartementet BOSTED: Bjørndal, Søndre Nordstrand NR MB 39

40 Personalia FØLGENDE FREMMEDE SØKERE ER OPPTATT TIL BRR. LÆRLINGER FOTO: ANDERS KLEIVEN : Kenneth Jacobsen 1. Fadder: Nils Otto Pleym 2. Fadder: Per Thomas Nygaard : Dag Høilund Amundsen 1. Fadder: Knut Erik Gjelsten 2. Fadder: Glen Agung Hole (Settefadder: Norvald Tillung) : Alexander Aronsen 1. Fadder: Martin Wormdal Ulvær 2. Fadder: Håvard Harstad : Jens Nicolai F. Dedichen 1. Fadder: Henrik Hagness 2. Fadder: Arne Markussen (Settefadder: Henrik Hagness) : Helge Skjønberg 1. Fadder: Steinar Olsen 2. Fadder: Kjell Olav Karlsen : Erik Stormyhr 1. Fadder: Johan Andreas Nyborg Torgersen 2. Fadder: Anders Nesteby 40 MB NR

41 FØLGENDE MEDBRØDRE ER FRAMSTILT TIL OPPTAGELSE TIL ST. JOHS. MEDBRØDRE : Jan Olav Johannessen (f.v.), Nils Christian Boman, Bjørn Kasper Haug og Henrik Andersson : Lars Andreas Løhren (f.v.), Marius Mithassel og Per Christian Volmert FØLGENDE MEDBRØDRE ER FRAMSTILT TIL OPPTAGELSE TIL ST. JOHS. MESTERE Logejubilanter NAVN 1. GRAD DATO ANTALL ÅR Nils Heggemsnes Thor Hansen Harald Otto Kolberg Bjørn Fredrik Olafsen Bjarne Harald Solvang Kåre Oddvar Stenby Jørgen Mørch Secher Erik Torgeir Sjølie Øystein Krokaas Einar Steen-Nøkleberg Asbjørn Reinulf Jensen Fritz Jonny Mo Einar I. Lohne Ole Tørklep Kjell Olav Karlsen Per Edvard Coucheron Eirik Petersen Tomas Hozman In Memoriam : Anders Rødberg (f.v.), Trond Nilsen og Kjell Bakken Brødre som har lagt ned sitt jordiske verktøy : Anders Berg (t.v.) og Kim Alexander Stenslie NAVN GRAD Fred Ingar Hagen VIII Reidulf Hagen X Hans Henrik Gerhard Klouman X Knut Olav Strøm VIII Tom Skjelstad X Leif Ingolf Røkke X NR MB 41

42 SOSIALT reise SEKRETARIATET St. Johanneslogen St. Olaus t.d.t.søiler Postboks 506 Sentrum, 0105 Oslo Tlf GJESTER OG VERT: Tidligere OM i Søilene Harald Manheim (t.v.), OM Torben Sørensen og tidligere OM i Søilene Sverre L. Sivertsen (t.h.). BESØK TIL VÅR VENNSKAPSLOGE Vår danske vennskapsloge St.Joh.-logen Hardia i Herning avholdt sin høytidsdag 30. oktober då, samtidig som de markerte 100 års jubileum for frimureriet i Herning. FOTO: LOGEN HARDIA/NIELS ERIK KLEMMESEN Vår Loge var representert med våre tidligere Ordførende Mestere, Sverre L. Sivertsen og Harald Manheim. I sin hilsningstale uttalte broder Harald Manheim en takk for det vennskap og broderskap som har utviklet seg mellom våre Loger gjennom snart 25 år, og gratulerte med jubileet. MITT SKIP ER LASTET Han overrakte Logens gave, et vikingskip i tinn, til Ordførende Mester Torben Sørensen. Gaven var, som han uttalte, ment til minne om vår felles historie fra den gang våre forfedre satte seil på sine skip og seilte vestover, og bragte med seg tilbake kunnskapen om en ny religion den kristne tro. Den tro som er fundamentet for vår Orden. OM Torben Sørensen takket varmt for gaven, og så fram til å besøke Søilene på vår høytidsdag i april neste år. E-post: sekretariatet@soilene.dnfo.no Kontortid: Torsdag Sekretariatet består av følgende brødre: Sekretær Tom Pfister v.sekretær Knut Martinussen v.sekretær Kjell Åge Gytrup v.sekretær Jørgen Berggrav v.sekretær Ole Hillestad I tillegg til løpende informasjon om møter, arrangementer, m.v. kan du kontakte oss om det meste av det som har med Logens arbeid å gjøre. Hvis vi ikke kan bistå deg direkte, formidler vi kontakt med rette vedkommende. Har du III grad, kan du hos oss få utstedt frimurerpass. Vi lager også navneskilt, dersom du har mistet det eller trenger et i reserve. Logens matrikkel danner grunnlaget for utsendelse av informasjon til brødrene. Derfor, husk snarest mulig å registrere endringer i din kontaktinformasjon på Mine sider. Sekretariatet kan også være behjelpelig. Vår e-post er: sekretariatet@soilene.dnfo.no Følg med på våre broderbrev og kryss av for møtene i Søilene. Vi i Sekretariatet, Kjell, Ole, Jørgen, Knut og Tom, ønsker dere alle en riktig god jul! Med broderlig hilsen ST.JOHANNESLOGEN ST.OLAUS TIL DE TRE SØILER Tom Pfister Sekretær sekretariatet@soilene.dnfo.no 42 MB NR

43 JULETREFEST Søilenes tradisjonsrike juletrefest avholdes Lørdag 13. januar 2018 Kl Dørene åpner kl Vi ønsker velkommen til en juletrefest som tradisjonen tro starter med en høytidsstund i Stjernesalen. Utenfor Stjernesalen venter et Nisseorkester, som leder oss inn i den store spisesalen til gang rundt juletreet. Deretter serveres pizza til alle, med brus til barna og kaffe til de voksne. Nissefar og assisterende nisser engasjerer barna i morsomme sangleker og konkurranser. Det er noe for barn i alle aldre. Nissefar og nissene hans vil avslutte juletrefesten med poser til alle barna. Som vanlig oppfordres brødrene til å bidra med gevinster til lotteriet. Billettprisene er: Barn inntil 16 år kr 50 Barn over 16 år og voksne kr 200 Brødre som ikke har anledning til å delta, oppfordres til å kjøpestøttebilletter til kr 50 Påmelding til sekretariatet@soilene.dnfo.no og ved å innbetale aktuelt beløp til konto Billetter selges ved kaffen på møtedagene. Påmeldingsfrist 12.desember 2017 kl Merk innbetalingen med Juletrefest, navn" Vennligst ta med kvittering ved fremmøte. Med broderlig hilsen Juletrefestkomitéen i Søilenes Venner NR MB 43

44 B-blad St. Johannes Logen St. Olaus t.d.t Søiler Sekretariatet. Postboks 506, Sentrum, 0105 Oslo